<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Emmasofia on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Emmasofia on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@emmasofia?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*BmJFg1vgBJS1CKzfqQDV1A.png</url>
            <title>Stories by Emmasofia on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@emmasofia?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sun, 22 Nov 2026 09:08:27 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@emmasofia/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Opplevelser med MDMA: Takknemlighet, bevissthet og empati]]></title>
            <link>https://medium.com/emmasofia-historier/opplevelser-med-mdma-takknemlighet-bevissthet-og-empati-d9f4ca22eb2b?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/d9f4ca22eb2b</guid>
            <category><![CDATA[psykedelika]]></category>
            <category><![CDATA[bevissthet]]></category>
            <category><![CDATA[depresjon]]></category>
            <category><![CDATA[rusvett]]></category>
            <category><![CDATA[mdma]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 06 Aug 2018 12:24:31 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-08-06T12:31:21.556Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*BcEo-t3wXaSwj7Cga-HZ_g.jpeg" /></figure><p><em>Skrevet av en som ønsker å være anonym. Verifisert av EmmaSofia.</em></p><p>Etter noen måneder med research og forberedelser bestemte jeg meg for å ta MDMA sammen med noen venner i en alder av 29 år. Vi testet MDMA’et med testkits, og vi målte nøye opp riktig mengde. Siden det var min første gang så tok jeg rundt 80–90 mg., en relativt liten dose for min kroppsvekt. Vi rørte ut krystallene i iste, drakk det, og ventet på at stoffet skulle ta effekt. Det første jeg merket var rastløshet, svimmelhet, og en lett kvalme. Jeg sa til mine venner at jeg ikke følte meg så bra, og ville prøve å kaste opp for å se om det hjalp på kvalmen. Men innen jeg hadde kommet meg til toalettet så var kvalmen erstattet med en mild eufori og en deilig følelse av trygghet. Siden jeg tok så lite så var ikke effekten denne første gangen spesielt stor, men jeg storkoste meg, og sammen gikk vi rundt og så på ting og kjente på ting som om vi nettopp hadde kommet til denne verden og opplevde den for første gang.</p><p>Den neste gangen tok jeg 125 mg. Denne gangen merket jeg ikke noe ubehag i starten, jeg gikk bare rett inn i den mest fantastiske følelsen av eufori, trygghet, kjærlighet for alt og alle, og en tilstedeværelse jeg aldri hadde opplevd maken til. Det var akkurat som om bevissthetsnivået mitt var skrudd opp ti hakk, og alle følelser som til nå hadde vært uoppdaget under overflaten kom plutselig til syne. Dette var ikke bare positive følelser, det var også negative, men det at disse plutselig var synlige ga meg en mulighet til å bli mer bevist de og gjøre noe med de. Jeg la for eksempel merke til hvordan det å tenke på enkelte mennesker ga meg en følelse av irritasjon. Denne følelsen er vanligvis liten nok til at jeg ikke er bevisst den, men allikevel stor nok til at den påvirker hvordan jeg oppfører meg mot vedkommende. Det at disse følelsene nå var «forstørret», ga meg en mulighet til å granske hver enkelt av de og vurdere om de var verdt å beholde eller ikke. Det var akkurat som om et helt nytt lag av følelser plutselig ble synlig, et lag som alltid hadde vært der og farget mine inntrykk og påvirket oppførselen min, men som jeg aldri hadde lagt merke til. Jeg innså at jeg aldri før hadde rettet oppmerksomheten min inn mot seg selv på denne måten. Jeg hadde hele mitt liv vært fokusert på ting i mine omgivelser, uten å legge merke til et indre univers som er minst like komplekst og interessant som det ytre.</p><p>Jeg reflekterte over ulike problemstillinger i livet mitt, men i denne tilstanden virket de som spennende utfordringer, og jeg innså at livet ville vært fattigere uten disse utfordringene. Dette er en holdning som jeg har klart å ta med meg videre i livet.</p><p>Jeg følte en enorm takknemlighet for livet, og for at vi mennesker er utstyrt med bevissthet. Jeg innså at alt vi i bunn og grunn har i dette livet er opplevelser, og at vi alle sånn sett er i samme situasjon, og vi ønsker alle mer eller mindre det samme. Jeg følte et sterkt ønske om at alle mennesker skulle få et verdig og meningsfylt liv. Jeg var mer empatisk enn jeg noensinne hadde vært, og jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve å være mer som dette også i upåvirket tilstand. Mer åpen, mer forståelsesfull, mer medfølende, mer tilstede. Jeg innså på en helt ny måte at vi har begrenset med tid her på jorden, og at jeg ikke kan sløse den bort. Jeg bestemte meg for å forsøke å få så mye som mulig ut av hvert øyeblikk og gjøre det jeg kan for at mindre heldige mennesker også får en mulighet til å nyte livet.</p><blockquote>Jeg følte et sterkt ønske om at alle mennesker skulle få et verdig og meningsfylt liv.</blockquote><p>Jeg har senere tatt MDMA med min kjæreste (nå kone) flere ganger, og jeg tror det har bragt oss nærmere hverandre. Jeg tok MDMA rundt 15 ganger over en periode på 3–4 år, alltid med minst to måneders mellomrom. I dagene og ukene etter hver tur så merket jeg ingen nedtur, men tvert imot en økt livsglede. Siden MDMA ikke lenger har helt den samme effekten på meg så har jeg ikke tatt det på en stund, og jeg savner det heller ikke. Jeg er allikevel utrolig glad for at jeg har gjort det, og det har uten tvil gjort meg til et bedre menneske; mer tålmodig med andre, mer komfortabel med meg selv, og mer tilfreds med livet.</p><p>Her er noen få, konkrete konsekvenser av mine opplevelser med MDMA. Disse har ikke «magisk» dukket opp etter bruk av MDMA, opplevelsene jeg har hatt på MDMA ga meg bare inspirasjonen til å jobbe med meg selv ved å vise meg en bedre utgave av meg selv.</p><ul><li>Etter å ha tatt MDMA ute i naturen så verdsetter natur høyere, og går mye oftere turer enn før.</li><li>Jeg donerer 4% av min inntekt etter skatt til veldedige formål, og har som mål å øke denne prosentandelen etter hvert som min egen økonomiske situasjon bedres. Dette var noe jeg bestemte meg for å gjøre under påvirkning av MDMA.</li><li>Jeg mediterer regelmessig, noe som gir meg mye glede og velvære. Jeg er rimelig sikker på at jeg aldri hadde meditert hvis jeg ikke hadde prøvd MDMA, det er MDMA som vekket interessen for å utforske mitt eget sinn.</li><li>Jeg har lært å se på problemstillinger som spennende utfordringer.</li><li>Jeg prøver bevisst å være mindre dømmende i møte med mennesker som har andre<br>meninger enn meg selv.</li><li>Jeg er mer bevisst mine egne tankemønstre, og kan dermed avbryte negative tankerekker og heller bruke oppmerksomheten min mer produktivt. Dette er nok delvis et resultat av meditasjon, men også opplevelser jeg har hatt på MDMA der jeg har fått et slags «fugleperspektiv» av min egen tankeflyt, og dermed en større metakognitiv bevissthet.</li><li>Jeg har lært meg å være mer fokusert og tilstede, som igjen gjør meg i stand til å få mer ut av de små øyeblikkene i livet. Et par ganger om dagen så stopper jeg opp, legger fra meg det jeg driver med, og bare nyter øyeblikket. En vakker utsikt, god musikk, eller lek med et barn eller dyr er mer givende når man klarer å være hundre prosent tilstede. Jeg ante ikke at en slik tilstedeværelse var mulig før jeg opplevde det på MDMA, men med litt trening har jeg lært meg å skape disse små euforiske øyeblikkene helt uten kjemisk hjelp.</li></ul><p>Så lenge man følger rusvettreglene så tror jeg farene ved bruk av MDMA er små, og de potensielle fordelene store. Jeg håper det snart blir mulig å ha disse opplevelsene på lovlig vis, både i og utenfor en klinisk setting.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=d9f4ca22eb2b" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/emmasofia-historier/opplevelser-med-mdma-takknemlighet-bevissthet-og-empati-d9f4ca22eb2b">Opplevelser med MDMA: Takknemlighet, bevissthet og empati</a> was originally published in <a href="https://medium.com/emmasofia-historier">EmmaSofia Historier</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Kan dette snu opp-ned på psykiatrien?]]></title>
            <link>https://medium.com/@emmasofia/kan-dette-snu-opp-ned-p%C3%A5-psykiatrien-8cf96aba0d6d?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/8cf96aba0d6d</guid>
            <category><![CDATA[psykiatri]]></category>
            <category><![CDATA[lsd]]></category>
            <category><![CDATA[forskning]]></category>
