<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by LØRN on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by LØRN on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@Lorn.Tech?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*kvX_2Ls2z6WMKfaWTwWqcQ.png</url>
            <title>Stories by LØRN on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@Lorn.Tech?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sun, 22 Nov 2026 22:03:02 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@Lorn.Tech/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[C1316: Innsamling av avfall]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1316-innsamling-av-avfall-227e292e265f?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/227e292e265f</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:20:55 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:20:55.767Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*zalJEIQL4pNBTJmwU9YWLw.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Tale Skjølsvik: </strong>Hei og velkommen til <em>LØRN</em> og denne podcasten, som vi lager sammen med. <em>NORSIRK</em>. Jeg heter Tale Skjølsvik, og i dag har jeg besøk av Zlatko Kazaz, driftsdirektør i <em>NORSIRK</em>, og vi skal snakke om dette her med innsamling av avfall. Først synes det er hyggelig å introdusere gjestene litt. Jeg lurte litt på Zlatko, hvem er egentlig du? Kan du si litt om bakgrunnen din?</p><p><strong>Zlatko Kazaz: </strong>Absolutt, som dere hører er navnet mitt, opprinnelig fra det tidlige Jugoslavia, nærmere bestemt Bosnia &amp; Herzegovina. Jeg kom til Norge i 1993 og har egentlig vokst opp her og kommet inn i bransjen her ved en tilfeldighet, men trives såpass godt at jeg vært her i 10 år.</p><p><strong>Tale: </strong>Jeg ser at du har noen batterier bak deg, er det <em>NORSIRK</em> sin logo?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Vi dekker jo 3 produsent av produsentansvaret, og for de som ikke vet hva produsentansvaret er, så er det noe som produsenter, de som setter produkter på det norske markedet er forpliktet til å betale for. For å sørge for at når produktet deres blir til avfall, at det blir samlet i henhold til forskrift. <em>NORSIRK</em> er jo et produsentansvarselskap som dekker 3 prosen av produsentansvarsordninger. Det er elektronikk, batterier og emballasje.</p><p><strong>Tale: </strong>Ok, så dere jobber for å sikre at dette her resirkuleres, disse områdene som du sa nå?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Ja vi har sett eksempler fra tidligere. Man skal ikke så langt tilbake i tid, hvor man brukte havet som endestasjon for den type avfall som vi snakker om her. Det at forskriften kom på plass, så gikk man jo vekk fra det, for da sørget man for kostnadsfri innsamling og behandling landsdekkende i hele Norge. Så det er derfor du kan levere din tørkemaskin, hårtørker eller vaskemaskin og den type ting til forhandler eller kommunale gjenvinningsstasjoner kostnadsfritt, for det er produsentansvar selskapene som dekker den kostnaden videre.</p><p><strong>Tale: </strong>Så der på en måte inkludert når jeg kjøper noe at det ligger i at jeg skal kunne levere det tilbake og få det resirkulert. Det er jo ganske flott hvis jeg skjønte riktig. Fortell litt littegrann mer om <em>NORSIRK,</em> er dere et selskap som dekker hele landet, er i alle byer? Det er liksom et nasjonalt selskap, og dere er eid av hvem? Hvem er ansvarlig for dette?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Vi er eid av Vietnam profit selskap. Så alt vi tar inn av miljøgebyr går til å dekke den kostnaden som går til innsamlede behandling av dette avfallet som oppstår. Og våre eiere er IKT Norge, Abelia elektronikkbransjen og hvitevarer. Så de er interesseorganisasjonene som består av produsenter som står bak dette.</p><p><strong>Tale: </strong>Da skjønner vi litt mer at dette er et sånt bredt bransjesamarbeid som medfører at vi kan få mer miljøvennlighet inn i blant annet elektronikkbransjen. Vi skal snakke om dette her rundt innsamling av avfall og muligheter og utfordringer knyttet til det. Kan du begynne litt med å si noe om, hvordan dette egentlig skjer? Hvordan skjer denne innsamlingen?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Nei, det som skjer er jo at du har mottak som har pålagt til å ta imot denne type avfall, og det er de kommunale gjenvinningsstasjonene, også er det forhandlere av den type produkter som elektronikk, batterier, men ikke emballasje og fraksjoner, men det er såpass komplekst, så det trenger vi ikke å ta for oss nå, men elektronikk og batterier leveres inn i egnede beholdere. Det er som regel bur, containere eller egne batterikasser. Så samles disse inn av våre transportører og fraktes til behandlingsanlegg som har egen godkjenning og er spesialisert på å demontere og behandle videre denne type avfall. Ut ifra det, så får du jo råmateriale som kan gå til produksjon av nye produkter istedenfor at det er i grøftekanten på et sted, hvor miljøfarlige stoffer kan komme ut i kretsløpet der.</p><p><strong>Tale: </strong>For det er jo en del sånn farlige stoffer som du snakket om, og det kan også oppstå branner for eksempel. Det kan være andre grunner til at det er viktig at vi gjør dette her.</p><p><strong>Zlatko: </strong>Definitivt. Batteri er et godt eksempel. Vi ønsker jo at vår mobiltelefon skal vare lenger og lenger, i hvert fall når det gjelder batteritid, helst en uke, men det krever veldig mye energi som pakkes inn i et lite batteri. Det kan du ikke få gjort med et alkalisk batteri. Da bruker du vanligvis et litium batteri. Og det litiumbatteriet er det såpass mye energi i at hvis det skjer noe med det, så kan det utløse en voldsom varmeutvikling, noe som gjør at det rett og slett tar fyr i batteriet, og det som er rundt det batteriet. Det kan føre til alvorlige konsekvenser for de rundt.</p><p><strong>Tale: </strong>Når dette her er samlet inn, så deles alle disse forskjellige tingene opp. Fordi en del elektronikk for eksempel består av veldig mange forskjellige stoffer som sikkert må sorteres på mange forskjellige måter, og som i ulik grad kan bli gjenvunnet. Kan du si noe om hvordan det skjer?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Ja, <em>NORSIRK </em>er ISO 9000 og 14000 sertifisert da i tillegg til at vi har en myndighetsgodkjenning for å være et produsentstatselskap for disse fraksjonene. Det som skjer der, er jo at i henhold til avfallsforskriften, så er vi pålagt til å utføre den demonteringsprosessen i en rekke steg som gjør at de tar ut de miljøfarlige stoffene som beryllium, kvikksølv, ioniske radioaktive kilder og den type ting. Når det er blitt gjort, så behandler vi dette avfallet videre sånn at det blir til nye råmateriale som kan gå inn i nye produkter, og prosessen er jo slik at vi samler hele Norges land, alt fra Vadsø til overalt.</p><p><strong>Tale: </strong>Er vi gode på dette? Er vi gode på å få det inn. Altså gjenbruk og ombruk og sånt i Norge?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Jeg vil si at vi på gjenvinning er veldig gode. På ombruk, gjenbruk, så har vi nok litt å gå på. Og det går på at når produktet er så billig som de er i dag så krever det for mye i forhold til hva det koster å sette det i stand og gi en garanti i Norge, med tanke på arbeidskostnad til at det er liv laget per dags dato, men vi ser at det er en endring der. Brukthandelloven er jo i endring. Det er hvertfall kommunisert, og vi ser flere aktører ønsker å gjøre noe rundt dette og lage bedre produkter som kan brukes lenger enn det som har vært tilfellet tidligere. Men det vil fortsatt ta en stund før dette er på plass.</p><p><strong>Tale: </strong>Hadde du et par caser eller organisasjoner som har tatt i bruk noe av det mulighetsrommet som ligger i det å samle inn avfall?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Helt klart. Vi har et samarbeid med en stor forhandlerkjede, hvor vi har utplassert noe vi kaller sikker boks, og det er en avlåst beholder hvor forbrukeren kan komme og kostnadsfritt levere elektronikk som har lagringsmedier. Om det er mobiltelefoner, pc er eller andre typer elektronikk og hvor vi da tar ansvaret for å hente dette inn og behandle slik at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie. Så dette er jo en sikring for forbrukeren at den mobiltelefonen som man for sikkerhets skyld beholder i skuffen ikke blir liggende der, men at det kommer til nytte i form av enten ombruk eller i form av nye råmaterialer. Vi har også en løsning for bedrifter. Fordi når vi samler inn fra dem, deres avfall, så har de tilgang til rapporter som viser CO2 besparelsen i forhold til det jomfruelig materiale hadde vært hvis dette ikke hadde gått til gjenvinning og hvor dette har gått hen. De blir da sikret en full compliance i forhold til deres rapportering videre når det gjelder miljørapporteringen sin.</p><p><strong>Tale: </strong>Og det kommer videre framover knyttet til regelverk fra EU og sånn. Hvordan påvirker disse regelverkene hvordan dere jobber og hvordan dere opplever at både produsenten og kanskje forbrukerne også forholder seg til det her med innsamling av avfall?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Ja, men dette er et stort skifte og vi ser bare positivt på det fra vår side. Vi ser at EU er fremoverlent. De ønsker å skape en sirkulær økonomi hvor gjenvinning står i fokus. Produsentansvar står i fokus. For at vi skal holde disse materialene så mye i løypen som mulig og slipper gruvedrift i Kongo og den type ting. EU kommer mest sannsynlig nå med krav til innblanding av gjenvendende råmaterialer i nye produkter, noe som vil øke etterspørselen for den type materialer, og også sørge for at det er noe som det investeres i mer og mer. Fordi dette er jo en bransje som per dags dato har veldig stort fokus på metallene. De enkle metallene som er mulig å ta ut, men du har sjeldne jordartsmetaller. Du har ulike plasttyper som per dags dato er vanskelig å gjenvinne, som vil da potensielt være noe som industrien vil se nærmere på. Bygge anlegg som kan gjøre at den gjenvinningsgraden øker framover for vår del.</p><p><strong>Tale: </strong>Du sa dette her om kravet til innblanding. Noen ganger, så ønsker jeg å ikke blande meg inn i ting sånn som inn i diskusjonen, men det er sikkert ikke det du mente, men si litt om det der med krav til innblanding sånn at vi skjønner det litt bedre. Betyr det, at deler av et produkt må være gjenvunnet materiale? Er det noen prosentsatser? Er det noen tanker rundt hvor mye det må være og hvordan det skal skje?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Det er foreløpig kun utkast til de prosentsatsene i hvor mye det skulle være så jeg kan ikke komme rundt det per dags dato, men det er jo som du sier. Det vil være krav til at det som er gjenvunnet skal være en prosentandel av det nye produktet, og formålet er jo å minske miljøbelastningen ved å gjøre så mye som mulig av de ressursene som vi faktisk har i omløp allerede i dag rundt oss. Og i stedet for bare å behandle det som avfall og sende til forbrenning, men holder loopen så lenge som mulig. Alternativet er som vi har sett, er gruvedrift i land hvor det fører til store miljøbelastninger. Vi har jo sett at til og med her i Norge, med alt vi har på stell, så er det jo mange som kvier seg for å drive med gruvedrift.</p><p><strong>Tale: </strong>Dette knytter seg også til åpenhetsloven som det har vært mye snakk om de siste årene, og som har kommet har kommet nye pålegg for. Både store og små bedrifter i Norge. Hvordan tenker du dette her henger sammen? Vi må også vise det vi holder på med. Det må være åpent for for andre, og vi må synliggjøre det. Så hvordan tenker dere rundt dette med åpenhet? Har dere noen mulighet for åpenhet også i deres systemer, eller hvordan legger dere dette fram?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Definitivt. Vi rapporterer to ganger i året til Miljødirektoratet om hva vi har samlet inn, hvor vi har samlet inn og hvor det har blitt sendt. Også en gang i året hvor endelig sluttbehandling av funnet sted. I hvilket land og hva man har fått til av resultater. Så der er vi helt åpne. Og de resultatene ligger ute på Miljødirektoratet sin side, produsentansvarportalen. Videre vil jeg fremheve dette med avfall. Fordi vi ser jo at selskapene har et veldig stort fokus på sine innkjøp, hvor det kommer fra. At det ikke er barnearbeid, at det ikke er alt i forhold til å kunne dokumentere det, men vi skulle ønske det var enda større fokus på hvor dette avfallet tok veien etter at produktet er blitt til avfall. Fordi i vårt system, som vi snakket om er ISO sertifisert og rapporterer årlig til miljødirektoratet, så har vi en oversikt for våre kunder, hvor man kan se hva som er blitt samlet inn av hvem, når og hvor det har tatt veien og hva endelig sluttdisponering er av dette avfallet. Det tror jeg blir viktigere og viktigere framover. Å kunne ha den type dokumentasjon overfor myndigheter, kunder og alle interessenter for den sags skyld.</p><p><strong>Tale: </strong>Så du får på en måte en sånn livsløpsforståelse for produktet fra vugge til grav og etter det også. Det er veldig interessant og sikkert ganske opplysende, og også kanskje litt tøft å se hvor, lite eller hvor mye man faktisk klarer å gjenvinne og resirkulere av det man har som produkter. Dette her med sertifikater. Man kan få noe sertifikater innen disse områdene, gjelder det både for forbrukere og produsenter? Kan du si littegrann om den sertifikatordningen? Jeg regner med at det ikke handler om kjøretøy, men om at man at man faktisk driver med dette her.</p><p><strong>Zlatko: </strong>I det norske regelverket er det slik at man blir produsent av definisjon hvis man setter produktet på norske markedet. Så hvis det er importør av produkter og setter det på norske markeder, så er det en produsent som har plikt til å være medlem av et returselskap. Og hos <em>NORSIRK</em> så kan du få ta produsentansvar innenfor 3 forskjellige. Da er det liksom ikke batterier og emballasje, så det er one stop shop. Disse sertifikatene er man pålagt til å ha rett og slett. Det er et krav og obligatorisk at man skal være medlem av et returselskap for å kunne være compliant i forhold til det norske regelverket. Så er det viktig å legge til, at dette er jo ikke en bare en avgift. Dette er en faktisk en kostnad som går på det å samle inn og behandle dette avfallet.</p><p><strong>Tale: </strong>Så det går på aktiviteten også. Sertifikatet får man for å være medlem, men det man ønsker ønsker å oppnå er på en måte aktiviteten av dette faktisk skjer.</p><p><strong>Zlatko: </strong>Ja, man har satt opp et system som fungerer veldig bra og det bringer meg til litt av det der med utfordringene, når det er innsamling av avfall. For hvis vi ikke behandler dette i form av at det kildesorteres og oppbevares trygt slik at det ikke er mulig å komm, ja si tyveri. Det er ikke noe man kan beskytte seg mot uansett, men man kan gjøre noen grep og gjerde inn og sikre det. Både avfallet og det området, slik at det ikke kommer på avveie. For vi har sett dokumentaren brennpunkt hvor man har sett fulle varebiler med elektronikk og andre typer fraksjoner. Dekk og hva det måtte være som går til land. Der har de ikke systemer for å behandle dette på en forskningsmessig rett måte. Da får du utslipp. Både til luft, jord og vann.</p><p><strong>Tale: </strong>Er det andre utfordringer hvor dette her med innsamling av avfall som vi ikke har vært innom som vi burde snakke littegrann om? Er det noe som gjør det vanskelig?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Det det avhenger litt av hvilken type avfall vi snakker om. Elektronikk og batterier er fraksjoner som er enkle å utsortere, men vi opplever fortsatt en betydelig andel av det som havner i restavfall. Spesielt små lykter og batterier. Det ønsker vi selvfølgelig å unngå, og vi sprer informasjon rundt dette. At det må kildesorteres og leveres til de rette mottaksstedene. En annen utfordring er jo selvfølgelig dette med emballasje, og folk blir veldig usikre. Hva er egentlig emballasje? Emballasjen det som beskytter produktet, råvaren produktet som er rundt. Det kan jo være pappen eller plasten som er rundt et akebrett som er en emballasje som skal samle sine produsenter selskapene. Mens selve akebrettet, som også består av plast, er noe som skal samles inn og behandles av den kommunale innsamlingen, eller den private avfalls entreprenøren. Så det er veldig vanskelig for forbrukeren å ta stilling til dette. Så her må man være gode på kommunikasjon. Og <em>Loop</em> har jo en egen miljøskole og en nettside hvor man kan få veldig mye informasjon rundt hvordan dette kan skje i praksis.</p><p><strong>Tale: </strong>Så <em>Loop</em> er et selskap som jobber spesielt med informasjon innenfor disse temaene. Hvis jeg hadde fått en vare, og det var en emballasje på, skulle jeg gjenvunnet den et annet sted enn produktet. Eller håndteres det av avfallsselskapene og sånt noe, eller hvilket ansvar har jeg som forbruker til å gjøre dette? Og hvilket ansvar skjer for å sikre at det skjer på riktig måte og hos sorterings selskapene?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Sånn som situasjonen er, jeg bor selv i Oslo, og da har vi en pose hvor vi skal plassere plastemballasjen, så der skal plastemballasjen gå og kastes, mens når det gjelder selve produktet. Hvis det er et elektronisk produkt og det går i stykker, så er det noe som kan hente og leveres der hvor du har kjøpt det, hos forhandleren, eller så kan det leveres til den kommunale gjenvinningsstasjonen. Så det er jo forskjellige steder hvor dette skal leveres. Noe hentes hos deg som forbruker, mens andre ting, større ting må vi faktisk leveres til egnede mottakssteder.</p><p><strong>Tale: </strong>Noen ganger kan det være vanskelig som forbruker hvis du har et lite rumpeakebrett for eksempel, så tenker du, skal jeg flytte det til embalaje, men det skal jeg da ikke høre. Det skal også gå tilbake til gjenvinningsstasjonen basert på hva du sier i dag. Det er det er veldig fint å vite.</p><p><strong>Zlatko: </strong>Ja, det skal til gjenvinningsstasjonen.</p><p><strong>Tale: </strong>Vi begynner å gå littegrann inn for landing, men jeg tenkte på dette her med utfordringer. Dere jobber jo med emballasje, elektronikk, også var det et siste område var det?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Batterier.</p><p><strong>Tale: </strong>Batterier og det har vi snakket littegrann om allerede, men dette her med brann, det har vi jo også vært innom som en viktig ting. For jeg tenker at ofte så tenker man som forbruker at jeg må gjøre dette her, fordi det letter arbeidet med å sortere i anleggene, men det er en del andre effekter av det også. Både dette her med gjenvinning, at vi får tak i materialene, men også dette rundt brann. Har vi fanget opp at det er en av de viktige tingene å få frem eller er det andre ting du har lyst til å ta frem og?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Nei, i forhold til batterier, så er det jo tape polene og levere det til mottaker stedene som eksisterer. Det er miljøstasjonen i butikken, eller de kommunale gjenvinningsstasjonene. Når det gjelder elektronikk, så er det jo slik at enkelte har opplevd at det plutselig buler ut. Om det er fra en PC eller fra andre ting, hvor det har skjedd noe med batterier. Da skal man ikke drive og styre med det selv. Da skal man ta med seg produktet og levere inn der hvor man enten har kjøpt det, eller til den kommunale gjenvinningstasjon som kan ta dette videre. Fordi produktet sånn som det er laget har en sikkerhetsmekanisme som gjør at de beholder det batteriet inni seg, så fremt det ikke er noen varmeutvikling. Og da bør man ikke som forbruker drive og styre med dette selv. Det skal bare leveres inn til en som faktisk kan dette.</p><p><strong>Tale: </strong>Så er det en del avvik når det gjelder forskriftene på tvers av ulike områder av Norge som kan gjøre det litt forvirrende? Hvordan er dette her med å få til en sånn homogenisering mellom alle aktørene, kommuner, stat, forskjellige produsenter også videre? Er det liksom en utfordring framover? At vi får det til å bli lettere for forbrukerne å levere og få samlet inn dette avfallet?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Jeg tror man har jo blitt enig om hvordan piktogrammene for de forskjellige fraksjonene eller avfallstypene skal se ut, og det er jo veldig positivt. Samtidig vil jeg slå et slag for at man innfører en form for nasjonal standard for hvordan eksempelvis emballasje skal samles inn og hvordan det skal kildesorteres. For det vil være mye enklere for forbrukeren å forholde seg til det. Istedenfor at det er en farge på posen i den ene byen, også en annen farge i en annen by, gjør at det forvirrer forbrukeren. Jeg tror, hvis vi får til en nasjonal standard som alle kan forholde seg til, som vi egentlig har på elektronikken per dags dato. Man vet at det skal i bur eller en container, så vil det gjøre det lettere for alle å gjøre det på den måten der.</p><p><strong>Tale: </strong>Helt til slutt, hva vil du si til forbrukerne, de som hører på som er det viktigste de tar med seg fra denne podcasten? Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi tenke?</p><p><strong>Zlatko: </strong>Nei oppdater hva løsningen i deres kommune er, leverer og bruk sortere.no for å finne hvor nærmeste leveringssted, mottakssted er og leverer inn det avfallet som du har der, rett og slett for å kunne redusere behovet for gruvedrift og andre type miljøpåvirkning, noe som gjør at vi holder ressursene lengre i verdikjeden enn når det er hjemme hos deg eller blir kastet i restavfallet. Så vær så snill gjør en innsats.</p><p><strong>Tale: </strong>Det skal vi. Tusen hjertelig takk til deg Zlatko. Masse interessant å lære om hvordan avfallssystemet egentlig fungerer. Ofte så bare kaster man fra seg søpla og tenker at det går av seg selv, men det gjør det ikke, og det tror jeg dere i <em>NORSIRK</em> er veldig bevisst på. Tusen hjertelig takk til deg og takk for oss.</p><p><strong>Zlatko: </strong>Takk for meg.</p><p><em>Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1316_230301_zlatko-kazaz/">Innsamling av avfall - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1316 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=227e292e265f" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1316-innsamling-av-avfall-227e292e265f">C1316: Innsamling av avfall</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1315: Elbilbatterier som ressurs og forretningsmulighet]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1315-elbilbatterier-som-ressurs-og-forretningsmulighet-26081492eca?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/26081492eca</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:18:24 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:18:24.815Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*MauYpdPbMWKvoxYIgmdGjA.jpeg" /></figure><p><em>Hei og velkommen til Lørn, 1500 lærings historier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Silvija Seres: </strong>Hei og velkommen til Lørn og denne podkastserien som vi lager sammen med selskapet Norsirk. Jeg heter Silvija Seres, og i dag har jeg besøk av Morten Onsrud som har fagsjef for batteri i Norsirk og John Emil Furuseth fra Stena resirkulering som skal hjelpe oss å tenke nytt og strukturert rundt ombruk og gjenvinning av el-bilbatterier. Det vi er veldig opptatt av er at dette er ikke bare en bærekrafts øvelse, dette her er også en utrolig spennende øvelse å tenke nye forretningsmodeller rundt noe som kommer til å være sentralt i livene våre fremover. Når verden blir elektrisk, så blir batteriene en grunnleggende komponent på mange aspekter i våre liv. Velkommen til dere to også Morten og Jon Emil.</p><p><strong>Morten Onsrud &amp; Jon Emil Furuseth: </strong>Tusen takk.</p><p><strong>Silvija: </strong>Vi skal da ha cirka en halvtime nå om for å nerde om nye måter å både gjenbruke, men også forretningsbruker el-bilbatterier. Er det så noenlunde riktig posisjonert Morten?</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, jeg tenker vi skal snakke litt også om gjenvinning av batteriene, for det er ikke alle disse el-bilbatteriene som det faktisk går an å bruke om igjen. Noen av de må også material gjenvinnes da. Så jeg tenkte også vi kan prate litt om det, fordi det er også en stor fremtidig utfordring og potensielle forretningsmuligheter der som også Stena er involvert i da.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, og før vi gjør alt det der så skal vi også prøve å forstå hvorfor det er nødvendig å tenke nytt rundt en sirkulær modell rundt batterier? Egentlig ikke bare viktig, men vesentlig og dette finner vi ut ganske fort, for verden går tomt for noen av sentrale ressurser for denne komponenten som batterier er. Men før vi får lov til å snakke fag, så må vi snakke litte grann gøy og spørsmålet er, hvem er disse flotte gjestene våre, og kanskje hvorfor ble de sånn. Vi kan starte med Morten også går vi til Jon Emil og jeg håper dere kan introdusere dere både profesjonelt og personlig.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja vi prøve det. Jeg heter da Morten Onsrud. Jeg jobber som fagsjef innen batterier her hos Norsirk. I Norsirk så har vi et produsentansvar selskap som ivaretar da produsentansvaret for emballasje, elektronikk og batterier da og batterier er da mitt fagfelt. Jeg har jobbet med batterier nesten hele min arbeidskarriere vil jeg si. Jeg startet egentlig å jobbe med batterier når jeg skrev doktorgrad. Da jobbet jeg med det som er bak den negative polen på batteriet, altså anoden, uten å være for teknisk så var det jeg studerte da. Siden har jeg da sett både det som er bak den positive polen på batteriet som da er katoden, også har jeg da nå i nesten 5 år jobbet her i Norsirk, og da har vi jobbet hovedsakelig med resirkulering av batterier.</p><p><strong>Silvija: </strong>Supert du har unngått å fortelle oss noe særlig personlig om deg, bortsett fra anoden og katoden.</p><p><strong>Morten: </strong>Jeg født og oppvokst på Lillehammer, liker å være aktiv både ja helst ute i naturen, men også gjerne trening. Så det er det tiden går med til egentlig hovedsakelig.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og mest eksentriske hobby du har.