<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Frue med Diabetes on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Frue med Diabetes on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@elin.noem?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*NhBkVL3pJaewWa9ka8SOCw.jpeg</url>
            <title>Stories by Frue med Diabetes on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@elin.noem?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sat, 21 Nov 2026 19:30:20 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@elin.noem/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Mine Dilemmaer som Fotballmamma]]></title>
            <link>https://medium.com/@elin.noem/mine-dilemmaer-som-fotballmamma-826eb0a4ea7e?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/826eb0a4ea7e</guid>
            <category><![CDATA[tidsklemma]]></category>
            <category><![CDATA[fotballmamma]]></category>
            <category><![CDATA[fritidsaktiveter]]></category>
            <category><![CDATA[type-1-diabetes]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Frue med Diabetes]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 03 Nov 2016 10:29:11 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-11-03T10:29:11.860Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>Jeg var ikke tilstede da han skåret sitt første mål. Jeg var for sliten. Det angrer jeg på. Han var verdens lykkeligste gutt da han kom hjem. Vi feiret sammen og jeg var rørt til tårer! Men utilstrekkeligheten min samlet seg til en ubehagelig klump nederst i halsen. Det tok flere dager før den ble borte.</em></p><p>Jeg vet at mange foreldre befinner i tidsklemma; jobb, hjem, trening, barnas aktiviteter, hobbyer (ja, det fins faktisk småbarnsforeldre som har hobbyer). Og det er ikke bare tiden som ikke strekker til. Høye forventninger til de ulike rollene gjør at man blir klemt og skvisa både på den ene og den andre måten. Jeg skal dele mine dilemmaer rundt det å være fotballmamma med diabetes.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/980/1*z_kv_96pUAbRF3mvOENYrA.jpeg" /></figure><p>Min sønn har begynt å spille fotball. Og han liker det! — Nei, han elsker det! Han er ikke et supertalent, men har hatt stor framgang. Jeg er rørt og imponert over lagets og trenernes evne til å oppmuntre og motivere. Jeg beundrer engasjementet og er oppriktig glad for at gutten vår blir inkludert i et slikt fellesskap. — og foreldregruppen er så flott! På sonekveldene står de på sidelinjen. De melder seg frivillig til både kioskvakt, baking, kjøring, og gud vet alt som skal gjøres når det er arrangement..</p><p>Og jeg, jeg prøver så godt jeg kan, men det er ikke bra nok. Jeg må følge rutiner med måltid, hvile og trening for å ha et stabilt blodsukker. Stresset i tidsklemma, og avlyste måltider gjør at jeg mister kontrollen. Ikke bare blir jeg sliten. Jeg blir i tillegg fjern, uvel, gretten og ufokusert. Jeg kan heller ikke kjøre bil i den tilstanden.</p><p>Jeg spør ofte om naboen kan ta med gutten vår, og jeg får alltid JA. Jeg vet at gutten vår aller helst ville hatt mamma eller pappa der. Han er nesten den eneste på laget som ikke har foreldre tilstede. Men han er en klok gutt, som forstår sykdommen min. Det er faktisk viktig at barn lærer å kjenne alle nyansene og fasettene i livet, for å lære seg å takle ulike utfordringer. I så måte kan det hende at sønnen min blir litt i overkant klok og robust…</p><p>Jeg var ikke tilstede da han skåret sitt første mål. Jeg var for sliten. Det angrer jeg på. Han var verdens lykkeligste gutt da han kom hjem. Vi feiret sammen og jeg var rørt til tårer! Men utilstrekkeligheten min samlet seg til en ubehagelig klump nederst i halsen. Det tok flere dager før den ble borte.