            <category><![CDATA[psykedelika]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 29 Jun 2018 11:29:16 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-06-29T11:29:16.575Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Da Michael Pollan utforsket psykedeliske stoffer, oppdaget han at det fins et liv etter egoet. Hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem ble stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?</strong></p><p><em>Tekst: Kari Bu (basert på boka «How To Change Your Mind» av Michael Pollan). Republisert fra </em><a href="https://www.flux.no/kan-dette-snu-opp-ned-pa-psykiatrien/"><em>https://www.flux.no/kan-dette-snu-opp-ned-pa-psykiatrien/</em></a><em> med tillatelse.</em></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/983/0*UOi07QNFLoFSdAcp.png" /><figcaption><em>Michael Pollan har tidligere utgitt boka </em><a href="https://www.flux.no/shop/matregler/"><em>«Matregler»</em></a><em> på Flux forlag. (Foto: Fran Collin)</em></figcaption></figure><p><strong>Tenk deg at du</strong> <strong>er forsker.</strong> Du kan lage et eksperiment der 70 prosent av forsøkspersonene dine sier de har hatt en av sine mest meningsfulle opplevelser noensinne. <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16826400">Dette har skjedd</a> når vanlige folk har fått psilocybin i laboratoriet.</p><p>Det psykoaktive stoffet psilocybin er kjent fra soppen <em>Psilocybe semilanceata</em>, på norsk spiss fleinsopp. I 1957 testet banksjefen R. Gordon Wasson denne soppen hos indianere i Mexico. Han skrev om opplevelsen i en femten sider lang artikkel i Life magazine. «Fotografen og jeg var det første kjente tilfellet av hvite mennesker som spiste de hellige soppene», bemerket han.</p><p>Wasson var godt forberedt. I 30 år hadde han studert soppriket. Han fant ut at noen folkeslag historisk har fryktet sopp, mens andre har holdt organismene hellig. Hva fikk noen til å nærmest tilbe sopp? Wasson utviklet en teori om at menneskets religiøse impulser kom fra visjoner inspirert av psykoaktiv sopp. <br> <br><strong>Soppeksperten Paul Stamets</strong> mener at mennesker har brukt psykoaktiv sopp sakramentalt i minst sju tusen år. Da spanjolene erobret Sør-Amerika, slo de ned på bruken der. I 1620 fordømte den romersk-katolske kirke enhver sakramental bruk av planter. De anså det som en trussel mot kirkens autoritet. Mens de kristne trengte en tro og en prest for å få tilgang til det hellige, ga soppen direkte tilgang.</p><p>Om sin opplevelse med soppen skrev Wasson: «Visjonene var mer virkelige for meg enn noe jeg hadde sett med mine egne øyne … Jeg følte at jeg kunne se klart … Jeg så arketypene, de platonske ideene som ligger under hverdagslivets uperfekte bilder … For første gang fikk ordet <em>ekstase</em> reell betydning for meg. Det var ikke bare noen andres sinnstilstand».</p><p>Wassons artikkel fikk stor oppmerksomhet. Han sendte prøver av den meksikanske soppen til kjemikeren Albert Hofmann i Sveits for analyse. I 1958 isolerte Hofmann de to virkestoffene i soppen, og ga dem navnene psilocybin og psilocin. Han utviklet en syntetisk versjon av psilocybin, til bruk i forskning.</p><p><strong>Albert Hofmann</strong> hadde tidligere forsket på soppen meldrøye. På slutten av 1930-tallet var det stor interesse for stoffene i denne soppen. Deres felles kjemiske byggestein, lysergsyre, var blitt funnet og strukturoppklart. Hofmann laget halvsyntetiske forbindelser av lysergsyre i laboratoriet. I 1938 framstilte han stoffet lysergsyredietylamid (LSD).</p><p>Stoffets psykiske effekter ble oppdaget fem år senere, da Hofmann tilfeldig fikk i seg en liten mengde. Han fikk sterke drømmesyner, lyd ble omgjort til synsinntrykk, og mennesker fikk dyreansikter. Opplevelsen var både skremmende og vakker.</p><p>Hofmann fortsatte å bruke seg selv som forsøkskanin. LSD ga ham en følelse av forening med naturen og det spirituelle grunnlaget for skaperverket. Han mente å ha funnet et sakrament for en moderne tid — en motsats til konsumerismen, industrialiseringen og «avfortryllelsen» av menneskelivet.</p><p><strong>LSD var med på</strong> å gi oss en ny forståelse av hjernen, nærmere bestemt: av nevrotransmitternes rolle i organiseringen av vårt mentale liv. Nevrotransmittere overfører nerveimpulser fra en nervecelle til en annen. I 1948 ble seretonin oppdaget, en nevrotransmitter som kjemisk ligner LSD. LSD binder seg til seretoninreseptorer i hjernecellene våre.</p><p>Psykiateren Stanislav Grof var en av mange som begynte å forske på LSD. Samtidig ble forskerne interessert i lignende stoffer fra naturen. Grof mente at disse stoffene ville bety like mye for psykiatrien som mikroskopet har betydd for biologien, eller teleskopet for astronomien. Som gruppe fikk stoffene flere ulike navn: hallusinogener, enteogener og psykedeliske stoffer / psykedelika.</p><p><strong>Hvordan virker</strong> disse stoffene? Det mest påfallende er at ulike deler av hjernen som vanligvis ikke «snakker sammen» kobler seg sammen. Det er også noe som dempes. Et nettverk som kalles <em>default mode network</em> (DMN) blir mindre aktivt. Dette kan man se i en hjernescanner, og det skjer når testpersoner forteller at egoet løser seg opp. Folk som mediterer mye kan oppleve det samme. De føler at grensene vi vanligvis opplever mellom oss selv og verden, subjekt og objekt, smelter bort.</p><p>Det vi kaller en mystisk opplevelse, kan være følelsen vi får når DMN deaktiveres. Det mener den medisinske forskeren Robert Carhart-Harris. Du trenger ikke å ta psykedeliske stoffer for å oppnå dette. Foruten meditasjon, har folk oppnådd det samme gjennom for eksempel faste, ekstremsport, pusteøvelser, sansedeprivasjon, bønn og nær-døden opplevelser.</p><p><strong>Michael Pollan</strong> kom borti psykoaktive planer etter å ha skrevet mye om kosthold og matsikkerhet. Han er professor i journalistikk, med flere kritikerroste bøker bak seg. Hans siste prosjekt var å finne ut alt han kunne om psykedeliske stoffer. I boka «How To Change Your Mind» (2018) tar han for seg hva stoffene gjør med bevisstheten vår.</p><p>Hjernens <em>default mode network</em> styrer ikke bare hva som dukker opp i bevisstheten innenfra. Det påvirker også hva som slipper inn i bevisstheten utenfra. Det vi opplever som virkeligheten, er det hjernen til enhver tid velger å vise oss. Den kunne ha vist oss noe annet. Hva er da virkelig? Den virkeligheten vi opplever til daglig føles sann, men vi kan like godt kalle det en kontrollert hallusinasjon.</p><p><strong>Andre vesener har</strong> en annen standardopplevelse av virkeligheten enn mennesket. En bie har hår på leggen som kan registrere elektromagnetiske felt som plantene produserer. Slik kan bien finne ut om en annen bie nylig har besøkt blomsten og tappet den for nektar. Ulike vesener er utviklet for å registrere virkeligheten slik de har nytte av for å overleve. Da blir det vanskelig å snakke om den ultimate, objektive virkeligheten.</p><p>Det vi kan snakke om, er hva hjernen viser oss i ulike tilstander. Mennesket har utviklet en hjerne som vanligvis er ryddig og selvbevisst. Blir det for mye orden, kan tenkningen bli rigid. Vi kan bli «trangsynte» eller få tvangstanker.</p><p><strong>Robert Carhart-Harris</strong> mener at visse psykiske lidelser ikke kommer av mangel på orden i hjernen, men tvert imot for mye orden. Du kan gruble så mye over deg selv at egoet slutter å være til nytte. Ukontrollert grubling er forbundet med depresjon — og høy aktivitet i default mode network. Området er mest aktivt når vi ikke gjør noe spesielt. Når du fortaper deg i en aktivitet, roer DMN seg ned. Da kan du oppleve å «glemme» deg selv.</p><p>Hjerner som har kjørt seg fast i tankemønstre, kan ha godt av mer uorden, mener Carhart-Harris. Når vi øker hjernens uorden med psykedeliske stoffer, lar vi «tusen mentale tilstander blomstre». Noen av tilstandene er bisarre og meningsløse, andre kan gjøre oss mer kreative og mentalt friskere. Her er det åpenbart at vi trenger kunnskap og erfaring for å kunne bruke stoffene fornuftig.</p><p><strong>Da FN fikk sin</strong> narkotikakonvensjon i 1961, omfattet den ikke LSD og psilocybin. Konvensjonen forbød blant annet heroin, kokain, cannabis og amfetamin. Men i løpet av 1960-tallet fikk myndighetene en helt ny holdning til psykedeliske stoffer. Stoffene hadde begynt å endre samfunnet. LSD ble forbundet med ungdom som ikke ville følge i foreldrenes fotspor. De protesterte mot de voksnes rigide tankegang, og mot USAs deltakelse i Vietnam-krigen.</p><p>I oktober 1966 sendte Food and Drug Administration (FDA) et brev til seksti forskere på psykedeliske stoffer i USA. Fra nå av fikk de ikke lov å fortsette arbeidet sitt. «Kan du tenke deg en annen gren av vitenskapen som regnes som så farlig og tabu at all forskning blir stanset i flere tiår?» spør Michael Pollan.</p><p><strong>Ungdom var slett ikke</strong> de første som begynte med fritidsbruk av LSD. Det var den akademiske eliten, særlig innen medisin. LSD ble først tilgjengelig ved trauste, vitenskapelige instutusjoner. Anerkjente psykiatere, som Humphry Osmond, instroduserte vennene sine for de psykedeliske stoffene. Samtidig ble LSD og psilocybin brukt i psykoterapi, til behandling av alkoholisme, angst og depresjon. En av de tusenvis som ble behandlet, var Ethel Kennedy, kona til senator Robert F. Kennedy.</p><p>I mai 1966 holdt det amerikanske senatet høringer om «LSD-problemet». Robert F. Kennedy sa det ville være «et tap for nasjonen» hvis psykedeliske stoffer ble forvist fra medisinen på grunn av misbruk. «Kanskje vi har mistet av syne det faktum at de kan være særdeles hjelpsomme ved riktig bruk», sa han.</p><p>Forskere var møtt fram for å forsvare forskning på stoffene. En av dem hadde gjort seg svært upopulær hos myndighetene. Timothy Leary, en psykolog ved Harvard-universitetet, var vel ivrig etter å dele ut stoffer til studentene sine. Oppførselen hans gjorde ham til kjendis, og bidro til å gi LSD og forskningen et dårlig rykte.</p><p><strong>Hva var det som var</strong> så kontroversielt med psykedeliske stoffer? Folk døde ikke av dem. De ble heller ikke avhengige, slik vi kjenner rusavhengighet. Først da LSD ble utbredt blant ungdom på midten av 1960-tallet, kom oppslagene om negative effekter. Halvsanne, sensasjonelle historier i media førte til moralsk panikk. I 1971 erklærte president Nixon at Timothy Leary var «den farligste mannen i Amerika». Samme år ble LSD og psilocybin forbudt gjennom FNs konvensjon om psykotrope stoffer.</p><p>Sterke, vanedannende stoffer som morfin ble omfattet av FNs narkotikakonevnsjon ti år tidligere. Flere av disse stoffene ble aldri forbudt til medisinsk bruk. Hvorfor skjedde det med LSD og psilocybin? Pollan peker på at psykedeliske stoffer utfordret etablerte hierarkier og tenkemåter i samfunnet:</p><p>«LSD var virkelig en syre, som løste opp nesten alt den kom i kontakt med … LSD oppløste forholdet mellom pasient og terapeut, mellom forskning og rekreasjon, mellom subjekt og objekt, mellom det spirituelle og det materielle.»</p><p><strong>LSD truet det vestlige idealet</strong> om en nøytral autoritetsfigur som tok imot pasienter i et sterilt rom. Psykiatere som behandlet folk med LSD ble «sjamaner i hvit frakk». Omgivelsene hadde nemlig stor betydning for hvordan pasienten reagerte på stoffet. En engasjert og empatisk terapeut ga mye bedre effekt enn en kjølig og distansert terapeut.