</p><p><strong>Morten: </strong>Jeg vil ikke si at den er så eksentrisk, men det morsomste jeg vet er noe som heter snowskate, og det er en slags hybrid mellom et snowboard og et skateboard. Så jeg står da altså i alpinbakken på det her. Jeg står oppå en plate, og jeg er ikke festet fast i platen, så det er veldig teknisk vanskelig, men det da er det også tilsvarende gøy.</p><p><strong>Silvija: </strong>Det høres livsfarlig ut, spør du meg.</p><p><strong>Morten: </strong>Jada, det kan være det, men jeg er jo forsiktig da så ja.</p><p><strong>Silvija: </strong>Veldig bra men supert Morten, vi kommer tilbake til anoden og katoden om et øyeblikk. Men hvem er Jon Emil?</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja tusen takk, Jon Emil Furuseth, kommer fra Stena <em>recycling </em>med ansvaret for batterisatsing til Stena Norge, samtidig som jeg sitter også i noen europeiske faggrupper innenfor vår satsing på det europeiske markedet. Og det er klart å bli invitert til et sånt forum som det her, det er jo ikke så lett for noen som er skikkelig batteri nerder. Nå har jeg kanskje ikke studert bakenfor polen som Morten har gjort, men jeg er i hvert fall stikker tungen på ni volts alarm eller brannvarsler batteri og kjent at det er noe som er inni der. Og begynte i batteri verdenen tilbake på 2000 tallet, selv om det var på slutten, og da var det ikke så mange som var så opptatt av å snakke om det på et julebord. Men i 2022–3 så får man jo nesten ikke komme seg fra et julebord for alle er interessert i batterier, uansett et lite som Morten tok opp eller et stort som sitter nå etter hvert i mange kjøretøy. Så det er sånn kort om den biten.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, og siden du snakket om batteri som julebord tema, så tror jeg ikke skal presses så hardt på deg med snowboard og skateboard og sånt, men jeg har lyst til at du skal fortelle oss alle hvorfor det har blitt et julebord tema?</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja, det er interessant. Jeg tror at i Norge så ser vi, i jobben som jeg har vært de siste 10–15 årene så har vi jobbet seg jobbet mye internasjonalt og grunnen til at vi i Norge har blitt så opptatt av dette er jo at avisen har skrevet om el-biler siden 2010–11. Og det har man ikke gjort det noen andre publikasjoner ellers i Europa, så det betyr at nordmenn de har et eller annet forhold til batterier, fordi vi kan slå oss på brystet og er liksom de største på el-biler i verden eller Europa i forhold til folketall. Og så får man da et forhold til batterier som ingen andre har. Dette vil jo selvsagt endre seg, men enn så lenge så har vi nordmenn kanskje 10 år med hjernevasking av disse mediene rundt rekkeviddeangst, batterier og brann og alt dette som hauses opp.</p><p><strong>Silvija: </strong>Altså jeg tenker at batteriene her det er gått inn i livene våre som noe som vi er veldig bevisste på som nødvendige ressurs, og da tenker jeg på de aller minste batteriene, kanskje i noe så lite som mobiltelefon. Sånn hvor jeg ser at jeg kan ikke reise med barna mine uten å vite på forhånd hvor de kan lade på alle stasjonene underveis, også tar vi med oss etter hvert også noen ekstra batterier for disse her i form av disse her ladertingene. Også går vi derfra oppover via hus batterier etter hvert, altså huset mitt går helt i stå hvis ikke jeg har strøm og det er ikke bare ruter og internett vi mister, men vi kan ikke skru på gass peisen en gang for den går også på strøm, og den klarer ikke å bruke batteriet sitt til å skru seg på. Til bilen, som foreløpig er kanskje det beste batteriet vi har, men som jeg ikke kan lade huset mitt på, men det kan jeg gjøre i Sverige, ikke sant? Så vi begynner å bli så veldig oppmerksomme også på dette her med å bruke strømmen mellom alle disse her komponenter. Også tenker vi til slutt på hele landet som et batteri. Det har vi lært som et uttrykk gjennom da vannkraft og så videre. Så batteriet har blitt en måte vi forvalter energien på, og da er det klart det er sentralt for oss alle sammen.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Eller ja jeg har liten kommentar bare fordi det er klart at det er vel et tema jeg også bruker vi er ute og snakker batterier, og at batteriet kan være en halvannen liter med cola, inni den colaen så er inni flaska så er det halvannen liter med vann som er en energi. Så det er også et batteri og senest i går kveld etter en lang dag hvor jeg altså var ute i skibakken, så plutselig at jeg ble litt lite strøm på telefonen. Så fant jeg at hvis jeg ikke har strøm, når jeg kommer til bilen så får jeg ikke opp bilen, så da blir jeg plutselig helt avhengig av at “nå man slutte å se på telefonen i heisen Jon Emil også må jeg fokusere på den frisk lufta”. Men Morten kommentarer til batterier.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, jeg tenker jo at batteriers fremste oppgave er jo å være et energilager, og vi har jo masse andre typer energilager også, sånn som for eksempel vannkraft eller en gasstank eller en liter med bensin, for eksempel. Alt dette kan jo være energilager, men det som skiller seg ut med batterier da, det ene er jo virkningsgraden til batterier. Du får mye av den energien du putter inn får du også ut, men samtidig så ser vi jo at batterier er kanskje den mest hensiktsmessige måten å lagre energi på da, spesielt knyttet til energi du trenger til transport og energi du trenger til å lagre for stasjonære bruksområder, enten du har et energilager i form av batteri hjemme eller om man har energilager som er med og balanserer strømnettet for eksempel.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>En liten kommentar til det siste Morten sier, det blir populært kalt <em>peak-shaving</em>, det er jo at man har en begrensning i et strømsystem hvor batterier, om det er eneboliger eller biler, kan være med å ta de toppene eller de utfordringene man har eller kommer til å ha i framtiden, så vil for eksempel batterier være et avgjørende virkemiddel til å håndtere det.</p><p><strong>Silvija: </strong>Også har jeg lyst til å bare legge til et par ting generelle batteri spørsmål her før vi zoomer inn på el-biler. Og det ene er dette med virkningsgraden som Morten så vidt var inne på, for hjelp meg å forstå det. Jeg har kjøpt noen gamle mobiler på Finn, ikke sant? Og det jeg ofte ser og det mannen min stadig kjefter på meg på, du må sjekke hva slags batteri kapasitet de fortsatt her, ikke sant? Og så kjøper jeg telefoner som til slutt da du må la det hele tiden. Altså det er et eller annet som skjer med disse batteriene når de blir brukt opp, samme type kommentar hører man også at disse batteriene i nye biler, i nye Teslaer også videre har blitt så mye bedre, så hva betyr det egentlig? Og så har jeg et spørsmål om når batteriene blir livsviktige, for eksempel etter hvert i de tingene vi skal bygge inn i kroppene våre etter hvert, hvordan henger det sammen? Men la oss starte med virkningsgraden.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, virkningsgraden er egentlig forholdet mellom den energien du putter inn i batteriet og den energien du får ut. Og for batterier, og da spesielt litium-ion batterier som alle el-biler er lagd av, så har du en virkningsgrad som er tett oppunder 100%, og det betyr at du ikke har noen tap i batteriet. Mens for eksempel et blybatteri som Jon Emil kan mye om, så vil du ha lavere virkningsgrad. Så det er en fordel da med de batteriene vi har i el-bilene i dag, men så er du inne på dette med at batteriene blir dårligere. Det har nødvendigvis ikke så mye med mer virkningsgrad å gjøre, men det har mere om ekstremt mange små slitasje mekanismer som skjer i batteriet under bruk. Et ion-batteri er egentlig ganske komplekst, men primært så skjer det en kjemisk reaksjon inni batteriet som omdanner energien din fra elektrisk energi til kjemisk energi og tilbake igjen når du lader batteriet opp og når du lader det ut. Men i tillegg så kan det skje andre sidereaksjoner og disse side reaksjonene de opplever vi som en degraderingsmekanisme for batteriet. Og den bare øker jo eldre batteriet blir, og jo mer man bruker batteriet. Og derfor blir batteriene dårlige etter hvert.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Et lite innspill av det som Morten sier det er også litt avhengig av hvordan batteriene blir brukt, for hvis du har da to identiske batterier ved siden av hverandre og det ene batteriet blir virkelig pisket, jagd, og man sier til Morten kjør opp og ned på dette snowboardet ditt 100 ganger i kveld. Mens en annen bare må kjøre to, så vil de ha helt forskjellig levetid eller mulighet til å bruke det.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og det finnes etter hvert verktøy det som kan hjelpe oss å bruke de batteriene mer riktig, for jeg tenker at de fleste av oss vil bare bruke dem når vi skal bruke dem da. Også kommer jeg til et sted hvor disse batteriene, og nå er vi ikke på el-bilbatterier, men på kanskje pacemaker batterier eller på batteriene som etter hvert skal brukes til å drive med mikro medisinering av diabetikere, altså alle disse <em>chippene </em>vi skal bygge inn i kroppen vår og som blir livsviktige for oss. De bruker vel også batteri?</p><p><strong>Morten: </strong>Jeg vet i hvert fall at pacemakere bruker batterier. Vi har blant annet vært på stena og prøvd å tenne på noen pacemaker batterier som vi har noen morsomme videoer som kanskje går an å dele og…</p><p><strong>Silvija: </strong>Men produsent ansvaret blir kanskje enda tidligere her. For etter hvert så er ikke det bare batterier i bilene våre eller mobilene som ikke skal ta fyr eller som skal holde eller kan resirkuleres.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Nei, vi får håpe at vi så blir irritert at ikke pacemaker batteriet går i sine og blir varmt.</p><p><strong>Morten: </strong>Nei, jeg kjenner ikke så godt til annen elektronikk som går inn i kroppen da, men for pacemakere så er det opplagt et batteri der inne. Og hvis det opereres ut, så må man jo håndtere det på korrekt vis. Hvis det blir værende igjen i kroppen, så er det også et spørsmål faktisk. Jeg husker for eksempel under korona, så var det mye press på sykehusene, og da ble oppringt av et av et krematorium og da fikk jeg spørsmålet om det var nødvendig å operere ut pacemaker batteriene fra de døde som skulle kremeres. Fordi disse batteriene er jo brannfarlige som man kanskje vet, og hvis man da kremeres med et sånt batteri så hva er konsekvensen for det egentlig? Og da endte man opp da med at for å slippe å ha større press på sykehuset så lot man være å operere ut pacemaker batteriene til døde mennesker som skulle kremeres, og så gikk det da i lufta i kremasjonsovnen.</p><p><strong>Silvija: </strong>Det her legger litt for lett opp til utrolig stort humør, så jeg tror ikke jeg skal gå den veien, men det jeg tenker Morten er hvis vi tenker menneskekropp, ferdigsnakket. Biler, altså biler har en slags pacemaker, ikke sant? Og dette er mye mer pacemaker hos dem, en moderne bil er mer en slags skall og software rundt et batteri enn noe annet, så det er det sentrale konkurranseelementet kanskje i kvaliteten på disse nye bilene våre. Hva er spesielt med el-bilbatterier?</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja, Morten kan svare på hva som er spesielt med batteriet, så kan jeg si det som er spesielt med batterier i et kjøretøy. Ofte så har du en bil som skal passe på veien, så det er en veibredde, så bilen kan ikke være bredere enn så bred, og så kan ikke være lenger enn så lang. Og så kan den ha med seg maksimalt med vekt, og da kommer det batteriet inn at på batteriet så må du handle relativt mye vekt for å ha den samme energien som det er i tilsvarende bensin, så det er begrensingen i forhold til en bil at du ikke kan kjøre mange 100 mil med en el-bil. Og så kan Morten svare på det andre.</p><p><strong>Silvija: </strong>Bare et spørsmål, sånn at jeg forstår deg riktig, så det som er spesielt er at vi har relativt liten plass og vi trenger veldig gode effektivitet. Så størrelse og vekt må være veldig, veldig godt brukt i disse batteriene.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Det er riktig, en bil så har du den kan ikke være så mye større enn det den er, så da må du forholde deg til den plassen som er i bilen eller som det gjøres plass til, og hvis vekten blir for stor så vil da energien til å flytte på bilen bli såpass stor at du taper på det. Det blir krysningspunkt i forhold til hvor mye vekt kan du dra med deg hvis du da skal skrive og kjøre bare småturer hver dag, så trenger man kanskje ikke å ha med seg 1000 kilo, hvis man får greie seg med litt mindre batteri. Så det er absolutt den største utfordringen med bil.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, så folk så opptatt av rekkevidde samtidig, ikke sant?</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja, du kan ikke få pose og sekk, så enkelt er det.</p><p><strong>Silvija: </strong>Hva sier du Morten?</p><p><strong>Morten:</strong> Jeg tenker det begrepet som er viktig er det er vel egentlig energikapasitet, altså batteriets energikapasitet og det vi har sett på utviklingen av el-bilbatterier er jo at denne energikapasiteten har blitt bare bedre og bedre. Og jeg snakker om energikapasitet så snakker jeg altså hvor mye jul får du plassert, altså kilojoule enheten for energi, hvor mye energi får du inn i et batteri? Og da enten da kan du måle batteriet som enten kilo eller som liter da eller vekt eller volum. Og denne energikapasiteten den har bare gått oppover siden man begynte å installere batterier i biler. Og det har man klart på mange forskjellige måter. En ting vi ser da er jo at man klarer rett og slett å stappe mer battericeller i batteripakken, så man har en tettere pakning av batterier. Altså et batteri består av mange battericeller, så man klarer faktisk å få flere battericeller inn i selve batteriet, det er med på å øke energitettheten eller energikapasiteten til batteriet. Og en annen ting er det at, det blir kanskje teknisk igjen da, men hvis vi går ned på node og katoden nivå, så har man da klart å utvikle bedre anoder og bedre katoder. Sånn at man klarer å lagre mer energi i anoden og katoden.</p><p><strong>Silvija: </strong>Så dette er delvis materialteknologi. Vi har klart å lage disse her bitene av batteriene med nye materialer og på mer spennende produksjon som gjør det mindre som gjør det mer kompakte. Og disse batteriene lages ved veldig mange av, som Jon Emil har sagt vi kan ikke ha i pose og sekk, så skal vi ha mange av disse her veldig gode batterier, så bruker vi også veldig mange litt for sjeldne ressurser, eller ressurser vi kanskje ikke har nok av til å oppnå den skalaen vi egentlig vil ha her.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja, jeg tenker det som er den største der er jo at man skal prøve å kunne benytte disse råvarene, disse materiale råvarene om igjen, fordi når man lager et batteri så er det jo mange mineraler som man tar i bruk og hvis vi da kan ta et batteri som ikke lenger kan benyttes i en bil, eller når bilen da ikke lenger skal benyttes, hvis vi da greier å ta det batteriet og lage nye råvarer ut av det sånn at de kan lage et nytt batteri, så er jo det man hele tiden strever etter, eller det er jo et ønske, så det er viktig. Og det er den ene siden, den andre siden er jo ombruk at når du har brukt et batteri i en bil i 10–12 år eller hvor lenge den skal leve, så er det å se er det andre måter å kunne bruke det batteriet på ytterligere i kanskje andre applikasjoner eller produkter hvor du ikke har begrensning på plass og vekt som jeg har vært innom.</p><p><strong>Silvija: </strong>Morten vi skal ha en hel elektrifisering av bilparken av privatbilparken i Europa, jeg tror det er 2035 som er ambisjonen, og da er det veldig mange biler som skal gå på batteri, og alle disse batteriene skal enten da lages første gang eller lages av andre batterier. Hvordan skal vi få til dette her?</p><p><strong>Morten: </strong>Det man alle fall trygt kan si, det holder ikke å resirkulere batteriene. Vi trenger flere gruver og vi trenger flere batteri produksjonsmetoder, altså vi må lage flere typer batterier, og vi må lage batterier av alternative materialer. Men som vi kjenner da, så er det jo for eksempel brukt veldig mye kobber i batterier, og kobber vil jo være uunnværlig i ethvert batteri. Så synd å si det, men jeg tror Repparfjorden den må nok åpnes. Vi må nok utvinne omtrent alt det materialet vi har mulighet til.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og dette her er et veldig viktig poeng her, fordi for å oppnå et bærekrafts mål som går på renere transport, gjennom elektriske privatbiler og etter hvert også kommersiell transport, så har vi nødt til å åpne opp et annet bærekrafts mål, og det er bærekraftig måte å utvinne ressurser på. Vi kan godt si at vi skal ikke røre noe mer kobber, men da må vi akseptere at da kan ikke vi ha disse el-bilene heller. Og derfor så vil <em>sustainability mining, sustainability deep sea mining</em> også videre bli kjempeviktige temaer for Norge i fremtiden og der kommer disse nye gruvene nye måter å lage batterier på. Kanskje batterier med kombinasjoner av kobber med andre materialer og så videre, og så sier dere at man må også gjenvinne. Og der har jeg lyst til å lære litte grann, fordi mitt velge amatørmessige forståelse her er at det er ganske vanskelig å splitte disse batteriene i sine komponentmaterialer for å kunne gjenbruke de materialer. Er det riktig?</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, Jon Emil du skal jo drive med det første steget av denne prosessen, så det kan du snakke litt om og så kan jeg komme inn på hva som skjer etter du er ferdig med dine batterier.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja, jeg kan gjøre det, og det er klart at batteriet er jo som jeg snakket om, det er mer enn en flaske med cola eller en fjord eller et fysisk pluss og minus. Og det som er situasjonen hvis vi tar for oss el-bilbatterier som er det store volumet i markedet fremover, så er det sånn at når de er gjort jobben sin i bilen så må de jo ut av bilen for å ta sånn på en helt annen måte enn bilen for øvrig blir tatt hånd om i dag. Og det som er spesielt med disse batteriene, det er at det er like strøm, i kontaktene våre så har vi vekselstrøm, så det er like strøm og høyere spenninger. Det er noe som man må være veldig forsiktig med. Så første steget som vi etablerer da rundt på disse europeiske markedene, og da her i Austin rett nord for Oslo, det er jo et demonteringsanlegg hvor vi gjør denne operasjonen og demonterer og utlader og samtidig kartlegger batteriene som da har vært i for eksempel disse kjøretøyene. Så hvis vi går til gjenvinning, da er batteriene helt tomme for strøm og klare for neste fase da som vi også i Stena skal ta hånd om, men Morten kan ta litt om den prosessen.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, så etter Jon Emil og hans team har ladet ut batteriene, så er det ikke så mye mer man kan gjøre med selve battericellene, så da må du gå ned på et enda mindre nivå og måten man gjør det på i dag er det egentlig å kverne batteriene. Og det høres enkelt ut, men det er en veldig komplisert prosess, men du kverner da batteriet, og så sitter du igjen med mange fraksjoner og disse fraksjonene separeres med blant annet magneter og sikter og forskjellige luftdyser og så videre som separerer disse fraksjonene etter hva slags fysiske egenskaper de har.</p><p><strong>Silvija: </strong>Du sorterer materialene?</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, det er en avansert sortering. Da sitter du igjen med noen fraksjoner der det er noen som er veldig lette å resirkulere. Du kan for eksempel sitte igjen med det kobberet, og det kobberet kan jo gå da til direkte til smelteverk. Men så har du kanskje en annen fraksjon som vi kaller <em>black mass</em>, som er da restproduktet av det aktive materialet i batteriet, altså resten av anoden og katoden. Og det er mye vanskeligere å resirkulere. Men da finnes det utallige måter da å gjøre dette på og gjøre den resirkuleringen, men da ønsker du å hente ut de mest verdifulle og mest sjeldne materialene fra fra denne <em>black massen</em>. Jeg jeg tenker at de som er best til å resirkulere denne <em>black massen</em> er nok de som kommer til å lykkes da etter hvert vært i dette markedet.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg må få noen bilder i hodet mitt her. Det første bildet jeg fikk når du begynte å snakke om å kverne disse batteriene her, husker dere han duden som pleide å putte et telefoner og diverse i sånne smoothie miksmaster maskin.</p><p><strong>Morten: </strong>Jeg har ikke sett akkurat det, men det er vel ikke så langt unna nei.</p><p><strong>Silvija: </strong>Men så tenker jeg at noe av problemet med resirkulering av gamle fiberglass båter er også at det materie som fiberglass båter er laget av, er utrolig vanskelig kjemisk komplisert å splitte i plastikk og glass for eksempel. Så det er det er noe avansert mekanikk, og så er det sikkert noe kjemi her og det du sier Morten er at de som finner ut av dette her, som lager noen smarte prosesser kommer til å ha helt nye forretningsmuligheter her rett og slett, og så gjør de en god jobb for planeten også.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, prosessene finnes der allerede og gjenvinningsanleggene finnes der også allerede, men det er det å få mest mulig verdifullt materiale ut av den prosessen og den utfordringen der den er ganske krevende.</p><p><strong>Silvija: </strong>Kan jeg spørre bare tilbake til produsentansvar begrepet, og vi vi nærmer oss slutten for samtalen, så det er nå jeg har 1000 spørsmål selvfølgelig som alltid. Altså kan man kan man kreve at batteriene i fremtiden lages på en måte som gjør dem mer gjenbrukbare og ombruksvare.</p><p><strong>Morten: </strong>Jeg tror ikke vi som produsentansvar vil klare det i så stor grad. Det blir nok viktigere for produsentene å lage gode batterier som fungerer godt for forbrukerne. Men vi ser jo på noe vi kaller eco modellering som handler om at de produsentene som setter batterier på markedet som er lette å gjenvinne, de burde ha et lavere miljøgebyr eller et finansielt bidrag til produsentansvaret enn de som setter batterier på markedet som krever mye arbeid da for å gjenvinne. Og dette er helt i linje med det det EU sier nå i forbindelse med et nytt EU batteri direktiv som kommer ut nå på våren. Så denne eco modelleringsprosessen, eller det vi også kaller polutur pay prinsipp, det er et virkemiddel vi som produsentansvar selskap har for å kunne påvirke produsentene, for å eventuelt lage de mer resirkulerbare.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg bare tenker at litt sånn forretningsmulighet her, hvis det å gjenvinne eller å forkaste en el-bil i dag, noe av det største problemet er hva gjør du med batteriet og disse bilopphuggerne liker det ikke så veldig godt heller, så kan man gå derfra til at de samler disse batteriene i en eller annen sånn standardisert plugg inn greie som da kan fungere som ladestasjon for tungtransport om natta. Men poenget her er å lage systemer hvor dette her kan brukes på en effektiv måte.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja og igjen så er EU langt framme i skoene her, og de har da krav om at eksterne aktører skal kunne snakke med disse batteriene som blir produsert, fordi det er et slags grensesnitt mellom batteriet og brukerne der det en del kommunikasjon, og den kommunikasjonen er ikke alltid så lett å forstå, men den skal bli gjort mer forståelig nå med det nye regelverket det. Det blir da et krav. Så etter hvert så vil man nok kunne se for seg sånne forretningsideer som du nevnte.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og essensen her er at dere jobber for at disse veldig gode og veldig verdifulle batterier når de har levd sitt 10–12 års liv, har en positiv verdi og ikke en negativ verdi videre i verdikjeden.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Jeg tenker at det som er viktig å ha med seg i dag, så er det sånn at disse batteriene som sitter i el-bilen høyenergibatterier, de har en negativ verdi. Det betyr den dagen de har gjort jobben sin i bilen når de da skal gjenvinnes, så greier man ikke å ha en positivt, altså det koster penger og få ut materialene. Også er jo håpet fram i tid at vi skal komme dit at batteriene vil få en positiv verdi, for uansett om man gjenbruker batteriene til en sånn type energilagring eller andre typer applikasjoner, en vakker dag så skal jo de uansett gjenvinnes, de varer jo ikke evig så ombruk eller gjenbruk bare forlenger levetiden på batteriet i forhold til markedet, men så hopper vi fram i tid at da vil det være en positiv verdi på disse batteriene, sånn at det da vil bildet være noe annerledes enn det vi ser i dag.</p><p><strong>Silvija: </strong>Morten, kan dere bare si to ord før vi avslutter i forhold til sikkerhetsaspektene her.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, det kan vi godt. Disse el-bilbatteriene som vi snakker om, er da basert på såkalte litium-ion batterikjemi. Og slike litium-ion batterier de er da brannfarlige. De er brannfarlige fordi at elektrolytten, altså det det mediet som transporterer ladning inn i batteriet, det er et organisk løsemiddel som kan brenne om alle som har sett på batteri eller tatt på et batteri vet at disse batteriene kan gi støt, og dette støtet kan skje også inne i batteriet hvis man er litt uheldig med batteriet. Så hvis du får da det vi kaller en intern kortslutning i batteriet, så har du alt du trenger da for å skape en brann, for du har varme fra den elektriske kortslutningen, og så har du da dette brennbare materialet der, og så har du oksygen til stede også, og da har du en oppskrift på brann. Så uhell knyttet til disse batteriene leder ofte til en brann, men det er den ene utfordringen. Den andre utfordringen er jo det Jon Emil var inne på, dette med høy spenning og likestrøm. Hvis du får støt av et el-bilbatteri da, så er det mye strøm som går gjennom kroppen før det sier stopp. Så det er jo de to kanskje viktigste sikkerhetsaspektene jeg kommer på.