<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Bekk Consulting on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Bekk Consulting on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@bekkconsulting?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*N4Xci3SsCzAlQW5HSkCdVQ.png</url>
            <title>Stories by Bekk Consulting on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@bekkconsulting?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Mon, 16 Nov 2026 20:23:08 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@bekkconsulting/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Vi lanserer Fag i Bekk!]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/vi-lanserer-fag-i-bekk-ac4b2dde9dfa?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/ac4b2dde9dfa</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 19 Aug 2025 20:24:07 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-08-19T20:24:07.434Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Etter mange år her på Medium, har vi i Bekk bestemt oss for å bygge vår egen blogg (igjen). Sjekk den ut på <a href="https://bekk.no/fag"><strong>bekk.no/fag</strong></a>!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*eV09DGNAu7m0XODM-_t5ew.png" /></figure><p>Det er ikke å overdrive når vi mener at Bekk har en av Norges aller beste delingskulturer. Vi deler erfaringer, nyheter, tutorials, meninger og podcasts ukentlig, og det har vi gjort i mange, mange år. Det hjelper oss å lære, informere og påvirke bransjen i den retningen vi tror er riktig.</p><p>De siste årene har vi delt de skriftlige bidragene våre gjennom Medium. Men etterhvert som vi har vokst, og delingskulturen har blitt sterkere, så vi et behov for å samle alt på en egen plattform, som vi både har utviklet selv og som vi eier innholdet på. Også er det jo en bonus at vi ikke ber deg om å bli betalende medlem for å lese innholdet vårt.</p><p>På <a href="https://www.bekk.no/fag">bekk.no/fag</a> finner du artikler fra fagmiljøet vårt, podcastene våre, videoer fra interne fagdager og masse annet. Det kommer som regel noe nytt en gang eller tre hver uke, og vi gleder oss til å dele med dere der.</p><p>Vi kommer ikke til å fjerne innhold herifra av historiske grunner, men vi har kopiert alt innhold fra 2024 til nå.</p><p>På gjensyn Medium – og velkommen til en ny og skreddersydd plattform. 👋</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=ac4b2dde9dfa" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/vi-lanserer-fag-i-bekk-ac4b2dde9dfa">Vi lanserer Fag i Bekk!</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Faggruppeglede]]></title>
            <link>https://medium.com/@bekkconsulting/faggruppeglede-cfd1fd712592?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/cfd1fd712592</guid>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 19 Oct 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-11-08T09:46:43.107Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>I BEKK deler vi alt med alle. Nesten. Vi arrangerer åpne fagdager, driver vår egen blogg, er på snapchat og har vår egen podcast. Men det er faggruppene som er vår fremste arena for deling av kompetanse.</h4><p>Skrevet av Erik Mathisen</p><p>Har du noe du ønsker å lære bort, eller vil lære mer om? Kunne du tenke deg å lede andre? Eller trives du best på nest bakerste rad med litt mindre ansvar, men desidert flest innspill til den påfølgende diskusjonen?</p><p>I BEKK er begge deler mulig. Og viktig. For deling er ryggraden i vår. Vi gjør hverandre bedre fordi vi kan, og fordi vi vil. I lærevillige, tverrfaglige og superengasjerte faggrupper.</p><p>Slik funker det: Hvert år deltar alle som jobber i BEKK i én dedikert faggruppe som tar for seg ett konkret tema. Samtlige grupper foreslås, ledes og videreføres av ansatte i BEKK. Alt bestemmes fra bunnen og opp, helt fritt for ovenfra-og-ned føringer fra øverste hold. Et rent produkt av ekte lidenskap for fag og folk. Og bare hittil i år har det kommet inn 52 unike forslag til nye faggrupper for 2018, fra både veteraner og nyansatte.</p><figure><img alt="hires_wl-w_photo_bekk_2017_93a2269-copy_32455918434_o.jpg" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*YtmMEkUgrfIG2FtE." /></figure><p>Jeg er relativt ny i BEKK, men har forstått og erfart delingens verdi fra dag én. I mine øyne er faggruppene vår beste arena for utveksling av kompetanse. Et tverrfaglig felleskap hvor alle bidrar og lærer av hverandre. Når over 400 personer deler sine tanker, meninger og idéer med genuin entusiasme, blir resultatet overveldende positivt. Det er noe jeg og andre BEKKere er stolte av å være en del av, og deler med andre når sjansen byr seg. Som Hans Magnus gjorde i et intervju med <a href="http://karrierestart.no/">karrierestart.no</a> fra 2016. Han forteller at «<em>vi (BEKK) har en kultur hvor vi ønsker å se hverandre lykkes. Når noen har en idé eller ønsker å prøve noe nytt, tenker vi andre hvordan vi kan bidra til at det blir en realitet.».</em></p><p>Faggruppen er, i tillegg til et lærerikt fellesskap, en god plattform for videre utvikling. I BEKK kan du rendyrke det du er god på, eller utforske nye interesser og fagfelt. Og vi er flinke til å bygge hverandre opp, utfordre hverandre og, ikke minst, de vi jobber med. Vi motiveres av å drive utviklingen fremover og heve standarden for hva som anses for å være godt levert, og blir inspirert av å spre kunnskap om hva som virker, og hvorfor.</p><p>Les mer om hva vi gjør på <a href="https://www.bekk.no/hva-vi-gjor">https://www.bekk.no/hva-vi-gjor</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=cfd1fd712592" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Kotlin for DSL]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/kotlin-for-dsl-75ec77ca3d18?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/75ec77ca3d18</guid>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 24 Sep 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-26T08:56:03.595Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>Kotlin er et programmeringsspråk for JVM’en utviklet av JetBrains. Det så dagens lys tilbake i 2011, og begynner å få en del oppmerksomhet. Utstrakt støtte i IntelliJ — selvfølgelig — har bidratt til enkel adopsjon for en stor porsjon Java-utviklere. Mange omtaler Kotlin som Java “done right”, og inneholder en rekke forenklinger og forbedringer som gjør programmeringshverdagen enklere og morsommere. Denne bloggposten viser hvordan Kotlin kan brukes til å lage et domenespesifikt språk (DSL). Eksemplet er hentet fra Skatteetaten, som i dag benytter en DSL i Java for å skrive skatteberegningen.</h4><p>Skrevet av Jørn Ola Birkeland</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/700/0*umEjBWOx8pG3oAY9." /></figure><p>Skatteberegningen er laget ved å bygge et statisk uttrykkstre av enklere uttrykk som kombineres. Det letteste er å vise det med eksempel, og vi hopper rett inn i et lite utsnitt av beregningen av formueskatten:</p><pre>public class FormueskattStat {<br><br>    public static final BelopUttrykk grunnlagFormueskatt = <br>       bruttoformue.minus(samletGjeld);<br><br>    public static final BelopUttrykk nettoGrunnlagFormueskatt = nedre0(<br>       hvis(ektefelles(grunnlagFormueskatt).erMindreEnn(kr0()))<br>         .brukDa(grunnlagFormueskatt.pluss(ektefelles(grunnlagFormueskatt)))<br>         .ellersBruk(grunnlagFormueskatt));<br><br>    private static final BelopUttrykk fellesGrunnlagFormueskatt =<br>      nettoGrunnlagFormueskatt.pluss(ektefelles(nettoGrunnlagFormueskatt));<br><br>    private static final BelopUttrykk formueskattStatFoerEventuellFordeling =<br>      multisatsFunksjonAv(fellesGrunnlagFormueskatt)<br>        .medSats(prosent(0), FRIBELOP_FORMUE)<br>        .medSats(FORMUESKATT_STAT_PROSENT);<br><br>    public static final BelopUttrykk formueskattStat =<br>      hvis(skattyterHarEktefelle()<br>           .og(fellesGrunnlagFormueskatt.erStorreEnn(kr0())))<br>        .brukDa(formueskattStatFoerEventuellFordeling<br>           .multiplisertMed((nettoGrunnlagFormueskatt)<br>           .dividertMed(fellesGrunnlagFormueskatt)))<br>        .ellersBruk(formueskattStatFoerEventuellFordeling)<br>      .rundAvNedTilHeleKroner();<br>}</pre><p>Det er ikke fryktelig viktig å skjønne detaljene i beregningen av formueskatten. For en domeneekspert er det nesten lesbart, men det er mye ekstra teknikaliteter i koden, som heller ikke gir en utvikler all verden.</p><h3>Konvertering fra Java til Kotlin</h3><p>IntelliJ tilbyr et innbydende menyvalg — “Convert Java file to Kotlin file”, og trykker du på det, så blir resultatet som følger:</p><pre>object FormueskattStat {<br><br>val grunnlagFormueskatt = bruttoformue.minus(samletGjeld)<br><br>val nettoGrunnlagFormueskatt = nedre0(<br>  hvis(ektefelles(grunnlagFormueskatt).erMindreEnn(kr0()))<br>    .brukDa(grunnlagFormueskatt.pluss(ektefelles(grunnlagFormueskatt)))<br>    .ellersBruk(grunnlagFormueskatt))<br><br>private val fellesGrunnlagFormueskatt = <br>  nettoGrunnlagFormueskatt.pluss(ektefelles(nettoGrunnlagFormueskatt))<br><br>private val formueskattStatFoerEventuellFordeling = <br>  multisatsFunksjonAv(fellesGrunnlagFormueskatt)<br>    .medSats(prosent(0.0), FRIBELOP_FORMUE)<br>    .medSats(FORMUESKATT_STAT_PROSENT)<br><br>val formueskattStat = <br>  hvis(skattyterHarEktefelle().og(fellesGrunnlagFormueskatt.erStorreEnn(kr0())))<br>    .brukDa(formueskattStatFoerEventuellFordeling<br>       .multiplisertMed(nettoGrunnlagFormueskatt<br>       .dividertMed(fellesGrunnlagFormueskatt)))<br>    .ellersBruk(formueskattStatFoerEventuellFordeling)<br>  .rundAvNedTilHeleKroner()<br>}</pre><p>Det mest iøynefallende er at variabeldeklarasjonene har blitt vesentlig forenklet, fra public static final BelopUttrykk ... til val .... Typegjenkjenning (t<em>ype</em> <em>inference</em>)<em> </em>gir en hyggelig forenkling og lesbarhet av koden. Mer som syntaktisk sukker, er at ; er valgfritt og utelates som standard.</p><h3>Operator-overstyring</h3><p>Kotlin støtter overstyring av operatorer, som er veldig nyttig når man vil lage lesbar beregningskode. Legger man til følgende i en fil vi kaller Overstyring.kt</p><pre>operator fun BelopUttrykk.plus(b1: BelopUttrykk) = this.pluss(b1)<br>operator fun BelopUttrykk.minus(b1: BelopUttrykk) = this.minus(b1)<br>operator fun BelopUttrykk.times(b1: TallUttrykk) = this.multiplisertMed(b1)<br>operator fun BelopUttrykk.div(b1: BelopUttrykk) = this.dividertMed(b1)</pre><p>så kan vi for eksempel forenkle</p><pre>val grunnlagFormueskatt = bruttoformue.minus(samletGjeld)</pre><p>til</p><pre>val grunnlagFormueskatt = bruttoformue - samletGjeld</pre><h3>Infix-funksjoner</h3><p>Funksjoner som angis som <em>infix</em>, kan forenkle bruken av funksjoner med én parameter. Vi utvider Overstyring med</p><pre>infix fun BelopUttrykk.erStorreEnn(b1: BelopUttrykk) = this.erStorreEnn(b1)<br>infix fun BolskUttrykk.og(b1: BolskUttrykk) = this.og(b1)</pre><p>og kan endre</p><pre>val formueskattStat = <br>  hvis(skattyterHarEktefelle().og(fellesGrunnlagFormueskatt.erStorreEnn(kr0())))</pre><p>til</p><pre>val formueskattStat = <br>  hvis(skattyterHarEktefelle() og (fellesGrunnlagFormueskatt erStorreEnn kr0()))</pre><p>Det fjerner et sett av parenteser og øker lesbarheten ytterligere.</p><h3>Utvidelser av metoder og egenskaper</h3><p>En siste, enkel forbedring kan vi få med <em>extension methods</em> og <em>extension properties</em>. Førstnevnte har vi allerede sett i forbindelse med operator-overstyringen, der BelopUttrykk ble utvidet med operatorer. Nå skal vi også utvide innebygde typer ved å legge til følgende i Overstyring</p><pre>val Int.prosent: Uttrykk&lt;Tall&gt;?