<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Claus Diseth on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Claus Diseth on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@clausdiseth?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*FvcgVfxa8nGtT-5-BTlIVQ.jpeg</url>
            <title>Stories by Claus Diseth on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Wed, 18 Nov 2026 03:08:08 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@clausdiseth/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[FØDT UNDER TABLE MOUNTAIN]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/f%C3%B8dt-under-table-mountain-90aa262132a?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/90aa262132a</guid>
            <category><![CDATA[fender]]></category>
            <category><![CDATA[sør-afrika]]></category>
            <category><![CDATA[afrocaster]]></category>
            <category><![CDATA[south-africa]]></category>
            <category><![CDATA[cape-town]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 04 May 2018 08:40:53 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-05-05T09:50:55.269Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wHvEs_TgRsQCTm8p9nrNxg.jpeg" /><figcaption>Table Mountain, Cape Town</figcaption></figure><p><strong><em>CAPE TOWN (Februar 2018): Sola steker over bydelen Oranjezicht i Cape Town. Min husvert Glen Thomas serverer gin &amp; tonic med sitron fra eget tre.</em></strong></p><p>Vi sitter på verandaen og skuer ut over Cape Town. Helt i det fjerne sees et knallblått atlanterhav. Bak og over oss ruver mektige Table Mountain.</p><p><strong>NASJONALPARK</strong></p><p>Fjellet Table Mountain er en del av Cape Peninsula National Park, som også er et verdensarvområde — mye på grunn av sin rike og unike flora. Her sitter vi altså. Isbitene klirrer i glasset. Samtalen flyter lett, og til slutt dreier den seg rundt musikk. Gitarmusikk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*um775jZibV2Dlus_jKXwHQ.jpeg" /></figure><p><strong>EN SORT KOFFERT</strong></p><p>– Vil du se på noe jeg har laget, spør Glen plutselig.</p><p>Jeg svarer selvfølgelig «Ja». Husverten forsvinner inn. Jeg hører han romsterer rundt inne i den lyse stuen. Kommer tilbake med en sort, solid og avlang koffert. Legger den på bordet foran oss. Åpner den.</p><p><strong>ÅPENBARINGEN</strong></p><p>På sort fløyel ligger det en elektrisk gitar. Jeg har aldri sett maken. Profilen er umiskjennelig Fender, men det er det eneste «vanlige» med instrumentet.</p><p>– Har du laget denne selv, spør jeg.</p><p>Husverten nikker. Glen er en sindig herremann, men jeg ser at han er fornøyd med å konstatere at jeg sikler aldri så lite.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*AvUC0dn5n62yaJ77CzvL0A.jpeg" /></figure><p><strong>STABIL HALS</strong></p><p>Det blir en gin &amp; tonic til mens Glen forklarer om gitaren han har bygget i kjellerverkstedet sitt:</p><p>Den mørke halsen er laget av kjerneved fra den afrikanske tresorten Sapele. Det kan minne om mahogny, men i følge gitarmakeren er Sapele enda litt hardere — og derfor mer stabil som hals i en gitar.</p><p><strong>FINGERBRETTET</strong></p><p>Selve fingerbrettet er også verdt en ekstra slurk av den kalde drinken. Her har Glen bruk en tresort som heter Cokobolo — også dette tropisk hardwood som ofte brukes til knivskjefter, geværkolber og til instrumenter.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*6cIK29AuYPxX3CyKkUk1ag.jpeg" /></figure><p><strong>RESIRKULERT</strong></p><p>Det kanskje mest særegne med Glens gitar er likevel selve kroppen.</p><p>– Hehe, den har jeg bygget av resirkulert trevirke fra noen vinduer, dører og lister jeg fant. Det er over hundre år gammelt, sier han og ler.</p><p><strong>OVERRASKELSEN</strong></p><p>Så kommer overraskelsen:</p><p>– Vil du kjøpe gitaren? Du får den for 10.000 rand. Nei, forresten: Du får den for 8.000 rand — inkludert kassa.</p><p>Jeg spiller ikke gitar. Fanken heller, jeg kan ikke engang spille på slurva.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/960/1*92S344tOJ5mwjLXJS0R2AA.jpeg" /></figure><p><strong>AFROCASTER</strong></p><p>Det kan heller ikke medeier Jan Gebhardt. Men vi kjøpte gitaren hjem til Gamlebyen i Fredrikstad. Siden det er en Fender Telecaster replica, laget i Sør-Africa, fikk den raskt navnet Afrocaster. Den er nå brukt på konsert av gitarguru og gitarmaker Øivin Fjeld. Og den har vært på turnè med Bent Jensen (Pulse of Floyd). Begge berømmer den klare, fine lyden i gitaren Glen Thomas har bygget.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*R_pYTlgvS3l5fOoizeWQWQ.jpeg" /></figure><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=90aa262132a" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[AUSTRALIA — DOWN UNDER]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/australia-down-under-4d640eceda53?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/4d640eceda53</guid>
            <category><![CDATA[fun-facts]]></category>
            <category><![CDATA[photos]]></category>
            <category><![CDATA[motorbikeadventure]]></category>
            <category><![CDATA[australia]]></category>
            <category><![CDATA[sydney]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 10 Oct 2017 19:37:05 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-11T10:19:11.148Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*j1NK58p8YG2cU3-yJosHQQ.jpeg" /><figcaption>Sydney med Operahuset.</figcaption></figure><h4>Australia. Hvor nord er syd, havet alltid på den gale siden av veien. Også kenguruene, da.</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*WtU2QktR54sJYdAvq2TFNg.jpeg" /><figcaption>I Australia har de <strong><em>ikke</em></strong> kenguruer i dyreparkene. Det er nok av dem over alt ellers.</figcaption></figure><p><strong>FORUNDERLIG:</strong> Australia er et merkelig land. Når du først lander på flyplassen utenfor Sydney kan det virke som om du har dumpet ned i en hvilken som helst europeisk eller amerikansk storby. Men det er før du kommer til tollkontrollen. For det australske tollvesenet tar ikke lett på verken appelsiner, knekkebrød eller makrell i tomat. Men når du først har fått kvittet deg med alt som er av matvarer i bagasjen (og alt, absolutt alt er forbudt), er Australia vennligheten selv. Om du ser bort fra skorpioner, giftslanger, giftige øgler, giftmaneter og annen uhumskhet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*STjpsGvRALYREUu8ScCM6Q.jpeg" /><figcaption>Havet er alltid på feil side av veien. I tillegg kjører de på feil side av den samme veien. Makan!</figcaption></figure><p><strong>FØRSTEMANN:</strong> Du vet selvfølgelig at førstemann som liksom «oppdaget» og «kultiverte» Australia var engelskmannen James Cook. Det er riv, ruskende galt. Kineserne handlet med den australske urbefolkningen flere hundre år før Cook. Og nederlenderne kartla deler av landet lenge før Cook var der første gang i 1770. Åtte år senere returnerte han med 11 skip fullastet med… engelske straff-fanger. Cooks timing var det i alle fall ikke noe galt med, for bare et par dager etter at det engelske flagget var plantet på australsk jord, ankom to franske skip. Australia kunne altså vært fransk…</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*P0yqz0qI-oNHdZtsrfE_MA.jpeg" /><figcaption>Melbourne.</figcaption></figure><p><strong>BYFOLK:</strong> Du kan selvfølgelig si at australierne er et byfolk, og ha dine ord sånn delvis i behold. Spesielt siden omtrent 85 prosent av befolkningen bor i mindre enn 50 kilometers avstand fra kysten. Og det er ved kysten du finner de store byene. Likevel; det blir litt feil, det der med byfolk. Spesielt når du tenker på at en av landets største jordbrukseiendommer er større en Belgia, at det er fire ganger så mange sauer som australiere, og at småfly og/eller helikopter går som landbruksredskap i bondens regnskap.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*oVxA9zjALfNFaDoLzY-P2A.jpeg" /><figcaption>Har du ikke altid drømt om å ta til høyre her? Til Ulladulla?</figcaption></figure><p><strong>LOVLØST?</strong> Vi skulle kanskje tro at et land hvor grunnstammen av befolkningen er slektninger av engelske straff-fanger, ja så er mangelen på lover og regler høy, og lovløsheten stor? Neida. Tvert i mot, må man vel nesten kunne si. Jeg har nevnt den nesten maniske tollkontrollen, som selvfølgelig har til hensikt å forhindre smitte og sykdom inn til denne «isolerte» øya, som jo kontinentet er. Men det er mer. I australske byer kan du faktisk bøtelegges for å gå på høyre side av fortauet. Sånn gjør man bare ikke! For ikke å snakke om forsøpling. Som da USA og NASAS romstasjon «Skylab» krasjlandet i byen Esperance i staten Western Australia i 1979. Byen bøtela USA med 400 australske dollar…</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*rqYKCD34GfBuAy-Nn7ZOKg.jpeg" /><figcaption>Han synes sikkert jeg så litt skummel ut også!</figcaption></figure><p><strong>DYRETRAGEDIE:</strong> Det er mye dyreliv i Australia. Veldig mye. Jeg besøkte landet første gang på tidlig 80-tall. I løpet av noen få måneders loffing rundt i en gammel Holden stasjonsvogn, ble vel frontruten byttet fem eller seks ganger — steinsprut sørget for et par, kenguruer for resten. Visste du forresten at Australia har en av verdens største bestander av kameler? Etterlevninger fra siste verdenskrig, for øvrig. Og at landet faktisk eksporterer kameler til Saudi-Arabia? Mest som slakt. De spiser nemlig kamelkjøtt i Saudi. Hæ? Visste du det?</p><p>Litt alvorligere da er det at det australske kontinentet sliter med en lei epidemi blant de nusseligste av de nusselige, nemlig koalabjørnene. De har jaggu pådratt seg clamydia i slik en potent grad at bestanden er kraftig redusert!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*RPqkPKc6gKk7NqUQS3lEjA.jpeg" /><figcaption>Australsk veistandard kan være..sjarmerende!</figcaption></figure><p><strong>BAKLENGS:</strong> I likhet med vår norske elg, kan ikke emuer (små strutsefugler) og kenguruer gå bakover. Dette — altså at de ikke kan reversere, men er tvunget fremover eller sidelengs — er en av grunnene til at de to dyrene også opptrer i det australske riksvåpenet. Det skal visst ligge en slags symbolikk der. På den litt artige siden: Australierne er dermed eneste nasjon som spiser opp dyrene i riksvåpenet sitt :-)</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*EXvkYsnXRuS4gFBBoWA5sA.jpeg" /><figcaption>Fuggel.</figcaption></figure><p><strong>VERDENSMESTER:</strong> Australia er — som de fleste andre demokratiske land — belemret med politikere. Og en rikelig andel av dem har hatt mye rart for seg. Ta tidligere statsminister Bob Hawke, for eksempel. Han satte i sine glansdager verdensrekord i øldrikking. 2,5 pints (smådrøye halvlitere) bælmet gubben ned på 11 sekunder. Han mente selv det var på grunn av denne prestasjonen han var så populær. Eller fem ganger statsminister i delstaten New South Wales, Sir John Robertson, som startet hver morgen (før frokost, må vite, med å drikke 3 deciliter rom, med begrunnelsen: «Det er ingen vanndrikkende mann som har satt spor etter seg i dette landet». Nemlig!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*54iPTZugndViY2NUc4uU1w.jpeg" /><figcaption>Steinformasjonen kalles «London Bridge», men har nå dessverre forvitret.</figcaption></figure><p><strong>VAKRE STRENDER:</strong> Du har sikkert sett bilder fra Bondi Beach utenfor Sydney på julaften, hvor byens innbyggere koser seg med en dukkert i de friske bølgene. Gjerne iført nissedrakter. Nuvel. Landet har hundrevis — om ikke tusenvis — av vakre strender. Faktisk er det slik at skal du besøke alle registrerte strender i Australia, ja så må du velge en hver eneste dag. I 27 år. For å besøke alle.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*caEDKwf3LGT0jYwZcaW9AQ.jpeg" /><figcaption>Fra kystveien The Great Ocean Road.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*LTXWUeevA7lOm9-hdMFirA.jpeg" /><figcaption>Vakkert australsk fjell-landskap.</figcaption></figure><p>VARIASJONER: Den australske naturens mangfold er verdt bøker alene. Her kan du i løpet av timer kjøre fra ramsalt og paradisisk sydhavsstemning, via ørken, bølgende åser til snøkledde fjelltopper. Australia har en rekke skianlegg, og De australske alpene får mer snø pr. år enn de i Sveits. Så det er ingen unnskyldning for ikke å ta med skiene.</p><p>See you there, mate! Sa jeg mate? (kamerat/kompis). Faktum er at for ikke mange år siden ble det bestemt at sikkerhetsvaktene utenfor landets parlament ikke lenger fikk tiltale de som gikk ut og inn for det uformelle «mate». Forbudet varte i mindre enn ett døgn.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*hBHat8zg739USm0Xt0oxVQ.jpeg" /></figure><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=4d640eceda53" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Ellen]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/ellen-25886b1d47d4?