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja, jeg tenker det er viktig. Det er jo over 80 volt eller over 40, du skal ikke så mye opp i spenning på likestrøm før det faktisk er stor dødelig risiko på det. Og da snakker vi på disse el-bilbatteriene som er i dag, så kan vi snakke om opptil 800 volt. Og det som er med likestrøm, det er jo sånn hvis du får hånda borte i pluss og minus på likestrøm så blir hånda sittende fast i motsetning til vekselstrøm som da har i kontakten hjemme, hvor du kan nappe til deg hånda og få en karamell. Så det er to helt forskjellige typer ting, så det er veldig viktig denne prosessen som vi jobber med.</p><p><strong>Silvija: </strong>Men det det blir dere utsatt for når dere driver og splitter disse batteriene, men blir vi forbrukere av batterier som bare har dem inn i bilene våre, eller etter hvert i husene våre, må vi være oppmerksomme på det. Eller er det noe som da Morten og teamet hans sørger for er på plass gjennom da dette produsentansvaret.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Nei, Morten kan få svare på det også, men så lenge du har kjøper en godkjent bil ute i markedet, eller du går til anskaffelse av en slags energiløsning så er dette hensyntatt. Men at mannen i gata eller hobby makkere skal begynne å lage energipakker av gamle batterier, det er absolutt å frarådes, så det må man så langt unna.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, vi har jo blant annet fått forespørsler da om vi kan levere batterier til sånne type folk som vil lage sitt eget energi lager hjemme på hytta og det tillater ikke vi da.</p><p><strong>Silvija: </strong>Av den grunn som vi snakker om her.</p><p><strong>Morten: </strong>Ja, både brann og futt.</p><p><strong>Silvija: </strong>Litt greit å tenke på det også hvis man kjøper batterier eller elektriske produkter fra andre land som kanskje ikke har de samme sikkerhetskravene?</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja, det vil jo være det samme, altså tingen er at disse høyenergibatteriene det er at det er likestrøm om de kjøpes fra Norge eller fra utlandet, så er det like farlig. Så det er viktig å gå til anskaffelse av dette av godkjente produkter, det er det er det ingen betenkeligheter med å gjøre. Det er ikke farlig i det hele tatt</p><p><strong>Morten: </strong>Det er ingen risiko for vanlige forbrukere.</p><p><strong>Silvija: </strong>Så lenge prosessene er godkjent.</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja og da er det sikkerhetssystemer som håndterer varmegang og disse tingene. Det er jo det som er skummelt med det Morten tar opp også med brann og den slags, at er det bygd løsninger som ikke har hensyntatt av sikkerhet, så vil jeg aldri sove over i den campingvogn eller i den hytta med Morten for å si det sånn.</p><p><strong>Silvija: </strong>Veldig bra vil dere prøve å oppsummere de viktigste poengene fra vår samtale hvis dere får nå de avsluttende 30 sekunder hver, og vi kan starte kanskje med Morten og så gå til Jon Emil? Hva vil dere at folk skal huske fra vår samtale?</p><p><strong>Morten:</strong> Ja, batterier er fremtiden, alt blir elektrifisert. Det er mange utfordringer knyttet til håndteringen av disse, spesielt for oss da som jobber med ombruk og gjenvinning av dem. Regelverket er i ferd med å falle på plass, så det blir veldig godt å få med seg. Og det blir egentlig veldig spennende framover, jeg tror vi går en spennende tid i møte, med mange utfordringer da som jeg ser fram til å starte på. Jeg håper også at vi lykkes med batterisatsing her i Norge, det hadde også vært veldig, veldig gøy. Det er mange initiativ her i Norge knyttet til batteriproduksjon. Ja og hvis vi da til slutt hadde klart å ha et lukket materiale loop her i Norge, så hadde det vært utrolig gøy da.</p><p><strong>Silvija: </strong>Veldig bra og dere bidrar godt til dette her, Jon Emil?</p><p><strong>Jon Emil: </strong>Ja, vi skal prøve å levere på ønskene til Morten. Batterier er bærekraftig, eller de de er i ferd med å virkelig bli bærekraftig. Vi skal redusere co2 avtrykket ved å bruke batteriene til ombruk, altså til andre applikasjoner, de skal få et langt liv. Og den vakre dagen vi skal gjenvinnes, så skal vi gjenvinne materialene. Allerede nå så ser vi potensialet over 95% gjenvinningsgrad på materialene, slik at putter du et batteri så kan vi nesten lage et nytt et av materialene som ble puttet inn i systemet. Så det ser lyst ut med tanke på å fortsatt få litt støt på tunga for disse som er interessert i batterier.</p><p><strong>Silvija: </strong>Veldig bra. Tusen takk for veldig inspirerende, elektrifiserende samtale om batterier som da har en kjempeverdi for oss både mens de er unge, men ikke minst skal være nyttige når de blir gamle. Takk.</p><p><em>Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1315_230302_morten-onsrud-jon-emil-furuseth/">Elbilbatterier som ressurs og forretningsmulighet - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1315 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=26081492eca" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1315-elbilbatterier-som-ressurs-og-forretningsmulighet-26081492eca">C1315: Elbilbatterier som ressurs og forretningsmulighet</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1314: Emballasje]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1314-emballasje-b21aca5ad05?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/b21aca5ad05</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:16:48 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:16:48.004Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*TDxCzY28AdxhyHBRejuh1Q.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til Lørn 1500 lærings historier fra de beste fremtidstenkende og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Silvija Seres:</strong> Hei og velkommen til Lørn og denne podkasten som vi lager sammen med Norsirk. Jeg heter Silvija Seres, og i dag har jeg besøk av Anastasiia Moldavska og Christine Ellingsen fra Norsirk, og vi skal snakke om emballasje. Velkommen til dere to også.</p><p><strong>Anastasiia Moldavska &amp; Christine Ellingsen: </strong>Takk.</p><p><strong>Silvija: </strong>Vi har en utrolig interessant serie som dreier seg da om å lære om det nye produsentansvaret ved Norsirk, og før vi fokuserer på tematikken emballasje i denne samtalen så håper jeg at dere to kan hjelpe oss å lære litt om hvem dere er. Vi kan gå i samme rekkefølgen som navnene er skrevet i banneren, så da spør jeg først at det er Anastasiia og så Christine. Hvem er du?</p><p><strong>Anastasiia: </strong>Ja, hei jeg heter Anastasiia, er fagsjefen emballasje i Norsirk, hadde han ansvar for bærekraft. Jeg tror liksom vennene mine kaller meg doktor bærekraft, det er noe som beskriver meg. Har vært opptatt av bærekraft siden, kanskje for 12,13 år siden jeg lærte det, og nå prøver vi å jobbe med bærekraft og emballasje.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, Anastasiia du har studert på NTNU, <em>sustainable manufacturing </em>eller hva?</p><p><strong>Anastasiia: </strong>Ja, jeg har mastergrad fra NTNU i<em> sustainable manufacturing</em> også har jeg doktorgrad fra NTNU også i bærekraftig vareproduksjon og analyser som er mer fokus på evalueringer av bedrifter.</p><p><strong>Silvija: </strong>Så spennende, veldig gøy. Du må bare hjelpe meg å avklare aksenten. Hvor er du opprinnelig fra, hvor er du født kanskje?</p><p><strong>Anastasiia: </strong>Jeg kommer fra Ukraina opprinnelig, så har bodd i Norge i snart 11 år.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja og etternavnet bare forvirrer.</p><p><strong>Anastasiia: </strong>Ja, det er ganske typisk etternavn på Ukraina.</p><p><strong>Silvija: </strong>Kult, jeg er ungarsk og har et ungarsk etternavn som jeg måtte vokse opp med i Serbia og på ungarsk heter det Seres eller Seresh, men på serbisk så uttalte det alle sammen Seresh, og jeg vet ikke om språket det var er nærme nok til at du kan skjønne spøken, men det var ikke noe lett etternavn å vokse opp med. Du Christine, hvem er du?</p><p><strong>Christine: </strong>Jeg har et mye kjedeligere etternavn i hvert fall. Men i likhet med Anastasiia, så har jeg et hjerte for bærekraft. Veldig glad i planeten vi bor på og vil veldig gjerne redde verden, så sånn flink pike type.</p><p><strong>Silvija: </strong>Flink og tøff pike.</p><p><strong>Christina: </strong>Jeg begynte med å studere fysikk for å kunne drive med biofysikk og medisinsk teknologi, så jeg har tatt en doktorgrad i kreftforskning og jobber videre med legemiddelutvikling. Men så synes jeg det var litt tørt og litt sånn gubbete egentlig, så fant ut at avfall og gjenvinning og det er mye enklere måte å angripe problemene verden har. Så når Norsirk søkte etter en person til å hjelpe med å redde verden fra plastkrisen, så tenkte jeg at det er jo meg. Så nå har jeg jobbet med avfall og sirkulærøkonomi og bærekraft på den måten i halvannet år.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg må spørre dere, jeg ble så inspirert egentlig av å ha sett en del av disse damene som ble kåret som topp teknologer og diverse, og jeg ser veldig mange nye navn, også ser jeg at det burde være femhundre navn til der. Men spørsmålet som jeg driver og grubler litte grann på, er at det virker som om damer blir veldig inspirert til å jobbe praktisk og teknologisk med problemstillinger når de er virkelig opptatt av oppdraget, eller når på en måte <em>mission </em>appellerer. Og der har jeg inntrykk av at det skjedde noe magisk med bærekraft bare de siste par 3 år, merker dere det rundt dere også? Dere er perfekte eksempler på det da.</p><p><strong>Anastasiia: </strong>Jeg kan jeg kan begynne. Når vi snakker om bærekraft så snakker vi faktisk om ting som betyr noe, og de som er opptatt av bærekraft er ikke opptatt av bare ord, men at faktisk vi har det bra at mennesker har det bra, og så kan vi dele det i veldig mange kategorier og bruke veldig mange begrep, men det handler om å hjelpe andre og ta vare på det vi har og ha det bedre. Så det jeg observerer blant de jeg kjenner av mine venner som er opptatt av verdier, også spesielt når de skal velge jobb så ser de etter først verdier også hva de jo kan gjøre, så de kan gjerne programmere, de kan drive med prosjekter hva som helst, men det må henge sammen det de gjør, det de prøver å oppnå med oppdraget sitt.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og der er det et veldig godt eksempel på at bærekraft tror jeg inn til kanskje et par år siden vær en sånn greie som vi gjorde av ren plikt, og det var mer <em>marketing </em>enn noe annet, og nå tror jeg at folk skjønner at det er faktisk en nødvendig del av din <em>corporate employer branding</em> om du vil, og du må mene det for hvis man bare snakker om tillit og integritet og bærekraft og litt sånn 17. mai tale og ikke lever det gjennom de prosjektene man leverer og kanskje også strategien sin, så vil ikke folk jobbe der lenger.</p><p><strong>Christine: </strong>Ja også er det jo en sånn utvikling at stadig flere jenter tar høyere utdanning samtidig som det er behov for mye mer teknisk kompetanse i disse bærekrafts yrkene eller det vi trenger å gjøre, trenger en solid teknisk bakgrunn, så de to tingene skjer liksom samtidig. Så da kommer damene og tar over.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, og der er jeg litt opptatt av at, der ser jeg at det er ikke noe diskusjon lenger om jenter liker eller ikke liker tech eller noe. Jeg tror, at vi tenker at vi skal anvende teknologi for å løse reelle problemer, og det er litt sånn som både du og Anastasiia og du Christine sier, at bærekraft dreier seg egentlig om vår evne til å tenke langsiktig, ikke sant? Og vi er opptatt av langsiktighet, vi skjønner at uten langsiktighet så betyr det kortsiktige veldig lite. Dere to har gått den lange veien via faktisk en doktorgrad, også jobber dere veldig praktisk i dag med avfall, med sirkularitet og spesielt da med emballasje. Så for bærekraft begreper til begeret, hva er greia med emballasje og bærekraft? Kanskje jeg skal si hvem vi starter med for dere er så høflige. Vil du starte denne gangen, Christine?</p><p><strong>Christine: </strong>Ja, altså bærekraft og emballasje er jo veldig tett knyttet sammen fordi det blir stadig mer emballasje og den kan havne på avveie og den kan fylle opp søppelbergene hvis den ikke blir håndtert på en riktig måte, og for at den skal bli håndtert på en riktig måte så må den være laget på en riktig måte i utgangspunktet. Vi kan samle inn og sortere så mye vi vil, men hvis emballasjen ikke er gjenvinnbar, så blir den jo bare liggende i en haug eller forbrent.</p><p><strong>Silvija: </strong>Så den må lages på en måte som gjør den mulig å ta fra hverandre på riktig måte, eller å brenne på riktig måte, eller å gjenbruke på riktig måte.</p><p><strong>Christine: </strong>Altså aller helst gjenbruk, altså ombruksemballasje er en veldig fin ting som jeg nok vil se mer av i fremtiden. Men vi er kanskje ikke helt der enda, så du begynte med å ta fra hverandre på riktig måte, litt bedre enn det er hvis den ikke trengs å tas fra hverandre i det hele tatt. Hvis den er laget av ett materiale som kan sendes til gjenvinning ett sted så vil jo det være det aller beste.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg bare tenker tilbake til barndom og tilbake til oppveksten da i gamle Jugoslavia, og jeg husker at vi brukte de samme plastbegeret. Vi gikk med dem på markedet og fylte dem opp med, om det er fersk ost eller vi fikk melken i flasken. Vi hadde rett og slett ikke råd til å bruke så mye ny emballasje hele tiden, men Norge er et rikt land og på mange måter så er det billigere bare å pakke noe i nytt plast enn å enn å sørge for at folk føler at det er trygt nok. Så er dette spesielt et rikt landsproblem, er det er det noe som vi ser i hele verden, eller bare hjelp meg å forstå Christine før vi går til Anastasiia, er dette et problem som gjelder alle.</p><p><strong>Christine: </strong>Det gjelder alle, du kan jo på en måte se at vi har fortsatt ikke råd til å bruke engangsemballasje, ny emballasje hver gang, men det er ikke oss menneskene, individene som ikke har råd, det er helheten, men det brukes veldig mye emballasje overalt. Det er ikke et Norsk eller nordisk fenomen.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og samtidig er emballasje sikkert en viktig del av selve salgsprosessen eller av kjøpsprosessen, ikke sant? Og her har vi noen dilemmaer som jeg håper dere kan hjelpe meg å forstå, Anastasiia, har du lyst til å fylle på med noe rundt emballasje og bærekraft?</p><p><strong>Anastasiia: </strong>Ja, hvorfor det er viktig med bærekraft eller i emballasje verden, vi alle har emballasje vi ser at mengdene økes, og det vil man tenke som Christine sa, det er ikke vanlig kun for Norden, det er for hele verden, og det henger sammen med forbruket vårt og det henger sammen med levestandard. For vil man tenke på emballasje er ikke produkt i seg selv, emballasje er noe som skal hjelpe oss, det er noe vi bruker for få de tingene vi vil, for vi vil ikke ha emballasje vi vil ha de tingene som er pakket og når vi vil ha flere ting må alt pakkes i noe og transporteres. Så vi i utgangspunktet emballasje følger med alt vi vil, og våre ønsker og både behov, men også ønsker og noen ønsker ble våre behov. Så emballasje er noe som vi må tenke har funksjon, det er ikke noe som brukes bare for design eller bare for salg. Vi må ha det, men vi også må tenke på hvorfor vi har så mye emballasje. Om det er emballasje vi skal redusere eller er det litt mer grunnleggende problemstillinger?</p><p><strong>Silvija: </strong>Nei, jeg har drevet og pusset opp et gammelt hjem, og har kjøpt noen lamper blant annet i prosessen, kjøpt ting på Ikea også videre, og hver gang så er jeg egentlig både overrasket og litt lei meg for å se mengdene av isopor og tre lag med plastikk og ikke måte på hvor mye belter og bukseseler man bruker for å sørge for at dette produktet kommer frem helt uskadd. Men hva er alternativet?</p><p><strong>Anastasiia: </strong>Alternativet, det første som jeg sa det henger med forbruket, så hvis vi bruker mindre generelt så blir det mindre emballasje. Men det er noen ting som vi må ha, vi må ha mat for eksempel, noen ganger så må vi ha nye møbler for de også blir ødelagte. Så vi trenger en del nye ting, men da kunne vi bruke emballasje som kan gjenbrukes eller brukes på nytt, og det som blir kalt ombruksemballasje og som står høyere på avfallspyramiden i en gjenvinning som ble veldig stort tema om dagen, men bruke om som du nevnte glassflasker man selvfølgelig kan diskutere hvor lønnsomt det er å transportere og vaske, men det er sånn type, der reduserer vi mengder emballasje faktisk. Hvis vi går med handlenett ned til butikken, og ikke tar plastbæreposer hver gang, så all dette bruke på nytt, bruke om og om igjen. Så det er noe som er neste steg hvis vi ikke kan droppe og kjøpe noe, eller vi ikke kan droppe den emballasjen rundt varer, for vi har sett flere eksempler når det er som du sier rett og slett litt for mye emballasje. Noen ganger så må man ha det, du vil få de varene du får på Ikea eller andre uskadde. Du vil ikke kjøpe noe som er skadet i transport, så da må man ha noe.</p><p><strong>Silvija: </strong>Men her er det tror jeg kanskje rom for litt mer bevissthet også hos produsenter. En ting er mat, og der synes jeg det er litt mye sånn vi putter inn en bambus skje eller et papirsugerør og resten av produktet er i tre lag med plastikk. Mens hvis du kjøper en liten dukke, altså leker der også synes jeg er helt overraskende mye plastikk for å pakke inn en liten plastikk dukke. Så det å tvinge gjennom et produsentansvar her er veldig, veldig spennende. Kan ikke dere bare hjelpe oss å forstå litte grann hva dette har med produsentansvaret å gjøre?</p><p><strong>Christine: </strong>Det med den tre skjeen eller det pappsugerør det henger jo sammen med et sett av regler som handler om engangsplast som man vil kvitte seg med. Og det det sant at det større begeret eller det større flasken er av plast, men disse små engangsartikler har veldig lett for å havne på avveie, det er veldig lett at de flakser borti vinden eller bare blir kastet ut av et bilvindu, så det er på en måte et eget sett med regler og en egen problematikk som er litt løsrevet fra resten av emballasje og produsentansvar på emballasje. Også kan enkelt tilfeller av dette virker ganske tøysete, som når bruskorken skal henge fast på brusflasken og det virker spesielt tøysete i et land som Norge, der vi er veldig flinke til å pante uansett. Men det det henger sammen med en større pakke av at vi ikke skal ha sånne små løse biter av plast som veldig lett havner på avveie og blir et problem for naturen.</p><p><strong>Silvija: </strong>Dere har nevnt dette begrepet med avfallshierarkiet. Hva er det?</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Det er prioriteringens liste for hva vi skal jobbe med i avfallsbransjen da, og når vi håndterer avfall. Og det sier hva som skal gå først, hva vi skal tenke først. Det på toppen så går det om klarer vi å unngå for eksempel varer eller emballasje. Et eksempel kan være den teknologiendring når vi har gått fra CV og CVD som hadde der både selve materialet for å produsere de, det er også emballasjen på dem. Nå bruker vi Spotify og andre tjenester, så vi har unngått å bruke selve produktet, det fysiske produktet. Også går vi ned, hva som vis vi ikke klarer å gjøre det, vi fortsatt trenger melk eller brød. Hva kan vi gjøre da, kan vi ha det emballasje eller produkter som kan brukes om å igjen når vi snakker om emballasje, så det er emballasje som kan brukes på nytt. Også hvis vi ikke klarer det, noen ganger så kan man ikke bruke samme plastposer rundt ost, så må man tenke ok, kan vi redusere mengder emballasje? Kan vi endre materiale, kan vi endre format, kan vi endre farger og da tenker vi kan vi beholde materialene, så ikke selve produktet, men material. Da, det som Christine snakker om, da snakker vi om materialet gjenvinning, klarer vi og material gjenvinne plast for å bruke på nytt. Så det er rett og slett bare å prioritere hva vi skal tenke først og ikke hoppe rett på materialgjenvinningen, men tenke kan vi droppe det, kan vi bruke på nytt, også går vi til materialgjenvinning.</p><p><strong>Silvija: </strong>Christine, hvordan henger dette her sammen med dette med opp og nedstrøm, kan dere hjelpe oss å forme et bilde på hva det er?</p><p><strong>Christine:</strong> Ja, for oss så har vi en oppstrøm som er kunder, altså de som setter emballasje på markedet som på et eller annet tidspunkt kommer til å bli avfall. Også kommer jo forbrukeren i midten som kjøper produktet, pakker det ut, kaste emballasjen også med den samles inn og gjøres noe med. Og da kommer du til nedstrømmen, fordi det har du noen som samler det inn, som kjører det rundt med bil eller tog eller hva det skal være, transport, også kommer det til et anlegg for sortering og de ulike sorterte fraksjonene sendes igjen videre til behandling, så det er liksom nedstrømmen er det som skjer etter at avfallet har blitt avfall og skal gjøres noe med.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og for å forbedre hele denne flyten, vi snakker veldig mye om teknologi, men for meg høres det ut som om det er like mye system innovasjon altså prosess og system og det å få dette her til å henge sammen på en måte som er akseptabelt da både for kunder og forbrukere og ikke minst de som er nedstrøm.</p><p><strong>Christine: </strong>Ja altså det det kan gjøres innovasjon og utvikling i alle ledd her både når. Du designer produktet ditt og når du skal ha et system for å samle inn og for å behandle, men det viktigste her er at man blir enige om å standardisere måten man gjør det på, for hvis alle produsentene blir enige om hvilke typer materiale og hvilke sammensetninger de skal lage ting i, så kan jo de som sitter på andre siden igjen på nedstrømmen og skal behandle det, kan de lage sine systemer og sin teknologi til å passe til de produktene som faktisk blir satt på markedet. Altså bør man jo det gjøre det på en måte som er enklest for alle leddene og skalerbar, for du kan komme opp med et kjempebra nytt produkt som er veldig gjenvinnbart, men hvis alle produsentene sitter på hver sin tue og holder på med det, så blir det veldig vanskelig fordi leddene lengere ned i strømmen som skal samle inn plutselig får 1000 ulike produkter og samlet inn som skal gjenvinnes på 1000 ulike måter. Så standardisering er stikkordet.</p><p><strong>Silvija: </strong>Standardisering pluss økonomiske insentiver, kanskje fordi veldig ofte så hører man at man her egentlig at … Det er så dyrt da å gjøre ting riktig. Så jo mer vi kan hjelpe folk å se enten nødvendighet gjennom regulering eller økonomiske insentiver gjennom nye forretningsmodeller kanskje. Men der gjenstår det en del å gå på, eller?</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Jeg tror vi er allerede ganske godt på vei, i hvert fall når det gjelder emballasje så venter vi på emballasje forordningen som skal komme fra EU som skal regulere akkurat alt dette og så skape de økonomiske initiativer, at det blir lønnsomt for bedrifter å gjøre det riktig. Og gjøre det at alle leddende henger sammen, at alle snakker sammen. Det som Christine sa, det som produseres det settes krav til, hva skal produseres, hvordan det skal samles inn, hvordan det skal behandles og brukes på nytt. Så vi jobber med akkurat å få det hele systemet fungerende, ikke alle ulike deler, ikke sabb optimalisere.</p><p><strong>Christine: </strong>Og når det kommer til penger og insentiver det, så har du jo lenge nå vært fokus på at man må redusere mengden plast og at lettere emballasje er billigere i transport. Man kan kanskje pakke enhet tettere sammen, pluss at vekten på et på et lass blir lavere. Så det har vært en sånn gjennomgående trend at man lager enheter av tynnere og tynnere plast, gjerne og laminert litt papir og litt plast, og da kan man si at man har spart så så mye plast, og man har gjerne spart penger i samme slengen. Men det som skjer da når et produkt er pakket inn i veldig tynn plast, den plasten er ofte vanskelig å gjenvinne, vanskelig å gjøre noe med. Så hvis man hadde beholdt litt tjukkere plast, altså en plastkanne heller enn en tynn plast som <em>pouch, </em>en pose eller papir og plast lim sammen, så kan man faktisk enklere både samle inn og behandle og lage et nytt produkt av den emballasjen og den blir gjenvunnet.</p><p><strong>Silvija: </strong>Spørre dere et dumt spørsmål, så på dere forteller meg historien om spylervæske.</p><p><strong>Christine: </strong>Det var det jeg prøvde nå uten å si spylervæske.</p><p><strong>Silvija: </strong>For jeg opplever at jeg i større og større grad er usikker på hvor jeg skal kaste noe som da liksom er litt papir og litt plass, og jeg ser det særlig mye i ting jeg drar ut av kjøleskapet og sånt. Og i utgangspunktet føler man seg veldig flink når man kjøper noe som det høres ut som det er pakket i. Plast ha billig i utgangspunktet, tenker jeg at plast er et billig materiale, hvorfor kunne ikke vi lage en løsning heller som gjør det mulig å brenne dette her på en relativt miljøvennlig måte, hvor vi filtrerer ut alt det som skal filtreres ut også er det borte? Eller er plast veldig vanskelig å brenne på en miljøvennlig måte? Jeg spør for jeg vet ikke.</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Vi kan brenne plast. Det er veldig enkelt å brenne, men når vi brenner så vi hadde en pose som du hadde rundt brød eller ost også brenner vi det, hva skal vi bruke for å lage en ny ost, eller melk eller yoghurt, hva skal vi pakke det i? Vi snakker både om miljø påvirkning, sånn på miljøvennlig som du sa måte å brenne eller håndtere selve avfallet, men på andre siden vi snakker om ressurser og ressursknapphet, har vi nok ressurser hvis vi brenner all den plast vi hadde lagd? Hvor skal vi få mer plast? Eller hvis det er ikke plast, hvor skal vi få mere papp?</p><p><strong>Silvija: </strong>Ok, men her er min problemstilling, og jeg spør for jeg kan for lite om ressurs hierarkiet. Men jeg skjønner at vi har ikke nok for eksempel kobber til å lage alle de batteriene vi trenger og alle de bilene vi trenger, og alle de PCene vi trenger, og det er noen ting det er virkelig stor ressursknapphet for i verden, og det gjør vi ikke nok med å finne ut av. Men så er det andre ting sånn som trevirke og sånn som plast som det vokser mer av. Altså jeg trodde at plast er egentlig ganske billig å fremstille fra litt fossile greier, og vi får veldig mye plass ut eller er det er det egentlig mye dyrere å lage enn det jeg tror?