<br>    get() = ProsentUttrykk.prosent(this.toDouble())<br><br>val Int.kr: BelopUttrykk<br>    get() = KroneUttrykk.kr(this)</pre><p>som gjør det mulig å skrive 0.prosent og 0.kr i stedet for henholdsvis prosent(0) og kr0(). Den endelig koden med de siste justeringene, ser nå slik ut:</p><pre>object FormueskattStat {<br><br>val grunnlagFormueskatt = bruttoformue - samletGjeld<br><br>val nettoGrunnlagFormueskatt = nedre0(<br>  hvis(ektefelles(grunnlagFormueskatt) erMindreEnn 0.kr)<br>    .brukDa(grunnlagFormueskatt + ektefelles(grunnlagFormueskatt))<br>    .ellersBruk(grunnlagFormueskatt))<br><br>private val fellesGrunnlagFormueskatt =<br>   nettoGrunnlagFormueskatt + ektefelles(nettoGrunnlagFormueskatt)<br><br>private val formueskattStatFoerEventuellFordeling =<br>  multisatsFunksjonAv(fellesGrunnlagFormueskatt)<br>    .medSats(0.prosent, FRIBELOP_FORMUE)<br>    .medSats(FORMUESKATT_STAT_PROSENT)<br><br>val formueskattStat = <br>  hvis(skattyterHarEktefelle() og (fellesGrunnlagFormueskatt erStorreEnn 0.kr))<br>    .brukDa(formueskattStatFoerEventuellFordeling *<br>       (nettoGrunnlagFormueskatt / fellesGrunnlagFormueskatt))<br>    .ellersBruk(formueskattStatFoerEventuellFordeling)<br>  .rundAvNedTilHeleKroner()<br>}</pre><h3>Interoperabilitet mellom Java og Kotlin</h3><p>I IntelliJ kan man enkelt blande Java og Kotlin med hverandre. Kotlin-koden refererer sømløst til egen kode og biblioteker skrevet i Java. I konverteringen av FormueskattStat-klassen, endte vi med en <em>singleton</em>, angitt med nøkkelordet object i stedet for class, som er mønsteret Java-koden implisitt emulerer med statiske uttrykk (den observante leser vil se at statiske uttrykk vil kunne gi en kjedelig kjøretidsfeil hvis det er en sirkulær avhengighet mellom uttrykk i to eller flere klasser. Det unngår man med Kotlin og singeltons).</p><p>Java-kode som referer til disse uttrykkene, må endres fra f.eks FormueskattStat.formueskattStat (som kan statisk importeres bare formueskattStat) til FormueskattStat.INSTANCE.getFormueskattStat(). I Kotlin-kode kan uttrykket adresseres direkte, mens Java-koden viser hvordan Kotlin implisitt lager en singleton og gettere og settere på egenskapene til typen. Det er dermed mulig stille og rolig å konvertere fra Java til Kotlin og hele tiden ha kjørende kode.</p><p>Stikker du hodet utenfor IntelliJ, for eksempel til Maven, så må du gjøre noen endringer for å bygge og pakke koden din. Det eneste du trenger er en referanse til standardbiblioteket (kotlin-stdlib, evt kotlin-stdlib-jre8 hvis du bruker Java 8) og legge til <em>Kotlin Maven Plugin</em> i pom.xml. IntelliJ hjelper deg gjerne med å gjøre disse endringene også.</p><h3>Avslutningsvis</h3><p>Det er veldig mye mer å si om Kotlin, og jeg har bare skrapet i overflaten av hva Kotlin kan gjøre hvis du ønsker en DSL på JVM’en, og plattformen kan selvfølgelig gjøre mye mer enn det. <a href="https://kotlinlang.org/">https://kotlinlang.org/</a> er et greit sted å starte for å finne uttømmende informasjon, mens <a href="https://www.youtube.com/watch?v=X1RVYt2QKQE&amp;t=1919s">denne presentasjonen fra Google I/O 2017</a> er en finfin introduksjon til høydepunktene.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=75ec77ca3d18" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/kotlin-for-dsl-75ec77ca3d18">Kotlin for DSL</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Podcast om IT og Politikk]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/podcast-om-it-og-politikk-3f2bf78c9f56?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3f2bf78c9f56</guid>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 28 Aug 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-26T09:44:52.727Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>Den 19. episoden av BEKK Open Podcast er aktuell. Er det rød eller blå politikk som er best for programmerere?</h4><p>Skrevet av Ole-Martin Mørk, Christian H. Mosveen</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*MvxusV8SOzl_LbPK." /></figure><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fw.soundcloud.com%2Fplayer%2F%3Furl%3Dhttp%253A%252F%252Fapi.soundcloud.com%252Ftracks%252F339816244%26show_artwork%3Dtrue&amp;url=https%3A%2F%2Fsoundcloud.com%2Fbekkopen%2F19-den-om-politikk-og-it&amp;image=http%3A%2F%2Fi1.sndcdn.com%2Fartworks-000240162557-p9enmk-t500x500.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=soundcloud" width="800" height="166" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/be2b6fdad81191c3e68e07f8062726f7/href">https://medium.com/media/be2b6fdad81191c3e68e07f8062726f7/href</a></iframe><p>I denne episoden får vi storfint besøk. Nikolai Astrup fra Høyre og Robert Steen fra Arbeiderpartiet er på besøk hos oss og diskuterer hvordan deres parti skal forholde seg til IT, digitalisering og store offentlige IT-prosjekter i neste stortingsperiode. Nesten en skikkelig politisk debatt i BEKK Open Podcast! Etter debatten er Aslak Borgersrud, politisk journalist i Dagsavisen, på plass med sine betraktninger om debatten.</p><h4>Abonnement</h4><p>For å abonnere på podcasten kan man benytte <a href="http://podcast.badeog.no/bekkopen/podcast.xml">rss</a>, man kan lytte til de ulike episodene på <a href="http://soundcloud.com/bekkopen">soundcloud.com/bekkopen</a> eller abonnere i <a href="https://itunes.apple.com/us/podcast/bekk-open-podcast/id976629692?mt=2">iTunes</a>.</p><p>Synes du podcasten var bra, er det noe vi bør forbedre eller er noe du ønsker at vi skal snakke om i neste episode? Kort sagt: Har du noe på hjertet? Vi vil høre din mening! Legg igjen kommentarer på denne bloggposten, på <a href="http://soundcloud.com/bekkopen">soundcloud</a> eller bruk <a href="http://twitter.com/bekkopen">@bekkopen på twitter</a>. Vi tar også gjerne imot tilbakemeldinger i <a href="https://itunes.apple.com/us/podcast/bekk-open-podcast/id976629692?mt=2">iTunes</a>.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3f2bf78c9f56" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/podcast-om-it-og-politikk-3f2bf78c9f56">Podcast om IT og Politikk</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[BEKK Teknologiradar 2017]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/bekk-teknologiradar-2017-efe88583cc23?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/efe88583cc23</guid>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 22 May 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-25T11:01:38.712Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>2017-utgaven av BEKK Teknologiradar er nå tilgjengelig — den femte i rekken. Punktene i radaren er valgt ut med bakgrunn i de utfordringene våre kunder har, erfaringene og arbeidet vi gjør sammen med våre kunder, og kompetansen vi bygger i fagmiljøene våre. Radaren er et bilde av hvordan vi ser på teknologilandskapet nå, med henblikk på teknologiens potensiale, modenhet og tilgjengelig kompetanse — alt i en norsk kontekst.</h4><p>Skrevet av Vegard Hartmann, Henrik Wingerei</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*kZzXknUa8GE7-_WT." /></figure><p>Dette er den femte utgaven av BEKK Teknologiradar, og vi har gjennom de siste årene erfart at radaren har blitt et nyttig verktøy for oss. For fagmiljøet i BEKK er prosessen med å lage radaren en nyttig øvelse som alltid skaper gode diskusjoner og nyttig erfaringsutveksling på tvers av prosjekter og fagmiljø. Tidligere år har vi erfart at radaren har ført til gode diskusjoner med både kunder og konkurrenter, og vi håper at radaren også i år kan være til inspirasjon og grunnlag for mange gode faglige diskusjoner.</p><h3>Hvordan lese radaren?</h3><p>Radaren består av 87 enkeltpunkter fordelt på fire sektorer. Hver sektor er delt inn i tre nivåer:</p><p><strong>Bruk</strong>: I denne kategorien finner du teknologier, metoder og verktøy som vi anbefaler å ta i bruk, og som vi har god erfaring med. De har enten vist stabil verdi over tid, eller har introdusert et viktig trendskifte som ikke kan ignoreres.</p><p><strong>Vurder</strong>: Her finner du både teknologier som er på vei opp, men som gjerne må modnes litt, og teknologier som har falmet. De førstnevnte anbefaler vi å bygge kompetanse på og vurdere på nye IT-prosjekter, mens de sistnevnte bør man ta en ekstra runde på før man introduserer.</p><p><strong>Avstå</strong>: Dette er teknologier, metoder og verktøy som etter vår erfaring bør fases ut. De har enten aldri levert det de har lovet, eller utviklingen har erstattet dem med bedre alternativer.</p><p>Se årets radar her: <a href="https://radar.bekk.no/tech2017">https://radar.bekk.no/tech2017</a></p><h3>Podcast</h3><p>I forbindelse med lanseringen av årets teknologiradar har vi spilt inn en podcast som er tilgjengelig i spilleren nedenfor og på iTunes.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fw.soundcloud.com%2Fplayer%2F%3Furl%3Dhttp%253A%252F%252Fapi.soundcloud.com%252Ftracks%252F323881609%26show_artwork%3Dtrue&amp;url=https%3A%2F%2Fsoundcloud.com%2Fbekkopen%2F17-den-om-bekk-teknologiradar-2017&amp;image=http%3A%2F%2Fi1.sndcdn.com%2Fartworks-000223728062-nwien9-t500x500.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=soundcloud" width="800" height="166" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/a251663fcd481871b0eee6f23ad7ce6f/href">https://medium.com/media/a251663fcd481871b0eee6f23ad7ce6f/href</a></iframe><h3>Punkter</h3><p>Vi anbefaler alle å lese mer om de punktene du interesserer deg spesielt for, og her er et par punkter fra årets radar som vi ønsker å trekke frem:</p><p><strong>Autonome​ team</strong> sikrer effektiv utvikling av programvare, produkter og tjenester. Dette er team som på egenhånd kan løse alle oppgaver og ta de beslutninger som skal til for å videreutvikle produkter uten ekstern innblanding eller behov for å henvende seg til utenforstående. I BEKK har vi meget god erfaring med å jobbe på denne måten sammen med kundene våre, og opplever at det som produseres er fleksibelt og treffer forventningene til brukerne og forretningssiden godt.</p><p><strong>Elm</strong> er et statisk typet, funksjonelt programmeringsspråk for web-en som kompilerer til JavaScript. Vi ser at Elm i økende grad står frem som en utfordrer til React og Redux, og vi har allerede fått gode erfaringer med språket på prosjekt. I fjor hadde vi Elm på Vurder, og basert på utviklingen til språket det siste året og erfaringene vi har gjort oss, har vi i år plassert Elm på Bruk.</p><p><strong>Serverless</strong> representerer overgangen til å konsumere ekte datakraft i nettskyen. Serverless-applikasjoner er bygget på ulike skytjenester som til sammen utgjør en fullstendig applikasjon. Tradisjonell infrastruktur er abstrahert bort, til fordel for en elastisk plattform som er fullstendig håndtert av skyleverandøren. Vi ser det skjer en enorm utvikling i bredden og kvaliteten på tjenestene, og forventer at det skjer mye på dette området i tiden framover. Men ikke stå på sidelinja og vent på neste versjon. De mest modne serverless-plattformene og driftede skytjenestene er modne og klare for å tas i bruk i dag!</p><p><strong>Intelligence as a Service</strong> er tjenester som gjør det mulig å benytte kompleks maskinlæring. Maskinlæring kan være særdeles kraftig, men det er også komplisert, og det å implementere bildegjenkjenning eller språkforståelse koster mye tid og penger. I det siste har det vært en enorm tjenesteutvikling innenfor dette området i skyen, og det eksisterer nå flere tjenester hvor den komplekse matematikken og treningen allerede er implementert og utført. Vi har stor tro på denne typen tjenester, og anbefaler at man ser om det finnes ferdige tjenester for maskinlæring før man implementerer noe eget.</p><p><strong>JWT (JSON Web Token)</strong> er en JSON-basert tokentype som kan brukes både for autentisering av en bruker, og til å overføre informasjon om brukeren på en sikker og enkel måte. JWT er et godt lettvektsalternativ som vil løse mange av de samme behovene som en del bruker SAML til i dag, spesielt autentisering og overføring av brukerinformasjon. JWT passer også godt inn i en verden av REST og JSON, og i noen tilfeller kan bruk av JWT fjerne behovet for sesjoner. JWT er en del av OpenID Connect, en autentiseringsprotokoll basert på autorisasjonsprotokollen OAuth 2.0 som muliggjør sluttbrukerautentisering.</p><p><strong>.NET Core og ASP.NET Core</strong> representerer en av de største endringene innenfor .NET-plattformen på lang tid. .NET Core er bygget for å være modulært, portabelt og ha støtte for alle aktuelle plattformer (primært Linux, macOS og Windows). Vi tror .NET Core vil bli et førstevalg framfor .NET Framework som de fleste bruker i dag, og vi anbefaler å ta i bruk .NET Core på nye prosjekter, men presiserer at det er viktig å sikre seg at alle biblioteker man ønsker å benytte er implementert. ASP.NET Core er arvtaker for ASP.NET 4 og kan kjøres både på .NET Core og .NET Framework. Det betyr at ASP.NET Core kan tas i bruk selv om man kjører .NET 4.x. De forskjellige delene av rammeverket er løsere koblet enn tidligere, noe som gjør det lettere å tilpasse rammeverket til egne behov.</p><h3>Trender</h3><p>Selv om radaren består av enkeltpunkter kan vi se noen overordnede trender basert på punktene, endringer fra i fjor og generelle observasjoner av teknologiutviklingen. Dette har gjort at vi i år ønsker å trekke frem fem overordnede trender med utgangspunkt i radaren.