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/25886b1d47d4</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 28 Jul 2016 14:03:54 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-07-28T14:03:54.645Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*EoRfVnzLVZvQ3PK5whUbjQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*iBmjQ9oIH8BGcb8eNQRaLw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GWnmXlmTKc4I-TEry9vOzw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*68yH-FqNKdpVUfEor4YgVQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*LkfwH6r8VeKkhjT7Zwp0eQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*w8TSHCBVAOOtTSaX_pMhxQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*MIVF23NGNQZRMeBvamn2UQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*u26PGgTjakybkWNsV8nSaQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*bV9nQrYvbrj0OsazXzILvw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*JL8QmzchvXGFKonLGCzc6g.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*6Elt1envhg_sdgp7c6-TJA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Hnr32bBZPbYeG4tyijqiAw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*thHgfXDtHdkZoDvIkYrDGw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*lfPMn4l3VVZ3Ot1BBcfO2w.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*YfrHGCpumDXxc5tHyH4Anw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2MYzjgbykiDdQOIa98gLBw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*R3lZc0dFjH0H-wS7BAfe-Q.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4fpaUg59UjQmV06udnPVXg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*pFpa8RlT3ELL1wYANKqiEQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*_S0tV3z7lyv9HRl5f6ezfg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*xzbO5OkamKfC945Kw1MeZw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*vGKLg3XHR1Lqqk6WOovLCw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*pv7g14q7t-2ShpplSlxWFw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*zqWPPrYez2afoHSxqL7wQw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*j-02AyXXWe1vTJvJ2xfHRw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*48wT6k2NtdQYBPKcCKRLDQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*xJKBlYWSe4D-MTUm6BO9FA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*hrAjyX1p7VgSo3hmG0iCCw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*3awCKApRy7zezy203ftd_Q.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*LiX4rBt2VtLwcazfSiSMSw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4W08UKdTH1bb17VmZA2bnw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*iWon42rn7Xjp5TY0G9bMMA.jpeg" /></figure><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=25886b1d47d4" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[ET AFRIKANSK VEIKRYSS]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/et-afrikansk-veikryss-ca5669bb4d1f?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/ca5669bb4d1f</guid>
            <category><![CDATA[south-africa]]></category>
            <category><![CDATA[namibia]]></category>
            <category><![CDATA[motorbike]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 28 Mar 2016 12:17:51 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-03-28T12:17:51.575Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2HZWW9z5cW76rs2kC5yl1g.jpeg" /><figcaption>Somewhere in Africa.</figcaption></figure><h4><strong>I et land hvor en femliters dunk utmerket sørafrikansk chardonnay koster under 60 kroner på «supern», er det bare en ting å gjøre: Kjøre mer og lenger. På motorsykkel.</strong></h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*vfBjcCRCmQNJdQ4TrLo9bg.jpeg" /><figcaption>BMW HP2. Ferdig snakket.</figcaption></figure><p>Jeg er jo bare en mann. Så jeg måtte selvfølgelig kjøpe den femliteren. Sånn for «the hell of it», liksom. Men samtidig: Jeg er i Cape Town, en av Sør-Afrikas tre hovedsteder (dét visste du ikke, det?). Jeg har en uke fri. Og det står en BMW HP2 utenfor hotellrommet mitt. What to do? What to do?</p><p><strong>Jeg kjører</strong></p><p>Selvfølgelig kjører jeg. Beslutningen blir tatt i et slags samråd med mine to velsignet vakre vertinner. De driver det vesle hotellet i utkanten av Cape Town sammen. Er begge i 65–70-årene. Lesbiske. Og veldig engstelige for at jeg skal kjøre så langt alene. Men egentlig mest bekymret for at jeg spiser så lite til frokost.</p><p><strong>Fire speilegg senere</strong></p><p>Det er viktig å holde damene fornøyd, så jeg truer ned fire speilegg, en haug brune bønner, ei stekt pølse på størrelse med en inspirert lillemann, tre skiver bacon, en halv åker stekt champignon og tomater nok til å befolke et par tomat-trær (de finnes, gjør de ikke)? I alle fall føles det sånn. At jeg har spist så mye, mener jeg. Og at jeg har klatret i tomat-trærne. Med full mage.</p><p><strong>Kardang og boxer</strong></p><p>En HP2 er egentlig bare ei rør-ramme, en idiotisk boxermotor, et par hjul, lang gaffel og en kardang. Men, som det sies: Det enkle er innimellom greit nok. Så jeg fyrer opp, til ekstatisk hvining fra mine to vertinner. Forlater Cape Towns trygge forsteder, og sikter nordover. Mot Namibia. Jeg har egentlig ikke tenkt meg helt dit. Men det føles greit å ha et ankerfeste. Eller et forankringspunkt, på motorsykkelspråket.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*A6leS8zGr0mmrr2_b2BIJw.jpeg" /><figcaption>Veiarbeid på hovedveien, så da var det bare én ting å gjøre: Finne den alternative ruten.</figcaption></figure><p><strong>Veiarbeidets terror</strong></p><p>Du skal ikke langt ut av Cape Town retning nord før det er… ingen ting! Bortsett fra veiarbeid og noen terrorister av trafikklys som stopper deg i ti, femten minutter før du får kjøre videre. I 37 graders varme fremkaller det en viss utålmodighet når du har måttet stoppe ni ganger på like mange mil. Jeg finner frem kartet. I ettertid var det kanskje ikke så klokt. Men gudbedre, så morsomt!</p><p><strong>Farget og tannløs</strong></p><p>Jeg finner den alternative ruten. Og har kjørt nok i Afrika til å skjønne at jeg trenger en ekstra kanne bensin. Litt vann. Og litt verktøy. OK. Bensin er dyrere enn vin, men bensintanken på min HP2 er ikke akkurat romslig. Og beistet er tørst. Det kan jeg også bli, så vi hamstrer både til meg og forbrenningsmotoren ved første avkjørsel.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*oIvAVHmZEkuDsOkmP5ggdg.jpeg" /><figcaption>Synes ikke stedet var så verst, jeg. Ordet «KAK» er afrikaans og betyr «elendig».</figcaption></figure><p>Jeg spør bensinpumpeføreren (de har sånt i Sør-Afrika) om han kjenner ruta jeg skal kjøre. Selvfølgelig gjør han det. Han bor 30 kilometer opp i veien, og går til jobb hver morgen. Han er rynkete. Værbitt. Farget og tannløs. Og trolig 15 år yngre enn meg. Sier at veien er i «mint condition», så det er bare å kjøre på.</p><p><strong>Det gjør jeg</strong></p><p>Nå begynner moroa! Og pumpeføreren hadde helt rett. De første tre mila er grusveien helt vakker. Fast. Svingete. Opp og ned. Vakkert landskap hvor jeg beveger meg opp gjennom en fruktbar, grønn dal. Så passerer jeg muligens pumpeførerens residens. Og den motsatte veien har han nok ikke gått like ofte.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Y7zNV68d58_xbd-7g4HQlA.jpeg" /><figcaption>Utsikten underveis kan være spektakulær.</figcaption></figure><p><strong>Kaptein! Vi synker!</strong></p><p>Det fortsetter opp og ned. Og jeg skal opp. Opp på fjellplatået med et navn som ikke sier deg noen ting. Men før jeg kommer opp, må jeg tydeligvis ned. Veldig langt ned. I sand. Dyp sand. Sand så finkornet som melis. Den kommer ikke brått nok på, så jeg rekker å stoppe. Litt inne i sandfella. Det var dumt. Jeg setter ned benet, og det bare synker. Og synker. Til jeg og tyskeren ligger der som to kadaver. Det ene tyngre enn det andre. Og det tyngste ligger på topp. Altså tyskeren med navn HP2.</p><p><strong>Teknikk versus vekt</strong></p><p>Jeg veier 56 kilo. En HP2 veier godt over 200 kilo. Men jeg har sett video på youtube med bikinikledde damer som med utmerket teknikk retter opp en veltet GoldWing hjemme i en brosteinsbelagt oppkjørsel. Så jeg vet hva jeg skal gjøre. Trur eg. Nå viser termometeret på den sovende HP2 39 grader. Sanda er løs. Og jeg litt stresset. Men vi kommer opp til slutt. Problemet i melis-sanden er å komme videre. Løsningen — viser det seg — er å gi gass. Også mere gass. Og ikke slutte. Vi er ute av sandfella. Bare for å komme til neste. Men nå har jeg lært. Og gir gass. Mer gass igjen.</p><p><strong>Lytt til stillheten</strong></p><p>Jeg har kommet meg opp på platået. Veien foran meg er fortsatt grus. Men den er fast. Og veldig, veldig rett. Det er tid for å stoppe og lytte på stillheten. For her er det ingen andre. Og landskapet så åpent og stort at du nesten ser at jorda er rund. Jeg tar en røyk. Et par bilder. En røyk til. En semitrailer med vin (!) dundrer forbi og tuter. Vi hilser som to passerende prosjektiler i kosmos.</p><p><strong>Svartsvidd</strong></p><p>Landskapet jeg kjører gjennom er mer svartsvidd enn brunbrent. Kantete stein over alt. Flatt. Kanskje er jeg på månen, sånn helt plutselig? Men neida. Et hagleskutt skilt forteller meg at jeg er på vei inn i Nieuwoudtville. Hah! Si det, du! Et lite tettsted. Én gate. Tre sidegater. En bensinstasjon. To gjestehus. Et hotell. Et hotell med den feiteste og lateste mannen i hele Sør-Afrika. Garantert!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*rH3sYFHDHZveQ8ewis3urQ.jpeg" /><figcaption>Eksempel på veldig spennende bensinstasjon. Følg med nedover i artikkelen :-)</figcaption></figure><p><strong>Do you have a room?</strong></p><p>Det er en rolig stemning i Nieuwoudtville når jeg ankommer. Alle snur seg, men jeg antar at dette er et slikt sted hvor alle snur seg de få gangene i året noe fremmed ser ut til å forville seg inn i de støvete gatene. Så jeg er ganske rolig, jeg også.</p><p>Av med hansker og hjelm (alltid i den rekkefølgen). Ut med tenningsnøkkel og inn på hotell. Ingen i resepsjonen. Ingen i baren. Men en velkjent lyd. Noen som snorker høylydt. Jeg går rundt hjørnet. Og får øye på ham. En «überfeit» mann i en lenestol. Hadde han vasket seg, ville det vært lettere å se at han var hvit. Trolig med tyske aner. Jeg hoster litt sånn smådiskret. Han våkner. Ser på meg. Og har lyst til å lukke øynene igjen — men jeg er norsk, tørst og sugen på en dusj, så jeg spør om å få et rom før han sovner igjen. «Nope. Vi tar ikke inn folk i dag. Kona er borte. Farvel».</p><p><strong>Nåvel!</strong></p><p>Når du — som sagt — er norsk, tørst og sulten, lar du ikke et lite tilbakeslag som dette stoppe deg. Tvers over gaten er det et lite gjestehus. Utenfra ser det rent og pent ut. Jeg går inn. Og.. gjett hva? Flere lesbiske damer!</p><p>Innsjekkingen er like effektiv som den er vakker. Resepsjonisten presenterer seg som eier. Hun driver stedet sammen med kjæresten Linda, og ønsker meg varmt velkommen med en iskald øl (du ser litt varm ut, honey). Og det har hun helt rett i. Rukka i nesten 40 varmegrader er varmt. Uansett hva finnene sier.</p><p><strong>Champagne and Reefer</strong></p><p>En iskald øl blir til tre før jeg finner dusjen. Rommet er stort, rent, lekkert — og koster meg 245 kroner natten. Inkludert den helvetes store frokosten. Jeg gjør meg lekker, og går inn i baren. Der står vertskapet, sammen med en yngre kvinne — og skåler i champagne. I «fuckings» Nieuwoudtville. Jeg blir invitert på et glass. Den yngste i troikaen har akkurat kommet inn på politiakademiet, og det feirer damene. Og ikke bare med én flaske!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*o7-i9N9VL2pXPXwp_7ryQA.jpeg" /><figcaption>Hei skål!</figcaption></figure><p><strong>Tre damer — og meg!</strong></p><p>Det er bare meg som bor på gjestehuset denne kvelden. Og de tre damene. Jeg får servert et lass lammekoteletter til middag. Mer øl. Mer vin. Masse prat. Også kommer det:</p><p>– Du som kjører motorsykkel; har du vært innom bensinstasjonen til Thinus rett ned i gaten her?</p><p>Jeg må innrømme at jeg ikke har vært der. Og får streng beskjed om å dra innom neste morgen.</p><p>Jeg hører alltid på kvinner som serverer meg lammekoteletter, champagne og øl. Og kommer aldri til å angre.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*dlUAO6x51svYKs4mdOaalg.jpeg" /><figcaption>Ingen ting å si på underholdning og engasjement.</figcaption></figure><p><strong>Generøse former</strong></p><p>Jeg vet ikke hva det er med kvinner som lager frokost, men erfaring har lært meg å spise opp. Så også denne morgenen i Nieuwoudtville. Og med yoghurt og frukt som forrett. Og pølsa som akkompagnerer egg, bacon, tomat og champignon er om mulig enda mer inspirert enn den i Cape Town.</p><p>Vi tar avskjed som om vi er gamle venner. Digre klemmer gis til tynn og mett nordmann av generøse kvinner med generøse former. Jeg kjører avgårde ned den støvete hovedgaten, og kjenner at jeg lever.</p><p><strong>Eureka!</strong></p><p>Bensinstasjonen til Thinus ser ikke ut som en million dollar. Den har et par pumper. Det er et bygg. Og et bygg bak der. Men når jeg parkerer BMW-beistet ved siden av pumpene, ser jeg jo at det står en eldgammel BSA motorsykkel parkert ved inngangsdøren. Også kommer Thinus.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*hbAAzP3zxxY7fQPJnnhtsA.jpeg" /></figure><p><strong>En godslig</strong> eldre herremann. Litt mage. Litt rødmusset. Litt blid. Han fyller bensin på beistet mens jeg kikker på BSA og gjennom vinduet. Det er da jeg skjønner hvorfor damene fra gjestehuset ville at jeg skulle ta en tur innom.