<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Erik Mathisen on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Erik Mathisen on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@erik-mathisen?source=rss-57b2c2866959------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*cajq93WhXEhJDDA1WODtkA.jpeg</url>
            <title>Stories by Erik Mathisen on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@erik-mathisen?source=rss-57b2c2866959------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Wed, 18 Nov 2026 18:30:17 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@erik-mathisen/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Tekst er en kontinuerlig leveranse]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/tekst-er-en-kontinuerlig-leveranse-4a5203506518?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/4a5203506518</guid>
            <category><![CDATA[digital-produktutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[teamledelse]]></category>
            <category><![CDATA[tekst]]></category>
            <category><![CDATA[språk]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 29 May 2024 13:25:24 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2024-05-29T13:37:17.942Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>For lenge har tekstfaget stått på utsiden av diskusjonene som kunne hjulpet selskaper å lage bedre produkter. Altfor ofte har tekstfaget falt mellom stolene bestillingsverk og kakepynt, når det egentlig bare trenger en plass i produktteamet. Tekst er en kontinuerlig leveranse, og jeg kommer til å si det mange ganger i denne artikkelen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*eNdw8D2LEg08Rmou5ngN-A.png" /><figcaption>Tekst er en kontinuerlig … ja, du vet 😊 📸: ChatGPT/Dall-E</figcaption></figure><p>Det er ikke din skyld at du ikke vet dette. Det er vårt ansvar, vi som skriver på jobb, som må forklare hva vår kompetanse tilfører produktet ditt. <br>Er gode tekster lønnsomt? Vil folk egentlig ha bedre innhold, bedre tekster? Eller bringer tekstfaget egentlig et helt unikt perspektiv til produktet, en måte å organisere og sette ord på hva vi vil lage slik at vi øker verdi og minimerer risiko? Men det snakker vi om en annen gang. Akkurat nå vil jeg prate om tekster i digitale produkter.</p><h4><strong>Hva er hemmeligheten bak en godt skrevet tekst for digitale produkter?</strong></h4><p>Er det null skrivefeil, stålkontroll på kommareglene og grammatisk bravur?<br>Er det korte, klare, aktive setninger?<br>Kanskje det er når teksten oser av ekspertise?<br>Nei, det må være når setningslengden varierer, og blir til musikk, rytme, et ror for intuisjonen.<br>En plan, det må være svaret. En stil og tone for enhver anledning.<br>Ah, det må være punktlisten, selvfølgelig. Tekstfagets gaffateip.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*i4j8ElRIU1ZTFY0HEqOjVQ.png" /><figcaption>De best bevarte hemmelighetene er ikke alltid så godt skjult. Det er bare ingen som leter akkurat der. 📸: ChatGPT/Dall-E</figcaption></figure><p>Mange bra forslag, men nei. Ingen av disse punktene er ikke hemmeligheten bak en godt skrevet tekst. Alle punktene er vel og bra for kvaliteten på teksten.</p><p>Men hemmeligheten, det er <em>konteksten</em>.</p><p>Gisp. For en tvist 😱</p><h4>Teksten, den er bare et pakkesel</h4><p>Et transportmiddel for å gi form til meningen du ønsker å frakte fra deg og over til et annet menneske. Konteksten, den tilfører eselet en verden. En mening i omgivelsene.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1020/1*8etTt7RCR88UBb0_gEep8w.png" /><figcaption>Et nydelig pakkesel på tur med mange, tunge meninger på sin rygg. Ordene bærer meningen, men trenger omgivelsene for å bli forstått og brukt. 