</p><h4>Modning av web-plattformen og profesjonalisering av JavaScript</h4><figure><img alt="&#39;modning av web_cropped.jpg&#39;" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*ZP6TU74lPlud7Sd4." /></figure><p>I 2014 hadde vi en trend som het JavaScript hvor vi så at JavaScript var blitt en sentral del av moderne webapplikasjoner, og det var viktig at det ble satt høye krav til kvalitet, ytelse og testbarhet til JavaScript-koden. Siden den gang ser vi at det har vært et enda større fokus på frontend som fagfelt, noe som har ført til en stor tilvekst av ulike verktøy samt at frontend-utviklingen generelt har blitt enda mer profesjonalisert. I tillegg har vi den siste tiden sett en gradvis modning og en viss stabilisering av web-plattformen og mulighetene den gir.</p><p>I årets radar har vi med flere punkter som beskriver teknologier og teknikker som muliggjør nye former for funksjonalitet og dynamikk i nettleseren. Mange av disse teknologiene har eksistert en stund, men vi ser at enda flere av disse har blitt plassert på <em>Bruk</em> i år.</p><p>Moderne web-layout støttes nå i praksis av alle moderne nettlesere, og gjør at det er enklere å implementere design som før var umulig eller så vanskelig at ingen gjorde det. Med teknologier som Web Sockets er det nå fullt mulig å lage sanntidsløsninger for web-en, og nettleserstøtten er ikke nødvendigvis den begrensende faktoren som avgjør om dette blir en god løsning eller ikke. Utfordringen ligger heller i den bakenforliggende arkitekturen, eller det å designe gode sanntids brukeropplevelser. WebGL gjør det mulig å vise avansert 3D-grafikk i nettleseren, en teknikk vi selv har benyttet på <a href="https://www.bekk.no/">bekk.no</a>, mens SVG gjør det mulig å lage ikoner og illustrasjoner som skalerer på tvers av enheter, og er en nyttig teknologi for å visualisere data.</p><p>Som sagt ser vi at det generelt har blitt et sterkere fokus på frontend som fagfelt, noe som har ført til et fokus på å lage gode verktøy og en generell profesjonalisering av utviklingsmiljø og -pipeline. Vi bruker i større grad verktøy som sikrer oss mot unødvendige runtime-feil og gjør refaktoreringer av eksisterende kodebaser tryggere. Eksempler på dette er verktøy som utfører statisk typesjekking av koden, som TypeScript og Flow, samt helt nye språk med typesystem, gode kompilatorer og god refaktoreringsstøtte som Elm.</p><p>Vi har også flere teknikker og verktøy på plass som lar oss sikre at alle brukere av en løsning får en god brukeropplevelse, uansett kontekst og kapabilitet. F.eks. er WAI-ARIA et sett med HTML-attributter som gjør det enklere for personer med skjermleser å bruke en web-applikasjon. Progressive enhancement er en teknikk hvor man bygger applikasjonen lag-på-lag med grunnfunksjonaliteten bakt inn i markup-laget, og legger så lag på lag med funksjonalitet ved hjelp av CSS og JavaScript.</p><p>Det at nettlesere gir flere muligheter er ikke bare enkelt. Det er viktig at man spiller på lag med nettleseren for å utnytte disse teknologiene, og det krever kompetanse på hva de ulike nettleserne støtter. I tillegg er det viktig å vurdere hvor mye kode som skal eksekvere på klienten, og hva som bør eksekvere på serveren. F.eks. innenfor SEO og Progressive Enhancement er server-side rendering en viktig faktor for å lykkes.</p><p>Selv om web-plattformen har utviklet seg slik at den nå støtter mer enn tidligere, kreves det fortsatt en del støtteverktøy som transpilering osv. for å virkelig kunne utnytte de nye egenskapene. Innenfor dette landskapet er det fortsatt stor aktivitet og bevegelse, og det kan være utfordrende å navigere og klare å finne de riktige verktøyene for sitt bruk.</p><h4>Målingsbasert innsikt</h4><figure><img alt="&#39;maaling_cropped.jpg&#39;" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*wSO4dBUyHGevrjp6." /></figure><p>Mengden tilgjengelige data og kraften og muligheten i analyse og innsikt i dataene øker stadig. Dette er noe vi også merker i arbeidet hos våre kunder. Man kan på mange måter si at vi jobber mer kvantitativt enn tidligere, og vi bruker data for å oppnå innsikt og ta beslutninger. Vi måler både fra et teknisk-, bruks- og forretningsperspektiv og samler inn data fra en rekke kilder som vi så visualiserer, analyserer og benytter i arbeidet vårt.</p><p>Vi bruker data og analyse både for å sikre at vi lager de riktige tingene som gir de ønskede gevinstene og for å gi oss innsikt i det vi har laget. Vi tilnærmer oss nye forretningsområder, tjenester og innovasjon gjennom lean startup og bruken av MVP-leveranser. Gjennom dette arbeidet søker vi innsikt i om vi lager det riktige produktet og om det er et marked for det. For å effektivisere bruken av ressurser forsøker vi også å bruke minst mulig ressurser før vi begynner å få tilbakemelding og lære om det vi lager.</p><p>Verden er uforutsigbar og vi reduserer mengden med planlegging i forkant. Fremfor å utføre omfattende planlegging jobber vi i større grad hypotesedrevet og definerer hypoteser på hva vi ønsker å oppnå, for deretter å jobbe mot verifisering og realisering av disse målene. I en innsikts- og hypotesedrevet arbeidsprosess søker vi også å kontinuerlig utvikle forretningsverdi. Forretningsverdi bør realiseres så tidlig som mulig, og vi skaffer målbar innsikt for å vurdere om vi oppnår de gevinstene vi ønsker.</p><p>Når vi først har laget løsningene søker vi innsikt i det vi har laget for å forstå hvordan løsningene brukes og oppfører seg. Vi definerer derfor metrikker og bygger måleprober inn i løsningene våre. Deretter henter vi inn data både fra egne applikasjoner, komponenter vi bruker og plattformer vi kjører på. Dette gjør at vi kan optimalisere løsninger og ta innsiktsbaserte beslutninger om veien videre.</p><p>Vi har erfart at det er vanskelig å oppdage alle feil i omfattende testfaser, og derfor er det viktig å monitorere løsningene slik at man oppdager feilsituasjoner tidlig og kan fikse de raskt når de oppstår i produksjonsmiljøene. Når feil først har oppstått er det viktig å gjøre en objektiv analyse basert på tilgjengelige data for å unngå at feil skjer igjen. Dette er også en del av den økte monitoreringen og innsikten vi søker om de løsningene vi utvikler og har ansvar for.</p><p>Selv om muligheten for analyse og innsikt øker med mengden tilgjengelig data så er ikke denne trenden uten utfordringer. I praksis viser det seg ofte at det er utfordrende å handle basert på innsikt og data. Det er i seg selv utfordrende å definere hvilke data man trenger, samle inn disse og oppbevare store datamengder. Når man så har fått til dette må man jobbe videre med å forstå, analysere og oppnå innsikt i disse dataene, noe som heller ikke er rett frem. Til slutt må man omforme denne innsikten til handling. For det holder ikke bare med data og innsikt, man må også evne å omsette dette i handling!</p><h4>Sky-basert arkitektur</h4><figure><img alt="&#39;skyarkitektur_cropped.jpg&#39;" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*fo9ll652NewkNnuE." /></figure><p>Vi har i flere år vært ivrige forkjempere for bruk av skyen, og da særlig offentlig sky. Det er vi fortsatt, og vi ser at stadig flere av kundene våre nå for alvor er klare til å vurdere seriøs bruk av sky. I tillegg til den økte bruken av sky ser vi at nettskyen og måten den leverer tjenester på allerede har, og fortsetter å påvirke hvordan vi bygger applikasjoner. Fremveksten av nettskyen påvirker faktisk både virksomhetsarkitekturen og arkitekturen i de enkelte applikasjonene uavhengig av om applikasjonene kjører i offentlig eller privat sky, eller kanskje bare virtualisert internt hos virksomheten.</p><p>Dette skyldes kanskje først og fremst at infrastrukturen er annerledes enn tidligere. Mens infrastruktur tidligere var slitsomt og tungt å håndtere, er dagens virtuelle infrastruktur enklere å forvalte og i mange tilfeller er infrastrukturen abstrahert helt bort når man konsumerer tjenester. I tillegg kjører applikasjoner i økende grad i containere som gir oss et nytt abstraksjonsnivå og bedre kontroll på miljøet rundt applikasjonen. Bruken av containere sikrer også i større grad likhet mellom miljø, noe vi har jobbet mot lenge.</p><p>Når infrastrukturen i økende grad virtualiseres får den også enkelte nye egenskaper. Bruken av virtuell infrastruktur gjør det for eksempel enkelt å lage og kaste infrastruktur. Dette gjør at vi i økende grad benytter engangsinfrastruktur på våre prosjekter som gjør at vi kan bygge opp infrastruktur på nytt når vi gjør endringer eller har behov for den fremfor å ha den liggende og forvalte den på tradisjonelt vis. Verktøy som Terraform gjør at vi kan definere infrastrukturen i kode som deretter rulles ut og etableres ved behov . Vår erfaring er at dette gjør det enkelt å forvalte infrastruktur over tid.</p><p>Med en infrastruktur som er virtualisert, enkel å forvalte og der vi mer effektivt håndterer og kontrollerer miljøet rundt applikasjonen, så begynner vi å bygge applikasjoner på en annen måte. Vi lager ikke lenger store monolitter for å ha færrest mulig bevegelige deler, men utvikler arkitekturer som er dekomponert og distribuert. På tvers av oppdragene våre ser vi en økende bruk av “mikro”-tjeneste-arkitekturer hvor forretningsdomener benyttes til å partisjonere applikasjoner, og hvor autonome team tar et totalansvar for enkelttjenester.</p><p>I realiseringen av de ulike tjenestene bruker vi i økende grad byggeklosser og funksjonelle komponenter som Identity as a Service (IDaaS), Intelligence as a Service og polyglot databaseløsninger fremfor å lage hver enkelt funksjon fra bunnen av. Kanskje kan denne økte komponeringen av tjenester, funksjoner og bruk av plattformtjenester ta oss videre mot bruken av Serverless?</p><p>Trenden om økt bruk av sky-baserte arkitekturer betyr i hovedsak to ting. For det første må man bygge applikasjoner som er tilpasset skyen og den måten den legger til rette for realisering av applikasjoner. Det andre, som også er en konsekvens av dette, er at det er tungt å migrere gamle applikasjoner til skyen. Dette skyldes kort og greit at de i utgangspunktet ikke utnytter de mulighetene som ligger i nettskyen, men tvert i mot ofte motarbeider de måtene man mest effektivt realiserer applikasjoner i nettskyen på. Den gode nyheten er at det går raskere å utvikle applikasjoner på moderne arkitektur i nettskyen enn det gjorde på tradisjonelle måter.</p><h4>Produkter som tjenester</h4><figure><img alt="&#39;produkter som tjenester_cropped.jpg&#39;" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*GUKZwmWlbANUp1Jj." /></figure><p>Vi har den siste tiden sett at det skjer en enorm tjenesteutvikling i nettskyen, og bredden og kvaliteten på tjenestene som nå tilbys er høy. En trend som vi ser har blitt muliggjort av denne innovasjonen og utviklingen er en trend vi har kalt for <em>Produkter som tjenester</em>.</p><p>Produkter som tjenester betyr at man i stedet for å kjøpe og installere produkter, eller utvikle disse selv, nå kan løse mange av de samme behovene ved å konsumere og interagere med tjenester i nettskyen. På samme måte som man nå kan konsumere datakraft i skyen, kan man konsumere komplekse produkter som tjenester, noe som gjør at vi kan komponere tjenester og applikasjoner basert på spissede og avanserte produkter.</p><p>Et eksempel på en slik tjeneste er innenfor Identiy Management og autentisering, såkalt IDaaS. Flere store leverandører som Microsoft, Google og Auth0 tilbyr nå tjenester som lar en konfigurere applikasjoner og nettsider til å logge inn både interne og eksterne brukere. Å bruke skytjenester som håndterer autentisering og bedriftens Identity Management, gjør at man kan sette ut et komplisert domene til leverandører som gir en garantert SLA og har ekspertise innen drift, sikkerhet, autentisering og Identity Management.</p><p>Et annet eksempel er logg-aggregering. En logg-aggregator er noe vi bruker på nesten alle våre prosjekter, og er obligatorisk i en moderne applikasjonsarkitektur med mange tjenester og ulike miljøer. Som regel installeres og konfigureres en slik aggregator internt, f.eks. Splunk eller åpen kildekode-løsningen Elastic Stack. Men det eksisterer også logg-aggregerings-tjenester som vil løse mange av de samme behovene, og som vi anbefaler å vurdere å ta i bruk. Eksempler på dette er Papertrail og Loggly, som begge lar en “pushe” logger gjennom ulike API-er, og dermed kan man raskt og enkelt komme i gang med å analysere og visualisere loggene.