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*_BYZ-pIWe2RZQkNKCBdJBQ.jpeg" /><figcaption>Thinus eier over 300 veteranmotorsykler. Hele samlingen er til salgs. Men da må du kjøpe alle…</figcaption></figure><p><strong>De formerer seg!</strong></p><p>Thinus tar meg med inn etter at jeg har skreket meg ferdig. Der inne står det over 300 antikke motorsykler. Nærmest stablet oppå hverandre.</p><p>– Alle går. Jeg kjører dem etter tur, brummer Thinus.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*_9rlv21fhQ0ooJPUvMIOBw.jpeg" /></figure><p>– Se deg rundt. Jeg må jobbe. Jeg er jo ikke en slakk turist som deg. Noen må tjene penger.</p><p>Og jeg ser! Den eldste sykkelen er fra 1898. En Colombus. Ser mest ut som en tråsykkel. Men med kardang. Og motor som ekstrautstyr. BSA’n på utsiden er fra 1929 og helt perfekt. Innenfor står det en James fra 1920. Et helvete å kjøre, i følge Thinus.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ces-m5dgv1goRlsO_yHn9Q.jpeg" /><figcaption>Colombus. Eldre motorsykler enn dette skal du lete lenge etter.</figcaption></figure><p><strong>Ducati rules!</strong></p><p>– Jeg startet som samler av motorsykler når jeg var rundt 12 år. Da kjøpte jeg to Honda C110. Ingen av dem fungerte, så jeg trillet dem hjem — en under hver arm. Siden har det blitt flere. Men egentlig hadde jeg bare tenkt å ha en ti, tyve sykler.</p><blockquote>Men så er det nå slik at <strong><em>de faktisk formerer seg om natten.</em></strong> Det er i alle fall det jeg sier til kona.</blockquote><p>Og nå er det altså over 300 sykler her, sier Thinus og flirer.</p><p>De syklene han liker aller best, er Ducati.</p><p>– Gode kjøre-egenskaper. Kanskje ikke så pålitelige. Men gode å kjøre.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*YiVonLWwa7v6bqVs-S16Sg.jpeg" /><figcaption>James. Visstnok et helvete å kjøre, i følge eieren.</figcaption></figure><p><strong>Jøss bevares!</strong></p><p>Jeg og kameraet mitt bruker noen timer inne i garasjene til Thinus. Jeg ser antikke Hondaer, Triumph fra lenge før krigen. En turbomatet Kawasaki, merker jeg aldri har hørt om. Sidevogner. Lettvekts Harley-Davidson (eneste av de 300 jeg ikke har kjørt, de funker rett og slett ikke, sier Thinus skuffet).</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ft5_R_lb7NzM7iAIQEFjqw.jpeg" /><figcaption>Plenty BSA omtrent stablet oppå hverandre.</figcaption></figure><p>Også må jeg videre. Det er noe som drar. Orange River. Som danner grensen mellom Sør-Afrika og Namibia. Selv om ingen av statene har undertegnet traktaten som definerer at grensen går midt i den orange elven. Er det så nøye. Jeg kjører motorsykkel. Finnes ingen grenser da.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*YF0ffyugbaRzZPXaYbRlzg.jpeg" /><figcaption>No borders.</figcaption></figure><p>Takk for at du fulgte med helt hit! Legg gjerne igjen en kommentar.</p><p><em>Claus</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=ca5669bb4d1f" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[PORTRETTER]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/portretter-337cee94ecd1?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/337cee94ecd1</guid>
            <category><![CDATA[portraits]]></category>
            <category><![CDATA[photography]]></category>
            <category><![CDATA[people]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 07 Jan 2016 04:54:03 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-08-17T00:09:19.439Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*q1T7GJyHjYO9tWajP7qgrw.jpeg" /></figure><h4>Øynene er sjelens speil. Vårt ansikt sier mye om hvem vi ellers er. Hvordan vi lever vårt liv. Hvordan vi har levd vårt liv frem til nå. Og kanskje — om du ser godt etter — hvordan det hele kommer til å ende.</h4><h4>Dette er en serie fotografiske portretter. Ikke nødvendigvis de beste jeg har tatt, men valgt ut fordi de har en historie å fortelle. En historie som er viktig for meg.</h4><h4>God lesing!</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1020/1*3iLhzKOXy7afRecvtrxg_Q.jpeg" /><figcaption>Vakreste, Zambia.</figcaption></figure><p><strong>DE ØYNENE:</strong> Denne vakre jenta traff jeg på en helsestasjon i slummen utenfor Lusaka i Zambia. Her er hun fire år gammel. Hun ble bare syv. Født med HIV. Så jævlig urettferdig. Hun traff meg midt i magen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*dhHcMhRa0NkesYr_wtaKRw.jpeg" /><figcaption>Benjamin. Zimbabwe.</figcaption></figure><p><strong>ALENE:</strong> Zimbabwe er nesten like hardt rammet av HIV/AIDS-problematikken som nabolandet Zambia. Omtrent ti prosent av befolkningen har diagnosen. Det betyr at nesten hele generasjoner er borte. Som igjen betyr at titusenvis av barn er foreldreløse. Som Benjamin på bildet over. Han bodde på et slags «barnehjem» i en township utenfor en av Zimbabwes største byer, Bulawayo.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*tMLtPUf8YinhNYDaoaO8aQ.jpeg" /><figcaption>Kong Mthunzi.</figcaption></figure><p><strong>HELT SJEF!:</strong> Jeg så ham hver eneste dag når jeg gikk gjennom «The Company’s Gardens» i Cape Town. Men hver eneste gang jeg passerte, snorksov han så duene i parken flakset alle veier.</p><p>Men akkurat denne dagen var han våken. Jeg satt meg ned og slo av en prat, og var jo nysgjerrig på dette med «King of all Nations». Han hadde vel egentlig ingen plausibel eller forståelig forklaring på akkurat dét, men slo fast at han hadde skrevet brev til den sørafrikanske regjeringen og forlangt etterbetaling av apanasje for de siste 20 årene. Han ventet nå bare på svar.</p><p>Før vi skilte lag spurte han om jeg ikke kunne legge inn et godt ord for ham til den norske kongen og regjeringen. Han ba ikke om mye. Bare nok penger til en bil. Ikke noe luksuriøst, men heller ikke alt for liten, men med plass nok til å sove i.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ub0GihSt3zc_j3JLT8Y5RA.jpeg" /><figcaption>Pen mann, Cape Town.</figcaption></figure><p><strong>GRIP SJANSEN:</strong> Der sitter jeg, på en uterestauranten «Bob’s». På fortauet langs fargerike Long Street i Cape Town. Kald øl i hånda, kamera ligger på bordet. Jeg røyker en sigarett og betrakter folkelivet.</p><p>– Wow, utbryter han, — det var et flott kamera! Ta et bilde av meg!</p><p>Jeg kikker opp på det smilende ansiktet til mannen som står foran meg. Jeg skal ærlig innrømme at min første innskytelse var å smile, si «not now my friend» og returnere til glasset mitt.</p><p>Heldigvis gjorde jeg ikke det. Men jeg spurte ham om hvorfor jeg skulle ta bilde av akkurat ham?</p><p>– Fordi jeg er slik en vakker mann, selvfølgelig!</p><p>Argumentet var uslåelig. Jeg plasserte ham foran murveggen til moskeen ved siden av restauranten, og tok dette bildet. Og hadde tenkt å returnere til bordet mitt. Men han spurte pent om jeg ikke kunne ta ett bilde til, av hans gode side.</p><p>Det var da jeg så arret på hans høyre kinn. Vi tok et bilde til av «den penere siden» før jeg inviterte ham på en øl og ba ham om å fortelle historien om arret. Knivkamp i en av townshipene utenfor Cape Town. Han hadde vunnet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*yevzEJYjUvxakz_f4yVXsg.jpeg" /><figcaption>George. Cape Town.</figcaption></figure><p><strong>STOLT:</strong> Cape Town — som de fleste storbyer i verden — har et stort antall hjemløse. For mange av dem er tigging eneste mulighet til å livnære seg.</p><p>Jeg trasket egentlig litt rundt i «City Bowl» (Cape Town sentrum) uten mål og mening. Stoppet opp i en sidegate, tente en røyk og så meg rundt. Og rett bak meg satt George. Han hilste med et stort smil. Jeg hilste tilbake, og spurte om han ville ha en sigarett. Han takket ja.</p><p>Jeg ble sittende der på trappa ved siden av George i en liten halvtime. Han fortalte om sitt liv, jeg om mitt. Det er ingen tvil om hvem av oss som ble født på solsiden. Hans historie er kanskje verdt en egen blogg.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*JpptMGJ5U4LmZOOKcBxWiw.jpeg" /><figcaption>Søsken. Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>ØYEBLIKKET:</strong> Jeg vet ingen ting om disse to sjarmtrollene jeg traff på en av Kapp Verde-øyene. De snakket ikke engelsk og jeg snakker dessverre ikke kappverde-kreolsk.</p><p>Men bildet er viktig for meg i den forstand at det lærte meg at selv om jeg har planlagt dagen, planlagt hva jeg skal gjøre, er fokusert på jobben eller oppgaven jeg skal løse — ja så gjelder det likevel å være oppmerksom på alt det som skjer rundt meg. Som disse to jentene. De var der det ene øyeblikket. Så løp de gapskrattende avgårde.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/996/1*1qZzteuyqnQnj10u_4VEhw.jpeg" /><figcaption>Ukjent. Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>DER VAR HUN!:</strong> Uterestauranten på taket av en bygning i denne byen på Kapp Verde hadde en fantastisk utsikt. Mot havet på den ene siden. Mot en bakgård på motsatt side.</p><p>Og det var der jeg fant henne, og fanget henne. Med en 300mm linse. I bakgården.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*dae_JgGVBeLWzXlXho4JQA.jpeg" /><figcaption>«Pussern». Gamlebyen i Fredrikstad.</figcaption></figure><p><strong>HEDERSMANN:</strong> Jan «Pussern» er en av de virkelige hedersmenn i Gamlebyen i Fredrikstad. Tidligere industriarbeider. Nå pensjonist.</p><p>«Pussern» kjenner alle, og alle kjenner «Pussern». Og han er som et leksikon over dagliglivet i Gamlebyen — både før og nå.</p><p>Før kjørte storsjarmøren «amerikaner». I dag er den byttet ut med en godt brukt damesykkel som han tråkker rundt på. Sneipen i munn kaller han for «styrepinnen» sin — altså den han navigerer etter på vei hjem.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*RETlqX3hwqEqeJGfXZ_bzg.jpeg" /><figcaption>Gro. Gamlebyen i Fredrikstad.</figcaption></figure><p><strong>BARE GRO:</strong> Gro var en av de første jeg traff når jeg flyttet til Gamlebyen på 90-tallet. Hun var faktisk helt umulig å <em>ikke</em> legge merke til. Høyreist, elegant, vakker og inkluderende. Og rappkjefta så det holder.</p><p>Gro er tidligere modell, men selv om jeg har tryglet og bedt på mine knær om å få ta bilder av henne, nekter hun. Så dette er tatt i smug en 17. mai i en trivelig bakgård i Gamlebyen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*XQ1mHfNL6dCYBa6s-XbO9w.jpeg" /><figcaption>Torfinn, Gamlebyen i Fredrikstad.</figcaption></figure><p>HEDERSMANN II: Trenger du hjelp? Til hva som helst? Da er Torfinn mannen å spørre. Han kjenner alle i og rundt landsbyen Gamlebyen. Og alle kjenner ham.</p><p>Når folk skal beskrive Torfinn, er det bestandig «snilleste mannen i verden» som kommer først. Jeg er glad for å kunne kalle ham min venn.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1020/1*cdXMVF0W7sSUcZ8cThmL5w.jpeg" /><figcaption>Jon. Gamlebyen i Fredrikstad</figcaption></figure><p><strong>RUVENDE:</strong> Dette er Jon S. Til hverdags kalte vi ham «Langejon». Med sine 214 centimeter var kallenavnet selvfølgelig. Han vandret ut av livet høsten 2015, og er dypt savnet.</p><p>Jon var lynende skarp. Sa alltid alt rett ut. Fredrikstads beste og mest kunnskapsrike (og finurlige) quizmaster. En god venn som også kunne lytte. Som mobbet meg fordi jeg liker det han fnysende kalte «tregrepsblues», og vi hadde mange gode krangler — rett og slett fordi han elsket punk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*RGIJJE6ifxMX21XaATZIsQ.jpeg" /><figcaption>Annie. Sarpsborg.</figcaption></figure><p><strong>UTFORDRET:</strong> Annie fra Sarpsborg er halvt norsk, halvt ungarsk. Industrimekaniker og motorsyklist. Hun restaurerer en Zündapp 500 med sidevogn. Ekvipasjen er fra tidlig 1940-tall.</p><p>Jeg møtte henne første gang i forbindelse med en reportasje jeg skulle lage for en motorsykkelpublikasjon. Vi fant tonen, og har siden jobbet sammen flere ganger. Blant annet med en serie aktbilder, som bildet over er en smakebit fra.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*fUwKPEWOuWKKIKu4s3gkyA.jpeg" /><figcaption>Lucky.</figcaption></figure><p><strong>ROCK ON!:</strong> Jeg er veldig glad i musikk, og musikk oppleves aller best «live». Og siden jeg ikke evner å spille selv, lytter jeg altså til de som kan det.</p><p>Arild «Lucky» Karlsen og bandet med det underfundige navnet «Günther Nielsen» <em>kan det</em> så definitivt. Et herlig rockeband med selvskrevne, norske tekster. Alle skrevet av «Lucky».</p><p>Bildet over er hentet fra bandets konsert på Kulturhuset her i Gamlebyen. Kommer de til en scene nær deg, er de absolutt verdt inngangsbilletten.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jimUCrR8fRwedn-ZgCV4Hw.jpeg" /><figcaption>Modou Njie. Fredrikstad.</figcaption></figure><p>KLINKER TIL: Bandet «Clink» har etter hvert blitt en institusjon i Fredrikstad. Og en «institusjon i institusjonen» er trommeslager og vokalist Modou Njie.</p><p>Bandet spiller en herlig blanding av jazz, funk, reggae og soul, og allsidige Modou bidrar meg fengende rytmer og et fantastisk humør. Bør oppleves!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GbkJ-JIGrU50H05XWAGXJQ.jpeg" /><figcaption>Vidar Busk.</figcaption></figure><p><strong>HELT RÅ!:</strong> Dette er Vidar Busk. En av landets aller beste gitarister i sjangeren blues, bluesrock og det som ikke kan settes i bås, men som låter fantastisk. Som får frem gåsehuden. Får meg til å gråte. Eller le. Danse eller hoppe.