</p><p><strong>Christine: </strong>Nei, det er billig, det er helt sant, men vi har jo et et overordnet mål her om å ikke brenne så mye fossilt. Så samfunnet generelt har et ønske om å ikke brenne plast, men heller holde den i en mer sirkulær loop, for det vil uansett om du klarer å filtrere bort miljøgifter eller andre ting, så vil jo fortsatt være utslipp av CO2 når det brenner plast.</p><p><strong>Silvija: </strong>Altså da må vi rett og slett lage plastikk emballasje som det går an å gjenbruke. Vi kan ikke gå for det Silvija driver og foreslår her, og det er en sånn fra <em>carbon capture </em>til <em>plastic capture. </em>Dytte plast i store hull under bakken og vente på at det skal bli til kull eller noe sånt noe.</p><p><strong>Christine: </strong>Vi må vente lenge da.</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Jeg tenker teknologi fungerer, men det er ikke noe som vi kan forvente i neste 10 eller 20 år, og vi har per nå behov i ressurser og vi har utfordringer med avfallet. Så vi kan ikke vente 30 år på løsninger som kan komme kanskje hvis de funker som vi vil, og det er ikke noe garanti på.</p><p><strong>Silvija: </strong>Fortell litt da. Eksempler er det vi klarer å forholde oss lettest til for eksempel dette med spylervæske. Var den problemstillinger der, at man puttet inn litt mer sånn hybrid.</p><p><strong>Christine: </strong>Ja, så problemstillingen er at i gamle dager, og litt fortsatt, så kom spylevæske på kanner altså en dunk med tjukk, hard plast, men så har man fått det for seg at man skal redusere plastbruken så da har man laget sånne tynne plastposer som vi kan fylle på istedenfor. Og når du er ferdig med å ha brukt opp spylevæsken, så skal du uansett kaste denne plasten i søpla, og så blir jo den forhåpentligvis både samlet inn og sortert og forsøkt gjenvunnet. Men den store tykke kanner er veldig enkel å gjenvinne, veldig enkel å lage nye produkter ut av. Når den kommer ut på andre siden så har den en høy verdi, mens den der tynne folien den er veldig vanskelig å få gjort noe fornuftig med, så det er mye større sannsynlighet for at den bare blir brent og ikke lager et nytt produkt ut av, så man tror at man gjør noe bra når man kjøper en tynnere emballasje, men det er ikke nødvendigvis sant.</p><p><strong>Silvija: </strong>Samme med ketchup flasker og kanskje yoghurt poser eller?</p><p><strong>Christine: </strong>Ja i veldig stor grad. Den ketchupflasken illustrerer og et annet tema egentlig i det her. Det er en sånn en kjent historie i bransjen kan man kanskje si, altså det er ikke vårt eksempel, men det finnes et stort og fint sorteringsanlegg der man så at all ketchup flaskene havnet i liksom feil dunk etter sorteringen. Og det er jo tjukk og god plastikk som er lett å gjenvinne, men den havnet i en fraksjon for en annen type plast. Det var det flinke folk som jobbet der og fulgte med og så på det her. De ketchup flaskene var, i alle fall for noen år siden, hadde en sånn etikett på seg der det sto hvilken ketchup det var og sånn, og det var en sånn <em>sleeve</em>, en sånn hyse rundt, og den var i et annet plastmateriale enn selve flasken. Så selv om den etiketten utgjorde veldig, veldig, veldig lite vektmessig så dekker den veldig mye av arealet på flasken, så disse sensorene som skanner og leser og sorterer avfallet de leste det som en annen type plass enn det egentlig var. Men da var de heldigvis driftige de som jobbet på det anlegget og ringte til Ketchup produsenten og forklart om det her, og da kunne de bytte materiale i den <em>sleeven </em>også gikk alle ketchup flaskene i riktig boks i sorteringen.</p><p><strong>Silvija: </strong>En gang så må vi gå og se på hvordan dette her med sortering og, holdt på å si foredling, fungerer, for jeg tror at disse her gjenvinningsanlegg har blitt så utrolig mye mer spennende steder enn det vi forestiller oss.</p><p><strong>Christine: </strong>Det er veldig gøy.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja en gang må dere må dere ta oss med på en sånn tur for jeg tror dette er mer robotisering, men også dette med gjenkjenning av materialer, sorterings evnene og hva man gjør med materialene, det må være et lite sånn magisk kjemilaboratorium. Dere litt mot slutten så har jeg lyst til at dere skal hjelpe oss å strukturere tankene våre rundt selve produsentansvaret. For det er det Norsirk gjør, så hvis jeg har forstått dere riktig så har dette med produsentansvar for emballasje ikke bare blitt noe vi gjør for å være flinke eller tøffe piker. Dette her har blitt lovkrav og dere nevnte emballasje forordningen og åpenhetsloven kombineres kanskje med dette her også?</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Emballasje forordningen det er det som er største lovverket få emballasje, men da har vi også åpenhetsloven, men mer kanskje taksonomi og bærekrafts rapportering. Det henger litt mer sammen med en emballasje forordningen, for emballasje forordningen sier hva som skal gjøres, kravene til produsenter og produkter. Mens bærekrafts rapportering og taksonomi sier at produsentene må rapportere, de må holde alt åpent, så de må faktisk vise de gjør det bra, så det holder ikke lenge bare å si at vi skal jobbe med miljø og krise, at vi skal jobbe med reduksjon av plastforbruket, man faktisk må rapportere og vise hvordan man har løst de utfordringer. Så det blir på en måte både krav til hva som skal gjøres, men og krav at det skal faktisk rapporteres og man må ha bevis, spesielt når vi snakker om forbrukere når vi ser i de miljø påstander på produkter og emballasje, det er bra for miljø og miljøvennlig. Alt dette skal dokumenteres og bevisene skal legges frem.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og så vi går fra på en måte en tid hvor grønnvasking var noe du gjorde for å se bra ut på en sånn CSR-rapport til å faktisk måtte regnskapsførere på et eller annet fornuftig vis, og det gjør også at våre bærekraftstrategier blir veldig mye mer anvendte, konkrete, handlingsorienterte som dere sier. Og har dere noen råd til bedrifter som eventuelt hører på dette her? Hvor begynner man for å lage en så god bærekrafts strategi som mulig?</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Jeg tenker først må man tenke, hvor er det største avtrykket, hvor man kan gjøre den største endringen og forbedring da. Så man må rett og slett bare analysere hva er det vi gjør og så starter med, hvorfor vi gjør det vi gjør. Hvilke behov dekker vi med de produktene, bare tilbake med den spylevæske, kanskje vi kunne ha spylevæske som kan fylles på samme som bensin, kanskje trenger ikke vi den kanna, så tenke litt stort. Hva er det vi prøver? Og da går vi tilbake til bærekraft, hvilke behov dekker vi, hva er det vi ønsker å oppnå med vårt produkt?</p><p><strong>Silvija: </strong>Christine, hva tenker du?</p><p><strong>Christine: </strong>Ja jeg tenker mye av det samme som Anastasiia. Man må jo ha i bakhodet forbruket vårt og det å si at produsentene kan være litt flinkere, kanskje på å tenke trenger vi en versjon av et produkt hele tiden, eller kanskje de kan prøve å lage mer kvalitet som varer lengre og åpne opp for reparasjon, og sånne ting.</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Jeg tenker det også går veldig mye på businessmodeller. Som du nevnte at vi tenker nå systemer, så vi tenker ikke bare et produkt eller en tjeneste, men hvordan skal vi oppnå det vi vil, hvordan vi skal løse den miljøkrisen vi står i, og det kommer til å kreve kanskje en del endringer i selve businessmodeller og økonomien.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ikke prøve å få folk til å kjøpe så mye som mulig av så billig som mulig, men kanskje heller lager produkter som heller varer lenge og kan repareres og kan gjenbrukes som dere sier. Og det er veldig spennende utfordringer, altså til flinke designere til flinke arkitekter til flinke logistikere også videre. Så som dere sier også det er veldig helhetlig løsning på et stort, omfattende problem. Når det gjelder Norsirk sin rolle, så hvis jeg forstått det riktig, så kan dere hjelpe folk både med å forstå hvor de kan gjøre største endring og hvordan de skal rigge dette sammen med sin konkrete bærekrafts strategi, men dere kan også hjelpe dem med rapportering. For det er ofte noe som folk sliter med.</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Ja, når vi snakker for eksempel om bærekrafts rapportering, da prater vi om data. Det skal være talende i grunnen, ikke bare hva folk tenker eller gjør, hva bedrifter ønsker å gjøre, og det vi jobber med, som Christine sa med nedstrøm, vi prøver å håndtere avfall på den best mulige måte, og når vi kan gjøre det bra så talende på denne miljøavtrykk viser at vi gjør god jobb, og det er noe som bedriftene trenger. De må rapportere på hvordan avfallet blir håndtert, om vi klarer å gjenvinne det også spare faktisk CO2 utslipp eller brennes det og slippe CO2. Så da bedriftene kommer til å ha mer behov i data som vi er opptatt av og sitter på og jobber med.</p><p><strong>Silvija: </strong>Dere har et selskap eller det er veldig få selskaper som har kommet inn i de kravene, nye lovkravene, hva slags på en måte utvikling ser dere for dere og har dere noen sånne supergode eksempler som de som lytter til dette her kan la seg inspirere av?</p><p><strong>Anastasiia:</strong> Vi har mange eksempler, jeg tenker vi jobber hvert år med emballasje optimeres rapport. Det er noe som alle produsenter må jobbe med emballasjeoptimering og rapportere, og det er noe vi hjelper våre kunder med. Og i vår siste emballasje optimeres rapport finner man veldig mange eksempler. Det kan gå alt fra å faktisk fjerne emballasje, se på produktet og som du sa om leker, trenger vi faktisk så stor boks for det eller fjerne plast, endre materiale. Det har vi mange eksempler på. De som er interessert kan både ta kontakt med oss, men også lese vår emballasje rapport som ble publisert i desember.</p><p><strong>Silvija: </strong>Veldig spennende, det skal vi gjøre. Christine, har du noen avsluttende råd til bedrifter som skal nå bli flinke til å tenke produsentansvar i hele verdikjeden sin?</p><p><strong>Christine: </strong>Ja, de må jo tenke ikke bare hvordan de skal billigst og enklest mulig pakke inn produktet sitt, men og hvordan emballasjen de bruker skal best mulig håndteres gjennom hele verdikjeden så de kan jo gjerne ringe oss og spør om det og ta kontakt. Vi vil gjerne fortelle hva som er fornuftige valg på emballasje siden.</p><p><strong>Silvija: </strong>Veldig bra, tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale begge to.</p><p><em>Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på Lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1314_230309_anastasiia-moldavska-christine-ellingsen/">Emballasje - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1314 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=b21aca5ad05" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1314-emballasje-b21aca5ad05">C1314: Emballasje</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1383: GDPR i praksis]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1383-gdpr-i-praksis-b4c0194db959?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/b4c0194db959</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:14:37 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:14:37.174Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jE0bbDK1mGUtMv_aIhg6PQ.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Silvija Seres: </strong>Hei og velkommen til vår tredje samtale i en miniserie om gdpr som <em>LØRN</em> og <em>BI</em> gjør da med vår tidligere grumpy, nå veldig blide Miloš Novović og Rie Aleksandra Walle. Dere to har også en podcast som heter <em>Grumpy GDPR, </em>det er derfor jeg ler litt av navnet. Hvor kan man høre den og hvor kan vi gå for å lære litt mer om tema, hvis vi begynner denne samtalen i det hjørnet?</p><p><strong>Miloš Novović: </strong>Ja, det er flere steder. Altså, det er Spotify som er den store plattformen, også tror jeg at Via legger ut lenkene, både på LinkedIn.</p><p><strong>Silvija: </strong>Hvis vi søker på<em> Grumpy GDPR,</em> så finner vi dere. Ja, veldig bra. Rie, du skriver også.</p><p><strong>Rie Aleksandra Walle: </strong>Ja, jeg har skrevet om GDPR på en mest mulig folkelig måte i flere år. Så der har jeg en en fagblogg på bedrebedrift.no. Jeg må jo nevne at den er rettet mot småbedriftseieren, for som småbedriftseier selv, så vet jeg hvor vanskelig det er å skulle settes ned og forstå et regelverk. For jeg elsker jo alt som har med gdpr å gjøre, men hvis det kommer til regnskap og bokføring, da får jeg helt hetta. Så jeg kan virkelig sette meg inn i hvordan det er å slite med personvern, så jeg har prøvd å gjøre en god innsats der.</p><p><strong>Silvija: </strong>Veldig bra dere. Vi har snakket om noen grunnkonsepter rundt gdpr, og jeg sitter igjen med en veldig forenkling. Jeg liker å gå helt ned til sånn lego språk. Da tenker jeg, husk at dataene dine har en verdi både i dag og i fremtiden, og vær bevisst på hvilke data du legger fra deg og du som da bruker disse dataene for et forretningsformål eller samfunnoppdrag, må være litt tydelig på hva det oppdraget er og respektfull overfor folks data og ikke samle mer enn du trenger. Så vi snakket littegrann om dette samtykke dilemmaet, og forvirringen hos meg er ganske total. Hvis dere bare hjelper oss veldig enkelt å forklare som en oppsummering av tidligere. Rie, du snakket om at det finnes noen betingelser og vilkår man må akseptere. Eller man inngår i en slags kontrakt om disse dataene. Også finnes det en erklæring, og det er to forskjellige ting.</p><p><strong>Rie: </strong>Så når man kjøper en tjeneste, enten som forbruker eller som bedriftseier, så signerer man jo ofte en eller annen form for kontrakt. Om det er en boks man sjekker av på til en saas tjeneste, software as a service, eller om det er en avtale om konsulenttjenester. Eller om du vil bruke Facebook, så signerer du også vilkår og inngår en avtale, så det skjer helt utenfor gdpr, så det er helt uavhengig av gdpr, men det er med en gang. Der er behandling av personopplysninger involvert, så skal den du behandler personopplysninger til få tilstrekkelig informasjon. Og det gjelder enten det er meg Rie som bruker Instagram eller hva det skulle være, eller om det er bedre bedrift AS og jeg er ansatt i den virksomheten og har navnet mitt på en eller annen kontrakt. Da skal man ha informasjon om, hva er det slags personopplysninger som behandles i hvilken sammenheng, hva er det lovlige grunnlaget for å gjøre det og en hel rekke andre ting. Det trenger man ikke nødvendigvis samtykke til. Så når du begynner å behandle personopplysninger, så må du ha et rettslig grunnlag der samtykket er en av de seks mulighetene du har for å basere den behandlingen på.</p><p><strong>Silvija: </strong>Kult, Miloš vil du legge til noe som du merker studentene ofte spør om relatert til samtykke?</p><p><strong>Miloš: </strong>Det er veldig mange ting som man kan snakke om samtykke i dagesvis, fordi det er veldig mange strenge vilkår som man stiller til samtykke, feks etterrettelig aktivt informert spesifikt samtykke. Og alle disse vilkårene tolkes ganske strengt og restriktiv. Så for eksempel for at samtykke skal være frivillig gitt, så må man se på hva slags balanse det finnes mellom den personen som samtykker og den behandlingsansvarlige. Så la oss si at sjefen min kommer inn på kontoret og sier Miloš nå har delt skjema hvor du skal samtykke til at vi skal henge opp overvåkningskamera for å behandle personopplysningene dine. Så sier jeg ja, det går greit. Så selv om jeg har signert og sagt ja og gitt mitt samtykke, så er dette ikke et rettslig samtykke fordi det ikke anses som frivillighet. Så det er et eksempel. Jeg tror ikke, at det egentlig er en del av nettopp dette compliance kurset, fordi vi har et helt kurs som bare handler om personvern hvor vi snakker om samtykke i 4–5 timer. Så det er veldig mye å sette seg inn i og det er derfor vi sa, start med artikkel fem, med det som er common sense som for eksempel chat du hvilke trenger. For da blir det fort enda mer komplisert, fordi det er enkelt sagt. Du må slette det du ikke trenger, også starter du å snakke med en som jobber med IT. Så sier, betyr det 90 dager, 50 dager? Du, du jobber med personvern, kan du ikke si det til meg? Ok, jeg gjør alt de sier, men altså, hvordan skal jeg sette deg opp? Det er der GDPR starter å bli litt vanskelig.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg jeg har to praktiske eksempler som jeg lurer på om dere kan hjelpe meg veldig kort å tenke på. Det ene er, jeg har en hage, og jeg har et lite hønsehus og i det hønsehuset har jeg i noe sykler og jeg har et kamera som peker mot inngangen til huset og dekker også hønsehuset. Vi hadde to sykler frastjålet i sommer, og man ser en person som kommer og stjeler de syklene og vi fikk ikke bruke det som noe grunnlag. Det er et eller annet med at det ikke er lov egentlig. Jeg blir veldig forvirret for hva du egentlig kan bruke. Det er det ene, hva kan man egentlig filme på sitt eget sin egen eiendom? Og det er mulig igjen at jeg har tolket feil, men vi har bare fått beskjed om at fordi vi ikke søkte om tillatelse om å sette opp dette kameraet så mente noen at dette, kan vi ikke egentlig bruke til noen ting.</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, det høres interessant ut. Nå skal det jo sies at vi har jo egne regler for kameraovervåking i Norge som er veldig viktig å ta stilling til i tillegg til gdpr hvis man da skal filme personer, men man har jo lov til å filme på egen eiendom. Så blir jo spørsmålet da, vil noe av kameraets synsvinkel kunne dekke det offentlige rom? For eksempel så er det mange som har kameraet ut mot veien, også tar det kanskje med seg en bit av veien der det ferdes folk hele tiden. Det er noe som kan gjøre kamerainstallasjon ulovlig, men ikke nødvendigvis. Så her er det både en vurdering man selv må gjøre, også vil det være vurdering som for eksempel datatilsynet vil måtte gjøre. Nå skal vi sikkert ikke gå så dypt inn i det her med kamerareglene her, men så lenge det er andre personer som blir involvert, så må man være litt obs, men hvis det er kun på egen eiendom, så må jeg jo ærlig si at jeg ikke ser helt hvordan det skulle vært problematisk å bruke.</p><p><strong>Silvija: </strong>Nei, og det andre er at jeg akkurat har begynt å laste opp bildene mine på Google Photos, og det er så mye mer han ber om tillatelse for, eller det ber om tillatelse for av deling av bilder, og det er ikke måte på. Du føler deg veldig fanget av disse systemene. Når du først begynner å bruke dem, så blir det liksom ikke noe grenser for hva de skal ha samtykke til, hvordan avgrenser man dette her?</p><p><strong>Miloš: </strong>Det er et veldig godt spørsmål. Det er alltid utfordringer for store selskaper, men også utfordrende for oss. Vi rett tilbake til artikkel fem, at det ikke er lov å gjenbruke det som man har samlet inn til andre formål, med mindre man faktisk gjennomfører en type vurdering, compatibility test. Alt i dag handler om videoovervåking, men det var for eksempel flere arbeidstakere som ble tatt opp på video eller hadde en GPS på bilden de kjørte på jobb. Så for disse opplysningene ble opprinnelig ble samlet inn for et formål, som for eksempel er å sikre et område også plutselig sier de, nå skal jeg bruke det for å sparke noen. Vi hadde faktisk en nettopp slik sak i høyesterett her som helt tydelig sa, du har kanskje lov til å samle det til ett formål, men du kan ikke bare endre det uten å gjennomføre denne type sjekk. Så det må egentlig alle tenke på, hvis du tar opp av lyden i dag, så er det ikke lov for deg å gjenbruke det til andre ting med mindre det er på plass.</p><p><strong>Rie: </strong>Men så er det jo forskjell på i privat sammenheng og ikke, og det gjelder virkelig gdpr i dette tilfellet, for du har jo noe som er et unntak i privat regi kan man si, så det må man jo også vurdere. Er det her i ren privat regi eller er det ikke det? Og jeg må jo bare nevne raskt, med tanke på de studentene som sitter og tar det her kurset. At GDPR ikke er en altomfattende lov som gjelder absolutt alt. Som en bruker å si, <em>the GDPR is not the law of everything</em>. Så må man huske på at det finnes masse andre lover som man må forholde seg til, når jeg snakker om nyhetsbrev der formålet er å markedsføre produkter og tjenester som må man kunne markedsføringsloven også. Man må kunne kjenne til ekomloven, særlovgivning på helseområdet, bank, finans, forsikring. GDPR en generell lov for behandling av personopplysninger, men så er det kjempeviktig at hvis du sitter i en virksomhet, så må du også ha litt perspektiv utover, hvilke andre lover, forskrifter og regler gjelder for det som jeg driver med?</p><p><strong>Rie: </strong>Så bare ett steg tilbake, for jeg har lyst til å avslutte det private, også går vi inn på bedriftssiden her. Det du sa nå Rie, er superviktig, tenker jeg, men privat. For eksempel, vi hadde nylig denne saken med NRK blogging og noen som la ut bilder fra fest hvor det var noe ulovlig substanser som kunne lage problemer for andre folk. Det er dumt å legge ut sånne ting. Det er ikke sikkert det er ulovlig, ikke sant?</p><p><strong>Miloš: </strong>Man kan tolke det på andre måter, men jeg husker at det faktisk var en sak fra Nederland hvor myndighetene sa at en bestemor som lastet opp et bilde av egne barnebarn på Facebook, ikke er omfattet av dette unntaket, i familiemessige aktiviteter. Så det kommer jo litt an på hvordan man tolker gdpr, og det kan være ulike tolkninger på tvers av land. Så jeg er litt usikker på datatilsynet, og deres stilling der.</p><p><strong>Silvija: </strong>Så har jeg bare et spørsmål til dere, fordi det virker som om det er veldig mye her som er juridiske finurligheter og man prøver å beskytte seg, men så gjør teknologien så utrolig mange nye muligheter og skaper nye risiko. Jeg sitter og tenker på at alle vi har et bilde. Det finnes nesten ikke et menneske i dag på jorda som ikke har et bilde av seg et eller annet sted på internett. Da kan AI og bildegjenkjenning etter hvert både kjenne deg igjen i alle de andre bildene, og det går an å lage disse deep fakes hvor det egentlig etter hvert ser ganske overbevisende ut om at du sier ting du aldri har sagt også videre, men det er ikke forbudt?</p><p><strong>Rie: </strong>Jo, til en viss grad så vil det være det. Det kommer litt an på igjen, og det er jo ulik praksis mellom land også, men Clearview AI er jo et veldig godt eksempel på et selskap som har fått bøter i mange titalls millioner euro i flere land på grunn av ulovlig innsamling og behandling av personopplysninger i form av bilder.</p><p><strong>Silvija: </strong>Det blir utrolig spennende å følge lovgivningen på alt dette her fremover, og disse artister som saksøker alle disse AI generative verktøy også videre. Så masse- som Miloš ville sagt- spennende ting fremover.</p><p><strong>Miloš: </strong>Men det er faktisk en ting til å nevne her. I tillegg til dette unntaket som handler om rent personlige aktiviteter, så finnes det også unntak hvor GDPR ikke gjelder. Det blir bare en liten del av GDPR som gjelder hvis man behandler personopplysninger for å utøve alle de rettigheter knyttet opp mot litterære ytringer, journalistiske formål og kunstneriske former og andre typer ting. Så det er ikke slik at det er ikke er lov for meg å skrive en bok på grunn av GDPR, for eksempel.</p><p><strong>Silvija: </strong>Du, vi må rett og slett bare følge med. Og håpe at loven utvikler seg like raskt som teknologien. Rie, du hadde så utrolig fin oppsummering nå i forhold til å komme i gang eller stokke beina riktig. Kan vi gå gjennom det bare en gang til vær så snill? Praktisk anvendelse.</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, absolutt. Det er hvis man må lese på i selve lovverket, så gå til artikkel 5 og lese gjennom den, for den er ikke veldig lang og den er veldig godt skrevet, så godt skrevet som en lov kan være vil jeg faktisk påstå, så sørg for at du vet hvilke personopplysninger du har, at du har et rettslig grunnlag for å behandle dem, at du ikke ber om flere personopplysninger enn det du trenger for å oppfylle det formålet som du har definert og at du beskytter personopplysningen. Det er jo kjempeviktig. Det er jo dataprotection som er i selve betegnelsen GDPR. Det er jo ikke privacy og det får bli en helt annen podcast, men i alle fall. Tenkt på de prinsippene. Det andre jeg ville si er, lag en oversikt over hvilke personopplysninger du har, for hvis ikke du vet hva det er du har, så klarer du ikke å gjennomføre GDPR, så det som på fint heter behandlingsprotokoll eller på engelsk, records of processing activities, det er hele kjernen i gdpr. Der lager du den fullstendige oversikten over de personopplysningene du behandler i virksomheten. Der definerer du alle de ulike tingene som vi har snakket om. Det er dem som Datatilsynet ofte ber om hvis de nå kommer og banker på døren din.</p><p><strong>Silvija: </strong>To ting jeg gjerne vil gå tilbake til er data protection versus privacy. Dette her er vanskelige store ord likevel, si veldig kort hva hver av dem er, også har jeg lyst til å gå tilbake til dette med record of processing activity superkort. Jeg tror det er kjernen i det og at de fleste bedrifter har et altfor vagt forhold til hvilke data de faktisk har, og hva er det som er grønne, gule eller røde data eller kall det hva du vil. Vil du Miloš si to ord om data protection versus privacy? Hva betyr det bare?</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja egentlig, det er veldig lang og litt komplisert forskjell der, men la oss si at data protection altså GDPR gir en veldig konkret liste av det du må gjøre hvis du behandler personopplysninger. Så det er litt konkretisert, men man får en del forpliktelser som er klare. Altså hva er gang vi skal behandle personopplysninger så må man få det på plass, mens personvern betyr noe som går litt utover det. Det er rett til privatliv, rett og slett, så det handler ikke om en konkret liste av ting som må være på plass, men du trenger ikke å behandle personopplysningene mine for å krenke rett til privatliv. Altså hvis en fra politi bryter seg inn og ser på alt jeg gjør uten å behandle personopplysninger på en automatisert eller en ikke automatisert måte eller alt som GDPR sier, så er det fortsatt krenkelse. Det er ikke så veldig relevant i dette kurset, da.