</p><p>I radaren har vi flere eksempler på lignende tjenester, og felles for dem er at de lar oss konsumere tjenester istedenfor å benytte produkter som vedlikeholdes internt. I tillegg til å erstatte eksisterende produkter, ser vi også at det utvikles tjenester innenfor områder som krever tilgang til spesialkompetanse, store datamengder og datakraft. Eksempler på dette er tjenester for bildegjenkjenning og prosessering av naturlige språk, såkalt Intelligence as a Service. Maskinlæring er ekstremt kraftig, men det er også komplisert. Intelligence as a Service er en fellesbetegnelse på tjenester som er ferdig opplært med store mengder data, og hvor den komplekse matematikken allerede er implementert. Ved å benytte disse ferdiglagde, og ikke minst ferdigtrente tjenestene, vil det bli mulig for oss alle å lage avanserte produkter og applikasjoner basert på maskinlæring.</p><p>En konsekvens av å ta i bruk en eller flere av disse tjeneste er at vi raskere kan fokusere på hva applikasjonen vi lager faktisk skal løse, og hva slags verdi vi ønsker at den skal realisere. I en verden med autonome team og MVP-leveranser, hvor vi vil fokusere på kjernefunksjonaliteten til løsningen og få ut endringer raskt, ønsker man ikke å bruke tid på å sette opp og konfigurere produkter. I tillegg gir disse tjenestene oss muligheter til å lage produkter og tjenester innenfor avanserte områder, uten at vi selv må ha spesialkompetanse.</p><p>En annen konsekvens av å ta i bruk flere og flere slike tjenester er at applikasjonsutvikling i større grad består av å komponere ulike spissede tjenester sammen, og få disse ferdige komponentene til å fungere sammen. Dette fører til at vi beveger oss mot serverless-paradigmet, hvor man komponerer komplette applikasjoner bestående av spissede tjenester, hvor all infrastruktur håndteres av skyleverandøren. I tiden fremover vil vi nok i større grad se at applikasjonsutvikling dreier seg om å skrive kode for å få slike ferdige komponenter til å fungere sammen, et utviklingsparadigme som helt sikkert vil føre til nye problemstillinger og utfordringer.</p><p>Vi tror også at denne trenden vil treffe internt i organisasjoner hvor man vil få et sterkere fokus på å utvikle gode, brukervennlige tjenester og API-er, og hvor man vil jobbe for å tilby interne produkter som tjenester til resten av organisasjonen.</p><h4>Smidige organisasjoner</h4><figure><img alt="&#39;smidig org_cropped.jpg&#39;" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*lh3tplg84U8XO5DE." /></figure><p>Digitalisering begynner å bli et slitt begrep, men samtidig er det mange virksomheter som er midt i digitaliseringsarbeidet. I dette arbeidet er det viktig å øke farten og redusere kostnadene samtidig som man transformerer virksomheten til å bli endringsdyktig, fleksibel og effektiv. Mens man tidligere “innførte” smidig og tok i bruk rammeverk som scrum eller SAFe i forfølgelsen av disse målene, begynner nå de mest modne virksomhetene å innse at smidig dreier seg om en transformasjon av virksomheten. For det er ikke slik at det holder å innføre smidig i et team eller en avdeling, hele virksomheten må bli smidig. Vi må få smidige organisasjoner.</p><p>I arbeidet hos kundene våre ser vi at vi i økende grad ser ut over de systemene vi utvikler, og fokuserer i økende grad på verdistrømmer, det vil si den sekvensen av aktiviteter som inngår for at en organisasjon skal kunne levere en tjeneste. Men, vi leverer fortsatt programvare, og i leveransen av nye produkter og tjenester benytter vi kontinuerlige leveranser og leverer fortløpende. For noen kan det kanskje virke forvirrende for brukeren å hele tiden levere ny funksjonalitet, men vi kan rulle ut ny kode til produksjonsmiljøet uten å lansere ny funksjonalitet ved å for eksempel bruke feature toggles.</p><p>I tråd med trenden målbar innsikt er vi bevisste på hva løsningene våre skal oppnå, og vi forsøker å måle oppnådd verdi fortløpende og realisere en kontinuerlig utvikling av forretningsverdi. Når leveransefokus går mot kontinuerlig leveranse av forretningsverdi og tjenester ser vi ikke lenger prosjektformen som mest egnet, og vi anbefaler derfor at man avstår fra en prosjektorganisering når man jobber med tjeneste- og produktutvikling.</p><p>På organisasjonsnivå snakker vi ikke lenger om en overgang til smidig og dets praksiser, men en smidig transformasjon av hele virksomheten. Denne transformasjon er ofte omfattende og gjennomgripende, og den må legges til rette for. I slike transformasjoner, og arbeidet vårt forøvrig, ser vi stadig at kjernen er mennesker og at disse må stå i sentrum. Mennesker, holdninger og kultur er som regel viktigere enn prosesser og rutiner for utfallet av tiltak som iverksettes. I tillegg til mennesket er team kjernen i smidige organisasjoner, og disse må være autonome med stor grad av selvstendighet og selvråderett. I tillegg må de selvfølgelig ha ansvar for driften av de løsningene de utvikler.</p><p>Arkitekturen må også legge til rette for transformasjonen. Den kan ikke defineres i forkant og separat fra team slik den tradisjonelt, og ofte fremdeles, utarbeides. Den overordnede arkitekturen kan sette retning, men den konkrete arkitekturen må utvikles evolusjonært i tett samspill med produkter og løsninger. Når virksomheten skal bli fleksibel og arkitekturen skal understøtte dette er det viktig å ikke handlingslamme organisasjonen gjennom overdreven standardisering. Det er derfor viktig å unngå rigid standardisering og heller være bevisst på hvor og på hvilket nivå man må standardisere, og la teamene ordne resten.</p><p>En smidig transformasjon av virksomheter er gjennomgripende, og det betyr dessverre at det i mange tilfeller er store endringer som må gjøres. For å virkelig transformere virksomheten og gjøre den smidig må man endre og sørge for at både struktur, rutiner, kultur og kompetanse spiller sammen for å realisere de overordnede målene om en endringsdyktig og effektiv organisasjon. De som lykkes med dette organiserer gjerne virksomheten som en nettverksorganisasjon hvor kjernen er autonome og tverrfaglige team som har en klart definert målsetting. I et nettverk hvor alle snakker med alle vil kommunikasjonen bli en utfordring, og det er derfor viktig å redusere behovet for kommunikasjon. Dette kan gjøres både gjennom autonomiteten til teamet, og ved at teamene produserer tjenester og API-er som andre team i organisasjonen kan konsumere. Når man opererer med stor grad av selvstendighet er det viktig at lederstilen bygger opp under dette. I en smidig organisasjon er det mest hensiktsmessig med en tjenende lederstil hvor man setter retning og hjelper teamene med å dra i denne retningen og nå sine mål.</p><h3>Redaksjonen</h3><figure><img alt="Henrik Wingerei" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/300/0*VonuypQ3xOIQoKvg." /></figure><p>Henrik Wingerei</p><figure><img alt="Vegard Hartmann" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/300/0*-zbDQ5bCMf-wF6jl." /></figure><p>Vegard Hartmann</p><figure><img alt="Ole-Martin Mørk" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/300/0*WZobd2MKLpEuec9d." /></figure><p>Ole-Martin Mørk</p><figure><img alt="Tia Firing" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/300/0*CsCWPgpFWbWxXRLX." /></figure><p>Tia Firing</p><figure><img alt="Torstein Nicolyasen" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/300/0*LzZzaqPu5WjghQFl." /></figure><p>Torstein Nicolaysen</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=efe88583cc23" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/bekk-teknologiradar-2017-efe88583cc23">BEKK Teknologiradar 2017</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Motorvei til Holmenkollen?]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/motorvei-til-holmenkollen-9a03a23962da?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/9a03a23962da</guid>
            <category><![CDATA[scaleup]]></category>
            <category><![CDATA[serverless]]></category>
            <category><![CDATA[cloud]]></category>
            <category><![CDATA[altinn]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 06 Apr 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-04-04T06:16:40.048Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>I forbindelse med slippet av skattemeldingen svarer avdelingsdirektør Cat Holten på spørsmål om hvordan Altinn håndterer den store pågangen; “skal vi bygge firefeltsvei til Holmenkollen på grunn av Holmenkollsøndag?” [1]. Metaforen er trolig riktig i denne sammenhengen, men den bryter sammen i møtet med elastiske nettskyplattformer.</h4><p>Skrevet av Vegard Hartmann, Trond Arve Wasskog</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*caDawS55IlcEVjEu." /></figure><p>Først og fremst; dette er ingen kritikk av Altinn, BankID eller ID-porten. Vi har stor respekt for kompleksiteten og kostnaden ved å bygge og vedlikeholde IT-løsninger. Selv har vi ikke jobbet direkte med disse systemene, men vet av erfaring at alle IT-systemer er preget av sin historikk og varierende rammebetingelser over tid. Altinn-portalen ble eksemplevis lansert 4. desember 2003 [2], og er en hjørnestein i offentlige virksomheters kommunikasjon med næringslivet og privatpersoner.</p><p>Cat Holten refererer i intervjuet til en uttalelse av skattedirektør Hans Christian Holte i 2016. Ved nærmere undersøkelse ser det ut til at opprinnelsen er daværende informasjonsansvarlig i Altinn, Jørgen Ferkingstad, fra et intervju i mars 2012 [3]:</p><blockquote><em>Men det går fint an å bygge løsninger som tåler all verdens belastning. Men det blir litt som å bygge en seksfelts motorvei til Holmenkollen for å unngå kø opp dit på Kollensøndag.</em></blockquote><p>Oversatt til IT-området; anskaffelse av maskinvarekapasitet for sporadisk topplast er å skyte spurv med kanon, fordi systemet går på tomgang resten av tiden.</p><p><em>Elastisitet</em> er en av de mest tilgjengelige gevinstene i nettskyen. Framfor å etablere infrastruktur i egen datahall, kan konsum av datakraft reguleres i takt med den faktiske pågangen. Skaleringen overlates til nettskyplattformen slik at behovet for å håndtere topplasten på egen maskinvare faller bort. Man betaler for faktisk brukt kapasitet, og nettskyplattformen har — for de fleste praktiske formål — ubegrenset kapasitet man kan trekke på ved behov.</p><p>Forutsetningen er at applikasjonene er laget for å skalere og dermed kan utnytte nettskyplattformens elastisitet. Applikasjoner som ble unnfanget for 10 eller 20 år siden er med stor sannsynlighet ikke i denne kategorien. Spørsmålene som melder seg er om det er mulig å oppnå elastisitetsgevinsten ved å ta i bruk nettskyen, om det er hensiktsmessig, og hvordan man eventuelt går fram. Det finnes flere alternative strategier når man flytter eksisterende applikasjoner til nettskyen, og valget av strategi vil påvirke hvilke gevinster man kan oppnå [4].</p><figure><img alt="&#39;Alternative migrereringsstrategier ved flytting av applikasjoner til nettskyen&#39;" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*QKCeTrcmN5IwKmk6." /></figure><p>Valget vil variere for ulike applikasjoner, teknologier og organisasjoner, men sannsynligvis vil man måtte gjøre endringer på applikasjonen for å dra nytte av nettskyplattformens elastisitet. Helt overordnet vil vi gi følgende anbefalinger:</p><ul><li>Det å bruke nettskyen som en forlengelse av egen datahall på IaaS-nivå kan virke naturlig, men kan vise seg å være komplekst og utfordrende. Man viderefører i mange tilfeller en kompleks infrastruktur på en ny plattform og blir stående i spagat mellom to komplekse infrastrukturplattformer. Samtidig begrenser infrastruktur, arkitektur og applikasjonsdesign muligheten til å ta ut gevinster som skalerbarhet, forvaltbarhet og driftbarhet.</li><li>Ved å starte i motsatt ende og designe for nettskyen fra starten av, får man erfaring med hvordan arkitektur og applikasjoner best bør realiseres for å ta ut gevinster i nettskyen. Mikrotjenester, API-design, DevOps og kontinuerlig leveranse kan være naturlige områder å starte med. Målet bør være å komme seg så langt opp i verdikjeden som mulig ved å ta i bruk tjenester som overlater infrastrukturen til nettskyleverandøren. Serverless-plattformer og driftede nettskytjenester er (foreløpig) siste evolusjonsnivå i frikoblingen fra fysiske servere og infrastruktur [5]. Til sammenlikning gir PaaS [11] og CaaS [12] større fleksibilitet og flyttbarhet, på bekostning av økt kompleksitet og større forvaltningskostnad. For en eldre monolittisk applikasjon må man lete etter områder som kan rives løs og gradvis migreres over på en skyplattform.