</p><p>Dette så man også ved rekreasjonell bruk av LSD: Det fysiske og sosiale miljøet avgjorde brukerens opplevelse. I verste fall kunne opplevelsen skremme vettet av folk. Derfor var det en dårlig idé å forby forskningen, som kunne lære oss hvordan vi best håndterer slike stoffer. Andre kulturer har lang erfaring med psykedeliske stoffer. Deres bruk kunne vi også lært av, hadde vi hatt mer respekt for disse kulturene.</p><p><strong>Psykedeliske stoffer</strong> utfordret også kirkens åndelige autoritet: Brukerne fortalte om spirituelle opplevelser. I dag mener vi å vite at kjemikalier i hjernen formidler alle mentale opplevelser. De samme molekylene flytter gjennom både naturen og menneskehjernen. «Er disse molekylene mindre mirakuløse når de kommer fra en sopp eller plante?» spør Michael Pollan. «Det er verdt å huske at mange kulturer anser opplevelser som <em>mer</em>meningsfulle når naturen er kilden, når opplevelsene er gaver til oss fra andre skapninger».</p><p><strong>Vestlige religioner</strong> har hatt et anstrengt forhold til andre skapninger enn mennesket. Det er ikke tilfeldig at djevelen har horn og klover, som et dyr. Kirken ville ha slutt på at folk dyrket naturen som noe guddommelig. I flere hundre år reiste kristne misjonærer rundt og belærte pygmeer og hottentotter om at Gud ikke fins i naturen. Naturdyrkelse ble sett på som avgudsdyrkelse, noe uforstandige folk drev med. Misjonærene raserte hellige skoger for å understreke poenget sitt.</p><p>Både i kristendom, jødedom og islam er det Guds vilje at mennesker skal «bli mange» og utnytte naturen. Dette synet har moderniteten aldri tatt oppgjør med, sier den danske religionshistorikeren <a href="https://www.flux.no/shop/naturen-er-hellig/">Jens-André P. Herbener</a>. Tvert imot har moderne mennesker tatt det et skritt videre. En nedlatende holdning til naturen gjør det mulig å overkjøre den i jakten på profitt.</p><p><strong>Før de monoteistiske</strong> religionene, var Gud tilstede over alt i naturen. Ånd var ikke noe utenfor verden. Å respektere det åndelige var det samme som å respektere naturen. Med et slikt livssyn blir det naturlig å bruke planter og sopp for å få en såkalt åndelig opplevelse. Her må det tilføyes at kirkens representanter i dag er blitt mer opptatt av å ta vare på naturen, i tråd med tidsånden.</p><p><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Psychedelics_and_ecology">Det er ikke tilfeldig</a> at den moderne miljøbevegelsen oppsto i de psykedeliske stoffenes gullalder på 1960-tallet. Michael Pollan forteller hvordan han opplevde sin egen hage etter å ha spist psykedelisk sopp:</p><p>«Jeg var ikke lenger en distansert, menneskelig observatør … jeg følte meg som en del av det som foregikk her … Jeg er identisk med naturen … Naturen er full av subjekter …. Det er bare menneskets ego, med vårt innbilte monopol på subjektivitet, som hindrer oss i å oppdage det».</p><p><strong>Pollan innså at</strong> andre former for bevissthet er tilgjengelig for mennesker. Før denne opplevelsen trodde han at tilgangen til en «åndelig dimensjon» krever en tro på Gud eller «det overnaturlige». Etterpå tenker han at det handler mer om et perspektiv vi har glemt, ett vi kanskje hadde som barn.</p><p>Pollan finner guider som kan veilede ham mens han tar psykedelika. Disse har utviklet en praksis som gjør det tryggere for klientene å gå inn i en annen bevissthetstilstand. Etter en slik opplevelse med psilocybin skriver Pollan:</p><p>«Jeg var tilstede i virkeligheten, men som noe annet enn mitt vanlige jeg. Det var ikke akkurat noe ‘selv’, men det var en rolig, tilfreds følelse, uten byrder. Det fantes et liv etter egoet. Dette var store nyheter … Tenk at vi kan kvitte oss med lengsel, frykt og et helt livs forsvarsverk, uten å utslettes fullstendig!»</p><p><strong>Etter dette fikk Pollan</strong> en ny definisjon av begrepet «spirituell». Han så på det som mektige, mentale fenomener som oppstår når egoets stemme dempes, eller forsvinner helt. Når Pollan hadde erfart dette, kunne han øve seg på å dempe egoets automatiske respons på alt som skjer.</p><p>Pollan beskriver egoet som «den indre nevrotikeren som helst vil styre det mentale showet». Egoet er en mester i det som gjør oss til vinnere i naturens lotteri: å finne mat, å komme oss opp og fram, å formere oss. Problemet er at egoet helst vil gjøre alt annet enn oss selv til objekter. Det er egoet som overkjører naturen isteden for å samarbeide med den. Det er egoet som lager kløften mellom oss selv og andre, som kan gjøre oss ensomme og fremmedgjorte.</p><p>Tidligere hadde Michael Pollan sett for seg «det materielle» som det motsatte av «det spirituelle». Etter de psykedeliske opplevelsene, begynte han å se på «det egoistiske» som motsatsen til det spirituelle. Det åndelige var ikke lenger noe overnaturlig for ham. Det var innebygd i naturen. Når han opplevde virkeligheten fra et annet ståsted enn egoets, var det en «mystisk» opplevelse.</p><p><strong>En av de mest kjente</strong> <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Marsh_Chapel_Experiment">studiene</a> av psilocybin ble gjort i en kirke i Boston i 1962. Teologistudenter som fikk stoffet, rapporterte om sterke, religiøse opplevelser. Michael Pollan hadde aldri hatt noen slik opplevelse før han spiste soppen. Han var ikke religiøs på forhånd, og er ikke blitt det etterpå. Likevel nøler han ikke med å kalle opplevelsene sine for spirituelle. Han bygger en bro mellom en vitenskapelig og en spirituell virkelighetsforståelse. I dag får han gehør for en slik gjenforening mellom naturen og det vi har kalt overnaturlig.</p><p>Robin Carhart-Harris forsker på psykedelika i terapi ved Imperial College i London. Deprimerte mennesker han møter forteller om en følelse av frakobling — fra andre mennesker, fra verdier, fra naturen og så videre. De deprimerte kan se på en blomst, og intellektuelt forstå at den er vakker, men ikke oppleve det. Disse pasientene ble behandlet med psilocybin og samtaleterapi, og intervjuet seks måneder senere.</p><p>Deltakerne i <a href="https://www.nature.com/articles/s41598-017-13282-7">studien</a> opplevde at behandlingen hadde fridd dem fra et «mentalt fengsel». De grublet mindre og ble snillere mot seg selv. De følte seg forent med naturen og andre mennesker. De fikk tilgang til fortrengte følelser, og kunne konfrontere dem. Antidepressive piller virker motsatt: de setter plaster på såret uten å helbrede det. Psilocybin ga ikke bare gode følelser, men også vonde følelser som pasientene trengte å møte.</p><p><strong>Psykedelisk terapi</strong> er ingen mirakelkur med evigvarende effekt. Antakelig trengs det gjentatte behandlinger, ikke minst trengs det mer forskning. Hvem skal finansiere den? Legemiddelindustrien er mest interessert i medisiner du må ta hver dag, og medisiner som kan patenteres og selges dyrt. Psilocybin er et naturprodukt, og patentet på LSD gikk ut for flere tiår siden.</p><p>Vi lever i en tid hvor psykiatrien er i krise. Det innrømmer selv Tom Insel, som inntil 2015 var leder ved National Institute of Mental Health i USA. Han mener at psykiatrien nå er mer åpen for å tenke nytt enn den har vært på lenge. Vi har få verktøy å håndtere lidelser som depresjon med. Depresjon er den sykdommen som totalt <a href="https://www.nrk.no/norge/dette-koster-verden-12-milliarder-arbeidsdager-i-aret-1.12899045">koster samfunnet mest</a>. Tiden er inne for et paradigmeskifte. Det siste tiåret er forbudet mot forskning på psykedelika gradvis blitt opphevet.</p><p><strong>Studier er også gjort</strong> på psykedelika mot avhengighet. Tobakksrøyking er en av de vanskeligste formene for avhengighet å bli kvitt. Michael Pollan skriver om en <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25213996">pilotstudie</a>der 80 prosent av deltakerne forble røykfrie, et halvt år etter behandlingen med psilocybin. Ett år etter, var 67 prosent fortsatt røykfrie. Det er en bedre suksessrate enn noen annen behandling mot tobaksavhengighet har oppnådd.</p><p>Følelsen av å se livet sitt i en større sammenheng, ga forsøkspersonene nye prioriteringer. I dette perspektivet ble røyking dumt og irrelevant. En deltaker i studien sa: «Jeg var en del av noe mye større enn noe jeg kunne ha forestilt meg».</p><p>Psilocybin hjalp deltakerne med å visualisere tankene sine, noe som ga dem emosjonell tyngde. Pollan sammenligner det med astronauter som får se jordkloden utenfra. Astronautene visste omtrent hvordan kloden så ut fra før, men det var noe annet å se den med egne øyne. Det ga en følelse og forståelse de aldri før hadde hatt. Mange astronauter er blitt mer engasjert i miljøvern av å se jorda på denne måten. Likedan kan mennesker som tar psilocybin få et overblikk over sitt eget liv. Dette er en helt annen form for terapi enn vi er vant til i Vesten.</p><p><strong>Hvis avhengighet er</strong> en innsnevring av perspektiv, oppførsel og emosjonelt reportoar, kan den psykedeliske reisen reversere dette, skriver Michael Pollan. Når egoet løser seg opp, får vi nye ideer om hva som betyr noe i livet.</p><p>Pollan var psykisk frisk både før og etter at han prøvde psykedeliske stoffer. Slik oppsummerer han hva han selv fikk ut av å ta stoffene med terapeutisk veiledning: «Jeg fikk innsikt i viktige relasjoner, frykt og ønsker jeg vanligvis ikke er klar over, undertrykte minner og følelser, og kanskje nyttigst av alt: Et nytt perspektiv på hvordan menneskesinnet fungerer.»</p><p><em>Du kan lese mer om terapeutisk bruk av psilocybin i </em><a href="https://www.flux.no/denne-erfaringen-dempet-janeens-dodsangst/"><em>dette utdraget</em></a><em> fra boka «Glem lykke — finn mening» av Emily Esfahani Smith.</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=8cf96aba0d6d" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[På tide å diskutere lovlig regulering av rusmidler]]></title>