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg har en god venninne som heter Ria, som jeg driver å kaller deg hele tiden. Rie, jeg likte veldig godt dette konseptet med <em>record of processing activities</em>. Altså er det noen steg man kunne gjentatt der?</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, absolutt. Hvis man virkelig skal bruke tid på GDPR som noen som behandler personopplysninger, så start med artikkel fem, også går du til denne oversikten. Det er rett og slett en oversikt, eller et register over alle personopplysninger, som du behandler. Ta for eksempel skylagring, vi har regnskaps og bokføringssystemer, vi har HR systemer. Hvis du har en litt eldre virksomhet, så har du kanskje de fine, flotte papirarkivene som også kan være underlagt gdpr, og hensikten med den her behandlingsprotokollen, det er jo å se og få innsikt i sin egen virksomhet. Jeg kan bare ikke underskrive hvor viktig det her er, ikke bare fra et gdpr-perspektiv, men fra et forretningsperspektiv. For når jeg har gjort denne øvelsen ute sammen med kunder, så sitter folk ofte med bakoversveis for de skjønner og får en helt annen forståelse av sin egen virksomhet. Vi har alle de systemene og de systemene trenger vi jo faktisk ikke. Eller her er det en høy risiko fordi at vi har lagret de her personopplysningene i 40 år, og det skulle vi egentlig ikke gjøre, så de kan vi slette, og kanskje man slipper å betale så mye for lagring samtidig. Når man skal gå i gang med denne, så er det fort gjort å bli litt overveldet, for det er ganske mye som skal inn i den. Så det jeg vil anbefale alle å gjøre, det er å starte med systemene. Se på alle systemene du har, er det personopplysninger inni der ja eller nei? Hvis det er det, så gjelder sannsynligvis gdpr, og da kartlegger man, hva er det slags personopplysninger om hvilke personer. Er det elever, medlemmer, pasienter? Så får man den oversikten også bygger du på det derfra.</p><p><strong>Silvija: </strong>Miloš, jeg har lyst til å si et par ord, også får du <em>the famous last words. </em>Det sitter og tenker på er at jeg tror veldig mange av oss har litt sånn holdning til data som kanskje til mange andre ting i livene våre. Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å trenge dette her noen gang igjen. Jeg orker ikke å sortere det nå, så da får det bare stå der. Det som er veldig viktig er den der bevisstheten som dere begge to kaller her. Det er at unødvendige data ikke har noe verdi. Data du bruker, og du vet hva du skal bruke dem til, det er en verdi. Unødvendige data, det er en stor risiko for deg og dine kunder.</p><p><strong>Miloš: </strong>Det er rett og slett ulovlig å behandle personopplysninger du ikke trenger.</p><p><strong>Silvija: </strong>Miloš, hvis det er en ting folk skal huske fra disse samtalene våre, hva vil du at det skal være?</p><p><strong>Miloš: </strong>Det er veldig vanskelig å oppsummere, men for å være helt teknisk, start med artikkel 5. Jeg tror at man må snakke med andre som man jobber med, man må være nysgjerrig, ha det gøy. Jeg vet ikke om det fremstår veldig klart av denne samtalen hvor gøy det egentlig er å jobbe med GDPR. Jeg tror at man kan bruke det for å samarbeide med de andre, og det er en veldig god måte, for å få en veldig god oversikt over virksomheten sin.</p><p><strong>Silvija: </strong>Det var veldig fint. Det jeg sitter igjen med er at hvis alle business skal vi bli software business og datadrevne business, så bør vi egentlig alle sammen ha et litt mer bevisst forhold til dette med hvilke data vi har, hvordan behandler vi de dataene? Og til slutt, hvilke risikoer de dataene egentlig innebærer for oss. Hvis folk synes dette her var spennende, både de som er på kurset deres, de lærer deg mer der, men de som ikke har vært på det flotte kurset enda, og det er compliance kurs på BI, kan lære veldig mye mer der. Tusen takk for en god prat begge to.</p><p><strong>Miloš: </strong>Tusen takk.</p><p><strong>Rie: </strong>Takk.</p><p><em>Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1383_230320_milos-novovic-rie-aleksandra-walle/">GDPR i praksis - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1383 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=b4c0194db959" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1383-gdpr-i-praksis-b4c0194db959">C1383: GDPR i praksis</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1382: Hva er samtykke?]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1382-hva-er-samtykke-58c044183159?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/58c044183159</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:13:04 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:13:04.757Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jE0bbDK1mGUtMv_aIhg6PQ.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Silvija Seres: </strong>Hei og velkommen til samtale nummer to i vår lille passier om gdpr. Her i studio er Miloš Novović fra BI og Rie Aleksandra Walle blant annet også fra BI. Dere, vi snakket litt om noen sånne grunnprinsipper for GDPR og en grunnleggende definisjon, men hvis vi skulle være oppsummert vår første samtale, Rie, hva er GDPR?</p><p><strong>Rie Aleksandra Walle: </strong>GDPR, det er regelverket som gjør at noen må ta vare på og respektere våre personopplysninger.</p><p><strong>Silvija: </strong>De viktigste prinsippene fortalt i et sånn superenkel format?</p><p><strong>Rie: </strong>Vit hva du har, at du har lov til å bruke personopplysninger. Du skal ikke lagre mer enn det du trenger for å oppfylle formålet som må være konkret. Du må beskytte de personopplysningene godt, også må du informere alle som du behandler personopplysninger til.</p><p><strong>Silvija: </strong>Rett og slett, vis respekt overfor andres data i praksis. Så har vi snakket littegrann om noen eksempler på at det er viktig å vise respekt om folks data. En ting er hva du kan indirekte se fra de dataene eller direkte se fra dataene, et av mine favoritt eksempler er: Det går kanskje mer på cybersikkerhet, men det var en webside hvor man kunne registrere seg hvis man ville være utro. Så klarte de å lekke og miste ganske mange 1000 av de navnene og e-postene, og dette ledet til en del skilsmisser, og det ble ganske spennende konsekvenser for dette selskapet, men det er klart at vi legger igjen utrolig mye informasjon om oss der ute. Bevisst og ubevisst. Jeg oppdaget nå nylig at jeg bruker en sånn linjal med mobiltelefonen min som måler avstander, og vinkler på en trapp. Så har jeg lært at en sender lokasjonsinformasjon min til andre siden av kloden kontinuerlig. På basis av denne informasjonen kan du gjøre ganske mye mer enn å fortelle meg vinkelen på trappa mi, og spørsmålet er, hvorfor i all verden skal de få vite hvor jeg er til enhver tid. Jeg visste det ikke, og jeg har aldri liksom deinstallert appen. Så jeg skjønner at alle de som går den digitale forretningsmodellveien har lyst til å samle så mye data om oss som mulig for at de skal bruke disse dataene etter hvert til å gi oss nye tjenester. Det er dette dilemmaet som jeg har lyst til at dere skal hjelpe meg å tenke littegrann rundt. Fordi man vil jo ikke hindre dem i å gi gode digitale tjenester, men jeg vil ikke at de skal melke meg for alle mine data unødvendig. Så hvordan tenker dere, kanskje Miloš starter?</p><p><strong>Miloš Novović: </strong>Ja, du er inne på noe som er veldig viktig å snakke om her. Det er for å kunne behandle personopplysninger i det hele tatt, så nevnte vi det lovlighets prinsippet om at man må ha et rettslig grunnlag. Jeg vet at det er mye mer til diskusjonen enn det her, men når man blir bedt om samtykke og det du nevnte i den forrige episoden, så pleier som regel å trykke på ja. Da gir man en tillatelse for at noen skal behandle personopplysninger. Det er på grunn av det at veldig mange tenkte, ok, gdpr kommer, så kan vi bare be folk trykke på ja. Det er ingenting mer man trenger å gjøre. Det er veldig komplisert. Fordi på den ene siden, så er det vanskelig for oss forbrukere å egentlig si nei, men samtidig så er det egentlig en begrensning til behandlingsansvarlige. Fordi de som sitter og tenker det, de må ha samtykke til alt. De må alltid be om samtykke, og det ikke er lov å dele klassedeltagerlister med de andre som underviser i det samme faget som kommer som gjester for eksempel. Det er mye misbruk med GDPR og også på den andre siden, hvis man faktisk har en riktig forståelse for dette her, så er det ganske fleksibelt. Så det som jeg prøver å si, er at det finnes noen alternativer til samtykke. Jeg tror Rie brukte begrepet<em> Silver bullet</em>, som jeg ikke kan på norsk, men samtykke leser ikke alt, også er det ikke slik at man alltid må ha samtykke, hvis dere ser hva jeg mener. Beklager, det ble en veldig lang monolog der.</p><p><strong>Silvija: </strong>Hva tenker du Rie, om dette?</p><p><strong>Rie: </strong>Jeg ville egentlig tatt et steg tilbake til det du sa Silvija, med at du skal samle mest mulig data fordi at det har en verdi. Den tanken vil jeg utfordre. For man har i mange tiår snakket om at data er det nye gullet, og McKinsey og andre har kommet med så store anslag og verdier av data at man får jo bakoversveis. Jeg har fortsatt litt til gode å se hvordan den jevne virksomheten klarer å hente ut det potensialet i alle de her dataene, og at det virkelig ganger med den jevne virksomheten, bortsett fra de store techselskapene. Bare for å se på noe nesten litt banalt som nettsideanalyse, så <em>website analytics</em> og utfordrer folk til å tenke: Hva er det du faktisk bruker i de analysene som du henter inn, enten det er på nettsiden eller i appen, eller facebooksiden, eller hva det er for noe? Hvordan er det man faktisk bruker det? Jeg har utfordret flere bedriftseiere på akkurat det her, og det er mange som er svaret skyldig på, hva er den konkrete verdien i mye av den automatiserte datainnsamlingen, versus det å faktisk være ute og snakke med potensielle kunder. Gjøre mer markedskartlegging, fokusgruppe og nesten det som ble sees på, som kanskje litt sånn avleggs eller old school i dag. Jeg tror at man kanskje skal ta et steg tilbake og begynne å se litt på de tingene versus det å hente inn mest mulig data.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg, jeg tror du er inne på noe supersentralt når vi tenker på en datadrevet fremtid. Altså, grunnpremisset her er at fremtiden vår kommer til å være veldig digital. Den kommer til å være drevet av data optimalisering på ett eller annet, ikke sant? Og da tror jeg at en modell som fungerer veldig bra for folk, det er å forstå dette med digitale tvillinger, men digital tvilling av hva? Er det av min fysiske helse, av mitt hjerte, av min psykologi, av min bil, av kjøleskapet mitt, av en oljeplattform. Jeg tror hvis man forstår hva liksom kjernen av businessen dine er, hvordan man optimaliserer det og hvordan du lager en god digital tvilling av det, også hvilke data trenger du for å optimalisere den saken digitalt, så tror jeg du nærmer deg en litt mer sånn databevissthet. Det er ikke snakk om store data eller lange data eller små data, men det er snakk om relevant data for en hypotese som du baserer din business på. Da er det kanskje litt lettere for oss å forstå, hvorfor skal du ha de dataene?</p><p><strong>Miloš: </strong>Jeg må også si noe der. Jeg tror ikke at man må tenke at man har et forretningsformål, og bruker store mengder personopplysninger på et nytt marked. De må også huske at det stemmer ikke. <em>The data does not lie, joda, the data lies.</em> Jeg husker at jeg så på en liste som Facebook hvor du kan trykke på Facebook og se hva de bruker for målrettet annonser. En av mine interesser var hockey. Jeg kan ikke si at jeg har noe som helst interesse i hockey, men de betaler faktisk for å målrette seg mot meg..</p><p><strong>Silvija: </strong>Bortkastet penger.</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja, absolutt.</p><p><strong>Rie: </strong>Men det her henger jo veldig godt sammen med enda et av de viktigste prinsippene som vi startet om, nemlig dataminimering. For jeg tror at hvis folk er flink med dataminimering og ikke samler mer enn de trenger, så får du færre data, men det er jo ikke noe negativt. Da har du kanskje bedre oversikt, bedre kontroll og får hentet ut verdien mer fordi at du har- akkurat som du sa Silvija så godt- relevante data.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg tror det er veldig mange som snakker om digitalisering som en sånn<em> Silver bullet </em>for å låne deres uttrykk. Også tenker jeg at da må vi ha data, men egentlig har du ikke tenkt gjennom som dere begge to påpeker, hvorfor? Hva skal vi med dem, hvordan skal dette skape ny forretningsverdi for oss? Da blir det hverken god digital business eller god GDPR ut av det. Miloš, skal vi gå tilbake til dette konseptet med samtykke? Fordi har jeg forstått dere riktig at hvis noen skal samle noe data om meg, så må jeg på et eller annet tidspunkt gi dem lov til det, eller hva er det man dra risikerer?</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja, jeg vet at vi ikke har så veldig mye tid, men veldig kort fortalt, Nei, man trenger ikke å gi sitt samtykke for at man skal behandle personopplysninger om dem. Et eksempel som jeg alltid bruker når jeg underviser, er at jeg tar opp noen for å bygge et nytt hus også drar til banken. Også sier jeg at de får ikke har lov å behandle personopplysninger om meg. Så det finnes mange alternativer som for eksempel at man kan behandle personopplysninger uten en avtale. Altså arbeidsgiveren må behandle personopplysninger om deg. Noe som heter berettiget interesse, at hvis man ser at man har viktig interesse, eller det finnes en viktig interesse av tredjeparter, og det kommer ikke til å påvirke de registrerte såpass stor grad, så finnes det ganske mye fleksibilitet der. Så si at vi har lyst til å bestille noen nye bøker i biblioteket og har lyst til a søke på hvor ofte stundene låner den boka der, men bare bruker til dette formålet der, så trenger vi egentlig ikke å be om samtykke. Så det er veldig mye mer fleksibilitet enn man egentlig tenker. Hvis man dokumenterer alt ordentlig.</p><p><strong>Silvija: </strong>Bare ett spørsmål til før vi slipper deg til Rie. For jeg tenker nå på bankene, ikke sant? Relativt nylig så måtte vi alle sammen tilbake til banken og fylle ut en hel masse mer informasjon. Har du noen relasjoner til Russland eller hva det er? Men det er berettiget innsamling av informasjon, for det må de gjøre for å oppfylle sine lovkrav, for forvaltning av våre finansielle relasjoner, eller?</p><p><strong>Rie: </strong>Hvor det er nødvendig.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ordet er nødvendig.</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, så det er nødvendig å behandle personopplysningene, så berettiget og interesse, det er en ut av de lovgrunnlagene som du kan behandle personopplysninger på grunnlag av. Ellers så er det nødvendig for ulike ting. Det kan være nødvendig for å oppfylle en avtale. Det kan være nødvendig for hvitvasking, hvitvaskingsloven som da banker og forsikring er rettslig forpliktet til å gjøre. Så rettslig forpliktelse er også et annet grunnlag.</p><p><strong>Silvija: </strong>Når blir da samtykkekravet utløst?</p><p><strong>Rie: </strong>Det er et sidestilt rettslig grunnlag. Så du har seks rettslige grunnlag i GDPR der samtykke bare er ett av dem. Ofte så sier de at det er mye rekkefølge på det. Hvilket rettslig grunnlag skal man velge? For noen ganger så må man velge eller behandle personopplysninger på grunnlag av at man er part i en avtale, og da må man oppfylle den forpliktelsen, eller at det er nødvendig for en offentlig myndighetsutøvelse, og man ser ofte på dem først. Har man rettslig forpliktelse? Er det for å utøve oppgaver i offentlige myndighet? Har man en avtale man plikter å oppfylle? Også kommer samtykke ofte litt lenger ned på listen. Selv om det er likestilt. Det må vi ha med Miloš.</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja, sjekk først om man egentlig trenger å be om samtykke. Det er egentlig litt kontraintuitivt, at de aller fleste når de heller tenker på samtykke. Det finnes en del alternativer til samtykke som man burde vurdere først, nesten. Jeg tror at jeg pleier å si at det ikke er nødvendig å be om samtykke, og jeg vet hvor ille det høres ut, men det stemmer jo faktisk.</p><p><strong>Silvija: </strong>Men la oss si at vi har studenter på plattformen vår lørn.tech, og de registrerer seg med navn, men på et eller annet tidspunkt må man også informere dem om hvordan all den informasjonen vil bli tatt vare på og behandlet. Ofte så er det en del av dette samtykkeskjemaet. Men det er egentlig to adskilte ting vi snakker om her?</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, og det er litt tilbake til det vi snakket om i en annen episode. Det med forskjellen på vilkår som er noe du faktisk signerer, som er en juridisk forpliktelse mellom to eller flere parter versus en personvernerklæring som kun er til informasjon til de du behandler personopplysninger til. Det er et vesentlig skille. Fordi, du skal ikke be om samtykke til en personvernerklæring, og det ser jeg ofte på nettsider. At når du registrerer en brukerkonto må du krysse av i en boks og si det at ja, jeg samtykke til behandling av mine personopplysninger, men du inngår ikke en kontrakt med vedkommende, det har du vilkårene til.</p><p><strong>Silvija: </strong>Kan jeg bare avbryte i to sekunder, Rie. Her tror jeg det er ganske mange jurister som roter også, kan det stemme?</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, for all del. At du er jurist betyr ikke at det er garanti for at du kan personvern, tro meg. Jeg er ikke jurist, bare så det er sagt.</p><p><strong>Miloš: </strong>Helt enig.</p><p><strong>Silvija: </strong>For jeg trodde faktisk at jeg måtte ha en signatur fra folk, at de har lest og forstått at det er greit for det, hvordan vi behandler deres informasjon, men det er ikke det jeg trenger. Jeg trenger egentlig en ok fra dem at jeg har samlet deres navn og epostadresse.</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, det kommer litt an på hvordan du formulerer deg. For det du faktisk ber om en avsjekk på, det er at de godtar betingelsene, vilkårene i kontrakten din. Også kan du gjerne skrive, ved å inngå denne kontrakten, så bekrefter du at du har lest personvernerklæringen eller satt deg inn i den, men det er litt semantikk i det. I tillegg så er det mange som skriver at “man gir samtykke til”, og da drar du inn det rettslige grunnlaget samtykke inn i det også, og da blir det virkelig en stor betasuppe av det hele. Så det å skille mellom vilkår og betingelser på en side som du faktisk må inngå med en annen part, versus det at her er informasjonen om hva vi gjør med dine personopplysninger, det er to forskjellige ting.</p><p><strong>Silvija: </strong>Finnes det noen gode samtykkeskjema eksempler der ute, eller må man liksom gjennom et advokatbyrå, som tar 20.000 kroner, 80.000 kroner for å lage en for deg?</p><p><strong>Miloš: </strong>Når du hører samtykke, hva samtykker man til? Man må alltid gi samtykke for et behandlingsformål. Så i dag så samtykker jeg for eksempel at du skal sende meg markedsføring for at du kan gjennomføre noviser også videre. Så det er ganske viktig å tilpasse teksten, slik at den faktisk forklarer og beskriver hva det er man samtykker til. Så ikke gjør det slik at man nå samtykker til 6–7 ulike ting med en gang man trykker på ok. Jeg tror at det er litt vanskelig å lage et skjema som passer for alle. Man må prøve å tilpasse noe, men jeg vet ikke du er enig med meg?</p><p><strong>Rie: </strong>Jo da, og da må man igjen holde tunga rett i munnen her. Fordi et samtykkeskjema er jo noe annet enn i personvernerklæringen. Et samtykkeskjema bruker man jo for å innhente og dokumentere et samtykke. Og da kommer det veldig an på, hva er det slags behandling du spør om samtykke til? For la oss si at du er på en nettside og du vil sende nyhetsbrev, også har du et skjema der man kan legge inn navn og epostadresse. Der trenger man ikke nødvendigvis en boks for å huke av i en gang. Fordi at når man trykker på den knappen som sier, ja, jeg vil ha nyhetsbrevet, så er det et implisitt samtykke og det som er viktig da, det er at man har en eller to setninger som sier at, ved å abonnere på nyhetsbrevet, så vil du få en til to brev i måneden, og vi tar godt vare på personopplysningene dine i tråd med vår personvernerklæring, også lenker du til personvernerklæringen som detaljerer det ytterligere.</p><p><strong>Silvija: </strong>Finnes det en veiviser? Skal jeg spørre chatGPT om å hjelpe meg å lage et samtykkeskjema?</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, så lenge du vet hvordan du skal korrigere det i etterkant, så kan man gjerne det, men datatilsynets nettside vil jeg jo si har all den informasjonen man trenger gratis tilgjengelig. Så vet vi dessverre at noen opplever at det blir litt sånn vegg av tekst, men i alle fall så ligger alt du trenger på datatilsynets nettside.</p><p><strong>Silvija: </strong>Veldig bra sted å starte. Dere jeg sier, tusen takk for en veldig inspirerende samtale. Så må jeg legge til en ting til. Jeg synes faktisk dere ikke dere virker som sånne grumpy GDPR folk i det hele tatt, men faktisk veldig problemløsningsorienterte GDPR’ere. Så takk for praten så langt.</p><p><strong>Miloš: </strong>Tusen takk.</p><p><strong>Rie: </strong>Tusen takk for i dag.</p><p><em>Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1382_230320_milos-novovic-rie-aleksandra-walle/">Hva er samtykke? - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1382 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=58c044183159" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1382-hva-er-samtykke-58c044183159">C1382: Hva er samtykke?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1381: Hva er GDPR]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1381-hva-er-gdpr-43a8778170bc?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/43a8778170bc</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:11:29 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:11:29.443Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jE0bbDK1mGUtMv_aIhg6PQ.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Silvija Seres: </strong>Hei og velkommen til denne samtalen, som <em>LØRN</em> har med BI på kurset om <em>compliance</em>. Dette her er første av tre samtaler som kommer til å dreie seg om gdpr. Med meg i dette digitale studio har jeg Miloš Novović som er professor ved BI og Rie Aleksandra Walle som er strategisk advisor ved NoTies consulting. Velkommen til dere to også.</p><p><strong>Miloš Novović: </strong>Tusen takk. Jeg vil bare si en ting, at jeg egentlig er assosiert professor eller førsteamanuensis på norsk, bare for å være helt nøye på akademiet da.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, vi er veldig nøye på titler. Veldig bra. Vi skal snakke i cirka 15 minutter om de grunnleggende konseptene i GDPR, men før vi gjør det, så har jeg lyst til å bli litt kjent med dere, så jeg spør først Rie, eller Rie Alexandra, du må også rette meg, jeg vet ikke om du bruker begge navnene, også Miloš. Hvem er dere?</p><p><strong>Rie Aleksandra Walle: </strong>Bare Rie går helt fint, eller så blir det veldig langt. Tusen takk for at jeg fikk komme i dag for å snakke om noe som jeg brenner virkelig 100% for, og det er jo personvern. Jeg har jo vært i fagfeltet i noen år og grunnen til at jeg synes det her er så utrolig spennende og viktig er på grunn av de grunnleggende prinsippene i GDPR. De kommer vi jo litt tilbake til, men kan jo kort si det at jeg ånder og lever personvern hver eneste dag. Gjesteunderviser både ved BI og ved Høgskolen Christiania og utvikling av nettkurs. Har Grumpy GDPR podcast sammen med Miloš og jeg har stort sett kunder i USA faktisk. Så de er veldig opptatt av det der også.</p><p><strong>Silvija: </strong>Du, si to ord om NoTies.</p><p><strong>Rie: </strong>NoTies consulting, det er det internasjonale bandnavnet for BedreBedrift AS som er mitt eget firma som jeg startet i 2018. Der leverer jeg opplærings og konsulenttjenester i inn og utland, men da har det blitt en stor overvekt av amerikanske databehandlere med kunder i Europa etter hvert.</p><p><strong>Silvija: </strong>Og du Miloš?</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja, hva skal vi si. Jeg kom opprinnelig fra Montenegro og har bodd i Norge siden 2013. Jeg flyttet hit for å skrive en doktorgrad ved universitetet, også etter det startet jeg å jobbe i Telenor. Også siden jeg elsker å undervise, så startet jeg på BI, oktober 2019. Som dere sikkert husker, var dette rett før pandemien, så det var litt vanskelig med å faktisk undervise. Jeg er veldig interessert i GDPR selvsagt, men det er andre ting også som for eksempel kontraktsrett for eksempel. Så det er masse spennende. Jeg må også bare si, at den podcasten Grumpy GDPR, det er en faglig og veldig uformell samtale. Det er en store glede å ta nettopp en sånn type prat som i dag.</p><p><strong>Silvija: </strong>Dere, hvorfor Grumpy GDPR.</p><p><strong>Miloš: </strong>Et godt spørsmål.</p><p><strong>Rie: </strong>Miloš og jeg, vi har møttes ved flere anledninger og veldig ofte digitalt for å være litt grumpy med det nyeste innenfor gdpr og personvern, og da har vi hatt litt sånn frustrerte og oppgitte samtaler. En dag så sa Miloš at vi burde jo egentlig bare ta opp det her. Så da tok vi det opp en dag og publiserte det, og jammen tok ikke skikkelig av, for det viste seg at det var veldig mange andre Grumpy DPOs der ute også.</p><p><strong>Silvija: </strong>DPOs kommer vi tilbake til da. Det er rett og slett overveldende mye, i hvert fall til å begynne med, også blir man kanskje beroliget etter hvert, med at det er ganske mye sånn <em>commonsense</em> i forvaltning av disse nye ressursene vi har.</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja absolutt, og det er nettopp det som Rie og jeg sier hele tiden. Det er at man må starte et sted. Når det gjelder gdpr, så finner vi en del sentrale bestemmelser som jeg må si er helt common sense. Det som er bra med GDPR er at det veldig lavterskel for å starte å gjøre noe. Da får man veldig mye på plass, ikke sant Rie, det er noe vi sier hele tiden.