</li><li>Lokalisering av masterdata er gjerne en sentral problemstilling når man tar i bruk nettskyen. Generelt bør data ligge nært applikasjoner som aksesserer dataene i sanntid. Når applikasjonsdomenet ligger i skyen bør også data leve i skyen. Dedikerte nettverkskoblinger mellom nettskyen og egen datahall, speiling og replikering av data er sannsynligvis nødvendig i migreringsperioden og når applikasjonsporteføljen er splittet mellom intern og ekstern infrastruktur.</li><li>Det kan virke risikabelt å gjøre en omfattende migrering til en enkelt skyleverandør og benytte seg av funksjonalitet som er unik for den konkrete leverandøren. Samtidig er det først når du tar i bruk et større spekter av tjenestene på en plattform og bruker de tjenestene som er unike for plattformen at man får de største gevinstene. Vår anbefaling er derfor å ta i bruk en nettskyplattform for det den er verdt, men samtidig ha en tydelig exit-strategi og migreringsplaner for applikasjoner og data, som skisserer hvordan man kan bytte plattform eller leverandør hvis det blir aktuelt.</li></ul><p>Uten videre kjennskap til Altinn, BankId og ID-porten med tilhørende planer og rammebetingelser, vil vi ikke synse hverken om eller hvordan disse systemene eventuelt bør skysettes. Altinn vil fortsette å ha en sentral rolle i offentlig IT, og Lars Peder Brekk argumenterer godt for å satse på statlige digitale plattformer [6]. Selv om etableringen av disse plattformene ikke overlates til markedet, så betyr ikke dette at staten selv bør bygge plattformene og eie den fysiske infrastrukturen. La oss ta et sprang med et lite tankeeksperiment, frikoblet fra dagens rammebetingelser og historikk: <em>Hva om Altinns Tjenester 3.0 kunne realiseres på AWS [7] som en ren API-plattform realisert med serverless Lambda-funksjoner</em>? I tillegg til gevinstene innenfor elastisitet, tilgjengelighet, robusthet og sikkerhet, åpner denne plattformen for et økosystem av Lambda-funksjoner basert på fri programvare som kan gjenbrukes av offentlige virksomheter [8]. Man ville også utnytte den teknologiske utviklingen som foregår i nettskyen, og lage en digital plattform på toppen for det spesifikke behovet man skal løse.</p><p>Metaforen om motorvei til Holmenkollen bør uansett gravlegges for alle framtidige digitale applikasjoner og produkter. Holmenkollen er hard vare, servere og infrastruktur har blitt mjukvare [9]. Om du er interessert i offentlig IT og nettskyen, meld deg på frokostseminaret vårt onsdag 26. april på Teknologihuset [10].</p><ul><li>[1] <a href="https://radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen/NPUB50006717/04-04-2017#t=8m53s"><em>Altinn om skattemeldingen</em> — NRK Nyhetsmorgen tirsdag 4. april</a></li><li>[2] <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Altinn"><em>Altinn</em> — Wikipedia</a></li><li>[3] <a href="http://e24.no/makro-og-politikk/mange-faar-ikke-sjekket-selvangivelsen/20176100"><em>Mange får ikke sjekket selvangivelsen</em> — E24 20.03.2012</a></li><li>[4] <a href="http://open.bekk.no/hva-koster-det-a-drifte-i-skyen"><em>Hva koster det å drifte i skyen?</em> — Vegard Hartmann, Bekk Open</a></li><li>[5] <a href="http://open.bekk.no/ekte-datakraft-i-nettskyen-serverless-noops"><em>Ekte datakraft i nettskyen #serverless #noops</em> — Trond Arve Wasskog, Bekk Open</a></li><li>[6] <a href="http://www.cw.no/artikkel/hva-andre-mener/hva-andre-mener-tre-grunner-til-satse-pa-statlige-digitale-plattformer"><em>Tre grunner til å satse på statlige digitale plattformer</em> — Lars Peder Brekk, Computerworld 05.04 2017</a></li><li>[7] …alternativt tilsvarende nettskyplattformer i Google Cloud Platform eller Microsoft Azure.</li><li>[8] <a href="http://open.bekk.no/gjenbruk-en-kontinuerlig-skuffelse-siden-1968"><em>Gjenbruk — en kontinuerlig skuffelse siden 1968</em> — Tore Engvig, Bekk Open</a></li><li>[9] <a href="http://open.bekk.no/maskinvare-blir-mjukvare"><em>Alle vil til himmelen men ingen vil dø</em> — Trond Arve Wasskog, Bekk Open</a></li><li>[10] <a href="https://www.facebook.com/events/418313545193050/418313555193049/?notif_t=like&amp;notif_id=1490950407330936"><em>Frokostmøte om allmenne skyplattformer i offentlig sektor</em> — Teknologihuset, Onsdag 26.04.2017</a></li><li>[11] Platform-as-a-Service, eksempelvis Heroku, Google App Engine, AWS Beanstalk, Azure App Service.</li><li>[12] Container-as-a-Service, typisk orkestrerte Docker-containere med Kubernetes.</li></ul><p>Takk til Kristoffer Dyrkorn og Thomas Svensen for akkedering og tilbakemeldinger! Foto: <a href="http://www.aftenposten.no/100Sport/mesterskap/Det-blir-ikke-OL-i-Oslo-i-2022-179680b.html">Illustrasjonsbilde: OSLO2022</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=9a03a23962da" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/motorvei-til-holmenkollen-9a03a23962da">Motorvei til Holmenkollen?</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[QCon London 2017]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/qcon-london-2017-191c0fd62469?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/191c0fd62469</guid>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 27 Mar 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-25T11:24:26.475Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>QCon London gikk av stabelen 6. — 10. mars med 3 dagers konferanse og 2 dager workshop. Dette er min første gang på QCon, og jeg syns det generelt var veldig bra nivå på presentasjonene og foredragsholderne! I tillegg var det veldig mange interessante og varierte tracks og altfor mye bra å velge blant. Anbefales! Jeg oppsummerer noen personlige highlights fra konferansen.</h4><p>Skrevet av Hong Nhung Thi Vo</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*DVP8ViiFeTK1uZMF." /></figure><p>Se fullt program <a href="https://qconlondon.com/london-2017/schedule/tabular">her</a>.</p><p>Mitt favoritt-track fra konferansen var nok <strong>“Dark Code: The Legacy/Tech Debt Dilemma”</strong>, siden det går rett på problemstillingen mange av oss sitter med i hverdagen. Samtidig var det veldig mange spennende temaer som distribuerte systemer, arkitektur, sikkerhet, JavaScript, maskinlæring, ytelse, engineering culture, softskills, kryptografi mm. Med andre ord en konferanse som burde ha noe for alle utviklere!</p><figure><img alt="This is just temporary" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*Yh5v3d1NiSt5_2qz." /></figure><h3>A Crystall Ball To Prioritize Technical Debt — Adam Tornhill</h3><p>Kanskje det foredraget jeg kommer til å huske best fra konferansen. Anbefaler alle å se denne!</p><blockquote>“Like a financial debt, the technical debt incurs interest payment, which come in the form of extra effort that we have to do in future development.” — Martin Fowler</blockquote><p>Dårlig kode er ikke nødvendigvis teknisk gjeld. For å se om noe er teknisk gjeld må man se på tidsaspektet, en funksjon over tid. Er det noe som koster over tid? Han mener mesteparten av teknisk gjeld heller ikke er av teknisk art. All teknisk gjeld er ikke lik, og det er ikke mulig å kvantifisere teknisk gjeld ved bruk av kode alene. Det er også ofte en sterk sammenheng mellom teknisk gjeld og organisasjonen.</p><p>Hans ønskeliste for informasjon som man trenger for å kunne prioritere teknisk gjeld:</p><ul><li>Hvor i koden er den høyeste renta?</li><li>Støtter arkitekturen måten systemet utvikler seg på? Eller jobber vi mot den hele tiden?</li><li>Fins det flaskehals for produktiviteten når det gjelder koordinering mellom team?</li></ul><p>Viktige spørsmål, men som ikke kan besvares ved å bare se på koden alene.</p><p>Versjonkontroll har faktisk en del informasjon som vi kan se på. Her kan man studere “evolutionary patterns” i koden. Vi har informasjon om hva som er gjort (historikk, hvilken del av koden som har endret seg mest osv), samt sosial informasjon (hvem som har committet hva). Dette kan vi bruke som en glasskule til å skue inn i fremtiden.</p><p>Hotspot er et verktøy som kan hjelpe til med å svare på de to første spørsmålene:</p><ul><li>En måte å finne den “dyreste” koden, hvor den høyeste renta er.</li><li>Bruker kodekompleksitet sammen med code change frequency for å prioritere (utifra historikk i versjonskontrollen)</li></ul><figure><img alt="Hotspot explanation" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*3LglvES9hEr2s5H0." /></figure><ul><li>Visualisere kodekompleksitet per fil sammen med code change frequency som sirkler (se bildet). Jo større sirkel, jo mer kompleks kode. For å måle kompleksitet, bruk det man selv ønsker av metrikker (antall kodelinjer, cyclomatic complexity osv). Fargekod endringshyppigheten i forskjellige grader av rødt. Slike hotspot peker da ofte ut den delen av koden som har høyest rente; kompleks kode som endrer seg ofte.</li></ul><figure><img alt="Hotspot as a tool" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*yDKHIs0SQ1J0RhgO." /></figure><ul><li>Kan så grave ned videre per fil og se på det samme på funksjonsnivå, hvilke funksjoner er mest komplekse og endrer seg mest?</li><li>Følg med på kompleksitetstrend ved å dra ut kompleksitet til hver hotspot i hver commit over tid. Se hvordan kompleksiteteten utvikler seg.</li><li>Aggregér kompleksitetstrend over hele systemet og dra det ut over tid i en graf. Kan hjelpe oss å finne tipping point, når det er på tid å stoppe og evaluere arkitekturen.</li><li>Temporal coupling — se etter kode/moduler som endrer seg samtidig, viser potensielle avhengigheter i arkitekturen.</li></ul><figure><img alt="Temporal coupling" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*v4FGUSXmFYX5BQyq." /></figure><p>Organisasjon/sosial side:</p><ul><li>Teamwork koster, er prosess “svinn” med koordinering mellom mennesker.</li><li>Måten man velger å organisere utviklingsteam på kan ha innvirkning på framtidig teknisk gjeld (mer bugs, flere kokker…)</li></ul><p>Tips til verktøy:</p><ul><li><a href="https://github.com/adamtornhill/code-maat">Code Maat</a></li><li><a href="https://codescene.io/">Code Scene</a></li><li><a href="http://reveal.inf.usi.ch/web/dambros/tools/evoradar.php">Evolution radar</a></li><li><a href="http://www.moosetechnology.org/">Moose Platform</a></li></ul><h3>Strategic Code Deletion — Michael Feathers</h3><p>Alle har lyst å slette kode, det er en av de tingene vi har mest lyst til å gjøre når vi skal refaktorere. Likevel er ikke dette alltid så enkelt. Vi fyller opp kodebasen (“garasjen”) vår og gjør det vanskelig for ny kode å passe inn. Han kaller kode som ikke brukes for løgn, de er “deceptive”. Vi snakker ofte om code coverage ved hjelp av testdekning, men det gir ikke riktig bilde av hvilken kode som faktisk brukes i virkeligheten. Vi burde heller se på hvilke deler av koden som faktisk kjøres i produksjon.</p><figure><img alt="Strategic Code Deletion" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*_oNfHsRIplB9M8dN." /></figure><p>Det fins ulike typer kode som kan og bør slettes, “useless code”, men som ikke alltid er lett å se:</p><ul><li><strong>Unreachable code</strong> — kode som aldri blir eksekvert i noen forløp. Disse tas som kompileringsfeil/warnings, og kan slettes med det samme.</li><li><strong>Dead code</strong> — kode som blir eksekvert, men der resulatet aldri brukes til noe etterpå. Waste! Kan tas med mutation testing; endre deler av koden, feks endre verdien til en konstant, endre == til != osv for å se om det er noen tester som brekker.</li><li><strong>Low value code</strong> — kode som kjøres, men som ikke gir så mye verdi (i organisasjonen/for brukeropplevelse for kunde osv) og som koster mye å vedlikeholde. Denne typen kode kan man undersøke videre vha features probes/stack sampling/coverage. Feature probe — embed kall/markers i deler av koden som man har mistanke aldri kjøres. Når koden da kjøres i produksjon kan man da lete etter disse markerne og se om de er tilstede eller ikke. Kan feks bruke logging til dette.</li></ul><p>Mens “unreachable code” og “dead code” er enklere å oppdage og slette, trenger “low value code” mer analyse.</p><p>Strategi:</p><ul><li>Slett “unreachable code” og “dead code” når man finner dem.</li><li>Identifiser og samle mer informasjon om “low value code”.</li><li>“Systematic rewrite” — finne hovedeksekveringen i løpet og prøve å bli kvitt varianter som er low value.</li><li>“Strangler application” — pattern for omskriving av kode, les mer <a href="https://www.martinfowler.com/bliki/StranglerApplication.html">her</a>.</li></ul><p>Spørsmål man kan stille seg:</p><ul><li>Kan du finne alle input og output i koden?