            <link>https://medium.com/emmasofia/p%C3%A5-tide-%C3%A5-diskutere-lovlig-regulering-av-rusmidler-ee045885a5a?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/ee045885a5a</guid>
            <category><![CDATA[avkriminalisering]]></category>
            <category><![CDATA[rus]]></category>
            <category><![CDATA[politikk]]></category>
            <category><![CDATA[rusreform]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 02 May 2018 13:01:48 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-05-02T13:01:48.142Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Vi har fått et politisk flertall for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler. Tiden er nå moden for diskutere hvordan vi best regulerer dem.</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*MskuGJtxmJKAVJHO-bnrUw.jpeg" /><figcaption>Fra forbudstiden i USA: Fat med øl helles ut i kloakken.</figcaption></figure><p>Det er gledelig at vi nå har fått et politisk flertall for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler i Norge, og at vi skal møte rusavhengige med hjelp snarere enn straff. Utvalget som Bent Høie satt ned for å utarbeide et forslag til den varslede rusreformen har en bred faglig bakgrunn og kompetanse, noe som gir håp til den kommende reformen.</p><p>En avkriminalisering vil imidlertid la flere store utfordringer stå uløst: Pengene som brukes på illegale rusmidler vil fortsatt finansiere kriminelle karteller som terroriserer befolkningen i flere søramerikanske land. Distribusjonen av rusmidlene vil fortsatt skje utenfor rettslig kontroll, der vold og trusler om vold ofte er den eneste måten å løse konflikter. Rusmidler vil fortsatt selges uten kvalitetskontroll og forbrukerinformasjon, der brukere risikerer å få i seg erstatningsprodukter som er langt skadeligere enn rusmidlene de ønsket å kjøpe.</p><p>For at reformen ikke bare skal bli et hvileskjær i rusmiddelpolitikken, er det derfor viktig at vi allerede nå begynner å føre en åpen, faglig, og rettferdig diskusjon om regulering av rusmidler. Konsekvensene av dagens forbudspolitikk må vurderes opp imot ulike reguleringsformer, ut i fra et omfattende sett med indikatorer for folkehelse, samfunnssikkerhet og menneskerettigheter. Det er flott at Unge Venstre nylig fremmet et forslag om en lovlig regulering av “lettere rusmidler” på Venstres landsmøte. Selv om en knapt flertall stemte mot forslaget, håper vi at dette kan åpne opp for at flere våger å ta debatten fremover.</p><p>En rettferdig diskusjon innebærer blant annet at vi setter skadevirkningene ved nye reguleringsmodeller opp mot de reelle skadevirkningene ved dagens politikk, snarere enn å sette dem opp mot nullvisjonen som dagens politikk er ment å fremme. Frem til nå har det vært en tendens til at man i diskusjoner om rusmiddelpolitikk har hatt et veldig ensidig fokus på mulige skadevirkninger ved lovlig regulering, samtidig som man underdriver eller ser helt bort i fra skadevirkningene ved forbudspolitikken. Dette så vi sist på Dagsnytt 18 tirsdag 10. april, der Solveig Schytz fra Venstre argumenterte for at siden det sorte markedet ikke blir helt borte ved en lovlig regulering, så vil en lovlig regulering ha lite for seg. Dette blir å underdrive både størrelsen og problemene forårsaket av det sorte markedet, samt betydningen av å frata organiserte kriminelle monopolet på det som er en av deres viktigste inntektskilder.</p><p>Vi må dessuten slutte å late som at det er grunnlag for å behandle en del andre rusmidler så dramatisk annerledes fra hvordan vi behandler alkohol. Flere av rusmidlene som i dag er ulovlige blir i ekspertvurderinger vurdert som <a href="http://www.ias.org.uk/uploads/pdf/News%20stories/dnutt-lancet-011110.pdf">langt mindre skadeligere</a> enn lovlige rusmidler som <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25922421">tobakk og alkohol</a>. Ved å kun tilgjengeliggjøre alkohol og tobakk, mens mindre skadelige alternativer er forbudt, legger dagens politikk opp til at folk skal ta dårligere valg enn det som er nødvendig. Dette er dårlig folkehelsepolitikk.</p><p>Rusmiddelpolitikken bør ses i sammenheng med alkohol- og tobakkspolitikken, og målet må være å redusere de totale skadevirkningene uavhengig av hvilket rusmiddel det er snakk om. Dersom vi skal lykkes i å redusere de totale skadevirkningene rusmidler har på samfunnet, vil det være nødvendig å tenke helhetlig om ruspolitikken, og prioritere å få ned bruken av de skadeligste rusmidlene. Man bør derfor utrede muligheten for å begrense de totale skadevirkningene av rusmiddelbruk i samfunnet ved at flere erstatter deler av alkohol- og tobakk-konsumet med mindre skadelige alternativer.</p><p>Vi må også slutte å behandle brukere av illegale rusmidler som enten kriminelle eller behandlingstrengende. De aller fleste som bruker illegale rusmidler er oppegående samfunnsborgere, og bruken er <a href="https://www.unodc.org/documents/wdr2014/World_Drug_Report_2014_web.pdf">stort sett relativt uproblematisk</a>. For mange fremstår rusmidler som cannabis som et sunnere alternativ til alkohol i sammenhenger der det ellers hadde vært naturlig å drikke. Flere opplever også at erfaringer med MDMA eller psykedelika, som f.eks. LSD og «magisk sopp», har gitt et verdifullt og varig bidrag til livene deres. Disse har en interesse av rusmidlene de velger å bruke er kvalitetskontrollert og regulert, samt at de kan bidra til den lovlige økonomien på lik linje med dem som vil ruse seg på alkohol.</p><p>I en nylig <a href="http://www.ijdp.org/article/S0955-3959(18)30026-4/fulltext">ekspertanalyse</a> ble et statlig regulert cannabismarked lignende dagens norske alkoholmarked vurdert som den mest hensiktsmessige modellen for regulering av cannabis, mens fortsatt forbud ble ansett som det klart verste alternativet. Dette er noe vi bør ta med oss i den videre diskusjonen, og være villige til å tenke nytt om hvorvidt å forby mindre skadelige rusmidler enn alkohol og tobakk faktisk er den beste rusmiddelpolitikken.</p><p><em>Jørn Kløvfjell Mjelva, Organisasjonssekretær i EmmaSofia<br>Ester Nafstad, styreleder i NORMAL Norge</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=ee045885a5a" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/emmasofia/p%C3%A5-tide-%C3%A5-diskutere-lovlig-regulering-av-rusmidler-ee045885a5a">På tide å diskutere lovlig regulering av rusmidler</a> was originally published in <a href="https://medium.com/emmasofia">EmmaSofia</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[LSD i Høyesterett — EmmaSofias kommentar til dommen]]></title>
            <link>https://medium.com/emmasofia/lsd-i-h%C3%B8yesterett-emmasofias-kommentar-til-dommen-aa7a35af1de8?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/aa7a35af1de8</guid>
            <category><![CDATA[lsd]]></category>
            <category><![CDATA[supreme-court]]></category>
            <category><![CDATA[drugs]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 08 Mar 2018 19:15:20 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-03-08T19:15:20.463Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>Torsdag 17. august hadde Høyesterett for første gang siden 1999 til behandling en sak vedrørende straffenivået for innførsel og befatning med LSD. I endelig dom fra Høyesterett anerkjente de at straffenivået for befatning med LSD må nedjusteres.</em></p><h3>Endelig dom fra Høyesterett</h3><p>I tingretten ble befatning med LSD likestilt med amfetamin, og straffutmålingen ble 120 timer samfunnsstraff. Saken ble anket til lagmannsretten, hvor dette ble nedjustert til 75 timer samfunnsstraff, men fortsatt direkte sammenlignet med amfetamin. Tiltalte var uenig i dette, og anket dommen til Høyesterett.</p><p>Endelig dom i Høyesterett ble 45 timer samfunnsstraff. Det ble konkludert med at LSD er mindre farlig enn amfetamin og at straffenivået for LSD derfor må settes lavere enn tidligere nivåer.</p><h3>Kommentar fra EmmSofia til dommen</h3><p>EmmaSofia er svært glade for at Høyesterett omsider anerkjente at LSD er mindre skadelig enn tidligere antatt, og at den endelig straffen ble redusert fra 120 timer samfunnsstraff til 45 timer samfunnsstraff. Dette vitner om større vilje til å basere straffenivåer på vitenskapelige realiteter, noe som etter EmmaSofias mening allerede kreves av sannhetsprinsippet som grunnleggende rettslig standard av konstitusjonell rang i Norge.</p><p>Vi anser det faktum at saken kom opp i Høyesterett som et viktig steg mot avkriminalisering, og vil fortsette vårt videre arbeid for at dette skal bli en realitet. Vi vil legge til at vi mener det er uheldig at feilaktig informasjon ble fremlagt i retten av sakkyndige som inngikk i Høyesteretts vurderingsgrunnlag.</p><h3>EmmaSofias rolle, og andre nøkkelpersoner involvert</h3><p>Styreleder ved EmmaSofia Teri Krebs og styremedlem Pål-Ørjan Johansen har bidratt til rettssaken med sin ekspertkunnskap om psykedelika. Pål-Ørjan var blant annet ekspertvitne i Borgarting lagmannsrett. De har funnet forskning, og fremlagt argumentasjon som kunne brukes for å fremme tiltaltes sak i høyesterett, og ellers i lagmannsretten og tingretten.</p><p>Vi vil også takke de fantastiske folkene hos advokatfirmaet Elden som bisto med retts- og advokathjelp gjennom hele prosessen.</p><h3>Feilinformasjon fremlagt i Høyestrett</h3><p>Se <a href="https://medium.com/emmasofia/feilinformasjon-i-h%C3%B8yesterett-878b45db4f93">brev sendt til Avdeling for Rettsmedisinske Fag</a>.</p><p>I høyesterettssaken kom sakkyndige med uttalelser om LSD som ikke harmonerer med forskning på feltet. I dokumentet fra dommen kan en lese dette i punktene 15 og 27. Det foreligger per dags dato ingen forskning som kan underbygge påstandene som ble fremsatt, og EmmaSofia finner det sterkt beklagelig at disse fikk inngå i Høyesteretts vurderingsgrunnlag.