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/460/1*FpA9a3SD3I36n2HLHuJImQ.jpeg" /></figure><p>Jeg pleier å melde meg til oppgaver når laget vårt står for arrangement. Det hender jeg tenker at jeg skal gjøre som foreldre flest, men det er aldri vellykket. Jeg har prøvd å ankomme idrettsannlegget rett etter jobb og bare ta meg ei pølse med brød innimellom forberedelse av utsalg i kiosken. Det fungerer aldri. Det er umulig å beregne insulindose til den derre pølsa i en uvant situasjon. Blodsukkeret stiger alt for raskt og høyt, for deretter å falle tilsvarende. Jeg greier ikke de enkleste regnestykker med vekselpenger. Jeg ender opp med å gi bort både burger og penger. Jeg prøver å dekke over fadesen med å koste gulvet. I sånne tilstander er det nemlig helt uaktuellt å sette seg ned eller avbryte økten. Jeg mister dømmekraften, og uansett kan jeg jo ikke kjøre bilen hjem.</p><p>Jeg har lært at medbrakt matpakke uten noe særlig karbohydrater egner seg mye bedre enn Pølse med brød i sånne sammenhenger. Bortsett fra det har jeg mye å lære om hvordan jeg skal takle mitt liv som fotballmamma.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=826eb0a4ea7e" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[❤ min Garmelin]]></title>
            <link>https://medium.com/@elin.noem/min-garmelin-b2956108c136?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/b2956108c136</guid>
            <category><![CDATA[trening-og-diabetes]]></category>
            <category><![CDATA[trening]]></category>
            <category><![CDATA[trening-med-pulsklokke]]></category>
            <category><![CDATA[pulsklokke]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Frue med Diabetes]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 30 Sep 2016 12:07:39 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-09-30T12:07:39.445Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Hva gjør du når du tror du trener riktig, følger alle råd fra ekspertene og personlige trenere, og likevel presterer du bare dårligere og dårligere?Jeg kjøpte i allefall en skikkelig dyr Garmin Forerunner 630…</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*bFnn0UmUaq-6VDxV5zCZ5A.jpeg" /></figure><p>Jeg har vært opptatt av en sunn livsstil hele livet. Har på ingen måte vært noe idrettstalent, men har alltid trent regelmessig og kjent at trening gjør meg godt. Det har alltid gitt meg energi og følelse av velvære i kropp og sjel. Helt til jeg fikk en ustabil diabetes med blodsukker høyt og lavt både natt og dag. Selv om jeg fulgte alle råd jeg kunne finne til punkt og prikke, var flinkeste jenta i klassen når det kom til det å gjennomføre planlagte treninger, så opplevde jeg å bli mer og mer sliten. Framgangen og prestasjonene uteble.</p><p>Det var da jeg kjøpte pulsklokka, som nå har fått navnet Garmelin. Jeg ville ha ei klokke og en app som tok høyde for sykdomsbildet mitt. I tillegg registrerer den søvnkvalitet, og angir restitusjonstid. Jeg gjorde flere nyttige oppdagelser.</p><p>For det første fikk jeg til min store forskrekkelse konstatert at jeg hadde trent for hardt. På grunn av den fysiske belastningen det er å ha en ustabil diabetes hadde jeg alt for høy puls under treningene. Restitusjonstiden etter trening ble dermed mye lenger enn det jeg har hatt før.</p><p>For det andre fikk jeg bekreftet at jeg hadde veldig dårlig søvnkvalitet. Det var jeg egentlig fullstendig klar over, men det var likevel en lettelse at denne dingsen på håndleddet kunne konstatere det. Både søvnnivåer og bevegelse blir registrert av klokka.</p><p>Etter å ha foret min Garmelin med nødvendig informasjon fikk jeg satt opp et treningsprogram som jeg faktisk mestret. Jeg trener nå på pulssoner. De store prestasjonene har uteblitt, men jeg kan igjen oppleve at trening gjør meg godt.</p><p>Bare det å få dokumentert de faktiske forhold med søvnkvalitet, puls og restitusjon, gjør at det er lettere å forholde seg til sykdommen min. Jeg kan lettere rydde bort de tunge tankene som gjorde meg nedtrykt og deprimert. Jeg har en treningsplan som justerer seg etter de faktiske forhold av hva jeg kan mestre. Hurra!</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=b2956108c136" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Må jeg gi opp jobben som Lærer?]]></title>
            <link>https://medium.com/@elin.noem/m%C3%A5-jeg-gi-opp-jobben-som-l%C3%A6rer-cd9088105064?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/cd9088105064</guid>
            <category><![CDATA[jobb-og-diabetes]]></category>
            <category><![CDATA[lærer-med-diabetes]]></category>