</p><p><strong>Rie: </strong>Jo, og et av de beste rådene jeg har gitt, særlig i småbedriftseiere som sitter med alle hattene. Hvis det ikke føles riktig i magen, så er det sannsynligvis ikke det. Så bruk det som en rettesnor i arbeidet, i alle fall bare for å komme i gang.</p><p><strong>Silvija: </strong>Dere, er det ca fem år siden GDPR trådte i kraft? Jeg husker de kom med sånne morsomme sanger på internett om gdpr og alt mulig, og det virket liksom så crazy at nå skal du få godkjenning og tillatelser til alt mulig. Som dere sier, det dreier seg i bunn og grunn at data om oss skal forvaltes på en måte som ikke skader oss, eller?</p><p><strong>Rie: </strong>Jeg synes det er veldig godt sagt, og hvis en bare tenker på det at jeg behandler masse personopplysninger i min virksomhet, hvordan kan jeg beskytte dem på en god måte og ivareta personvernet til de vi behandler personopplysninger til? Det er så feilaktig at noen tror at GDPR handler om at du ikke får lov til å gjøre ting eller at du må slette alt du gjør, og det stemmer jo heller ikke. For du kan gjøre stort sett det samme som før, det er bare at du må dokumentere litt mer og være bevisst på hva det er du gjør, og at det har en god oversikt og også være åpen om behandlingen du gjør.</p><p><strong>Silvija: </strong>Miloš, la oss starte bare ett steg tilbake, og jeg har lyst til å gripe tak i et par ting som Rie sa. Hva med GDPR, hva står det egentlig for. For det er en grusom forkortelse.</p><p><strong>Miloš: </strong>Unnskyld det står for General Data Protection Regulation, eller på Norsk er det personvernforvaltningen. Bare for å si en ting angående det som Rie sa, at det er mye som man må gjøre, og mye som man kan gjøre. Vi kommer til å snakke litt om at det faktisk finnes veldig mye fleksibilitet i GDPR, men at det blir et veldig stort ansvar og de som egentlig behandler personopplysninger eller som bestemmer at de skal behandle personopplysninger, er de som også har ansvar. Da er det veldig interessant å tenke på at på norsk er begrepet behandlingsansvarlig, altså at man har ansvar for GDPR, mens på engelsk er det <em>data controller</em>, altså at man har kontroll, at man får ansvar. Det er jo et ganske komplisert språk, og bak dette språket så ligger noe som egentlig forteller oss mye.</p><p><strong>Silvija: </strong>Jeg har lyst til å gå tilbake til et begrep som Rie kastet ut her, og det er dette her med å være bevisst. Jeg tror det er to parter i denne transaksjonen, transaksjonsenheter av data. Det er jeg som gir mine data, også er det for eksempel Miloš som tar imot mine data for å gjøre et eller annet på business siden sin. Han kontrollerer det, eller han forvalter det. Jeg tror det er veldig mye langsiktig forvaltning her også, som er veldig spennende. Hvordan har du tenkt å ta vare på det? Hvordan har du tenkt å rense og rydde i det? Hvordan har du tenkt å sortere det, ikke sant? Men det er dette her med å forstå at data har er en verdi, det er en original intensjon, også kan det være sekundære intensjoner. Også må jeg være klar over at data og meg er verdifulle, og at det finnes noe som er veldig intimt og farlig, og noe som ikke er så veldig intimt og farlig.</p><p><strong>Rie: </strong>Der er du inne på noe som jeg synes er utrolig viktig å snakke om, og det at det er mange som sier at de er ikke så opptatt av det her med personvern, fordi at de har ikke noe å skjule. Og der vil jeg bare si, at det er et privilegium å kunne si i dagens verden at man ikke har noe å skjule, og at det ikke er så viktig. For man trenger ikke å se veldig langt utenfor Norges grenser for å se hvor stor betydning personopplysningene våre har. Så jeg vil gjerne oppfordre alle til å tenke litt gjennom hva som er greit og hva som ikke er greit, og har fått informasjon eller ikke. For der tror jeg kanskje folk kjenner mest på det, det er hvis det er usikkerhet. Derfor er det så utrolig viktig at de som behandler personopplysninger, altså de behandlingsansvarlige, er åpen med den behandlingen. Og jo mer åpen du er, jo mindre motstand vil du få, så det vil bare være en fordel også for virksomhetene etter min mening.</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja, det er en viktig del av disse prinsippene som vi snakket om, og det er det er veldig viktig å begynne å se på den. Så å forbruke er et vanskelig juridisk språk, så da har vi dataminimering, som egentlig bare sier at man ikke som startup må samle inn så mye som mulig, man må bare behandle personopplysninger som man egentlig trenger. Det at man ikke bare kan si at jeg har sånne opplysninger, men jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg trenger dem, det er lagringsbegrensning. At man skal slette det som man ikke trenger å ha. Også det med at man må ha rettslig grunnlag er viktig, men det tar vi kanskje neste uke. Og det er også viktig at alle disse prinsippene som dere begge to har vært inne på, de handler bare om det, at man må handle penger på en rimelig måte. Og da er det opp til de registrerte, ikke opp til oss på en måte å fikse det. Det er de som har ansvar, de som har kontroll, som står ansvarlig for det, uansett hvor viktig eller ikke viktig den opplysningen som handler om meg er. Det må også sies at det finnes en god del bestemmelser i GDPR som sier at man kan gjennomføre risikovurdering for oss, for de registrerte da, også se om man da får litt mer fleksibilitet etter å gjøre noe med disse opplysningene. Ja, jeg tenkte bare å nevne disse prinsippene.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, la meg prøve å gjenta dem. Du snakket om åpenhetsprinsippet.</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja, <em>transparency</em>.</p><p><strong>Silvija: </strong>Du snakket om dataminimering og formålsbegrensning. Du snakket om lagringsbegrensning også. At de ikke nødvendigvis lagres unødvendig lenge eller mye. Dette blir veldig interessant i forhold til sånn type data som politiet tar vare på. Så var det et eller annet med holdighet?</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, lovlighet.</p><p><strong>Silvija: </strong>Lovlighet, ja, så jeg har lov til å samle dette her, eller har jeg lov til å ta vare på det?</p><p><strong>Miloš: </strong>Ja, man må gå gjennom artikkel 6 og se litt på samtykke og den typer ting, som vi definitivt kommer til å snakke om. Men går det greit, hvis jeg tar litt over din rolle, bare for å stille et spørsmål til Rie, fordi jeg husker at vi hadde noen fantastiske eksempler som handler nettopp om artikkel fem. Kan du si noe om enten dataminimering eller lagringsbegrensning? Det er veldig store skandaler egentlig, og veldig store caser som kan hjelpe studentene?</p><p><strong>Rie: </strong>Det er jo ganske mange. Vi har jo to og et halvt tusen vedtak i GDPR-hubben så langt Miloš, så hva konkret var det du tenkte på? Mens du tenker på det, så ville jeg bare legge til, hvis noen skal lese noe som helst i GDPR, så er det artikkel fem. Det er egentlig en oppsummering av hele GDPR vil jeg si. Det er etter min mening den desidert viktigste artikkelen, for der står alle prinsippene. Hvis man klarer å etterleve det som står der, da har man kommet veldig langt på vei.</p><p><strong>Silvija: </strong>Kan jeg stille deg et praktisk spørsmål? Egentlig til begge dere to, mens Miloš og Rie tenker på de beste eksemplene. Og vi har bare et par minutter i denne delen, også kan vi også parkere noen ideer til videre, fordi vi har to samtaler til om GDPR. Mitt spørsmål til dere er at man signerer så forferdelig lange dokumenter når man skal gi samtykke også videre og. Dette henger ikke så veldig greit sammen med at det egentlig er ganske sånn <em>common sense</em>. De fleste av oss t skjønner ikke halvparten av de ordene. Er det egentlig en måte å omgå alt dette gdpr greiene på som er grunnen til at det blir så innmari store <em>terms and conditions</em>? Eller hva er greia der?</p><p><strong>Rie: </strong>Nei, det her er jo noe som er min store kjepphest, fordi at gdpr sier jo på ene siden at du skal være veldig tydelig og klar i språket, det er et eget krav at du skal formidle informasjon om hvordan du behandler personopplysninger på en kort, konsis og åpen måte til de du behandler personopplysningene til. Samtidig stiller gdpr også helt konkrete krav til hva som må være i denne såkalte personvernerklæringen, som da er den informasjonen du plikter å gi til alle. Så det å få til den balansen der er ikke alltid enkel, og særlig ikke når datatilsynet sier at du helst burde ha all informasjon samlet på en nettside. Så det blir en balansegang, men så må vi jo også skille mellom hva som er vilkår, hva er i den kontrakten du signerer og inngår med noen som er separat fra kravet til informasjon som er denne personvernerklæringen. Og da vil jeg jo oppfordre alle som behandler personopplysninger til å for det første ha god oversikt over hva man behandler, og sette seg i skoen til de som behandler personopplysninger. Tenk studentreisen, tenk kundereisen, tenk ansattreisen. Gå gjennom alle de sjekkpunktene og bestem deg, hvilken informasjon må jeg gi på hvilket tidspunkt i denne reisen? Fordi en jobbsøker får annen informasjon enn en som faktisk er ansatt, eller en som går ut av et ansettelsesforhold. Så det er en balanse, men man kan få det til på en god måte, men det blir nok dessverre ikke de korteste tekstene uansett, Silvija.</p><p><strong>Silvija: </strong>Vi kommer tilbake til dette med samtykke i neste samtale, men Rie før vi avslutter, har du et skrekkeksempel på dette med GDPR som vi kan bruke i dette kapitlet vårt.</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, jeg har et par eksempler, dessverre. Eller jeg har ganske mange sånne personvernkaktuser som jeg bruker å si. Et nylig eksempel, det var faktisk Hennes og Mauritz som skal nedbemanne staben sin. Og for å finne ut hvem det er de skal gi fyken, så har de bestemt seg for å gjennomføre en del personlighetstester av de ansatte. Og det er ikke bare personlighetstest, og det skal sies. Det kan være andre typer tester som går på kartlegging av egenskaper og ferdigheter som jo selvfølgelig vil være innenfor formålet til arbeidsgiveren, men det å basere sparking av ansatte på personlighetstester som ikke har et godt vitenskapelig fundament, vil jeg påstå, der synes jeg at man går langt over en etisk grense, så de tror jeg kan forvente etterspill. Nå har det ikke vært noen formell sak på det enda, men jeg er ganske sikker på at den kommer til å komme.</p><p><strong>Silvija: </strong>Kanskje hvis folk hører på denne samtalen, så skjønner det dere sendt talen, så skjønner de at det er rom for det.</p><p><strong>Rie: </strong>Ja, og du har du har flere. Du har for eksempel ei sånn telefonlinje, og du kunne enten sende tekstmelding eller ringe for å få hjelp med psykiske lidelser og når man er i en alvorlig situasjon for å si det sånn. Så viste det seg i etterkant at de dataene blir brukt til helt andre formål også i kommersiell sammenheng. Så det finnes virkelig noen skrekkeksempler der ute, og vi har mange eksempler som vi kan gå igjennom, men igjen, jeg vil oppfordre folk til å tenke på om dette kjennes riktig ut eller ikke. Fordi hvis man begynner å tenke på det, at det sitter en desperat person en plass som sender deg en svært intim og sensitiv tekstmelding, er det da riktig å bruke den tekstmeldingen med navn, nummer og alt i opplæringsøyemed til tredjeparter som ikke er innenfor din konsernsfare.</p><p><strong>Miloš: </strong>Jeg må bare le, for det er veldig ofte at vi får spørsmål fra studentene, kan vi ikke se på noen eksamensoppgaver fra før for å se en god oppgave og en dårlig oppgave? Og da tenker jeg, det går helt greit, hvis dere gir meg samtykke.</p><p><strong>Silvija: </strong>Ja, veldig bra dere. Jeg har masse spørsmål som går på dette her med at man kanskje manipulerer av og til disse tekstene, men la oss komme tilbake til det i neste samtale.Tusen takk for en god prat så langt.</p><p><strong>Miloš: </strong>Takk.</p><p><strong>Rie: </strong>Tusen takk.</p><p><em>Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1381_230320_milos-novovic-rie-aleksandra-walle/">Hva er GDPR - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1381 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=43a8778170bc" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1381-hva-er-gdpr-43a8778170bc">C1381: Hva er GDPR</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1380: Bærekraftig ledelse]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1380-b%C3%A6rekraftig-ledelse-9009c7cef8?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/9009c7cef8</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:09:49 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:09:49.201Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-lhoMKI_ybtRiO9LYXz3FQ.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Tale Skjølsvik: </strong>Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. Jeg heter Tale Skjølsvik og i denne serien gjester vi Jørgen Snøås Gustavsen fra JSG Event og Tons of Rock, og Kaisa Markhus, som er fagansvarlig for ledelsesfag ved NKI. Velkommen til dere begge to. I denne episoden, siste episoden, hvor vi snakker om moderne ledelse, så skal vi snakke om bærekraftig ledelse. Og hva kan vi egentlig legge i det, Kaisa? Hva er egentlig bærekraftig ledelse?</p><p><strong>Kaisa</strong> <strong>Markhus</strong>: Bærekraftig ledelse handler jo om flere aspekter. Det er både sosial bærekraft og miljømessig bærekraft og økonomisk bærekraft. Det vil jo påvirke ulike bedrifter organisasjoner veldig ulikt, avhengig av hva de holder på med.</p><p><strong>Tale</strong>: Noen ganger så hører vi at folk snakker om sånn grønnvasking av lederskapet sitt. Er det noen av dere som har noen kommentarer til hva det kan gå ut på? Kaisa, har du tenkt noe på dette med grønnvasking?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Det er faktisk et begrep som er nytt for meg akkurat nå, men jeg kan jo bare se det for meg. Vi for eksempel, vi eksponerer studentene våre, vi prøver å integrere i alle fag dette med FNs bærekraftsmål. Da er det jo noen som er lettere og vanskeligere å oppnå, både som bedrift, man må jo tenke på den økonomiske bærekraften eller innad i bedriften også, og da er det kanskje lettere å legge på et lite stempel om at vi ikke printer ut papir eller at vi har gjenbruk på koppene våre liksom, og så ser det fint og flott ut, men så er det mange flere dimensjoner som skal inn under bærekraft.</p><p><strong>Tale</strong>: Der synes jeg du fanget grønnvansking veldig godt, sånn at bærekraftig ledelse handler jo også om det verdigrunnlaget som ligger bak kanskje, så man ikke bare driver og på en måte skriver opp ting, men at noen faktisk ønsker å gjøre noe med bærekraftsmålene, som jeg vet at dere i NKI har emner knyttet til. Skal vi gå litt videre til deg, Jørgen? Hvordan tenker dere bærekraftig ledelse i festivalverden? Er det ting man kan gjøre der, og hva er viktige ting? Jeg håper dere ikke bare driver med grønnvasking, men at det er noen litt mer dyptliggende tanker innenfor det også.</p><p><strong>Jørgen Snøås Gustavsen: </strong>Nei, det er jo egentlig innenfor alle disse tre forskjellige temaene som Kaisa sa. Økonomi delen er jo veldig viktig. Uten en bærekraftig økonomi, så er det ikke så mye vits i å lage festival, da har man ikke så grunnlag for det. Så økonomi og budsjettering og kostnadsstyring, er veldig viktig. Også, er det jo selvfølgelig den sosiale delen av bærekraft, å legge til rette for, for eksempel frivillige, som kommer å jobbe hos oss. Vi har mange bevegelseshemmede som jobber hos oss og svaksynte, og forskjellig, så dette er noe vi har fokus på og legger til rette for så godt som vi kan. Det føler jeg vi er gode på. Og så, er det jo dette med, som kanskje de fleste tenker på som bærekraft, miljødelen. Dette er også noe som blir mer og mer viktig i festivalbransjen. Øya festivalen har jo vært kjent for å være litt som et fyrtårn i den norske festivalbransjen i hvert fall. Vi i Tons of Rock har de siste årene jobbet veldig hardt for å bli bedre på dette, og har nå en egen miljøkoordinator som jobber med dette gjennom hele året. Og vi ser bare det siste året, så har vi fått en helt annen aksept for det i organisasjonen, at alle tenker det mer helhetlig i alle valgene de tar da. Det synes jeg er veldig gøy, å se at det det gir resultater og at det går an å endre tankemåten og hvordan folk jobber.</p><p><strong>Tale: </strong>Og så er litt spennende å høre om du har noen eksempler eller tanker rundt om man får til at det gir en eller annen merverdi. Det kan jo være merverdi på mange forskjellige måter, nettopp at man utvikler verdigrunnlaget til folk, eller at faktisk festivalene blir mer attraktive. Har det noen tanker rundt det?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Ja, absolutt. Det er jo ganske konkrete eksempel. Festivaler driftes ofte på aggregater som slipper ut mye CO2. Så dette er noe vi har jobbet med og prøve å finne gode løsninger. Nå i år så har vi gjort et samarbeid med noe som heter Eviny, som lager batterier som kan drifte deler av festivalen. Så har vi også nå gjort et samarbeid med Omexom, som levere strøm til oss, sånn at vi bygger et midlertidig høyspentnettverk på festivalen. Så i år, i 2023, så blir hele festivalen uten aggregater. Det er jo da et arbeid vi har jobbet med nå over flere år, og som vi endelig får satt ut i livet. Det ser vi inn mot kommunene og inn mot samarbeidspartnere, sponsorer, alle sånne ting gir oss en merverdi utad når vi kan si at vi har kuttet ut all aggregatdrift og er 100% elektriske. Så det er et veldig konkret eksempel som gir oss verdi da, merverdi.</p><p><strong>Tale: </strong>Og, mindre støy vil jeg tro, for disse aggregatene lager jo en del støy. Du brenner litt for dette her med sosial bærekraft, Kaisa, og dette med mangfold. Hvordan spiller det inn i ledelse og bærekraftig ledelse?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Ja, altså bærekraft handler om at ting skal vare i lang tid, eller at det skal stå seg i en lengre periode og gjerne en lang periode, som holder seg økonomisk eller sosialt. Som du sa, med hvordan påvirker man medarbeiderne sine med det verdigrunnlaget, verdisynet man legger til grunn i jobben. Også spiller det inn på hverandre, ikke sant. Hvis man tenker på sosial bærekraft da, hvis man legger til rette for eksempel at en konsert har plass til en tegnspråktolk. Jeg er oppvokst med døv mor, og det er jo mange ting hun går glipp av fordi det ikke er lagt til rette for tegnspråktolkning og da mister man jo publikum på den økonomiske delen. Så sånn sett, så henger det jo sammen, man rekrutterer jo fra en mindre andel av befolkningen ved å ikke tenke på sosial bærekraft, som også går ut over økonomisk bærekraft og at det ikke varer i like lang tid som det kanskje kunne gjort, hvis man tiltrekker seg flere å legge til rette for flere.</p><p><strong>Tale</strong>: Hvis man tenker mangfold, så handler det også om å lede, men så må man på en måte få til samspill mellom folk også, Jørgen. Jeg regner med at dere har veldig mange forskjellige type folk som deltar som frivillige, og også i mer lederroller på disse festivalene. Hvordan, som leder, leder man kanskje liksom motsetninger eller vanskeligheter mellom folk? For det er ikke bare deg mot noen medarbeider, men det er også grupper av folk man må få til å samhandle på gode måter. Hvordan tenker man da? Er man rollemodell i forhold til det?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Nei, her er det viktig å gjøre godt forarbeid ofte, spesielt innad når man jobber som et team, at man bruker god tid på å få folk til å bli kjent med hverandre innad i teamet, og ha at alle har en forståelse av oppgavene og arbeidet den andre gjør og at alt henger sammen. Selv om, i et lite team, så er det veldig mange forskjellig personligheter og alle går kanskje ikke like godt overens, men man må ha en forståelse for at man sammen har et felles mål, og for å komme dit så er man nødt til å jobbe sammen, uavhengig om man kanskje ikke ville vært venner på fritiden, for eksempel.</p><p><strong>Tale: </strong>Så man må ikke like hverandre og være bestevenn selv om man jobber i samme gruppe. Er det andre ting med mangfold som er viktig tenker du, Kaisa, i forhold til det å liksom ha en lederoppgave å drive ledelse med å ha et sånt mangfoldblikk på den gruppen eller de personen man leder?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Det er jo kjempemange aspekter, men jeg synes det Jørgen sa er viktig. Det med å ha tenkt litt rundt verdiene sine og hvordan det påvirker de rundt deg. Du har fritid, og så har du jobb. Som leder, de verdiene du uttrykker når du er på jobb, påvirker hele arbeidsplassen. Jeg håper jo ingen driver og mener forskjellige ting på fritida og på arbeidsplassen, men jeg håper alle bare har gode verdi i grunn uansett. Vi er jo så heldige nå, at vi har kommet langt i for eksempel likestillings prosessen. Og der, selv om det er litt flere mannlig ledere som oftest, vi er litt færre funksjonshemmede i lederstillinger, så er jo alle småting man gjør, alle ytringer, alle tiltak man gjør, vil jo påvirke, som vil skape grunnlag for rekruttering og som egentlig vil være bærekraftig over tid for bedriften. Tenk om den neste beste sjefen eller lederen til å ta over etter deg eller jobbe ved siden av deg, er rekruttert fra en minoritetsgruppe, som man før ikke inkluderte like godt.</p><p><strong>Tale</strong>: Jeg synes det er litt spennende det du tok opp med hva er ting man gjør i ledelse, en liten ting som å bygge opp en kultur. Hva er ting man sier? Hva er beslutningen man tar? Egentlig sammen, bygger jo det et eget lederskap. Hvis du har litt dårlige underliggende verdier, så er det lett at det reflekteres til handlingene, så man må liksom jobbe på verdigrunnlaget, men hver eneste beslutning, hver diskusjon, åpner man opp. Det er alle de praktiske tingene i det mangfoldsperspektiv også, at alle får en stemme i møter, så man kan på en måte knagge det ned på et veldig detaljert nivå. Jeg vet ikke om du også opplever det sånn, Jørgen? At det handler ofte om ganske små ting. Det er det som på en måte utgjør lederskapet.</p><p><strong>Jørgen: </strong>Mhm, absolutt. Og vi ser det når vi har møter og lærer opp og alt sånt, så er det det å få alle til å uttrykke seg med det de synes er viktig, og at man da eventuelt snakker om det felles, om det er ting det er uenighet om også da.</p><p><strong>Tale: </strong>La oss gå over, for bærekraftig ledelse kan man tenke på en litt annen måte også. Man kan tenke på liksom bærekraftiglederskap også, at man har et lederskap som er vare over tid. Hvis man går inn som leder og tenker at jeg skal jobbe 120 timer i uka for å liksom gjøre alt perfekt hele tiden, det er kanskje litt lite bærekraftig over tid, så det er så mye balanser i det å drive ledelse. Også, i forhold til dette her over tid, og da tenker jeg også litt når det gjelder hvordan man klarer å få folk til å ønske å være i jobb over tid, at man ønsker å bygge disse timene. Fordi, bygger man et team hvor man må ha veldig mye utskiftninger, så er det ganske tøft å fortsette og utvikle det teamet. Og, så er det ofte man ser at yngre folk slutter å bytte jobb kanskje oftere enn det man har sett før, så hvordan klarer man da, Kaisa, å liksom få et sånn bærekraftig lederskap med en dynamisk arbeidsgruppe? Hvordan får vi til det og hvordan skal vi tenke rundt det?</p><p><strong>Kaisa</strong>: I tidligere episoder, så har vi vært inne på dette med ulike lederstiler. Det som nok er mer og mer i tiden nå, og som jeg vet at Jørgen er god på, og har nevnt tidligere, er jo dette med å bygge gode team og liksom se ressursene man har i gruppa. Men gjennom det da, så får man jo overskudd og kapasitet som man kan bruke på å skape flere positive ting, så det vil jo være en bærekraft i det å ta gode valg som leder, for at man har overskudd til å bruke den kapasiteten man selv har, men også ressursen man har rundt seg. Hvordan bygger du ditt bærekraftige lederskap, Jørgen? Det er litt sånn spesielt, for det skjer ganske mange ting og så skjer det fryktelig mange ting på veldig kort tid, men man kunne jo lett sett for seg alt det er så fryktelig mange oppgaver som skal gjøres og at det er tidkrevende og sånn. Hvordan tenker du rundt å bygge ditt eget lederskap som noe som er bærekraftig på litt lengre sikt?</p><p><strong>Jørgen: </strong>For min egen del, så handler altså egentlig mye om hva jeg gjør i fritiden. Det som jeg har mye fokus på, er å få nok søvn, regelmessig trening og godt kosthold. De tre tingene, så lenge jeg klarer å holde det på et godt nivå, så føler jeg at jeg yter best i jobben min også. Så det er veldig viktig for meg personlig, å ha gode rutiner rett og slett. For teamet, så er det litt det dere sa med å holde på mennesker og få de med fra år til år. Det også spesielt ut i fra vår bransje igjen, fordi det er mye unge mennesker og man er kanskje innom mens man studerer, og så kommer man ut i full jobb, og da har man kanskje ikke like mye tid til å være med på festival lenger. Så det å klare å gi de mulighet til å utvikle seg selv og rollen sin, og da kanskje at det blir en så stor rolle at det blir din arbeidsplass gjennom hele året etter hvert, er jo det optimale. Det å ha felles mål å strekke seg etter og at de får en veldig stolthet og et eierskap til det de gjør da. Og når du står der etter å ha jobbet 3 uker med opprigg og åpner dørene, og det kommer inn 30 000 menneske som koser seg med favorittartisten sin og bare føler at dette har jeg faktisk vært med på og skapt da, det er en god følelse som jeg er kjenner på hvert år, og som jeg ønsker at alle andre skal kjenne på, som er med å jobbe.</p><p><strong>Tale: </strong>Der tok du opp noe som vi ikke har vært innom så mye, dette her med glede og gøy. Hvor viktig er det i ledelse, Jørgen?</p><p><strong>Jørgen: </strong>For meg, så er jo det essensielt. Det er jo derfor jeg driver med dette her, på en måte, fordi jeg synes det er gøy. Jobben er litt sånn som hobbyen min egentlig. Jeg har Tons of Rock, som er fulltidsjobben min, og så driver jeg med andre festivaler og <em>eventer</em> i JSG Event, og gjør mye forskjellig. Så det å ha en glede av å gå på jobben, det er helt essensielt.</p><p><strong>Tale: </strong>Hva tenker du rundt arbeidsglede og det å glede ved å være leder, Kaisa?