</p><blockquote><em>15) — Stoffet har imidlertid i seg selv potensiale for farlige virkninger som serotonergt syndrom, feber, blødninger og levring av blodet, men det er vanskelig å påvise sikre sammenhenger mellom bruk og skadevirkninger.</em></blockquote><p>Det kan også merkes at sakkyndige ikke omtalte påstanden om serotonergt syndrom i hennes skriftlige redegjørelse som ble innhentet av Borgarting lagmannsrett, og senere innlevert til Høyesterett. Det var derfor vanskelig å imøtegå denne påstanden direkte, da ingen av de 5 ekspertrapportene forelagt retten hadde kommet med en slik påstand, som det altså ikke finnes dokumentasjon for.</p><p>LSD forårsaker ikke serotonin syndrom. Et sitat av Ken Gillmann fra en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Headache i 2010 sier følgende:</p><blockquote>[LSD] does not seem to be associated with serotonergic symptoms or features of SS, either in “usual” doses or in “over-doses.” There appear to be no cases of SS in more than 50 years of use. — <a href="https://www.researchgate.net/profile/Ken_Gillman/publication/38113163_Triptans_Serotonin_Agonists_and_Serotonin_Syndrome_Serotonin_Toxicity_A_Review/links/5764a34708ae421c44835d41/Triptans-Serotonin-Agonists-and-Serotonin-Syndrome-Serotonin-Toxicity-A-Review.pdf">Kilde</a></blockquote><p>Feber og blødninger har kun blitt registrert i en saksrapport fra åtte stykker som ved et uhell sniffet 400+ doser av LSD pulver da de forvekslet det med kokain. Alle ble helt friskmeldte uten noen skader etter 24 timer. Dette er et ekstremt eksempel som viser hvor trygt LSD egentlig er. Å nevne uvanlige ekstreme overdoser har ingen relevans for typisk bruk.</p><blockquote><em>27) Generelt gjelder imidlertid at LSD er et stoff som etter sin kjemiske sammensetning har potensial for å medføre både avhengighet og helseskade.</em></blockquote><p>Dette strider mot både EMCDDA’s(European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) beskrivelser og øvrig ekspertkonsensussamt, inkludert de forelagte ekspert uttallelsene.</p><blockquote>Like other hallucinogens, [LSD-] dependence does not occur. <a href="http://www.emcdda.europa.eu/publications/drug-profiles/lsd">EMCDDA</a></blockquote><p>Den sakkyndige selv uttalte i Høysterett av avhengighetspotensialet til LSD er “veldig lavt” for LSD. Det er derfor synd at det etterlatte inntrykket i dommen er noe annet.</p><p>På 50 år, så er det ikke et eneste registrert tilfelle av LSD avhengighet.</p><h3>Positive punkter fra dommen</h3><blockquote>(34) Lagmannsretten har ved straffutmålingen tatt utgangspunkt i at nivået for befatning med LSD i dag må antas å ligge omtrent som for amfetamin. Basert på det som er gjennomgått, legger jeg til grunn at LSD er noe mindre farlig enn amfetamin, og straffenivået for LSD må derfor settes noe lavere.</blockquote><blockquote>(17) For Høyesterett er det også fremlagt “Fact Sheet LSD” utarbeidet av Dr. J.G.C. van Amsterdam, Rijksinstuut voor Volksgezondheid en Milieu, Amsterdam, Nederland som den sakkyndige mente ga en god beskrivelse av bivirkningene ved bruk av LSD. I rapporten heter det på side 5:</blockquote><blockquote>“On weight basis, LSD is 100 times more potent than the “magic mushroom’ constituents psilocybin and psilocin. … LSD have a high toxicity safety margin (estimated lethal dose as a ratio of the estimated therapeutic dose) of 1000 or more (by comparison: alcohol has a toxicity ratio of about 10, cocaine about 15) (Gable 2004) … This means an overdose 300–600 times the normal effective dose would be required to cause death in humans. To date, there has been no known deaths resulting purely from LSD overdose (Passie et al., 2008).’</blockquote><blockquote>18) LSD er altså bare dødelig ved ekstremt høye doser, og risikoen for overdosedødsfall er derfor liten. (Til sammenligning antas dødelig doseringsnivå for det reseptfrie og svært utbredte legemidlet paracetamol å ligge på ca. 150 mg/kg og høyere (11,25 gram for en person på 75 kg). Det er mellom 11 og 12 vanlige engangsdoser og mellom tre og fire dagsdoser.)</blockquote><p><strong>Les også:</strong></p><p><a href="https://emmasofia.no/artikler/fakta-om-lsd-i-hoyesterett">LSD i høyesterett</a> — Les tidligere pressemelding om sakens omfang<br><a href="https://tonic.vice.com/en_us/article/ne7m4m/lsds-health-benefits-norway-possession">Artikkel i VICE </a>— Les hva VICE skrev om dommen.<br><a href="https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2017/avgjorelser-september-2017/sak-2017-773-anonymisert.pdf">PDF fra domstol.no</a> — Avgjørende punkter fra Høyesterett<br><a href="https://www.dagbladet.no/nyheter/hoyesterett-barberte-lsd-straff/68683153">Høyesterett barberte LSD straff</a> — Se sak fra Dagbladet<br><a href="https://agendamagasin.no/kommentarer/dop-i-domstolane/">Dop i domstolane</a> — Kommentar fra professor i rettsvitenskap Eirik Holmøyvik</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=aa7a35af1de8" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/emmasofia/lsd-i-h%C3%B8yesterett-emmasofias-kommentar-til-dommen-aa7a35af1de8">LSD i Høyesterett — EmmaSofias kommentar til dommen</a> was originally published in <a href="https://medium.com/emmasofia">EmmaSofia</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Feilinformasjon i Høyesterett]]></title>
            <link>https://medium.com/emmasofia/feilinformasjon-i-h%C3%B8yesterett-878b45db4f93?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/878b45db4f93</guid>
            <category><![CDATA[legalization]]></category>
            <category><![CDATA[supreme-court]]></category>
            <category><![CDATA[drugs]]></category>
            <category><![CDATA[lsd]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 08 Mar 2018 19:07:29 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-03-08T19:07:29.004Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Til: </strong>Fagansvarlig for rettstoksiologiske tjenester<br><strong>Vedrørende: </strong>Dine uttalelser om risiko forbundet med LSD i Høyesterett den 17.08.2017.<br><strong>Kopi: </strong>Brevet deles på våre nettsider og sosiale medier.</p><p>Vi er glade for at du har vitnet som sakkyndig og har sagt deg enig i at LSD ikke har høyere risiko enn cannabisprodukter. Disse fakta er grunnen til at vi i EmmaSofia har bistått tiltalte i saken.</p><p>Det er viktig å gjøre oppmerksom på at noe av informasjonen du fremla i Høyesterett er villedende. Dette gjelder risikoen for forekomst av serotonin-syndrom og avhengighet, samt for dødsfall.</p><p>Det er påkrevet å gjøre deg oppmerksom på at lydopptak fra Høyesterett dokumenterer at du også fremlegger feilaktig informasjon. I en e-post sendte du en artikkel som du mente dokumenterte fare for forekomst av serotonin-syndrom etter inntak av LSD. Artikkelen dokumenterte ikke at LSD fører til serotonin-syndrom og oppga heller ingen referanser som dokumenterer påstanden. Vi ber deg om å svare på om opplysningene nedenfor endrer ditt syn på:</p><ol><li>Risiko for serotonin-syndrom, avhengighet og død ved bruk av LSD.</li><li>LSDs relative risiko i forhold til andre rusmidler, som cannabisprodukter.</li></ol><p>Vi vil også at du redegjør for hvorfor din vurdering av den relative risikoen ved LSD-bruk avviker fra fem vitenskapelige publikasjoner vedrørende internasjonale eksperters konsenus.</p><h3>Uttalelser om risiko for serotonin-syndrom</h3><p>I retten uttalte du at LSD kan forårsake “serotonin-syndrom”, en alvorlig medisinsk tilstand forårsaket av økt frigjøring av serotonin i hjernen. Basert på e-post-korrespondanse er det vår forståelse at du siterte en meta-analyse foretatt av Werneke (2016), som oppførte LSD blant rusmidler som kan forårsake serotonin-syndrom. Denne artikkelen presenterte imidlertid ingen dokumentasjon.</p><p>Ken Gillman, ekspert på serotonin-syndrom konkluderte følgende angående serotonergt syndrom og LSD, med et innlegg i tidsskriftet Headache:</p><blockquote>It [LSD] does not seem to be associated with serotonergic symptoms or features of serotonin syndrome, either in “usual” doses or in “over-doses.” There appear to be no cases of serotonin syndrome in more than 50 years of use.</blockquote><p>Dette er ikke overraskende. LSD verken øker utskillelse av serotonin direkte eller blokkerer gjenopptak av serotonin. LSD bør derfor ikke forventes å forårsake serotonergt syndrom. LSD har andre virkningsmekanismer enn SSRI eller MDMA.</p><p>Såvidt vi kan se bygger du argumentet ditt på en ekstraordinær rapport fra 1970-tallet hvor åtte personer på en fest inntok ren LSD i pulverform etter å ha trodd det var kokain. Det resulterte i en massiv overdose (400x til 1000x en vanlig dose LSD). Disse ekstraordinære enkelttilfellene har svært liten relevans for en vurdering av LSD-bruk, og dette kan sammenlignes med å skildre risikoen assosiert med kaffe, med anekdoter om sniffing av ren koffein — uten å nevne at den store majoriteten drikker kaffe. Gillman skriver at<br>symptomene til de åtte personene ikke var “typiske for serotonin-syndrom”.</p><p>Du opplyste heller ikke retten om at alle åtte ble fullstendig friskmeldt innen 24 timer.</p><p>I din uttalelse trakk du også frem at LSD i verste fall kan forårsake blødninger og levring av blod. Selv om dette teknisk sett er sant, er det misvisende når man ikke merker seg at dette kun har blitt dokumentert i de samme enkelttilfellene av ekstraordinær, massiv LSD-overdose. Disse kan derfor ikke engang vurderes som “worst case”-risiko ved typisk LSD-bruk.</p><p>Vi har selv gransket den medisinske litteraturen svært nøye, uten å finne rapporterte tilfeller av serotonin-syndrom utløst av LSD. Alle referanser leder til kun ett tilfelle fra 1996 hvor LSD ble brukt i kombinasjon med fluoxetine (SSRI, antidepressiva).</p><p>Fluoxetine er dokumentert å kunne føre til serotonin-syndrom alene. Slik Gillman forklarer det nedenfor, presenterte du en misforståelse for Høyesterett.