</p><p>Bildet over er tatt på festivalen «Bluescamp» her i Fredrikstad. På Østsiden. Selvfølgelig.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*e4cMaxZzmvBPptbIbsfn6Q.jpeg" /><figcaption>Ledfoot.</figcaption></figure><p><strong>LEDFOOT:</strong> Dette er en spesiell artist som spiller noe så rart som «Gothic Blues». Ledfoot heter egentlig Tim Scott McConnell, født og oppvokst i Florida, kjent fra bandet «The Havalinas» og for å ha skrevet en rekke sanger for Bruce Springsteen. Han flyttet til Norge på slutten av 90-tallet.</p><p>Når han opptrer som «Ledfoot» (blyfot) er det bare han på scenen. Pluss en tolvstrengers akustisk gitar. Og en såkalt «stomp box». Derav navnet. Musikken er sugende og blytung, og helt umulig å ikke bli berørt av.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*qr4l9-u4RFRb1EyhooZXhg.jpeg" /><figcaption>Stig. Bryggerisjef. Fredrikstad.</figcaption></figure><p><strong>ØLHUND:</strong> Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i øl. Og når jeg virkelig skal kose meg, velger jeg øl fra Nøisom Craft Beer, et lokalt «microbryggeri» her på Østsiden i Fredrikstad.</p><p>Og mannen som er «helt sjef» på å lage dette brygget, er bryggerisjef Stig. Han og et par kompiser startet å lage øl i Stigs kjeller. Noe vi i vennekretsen satte stor pris på. I dag har de flyttet hobbyen til flotte lokaler på industriområdet Øra, leverer til store matvarekjeder og Vinmonoplet. Og jobber døgnet rundt. Hatten av.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*qFim8JgmrcSKJCQxIhz4yg.jpeg" /><figcaption>Tøffing. Sturgis. USA.</figcaption></figure><p><strong>VETERAN:</strong> Denne karen er Vietnam-veteran, tøffere enn toget, og vet det nok godt selv.</p><p>Bildet er tatt i den vesle byen Sturgis, South Dakota, USA. Denne byen med godt under 10.000 innbyggere er hvert år «åsted» for det jeg kaller verdens største «bad taste party», men som også er verdens største motorsykkeltreff.</p><p>I løpet av den uken treffet varer, er mer enn 600.000 motorsyklister innom småbyen. Det er en salig blanding av motorsykler, sirkus, øl, horer, outrerte kostymer og naken, svett hud. Bør oppleves av alle med humor eller lidenskap for store, tunge og amerikanske motorsykler.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*hDUreRhkdgiGHqT-uCDOtg.jpeg" /><figcaption>Linda (til venstre) og Maria. Romania.</figcaption></figure><p><strong>BRYLLUP I:</strong> For noen år siden var jeg og daværende samboer Linda så heldige å få være forlovere i bryllupene (!) til norske Lars og rumenske Maria. Først i Halden. Så i en fjell-landsby i Romania.</p><p>Har du aldri vært i et rumensk bryllup, sier du? Det er en tredagers opplevelse som inneholder alt fra tretimers kirkebryllup med svoveltale på latin, til kostymeball, bruderov — og selvfølgelig herlige fester, masse mat. Og masse rumensk hjemmebrent!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Sa3YR3gdbWaExIGuaZW9Og.jpeg" /><figcaption>Ingeborg. Våler i Østfold.</figcaption></figure><p><strong>BRYLLUP II:</strong> Dette er Ingeborg. Hun har akkurat giftet seg med sin kjære Ola, og her sitter hun under bryllupsmiddagen og hører den nybakte ektemannen fortelle at han elsker henne.</p><p>Å ta bilder i et bryllup er ikke noe å spøke med. Det er så mange situasjoner som bare <strong><em>må</em></strong> fanges. I tillegg til de gode øyeblikkene som bare dukker opp av seg selv. Som dette.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*omedmeKG-PggwTUoFtpF0Q.jpeg" /><figcaption>Brud. Krakow. Polen.</figcaption></figure><p><strong>ALL THAT JAZZ </strong>(Bryllup III): Nok et sånt øyeblikksbilde hvor jeg etterpå er overlykkelig for at jeg hadde med meg kamera.</p><p>Her rusler jeg rundt i den gamle delen av et sommervarmt Krakow, egentlig bare på jakt etter litt skygge og noe kaldt å drikke. Så dukker bruden opp i vinduet, og musikk strømmer ut.</p><p>Først lenge etterpå oppdaget jeg at jeg hadde fått med meg saksofonisten i bakgrunnen der.</p><p>Takk for at du var med helt hit! Legg gjerne igjen en kommentar i bunnen her, eller på Facebook. Tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk setter jeg stor pris på!</p><p><em>Claus</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=337cee94ecd1" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[KAPP VERDE — SLAVER, SALSA OG SEXY]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/kapp-verde-slaver-salsa-og-sexy-19911bdd06f3?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/19911bdd06f3</guid>
            <category><![CDATA[cape-verde]]></category>
            <category><![CDATA[photojournalism]]></category>
            <category><![CDATA[cabo-verde]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Sat, 26 Dec 2015 13:42:35 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-03-28T12:25:50.531Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*gquH5fsRZ21D6EtvzrnHJQ.jpeg" /><figcaption>Kapp Verde — på portugisisk; Cabo Verde.</figcaption></figure><h4>Omtrent 500 kilometer fra vestkysten av Afrika. Der finner du Kapp Verde. Det vil si; der finner du de ti øyene som utgjør staten Kapp Verde.</h4><h4>En gang ubebodd. Så kom det en portugisisk oppdagelsesfarende. Og så begynte slavetrafikken mellom Afrika og Europa/USA. Og slaveskipene trengte en mellomstasjon. Det ble Kapp Verde.</h4><h4>Velkommen!</h4><h4>Jeg har delt denne bloggen i fire deler: Første del er fra slaveøya Santiago. Deretter kommer det noen bilder fra vulkanøya Fogo, noen bilder fra Sal og til slutt fra Sao Vicente.</h4><h4>God lesing!</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HW54frR_0j-6rnlI97skAw.jpeg" /><figcaption>Kjøpt og betalt.</figcaption></figure><p><strong>SLAVEØYA SANTIAGO:</strong> Dette er torget på øya Santiago — som også kalles «Slaveøya». Det er her du finner den eldste bebyggelsen på Kapp Verde. Det var her portugiserne tok i land slaveskipene fra Vest-Afrika på vei mot Europa eller USA.</p><p>Den søylen du ser på bildet over her, ble brukt til auksjoner. Fire og fire afrikanske slaver ble presentert (se toppen av søylen) og solgt videre. De som ikke ble solgt, ble som regel igjen på Kapp Verde, og satt i arbeid av portugiserne på øyene.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ahFUe5oksu9oiwu1RBz_zg.jpeg" /><figcaption>Santiago — Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>FØRST OG STØRST:</strong> Santiago er den største av øyene som utgjør Kapp Verde. Den ble oppdaget og bosatt av portugiserne i det herrens år 1462. Og denne gatestumpen sies å være fra omtrent den tiden.</p><p>Den største byen på Santiago er Cidade Velha, som dette bildet er hentet fra. Her bor omtrent halvparten av Kapp Verdes befolkning.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*NunuxEDfjn8YS40rl52dQw.jpeg" /><figcaption>Fargerik. Santiago.</figcaption></figure><p><strong>ETTERKOMMER: </strong>Hun sto på slavemarkedsplassen og solgte dukker hun hadde laget selv. Jeg kjøpte ingen dukke, men vi delte en kald cola, og hun fortalte at tippoldemor kom til Kapp Verde fra det som i dag er Senegal. Selv hadde hun aldri vært utenfor øya Santiago, men drømte om å besøke tippoldemors land.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*hSIiIZ4Lcc7d_70xjzmyFg.jpeg" /><figcaption>Cidade Velha — Santiago.</figcaption></figure><p><strong>GUTTER ER GUTTER:</strong> Han bestyrte en slags mobil bar i Cidade Velha, men noen stor selger var han ikke. Til det var det alt for mye som tok oppmerksomheten…</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*pn0ztwV6qMrtT0vQeePwkg.jpeg" /><figcaption>Cidade Velha — Santiago.</figcaption></figure><p><strong>BLIKKFANG:</strong> Som sagt var Kapp Verde-øyene ubebodd når portugiserne ankom rundt 1460. Men øyene var så fruktbare og grønne (verde på portugisisk) at de valgte å bli der. Og de hadde altså fri tilgang på arbeidskraft.</p><p>Denne damen likte definitivt ikke å bli tatt bilde av. Jeg ga blaffen, og noen av mine aller beste «gatefotografier» er nettopp av henne. Etter prinsippet «det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse» tok jeg kontakt når jeg hadde de bildene jeg skulle ha. Presenterte meg. Viste henne bildene. Fortalte henne hva jeg drev med. Og endte opp med å kjøpe hele eplekurven til en grusom pris. Men på slutten av dagen var både hun og jeg strålende fornøyd.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jy30Lxl0RuDyain2-3qQ5A.jpeg" /><figcaption>Cidade Velha — Santiago.</figcaption></figure><p><strong>HELT UMULIG: </strong>Jeg har egentlig ingen ting å fortelle om dette bildet, annet enn at det var to hjerteknusere som plutselig dukket opp i utkanten av Cidade Velha.</p><p>Men! For meg som fotograf — og trolig for andre fotografer — er det en viktig påminnelse om å være til stede. Hele tiden. For hvem i all verden ville mistet et motiv som dette?</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*WdZnp57MRZUGCTASYK974w.jpeg" /><figcaption>Fogo — Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>ILD!:</strong> Det portugisiske ordet «Fogo» betyr <em>ILD</em>. Det er ikke tilfeldig. Fogo er Kapp Verdes ildsprutende vulkanøy. Toppen av vulkanen ligger på nesten 3000 meters høyde. Men det er ikke den mest berusende fakta-opplysningen om Fogo…</p><p>Dette bildet er fra hotellrommet mitt i den vesle byen São Filipe på Fogo. Øya har noe sånt som 38.000 innbyggere.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*YYsah6YNS2rmdiOjV776DA.jpeg" /><figcaption>Opp, opp! Fogo — Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>VULKANSK!</strong> Fogo er en av de sørligste øyene i Kapp Verde, og ligger mellom Santiago og Breva. Øyas to byer (São Filipe og Mosteiros) er utrolig sjarmerende (spesielt São Filipe).</p><p>São Filipe ligger ved stranden. Opp til toppen av vulkanen er det både en lang, tung, vakker, vill og morsom gåtur. Fogo er av en eller annen grunn Kapp Verdes grønnsakshage, og et jordbruksområde i alle ordets betydninger. Dette var noen av jentene vi møtte underveis.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Q1OHErH6hqkNnK9jjXWyQg.jpeg" /><figcaption>På toppen! Fogo — Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>VULKANEN!</strong> Her er vi, altså. I bunnen av toppen. I vulkanen Fogos indre. Kan noe som helst leve her? Yep!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*uHFvX4z5vycIzbG-2rXLuQ.jpeg" /><figcaption>Fogo — Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>VINDRUER:</strong> Nesten 3000 meter over havet. I krateret av en vulkan. Her har noen galninger dyrket vindruer (og laget hvitvin) i mer enn 120 år. Chã das Caldeiras er navnet, og den smaker himmelsk. Spesielt når du har gått alle kilometrene opp fra havet til vulkanens topp. <strong><em>Reisetips:</em></strong> Drikk den der oppe, den smaker ikke det samme om du tar den med deg hjem!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*DG1bcGCl-cEl6e95DC6rzg.jpeg" /><figcaption>Vakkert. Øya Sal. Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>SALTØYA:</strong> Sal er portugisisk for «salt», og øya produserer fortsatt salt fra tørket sjøvann. Men i dag er det nok turistindustrien, salsa og sexy bartendere som dominerer her.</p><p>Med i gjennomsnitt 350 soldager i året, er dette kanskje et av de sikreste reisemålene du kan velge, om brunfarge, pent vær og eksotiske mennesker er det du higer etter.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*46y1HP0Z1t0l2Qgw0AQfDQ.jpeg" /><figcaption>Sal — Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>FLYPLASS!</strong> Øya Sal har Kapp Verdes største internasjonale flyplass. Hvorfor? På en bitteliten øy midt ute i Atlanterhavet? En rullebane som kan feie avgårde og ta i mot de største og tyngste flyene? Hvorfor er den her?</p><p>Jo, den er her, og den er kjøpt og betalt av et stresset land på 80-tallet. Flyplassen, bygningene og den ekstremt lange rullebanen er betalt for av South African Airways. Mens apartheid sang på siste verset, embargoene og boikottene var som hardest mot regimet i Sør-Afrika, fikk ikke landets flyselskap fly direkte til Europa eller USA. Så hva gjorde de?</p><p>Joda. De fløy fra Cape Town eller Johannesburg via Sal (europeisk) til New York eller London. Enkelt, ikke sant?</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2bjWjctGvL7qdBaUux0gZQ.jpeg" /><figcaption>Øya Sal. Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>SORTHVITT:</strong> De fleste turister som reiser til Kapp Verde lander på Sal. Fra Europa flyr de fleste til Gran Canaria og tar lokalflyet over til Sal. Deretter er det — for veldig mange — en buss fra flyplassen til et av Sals flotte «all inclusive»-hoteller. Og da blir de der. Så mye bacon du kan spise til frokost. Du kan tappe både øl og vin fra åpne kraner. Du kan bade i fantastiske bassenger. Og du kan traske ut til hotellets private strand.</p><p><strong>IKKE GJØR DET!</strong> Ikke bruk penger på «all inclusive». Det er så inn i hampen mange opplevelser du da går glipp av. Som dette.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1kdq-mIUY7PKHu2axx8r8Q.jpeg" /><figcaption>Sao Vicente. Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>KULTURØYA:</strong> São Vicente kalles gjerne Kapp Verdes kulturøy. Og det er kanskje ikke så rart. For her regner det nesten aldri, det er nesten ingen ting som gror her (ingen grønnsaker, ittno gress, og dermed heller svært få og/eller små husdyr). Lite man kan spise, med andre ord.</p><p>Så hva gjør man da? Jo, man lager musikk. Selvfølgelig. Og bildet over her er et godt eksempel på akkurat dét. Det er ikke arrangert. Det er ikke oppstilt. Det er tatt utenfor en «gitarfabrikk» i havnebyen Puerto Grande.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*3gLemkDyWBn7XQhLr5VnzQ.jpeg" /><figcaption>Sao Vicente — Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>VAKKERT:</strong> São Vicente er ikke bare kulturøya på Kapp Verde, men også stedet man spiser sjømat (siden ingen ting gror opp av jorden på den tørre øya).</p><p>Her sitter jeg på taket av en sjømatrestaurant. Utsikten rett frem er mot havet. Jeg reiser meg opp, røyksjuk som jeg er, og går motsatt vei av havet. Mot bakgården. Der ser jeg henne. Det var 45 meter mellom oss. Jeg hørte aldri hva hun het, og jeg kommer aldri til å treffe henne igjen. Men inntrykk, det har hun gjort.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*A6FMYevTW63DkF2C3Sr7ww.jpeg" /><figcaption>Sao Vicente. Kapp Verde.</figcaption></figure><p><strong>BONUSBILDE:</strong> Hver gang jeg henter opp dette bildet, tror jeg at det er fra en av mine turer på Cuba. Men det er det altså ikke. Det er fortsatt fra øya Sao Vicente i Kapp Verde.</p><p>Jeg håper du har satt pris på bildene i denne bloggen. Og som vanlig ber jeg pent om ris og ros enten her (nederst på siden) eller på Facebook.</p><p><em>Claus Diseth</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=19911bdd06f3" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[DYRENE I AFRIKA]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/dyrene-i-afrika-bceaa21d2709?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/bceaa21d2709</guid>