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Ja, det er jo på en måte en sånn <em>basic</em> ting som jeg tenker at alle ledere må vite noe om, forskjellen på indre og ytre motivasjon. Hvis man kan noe om det, hvis man setter seg ned og leser litt om det, jeg synes det er kjempespennende. Jeg har jobbet mye med idrett, og der er det essensielt, også på de tunge treningsøktdagene, så har man en indre motivasjon. Selv om man ikke vinner den medaljen, så liker man det man holder på med. Så idretten er jo et veldig sånn konkrete eksempel, så er det kanskje vanskeligere å gjenskape den samme tankegangen i litt mer komplekse settinger. Det er kult når festivalen starter og favorittbandet går på, men hvordan klarer du liksom, når de skruene ikke passer sammen på opprigg eller ting bare stanger imot, hvordan legger du til rette for den indre motivasjonen? Hva slags ord og handlinger gjør du som leder, som skaper den gleden og indre motivasjonen? At folk står i det og ser de større, lengre perspektivene på det og finner glede og motivasjon i det. Det er det jo ikke noe lett svar på, men det er viktig å ha litt gjort seg litt tanker rundt det.</p><p><strong>Tale:</strong> Også forstå, sånn som du har vært inne på Jørgen, i denne episoden og tidligere, det med enkeltindividet og på en måte hva som gleder og motiverer enkeltindividet. Vi er nødt til å begynne å gå inn for landing, vi. Vi har hatt fire spennende, interessante samtaler rundt moderne ledelse. Helt til slutt, hvilken ting er det du tenker, Jørgen, at lytteren skal sitte igjen med, når de forlater oss nå ved siste episode?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Altså, det<strong> </strong>viktigste er å ha det gøy som leder og trives i jobben du gjør. Er du leder og ikke gleder deg til å gå på jobb, så er du ikke en god leder. Og, så er det det å liksom ha stolthet og eierskap i det du gjør, og få dine medarbeidere til å ha det. Det, tror jeg er veldig viktig.</p><p><strong>Tale: </strong>Kjempebra. Hva med deg, Kaisa?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Igjen, jeg er veldig enig i det Jørgen sier, det er så viktig, men jeg skal si noe helt annet. Det er mange aspekter av bærekraft som henger sammen, som at gjør du en ting så påvirker det en annen ting. Det kan påvirke det negativt, men ofte positivt da. Så invester i for eksempel sosial bærekraft, så får du igjen for den økonomiske bærekraften også.</p><p><strong>Tale</strong>: Det har vært en arbeidsgledsom dag, kan man si det, eller hvert fall en glede å være i samtale med dere. Tusen hjertelig takk, Jørgen og Kaisa, for at dere kom hit til denne podkasten. Vi takker av fra oss her i LØRN, i samarbeid med NKI. Tusen hjertelig takk for oss.</p><p><strong>Kaisa</strong>: Takk for oss.</p><p><em>Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1380_230327_kaisa-markhus-jorgen-snoas-gustavsen/">Bærekraftig ledelse - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1380 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=9009c7cef8" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1380-b%C3%A6rekraftig-ledelse-9009c7cef8">C1380: Bærekraftig ledelse</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1379: Hvordan drives ledelse i Norge i dag]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1379-hvordan-drives-ledelse-i-norge-i-dag-c4e9bb994672?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c4e9bb994672</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:08:27 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:08:27.960Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-lhoMKI_ybtRiO9LYXz3FQ.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Tale Skjølsvik: </strong>Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. Jeg heter Tale Skjølsvik og i denne serien gjester vi Jørgen Snøås Gustavsen fra JSG Event og Tons of Rock, og Kaisa Markhus, fagansvarlig for ledelsesfag fra NKI. Velkommen til dere begge to. I dag og i denne episoden, skal vi snakke om hvordan ledelse drives i norske organisasjoner i dag, og da kan det jo være litt interessant å snakke litt om hvordan ledelses tankegangen er i norske organisasjoner, og kanskje sammenligne det litt med hvordan det tradisjonelt sett har vært. Har du lyst til å si noe om det, Kaisa?</p><p><strong>Kaisa Markhus</strong>: Ja. Det er, som jeg har vært litt inne på i en tidligere episode, så er det jo ikke ledelse før og nå, det er noe som utvikles. Vi er mennesker som er ledere og vi jobber med mennesker. Så for eksempel relasjonsledelse er jo et ord som våre studenter, som skal gå inn i lederstillinger, skal kunne noe om. Det å forholde seg til andre mennesker er jo egentlig det det handler om. Sånn sett, så vil jo det at vi som samfunn utvikler oss, også utvikle lederstiler og tankegang rundt ledelse. Så det hadde før kanskje vært typisk mer autoritær ledelse, så er det nå mer medbestemmelse, at det er viktig. Det ser vi også at funker godt, skaper mye motivasjon hos medarbeidere.</p><p><strong>Tale</strong>: Dette er med medbestemmelse syns jeg er et litt sånn interessant tema. Før har man jo kanskje sett mye tradisjonelle ledelsesmodeller, med litt sånn hierarkisk ledelse kanskje, og så får vi dette med medbestemmelse, hvor folk får lov til å være mye mer med. Men, noen ganger så tenker jeg at medbestemmelse går litt på tvers av dette her med reell involvering av folk, at man også må være flink til å få folk til å komme med tingene sine, ikke bare spørre dem etter at man på en måte som leder har funnet ut hva man har lyst til å gjøre. Så dette medbestemmelsesbegrepet og involvering, hvordan tenker du rundt involvering, Kaisa? Hvordan involvere man ansatte?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Det kommer veldig an på hvilken bedrift eller hvilken organisasjon man jobbe for da, men kanskje tenke mer prosessorientert og ha litt mer fokus på kommunikasjon, eller at det er på en måte mer en prosess og som du sier, ikke ha bestemt seg for hva man vil først. Samtidig, er det gjort en del forskning på for eksempel hvordan det er viktig at en leder på en måte har landet i verdiene sine og har funnet ut hva man egentlig står for, og hvordan det har påvirkning for resten av bedriften eller organisasjonen. Og, at det er kommunisert tydelig, så, de som er med i teamet, medarbeiderne, kan kjenne seg igjen og man kan jobbe mot et felles mål.</p><p><strong>Tale</strong>: Jørgen, jeg har snakket med noen som sier at de synes at vi driver veldig god ledelse. Hva er det du gjør? Hva slags prinsipper og tanker har du i ditt ledelsesarbeid?</p><p><strong>Jørgen Snøås Gustavsen: </strong>Ja. Det er jo veldig hyggelig å høre. Jeg synes det er veldig viktig å lede folk til å få det beste ut av seg selv, og at man inkluderer tidlig i prosessen og gir de ansvar og muligheter til å utvikle seg selv. Også, det å vise med handling og ikke bare med ord, at det jeg hele tiden jobber etter de samme prinsippene selv, som jeg ønsker å lære bort. Det tror jeg er veldig viktig for folk å se hvordan jeg jobber også. Og, gi ansvar. For eksempel, jeg hadde praksisstudenter i fjor vår. Da jobbet vi med en festival, den heter Skeikampen festivalen, og da kom de rett fra studiene og fikk ansvaret for hele artistlanseringen. Da gjorde de alt det grafiske, markedsføringsstrategi, hvordan vi skulle lansere det, jeg lot de ha dialogen med management og planlegging og alt sånt, og det gjorde at de fikk en veldig mestringsfølelse tror jeg og fikk muligheten til å gjøre det. Da ga jeg rammeverket og jeg svarte på spørsmålet når de lurte på ting, men jeg gikk ikke inn og sa gjør sånn eller sånn, jeg ga de litt kreativ frihet, og da spesielt på design biten og også hele prosessen. Det fikk jeg veldig god tilbakemelding på. Vi gjorde litt det samme også med den samme festivalen, hvor vi skulle søke om utviklingsstøtte til festivalen, da fikk de litt frie tøyler og kom opp med ulike ideer, og det endte med at vi lagde en toppkonsert som var gratis, på toppen av Skeikampen, hvor vi da booket inn en artist og fikk støtte for å gjøre det da, som de var med på hele prosessen. Så oppsummert, så er det vel egentlig det å inkludere dem, gi dem ansvar og ta de med på kanskje større oppgaver enn de forventer da, og større oppgaver enn de tror de får mulighet å gjøre.</p><p><strong>Tale: </strong>Dette her med å gi folk mulighet til å følge mestring, kan jo også føre til at man får verdier ut av det å være leder som går litt utover akkurat kanskje den spesifikke oppgaven. Jeg tenkte på deg, Kaisa, tenker du, rundt dette her med at vi har mye diskusjon rundt psykisk helse for unge, kan man også, eller bør man også tenke som leder at man er med på å fasilitetere det på noen måte?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Ja, absolutt. Det er jo en stor del av dette med å ha en, som vi litt mer formelt kaller for personaladministrasjon, men som jo egentlig handler om trivsel på arbeidsplassen. Det er jo et område som vi også har noen fag/emner på, dette med selvledelse. Hvis man kan lede seg selv og være et forbilde for andre, så vil man jo gjennom handlingene sine også vise hvordan man vil at ting skal foregå, men også være et godt forbilde. Det gjelder jo for alle aspekter, om det er at man bruker positive ord istedenfor kjeft, sånne ting som vil påvirke flere aspekter. Så å lede og være et godt forbilde i sin egen lederstil er viktig.</p><p><strong>Tale</strong>: Hvordan gjør du det, Jørgen? Hvordan driver du, både at du jobber som et forbilde, men også tenker rundt det der med selvledelse med folk som jobber på festivalene som du er involvert i? Du ga et godt eksempel akkurat, men har du noen flere sånne prinsipielle tanker rundt det?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Nei, altså det handler mye om, spesielt på festivaler som du sier, så har vi mye frivillige medarbeidere og sånt, og de motiveres jo av kanskje andre ting enn lønn og økonomi da, og da er det spesielt viktig å lære seg å kjenne hva de ønsker å få ut av det. Det å lære seg å kjenne ulike mennesketyper eller personlighetstyper, når man jobber med så mange forskjellige mennesker, så må man tilpasse seg på ulike måter etter hvordan personlighetstypen er. Så det å være en god leder handler også veldig mye om å kjenne mennesker og klare å lære utifra hvordan de personlighetstypene er da. Det er noe jeg synes er veldig interessant, og har prøvd å sette meg mye inn i og gjort mye erfaringer på selv også.</p><p><strong>Tale: </strong>Så er det del av din lederstil, vil du si da? Hvordan du forholder deg til mennesker, det krever masse relasjonsledelse, relasjonskompetanse, menneskeforståelse. Er det liksom del av din lederstil, tenker du?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Ja, det vil jeg absolutt si, at det er en viktig del, og at man genuint er interessert i å få ut det beste av andre, det tror jeg også er veldig viktig, å bygge opp andre. Det beste for meg er jo om jeg kan sitte der på festivalen og ikke ha noe å gjøre, fordi jeg gjort de andre så gode at de gjør hele jobben.</p><p><strong>Tale: </strong>Men det var kanskje ikke bare det som var motivasjonen, at de skulle få mestring, jeg vet ikke?</p><p><strong>Jørgen</strong>: Jojo.</p><p><strong>Tale</strong>: Haha, selvfølgelig. Hva med dette her med bevissthet rundt egen praksis? Hvem er du som leder? Tenker du på det? Er du bevisst denne praksisen og det du gjør? Går det litt tilbake og reflekterer over det, og på en måte tar med deg ting, gjør erfaringer? Hvordan jobber du liksom med å reflektere over eget lederskap, Jørgen?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Ja. Jeg tror jeg har gjort det mye ubevisst. Det er egentlig ikke før nå, når jeg blir spurt om å være med i den podcasten, at jeg har begynt å tenke mer konkret på det. Men, da har jeg kommet frem til at det har jeg gjort hele tiden, men mer ubevisst og det har vært viktig for meg å hele tiden utvikle meg selv og utvikle de jeg jobber sammen med, til å bli best mulige da.</p><p><strong>Tale: </strong>Kaisa, du har også kanskje noen tanker rundt det, også kanskje knyttet til kursene til NKI, hvordan man kan bli bevisst egen praksis og hvem man er som leder?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Ja, det er litt morsomt det at Jørgen sier at man kanskje ikke tenker over det før man tenker over det. I mitt masterstudie så intervjua jeg en del ledere, og da stilte dem mange spørsmål rundt om hvordan de har reflektert rundt egen lederstil eller på en måte verdier som leder og sånn, og da svarte de litt det samme som Jørgen. Sånn at når du sier det, så har jeg mange tanker om det, men det er kanskje ikke noe som ligger der bevisst. Så det som er ganske interessant, er jo kanskje at mange som er i lederstillinger har en personlighet som kanskje ofte passer til eller som på en måte får deg opp og inn i en lederstilling ved at du er nysgjerrig på andre, at du er genuint opptatt av å se andre bli gode, bygge et godt team, ta litt styring, men deligere ansvar. Det er kanskje det som er forskjellen på en god og en dårlig leder da, hvis man skal gjøre det enkelt. At har man interesse av faget som man egentlig holder på med, eller har man bare blitt leder og har egentlig ikke så mye interesse for det. Det er jo det utdanningene våre for eksempel skal bidra og hjelpe studentene og reflekterer rundt. Liker jeg det her? Har jeg interesse for andre mennesker? Liker jeg gjøre andre gode? Og, bidrar til å gjøre noen refleksjoner rundt det.</p><p><strong>Tale</strong>: Kanskje vi får til det i denne podkasten her også. Kanskje man begynner å tenke, ikke bare på lederskap, men kanskje også på egen oppførsel i forhold til andre. Som medarbeidere kan man også tenke på det; er jeg god på å spille andre gode, eller lager jeg murer og lager spill på arbeidsplassen, og holder på med politiske diskusjoner og sånt, så det er spennende å tenke rundt. Jeg tenkte kanskje vi skulle gå litt over til dette her, jeg vet at du har jobba litt i utlandet, Kaisa. Er det noe spesielt med hvordan vi driver ledelse i Norge egentlig?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Jeg tror vi er veldig gode på, eller jeg opplever at i Norge så er vi veldig tillitsbaserte. Samtidig, så har jeg jobbet i ulike bedrifter i Norge, hvor vi kanskje ikke alltid er så innovative i måten vi tenker ledelse, måten vi tenker medbestemmelse. For vi har kanskje tradisjonelt vært litt hierarkiske i organisasjonsstrukturen, hvor lederen er på toppen og man må høre på det den sier. Vi får medbestemmelse, så derfor hører vi på hva leder sier uten å stille så mye spørsmål, så lenge vi får frihet i den arbeidsoppgaven vår. Og det, tror jeg er litt i ferd med å snu. Mye på bakgrunn av for eksempel sånn Jørgen jobber, hvor han inkluderer studenter, gir dem frihet, du setter kanskje rammene, men du gir dem frihet til å utfolde seg da. At de får lov til å være med og stille spørsmålene også, at det kanskje er mer moderne eller veier videre da, også i Norge.</p><p><strong>Tale</strong>: Så kanskje vi trenger litt flere som ikke bare utforsker, men også utfordrer litt også, og tørr å stille spørsmål. Men, det krever en ledelse som faktisk tørr å ta imot spørsmålene og tørr å bli utfordret. Hvordan tørr du å bli utfordret i dine lederoppgaver, Jørgen? Hva skjer hvis frivillige kommer og utfordrer deg skikkelig?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Jeg synes at det er kjempegøy, hvis de gjør det. Da viser det at de har guts, at de har troen på seg selv og tror dette er riktig. Så når det er folk som tar initiativ og sånne ting, så velger jeg alltid å bruke tid på det og svare godt, ha noen diskusjoner kanskje. Så det synes jeg er kjempespennende.</p><p><strong>Tale: </strong>Opplever du at unge folk gjør det? Du møter mange tusen unge folk i løpet av disse festivalene, så jeg tenker at det hadde vært spennende å høre litt om hvordan. Er de gode til å innrette seg, tørr de å utfordre, eller er det totalt variasjon basert på personligheter? Eller, er det sånn at de yngre generasjonene har noen fellestrekk som du har observert, når du har jobba med disse festivalene?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Nei, det er nok veldig variert, men jeg er oppdager jo det at mange, når de blir trygge på seg selv og sånt, så er det lettere å ta de spørsmålene og ta ting videre og utfordre. Så det er kanskje den fellesnevneren, at man må legge litt til rette for det selv også, og at det skal være takhøyde for det.</p><p><strong>Tale: </strong>Det er kanskje man opplever ledere som gjør medarbeidere utrygge, nettopp for at de ikke skal utfordre, så blir det liksom det totalt motsatte, som man kanskje ikke ønsker i det hele tatt. Andre ting du tenker er spesielt ved Norge, Kaisa? Er det forskjellig på tvers av forskjellige typer organisasjoner, for eksempel, i offentlig sektor, i privat sektor. Vi har jo en veldig stor offentlig sektor i Norge, som har en litt annen type form, litt med byråkrati, i private bedrifter er det kanskje litt annerledes. Har du noen tanker rundt det?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Jeg har mye tanker rundt det. Jeg tror ikke vi har tid til å diskutere alt her under denne podkasten, eller denne episoden. Men, det er nok i Norge generelt, så har vi bygget samfunnet vårt på sosiale velferdsprinsipper, og vi er et av verdens mest likestilte land. Så, vi er opptatt av dette med likestilling og rettferdighet. Og, bare for å kaste ut en brannfakkel, vi har jo sett de siste årene at det er kommet flere private bedrifter og initiativ i markedet, og også utdanningsmessig. NKI er jo en privat skole som fyller et hull som ikke det offentlige gjør, og da er jo spørsmålet; blir det mindre rettferdig? Er det ulik type lederstil innenfor det private enn det offentlige? Og det tror jeg nok det kan være i mange tilfeller. Hvis man er en innovativ person, som har mye ideer, så tror jeg kanskje man blir litt tiltrukket av det private, hvor endringer skjer litt mer hurtig, enn det offentlig, som er litt mer likestilte og litt mer saktegående. Så det er på godt og vondt. Jeg tror vi skal ha med oss begge delene i prosessen.</p><p>Tale: Dere. Vi må gå inn for landing med denne episoden, men er det noen ting som lytteren bør sitte igjen med nå, etter denne episoden her? Et par få ting som du tenker, Jørgen, hva vi fått med oss herifra egentlig?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Igjen for min del, er det dette med å lære seg å kjenne ulike personlighetstyper og lære seg å kjenne ulike personlighetstyper, og litt det psykologiske i det der, og tilpasse de man leder og de man jobber med, at man klarer å forstå at folk er forskjellige og har forskjellige behov og kommuniserer og forstår ting på forskjellige måter.</p><p><strong>Tale: </strong>Så vi har individet, så synes jeg også du var innom på en interessant måte også, Kaisa, dette her med at man organisasjoner som også er forskjellig. Så du har individer som er forskjellig, du har organisasjoner som er forskjellig. Kan vi ta med oss noe fra det perspektivet fra denne episoden?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Jeg tror det er viktig for kommende ledere eller nåværende ledere, som sitter og hører på denne episoden, å tørre, at de må tørre å stole på de ideene som kommer, de må tørre å gi fra seg litt ansvar og ikke sitte på den litt sånn tradisjonelle rigide hierarkiske sjefsstolen da, men heller bli en leder som er mer en medarbeider eller <em>team player</em>.</p><p><strong>Tale</strong>: Jeg tenker at vi har vært ganske gode <em>team players</em> i denne podkasten her også. Da gjenstår det bare for oss å takke her fra LØRN og NKI. Tusen hjertelig takk for dere, Jørgen og Kaisa. Vi skal høre litt mer fra dere i neste episode, men takk for oss.</p><p><em>Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1379_230327_kaisa-markhus-jorgen-snoas-gustavsen/">Hvordan drives ledelse i Norge i dag - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1379 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c4e9bb994672" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1379-hvordan-drives-ledelse-i-norge-i-dag-c4e9bb994672">C1379: Hvordan drives ledelse i Norge i dag</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1378: Vær en leder, ikke en sjef]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1378-v%C3%A6r-en-leder-ikke-en-sjef-31903711afde?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/31903711afde</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:07:01 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:07:01.649Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-lhoMKI_ybtRiO9LYXz3FQ.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Tale Skjølsvik: </strong>Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. I denne serien gjester vi Jørgen Snøås Gustavsen fra JSG Event og Kaisa Markhus fra NKI. Velkommen til dere begge. Vi snakker om moderne ledelse ved det å være leder og ikke sjef. Hva tenker du rundt det, Jørgen? Noen ganger, så ser jeg folk, så tenke jeg at det her må være en sjef, men så tar jeg kanskje feil, fordi den personen tenker annerledes. Hva er forskjellen på det å være leder og det å være sjef?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Nei, det er jo noe som er veldig viktig for min del. Jeg synes det å være en god leder er å inkludere folk og bygge de opp, og være med i hele prosessen i å få dem til å yte det best av seg selv. Mens å være en sjef er kanskje mer å få noen til å gjøre oppgaver for deg, sånn at du skal ha blir bedre selv eller bare for å hjelpe deg med ting. Mens jeg, vil heller bygge opp folk til å bli gode ledere selv også, gode arbeidstakere og gi de beste verktøyene på veien.</p><p><strong>Tale: </strong>Men hva tenker du det krever a? Det å faktisk ta det på alvor og ikke tenke så mye sjef?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Nei, det kan jo være krevende. Det krever at man gir mye av seg selv, og at man tørr å gi slipp på ting og stole på folk, selv om de kanskje ikke har den erfaringen og bakgrunnen som trengs der og da, men for at de skal kunne bli en god medarbeider i fremtiden, så trenger de å få mulighet til å utvikle seg og å få det ansvaret da. Også, at det er lov å gjøre feil. Feil er god læring, men det er viktig da å ha de rette verktøyene og tilliten til at man tørr å tør å ta valg og feile, og å lære av det.</p><p><strong>Tale: </strong>Vi snakket litt i forrige episode om det med unge arbeidstakere og unge folk som skal inn på arbeidsplasser. Hvordan kan man tenke rundt dem, Kaisa, i forhold til dette her med å prøve å ikke være sjef, men å være en leder.</p><p><strong>Kaisa</strong>: Mhm. De som kommer som ganske unge nå ut i arbeidslivet, har jo hatt et utdanningsløp hvor det er mye mer kritisk tenking og mye mer gruppearbeid og sånn, enn hva det kanskje var for 20 år siden. Det er jo ressurser som man absolutt bør ta med seg, i stedenfor å jobbe mot det. I tillegg, så har vi vært igjennom noen år hvor vi har gått drastisk fra å være en mer fysisk arbeidsplass til en digital arbeidsplass, og det må man også se på som en ressurs, i stedet for å jobbe imot det. Hvis man er en person som ikke en sjef da, som kanskje er vant til å liksom få ting gjort for seg, så tror jeg ikke man bruker de ressursene som ligger hos mange av de yngre, som egentlig har mye å komme med. Sånn som Jørgen sa, man må jo finne ut hva de er god på. Kanskje de ikke kan alt med en gang, men heller ta tak i det og jobbe som et team. Det tror jeg er på en måte mer ledelse, enn å være sjef.</p><p><strong>Tale</strong>: Noen ganger når jeg tenker på forskjellen mellom ledelse og sjef, så er det noe med at vi har en forståelse for at vi skal det samme eller at vi har et sånt felles mål med det vi skal, og at alle på en måte bidrar for at vi skal nå det målet sammen. Hva tenker du rundt det, Jørgen?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Det er jo så klart veldig viktig det, spesielt når vi jobber med festival, så er det jo et veldig konkret mål. Det er en <em>happening</em> som skjer en gang i året, og det er det vi jobber mot og det vi skal gjennomføre 100%. Så, det at alle har den samme forståelsen og det samme ønske om å gjøre den festivalen så bra som mulig, også forståelse om at de ulike avdelingene er veldig avhengige av hverandre og at man jobber godt som et team da, det er veldig viktig. Men, det som jeg også ser, spesielt med unge som kommer inn da, er at de ofte kan veldig mye mer enn de tror, og spesielt enn hva de selv sier. Så, det er det å bygge selvtilliten deres og egentlig, og at det er lov å stikke seg litt frem og at det er lov til å være god — det er viktig.</p><p><strong>Tale: </strong>Og så at man som leder lar folk få lov til å være god og en god versjon av seg selv. Hva med deg, Kaisa? Hvordan knytter dette seg sammen med tillit? Man snakker noen ganger om sånn tillitsbasert ledelse. Er det viktige i forhold til unge? Det er sikkert viktig i forhold til alle, men hvordan knytter det seg sammen med dette her å være leder versus det å være sjef?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Det er jo et søksspørsmål da, så klart er tillit viktig, men hvordan man skal sørge for at man gir tillit som leder er jo et annet spørsmål. Det tenker jeg for eksempel med arbeidsmiljø, at du som leder kanskje har ansvar for mer enn bare på en måte oppgavene og den driften, at ting går fremover, men du har kanskje mer ansvar i en lederposisjon for å bygge opp under miljø, bygge opp under de mellommenneskelige relasjonene, legge til rette for at folk får skinne litt da. I våre ledelsesutdanninger, så har vi på for eksempel fag som går på som går på selvledelse, hvordan skal man lede seg selv for så å da lede andre. Vi har personaladministrasjon, som er på en måte mer det litt mer sånn juridiske, men allikevel er kjempeviktig da. Folk må føle at de har en trygg og fin arbeidsplass hvor de får skinne.</p><p><strong>Tale</strong>: Hvordan bruker du tillit eller tenker du rundt tillit, Jørgen, når du når dere skal i gang med festivalen? Hvordan bruker vi det og hvordan tenker vi rundt det? Kanskje ikke bruker det, men hvordan bygger vi det?