</p><blockquote>The idea that less severe cases of serotonin syndrome precipitated by drugs such as SRIs can somehow mysteriously progress to life-threatening serotonin<br>syndrome is a misunderstanding emanating from ignorance of basic facts… Severe serotonin syndrome precipitated by SRIs does not occur and has not been reliably documented. Hence becoming concerned that mild-to-moderate ST cases (precipitated, typically, by SRIs) represent some kind of incipient danger demonstrates a fundamental misunderstanding of the whole ‘spectrum concept’ of ST and of the ‘ceiling’ effect exhibited by each drug class.</blockquote><h3>Vedrørende presentasjon av Jens Knud Larsens studie</h3><p>I en gjennomgang av risiko ved LSD bør studiene som trekkes frem belyse saken på en nøktern måte. Det er villedende å trekke frem Larsens studie fra Danmark som er mer egnet til å forvirre enn å oppklare potensielle skadeeffekter ved LSD.</p><p>I Høyesterett påpekte du at alle studier har gode og dårlige sider, og at Larsens rapport fra Danmark inneholdt et pengeinsentiv. Vi er enig i at alle studier må tolkes, men de dårlige sidene ved dette caset er såpass mange at vi mener at den ikke er relevant for vurderingen av potensielle skadeeffekter.</p><p>1. Alle i gruppen er allerede syke. Mange var svært syke pasienter. Er det sannsynlig at folk med alvorlige psykiske lidelser rapportere symptomer senere i livet? En pasient hadde hatt kronisk schizofreni i 20 år før LSD-behandlingen, uten å bli bedre av annen behandling tidligere. Hvor positive var prognosene for denne pasienten? Ville pasienten blitt frisk dersom han ikke hadde fått LSD?<br>2. For mange ble det trolig ikke hentet inn samtykke til LSD-behandling. Å oppleve åtte timer påtvunget LSD-rus må være svært vanskelig — nærmest som et mentalt overgrep. Dette skiller case-serien fra moderne behandling, men også fra all rekreasjonell frivillig bruk. Behandlingen avviker fra moderne praksis og rekreasjonell bruk.<br>3. Svake data: Kun data om 40%.<br>4. Alle har et sterkt økonomisk incentiv for å rapportere skade. Alle med gyldig søknad fikk erstatning. Maksimal erstatning var på over 500.000 DKK i 1986. Omregnet til NOK i dagens penger, er dette nærmere 1.5 millioner kr. — et betydelig beløp. Det er i seg selv merkverdig at flertallet av de 400 pasientene valgte å IKKE klage.<br>5. Konklusjonene i rapporten strider mot konklusjonene i rapporter med bedre datagrunnlag.<br>6. Kun 12 personer benyttet seg av sponset behandling i etterkant.<br>7. Rapporten skildrer ikke en eneste flashback-opplevelse. Flashbacks omtales i ICD-10 som å gjenoppleve vanskelige minner (“reliving …vivid memories”). Er dette unikt for mennesker som har tatt LSD, eller et universelt problem for alle som har opplevd noe vanskelig i livet — og psykisk syke spesielt?<br>8. Reversert bevisbyrde: ‘For skade, som er eller kan være forårsaget af behandlingen med LSD, anses behandlingen for at være årsagen, med mindre det er overvejende sandsynligt, at skaden har anden årsag.’ Denne konstateringen hviler på sviktende logikk og strider mot grunnleggende vitenskapsmetodiske prinsipper.<br>9. Nesten halvparten av pasientene rapporterte forbedring i oppfølgingsstudien, selv om det i gruppen også var behandlingsresistente fra lang tid tilbake. Også de som rapporterte betydelige forbedringer, mottok en (redusert) erstatning. Dersom prinsippet om reversert bevisbyrde skal benyttes for hele gruppen, kan man også trekke den sluttning at 60% av<br>pasientene opplevde forbedring i den grad at de ville avstå fra en million-erstatning.<br>10. Andre preparater ble også brukt, uten at deres egenskaper eller potensielle interaksjoner med LSD problematiseres: “Methylphenidate was added in approximately 10% of the cases. The dosages varied from 2 to 10 mg per dosage. Additionally, meprobamate, chlorpromazine, amitriptyline and benzodiazepines were prescribed …”<br>11. I Danmark ble det gitt doser opp til 1600 mcg, altså ekstremt høyt. Dette kommer fram i NOU 2003: 33 s. 34. Og er over 10x sakkyndiges eget estimat av hva en typisk brukerdose er.</p><p>Punktene over ble utelatt eller ikke redgjort for i retten.</p><h3>Uttalelser om risiko for avhengighet</h3><p>Vi er glade for at du anerkjente i retten at LSD brukes sjeldent og at de fleste brukere bare tar det noen ganger, i skarp kontrast til alkohol, amfetamin og cannabis — samt at LSD allment sett ikke forårsaker avhengighet.<br>I rettssalen forstår vi at du siterte en internettundersøkelse med selvrapportering fra narkotikabrukere, Morgan (2010).</p><p>Her vil vi opplyse om at du leste opp tallene feil fra tabellen om selvrapporterte symptomer på avhengighet hos LSD-brukere. Du uttalte<br>“Psykologisk avhengighet 1,1 og fysisk avhengighet 2,3”, når tabellen faktisk viser “Psykologisk avhengighet 1,1 og fysisk avhengighet 1,0.” (På en skala fra 0 til 3.). Dette til orientering. Vi oppfordret deg i e-post av 23. august dette år å orientere Høyesterett om dette.</p><p>Ut fra Morgan-undersøkelsen er det ikke grunnlag for å trekke frem risiko for LSD-avhengighet. I undersøkelsen ble brukere bedt om å huke av for symptomer som har vært forbundet med diagnostisering av avhengighet til andre legemidler. Imidlertid har disse symptom-sjekklistene aldri blitt kryssvalidert hos personer med “LSD-avhengighet”, av den enkle grunn at en slik populasjon av personer med diagnosen “LSD-avhengighet” ikke har vært mulig å oppspore.</p><p>I vårt brev av 16.10.15 og i vår begjæring av 16. august d. å. påpeker vi også at den offisielle informasjonen til Folkehelseinstituttet om LSD-avhengighet avviker fra offisiell rusopplysning fra EU og USA. EU (EMCDDA) sier dette i sin offisielle rusopplysning:</p><blockquote>Avhengighet av LSD forekommer ikke.</blockquote><p>Likeledes sier USAs offisielle rusopplysningsorgan (NIDA):</p><blockquote>LSD anses ikke som avhengighetsskapende.</blockquote><p>I USA har 32 millioner, eller en av seks voksne, erfaring med psykedelika. Basert på omfattende erfaring er det generelt akseptert at psykedelika ikke fører til problematisk avhengighet eller tvangsmessig bruk. Det finnes altså ingen dokumenterte forekomster av tvangsmessig bruk av LSD, der LSD er årsaken slik som finnes hos de fleste andre rusmidler.</p><p>I en e-post til EmmaSofia siterte Folkehelseinstitutts tidligere divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Jørg Mørland, en saksrapport fra 1960-tallet om antatt LSD-avhengighet, som “kanskje det eneste” tilfellet av LSD-avhengighet i et metastudie om skader fra LSD. Men ved nærmere ettersyn fremgår at dette var basert på en feil, da teksten i den opprinnelige rapporten ikke nevner tvang, ukontrollert bruk eller andre symptomer på avhengighet, og videre at den beskrevne pasienten er beskrevet<br>som “engstelig, deprimert og overavhengig”. Det var altså ikke grunnlag for å anta at det var LSD som forårsaket avhengighet.</p><h3>Uttalelser om risiko for død</h3><p>Du vitnet om at det er svært få, kanskje to, rapporterte tilfeller av dødsfall mistenkt å skyldes LSD-forgiftning. Det er viktig å plassere disse ekstraordinære sakene i perspektiv. Når det gjelder risiko for død per bruker, er LSD sammenlignbar med mange aktiviteter som anses å ha akseptabel sikkerhet, for eksempel å spille fotball eller å sykle. Å sette<br>risiko i et slikt nøkternt og statistisk perspektiv ble ikke gjort.</p><p>Ifølge data fra US Center for Disease Control er gjennomsnittlig dødsfall per dag for unge voksne rundt to dødsfall per million personer per dag. Dødsfall grunnet hjertestans hos unge voksne er rundt 1 per 2 millioner personer per dag. De siste årene er det blitt brukt hundretalls millioner doser av LSD. Når det samtidig bare er rapportert 2 dødsfall i forbindelse med LSD-bruk, kan det fastslås at LSD-bruk må forbindes med ekstremt liten risiko for dødsfall.</p><p>Ifølge data som er samlet inn av US Center for Disease Control and Prevention, er det i USA omtrent to dødsfall per år hvor LSD er notert på dødsattesten (som inkluderer alle dødsfall som involverer LSD, inkludert utilsiktet skade og opiat-overdoser). Dette av cirka en million mennesker i USA som brukte LSD en eller flere ganger i det siste året (NSDUH-undersøkelse).</p><p>Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) kaller dødsfall som følge av LSD-overdose “nesten ukjent”.</p><blockquote>Alvorlige bivirkninger som ofte tilskrives LSD, som irrasjonelle handlinger som fører til selvmord eller utilsiktede dødsfall, er svært sjeldne. (EONN)</blockquote><p>EU (EMCDDA) skriver at “irrasjonelle handlinger etter inntak av LSD som fører til selvmord eller dødsfall er ekstremt sjeldne”. Og at “dødsfall knyttet til<br>LSD-overdoser er praktisk talt ukjent.”</p><p>EmmaSofia ønsker å understreke at foreningen er glad for flere poenger du tok opp i retten som bryter med dagens feilbilde av LSD, blant annet vedrørende vurderingen av potensielle skader og bruksmønstre. Ettersom vurderingen skal fokusere på risiko slik LSD faktisk brukes:<br>● Det er ekstremt få rapporter om dødsfall og forgiftninger i den medisinske<br>litteraturen, på tross av at én av seks voksne amerikanere har erfaring med<br>psykedelika.<br>● De som bruker LSD, bruker det sjeldent (gjerne bare et par ganger i året). Som du poengterte står dette i skarp kontrast til alkohol, amfetamin og cannabis.<br>● Det er veldig lav prevalens av LSD-bruk blant bilførere.<br>● Bruk av amfetamin og MDMA har høyere risiko enn bruk av LSD.<br>● Det foreligger ikke dokumentasjon på at LSD fører til dårligere mental helse.</p><p>Vi er nok enige om at vi som samfunn ikke er tjent med at politikk og lover, spesielt på felt som berører menneskers helse og velvære, bygges på påstander uten dokumentasjon.</p><p>Ingen sier at LSD er uten faremomenter, men det er viktig å sette risiko i et nøkternt og saklig perspektiv. Vi takker igjen for at du i Høyesterett fremhevet at LSD straffes uforholdsmessig strengt. Vi takker også for at du tar ovenstående informasjon til etterretning og ser frem til dine svar på våre spørsmål.</p><p><em>Teri S. Krebs og Pål-Ørjan Johansen, EmmaSofia</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=878b45db4f93" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/emmasofia/feilinformasjon-i-h%C3%B8yesterett-878b45db4f93">Feilinformasjon i Høyesterett</a> was originally published in <a href="https://medium.com/emmasofia">EmmaSofia</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Fakta om LSD i Høyestrett]]></title>