            <category><![CDATA[danskere]]></category>
            <category><![CDATA[medium]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Sat, 19 Dec 2015 22:09:01 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2015-12-19T22:44:04.092Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>(ANIMALS OF AFRICA)</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*V1FdKc-8Nfh22Wm8hiL8ig.jpeg" /></figure><h4>Bildene i denne bloggen har jeg tatt på motorsykkelturer i Sør-Afrika, Namibia, Zambia, Zimbabwe og Botswana. Altså det sørlige Afrika.</h4><h4>Jeg aner dessverre ikke hva halvparten av dyrene heter, men skal forsøke så godt jeg kan å fortelle noen historier bak bildene.</h4><h4>God lesing!</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*CQqgpa3UkvHXqFqdZNOXzg.jpeg" /><figcaption>Krokofant! Sør-Afrika.</figcaption></figure><p><strong>KROKODILLE:</strong> Joda, den er faktisk helt levende. Jeg trodde lenge at det var en tømmerstokk. Etter å ha stått der i 20 minutter var jeg helt sikker på at det var en stokk. Men helt sikker var jeg jo ikke (det var en grunn til at jeg ble stående). Og plutselig åpnet «stokken» et øye.</p><p>Det «røk ut» 23 bilder i løpet av knappe tre sekunder etter at øyet åpenbarte seg. Bare ett av dem ble skarpt, men det holder, det. Om du noen gang har vært så nær en «krokofant» skjønner du at de fleste bildene ble uskarpe.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*lfyjXUChrByhqUgyiDtbfw.jpeg" /><figcaption>Mitt stjernetegn — en skorpion. Namibia.</figcaption></figure><p><strong>SKORPION:</strong> Dette er en av verdens mest giftige skorpioner, den med sort kropp og orange ben. Vi fant den mens den forsøkte å krabbe inn i hytten vår i Namibia, og var enige om at det ikke var et kjekt sted å ha en slik giftig skapning.</p><p>Jochen — vår lokale guide på denne turen — tok av seg sandalen og fikk manøvrert skorpionen over på skosålen. Deretter gikk han ut i ørkenen med krabaten, og la den pent ned i sanden.</p><p>Dagen etter gikk Jochen ut i ørkenen igjen. Og fant den samme skorpionen. Den hadde blitt stresset. Og hva gjør denne typen skorpioner da? Jo: De tar livet av seg selv ved å stikke seg med den dødlige halen. Hvorfor? For ikke å bli spist av slanger. Selv i døden tar de hevn.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Ya5D3oFAKZBu2A00r8-xhw.jpeg" /><figcaption>Springbook. Namibia.</figcaption></figure><p><strong>SPRINGBOOK:</strong> Det hender vi punkterer på tur. Denne gangen var det verre enn at vi kunne reparere dekket ute på landeveien. Så vi humpet oss forsiktig noen kilometer opp til en «farm». Bonden hadde selvfølgelig alt relevant verktøy for å foreta de fleste reparasjoner. I tillegg hadde han kald sitronsaft. Og altså en små-tam og nysgjerrig Springbook (antilope) på tunet. Jeg er hellig overbevist om at dyret var motorsykkelinteressert!.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1N1QU-xwyl1nKO_CjfpyyA.jpeg" /><figcaption>Løve. Vill. Namibia.</figcaption></figure><p><strong>KHALAGADI:</strong> Khalagadi er en internasjonal naturpark i området mellom Sør-Afrika, Namibia og Botswana. «Park» er egentlig feil ord, for dette er villmark hvor dyrene må klare seg selv innenfor et område nesten like stort som hele Spania.</p><p>Khalagadi ligger helt i utkanten av Kalahari-ørkenen. Det er tørt. Det er varmt. Og det er helt fantastisk å kjøre gjennom her. Spesielt tidlig på morgenen eller på ettermiddagen. Denne løven fanget jeg i kamera ved 17:00-tiden på ettermiddagen. Derav det gyldne lyset.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Ujg796v7FsEJYiZd6Vmy0w.jpeg" /><figcaption>Bøffel. Zambia.</figcaption></figure><p><strong>BØFFEL:</strong> Hvilket villdyr i Afrika er farligst? Løve? Krokodille? Neshorn? Skorpioner? Gepard? Neida. Det er bøffelen som tar livet av flest mennesker på kontinentet i løpet av et år. De produserer vanvittig feit og god melk, som igjen blir de deiligste oster. Men dyret i seg selv er altså livsfarlig.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*kRoECFl4_PNvh32Ruq893Q.jpeg" /><figcaption>Bøffel og ukjente fugler. Zambia.</figcaption></figure><p><strong>KOLLEKTIV:</strong> Selv om bøffelen er både aggressiv og sinna i lynne, passer den godt på sine små hjelpere. Fuglene tar seg av insekter og parasitter på det store dyret, og som takk får de altså en bred rygg å søke tilflukt på. Og mat.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*L69PplPTQesH1vYUE_u95A.jpeg" /><figcaption>Impala. Zimbabwe.</figcaption></figure><p><strong>IMPALA: </strong>Dette bildet er tatt på bredden av elven Zambesi (den som ramler ned Victoria Falls, du vet). Dette er en god gjeng damer. Hos impalaene er det bare hannene som har horn (flotte, S-formede forøvrig), men gutta boys var ikke til stede når dette bildet ble tatt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*gYDgu3Ui9Kq1eow1SxsX4Q.jpeg" /><figcaption>Struts. Sør-Afrika.</figcaption></figure><p><strong>DUM, DUMMERE, DUMMEST?</strong> La det være sagt med en gang: Det var strutsen som førte sørafrikanerne inn i de fineste salongene i Paris! Hæ? Jovisst! Rundt 1910–1930 var strutsefjær høyeste mote i Europa, med Paris som midtpunkt. Og fjærene kom fra strutsen i Sør-Afrika.</p><p>I Fredrikstad hadde vi på denne tiden plankebaroner som leverte treverk verden rundt. Sør-Afrika hadde sine strutsebaroner, og bygde seg opp vanvittige formuer før krakket kom i 1929.</p><p>I dag dretter man opp struts først og fremst for kjøttets del. Glem de frosne filetene du får kjøpt i spesialforetninger her hjemme. Fersk filet av struts grillet på trekull er noe av det beste du kan spise. Garantert. Og ett egg metter 10 frokostsultne og omelettsugne nordmenn. Any time.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wSYNUDhC81dFEdcWv704Kw.jpeg" /><figcaption>Afrikansk elefant. Sør-Afrika.</figcaption></figure><p><strong>ELEFANT: </strong>Jeg tenkte det kunne være greit å begynne historien om elefantene med romeren <strong>Plinius den eldre, </strong>som levde fra år 23 etter Kristus til år 79 etter samme fyr. Han ble altså ikke så veldig gammel.</p><p>I parentes bemerket insisterer jeg på å fortelle at Plinius døde 25. august i det herrens år 79.Og han døde som en helt i forsøket på å redde en venn fra Vesuvs utbrudd, etter at vulkanen hadde ødelagt Pompei og Herculaneum.</p><p>Nuvel. Elefanter. Here it goes:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*9O_Y0bXn0RkSFPdvIIb1Sg.jpeg" /><figcaption>Elefant. Addo National Elephant Park. Sør-Afrika.</figcaption></figure><p><strong>GODT SITAT:</strong> Grunnen til at jeg skriver om den gamle romer Plinius er rett og slett følgende sitat, som jeg synes passer aldeles fortreffelig på disse dyrene:</p><blockquote>«Elefantene har noen egenskaper som man ikke engang ser så ofte hos mennesker, nemlig ærlighet, fornuft, rettferdighetssans og respekt for <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Stjerne">stjernene</a>, <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sol_(kulturelt)">solen</a> og <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen">månen</a>.»</blockquote><p>Er det ikke godt sagt?</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*3yUiGEfGPLKvX8-e38iLJw.jpeg" /><figcaption>Fuglerede. Namibia.</figcaption></figure><p><strong>BOLIGBLOKK:</strong> Dette er et fuglerede. Her bor det nesten 1000 fugler. De kalles «sociable weavers». Jeg tror det er en slags spurver. De kommer opprinnelig fra Northern Cape i Sør-Afrika, men har spredd seg også til Namibia og Botswana. Dette bildet er fra Namibia.</p><p>Disse sosiale fuglene vet å innrette seg, og de vet hvordan de skal beskytte reiret sitt. De inviterer nemlig EN falk til å bo hos dem. Bygger rede til ham, og lar ham flytte inn.</p><p>Falken blir vaktmester og bodygard i reiret. Og falken er den eneste som skiter i eget reir, og ikke rydder opp etter seg. Derfor er det lett å se hvor vaktmesteren bor. Se på bildet: Øverst til venstre ser du en hvit strek. Det er der vaktmesteren har «driti seg ut». Avslørt, med andre ord.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jHa85oFhZtvw78f7bJBZoA.jpeg" /><figcaption>Gepard. Namibia.</figcaption></figure><p><strong>URKRAFT:</strong> Møt verdens raskeste pattedyr, geparden. Toppfarten er rundt 110 kilometer i timen. Men ikke lenge. Bare noen få sekunder, faktisk. Og har ikke katten klart å fange maten på de sekundene, er den så utslitt at det kan gå flere dager før den orker å jakte igjen.</p><p>Første gang jeg møtte på en vill gepard (det smått uskarpe bildet over) fikk jeg følgende melding fra min namibiske guide:</p><blockquote>Om den kommer løpende mot deg, stå helt stille. Når den er på en armlengdes avstand dundrer du knyttneven ned i hodet på den. Geparden har så tynn hodeskalle at det skal gjøre susen om du er i knipe. <em>Sa Jochen. Og hevdet han hadde gjort det flere ganger.</em></blockquote><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*AQGShMQuxI_k9HHly6tL1Q.jpeg" /><figcaption>Bavian. Botswana.</figcaption></figure><p><strong>SINNATAGG! </strong>Du finner bavianer over hele det sørlige Afrika. Og de er noen småjævler, alle sammen. De spiser alt; planter, nøtter, plastflasker, kjøtt, slanger, tunfisksmørbrød (de rappet mitt på en rasteplass) — og hverandre. Javisst. Kniper det, er bavianene også kanibaler.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GyRoZpWhDxKk-doPiCPaCw.jpeg" /><figcaption>Bavian. Cape Point. Sør-Afrika.</figcaption></figure><p><strong>HER ER HAN!</strong> Dette er slabbedasken som stjal mitt tunfisksmørbrød. Og her har djevelen bestemt seg for at han trenger å slukke tørsten. Han rapper rett og slett en flaske vann, skrur opp korken og tømmer halvliteren på «no time».</p><p>Bavianene på Cape Point utenfor Cape Town er forøvrig helt spesielle. De har nemlig lært seg å leve (også) på sjømat; fisk, skalldyr og maneter som de plukker i strandkanten.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*VBkhYMFZkoWjyryQcD0tXw.jpeg" /><figcaption>Sjiraff. Zimbabwe.</figcaption></figure><p><strong>HELT UNIK:</strong> Sjiraffen er helt unik. Den finnes bare i Afrika. Og den er høy. Veldig høy!</p><p>Voksne hanner har en snitthøyde på 5,3 meter og veier noe sånt som mellom 1200 og 1900 kilo.</p><p>Det latinske navnet på sjiraff (eller giraff) er <em>camelopardalis. </em>Og det betyr? Leopardfarget kamel, selvfølgelig!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*9OR1wxRwS54-HXfF4jHtRw.jpeg" /><figcaption>Sebra. Zambia.</figcaption></figure><p><strong>UNDERHOLDNING:</strong> Dette bildet har jeg tatt en tidlig morgen på et luksushotell utenfor Livingsone i Zambia. Livingstone ligger bare noen få minutters gange fra Victoria Falls.</p><p>Nuvel. Dette luksushotellet har sin egen stall med sebraer. De slippes inn på hotellområdet hver morgen, slik at gjestene skal få en følelse av at de er i Afrika.</p><p>Sebra tilhører forøvrig hesteslekten, men jeg har aldri hørt om noen som har klart å temme og å ri dem. Heldigvis.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*m-ZIk3_e2kSKPcebnjQ7xw.jpeg" /><figcaption>Løve. Botswana.</figcaption></figure><p><strong>HAKUNA MATATA:</strong> OK, jeg tok med et løvebilde til. Det interessante med løver er jo at de lever i flokk. En kæll, en haug kjærringer og unger. Problemet oppstår når det sniker seg inn en ny, überkåt og yngre kæll.