            <category><![CDATA[stress-og-blodsukker]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Frue med Diabetes]]></dc:creator>
            <pubDate>Sat, 06 Aug 2016 07:51:22 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-08-06T07:52:46.630Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Følelsen av nederlag og sorg over å måtte gi opp karrieren i skoleverden er fremdeles sterk. Men jeg er uendelig lykkelig over å ha gått videre. Ett skritt til i riktig retning…</strong></p><p>Jeg elsker jobben som lærer! Jeg har oppriktig engasjement for skolen og samfunnsmandatet den har. Jeg bryr meg om barna våre, deres læring, utvikling og oppdragelse som skal gjøre dem i stand til å drive verden videre. Jeg føler meg levende i kontakt med elevene og mine kolleger. Jobben som lærer har mange fasetter, og jeg er på mitt beste når engasjement og lidenskap bruser i årene mine.</p><p>Men det skulle vise seg at livet som Lærer ble vanskelig. Å være tilgjengelig for elever og kolleger til enhver tid, møte ulike behov og utføre pålagte oppgave, krever øyeblikkelig oppmerksomhet og evne til å handle. Det er den type utfordringer jeg alltid har tatt på strak arm, og jeg liker det faktisk. Evnen til å takle det uforutsette, å improvisere, og å møte menneskene rundt meg der de er, har vært en av mine beste egenskaper i jobben.</p><p>Det gikk etterhvert opp for meg at jeg ble syk av det. Jeg greide ikke å være den læreren jeg vil være for elevene, eller for kollegene og skoleledelsen.</p><p>Diabetes er den type sykdom som krever oppmerksomhet og behandling kontinuerlig. Skolehverdagen med adrenalin og stress skapte raske og store svingninger i blodsukkeret, og det er verken tid eller rom for å trekke seg tilbake og gjøre de nødvendige justeringer.</p><p><a href="https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-og-andre-sykdommer">Diabetes og andre sykdommer</a></p><p>Det passet veldig sjelden å dra fram sprøyta eller sjokoladen i klasserommet. Jeg kunne heller ikke bare slappe av et par minutter for å komme til hektene igjen med 30 trengende elever rundt meg. Jeg ble fjern og irritabel og utmattet av henvendelser fra elever og kolleger. Jeg skammet meg over at jeg ikke greidde å være profesjonell, og det skjedde stadig oftere at jeg glefset til elevene og måtte be om unnskyldning etterpå.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/768/1*abFmvQ5U0rqBPuLzJqla6Q.jpeg" /></figure><p>Nå har jeg vært i ny jobb i en uke. Jeg har eget kontor for første gang på 8 år. Jeg forholder meg til færre medarbeidere. Jeg kan planlegge og forutse hvordan dagen min blir. Jeg har oppgaver som er lett lar seg kombinere med å følge opp min diabetes. Etter å ha hatt blodsukkerkurver i skolehverdagen som minner om Himalaya, bratte kurver både opp og ned, ser det nå slik ut på den kontinuerlige blodsukkermåleren min etter en arbeidsdag.</p><p>Dette er en ny tilværelse for meg. Jeg har energi til å være mor, kone og trene når jeg kommer hjem fra jobb. Følelsen av nederlag og sorg over å måtte gi opp karrieren i skoleverden er fremdeles sterk. Men jeg er uendelig lykkelig over å ha gått videre. Ett skritt til i riktig retning…</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=cd9088105064" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Føling på flyplass]]></title>
            <link>https://medium.com/@elin.noem/f%C3%B8ling-p%C3%A5-flyplass-19cef8f5bd9f?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/19cef8f5bd9f</guid>
            <category><![CDATA[reise]]></category>
            <category><![CDATA[føling]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Frue med Diabetes]]></dc:creator>