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Ja, det jeg selv har veldig god erfaring med er å inkludere dem tidlig i all dialog jeg gjør, om det er møter, mailer, sett de på kopi sånn at de får mest mulig informasjon, selv om de kanskje ikke trenger det der og da, så gjør det at vi lettere kan ta avgjørelser når vi står rundt festivalen, for da har de vært med på hele tråden og skjønner litt mer hva det går i. det også, og kanskje ta de med på litt sånn viktige ting, hvis man kan kalle det det. For eksempel, møte med politiet, kommune, alt av sånne ting som man kanskje føler «oi, hvorfor er jeg med her?», men det gjør at man får bedre selvtillit og at man føler man vet mere og lære ting. Så det å inkludere de og ta de med, nå går ikke det an med alle selvfølgelig, men sånn hvis man har 1, 2, 3 stykker tett under seg, for eksempel når jeg hadde praksisstudenter, så var det veldig viktig for meg å inkludere de mest mulig og ta de med på ting. Også det å vise at man ser folk, gi tilbakemeldinger, gi ros når det gjør noe bra, gi konstruktiv kritikk hvis det er noe som ikke fungerer, være veldig på da, det er viktig.</p><p><strong>Tale: </strong>Jeg bare tenkte i forhold til denne festivalen, så sier du at det er noe som skjer i løpet av tre dager, men jeg regner med at det er utrolig mye arbeid i forkant. Så, hvordan tenke ledelse i noe som ikke er så høy aktivitet og så plutselig veldig høy aktivitet i tre dager? Har du noen refleksjoner rundt det?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Ja, det er jo en av de store utfordringene med festival, og spesielt i Tons of Rock som har vokst veldig mye de siste årene. I 2019 så hadde vi 15 000 besøkende per dag. Så kom det to-tre år med pandemi, hvor vi ikke fikk gjort noe. Og så, kom vi ut i 2022 og hadde 30 000 besøkende per dag, nesten 80–90 000 i løpet av festivalen. Vi er en liten organisasjon, vi er to stykker som jobber fulltid i Tons of Rock, så er vi 20 teamledere som har ansvar for hver sin avdeling. Vi jobber gjennom hele året, ca. 20 stykker, så går vi til festivalen, da er det kanskje 2–3000 som jobber hver dag. Så det å klare å lede så mange mennesker, som ikke er en del av organisasjonen til vanlig, det er veldig utfordrende. Og igjen, det handler om kommunikasjon, og spesielt da ha gode ledere i alle ledd, som gir god informasjon både i forkant til de som skal jobbe, og spesielt da når man kommer dit og at det er lett å komme inn i rollen sin nå og ta eierskap til det man gjør da.</p><p><strong>Tale: </strong>Det hørtes utfordrende ut og veldig sånn kjapp skalering av en organisasjon. Det er kanskje mange andre organisasjoner som kunne hatt behov for å lære litt av det også, tenker jeg. Det som er, er at av og til så går det jo skikkelig dårlig, det går kjempedårlig med ting vi gjør, og vi feiler masse. Hvordan kan man tenke på det innenfor ledelse, Kaisa? Dette her med å feile, det snakker man ofte om. Det er jo lett å feile, men hva gjør vi etter det?</p><p>Kaisa: Ja. Jeg har jo ikke svaret på hvordan hver enkelt skal tenke på det, men jeg selv ville jo tenkt at hvis jeg skulle ha bygget opp et team, altså hvis man i hatt fokus på relasjonsledelse, bli kjent med teamet sitt, vet hva som er de sterke sidene, alle vet, sånn som Jørgen sa, de har fått informasjon fra start, så de kjenner til verdiene i prosjektet, og de vet hva som er målet. De har kanskje fått med seg informasjon, og det har blitt tydelig kommunisert de større linjene i prosjektet. Hvis man feiler da, så tror jeg det er mye lettere å reise seg opp igjen eller finne en plan B.<strong> </strong>Jeg har jobbet i land med ulike prosjekter, som er land som er mindre strukturerte enn Norge, hvor man må ha både plan B, C og D. så sånn sett så kan du si at der så ble det jo mye feiling, men man kan jo se på det som feiling eller læring, og hvis man er et sterkt teamene, så tror jeg egentlig ikke det blir en feil, det blir bare lettere og en mulighet for å skape en plan B og se nye muligheter. Man vet hvem man kan spille på, hvis man kjenner teamet sitt godt og har hatt litt fokus på dette med relasjoner, som leder.</p><p><strong>Tale</strong>: Istedenfor kanskje å begynne å peke finger på hvem som gjorde hva feil og sånn, så prøve å finne ut av hva vi gjør nå og hvilken alternativ plan har vi rundt det? Har du noen tanker rundt det med å peke på? Er det litt mer sjef, å drive å peke at det var din skyld?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Det tror jeg er veldig gammeldags, men det er jo arbeidsplasser som er sånn fortsatt. Og, man er jo del av et team ikke sant, dette klassiske ordtaket; man er ikke sterkere enn det svakeste leddet, men da må man jo bidra til å bygge alle opp, sånn at man får et sterkt team. Jeg tenker at det er det som er lederens ansvar. Litt som i en førstehjelpssetting, du har masse personer og masse ressurser, hvordan skal du få kontroll? En person må ha kontroll på situasjonen og bare delegere de ressursene, ikke nødvendigvis bare si hva hun skal gjøre, men også se hvem som er gode på hva og hvordan kan vi få til noe her som et team. Du kan ikke ta bort en del av det leddet, for det er en del av en større kjede som henger sammen, hvis man skal se på det metaforisk, kanskje.</p><p><strong>Tale</strong>: Det har kanskje gått gærent på festival. Jeg tror hvert fall det er noen som har vært på festival, som opplevde at det gikk litt sånn over stokk og stein for dem, kanskje. Men, har du noen eksempler? Du må ikke dele, men noen tanker eller eksempel rundt ting som har gått ganske gærent og hvor du føler at dere håndterte det, at du håndterte det mer som en leder enn som en sjef.</p><p><strong>Jørgen: </strong>Nei, jeg har ikke så mye konkrete eksempler faktisk, men det er jo ting som skjer hele tiden og ting som man må ta der og da. For eksempel i fjor, 2022, så fikk vi en spesiell utfordring på lørdagen på festivalen. Da var det jo den skytingen nede i Oslo natt til lørdag, og vi våkner opp til overskrifter om to døde. Hva gjør vi nå, på en måte? Får vi gjennomføre festivalen? Så det var jo litt mere sånn overordnet lederting, hvor vi hadde krisemøter og alt sånt. Alle som er med i disse tingene har da fått og delegert ansvar, og de vet at de er trygge på det de gjør. Sammen da, så klarte vi å gjennomføre det likevel; kjempebra. Vi gjorde tiltak, vi hadde mere vektere, politiet ble bevæpna, og vi satte i gang tiltak for at publikum skulle føle seg tryggere hovedsakelig. Etter samtalen med politi, så var det ikke noen stor trussel for at det skulle skje hos oss, men da handlet det om det å få publikum til å føle seg trygge da. Men igjen, det handler mye om, det var kanskje ikke så konkret svar på spørsmålet her, men det at folk som jobber med deg får lov til å ta avgjørelser og får lov til å feile. Ofte, når vi er en liten organisasjon gjennom året, og så blir det veldig mange under festivalen, da er det veldig fort at folk lener seg på meg eller de andre som jobber gjennom hele året for at de skal ta avgjørelser, men sånn kan det ikke være når vi står der under festivalen. Ting må skje fort og man må være trygg på å ta øvelser. Så for meg, så er det ofte viktig å si det at det er bedre å ta feil avgjørelse enn å ikke ta en avgjørelse, det som er viktig er at du tenker igjennom scenarioer og tar det beste valget ut fra den erfaring du har der og da. Det tror jeg også du har veldig lærdom av, hvis man da har tenkt gjennom hvorfor gjøre dette valget, om det så ikke var det beste valget, så har du hvert fall tenkt igjennom det, og da er det lettere å lære av det etterpå også. Så det synes jeg er litt viktig å lære bort.</p><p><strong>Tale: </strong>Jeg synes det du tar opp, noen ganger så snakker man litt om sånn å lene seg inn i ledelse, å faktisk ta ansvar, at det er det man må gjøre, men at det er fint å tenke i forkant, sånn at man også kan reflektere i etterkant over det jeg tenkte i forkant. Hva var det eventuelt jeg kunne tenkt annerledes, for jeg hadde ikke noe tid. Fordi ofte, så snakker man om at man trenger god tid på opplæring, man trenger god tid på læring, men noen av de eksemplet som du tar opp nå, så er det fryktelig dårlig tid. Så tid er på en måte en veldig begrenset ressurs. Har du noen tanker rundt liksom tid i ledelse? Det har man ofte ikke, i hvert fall ikke på en tre dagers festival kanskje, hvor ting skjer ganske fort da?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Nei, så det er viktig at man frem til festivalen hvert fall når man har lederroller, at man er trygg i det man gjør og kan ta avgjørelser raskt. Noe av det viktigste er å ikke la seg bli stresset, stress gjør ting bare verre. Det er to ting som er veldig dårlig på festival, det er å bli stresset, og hvis du som leder går inn og gjør oppgaver selv i stedet for å trekke deg tilbake og delegere. For det hjelper ikke at du går inn er hjelper, hvis det står 50 stykker, som ikke får gjort jobben sin fordi at du ikke klarer å lede dem. Så ikke la deg stresse og trekk deg tilbake, og klar heller å holde de ressursene du har i arbeid på en god måte — det er viktig.</p><p><strong>Tale: </strong>Jeg tror ikke det bare gjelder for festival heller, det gjelder nok på mange andre områder også. Men dette her med å bruke tid på opplæring, Kaisa, hvorfor er det viktig?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Vi er jo litt tilbake på det å bygge gode team da, og det med relasjonsledelse og bli kjent med teamet sitt og kjenne til ressursene deres. Altså tid er jo det som ofte skal til for å bli litt bedre kjent. Det å ha et godt opplegg eller for eksempel i en prosjektplan, når man forbereder en jobb på en måte inn mot et prosjekt for eksempel, eller i hverdagen, legge inn nok tid til møter, legge inn nok tid til dialog, legge inn nok tid til <em>onboarding</em>, legge inn tid til alle de andre elementene som må på plass, enn kun selve jobben som må bli gjort da. Som Jørgen sa ikke sant, hvis man ikke er trygg på seg selv som leder er, hvis man ikke vet hvor man skal, hva er det egentlig som er de grunnleggende verdiene eller målet, eller hvem er det jeg har som jeg kan spille på hvis noe skjer, da tror jeg man har kjørt litt for fort i svingene og egentlig gått glipp av noe. Hvis man tenker på selve jobben, og ikke all tiden som skal inn til alt annet, så tror jeg man mister en viktig del.</p><p><strong>Tale</strong>: Så man må bygge et godt grunnlag. Vi begynner å gå inn for landing i denne episoden her. Vi skal snakke mer om litt hvordan ledelse skjer i Norge i dag, i den neste episoden, og bærekraftig ledelse. Men, helt til slutt i denne episoden, hva tenker dere at lytteren skal sitte igjen med hvis det bare var en eller et par ting? Skal vi begynne med deg nå, Kaisa, kanskje?</p><p><strong>Kaisa</strong>: Jeg synes det var interessant det vi var inne på nå sist. Når jeg tenker på egne prosjekter jeg har ledet, så er det det å legge inn tid og ha både plan B, C og D klar, og bygge det teamet opp både i forkant og etterkant, så har man mer å gå på underveis når noe skjer, hvis noe skjer, det gjør det ofte.</p><p><strong>Tale</strong>: Det gjør det ofte. Takk. Hva med deg Jørgen?</p><p><strong>Jørgen</strong>: Jeg tenker det er dette med å gi god opplæring, gi tillit, lære at det er lov til å feile og bygge opp selvtilliten rett og slett. Det føler jeg er viktig, få de til å yte sitt beste og ha troen på seg selv. Folk kan ofte veldig mye mer enn man tror selv.</p><p><strong>Tale</strong>: Det tror jeg denne episoden har vist oss og. Vi går ut av episoden med god selvtillit og selvfølelse, og takker for oss her fra LØRN og NKI. Vi håper å se dere i de neste episodene også, eller at dere lytter til oss. Takk for oss.</p><p><em>Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1378_230327_kaisa-markhus-jorgen-snoas-gustavsen/">Vær en leder, ikke en sjef - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1378 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=31903711afde" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1378-v%C3%A6r-en-leder-ikke-en-sjef-31903711afde">C1378: Vær en leder, ikke en sjef</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C1377: Ledelse — introduksjon til tema og gjester]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c1377-ledelse-introduksjon-til-tema-og-gjester-c52ef6a8320?source=rss-fdf87c3b1eb8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c52ef6a8320</guid>
            <dc:creator><![CDATA[LØRN]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 May 2023 10:05:09 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-05-02T10:05:09.414Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>C1377: Ledelse — introduksjon til tema og gjester</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-lhoMKI_ybtRiO9LYXz3FQ.png" /></figure><p><em>Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><strong>Tale Skjølsvik: </strong>Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. I denne serien gjester vi Jørgen Snøås Gustavsen fra JSG Event og Kaisa Markhus fra NKI. Velkomment dere begge to. I dag skal vi snakke om moderne ledelse, men først så har jeg lyst til at dere skal introdusere dere seg litt. Da har jeg lyst til å begynne med deg jeg, Jørgen. Hvem er egentlig du?</p><p><strong>Jørgen Snøås Gustavsen: </strong>Yes. Jeg heter Jørgen Snøås Gustavsen, driver da selskapet JSG Event og jobber også i Tons of Rock, som er en musikkfestival. Av utdannelse så har jeg en bachelor i innovasjon og entreprenørskap og et årsstudium i digital mediedesign, så har jeg en master i eiendomsutvikling. Utover det på fritiden, så er jeg veldig glad i å trene, være med venner og dra på konserter og festivaler.</p><p><strong>Tale: </strong>Okey. Hva er det kuleste med å være på festival tenker du?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Det kuleste for meg er jo å lage gode opplevelser og få arrangementer til å fungere, både for publikum som skal få en stor opplevelse av å se konserten, men også at det skal være trygt å gode rammer.</p><p><strong>Tale: </strong>Jeg mener siden du driver med festival både på fritiden og i jobben din, så må det være noe veldig spesielt. Så du du kan selge det inn til oss nå altså, vi tro på det fra deg. Skal vi gå litt over til deg, Kaisa. Hvem er du egentlig?</p><p><strong>Kaisa Markhus: </strong>Jeg heter Kaisa Markus og jobber nå som fagansvarlig for ledelsesfag på NKI nettstudier, der vi har ulike fagskoler innenfor ledelse og også kurs innenfor ledelse og HR.</p><p><strong>Tale: </strong>Det høres ut som noe som veldig mange trenger. Har du noen ting som du driver med når du ikke jobber, som du tenker at du brenner litt for?</p><p><strong>Kaisa: </strong>Ja, jeg er veldig glad i å være aktiv og ute på tur. Veldig glad i topptur og klatring og bratt terreng. Jeg synes det er veldig gøy å få utfordre meg selv og pushe litt grenser, det synes jeg er gøy. Gå litt ut av komfortsonen.</p><p><strong>Tale: </strong>Det tror jeg kanskje er et tema som også passer under overskriften moderne ledelse i mitt hode. Det å komme litt utenfor komfortsonen og utfordre seg selv litt, så det synes jeg virker som en bra overgang til det. Moderne i ledelse, hva legger vi egentlig det tenker du Kaisa?</p><p><strong>Kaisa: </strong>Moderne ledelse, altså ledelse er jo et fag som har vært diskutert av mange folk, i mange år, men det som er interessant på en måte i en mer moderne setting, er at vi er blitt et mer globalt samfunn. Tidligere var det kanskje litt mer hierarkisk ledelse hvor sjefen var sjefen og på topp, mens nå er det mer ledere og medarbeidere, kanskje ikke så hierarkisk lenger. Det er jo interessant og hvordan man skal omstille seg til det når man både har unge og gamle på en arbeidsplass.</p><p><strong>Tale: </strong>Mhm. For ofte så kan man jo tenke at ledelse ikke bare er en sånn stilling man har, men det kan også være at man liksom tar ledelsen på ting og setter i gang ting, og da er kanskje ikke alder så innmari viktig. Kan unge også bli inkludert i hvordan vi tenker rundt moderne ledelse?</p><p><strong>Kaisa: </strong>Jørgen har sikkert mange gode erfaringer med det, for du jobber jo mye med unge folk, men jeg har også jobbet mye med ungdom, og det er trolig mye ressurser. Det er jo mye kulere å jobbe når man får ansvar og blir involvert.</p><p><strong>Tale: </strong>Jørgen, hva med deg da? Hva er moderne ledelse? Hva legger vi i det?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Det som er viktig for meg når jeg jobber og får inn nye folk, er jo dette å gi dem god opplæring, gi de ansvar og viste tillit, og la de utfordre seg selv litt. Og, ikke minst, at det er lov å feile og ikke være redd for å a på seg ansvar og gå inn i ting 100%. Så handler det også mye om god kommunikasjon. At det gis gode beskrivelser av oppgaver som skal gjøres og følger opp godt underveis. Jeg ønsker at de som jobber med meg skal bli så god som mulig, og da er det min oppgave å gi de de verktøyene de trenger å følge opp godt underveis da.</p><p><strong>Tale: </strong>Du har møtt sikkert mange unge folk som jobber med deg på disse festivalene og sånn. Har du noen refleksjoner om hvordan yngre folk tenker rundt ledelse i dag? I ditt hode, ønsker de å bli litt styrt og sånn, eller vil de på en måte ha frihet til å løse oppgavene selv? For jeg har jobbet mye med unge studenter, og av og til er jeg ikke helt sikker på hva de egentlig vil.</p><p><strong>Jørgen: </strong>Nei, det kan jo være veldig ulikt faktisk, og det er viktig å kanskje avklare det litt tidlig med de du jobber med, hvordan de liker å bli ledet og hvordan de liker å jobbe. Men ofte, så ser jeg at det å ha frihet under ansvar på en måte, at du får en oppgave som skal løses, men du trenger ikke å si akkurat hvordan du skal gjøre det, men heller være tydelig på at du er tilgjengelig hvis de lurer på noe, hvis de ønsker innspill underveis da. Men jeg mener det er viktig at de får det og at de lære mere av å få utfordre seg selv på å finne veien til mål også og ikke bare få en oppskrift på hva de skal gjøre.</p><p><strong>Tale: </strong>Kanskje man også bygger menneske litt ved å tenke på den måten, så ikke folk sitter og venter på å få en eller annen ordre, men faktisk tar ansvar for ting. Dette her med mangfolds ledelse er jo noe man ser er mye innenfor ledelses område og i møte med folk. Hva tenker du rundt det, Kaisa? Hvordan tenker vi mangfold? Ofte så kan man tenke på det at man har forskjellig bakgrunn, forskjellig kjønn, men kan man også tenke mangfolds ledelse i forhold til alder for eksempel, eller andre dimensjoner? Hva mener du det er viktig å tenke på i mangfolds ledelse?</p><p><strong>Kaisa: </strong>Ja, det er jo som du sier kjønn og ulik kulturbakgrunn, og kanskje språkbakgrunn. Men det er forskjell også, på å ha et mangfold i de ansatte, sånn kulturelt og aldersmessig, og det å skape en mangfoldig arbeidsplass hvor man på en måte går litt mer inn på kultur kanskje. Hva slags kultur man har? Har man rom for å bygge og ha et mangfold på arbeidsplassen.</p><p><strong>Tale: </strong>Mangfold i meninger også?</p><p><strong>Kaisa: </strong>Ja, for eksempel. Man kan jo komme fra samme sted i samme by og allikevel ha ulik kulturbakgrunn eller ha ulike meninger, eller politisk ståsted. Så alle aspekter av mangfold. Og det, tror jeg bygges mye med kulturen da. Og det å ha en lav terskel eller være litt nysgjerrig på andre man har rundt seg, lære av dem.</p><p><strong>Tale: </strong>Opplever du mye nysgjerrighet i den ledelsen du driver, Jørgen? Er du nødt til å være nysgjerrig som leder av unge folk på festivaler, det kan man nesten regne med, men hva tenker du rundt det, rundt mangfold og det med nysgjerrighet?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Ja absolutt, og da spesielt på festivaler så har man jo også mye frivillige som man skal lede, og spesielt der særlig så er det jo et veldig stort mangfold både i alt fra alder, kjønn, etnisitet og holdninger. Det er mye forskjellig man skal forholde seg til, så der har jeg blitt utfordret selv tidligere og litt sånn lært hvordan å jobbe godt med frivillig og motivere frivillige for å gjøre en god jobb da.</p><p><strong>Tale: </strong>Hva tenker du er forskjellen mellom frivillig og ikke frivillig? Altså frivillige er der på en måte som frivillig, men de jobber ofte for noen. Kanskje de er der på bakgrunn av et idrettslag, eller er det sånne typer frivillige? Jeg har selv jobbet på festivaler, som basketspiller, men er de på måte motiverte og engasjert på samme måte? Må man tenke litt annerledes rundt dem?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Ja. Hvert fall på Tons of Rock så vi ulike kategorier for å si det sånn. Det er noen som jobber frivillig for å få et festivalpass. De jobbe da ofte fordi de digger festivalen, fordi de vil se konserten, er der for å få nye venner kanskje, som har samme interesser og så videre, så de er jo ganske lett å motivere egentlig. Også har vi da idrettslag og mye russegrupper som jobber dugnad for å tjene penger til russetiden sin. Der ser vi at det kan være litt vanskeligere å motivere. Noen er kjempeflinke og står på, mens andre trenger da litt mer push. Men så er det viktig å gjøre det på den riktige måten, og det ser vi også innenfor de ulike avdelingene i festivalen, så er det ofte at noen steder fungerer det kjempegodt å ha frivillige og innleide russegrupper, mens andre steder funger det dårligere. Det jeg ofte ser da er at mye bunner i hvordan de ledes faktisk, av lederen i denne avdelingen.</p><p><strong>Tale: </strong>Også tenker jeg innenfor festivalledelse, så er man der jo ikke så lenge av gangen. Det er ganske sånn kortsiktig, så man er nødt til å kanskje møte folk på en måte, du har ikke så lang tid liksom, du sitter ikke i denne jobben i flere uker eller måneder eller år, men du treffer noen og så må man komme i gang med ledelse veldig raskt. Har du noen refleksjoner og tanker rundt det?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Ja, altså det som er viktig er å alltid ta en kort og god brief, sånn at de forstår sin oppgave og hva de skal gjøre, og at det er tydelig. Så pleier jeg også å like å dra det litt lenger og forklare litt mer hvor viktige de oppgave de faktisk gjør er da. Selv om man bare er én person av kanskje 2000 stykker som jobber på festivalen den dagen, så er det så ekstremt viktig at alle fungerer sammen. Og det er som du sier, så kort tid. Vi har tre dager i løpet av ett år, hvor vi gjør vår business, og da må ting fungere. Så det å få dem til å forstå at de er en viktig brikke og at de må ta ansvar for det de gjør, det pleier å ha en ha en god funksjon.</p><p><strong>Tale: </strong>Vi snakket litt tidlig om dette her med yngre arbeidstakere. Jeg vet ikke om du, Kaisa, har noe sånn erfaring fra å møte folk, sikkert både gjennom jobben du har i NKI, med dette her med yngre arbeidstakere og hvordan de på en måte tar ledelse. Hvordan tenker du rundt det? Er de lette å lede? Skjer det raskt? Nå snakker vi om festivaler, du må ta en ledelse veldig raskt. Hvordan er ditt møte med unge arbeidstakere? Jeg har hørt noen historier skjønner du, rundt folk som kommer ut av studier for eksempel, hvor de ikke har vært noe særlig eksponert for arbeidslivet gjennom pandemien, sånn at det å møte en organisasjon og forstå ledelse og hvordan det fungerer, kanskje er mer utfordrende. Så, jeg vet ikke om du har noen erfaringer rundt det?</p><p><strong>Kaisa: </strong>Det er jo, Jørgen var litt inne på det, men dette med kommunikasjon og på en måte at man som leder så setter man på en måte en retning for hvordan man styrer motivasjonen til alle rundt seg. Men, det er kanskje, som jeg sa i sta også, at man er litt nysgjerrig på de som er rundt seg og prøver å finne frem det beste i dem. For selv om man får en russegruppe hvor noen er mer gira og andre er mindre gira, de på en måte bare er med, så har jeg hvert fall veldig troa på at jeg lærer i bånd. Det går ann å finne frem til den der indre motivasjonen hos alle, man må ta seg litt tid, snakke litt sammen, bli litt kjent og finne ut hva det er som er det som liksom tenner din lille gnist og få frem det, fordi de har jo tross alt startet jobben eller kommet på som frivillige eller er en ansatte for en grunn, men liksom finne deres indre motivasjon, hva som trigger dem, og få frem de gode egenskapene. Der tror jeg at kommunikasjon er veldig viktig, skape lav terskel for kommunikasjon eller for å spørre, og være litt nysgjerrig på dem som personer.</p><p><strong>Tale: </strong>Vi er jo litt nysgjerrig også, for dette er jo den første episoden av fire, så vi skal snakke om andre ting i tre episoder som kommer. Vi skal blant annet snakke om det å være leder og ikke en sjef. Vi skal snakke litt om hvordan man tenker rundt ledelse i Norge i dag, hva som skjer rundt i norsk organisasjoner, og vi skal snakke om dette her med bærekraftig ledelse. Dekket jeg bra det vi skal snakke om da tenker du, Kaisa? Er det noe mer vi burde sagt?</p><p><strong>Kaisa: </strong>Nei, det tror jeg ikke. Det er relevante temaer som inngår i alle våre fagskoler innenfor ledelse, så det blir bra.</p><p><strong>Tale: </strong>Kjempe fint. Men til slutt i denne episoden, hvis vi skulle sagt en ting som lytteren skal sitte igjen med nå før de med stort engasjement og masse nysgjerrighet går på episode to. Hva tenker du Jørgen, at de skal ta med seg?</p><p><strong>Jørgen: </strong>Jeg tenker det er viktig dette med kommunikasjon i ledelse og at du tidlig tar folk inn i de oppgavene de skal gjøre, og at man sette tydelige roller. Det er hvert fall veldig viktig i den bransjen jeg jobber i.</p><p><strong>Tale: </strong>Flott. Hva med deg, Kaisa?</p><p><strong>Kaisa: </strong>Nei, jeg må nesten si ditto da, men det blir jo kjedelig. Vær nysgjerrig. Let etter de beste sidene med de du jobber med og skal lede, for alle har noen gode sider som man kan hente frem.</p><p><strong>Tale: </strong>Da vil jeg bare oppfordre lytteren til å være nysgjerrig og høre de andre episodene. Så gjenstår det bare for meg å si takk her fra LØRN og NKI, og så ser vi dere snart i episode to, tre og fire. Takk for oss.</p><p><em>Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1377_230327_kaisa-markhus-jorgen-snoas-gustavsen/">Ledelse - introduksjon til tema og gjester - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C1377 #education #norway</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c52ef6a8320" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c1377-ledelse-introduksjon-til-tema-og-gjester-c52ef6a8320">C1377: Ledelse — introduksjon til tema og gjester</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>