            <link>https://medium.com/emmasofia/fakta-om-lsd-i-h%C3%B8yestrett-fc5df170bd5b?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/fc5df170bd5b</guid>
            <category><![CDATA[drug-policy]]></category>
            <category><![CDATA[supreme-court]]></category>
            <category><![CDATA[lsd]]></category>
            <category><![CDATA[drugs]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 08 Mar 2018 18:52:07 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-03-08T18:52:07.367Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Dagens rusopplysning har ikke bare ført til problemer med rettsikkerheten, den har også bidratt til å svekke tilliten til lover og regler.</strong></p><p>17. august 2017 har Norges Høyesterett for første gang siden 1999 vurdert straffenivået for innførsel og befatning med LSD. Dommen vil sannsynligvis falle i uke 34. Vurderinger i Høyesterett skal selvsagt baseres på forskning, og prinsippene om forholdsmessighet mellom risiko og straff. Ketil Lund,tidligere høyesterettsdommer og EmmaSofias juridiske rådgiver påpeker: “Straffenivået for psykedelika er utviklet under en tragisk tro på straffens allmennpreventive virkning og en voldsom opphausing av farlighet og skadeevne”. I dette opplysningsarbeidet har fagkyndige fra Folkehelseinstituttet spilt en sentral rolle.</p><p>I 2015 oppdaterte Folkehelseinstituttet sitt faktaark om psykedelika og LSD. I den sammenhengen skrev EmmaSofia et brev til FHI der vi påpekte at vi etter en svært grundig gjennomgang av aktuell forskning kunne se at noen av påstandene i faktaarket ikke harmonerer med forskningen på feltet. I en e-post fra avdelingsdirektør Lilliana Bachs, direktør for rettsmedisinske fag ved FHI, bekreftes det at våre bemerkninger vil bli tatt med i videre revidering av faktaark om LSD og psykedelika.</p><p>EmmaSofia har i dag sendt et nytt brev til FHI, der vi viser til de forslag som fremgår i vårt brev av oktober i fjor med tilhørende kildehenvisning. Vi ber om at FHI går gjennom informasjonen vår og at vi blir korrigert om de eventuelt mener at vi har tatt feil av den aktuelle forskningen. Vi understreker at den informasjonen vi gjør tilgjengelig allerede er kjent for medlemmene våre gjennom sosiale medier og medieoppslag. Derfor bør det være i FHIs interesse å korrigere eventuelle feil så snart som mulig. Vi ber om at det isåfall presiseres hva som er det vitenskapelige grunnlaget for de rådene FHI gir.</p><h3>Rusvett</h3><p>Den største faren ved inntak av LSD er faren for at det man inntar ikke er LSD. Dersom noe av det som omsettes som LSD viser seg å være noe annet, så er det nettopp dette vi bør være bekymret for å forebygge. Uklarhet om renhet og kvalitet av dose er en konsekvens av forbudet. Om man er bekymret for dødsfall grunnet fravær av kvalitetskontroll så er lovregulering av salg det forebyggende tiltaket som har best effekt.</p><p>Det er stor frustrasjon og ubehag blant mange som arbeider innen både helse- og justissektoren over at hovedstrategien i det norske ruskontrollregimet innebærer å skape utrygghet, øke helserisiko og stigmatisere brukere. Mens vi venter på en reformert lovgivning vil det være svært viktig å informere publikum om reell risiko og forbudskonsekvenser på en saklig og nøktern måte, samt å opplyse om rusvett, altså hvilke forholdsregler det er mulig å ta for å redusere risiko. Vi i EmmaSofia har derfor lansert <a href="https://tryggtripp.no/">rusvettsider</a> og startet med <a href="http://emmasofia.no/testkits">distribusjon av testutstyr</a>.</p><p>Avholdsbevegelsens nullvisjon er i dag tilnærmet like virkelighetsfjern som oppfordringen til totalavhold på seksualområdet for ugifte og lesbiske/homofile. For noen tiår siden hadde vi forbud mot kondomer og prevensjon for å ikke oppfordre til seksuell omgang. En avkriminalisering er ikke tilstrekkelig, det vil være som å oppheve forbudet mot homofili men beholde forbudet mot kondomer. Vi føler oss trygge på at vår helseminister Bent Høie ville ristet oppgitt på hodet om noen kom med et slikt forslag i dag. Men det er sjeldent å se så mye dobbeltmoral som i rusdebatten. For eksempel hadde vår forrige justisminister Anundsen — heimertministeren — legalisering av hjemmebrenning som en av sine flaggsaker.</p><h3>Kunnskapen vinner</h3><p>Folkehelseinstituttet ønsker som “forskningsbasert forvaltningsorgan” å basere sine råd på den til enhver tid gjeldende kunnskap. EmmaSofia har advokater,leger, psykologer og andre helsearbeidere blant sine medlemmer.</p><p>Vi har sammenfallende interesser med Folkehelseinstituttet. For oss er det ikke et spørsmål om å være for eller mot bruk. Vi sier ikke at LSD er uten risiko. Det er det nesten ingenting som er. Vi sier imidlertid — i likhet med internasjonale forskningsmiljøer og FHI — at psykedelika og LSD ikke er spesielt farlig. Her har vi støtte fra Jørgen Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, som har innrømmet “at vi nok overdriver faren ved bruk av psykedelika generelt, og LSD spesielt”. FHIs Knut Hjelmeland, overlege ved Divisjon for rettsmedisinske fag, har også uttalt at bruk av psykedelika ikke er «spesielt farlig» (NRK Ukeslutt 10.10.15). Det er påkrevet å ha en statistisk forankring når vi kommuniserer risiko — hvis ikke blir man ikke tatt alvorlig i lengden.</p><p>Vi er ydmyke for den rollen FHI har. Samtidig er det folkeopplysning og politikken som må tilpasse seg forskningen, og ikke motsatt. Derfor er det positivt at Bachs uttaler at hun ikke ønsker å gjenta tidligere tiders “skremselspropaganda om LSD og psykedelika.” (Aftenposten, 23 juni 2015). For — som EmmaSofias juridiske rådgiver Ketil Lund sier det: “Fagkyndigheten på området har i altfor liten utstrekning vært basert på pålitelig forskning, men nok influert av den voldsomme propagandaen om farlighet, ofte influert av rene myter og ekstreme enkelttilfeller. Ikke minst gjelder dette psykedelika, som LSD. Jeg har selv som dommer hørt forskere tilkjennegi en oppfatning om farligheten av MDMA som har vist seg å være uten rot i virkeligheten.”</p><p>EmmaSofias perspektiver og forskning vurderes interessante av tidskriftet til den britiske legeforeningen (BMJ) og internasjonale medier. I likhet med Kofi Annan mener vi i at lovregulering, kvalitetskontroll og saklig informasjon vil være en tryggere og mer langsiktig tilnærming enn dagens forbudspolitikk.</p><p>EmmaSofia ønsker å samarbeide med Folkehelseinstituttet for å sikre at informasjonen som gjøres tilgjengelig er basert på fakta, ikke myter. Vi må innse alvoret i det problemet. De som har hatt ansvaret for strafferegimet har investert interesser som gjør det vanskelig å endre standpunkt. Dette gjelder politikere så vel som dommere, byråkrater og forskere. Feilinformasjon på rusfeltet har utgjort et problem for demokratiet og for rettsikkerheten. Det er dette Høyesterett konfronteres med i morgen. Som vår tredje statsmakt og siste instans for beskyttelse mot urett har Høyesterett både makt og autoritet til å ta et oppgjør med den. Uansett utfall vil dommen som faller få stor overføringsverdi, fordi den vil si noe om Høyesteretts evne og vilje til å endre jussen i overenstemmelse med virkeligheten.</p><p><em>Pål-Ørjan Johansen, forsker og psykolog ved EmmaSofia Klinikk</em></p><p><em>Artikkelen ble skrevet og publisert august 2017</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=fc5df170bd5b" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/emmasofia/fakta-om-lsd-i-h%C3%B8yestrett-fc5df170bd5b">Fakta om LSD i Høyestrett</a> was originally published in <a href="https://medium.com/emmasofia">EmmaSofia</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Verdifulle opplevelser med innblikk i hvordan min tankeverden opererer]]></title>
            <link>https://medium.com/emmasofia-historier/verdifulle-opplevelser-med-innblikk-i-hvordan-min-tankeverden-opererer-13c26b616900?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/13c26b616900</guid>
            <category><![CDATA[mdma]]></category>
            <category><![CDATA[ayahuasca]]></category>
            <category><![CDATA[psilocybin]]></category>
            <category><![CDATA[psykedelika]]></category>