            <pubDate>Sat, 30 Jul 2016 07:57:59 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-07-30T07:59:27.107Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Jeg er utmattet, svetten renner nedover ryggen, jeg skjelver og greier ikke svare ordentlig på spørsmål fra vennlige sikkerhetsvakter. De tror sikkert at jeg er beruset.</strong></p><p>Med avreise fra hjemmet omtrent midt på natta er det umulig å ta alle forholdsregler. Stressnivået og blodsukkeret er høyt når en trøtt familie skal ut av huset. Det er ikke bare mat som påvirker blodsukkernivået. Stresshormoner lager fjellrekke — lignende kurver på den kontinuerlige blodsukkerapparatet jeg har. Så når den siste sjekken skal gjøres før vi forlater huset er det kjekt å lage lister. Jeg bruker Wunderlist.</p><p><a href="https://www.wunderlist.com/">Wunderlist | To-do list, Reminders, Errands - App of the Year!</a></p><p>Flere uker før avreise startet jeg på lister om hva som skal pakkes i koffert og håndbagasje, reisedokumenter og kontakter. Og så må jeg faktisk også notere at jeg har gjort den siste sjekken før jeg legger meg kvelden før. Av en eller annen grunn er jeg aldri helt sikker på det når jeg våkner om morgenen.</p><p>Når man ikke får spist den vanlige frokosten på det vanlige tidspunktet må man ha med seg matpakke. I sommer glemte jeg dette, og selvfølgelig falt blodsukkeret da vi ankom flyplassen. Med innsjekk og sikkerhetskontroll er det ca en halv time til neste sukkerstasjon er innen rekkevidde.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ofiCTlta6KLj0mRYEtuYeA.jpeg" /></figure><p>Jeg har alltid noe med sukkerinnhold i veska. Tips 1 til meg selv er å ikke gi nødsjokoladen til sultne unger i bilen på tur til flyplassen. Alt jeg finner i veska nå er ei tom rosineske og tre rosiner som har ramlet ut og godter seg sammen med annet veskerusk. Jeg putter dem i munnen og tygger febrilsk mens jeg snapper til ungene og mannen.</p><p>Med lavt blodsukker blir jeg nemlig irritabel, påståelig og slapp. Jeg mister oversikten over både lister, reisedokumenter og hva vi skal gjøre og ikke gjøre i sikkerhetskontrollen. I tillegg blir jeg kranglete og er overbevist om at jeg ikke trenger hjelp. Jeg er utmattet, svetten renner nedover ryggen, jeg skjelver og greier ikke svare ordentlig på spørsmål fra vennlige sikkerhetsvakter. De tror sikkert at jeg er beruset. Heldigvis tar mannen min affære uten å gjøre noe nummer ut av det.</p><p>Jeg skammer meg når krisen er over. Prøver så godt jeg kan å rette opp igjen ved å være den perfekte kone og mor, vel vitende om blikkene fra andre reisende som observerte det hele… disse som jeg skal dele fly med… og jeg er fremdeles veldig veldig sliten.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=19cef8f5bd9f" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Insulinberegning når jeg spiser]]></title>
            <link>https://medium.com/@elin.noem/insulinberegning-n%C3%A5r-jeg-spiser-48f66020b61f?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/48f66020b61f</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Frue med Diabetes]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 28 Jul 2016 16:02:41 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-07-28T16:02:41.852Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Vanligvis spiser jeg lavkarbo frokost og trenger ikke så mye insulin. Men av og til må jeg bare ha frukt og granola med yogurt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1BDejKjTm22NVmmzyllxLg.jpeg" /></figure><p>I dag henger blåbærene store og fristende rett utenfor hytta og nærmest roper til meg. Så mens ongene fremdeles sover vasser jeg rundt i støvler og pysj og henter de nødvendige bærene.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*fRPZSaoKok0WXAlUVN1_2A.jpeg" /></figure><p>Det betyr mange karbohydrater og rask blodsukkerøkning. Nå er jeg glad for måleapparatet jeg har.</p><p><a href="https://www.accu-chek.no/no/produkter/blodsukkerapparater/avivaexpert.html">https://www.accu-chek.no/no/produkter/blodsukkerapparater/avivaexpert.html</a></p><p>Jeg ble tilbudt dette med opplæring av min diabetes-sykelpleier ved st. Olavs sykehus. Jeg lærte en god del om karbohydrater og insulinfølsomhet. Ved å taste inn antall karbohydrater beregner måleaparatet insulindosen jeg skal ta. Da er mine data om min diabetes lagt inn i måleapparatet. Jeg bruker appen Karbo&amp;insulin for å kjapt finne ut hvor mange karbohydrater måltidet består av.</p><p><a href="http://www.diabetikersenter.no/diabetes1_032.htm">NDS - app</a></p><p>Så er det fram med vekta for å veie ingrediensene. Det høres kanskje tungvint ut for å få i seg en enkel frokost, men det går faktisk mye bedre enn jeg hadde trodd da jeg ble presentert for dette. Jeg har dessuten blitt en kløpper på å regne karbohydrater, og det gjør stor forskjell for blodsukkeret å få en ganske så nøyaktig beregning av insulinmengden som skal tas ved måltidet.</p><p>Det skjer stadig utvikling av nye apper, og jeg håper at noen snart lager en app som komuniserer med blodukker apparatet slik at det hele blir noen tastetrykk enklere.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=48f66020b61f" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Mitt favorittbrød]]></title>