</p><p>Det første den yngre løven gjør, er selvfølgelig å nedkjempe familiens patriark. Altså gamlegubben. Det ungstuten gjør etterpå, er kanskje ikke like sosialt akseptert i vår del av verden, men like fullt:</p><p>Det ungdommen gjør, er nemlig å ta livet av alle den gamles unger. En etter en. Hvorfor? For å erstatte gamlingens (svakere) gener med sine egne, sterke.</p><blockquote>Og «Hakuna Matata»? Det er swahili (og ikke Disneysk) og betyr «Det er ingen bekymringer»</blockquote><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*t4uUGxTYDMkTwII_iAN_jw.jpeg" /><figcaption>Sjakal. Namibia</figcaption></figure><p><strong>BLUE EYES:</strong> Spør meg ikke hvorfor sjakalene får blå øyne når du fotograferer dem med blits om natten. Men det får de altså! (se bildebevis over).</p><p>Sjakaler er bikkjer. Villhunder. Jakter gjerne i flokk, og spiser alt fra grønnsaker og bær, til reptiler, hønsefugler, kalver — og det de kanskje er mest kjent for — åtsel. De stjeler gjerne andre jegeres bytte. Men er nå nusselige, da.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*dhAHj7Hx62Qg4imFKb4whA.jpeg" /><figcaption>Pingvin. Sør-Afrika.</figcaption></figure><p><strong>PINGVIN:</strong> Det visste du ikke, det! At Sør-Afrika har digre pingvinkolonier? Denne arten — som på godt norsk kalles brillepingvin — finnes bare i det sørlige Afrika. De fleste av disse herlige fuglene finner du ut fra kysten rundt Cape Town, men også så langt nord som Namibia.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*D8hPYiH27DQ4heVL9hqWKw.jpeg" /><figcaption>Løve. Namibia.</figcaption></figure><p><strong>BONUSBILDE:</strong> Jeg håper du har orket å bla deg helt ned hit, og at du har hatt en god visuell opplevelse. Og at du kanskje har lært et og annet om dyrene i Afrika.</p><p>Som vanlig setter jeg pris på kommentarer og tilbakemeldinger i bunnen her, eller på Facebook.</p><p><em>Claus Diseth</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=bceaa21d2709" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[THAILAND — THE BUDDAH ROUTE]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/thailand-the-buddah-route-7ae8089e1da2?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/7ae8089e1da2</guid>
            <category><![CDATA[photojournalism]]></category>
            <category><![CDATA[thailand-tours]]></category>
            <category><![CDATA[motorcycle]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 17 Dec 2015 16:26:08 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2015-12-18T12:36:07.713Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*q_MbU97mWyAWkbSmRxa0hg.jpeg" /><figcaption>Navnet «The Buddah Route» er ikke helt tilfeldig valgt…</figcaption></figure><h4>Thailand. Kanskje mest kjent for oss nordmenn som et ferieparadis. Uendelige sandstrender, azurblått hav. Billig alkohol og prostitusjon. Phuket og Pattaya.</h4><h4>Landet er så uendelig mye mer. Bli med på en reise fra Bangkok og nordover. Mot Laos, Myanmar (Burma) og Det Gyldne Triangel. Ikke en sandstrand å se. Men mye annet morsomt.</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*S7Kc1AFIg0Mfps5E4kMkCg.jpeg" /><figcaption>Nattmarked utenfor Bangkok.</figcaption></figure><p><strong>ONE NIGHT IN BANGKOK:</strong> Min tur starter i den — for anledningen — helligdags-stille millionbyen Bangkok. Jeg har fått på meg kjøreutstyret. Og jeg fryser ikke. Det er 38 varme og veldig fuktige grader i luften. Etter en halvtimes tråkling gjennom Bangkoks gater er vi ute på landeveien, og det blir noe lettere å puste. En halvtime senere er vi fremme ved et vakkert lite hotell med små hytter samlet rundt en elv. Dusj og en drink, og derfra inn til tettstedets nattmarked.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*UTqPItYqg6f3leaQfetL7g.jpeg" /><figcaption>Ut på «Bøljan Blå».</figcaption></figure><p><strong>WATER MARKET:</strong> Disse vannmarkedene er definitivt noe for seg selv. Her kan du bli kjørt rundt i en båt som på bildet over, eller du kan padle rundt selv i ei lita, ustø balje og studere utbudet av varer. Det er mye nips, men også veldig mye god fingermat å få. Enten tilberedt i en av bodene langs kanalen, eller på en primus i en av båtene som passerer. Også er det kjøligere her ute på vannet enn inne i byen…</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*hAmoM7KHWMttsSdfb5TOaA.jpeg" /><figcaption>Sukhothai.</figcaption></figure><p><strong>THAILANDS VUGGE:</strong> Velkommen til Sukhothai. Dette er mer eller mindre Thailands vugge. Kongedømmet Sukhothai ble grunnlagt i 1238 og eksisterte frem til 1583. Det du ser bilde av her, er ruinene av den gamle hovedstaden. Den ligger sentralt i Nord-Thailand, i regionen Tambon Mueang Kao.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HQcZ0vaPyYYECy9Mauc0mg.jpeg" /><figcaption>Buddistmunk i Sukhothai.</figcaption></figure><p><strong>BUDDISTMUNK:</strong> Alle thailandske menn oppfordres til å leve som munker en periode i livet. Ikke alle gjør det. Men munkene står såpass sterkt og sentralt i thaienes liv at alle offentlig ansatte (og en del ansatt i privat næringsliv) har krav på tre måneders permisjon med full lønn for å leve blant munkene.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jed-mPbUw0ZAuxnB_vfU7A.jpeg" /><figcaption>Mr. Prasit og assistent Thu.</figcaption></figure><p><strong>MØT MR. PRASIT:</strong> Prasit var min lokale guide under denne turen i Thailand. Etter å ha passert den ene Buddha-figuren etter den andre, utallige templer og pagoder — og det bare på første kjøredag — skjønner jeg at jeg vet alt for lite om buddhisme. Over en aldri så liten gin &amp; tonic på det første hotellet, er det på tide å konsultere orakelet Wikipedia. Men det blir for tørt, og forklarer egentlig lite av det jeg ser rundt meg.</p><p>Vår lokale guide, Mr. Prasit, er utdannet i USA og snakker amerikansk med Seattle-sleng. Han forklarer buddhismen slik:</p><p>– Det er ingen religion i tradisjonell forstand, med en dømmende gud. Det er mer en livsfilosofi med et sett leveregler. Disse reglene er ikke en plikt som man påtvinges av noen eller noe. De er et løfte man gir seg selv. I kjærlighet til andre.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jZMUorgYRCxq5rfw8eV_zw.jpeg" /><figcaption>Hva ber de om?</figcaption></figure><p><strong>HVA BER DE OM?</strong> Siden jeg ble en smule andektig her i Thailands vugge, dristet jeg meg til å spørre Mr. Prasit om han visste hva folk ber om når de setter seg ned foran en slik gedigen Buddah-figur. Svaret kan synes en smule overfladisk, men ble fremsatt i største alvor:</p><p>– Som regel ber de om de riktige Lotto-tallene for neste trekning. Sa Mr. Prasit.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*lpb1hhMHBYhi5AQsJnFhdw.jpeg" /><figcaption>Vakre Sukhothai.</figcaption></figure><p><strong>SUKHOTHAI:</strong> Jeg slipper ikke vakre Sukhothai helt. Ruinbyen står på UNESCOs liste over Verdensarv-steder, og er vel verdt et besøk. Det er noen timers kjøring fra Bangkok, men vel verdt et besøk. Utenfor selve byen kan du leie enten tråsykler eller mopeder for å kjøre rundt i det vakre anlegget. Anbefales.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*f_O94dJJ71gfQDYx-of8MA.jpeg" /><figcaption>Broen over Kwai.</figcaption></figure><p><strong>BRIDGE OVER RIVER KWAI:</strong> Du har sikkert hørt om «Broen over Kwai». Broen ser du over her, mens de fleste med noen år på baken kanskje kjenner den best fra den amerikanske filmen med samme navn. Filmen kom i 1957 og er et helte-epos som forteller historien om krigsfangene som japanerne tvang til å bygge broen. Historien er ikke helt sann, langt fra dokumentarisk og for det meste innspilt på Sri Lanka. Men den vant en haug Oscar-statuetter.</p><p>Det som dog er fakta, er at broen ble bygget under andre verdenskrig av krigsfanger. Den er bygget over elven Mae Klong — som forøvrig fikk navnet Khwae Yai en gang på 60-tallet. Broen ligger fem kilometer sør for den lille byen Kanchananburi. Japanerne bygget to broer; en midlertidig i tre, før den endelige versjonen sto ferdig i metall og betong en måned senere. Begge fikk stå urørt i to år før de allierte styrkene sprengte dem. Metallbroa er senere bygget opp igjen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*zw3MhqU9eoUcNcLerMmLDg.jpeg" /><figcaption>Kanchananburi krigskirkegård.</figcaption></figure><p><strong>MYE KRIGSHISTORIE:</strong> Det er mye krigshistorie i denne nordlige delen av Thailand. Etter at Japan kom med i andre verdenskrig i desember 1941, kjørte de raskt over det meste av det sørøstlige Asia. Thailand inkludert. I 1942 bestemte de seg for å bygge jernbane mellom Thailand og Burma for å få forsyninger raskere frem. I oktober 1943 sto jernbanen ferdig. Da hadde ca 15.000 krigsfanger og rundt 100.000 sivile måttet ofre livet. De fleste døde av utmattelse, dehydrering, sykdommer og såkalt «dårlig behandling». En rekke av krigsfangene var engelske, australske og kanadiske soldater.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*35PbfkTppHml7QhdNFiDyg.jpeg" /><figcaption>Hellfire Pass.</figcaption></figure><p><strong>DØDENS JERNBANE:</strong> Broen over Kwai er altså en del av jernbanen japanerne lot anlegge, men det er her — i Hellfire Pass — man antar at brorparten av krigsfangene mistet livet. Denne drøyt 450 meter lange «skjæringa» midt inne i en dampende het jungel, ble hugget ut for hånd. Japanerne ønsket ikke å sløse med dynamitt, men hadde ubegrenset tilgang til arbeidskraft…</p><p>Fangene måtte jobbe døgnet rundt, og stedet har fått sitt navn fordi synet av krigsfangene med hakker, spader og hodelykter minnet betrakterne om en scene fra helvete.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*rC6GIqgsOIhjopj1nlAf0A.jpeg" /><figcaption>Sangkhla Buri.</figcaption></figure><p><strong>TEMPEL I SJØEN:</strong> Vi har kommet fram til Sangkhla Buri. Et tettsted ved en vakker innsjø oppe i fjellene. Det er tid for båttur i en av disse typiske langbåtene utstyrt med en brølende bilmotor i enden av en kjempelang kremvisper. Først ut til et sunket tempel. Deretter over i en firehjulstrekker på humpete veier inn i jungelen. Og så over på…</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*BGLbNiQ-fvE6om9wDCjLBQ.jpeg" /><figcaption>Typisk arbeidshest…</figcaption></figure><p><strong>YEPP!</strong> En diger elefant. Og ut i jungelen bærer det. Over trestokker, gjennom busk og kratt. Det duver og bølger nesten som en fregatt i rom sjø. Og der hoppet jaggu «sjåføren» av, og jeg sitter plutselig i «førersetet». Som er omtrent midt på skallen til elefanten «Jomi».</p><p>Det skal innrømmes at selv om jeg har førerkort klasse ABECEDE, har jeg aldri manøvrert noe så tungt. Eller egenrådig. Men etter en times tid kommer vi på mystisk vis fram til lunsjplassen under noen skyggefulle trær langs elva. Og spiser stekt ris fra bananblader som om det skulle vært hummer på den fineste restaurant.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-m72w02JKjbQa3Y8zOVP5g.jpeg" /><figcaption>På bambusflåte.</figcaption></figure><p><strong>FUN FACT:</strong> Visste du forresten at bambus tilhører gress-slekten, og at de største artene vokser nesten en meter pr. døgn? Sånn sett er den bambusflåten jeg står på nå, omtrent seks dager gammel. Vi flyter sakte nedstrøms den stille elven. Forbi lokale fiskere som står med vann til livet og fanger fisk. Forbi kokosnøttpalmer. Banantrær. Og flere elefanter som trekker tømmer. Det er uvirkelig. Stille. Og veldig virkelig.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HWuZkfRXb2MFTObM3r-Wig.jpeg" /><figcaption>Kontrollpost ikke langt fra grensen til Myanmar.</figcaption></figure><p><strong>SMUGLING:</strong> I flere dager har vi bokstavelig talt kjørt <strong>på</strong> grensen til Myanmar. Vi har sett ned til det lukkede landet, og vi har sett opp til landet. Bokstavelig. Ikke overført. Og vi har måttet passere dusinvis av kontrollposter. Det foregår en utstrakt narkotika- og menneskesmugling fra Myanmar til Thailand. Men motorsyklister er vel ansett, og både Thailands militære og polisiære grensemyndigheter er særdeles vennlige. Så vi utveksler gode ord, og kjører videre.</p><p>– De som smugler narkotika fra Myanmar til Thailand gir egentlig blaffen i om de blir tatt. De tror livet i et thailandsk fengsel er bedre enn livet i Myanmar. Av hundre smuglere, er det trolig bare én som får levert varene sine, forteller Mr. Prasit.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*90QO9M_S2kSwprSLgxXPfw.jpeg" /><figcaption>Maela Temporary Shelter Area.</figcaption></figure><p><strong>VERDENS ELDSTE? </strong>Dette er Maela (eller Mae La) Temporary Shelter Area — en av verdens eldste «midlertidige» flyktningeleire. Mange av de over 50.000 som holder til i leiren har vært her siden den ble åpnet i 1984 — altså i drøyt 30 år. Flesteparten som bor her tilhører Karenfolket fra Burma. De kan ikke vende tilbake til hjemlandet (Myanmar/Burma), og de får heller ikke annen status i Thailand enn som flyktninger akkurat i denne leiren. Maela ligger i Tak-provinsen, bare et steinkast fra grensen til Myanmar.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*azKUjjF30z5rkiREqX4oxA.jpeg" /><figcaption>Bøljan…brun?