</li><li>Kan du redusere “conditionality” (if/else…)? Det gir bedre og mer forståelig kode.</li><li>Kan du skrive “Characterization testing”? Det vil si skrive tester kun for å forstå hva en kodesnutt gjør, ikke for å fikse bugs. Begynn for eksempel med å kalle en test for x(), test så ut metoder med ulik input og se hva output blir. Etter hvert som man skjønner mer hva en kodesnutt gjør, så renamer man testen til noe mer meningsfylt.</li><li>Kan du kjøre redundans? Slik at du kan kjøre ny og gammel kode samtidig og kunne sammenligne resultatet til man er sikker på at ny kode er dekkende, før man kobler fra gammel kode.</li></ul><h3>Using Quality Views To Tackle Tech Debt @Tesla — Colin Breck</h3><p>Hvordan få også forretningssiden til å forstå teknisk gjeld? Dette hadde de klart å få til i Tesla ved bruk av to enkle ting: aritmetikk og fargekoding.</p><p>Kort fortalt begynte de å tegne opp en oversikt over deres infrastruktur. De valgte ut noen kriterier der de skulle rate de ulike delene. Ut ifra ratingen skulle de så fargekode de ulike delene. Kriterier som ble vurdert var:</p><ul><li>Code</li><li>Testing</li><li>Deployment</li><li>Monitoring</li><li>Alerting</li><li>Security</li><li>High availability</li><li>Scalability</li><li>Risk</li></ul><p>Teamet valgte ut disse kriteriene og ga hvert punkt en score fra 0–9. Snittet på kriteriene for hver komponent resulterte i en fargekode for komponenten. Jo høyere score, jo “rødere”, jo mer kritisk var denne komponenten med hensyn til teknisk gjeld. Dette bildet begynte forretningssiden også å få et eierskap til, og begynte da også å adressere og prioritere teknisk gjeld. De itererte fiks av teknisk gjeld hvert kvartal og sammenlignet da bilde med fargekoder mellom de ulike kvartalene.</p><figure><img alt="Quality views" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*8SrS2Dm_HsSjUVME." /></figure><p>Les mer på bloggen hans om <a href="http://blog.colinbreck.com/using-quality-views-to-communicate-software-quality-and-evolution/">Quality views</a>.</p><h3>Andre foredrag som er verdt å se</h3><p>Disse kan jeg også anbefale:</p><ul><li>Keynote dag 1: Security War Stories: The Battle For The Internet of Things — Alasdair Allan</li><li>Keynote dag 2: Engineering You — Lynn Langit, Martin Thompson</li><li>From MicroLiths To Microsystems — Jonas Bonér</li><li>Building A High Performing Team — Patrick Kua</li><li>Blockchain Introduction: Peering Through The Hype — Elaine Ou</li><li>Real World Java 9 — Trisha Gee (veldig bra live demo!)</li><li>Crushing Tech Debt Through Automation At Coinbase — Rob Witoff</li><li>Architectural Overhaul: Ad Serving @Spotify Scale — Kinshuk Mishra</li><li>Scaling Facebook Live Videos To A Billion Users — Sachin Kulkarni</li><li>Building Robust Machine Learning Systems — Stephen Whitworth</li><li>Distributed Systems Theory For Practical Engineers — Alvaro Videla</li><li>Event Sourcing On The JVM — Greg Young</li></ul><p>Disse fikk jeg ikke sett selv, men har fått veldig bra score:</p><ul><li>Creating Space To Be Awesome — Meri Williams (100% score!)</li><li>The Holistic Detective Hunt For Great Tech Culture — Doug Talbot</li><li>Building A Bank With Go — Matt Heath</li><li>Julia: A Modern Language for modern ML — Dr. Simon Byrne &amp; Dr. Viral Shah</li><li>Predictability In ML Applictions — Claudia Perlich</li><li>Fullscale ELM in production — Richard Feldman</li><li>How To Backdoor Invulnerable Code — Josh Schwartz</li><li>Causal Consistency For Large Neo4j Clusters — Jim Webber</li><li>Avoiding Alerts Overload From Microservices — Sarah Wells</li></ul><p>Skjønte det slik at videoene tilgjengeliggjøres etter hvert på InfoQ sine sider for alle.</p><p>Takk for meg for denne gang! Jeg drar gjerne tilbake til QCon :)</p><figure><img alt="Do epic shit or die trying" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*mKCMbMafSVycDIYB." /></figure><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=191c0fd62469" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/qcon-london-2017-191c0fd62469">QCon London 2017</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Creating a REPL in Haskell]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/creating-a-repl-in-haskell-efcdef1deec2?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/efcdef1deec2</guid>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 13 Mar 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-26T09:44:23.728Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>A Read-Eval-Print-Loop is an interactive shell that repeatedly takes input from the user, evaluates it, and prints out the result. We often see such REPLs come bundled along with programming language toolkits, providing an interactive environment for that language. In this article, we will look at how we can create our very own REPL in Haskell.</h4><p>Skrevet av Joel Chelliah</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*vXIF0-AEZ7IgfC4A." /></figure><h4>Creating a Read-Eval-Print-Loop (REPL)</h4><p>This is a step-by-step walkthrough on how to create a very simple <strong>REPL</strong> in Haskell. The goal of this article is to provide a basic understanding of REPLs, and to show how easy and straightforward it can be to build one. We will create our REPL by individually constructing its four main components, and then composing them together.</p><h4>What’s a REPL</h4><p>REPL stands for Read-Eval-Print-Loop, and as the name implies, its job is to:</p><ol><li><strong>Read</strong> the given input, and parse it into a data structure that can be evaluated.</li><li><strong>Evaluate</strong> the parsed expression, based on a set of rules.</li><li><strong>Print</strong> the result of the evaluated expression.</li><li><strong>Loop</strong> (repeat) until signaled to stop.</li></ol><p>REPLs are most commonly associated with programming languages, where they are used as an interactive shell for interpreting the code written in that language. Most languages often come with such REPLs already bundled into their toolkit (e.g. Ruby’s <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Interactive_Ruby_Shell">IRB</a>, or Haskell’s <a href="https://wiki.haskell.org/GHC/GHCi">GHCi</a>). These days, there’s also an ever-growing number of online REPLs that support several different languages, such as <a href="https://repl.it/site/about">repl.it</a>.</p><p>In these cases, the <strong>read</strong> and <strong>evaluate</strong> parts are focused around interpreting the input based on the language providing the REPL. However, a REPL doesn’t necessarily have to be connected to a fully fleshed out programming language (or any language at all). Although that is the most common use case, one can argue that a REPL can pretty much be anything you want it to be, as long as it can <strong>read</strong>, <strong>evaluate</strong> and <strong>print</strong> whatever you throw at it in a repeating <strong>loop</strong>.</p><p>So by that definition, let’s get started on creating our very own, very simple, REPL!</p><h4>How to make a REPL</h4><p>As stated earlier, a REPL consists of four steps. We will start by implementing each of these steps as separate functions and finally compose them together to create our REPL.</p><p>You can check out <a href="https://github.com/joelchelliah/simple-repl-in-haskell">this repo</a> for the full code we will be covering in the sections below.</p><h4>Read</h4><p>The first step is reading and parsing the input. Since we want to keep things simple, we’ll ignore the parsing bit and stick to just reading the input as a regular string:</p><pre>read_ :: IO String<br>read_ =  getLine</pre><p>For this, all we need is the getLine function. This will read the input and return it as an IO String. The IO wrapper is there to indicate that the string was produced by an IO action (i.e. input/output), which in this case is some input provided by the user.</p><p>Note that the <em>underscore</em> in the name of our read_ function has no special purpose other than to differentiate it from Haskell&#39;s built-in read function.</p><p>Let’s go ahead and add a few more lines here for convenience:</p><pre>read_ :: IO String<br>read_ = putStr &quot;REPL&gt; &quot;<br>     &gt;&gt; hFlush stdout<br>     &gt;&gt; getLine</pre><p>We’ve added two additional actions here: putStr &quot;REPL&gt; &quot; simply prints <strong>REPL&gt;</strong> at the start of the prompt, and hFlush stdout is to immediately flush the stream just to make sure that nothing is stuck in the buffers. Finally we combine all three IO actions together with the &gt;&gt; operator (which you can read as <em>and-then</em>).</p><h4>Eval</h4><p>The next step is to evaluate the input that we have read. The easiest implementation would be to just skip this part entirely, and let the function return its given input. So let’s do that for now:</p><pre>eval_ :: String -&gt; String<br>eval_ input = input</pre><h4>Print</h4><p>No need for anything fancy here. The putStrLn will print the given string to the console:</p><pre>print_ :: String -&gt; IO ()<br>print_ = putStrLn</pre><p>The IO () type in the signature indicates that we are not returning anything, but still performing an IO action (i.e printing to the console).</p><h4>Loop</h4><p>The last step is to create a repeating loop around our three previous steps:</p><pre>if (input == &quot;:quit&quot;)<br>then return ()<br>else print_ (eval_ input) &gt;&gt; # loop</pre><p>Here, we simply check if the input equals &quot;:quit&quot;, in which case we exit our REPL. Otherwise, we evaluate the input, print the result and restart the loop.</p><h4>Putting it all together</h4><p>Finally, let’s go ahead and put everything together inside our main entry point:</p><pre>main :: IO ()<br>main = do<br>  input &lt;- read_<br>  <br>  unless (input == &quot;:quit&quot;)<br>       $ print_ (eval_ input) &gt;&gt; main</pre><p>Firstly, the input string is extracted from the IO String value coming from our read_ function, using the &lt;- operator. It&#39;s then passed on to the looping logic we defined earlier.</p><p>The unless function here works exactly like our if/else logic in the previous code. It will exit the program if input == &quot;:quit&quot;. The $ is the <em>apply operator</em>, which is used here to avoid wrapping the right side in extra parentheses.</p><p>So there we have it! A very simple, albeit rather useless REPL. The entire code along with a few examples can be found in <a href="https://github.com/joelchelliah/simple-repl-in-haskell">this repo</a>. For the fully composed REPL we’ve created above, look in the <a href="https://github.com/joelchelliah/simple-repl-in-haskell/blob/master/Repl.hs">Repl.hs</a> file.</p><h4>Running the REPL</h4><p>We can compile the code by running ghc -o repl Repl.hs. Then we can start testing out our REPL by running ./repl. It should look something like this:</p><pre>$ ghc -o repl Repl.hs<br>[2 of 2] Compiling Main             ( Repl.hs, Repl.o )<br>Linking repl ...<br><br>$ ./repl<br>REPL&gt; Hello REPL<br>Hello REPL<br>REPL&gt; 1,2,3,🍌<br>1,2,3,🍌<br>REPL&gt; :quit<br>$</pre><p>Due to the simple implementation of the eval_ function, the REPL just repeats whatever is typed.</p><p>The basic framework is however in place, and the type of evaluator that we place inside it will more or less determine the main purpose of the REPL.</p><h4>Playing around with evaluators</h4><p>There are a few examples of evaluators in the <a href="https://github.com/joelchelliah/simple-repl-in-haskell/blob/master/EvaluatorExamples.hs">EvaluatorExamples.hs</a> file. You can try them out by calling them from the eval_ function:</p><pre>eval_ :: String -&gt; String<br>eval_ input = simpleCalc input</pre><p>This one turns our REPL into a very simple calculator. As we can see, the number of possibilities are endless when it comes to the types of REPLs you can create by simple changing the evaluator.</p><p>Going back to the main use cases of REPLs, you can even add in the evaluator of your own programming language here and create an interactive shell for your language. For that you might also want a custom parser in the read_ step though, so that the evaluator can work on a well defined data structure rather than a string.</p><h4>Additional functionality</h4><p>The fully fleshed out REPLs that come bundled with programming language toolkits, usually have a considerable list of additional features and extra functionality. These features will not be covered in this article, but most of them are quite simple to implement and can easily be composed into this REPL just like what we did with the four initial steps. A few examples are:</p><ul><li>See a history of inputs and outputs.