            <category><![CDATA[lsd]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 21 Feb 2018 17:24:41 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-02-23T14:23:27.160Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Etter min første LSD-opplevelse mistet jeg tilliten til den norske staten og samfunnet jeg hadde vokst opp i, inkludert skolesystemet.</p><p>Jeg husker undervisningen vi fikk om «narkotika» på ungdomsskolen, der jeg tenkte «lett, jeg bare unngår disse stoffene og unngår problemene læreren snakker om».</p><p>Jeg har aldri vært tiltrukket av stoffer, aldri opplevd effekten av nikotin eller å være full. Men det kom en tid da det føltes naturlig å erfare et psykedelisk stoff. Med en god venn tok jeg for første gang LSD, og jeg hadde en uforglemmelig opplevelse.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/640/1*Z50VxdbS2BRlsr3m_hKn2w.jpeg" /></figure><p>I ettertid kunne jeg ikke fatte at dette stoffet var ulovlig mens nikotin og alkohol, hestesport og fallskjermhopping var lovlig. Jeg kunne ikke fatte hvor misforstått vår «narkotikapolitikk» er, og hvor ensidig det undervises i skolen.</p><p>Jeg kunne ikke fatte hvordan staten overlot reguleringen av disse stoffene til de som er ute etter penger og derfor oppsøker tenåringer uten kunnskap om hva de kjøper, i stedet for å ta ansvaret med reguleringen av disse unike stoffene selv.</p><p>I årene etterpå leste jeg mye om dette temaet, og erfarte psilocybin, MDMA og ayahuasca. Det ligger så enormt stort potensial i disse stoffene, og tanken på at de fleste i den norske befolkning ser på disse på lik linje med opiater er frustrerende.</p><blockquote>Det ligger så enormt stort potensial i disse stoffene, og tanken på at de fleste i den norske befolkning ser på disse på lik linje med opiater er frustrerende.</blockquote><p>Jeg er veldig glad i min egen psyke, og jeg frykter ingenting når jeg går dypere inn i den med hjelp av et psykedelisk stoff. Jeg har aldri hatt negative opplevelser.</p><p>Jeg har tvert i mot hatt verdifulle opplevelser med innblikk i hvordan min tankeverden opererer. I praksis vil dette si at jeg i løpet av hverdagen er bevisst på mine umiddelbare reaksjoner, men at jeg ikke nødvendigvis handler ut i fra denne første reaksjonen. I stedet foregår det en lynrask tankeprosess som kommenterer reaksjonen og stiller spørsmål ved den. Jeg kan lettere forhindre å reagere negativt eller dømmende, og heller reagere på en måte som for meg virker ydmyk og positiv. Jeg er flinkere til å arrestere meg selv og mine fordommer, for fordommene er der i likhet med hos alle andre. Men psykedelika har hjulpet meg til å interagere med mine fordommer i stedet for å la de kontrollere måten jeg snakker og ter meg på.</p><p>Psykedeliske stoffer er ikke avhengighetsskapende eller skadelige for kroppen. Jeg føler aldri en «nedtur» etter en psykedelisk tripp. Jeg føler tvert i mot at jeg har fått ladet batteriet, blitt minnet på hva jeg verdsetter i livet og hva som gjør livet verdt å leve.</p><blockquote>Men psykedelika har hjulpet meg til å interagere med mine fordommer i stedet for å la de kontrollere måten jeg snakker og ter meg på.</blockquote><p>Psykedelika er ingen quick-fix. Etter en tripp må man gjøre bevisste avgjørelser for å kunne implementere endringer i hverdagen, hvis det er dette som er ønskelig.</p><p>Jeg håper vi nå går inn i en tid der folk vil innse hvor absurd vår narkotikapolitikk er. Jeg håper folk vil innse at dersom de er skeptiske til psykedelika, skyldes dette mangel på kunnskap og uvilje til å tilegne seg kunnskap. Jeg håper folk vil gjenoppdage vår plass i naturen, at alt henger sammen og at frøet til endring ligger i oss selv.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Lz7BC_Gdv1swXMY5a7TINQ.jpeg" /></figure><p><em>Skrevet av Ragnhild E. Wesenberg (28)</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=13c26b616900" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/emmasofia-historier/verdifulle-opplevelser-med-innblikk-i-hvordan-min-tankeverden-opererer-13c26b616900">Verdifulle opplevelser med innblikk i hvordan min tankeverden opererer</a> was originally published in <a href="https://medium.com/emmasofia-historier">EmmaSofia Historier</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Personlig problemløsing og utvikling]]></title>
            <link>https://medium.com/emmasofia-historier/personlig-probleml%C3%B8sing-og-utvikling-f7cabbd9259f?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/f7cabbd9259f</guid>
            <category><![CDATA[depresión]]></category>
            <category><![CDATA[lsd]]></category>
            <category><![CDATA[mdma]]></category>
            <category><![CDATA[psykedelika]]></category>
            <category><![CDATA[emmasofia]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 13 Dec 2017 10:53:15 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-12-13T10:53:15.447Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>Jeg oppsøkte psykedelika først og fremst fordi jeg var nysgjerrig og ville ha det litt gøy. Det som møtte meg var en intens opplevelse og en erkjennelse av å finne mening for meg selv.</h4><p><em>Skrevet av en som ønsker å være anonym. Verifisert av EmmaSofia.</em></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*mg7tzrKAAIfe_UZb1z9LDA.jpeg" /></figure><p>Under min første opplevelse med LSD innså jeg hvor deprimert jeg var. Jeg hadde hengt med hodet i flere år, men alltid bortforklart det. Den kvelden fikk jeg igjen kontakt med alle følelsene som boblet under overflaten. Klarest stod bildet av en person som var redd og hadde behov for trøst.</p><p>Noen måneder senere fikk jeg en like krystallklar erkjennelse, denne gangen under påvirkning av marihuana. Den traff som en knyttneve i magen. Tårene presset på. Jeg var redd fordi jeg var ensom. Jeg savnet flokken min, familien min. Jeg hadde gode venner og kjæreste, men manglet den grunnleggende nærheten og tryggheten.</p><p>Da jeg prøvde MDMA for først gang, kom den siste biten i puslespillet. Jeg lærte meg hva det vil si å elske igjen. At det finnes flere typer kjærlighet. Og at dette er veien til nærheten og tryggheten jeg søker.</p><p>Disse tre opplevelsene illustrerer mitt forhold til psykedelika (og til dels marihuana): en intens opplevelse etterfulgt av en erkjennelse av en grunnleggende mening for meg selv. Dette var overraskende, fordi jeg er skeptisk til åpenbaringer.</p><p>Men erkjennelsene var også en kilde til ensomhet — det motsatte av hva jeg hadde behov for. Jeg følte også skam. Å kunne snakke med venner om erkjennelsene gjorde at jeg følte meg normal, men det å kunne møte en psykolog, som kom med de riktige spørsmålene og hadde kvalifisert kunnskap om temaet, var uvurderlig for å sette det i en større sammenheng.</p><p>Psykedelika hjalp meg ved å røske opp i gamle tankemønstre og ved å snakke med andre ble erkjennelsene til noe varig.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=f7cabbd9259f" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/emmasofia-historier/personlig-probleml%C3%B8sing-og-utvikling-f7cabbd9259f">Personlig problemløsing og utvikling</a> was originally published in <a href="https://medium.com/emmasofia-historier">EmmaSofia Historier</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Gjorde livet mitt verdt å leve igjen]]></title>
            <link>https://medium.com/emmasofia-historier/mdma-psykedelika-har-gjort-livet-mitt-verdt-%C3%A5-leve-igjen-a75d3393b655?source=rss-4bcb5f92059e------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/a75d3393b655</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Emmasofia]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 14 Nov 2017 08:10:10 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-11-14T11:31:07.148Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/800/1*DZBPIrqchlteYH1ilcOx9g.jpeg" /></figure><p>I 2012 opplevde jeg en traumatisk dødsulykke på jobben min. Ett år senere, da jeg var mentalt helt nede i kjelleren med både angst og depresjon fikk jeg diagnosen PTSD. Jeg fikk hjelp av både fastlege og psykolog for å komme meg ut av grøfta, men etter to år hos samme psykolog kjente jeg at jeg sto på stedet hvil når det kom til traumer, mareritt og angst.</p><p>Så tok to av mine beste venner MDMA for første gang. Jeg ble fly forbanna, og mente de var altfor gamle til å begynne med farlig narkotika nå, kunnskapsløs som jeg var. Heldigvis er de flinke til å snakke for seg, og etter enda en venn ble interessert i stoffet begynte jeg Google litt selv også.</p><p>Alle disse tre vennene mine har høye utdannelser, og det er folk jeg stoler 100% på, og til og med ser litt opp til.</p><p>Da jeg googlet ble jeg mildt sagt overrasket over at dette skumle narkotiske stoffet skal hjelpe mot nettopp PTSD. Jeg fant EmmaSofia, og alt jeg leste der var nyttig og overraskende. Etter noen måneder med research og samtaler med mine tre venner ble vi enige om å ta det sammen.</p><p>Psykologen min har kastet medikamenter etter meg, uten at jeg har turt ta det. Jeg liker ikke følelsen av at medikamenter endrer hjernen min. Derfor var jeg litt paff over meg selv der jeg plutselig satt å målte opp 80mg mdma. Men den nervøse, litt nevrotiske følelsen ble raskt erstattet med en varm og mild eufori. 80mg er ikke mye, men siden det var første gang syns jeg det var tryggest sånn. Mitt første møte med MDMA var fantastisk, men siden jeg ikke visste hvordan man skal bruke det for å bearbeide traumer ble det ikke noe sånt denne første gangen. Bare ekte glede og livslykke for første gang på mange år.</p><blockquote>Jeg har også blitt flinkere til å sette pris på det jeg har i livet mitt, istedenfor å bare ønske meg mer.</blockquote><p>Dette er nå tre år siden, og jeg har tatt mdma 10–12 ganger i ettertid, med minst to måneder mellom hver “tur”. Det har fått meg til å tørre gå gjennom traumet mitt, og jeg sliter mye mindre med angst, depresjon og mareritt. Jeg har også blitt flinkere til å sette pris på det jeg har i livet mitt, istedenfor å bare ønske meg mer. Og ikke minst har jeg endelig begynt å sette pris på, og forstå, hjernen min. Den var jeg nemlig veldig redd for før.</p><blockquote>På alkohol mister jeg kontroll, på mdma får jeg kontroll.</blockquote><p>Når jeg tar mdma blir jeg kjent med meg selv, naturen, hunden min og vennene mine på et dypere nivå hver gang. På alkohol mister jeg kontroll, på mdma får jeg kontroll.</p><p>Jeg vil takke EmmaSofia for å brøyte banen, og forhåpentligvis blir det lovlig i Norge innen kort tid. Om ikke for min egen del, så for alle andre som sliter med traumer, men ikke tør bryte loven.</p><p><em>Forfatteren ønsker å være anonym, men er verifisert av EmmaSofia</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=a75d3393b655" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/emmasofia-historier/mdma-psykedelika-har-gjort-livet-mitt-verdt-%C3%A5-leve-igjen-a75d3393b655">Gjorde livet mitt verdt å leve igjen</a> was originally published in <a href="https://medium.com/emmasofia-historier">EmmaSofia Historier</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>