</figcaption></figure><p><strong>MOT MAE HONG SON:</strong> Her er vi på vei opp elva mot landsbyen Long Neck Village i provinsen Mae Hong Son. Kanskje en av de mest kontroversielle og omdiskuterte «turist-landsbyene» i denne delen av Thailand. Det handler om de helt spesielle kvinnene «som bor» her.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*cmyImrC63gmlqB---E9AYw.jpeg" /><figcaption>En kvinne fra Kayan Lahwi-folket.</figcaption></figure><p><strong>LONG NECK:</strong> Kayan-folket er en undergruppe av det folkeslaget som kalles «Red Karen», og noen av kvinnene bærer altså slike messingringer — opptil 16 av dem. Landsbyen Long Neck Village i Mae Hong Son har vært forsøkt nedlagt flere ganger, rett og slett fordi færre og færre av Kayan-kvinnene ønsker å bære slike ringer. De synes i tillegg det er nedverdigende å bli beglodd av turister som høner på en vagle, og fordi de ønsker å leve mer moderne liv. Så langt har nedleggelsen av Mae Hong Son ikke lykkes, rett og slett fordi landsbyen er for viktig for næringslivet i området.</p><p>En personlig betraktning: Båtturen opp til landsbyen er vakker. Det koster 500 bath bare å komme inn i landsbyen, som egentlig ikke er en ordentlig landsby, men en turistfelle. Souvenirene du får kjøpt er billigere andre steder, maten som serveres dyrere og dårligere. Men kanskje det viktigste argumentet for å holde seg borte: Det er tydelig å se at kvinnene med ringer er ukomfortable med oppmerksomheten fra turistene, og mange av dem forsøker å gjemme seg bort.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*mIQIgMk1oK25jwtYpi8eRQ.jpeg" /><figcaption>Slik pumper vi her!</figcaption></figure><p><strong>DE TUSEN SVINGERS LAND: </strong>Jeg skrev en reportasje fra denne turen for et motorsykkelmagasin. Overskriften var «De tusen svingers land». Tittelen er skandaløst feilaktig. I en liten by i de nord-thailandske fjellene fikk vi nemlig diplom for å ha kjørt 1.864 svinger. Og det var bare i løpet av halvannen av de tretten dagene motorsykkelturen varte.</p><p>På diplomet vi ble overrakt utenfor turistkontoret i provinshovedstaden i Mae Hong Son står det høytidelig: «This certificate certifies that Diseth Claus has successfully completed the journey to Mae Hong Son, crossed 1,864 curves».</p><p>Og så kommer det: «The Doi Kong Moo Pagoda will protect you and give your family much happiness and prosperity in the future». Intet mindre. Buddhistene vet sannelig hvordan de skal føre en motorsyklist (og hans familie) nærmere nirvana.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*_eoUZzmSacbbQj5zPk9Eww.jpeg" /><figcaption>Ding-dong!</figcaption></figure><p><strong><em>ET TEMPEL VED REISENS SLUTT:</em></strong> Det begynner å nærme seg slutten. Underveis har jeg besøkt en krigskirkegård, Hellfire Pass, hagen til mammaen til Thailands populære konge, nasjonalparker, templer og en forhistorisk by mer enn 2000 år gammel. Vi har vært i Det Gyldne Triangel hvor du står i Thailand og ser både Myanmar og Laos. Og jeg har dundret en diger klubbe inn i en dong. En dong? Ja. En dong. Eller en gong. En gongong. Og jeg gjorde det tre ganger.</p><p>Opp og ned fjellsider, gjennom svinger som får de samlede Alper til å fortone seg som en formiddagsøkt, ender vi opp ved nok et tempel. Stor ståhei og masse mennesker. Tempelet har fått donert en ny «gongong» hvis betydning fortsatt er ukjent for meg. Men den skal innvies utendørs, for deretter å flyttes inn i tempelet. Mot et mindre økonomisk bidrag, får jeg anledning til å skrive firmanavnet mitt på «dongens» stativ. Deretter må «avtalen» om gjensidig lykke og velstand for både tempel og meg besegles med tre slag på «gongongen». Jeg kliner til med ei diger slegge, og høster stor applaus. Det føles helt riktig. Egentlig.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-O3cnQy2LGA3F-iXTHXpHw.jpeg" /></figure><p><strong>BONUSBILDE: </strong>Jeg kom helt på tampen på noe Mr. Prasit sa om Buddisme:</p><p>– I buddhismen er det ikke noe galt med sanselige gleder. Det som er problemet, er at disse gledene kan gi avhengighet. Og problemet med å gjøre seg avhengig av ytre omstendigheter for å være lykkelig, er at man gjerne blir aggressiv når man ikke lenger kan få de objektene man er blitt avhengig av. Sa Mr. Prasit.</p><p>Disse kloke ordene tenkte jeg mye på underveis på den siste kjøre-etappen.</p><p>De siste 70 kilometerne av dagens etappe har vært en sammenhengende serie svinger; de sveipende lange, de blinde krappe, de oversiktlige oppover en fjellside, de uoversiktlige nedover på andre siden, hvor du ber en bønn til Honda om at bremsene holder.</p><p>Og jeg innser at jeg aldri kommer til å bli en god buddhist: Til det er jeg alt for avhengig av gode motorsykkelopplevelser. Og jeg vil definitivt bli aggressiv om jeg ikke får kjørt. Definitivt.</p><p>Jeg setter som vanlig pris på kommentarer i bunn av artikkelen her, eller på Facebook. Innspill og kritikk mottas med takk.</p><p><em>Claus Diseth</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=7ae8089e1da2" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[STURGIS — VERDENS STØRSTE «BAD TASTE-PARTY»]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/sturgis-verdens-st%C3%B8rste-bad-taste-party-5c25b1a99285?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5c25b1a99285</guid>
            <category><![CDATA[motorcycle]]></category>
            <category><![CDATA[sturgis]]></category>
            <category><![CDATA[travel]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Sat, 17 Oct 2015 15:33:35 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2015-12-17T19:06:29.256Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*D7WXNL2IaERlg-_Ayxkghg.jpeg" /><figcaption>2009 var Sturgis-treff nummer 69. Kreativ plakat.</figcaption></figure><h4>Sturgis er en bitteliten by i Meade County i staten South Dakota i USA. I underkant av 7000 fastboende. Det hindrer ikke byen i å være vertskap for det som regnes som verdens største motorsykkeltreff med over 600.000 besøkende hvert år.</h4><h4>Jeg sier i overskriften at dette er «verdens største bad taste-party», og bildene er valgt deretter. God lesing. Og som vanlig: Legg gjerne igjen en kommentar i bunn av saken.</h4><p><strong>AUTENTISK:</strong> Første gang jeg besøkte Sturgis var i 2009, den gang invitert av Harley-Davidson USA for å prøvekjøre fabrikkens 2010-modeller i autentiske omgivelser, så og si.</p><p>Opprinnelig skulle denne bloggen handle om Harley-Davidson <em>og</em> Sturgis, men ved gjennomgang av bildene ble det relativt klart for meg at her må det skjæres til beinet (se bildet over) og prioriteres hardt. Så det blir en fotoblogg fra Sturgis i stedet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*dk-vbv_dnufqSCTZ1LkdLQ.jpeg" /><figcaption>Gateliv i Sturgis hovedgate.</figcaption></figure><p><strong>GIGANTISK:</strong> I år (2015) var det over 730.000 besøkende på <em>Sturgis Motorcycle Rally</em>. Bystyret i Sturgis har regnet ut at motorsyklistene og andre besøkende gir staten South Dakota en årlig inntekt på rundt 800 millioner dollar.</p><p>Hvor mye penger karen på bildet over har lagt igjen er usikkert, men de fleste besøkende overnatter tre netter i snitt i den uken treffet varer, må selvfølgelig ha mat — og så vidt jeg har observert — en god del væske for å kompensere for væsketap i det varme Dakota-været.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*i0qFROOhkbqsMf9_rxb6sg.jpeg" /><figcaption>Bartender «Belle» poserer for fotografen.</figcaption></figure><p><strong>TIPS, TIPS, TIPS:</strong> Så og si samtlige bartendere i Sturgis under «Bike Week» er kvinner. Godt avkledde kvinner. Selvfølgelig for å hanke inn så mye tips som mulig fra halvgamle og hel- og halvfeite mannfolk. De jobber hele tiden på grensen av South Dakotas strenge moral-lover. Ingen brystvorter må eksponeres. Men gjerne så mye som mulig ellers.</p><p>Jeg har selv sett flere av disse «midlertidige» barene bli stengt på øyeblikket fordi en av bartenderne har eksponert litt for mye av de niplene de mannlige besøkende kan flashe så mye de vil.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*alx-q0r5lpb2LJ65jv5UIw.jpeg" /><figcaption>Som sagt…</figcaption></figure><p><strong>POSERING:</strong> Sturgis startet i 1938 (14. august, for å være eksakt), den gang mest som et motorsykkel-løp hvor deltakerne konkurrerte i flat-track og hill climb. Det første løpet — arrangert av «Jackpine Gypsies» motorsykkelklubb — hadde forøvrig 19 betalende tilskuere. «Jackpine» eier fortsatt rettighetene til de fleste områdene i Sturgis hvor treffet arrangeres, og har sett arrangementet gå fra racing til posering. Mer og mer posering, selv om det fortsatt arrangeres fartskonkurranser under treff-uken.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*S-VjEqXyrtxRYWPJqKQ1Lw.jpeg" /><figcaption>Greit å få vasket seg.</figcaption></figure><p><strong>VASKA SEG:</strong> Sturgis ligger i Black Hills-området av South Dakota — som blant annet er kjent for presidentstatuene i Mount Rushmore (se gjerne min blogg <a href="https://medium.com/@clausdiseth/amerikansk-landskap-700c4ee824a9">«Amerikansk Landskap» her)</a>. Lenge før du kommer inn til Sturgis begynner det å bygge seg opp til party.</p><p>Her er det en svensk mc-journalist som benytter seg av et av de generøse tilbudene underveis…</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ZFoCu4Q1iPke6RtWVmwfmg.jpeg" /><figcaption>Åhhh… vi «kosær vårs, se»!</figcaption></figure><p><strong>FRIGJORT, ELLER..?</strong> Som nevnt i introen til denne fotobloggen karakteriserer jeg Sturgis som «verdens største bad taste-party». Hvorfor det på død og liv er så viktig å flashe hud her, har jeg egentlig ikke skjønt. Men det gjøres uansett med både selvironi og (hos noen) med godt humør.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*sOi9XdZjpnEkAnyTXSiyqA.jpeg" /><figcaption>Hells Angeles hjertelig til stede.</figcaption></figure><p><strong>APROPOS HUMØR:</strong> Mens vi snakker om godt humør: <em>Hells Angels</em> er godt representert på Sturgis. Men de gutta viste seg å være relativt humørløse. Siden jeg nå føk rundt på treffet som fotojournalist, var jobben min å ta bilder av folkelivet. Som på bildet over. Jeg opplevde flere ganger å bli «strengt tilsnakket» av fullverdige HA-medlemmers «assistenter» (eller prospects som det heter i det miljøet) fordi de mistenkte at «sjefen» hadde kommet med på et bilde. De forlangte stort sett — relativt bryskt og håndfast — at bildene skulle slettes. Etter å ha forsøkt å argumentere mot neandertalerne et par ganger ga jeg opp, slettet bildene under strengt overoppsyn. Og hentet dem opp igjen senere via et enkelt dataprogram. Nuvel.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Wpop-K1m-KJ_bgXuP6yDRQ.jpeg" /><figcaption>Captain Cool!</figcaption></figure><p><strong>CAPTAIN COOL:</strong> Det skal innrømmes at jeg vel ikke er spesielt imponert over akkurat den kulturen som dominant presenteres på <em>Sturgis</em>. Men treffet er et funn hva gjelder å finne herlige personligheter å ta bilde av. Som denne karen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*VuAPA67RelKXb72zh_AsAQ.jpeg" /><figcaption>Helt fullt!</figcaption></figure><p><strong>VELKOMMEN TIL STURGIS:</strong> Slik ser det ut i hovedgaten i Sturgis en «vanlig hverdag» under treffuken. Treffet har blitt avholdt hvert eneste år siden 1938, med unntak av noen år under Andre Verdenskrig. Treffet besøkes av motorsyklister og entusiaster fra hele verden — fra Norge til Kina, fra Mexico til Island.</p><p>Om du kjører motorsykkel har du sikkert hørt om «Daytona Bike Week»? Det treffet er gigantisk. Men bare halvparten så stort som Sturgis.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*f-cjG4c8CsAR7rGP-bVisA.jpeg" /><figcaption>What to say, what to say?</figcaption></figure><p><strong>KJØREUTSTYR: </strong>Du imponerer ingen med å farte rundt i fullt og politisk korrekt sikkerhetsutstyr på treffet i Sturgis. Her handler det meste om å posere. Men det er kanskje ikke så rart, heller. Staten South Dakota har et par rare lover. Og den rareste når det gjelder å kjøre motorsykkel er denne: Om du ikke flasher kvinnelige brystvorter kan du kjøre i bikini eller badebukse. Hjelm er ikke påbudt. MEN: Du risikerer bot eller inndragelse av førerkortet dersom du ikke har beskyttelse foran øynene. Solbriller, for eksempel. Forstå det den som kan.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*H6TUG35vCmVCCAzK9DNH_w.jpeg" /><figcaption>Oh Deere ;-)</figcaption></figure><p><strong>(NESTEN) BARE HARLEY:</strong> Personlig empiri forteller meg at drøyt 95 prosent av motorsyklene som er innom Sturgis i løpet av uken i august, bærer merkenavnet Harley-Davidson. Men ikke alle. Som denne raringen av en John Deere-traktor. Både fører og passasjer er forøvrig årvisse gjengangere på treffet. Det eneste som varierer er fargen på damens puppestjerner.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*0F0HICpbkHq__mAOffk1sA.jpeg" /></figure><p><strong>BLÅS I FORDOMMENE:</strong> Dersom du virkelig skal ha det moro på Sturgis er det viktig å legge fra seg både fordommer, prippenhet og den politiske korrektheten hjemme. Gjør du ikke det, er det lett å bli både sjokkert, forferdet og indignert. Det er faktisk viktig å tenke på dette mer som et karneval og/eller et slags regissert «fesjå». Selv om det tidvis kan holde hardt…</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*k2PinlP6kQeGa94HW_7GeA.jpeg" /><figcaption>Up yours!</figcaption></figure><p><strong>UP YOURS!</strong> Sturgis er selfølgelig en langfinger rett opp til alt det etablerte. I tillegg er det gjennomkommersialisert, samtidig som det klarer å dyrke både individualisme og samhold. Om du liker motorsykler, har planer om en tur til USA og ønsker litt «action» i en friuke i august: Ta deg en tur til Sturgis!</p><p>Som vanlig: Legg gjerne igjen kommentarer i bunn av saken her, eller gi meg feedback på tekst og bilder på f.eks Facebook.</p><p>Takk for at du hang med så langt!</p><p><em>Claus Diseth</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5c25b1a99285" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[AMERIKANSK LANDSKAP]]></title>