</li><li>Set variables that can be accessed and used in later commands to the REPL.</li><li>Special commands for debugging and error handling.</li></ul><p>Take a moment to consider how these features could be incorporated into our current REPL.</p><h4>Final thoughts</h4><p>There are many different tools and libraries out there for creating really powerful REPLs with lots of different features. One such example being <a href="https://hackage.haskell.org/package/parsec">parsec</a>, a library containing a handful of useful functionality for reading and parsing input effectively.</p><p>The main purpose of this article is however to provide a basic understanding of how REPLs work under the hood, and to show how simple it is to create and assemble the four main building blocks that constitute a Read-eval-print-loop.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=efcdef1deec2" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/creating-a-repl-in-haskell-efcdef1deec2">Creating a REPL in Haskell</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hackerspace-konkurranse på NTNU]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/hackerspace-konkurranse-p%C3%A5-ntnu-afe38152f8bf?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/afe38152f8bf</guid>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 02 Mar 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-25T11:26:45.841Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>I høst arrangerte BEKK et IoT-kurs for NTNU-studenter, som gikk over tre bolker fordelt på tre ettermiddager. I løpet av disse tre bolkene lærte studentene alt fra A til Å om hvordan de kunne utvikle med mikrokontrollere, sensorer, motorer og beacons mot den kjente og kjære skyen. Det hele endte med en storslått konkurranse.</h4><p>Skrevet av Vegard Veiset, Snorre Lothar von Gohren Edwin</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*018DXzV4qUmFeoqb." /></figure><p>I første del av kurset ble det kjørt en introduksjon til hva IoT er og hvordan man enkelt kan komme i gang. Her var det meste allerede ferdig satt opp for studentene slik at de kunne komme kjappest mulig i gang med å leke med konseptene i stedet for å knote med oppsettet.</p><p>Under del to av kurset var fokuset skiftet over til Beacons og mobil, hvor målet var å vise studentene andre teknologier og metoder brukt i IoT-sfæren for å lage fete ting.</p><p>I siste del av kurset kom støttehjulene av og studentene fikk innføring i hvordan de selv kunne få alt til å henge sammen med den kjente og kjære skyen.</p><p>Når kursserien var omme og studentene var utlært, ble de utfordret på lærdommen deres gjennom en hackerspace-konkurranse. Her fikk de ta med seg hjelpemidler og duppedingser som hadde vært tilgjengelige under kurset, som de følte de trengte for å kunne levere noe episk. De fikk også tilgang til en slack-kanal hvor arrangørene bistod med svar på tekniske spørsmål og andre utfordringer deltakerne måtte ha. På denne måten hadde arrangørene kontinuerlig oppfølging av deltakerne frem til leveringsdatoen.</p><p>Konkurransen varte fram til 5. februar, hvor de så skulle presentere leveransen via en videokonferanse. Her var det to lag som utmerket seg og som premie fikk de muligheten til å bli med på BEKK Open fagdag, <a href="https://fagdag.bekk.no/">https://fagdag.bekk.no/.</a></p><p><strong>Begge vinnende deltakere vil ha en stand på fagdagen for å demonstrere gadgeten sin!</strong></p><p><strong>Lag nr. 1, Eivind Grimstad og Eirik Harald Lund, leverte:</strong> En fantastisk liten boks, som var solid nok til å kastes rundt for å kontrollere musikken på en fest. Boksen benyttet seg av gyro og bluetooth for å kontrollere en spotifytjeneste som var bygd på NTNU. Den hadde det kule navnet prepartinatore 9000</p><p><strong>Lag nr. 2, Jonas Gedde-Dahl, leverte:</strong> En dødskul hånd som ble styrt av servoer og fisketråder. Den var programmert til å ta imot spesifikke kommandoer via rest for å kontrollere hånden. Man kunne enten mate inn ferdigdefinerte hånduttrykk, som fisthand, vist i GIF. Eller man kunne sende inn en verdi på hver finger for å ha en granulær kontroll. I fremtiden så deltakeren for seg at denne kunne respondere på facebookhendelser, som likes osv.</p><figure><img alt="Imgur" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/600/0*vhMcu-rBfKzh_1N_.gif" /></figure><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=afe38152f8bf" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/hackerspace-konkurranse-p%C3%A5-ntnu-afe38152f8bf">Hackerspace-konkurranse på NTNU</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Ekte datakraft i nettskyen #serverless #noops]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/ekte-datakraft-i-nettskyen-serverless-noops-87bc93bf001c?source=rss-a9b32c341a45------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/87bc93bf001c</guid>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Bekk Consulting]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 28 Feb 2017 00:00:00 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-26T09:44:09.555Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>I boka “The Big Switch: Rewiring the World, from Edison to Google” fra 2008 hevdet Nicholas Carr at dataindustrien var inne i en tilsvarende transformasjon som ved etablering av strømnettet for 100 år siden, da industrien faset ut egen energiproduksjon til fordel for elektrisk kraft fra nettet. Drøye ti år etter at AWS lanserte EC2 og S3 som Infrastructure-as-a-Service, tilbyr nå serverless-tjenester ekte datakraft i nettskyen, frikoblet fra servere og infrastruktur. Når man ikke lenger forholder seg til infrastruktur, elimineres den tradisjonelle basisdriften; NoOps. Dataindustrien går igjen bananas! Og det med god grunn!</h4><p>Skrevet av Trond Arve Wasskog</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*sYjCZwIiZQZCK3NQ." /></figure><h3>Serverless?</h3><p>Aller først, to kjernepunkter:</p><ul><li><strong>Serverless-applikasjoner kjører fortsatt på datamaskiner</strong>. En funksjon som kjører i AWS Lambda benytter naturligvis AWS-servere. Poenget er at hele infrastrukturen er usynlig for applikasjonen; den forholder seg kun til serverless-plattformen for å kjøre. Skalering og oppetid håndteres uten at man selv må legge til eller fjerne servere. Betaling baseres på faktisk bruk av tjenesten, eksempelvis tidsforbruk, antall kjøringer eller dataoverføringsvolumer.</li><li><strong>Serverless er kun mulig i nettskyen</strong>. Store virksomheter med sterke driftsmiljøer vil etablere interne “serverless”-plattformer. <em>Men de må fortsatt håndtere infrastrukturen!</em> Dessuten er det vanskelig å se for seg hvordan interne driftsorganisasjoner skal kunne konkurrere med de store nettskyplattformene, for <a href="https://open.bekk.no/hvem-kan-konkurrere-med-amazon-web-services">hvem kan konkurrere med AWS?</a></li></ul><h4>Function-as-a-Service (FaaS)</h4><p><a href="https://aws.amazon.com/lambda/">AWS Lambda</a> er den mest kjente serverless-plattformen i kategorien <em>Function-as-a-Service (FaaS)</em>. Lambda-funksjonen, altså applikasjonen som kjører på AWS Lambda, er ren forretningslogikk implementert i Java, Node.js, C# eller Python. Den kan kjøres som resultat av hendelser i AWS-økosystemet, som svar på en forespørsel i en webapplikasjon eller utgjøre kjernefunksjonaliteten i <em>stream computing</em> med Kinesis:</p><ul><li><a href="https://open.bekk.no/jakten-pa-fem-tusen-skatteberegninger-i-sekundet">Jakten på fem tusen skatteberegninger i sekundet</a> illustrerer sistnevnte variant med AWS DynamoDB, Kinesis og Lambda for skatteberegning.</li><li><a href="https://open.bekk.no/jakten-pa-5000-krypterte-skatteberegninger">Jakten på fem tusen KRYPTERTE skatteberegninger</a> viser hvordan kryptering kan integreres med denne plattformen.</li><li><a href="https://github.com/awslabs/lambda-refarch-webapp">Referansearkitektur</a> for en <em>Single Page App</em> lastet fra AWS S3 som spør direkte mot Lambda-funksjoner via API Gateway (<a href="https://s3.amazonaws.com/awslambda-serverless-web-refarch/RefArch_BlogApp_Serverless.png">illustrasjon</a>).</li></ul><p><a href="https://cloud.google.com/functions/">Google Cloud Functions</a>, <a href="https://azure.microsoft.com/nb-no/services/functions/">Azure Functions</a>, <a href="https://developer.ibm.com/openwhisk/">IBM OpenWhisk</a> og <a href="https://webtask.io/">Auth0 Webtask</a> er eksempler på FaaS-plattformer fra andre nettskyleverandører, og <a href="http://blog.kubernetes.io/2017/01/fission-serverless-functions-as-service-for-kubernetes.html">Fission</a> ble nylig lansert som en FaaS-plattform på toppen av Kubernetes.</p><p>OpenWhisk og Fission er eksempler på FaaS-plattformer man kan kjøre på egen infrastruktur. På veien ut i nettskyen kan dette gi mening i en overgangsperiode der man eksperimenterer med og bygger kompetanse på plattformene, eller har data og eksisterende systemer man integrerer med som ikke kan flyttes ut i skyen på kort sikt. Imidlertid bør dette være et steg på veien, ikke endestasjonen for FaaS i virksomheten. Det vil være vanskelig å forsvare kostnaden og kompleksiteten ved å drifte FaaS på intern infrastruktur sammenliknet med hva de store nettskyleverandørene tilbyr. Applikasjoner som ikke kan skysettes, for eksempel på grunn av Sikkerhetsloven, kan klargjøres for framtidig skysetting på en intern FaaS-plattform. For å klargjøre applikasjoner for skysetting, bør man uansett følge det klassiske prinsippet om å holde forretningsdomenet fritt for plattformavhengigheter, kombinert med et mikrotjenestearkitekturmålbilde som et naturlig steg mot å ta i bruk FaaS-plattformer.</p><h4>AaaS, BaaS, CaaS…</h4><p>Gode, gamle IaaS, PaaS og SaaS har blitt supplert med <em>altmulig</em>-as-a-Service. <em>Software-as-a-Service (SaaS)</em> som Salesforce og Office 365 er de mest kjente eksemplene på, er forsåvidt driftede skytjenester, men SaaS-begrepet betegner primært produkter og hyllevare. Etter hvert som <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/As_a_service">alt blir driftede skytjenester</a> vil <em>aaS</em>-begrepene miste mening. Her er imidlertid noen mer eller mindre etablerte kategorier:</p><ul><li><em>AaaS — Authentication as a Service</em> omfatter autentisering av brukere, multifaktor-autentisering, <em>Single Sign-On (SSO)</em> og liknende (også kjent som <em>Identity-as-a-Service</em> eller <em>IDaaS</em>). BEKK har eksempelvis tatt i bruk <a href="https://auth0.com/">Auth0</a> for autentisering.</li><li><em>BaaS — Backend-as-a-Service</em> gir web- og mobilapper tjenester for lagring og prosessering, i tillegg til funksjonalitet for brukerhåndtering, integrasjon med sosiale medier, push-notifikasjon og andre standard tjenester.</li><li><em>CaaS — Containers-as-a-Service</em> betegner typisk tjenester for å bruke Docker-containere som abstraksjon for utrulling av applikasjoner, og tilbyr gjerne orkestrering av clustere, tjenesteoppslag, lastbalansering, <em>fail-over</em> og liknende funksjonalitet. CaaS kan ses på som en mellomting mellom PaaS og virtualisering med IaaS. <a href="https://kubernetes.io/">Kubernetes</a> er den mest kjente orkestreringsplattformen, og de tre store nettskyleverandørene tilbyr CaaS via henholdsvis <a href="https://cloud.google.com/container-engine/">Google Container Engine</a>, <a href="https://azure.microsoft.com/en-us/services/container-service/">Azure Container Service</a> og <a href="https://aws.amazon.com/ecs/">Amazon EC2 Container Service</a>.</li></ul><p><a href="https://martinfowler.com/articles/serverless.html">Serverless Architectures av Mike Roberts (på Martin Fowlers blogg)</a> gir en grundig gjennomgang av disse konseptene. Om du sitter igjen med inntrykk av at serverless er de nye <em>stored procedures,</em> kan du lese Adrian Cockcrofts <a href="https://read.acloud.guru/evolution-of-business-logic-from-monoliths-through-microservices-to-functions-ff464b95a44d#.fi743u6lv">Evolution of Business Logic from Monoliths through Microservices, to Functions</a> for et mer spenstig perspektiv eller titte på (<a href="https://www.youtube.com/watch?v=ZgxZCXouBkY">tilhørende video fra microXchg 2017</a>).