            <link>https://medium.com/@elin.noem/den-best%C3%A5r-av-lavkarbobr%C3%B8d-etter-en-oppskrift-jeg-fant-p%C3%A5-ei-nettside-25e059755112?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/25e059755112</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Frue med Diabetes]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 27 Jul 2016 07:04:24 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-07-28T16:47:01.260Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Mitt favorittbrød</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*79H2Hc7Wi8RaBPEeuhZWnQ.jpeg" /><figcaption>en stille morgenstund mens jeg venter på at frokosten min skal bli klar.</figcaption></figure><p>Frokosten min består som regel av lavkarbobrød etter en oppskrift jeg fant på ei nettside. Brødet er kjempegodt og holder blodsukkeret mer stabilt i løpet av dagen. <a href="http://oppskrift.klikk.no/verdens-beste-lavkarbobr%C3%B8d/4397/">http://oppskrift.klikk.no/verdens-beste-lavkarbobr%C3%B8d/4397/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=25e059755112" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Om meg og bloggen]]></title>
            <link>https://medium.com/@elin.noem/om-meg-og-bloggen-5c16dccc259d?source=rss-842cf84f68cc------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5c16dccc259d</guid>
            <category><![CDATA[diabetes]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Frue med Diabetes]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 27 Jul 2016 06:39:52 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-07-28T16:48:47.826Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong><em>Jeg vil ha et godt liv med diabetes. Derfor er jeg stadig på søken etter løsninger som kan hjelpe meg å være på mitt beste.</em></strong></p><p>Jeg er Kronisk syk. Denne meddelelsen er vanskelig å erkjenne. Etter 6 år med diabetes type 1 stritter hver nerve i kroppen imot og vil forandre på det uforanderlige.</p><p>Fasilitetene i livet mitt er i toppsjiktet; den beste mannen for meg; to flotte barn på 9 og 5; jeg er lærer og brenner for yrket og barns læring og utvikling; jeg har gode venner til tross for at tiden ikke strekker til for å pleie vennskap. Jeg er voksen med mange erfaringer i livet som har gitt meg klokskap, evnen til å verdsette det gode i det/ de som omgir meg. Jeg, som alle andre, møter motgang og utfordringer som gjør meg både frustrert og fortvilet. Men jeg har vilje og styrke til å reise meg i motgangen og går hardnakket videre til tross for usikkerhet om målet og veien jeg skal går. Jeg er en fighter som aller helst vil ha det bra.</p><blockquote><strong>Jeg vil ha et godt liv med diabetes. Derfor er jeg stadig på søken etter løsninger som kan hjelpe meg å være på mitt beste.</strong></blockquote><p>Jeg tester alt som kan være til hjelp; kosthold (teller karbohydrater); oppskrifter og matrutiner; treningsopplegg, apper og utstyr; tilrettelegging i hverdagsrutiner, på jobb, eller når jeg skal ut på reise; hva som kan holde depressive tanker borte; tilbud og behandling fra helsevesenet.</p><p>Å skrive om hvordan jeg opplever dette dokumenterer erfaringene og er til hjelp i erkjennelsen av hvem jeg er. Å blogge om dette forplikter og motiverer meg i innsatsen jeg selv legger i å prøve ut og teste.</p><p>Frue med diabetes blir enda en blogg i skogen av blogger om livet. Hvis noen skulle finne støtte og motivasjon til å takle sin tilværelse ved å lese min blogg vil gjøre meg stolt og glad. Dette er starten. Så får vi se hvor veien tar meg videre.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5c16dccc259d" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>