            <link>https://medium.com/@clausdiseth/amerikansk-landskap-700c4ee824a9?source=rss-1452a0fb3b0f------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/700c4ee824a9</guid>
            <category><![CDATA[nature]]></category>
            <category><![CDATA[america]]></category>
            <category><![CDATA[motorcycle]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Claus Diseth]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 15 Oct 2015 18:13:31 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2015-12-17T19:07:51.785Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*BZK8uVV-JBO1AXjWBSDwlA.jpeg" /><figcaption>Manhattan, New York.</figcaption></figure><h4>Jeg er ikke spesielt glad i USA som statlig institusjon. Jeg misliker landets posisjon som «verdens-sheriff». Jeg misliker mangelen på sosiale fallskjermer, og jeg får mark av systemet som innebærer at underbetalte arbeidere må selge sjela si for noen få dollar i tips.</h4><h4>Men jeg elsker naturen på det amerikanske kontinentet. Denne bloggutgaven er viet «landskap» i videste forstand. God lesing!</h4><p><strong>De fleste USA-reiser</strong> jeg har vært med på, starter i New York. En verdensmetropol. En syndens pøl. Hvor penger, Wall Street, fattigdom, Harlem og en haug utenlandske kulturer møter hverandre i en herlig gumbo hvor Italia, Irland, Karibien og Norge møter nye trender, polske og russiske innvandrere, ufattelige eiendomspriser og bunnløs fattigdom.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*tYOyH9NNKkpwFxZosyRPLA.jpeg" /><figcaption>Frihetsgudinnen — Statue of Liberty.</figcaption></figure><p><strong>FRIHETSGUDINNEN.</strong> Hun ble avduket 28. oktober 1886 og var en gave fra det franske folk til det amerikanske folk. Hennes fulle og formelle navn er forøvrig <em>Liberty Enlightening the World</em>, eller «Frihetsgudinnen opplyser verden». Vi nordmenn har et aldri så lite eierskap i statuen som står på Liberty Island i munningen av New Yorks Hudson River. Mannen som tegnet rammeverket der statuen står, var den norske sivilingeniøren Joachim Jotsche Giæver. Stålkonstruksjonen som kobberdamen er fundamentert på er forøvrig konstruert av franske Gustave Eiffel. En mann som også er kjent for et visst tårn i Paris.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*bdhqdGcWC8J0kyvsDOd-tA.jpeg" /><figcaption>Pølseselger i New York.</figcaption></figure><p><strong>EN DIGER BY!</strong> Byen New York City (eller offisielt City of New York) er svær. Veldig svær, og ligger i delstaten New York. Selve byen har 8,5 millioner innbyggere (sånn cirka), men det som er kjent som New York Metropolitan Area har vanvittige 22,5 millioner innbyggere og er et av verdens mest folkerike områder. Så her skal det litt til for å hevde seg. Var det ikke Frank Sinatra som sang noe slik som «If you can make it here you can make it anywhere»?</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*qO4RHsb9Fbbe8w7EQQfhTg.jpeg" /><figcaption>San Francisco.</figcaption></figure><p><strong>YNDLINGSBY!</strong> San Francisco er en av mine absolutte yndlingsbyer i USA. Som ung sjømann på tidlig 80-tall var det helt magisk å seile inn her, legge til ved en av kaiene nær til berømte Pier 49, og bare nyte av denne lille storbyen (i underkant av én million innbyggere). Havna, berømte Golden Gate Bridge og det beryktede fengselet Alcatraz er naturlige turistmål. Men ta gjerne en tur gjennom Chinatown — og glem for all del ikke å kjøre en sving med de gamle Cable Cars.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*N8gMOBCD0JY6k8J5JnMWNg.jpeg" /><figcaption>Havnen i San Francisco.</figcaption></figure><p><strong>SPANJOLENE, SELVFØLGELIG.</strong> Det var spanske kolinister som først etablerte seg i det vi nå kjenner som San Francisco. I det herrens år 1776. Byen er oppkalt etter Sankt Fransis. Ellers også kjent som Frans av Asissis. Virkelig fart i sakene ble det kanskje med gullrushet i 1894, da byen ble den største på vestkysten.</p><p>Etter siste verdenskrig skjedde det mye spennende i «The Fog City». Byen ble fort kjent som svært liberal. Her startet hippierevolusjonen, homo-bevegelsen og fredsbevegelsen (som en konsekvens av Vietnamkrigen). Alt dette gjør «Baghdad by the Bay» (et annet navn på «Frisco») til et spennende turistmål, godt forankret i liberal-demokratisk tankegang.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*70d5ZIBNEwmfW13_Cav9cA.jpeg" /><figcaption>San Francisco Cable Car.</figcaption></figure><p><strong>SYV MILLIONER.</strong> San Franciscos Cable Cars frakter drøyt syv millioner passasjerer hvert eneste år. Opprinnelig ble det bygget 23 linjer mellom 1873 og 1890. I dag er det bare tre linjer igjen: To ruter fra Union Square til Fisherman’s Wharf og en tredje rute langs California Street. De er absolutt verdt en tur, og sparer deg for masse gåing i bratte oppoverbakker.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ugZTAWaOjgsisKqUXImwCQ.jpeg" /><figcaption>Monument Valley.</figcaption></figure><p><strong>MONUMENT VALLEY.</strong> Det er sandstein og jernoksid som skaper de røde «fjelltoppene» i Monument Valley. Dalen befinner seg på grensen mellom Arizona og Utah, ikke langt fra det amerikanerne kaller «Four Corners» (altså grensen mellom Colorado, New Mexico, Arizona og Utah). Snitt-temperatur i sommermånedene juni-august er drøyt 31 grader. Mens det i vintermånedene gjerne er 3–4 kuldegrader.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Mp1BojieWQPjIoOrSMRiLw.jpeg" /><figcaption>Burning Man.</figcaption></figure><p><strong>BURNING MAN.</strong> Dette er en snodig «happening» langt ute i «huttiheita» utenfor Black Rock City i Black Rock Desert i Nevada. «Burning Man» startet faktisk på en strand utenfor San Francisco i 1986, men flyttet seg senere inn i ørkenen i Nevada. Det er en kunstfestival for frisinnede av alle slag, og arrangeres alltid fra siste søndag i august til første mandag i september. De siste årene har arrangementet blitt en gedigen turistfelle med sterke kommersielle interesser. Men morsomt å se. Om det ikke plager deg å være sammen med drøyt 65.000 andre skuelystne.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*7vwRc-Fi0upr98ywCuju0Q.jpeg" /><figcaption>Mount Rushmore.</figcaption></figure><p><strong>KEYSTONE, SOUTH DAKOTA.</strong> Velkommen til Mount Rushmore i det sørlige Dakota. Et helt avsindig, gigantisk og imponerende prosjekt. Kjenner du igjen de fire presidentene som er hugget i fjell? Ikke? Da skal jeg hjelpe deg litt. Fra venstre har vi George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln.</p><p>De 18 meter høye portrettene ble påbegynt i 1927, og sto ferdig 31. oktober 1941. De er skapt av den dansk-amerikanske skulptøren <em>Gutzon Borglum</em> og drøyt 400 arbeidere, og ligger i Black Hills-området. Vel verdt et besøk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1M2M9ro327nMB1lEldkXzA.jpeg" /><figcaption>Grand Canyon.</figcaption></figure><p><strong>VERDENS STØRSTE.</strong> Dette er en bitteliten bit av Grand Canyon. Et helt umulig sted å fotografere, om du ikke sitter i et fly eller et helikopter. Her kan du faktisk observere drøyt to milliarder år med evolusjon, siden kløften på sitt dypeste er 1600 meter! Grand Canyon har i løpet av et par millioner år blitt gravd ut av elven Colorado River, er 446 kilometer lang, og varierer i bredde fra 500 meter til ca 29 kilometer. Eneste «canyon-konkurrent» er Fish River Canyon i Namibia.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wMVejmouFPXLNMoQ47ZT2g.jpeg" /><figcaption>Bryce Canyon.</figcaption></figure><p><strong>EN FAVORITT!</strong> Jeg velger meg <em>Bryce Canyon </em>i Utah over Grand Canyon hvilken dag som helst. Fjellformasjonene, lyset, langt færre turister og fantastiske motorsykkelveier inn hit gjør stedet helt magisk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1ix9OisIZy6uCxIugyHrpQ.jpeg" /><figcaption>Bryce Canyon.</figcaption></figure><p><strong>MAGISK!</strong> Er det ikke vakkert? <em>Bryce Canyon</em> ligger sørvest i Utah, og er slett ingen canyon i det hele tatt, men heller en samling av fjellformasjoner samlet i en rekke «amfiteatre» — som du ser på bildet over. Her er det langt færre besøkende enn i for eksempel Grand Canyon og Zion som ligger ikke langt vekk. Det lave besøkstallet i denne nasjonalparken skyldes først og fremst at Bryce ligger relativt langt unna allfarvei. Men definitivt verdt et besøk. Som sagt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*FCwVU1Wn2-QnyT6iFJ2fXg.jpeg" /><figcaption>Zion National Park.</figcaption></figure><p><strong>ZION NATIONAL PARK.</strong> Jeg sa at denne fotobloggen skulle handle om amerikanske landskap, og da er det umulig å komme utenom <em>Zion</em>. Dette er også en canyon; 24 kilometer lang (herlige, svingete motorsykkelveier) og omtrent 800 meter dyp. Vi befinner oss fortsatt i Utah, ikke langt fra byen Springdale.</p><p><strong><em>PS:</em></strong> For motorsyklister; legg merke til de sorte «fugene» som går på kryss og tvers i kjørebanen. Det er en slags gummi som brukes for å reparere sprekker og sår i veidekket. De blir ulidelig glatte når det regner eller er kaldt. Eller når du ligger i fullt og inspirert nedbrekk i en sving.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*29gB8G3JLugnKDdkN818og.jpeg" /><figcaption>Badlands.</figcaption></figure><p><strong>BAD LAND. BADLANDS.</strong> Dette er et av de fineste områdene jeg vet om i USA. Vi er i hete Arizona. I «The Badlands». I den delen som kalles «The Painted Desert». Her har arkeologene funnet bosettinger som er mer enn 8000 år gamle.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HGXpepX8qLu4t0s9KyhQPQ.jpeg" /></figure><p>Painted Desert er en nasjonalpark som på sitt høyeste ligger på ca 1900 meter over havet (husk solfaktor om du besøker stedet om sommeren).</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*gCzbt9K0EeaQGuX5ergBjg.jpeg" /><figcaption>Forsteinet tre.</figcaption></figure><p><strong>STOR ATTRAKSJON.</strong> Kanskje den største attraksjonen i <em>«The Painted Desert»</em> — bortsett fra naturen i seg selv — er samlingen av forsteinet tre. For å være litt leksikalsk: De fleste av disse tresortene tilhører den utdødde bartreslekten <em>Araucarioxylon arizonicum. </em>Jeg må innrømme at det ikke sier meg så mye, men flott er det.</p><p><strong>SAD FACT:</strong> Amerikanske myndigheter antar at omtrent tolv tonn forsteinet tre blir stjålet fra denne nasjonalparken hvert eneste år. Det til tross for relativt streng bevoktning og et legalisert salg av forsteinet tre fra private områder av parken. Nuvel.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*cLHO6sPZxbGNuPOUyn-i8Q.jpeg" /><figcaption>Big Sur, California.</figcaption></figure><p><strong>UT MOT HAVET.</strong> Det er på tide å komme seg ut mot kysten, ut mot havet igjen. Her er jeg ikke så langt fra Hearst Castle på Highway One i California. Den fineste delen av Highway One (min personlige mening) går fra San Francisco til Santa Monica (altså kysten av California).</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*gJRDH6X2Izdcneev77IYSg.jpeg" /><figcaption>Santa Monica</figcaption></figure><p>FARGERIKT: Denne fotobloggen slutter der Route 66 slutter — i Santa Monica. Huset og hagen er som dratt ut av Animals-låten «House of the Rising Sun». Men dette er altså ikke New Orleans. Dessverre.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*vy_f_i6h8HkEAMPXMDoY2Q.jpeg" /><figcaption>Wow!</figcaption></figure><p><strong>KUNNE IKKE DY MEG!</strong> Etter å ha krysset syv-åtte amerikanske delstater i til tider mer enn 40 varmegrader, er det greit å unne seg litt luksus på tampen av turen. Sånn ser en amerikansk limousin ut innvendig. Og sånn ser svenske mc-turister ut ;-)</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*yshIi3aCTl5Gjn8XeypAdA.jpeg" /><figcaption>End of Trail.</figcaption></figure><p><strong>SANTA MONICA.</strong> «Tettstedet» Santa Monica er strengt tatt en del av store Los Angeles, og velkjent for høy sigarføring, pengestinne innbyggere, en vakker pier og høy jetset-faktor. Jeg lar likevel dette bildet være siste «landskapsbilde» i denne bloggen, og håper det kan være litt til ettertanke i strømmen av vakker natur, saftige hamburgere, fete Harleyer og «The American Dream».</p><p><em>Claus Diseth</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=700c4ee824a9" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>