</p><h4>Driftede skytjenester (Managed cloud services)</h4><p>En annen type serverless-plattformer er <em>driftede skytjenester</em> eller <em>managed cloud services</em>. Dette er tjenester som støtter et spesifikt behov, der skyleverandøren står for basisdriften. Et utmerket eksempel er <a href="https://cloud.google.com/bigquery/">Google BigQuery</a>, som tilbyr et moderne datavarehus i nettskyen med et SQL-grensesnitt for analyse. Som bruker av BigQuery har du ikke noe forhold til den underliggende infrastrukturen; Google Cloud Platform sørger for skalerbarhet og tilgjengelighet, og du betaler for bruk i form av lagring, <em>streaming inserts</em> og spørringer. En slik driftet skytjeneste ville for eksempel passe som hånd i hanske når Skatteetaten skal etablere plattform for analyse og scoring; se <a href="https://open.bekk.no/skatteetatens-analyseplattform-i-google-cloud">Skatteetatens analyseplattform i Google Cloud</a>.</p><p>Et annet illustrerende eksempel er fra <a href="https://open.bekk.no/trafikkmeldinger-og-datainn">Datainn</a> hos Statens vegvesen. Her benyttes Elasticsearch for lagring, søk og aggregering av mange milliarder hendelser som representerer kjøretøy som passerer målestasjoner på veinettet i Norge. Sommeren 2016 testet to BEKK-sommervikarer BigQuery (som alternativ til Vegvesenets interne Elasticsearch-cluster) for å generere en kompleks rapport med mye data. Selve oppsettet av spørringene og rapporten var rimelig rett fram etter litt knot med overføring av relativt store datamengder. Testen viste at de samme aggregeringene og rapporten kunne kjøres på litt kortere tid i BigQuery. Og selv om det ikke er poenget, havnet disse kjøringene på gratiskvoten i BigQuery; stordata i norsk sammenheng er ikke nødvendigvis store for de globale nettskyplattformene. Det overordnede funnet var at BigQuery sannsynligvis kan erstatte den interne Elasticsearch-riggen for rapportgenerering, og dermed kan man la Google håndtere infrastruktur, skalering og oppetid.</p><p><a href="https://aws.amazon.com/s3/">Amazon Simple Storage Service (S3)</a> var kanskje det første eksemplet på en driftet skytjeneste. S3 tilbyr tilnærmet ubegrenset lagring med høy oppetid der man betaler for faktisk bruk. AWS tilbyr i dag en rekke driftede skytjenester, som <a href="https://aws.amazon.com/dynamodb/">DynamoDB</a>, <a href="https://aws.amazon.com/kinesis">Kinesis</a> og <a href="https://aws.amazon.com/rekognition/">Rekognition</a>. De fleste tjenestene i Google Cloud Platform er også driftede skytjenester, eksempelvis <a href="https://cloud.google.com/dataflow/">Cloud Dataflow</a> og <a href="https://cloud.google.com/ml/">Cloud Machine Learning</a>. Ikke minst er det verdt å nevne nylig lanserte <a href="https://cloud.google.com/spanner/">Cloud Spanner</a>; en relasjonsdatabase som tilbyr sterk konsistens (lineariserbarhet), horisontal skalerbarhet og høy oppetid (les gjerne <a href="https://research.google.com/pubs/pub45855.html">Spanner, TrueTime and the CAP Theorem</a>). Azure <a href="https://azure.microsoft.com/nb-no/services/data-lake-analytics/">Data Lake-analyse</a> og <a href="https://www.ibm.com/us-en/marketplace/watson-analytics">Watson Analytics</a> er eksempler på driftede skytjenester fra Microsoft og IBM.</p><p>Kjennetegnene for driftede skytjenester er at man ikke forholder seg til den underliggende infrastrukturen, at tilgjengelighet, redundans og skalering håndteres sømløst av skyplattformen, og man betaler for faktisk bruk. I lys av dette er for eksempel <a href="https://aws.amazon.com/elasticsearch-service/">Amazon Elasticsearch Service</a> en avart der man må forholde seg til CPU-instanser og minne for den driftede skytjenesten. <em>Platform-as-a-Service</em>-varianter som <a href="https://aws.amazon.com/elasticbeanstalk/">AWS Elastic Beanstalk</a> og <a href="https://azure.microsoft.com/nb-no/services/app-service/">Azure App Service</a> når heller ikke helt opp ettersom man må forholde seg til underliggende ressurser som CPU og minne. Tilsvarende gjelder også for tjenester som <a href="https://cloud.google.com/container-engine/">Google Container Engine (Kubernetes)</a> og <a href="https://www.heroku.com/">Heroku</a>. PaaS og CaaS kan gi stor verdi og være bra valg i mange tilfeller, men de er ikke rene serverless-plattformer.</p><h4>Mørke skyer på serverless-himmelen?</h4><p>Her er noen vanlige innvendinger mot serverless-plattformene:</p><ul><li><em>Serverless er umodent</em>. Driftede skytjenester som AWS S3 og Google BigQuery har lang fartstid. FaaS-plattformer er ikke like modne. Google Functions er for eksempel fremdeles i alfa-versjon, mens AWS Lambda er produksjonskvaliet. Vær uansett klar for rivende utvikling på dette området i tiden framover.</li><li><em>Serverless låser deg til en proprietær plattform</em>. Dette varierer fra tjeneste til tjeneste. Eksemplet med <a href="https://open.bekk.no/jakten-pa-fem-tusen-skatteberegninger-i-sekundet">skatteberegninger</a> viser hvor viktig det er å holde forretningslogikken fri for infrastruktur. Med et fåtall kodelinjer kunne den eksisterende Java-applikasjonen kjøres i AWS Lambda. Det er uansett smart å ha en plan for migrering til en alternativ plattform, både for prosessering og datalagring.</li><li><em>Serverless gjør utvikling og feilsøking vanskelig</em>. Igjen vil dette variere fra tjeneste til tjeneste. Applikasjonsutviklere foretrekker gjerne å arbeide på egen datamaskin, og manglende verktøy og innsyn i utviklings-, test- og produksjonsmiljøer gjør utvikling og feilsøking vanskelig. Prinsippet om å holde forretningslogikken fri for plattformavhengigheter gjelder også her, slik at man kan utvikle, teste og feilsøke uavhengig av FaaS-plattformen. Samtidig vil utviklingsarkitekturen, verktøystøtten og logging/overvåkning for serverless-plattformene være en viktig prioritet for skyleverandørene framover. AWS Lambda har eksempelvis allerede i dag god støtte for automatisert utrulling, logging og overvåkning, versjonering og integrasjon med IDEer som Eclipse.</li><li><em>Serverless gir dårlig kontroll på ytelse</em>. Kontrollen ligger hos skyleverandøren, men de er ansvarlig for å overholde SLA-ene sine. En serverless-plattform som ikke leverer som forventet, vil miste tillit og markedsandel. Som bruker av serverlessplattformen må du fortsatt verifisere at behovene er tilfredsstilt ved å teste og monitorere applikasjonene.</li><li><em>Serverless gjør at vi mister kontroll på infrastrukturen</em>. På samme måte som sagbrukene måtte pensjonere <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Oppgangssag">oppgangssaga</a> til fordel for elektrisk kraft, vil vi måtte gi slipp på infrastrukturen.</li></ul><p>Serverless kommer med sine føringer og begrensninger, og man mister kontroll og fleksibilitet på infrastrukturnivå. Godt håndverk er en forutsetning for å lykkes, også med serverless, inkludert en kost/nytte-vurdering av fordeler og ulemper.</p><h3>NoOps, LessOps, DifferentOps, DevOps</h3><p>En ren <em>serverless</em>-løsning har ikke noe direkte forhold til infrastruktur som maskinvare, operativsystem eller nettverk. Dette har ført til <em>NoOps</em>-begrepet; <em>når det ikke lenger er noe å drifte, trengs heller ikke drift</em>. Påstanden er helt korrekt <em>for basisdrift</em>; å restarte servere, oppgradere maskiner og nettverksutstyr, i det hele tatt holde den fysiske infrastrukturen i gang er ikke lenger nødvendig. Eller, for å være mer presis; dette håndterer nettskyleverandøren slik at brukeren av <em>serverless</em>-plattformen istedet forholder seg til APIer og SLAer.</p><p><a href="https://devops.com/noops-devops-disaster-waiting-happen/">Enkelte i DevOps-miljøet har reagert kraftig på NoOps-begrepet</a>. Den delen av DevOps-miljøet som i stor grad driver med automatisering av infrastruktur, IaaS og virtualisering kan bli marginalisert med tanke på sin investering i kompetanse og verktøy. Men Devops dreier seg om mye mer enn infrastruktur og basisdrift. Applikasjoner skal fortsatt utvikles, testes, versjoneres og releases uten nedetid med en automatisert utrullingskanal. Tjenestene må overvåkes, feil må logges, analyseres og rettes, data skal migreres og skjemaer oppgraderes. Den snart tre år gamle <a href="https://open.bekk.no/a-maturity-model-for-continuous-delivery">modenhetsmodellen for kontinuerlig leveranse</a> har kun enkelte infrastruktur-spesifikke poenger, som <em>Infrastructure as code</em> (der intensjonen forøvrig er like gyldig for serverless; at man skal ha full kontroll på kjøretidsarkitekturen sin). DevOps dreier seg om <a href="https://open.bekk.no/usrbizdevops">kontinuerlig gevinstrealisering i et samarbeid mellom utvikling, drift, forretningssiden og sluttbrukerne</a> og om å <a href="http://open.bekk.no/slutt-med-it-prosjekter">slutte med IT-prosjekter</a> til fordel for produktutvikling i et livssyklusperspektiv.</p><p>NoOps understreker at det er på tide å slutte med basisdrift av egen infrastruktur og heller ta i bruk driftede skytjenester eller serverless-plattformer. Men applikasjonsdrift, overvåkning, kvalitetskontroll, feilretting, backup og restore vil ikke forsvinne. Noen bruker derfor heller begrepene <em>DifferentOps</em> eller <em>LessOps</em>. DevOps-miljøet burde omfavne serverless-bevegelsen fordi den gjør at DevOps-målsetningene kan nås raskere og enklere.</p><h3>En titt i krystallkula</h3><p>Jeg er ubetinget skeptisk til å spekulere om slike ting som sluttbrukerbehov og framtidig gjenbruk ved utvikling av programvare. Men jeg har en sterk magefølelse for at serverless og driftede skytjenester kommer til å dominere dataindustrien. Min favorittstrategikonsulent <a href="https://twitter.com/swardley/status/799420770875277313">Simon Wardley</a> — han beskriver seg selv som en <em>recovering management consultant</em> — bruker kart for å forstå historien, navigere samtiden og ta beslutninger om framtiden. I <a href="https://hackernoon.com/why-the-fuss-about-serverless-4370b1596da0#.5acl5oj64">Why the fuss about serverless?</a> beskriver han overgangen fra 90-tallets monolitter på egen infrastruktur, via datakraft i nettskyen og mikrotjenester til funksjonsplattformer som AWS Lambda. Kjernen i artikkelen er at etterhvert som serverless-paradigmet uungåelig utvikler seg fra oppfinnelse til industrialisert produkt, vil man bli i stand til å <em>overvåke både kost og inntekt per funksjon</em>. Digitaliserte virksomheter som utnytter denne egenskapen, vil være i en egen divisjon med tanke på å maksimere inntekt og minimalisere kostnader. Slike paradigmeskifter tar vanligvis 10–15 år ifølge Wardley og minner om at AWS lanserte EC2 i 2006. Dersom kartet stemmer med terrenget, vil serverless være dominerende rundt 2025.</p><p>Serverless representerer overgangen til å konsumere ekte datakraft i nettskyen. Forvent at det skjer mye på dette området i månedene og årene framover. Ikke vent til 2025 med å skrote møllehjulet!</p><p>Noen artikler og ressurser som kan sette deg på rett spor:</p><ul><li><a href="https://read.acloud.guru/debunking-serverless-myths-cc329460d061#.83pe5gcs1">Debunking Serverless Myths</a> — Peter Sbarski</li><li><a href="https://medium.com/@PaulDJohnston/disruptive-serverless-ddb417ebdd15#.uly0g4htd">Disruptive Serverless</a></li><li><a href="https://hackernoon.com/amazon-is-eating-the-software-which-is-eating-the-world-738888fb9e82#.ofreimnvj">Amazon is eating the software (which is eating the world)</a> — Simon Wardley</li><li><a href="https://www.manning.com/books/serverless-architectures-on-aws?a_aid=serverless-architectures-on-aws&amp;a_bid=145280de">Serverless Architectures on AWS</a> — Bok av Peter Sbarski</li><li><a href="https://github.com/ServerlessHeroes/serverless-resources">Serverless Technologies &amp; Architectures</a></li><li><a href="https://www.meetup.com/Serverless-Oslo/">Serverless Oslo</a> — Meetup i Oslo</li><li><a href="http://serverlessconf.io/">Serverlessconf</a> — Serverless-konferanser i London, New York, Tokya og Austin</li><li><a href="http://www.computerworld.com/article/2534133/infrastructure-management/q-a--nicholas-carr-on--the-big-switch--to-cloud-computing.html">The Big Switch: Rewiring the World, from Edison to Google</a> — Nicholas Carr</li></ul><p>Foto: Jacob Reidar Brun — <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:S%C3%A5heim_kraftstasjon,_Rjukan_-_no-nb_digifoto_20151127_00155_NB_MIT_FNR_14072.jpg">Såheim kraftstasjon, Rjukan</a> / Public Domain</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=87bc93bf001c" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/ekte-datakraft-i-nettskyen-serverless-noops-87bc93bf001c">Ekte datakraft i nettskyen #serverless #noops</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>