📸: ChatGPT/Dall-E</figcaption></figure><p>For å sitere <a href="https://snl.no/">Store norske leksikon</a>, mitt favorittoppslagsverk:</p><blockquote>Kontekst er en sammenheng noe befinner seg i, ofte den sammenhengen som gir bakgrunn for å forstå et ord, en ytring, en tekst eller et kunstverk. Kontekst er altså de forholdene i omgivelsene som er relevante for forståelsen eller tolkningen av en ytring, eller for produksjonen av den.</blockquote><p>Carl Sagan sa en gang at hvis du vil lage en eplepai fra bunnen av, så må du først skape universet. En herlig måte å forklare sammehengen mellom våre enkle, hverdagslige opplevelser, og universets mystiske mekanismer. Universet er eplepaiens kontekst.</p><p>Strikken jeg holder trenger ikke strekkes så langt. Jeg tror det holder å si: kontekst i digital produktutvikling er alt du må forstå før du kan eller bør formidle. Kontekst fra kundens perspektiv: alt de må forstå før de kan finne eller gjøre.</p><p>Din kontekst = kundens behov, produkt/plattform og kulturen/stemmen i selskapet du jobber for<br>Kundens kontekst: “Jeg skal finne ut av x i tjeneste y sånn at z skjer”</p><p>Poenget: Jo bedre du forstår hvorfor (kontekst), desto bedre blir hva (innholdet). Eller som kjørelæreren min alltid sa: Kan du ikke se, kan du ikke kjøre.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*DSRkoSWAzqpVURSzOs_UZQ.png" /><figcaption>Jeg vet ikke hvem som sørget for å inkludere den lille setningen over avhukingsboksen, men hvem enn det var har den person skjønt noe viktig. Det er viktig for oss at Nav stoler på oss inntil det motsatte er bevist.</figcaption></figure><p>Kundens behov er det desidert viktigste å finne ut av først. Og for å forstå deres kontekst bedre, må du snakke med disse folka. Still åpne spørsmål, beskriv sist gang du bruke produkt x, start hvor du vil. Din jobb er å spisse ørene og jakte på det kvalitative gullet, som <a href="https://medium.com/u/b568e4f644f4">Linn Harbo Dahle</a> og <a href="https://medium.com/u/4ea6e8bc10b6">Ragnhild Finsveen Liven</a> skriver om i blogginnlegget om innsiktsøyeblikket → <a href="https://blogg.bekk.no/innsikts%C3%B8yeblikket-gullet-i-kvalitativ-research-84a1036abccc">https://blogg.bekk.no/innsikts%C3%B8yeblikket-gullet-i-kvalitativ-research-84a1036abccc</a></p><p>Dype førstehåndserfaringer ansikt til ansikt, blandet med innsikt fra datakilder, er tekstfolkas svar på big bang. Da er det tid for å skape.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*0WrqSqnEfgNZmLOG4UFXCg.png" /><figcaption>Tekst x produktutvikling ✅ Jeg har stjålet den fine modellen til <a href="https://medium.com/u/b8b518407f9f">Jarle Svendsrud Hagset</a> og tviket litt på den for å illustrere at tekst er en viktig del av produktutviklingsløpet. Tekst er en kontinuerlig leveranse 🔀</figcaption></figure><p>Læringssløyfen for gode tekster blir da noe i denne duren: Forstå, foredle og formidle. Rekkefølgen kan variere. Noen ganger er det lurt å formidle for å forstå fortere (MVP), andre ganger er det ikke passende å forhaste formidlingen, som i offentlig sektor der risikoen er betraktelig høyere.</p><p>Det finnes ingen fasit, ingen to streker under svaret. Det finnes bare utforsking, bygging, læring og på’n igjen. Og tekst er et verktøy alle bruker hele tiden. Vi skriver for å forklare, forenkle, forstå, begeistre og filtrere. Vi bruker det til å bygge fellesskap, skape tillit, foreta beslutninger, utvikle oss og være nysgjerrige. Blant annet.</p><p>Jeg vil hjelpe bransjen å forstå hvorfor tekstfaget fortjener en plass ved bordet, hvordan bedre tekster skaper bedre produkter og hvor i organisasjonen faget passer inn <em>🚀.</em></p><p>Tekst er en kontinuerlig leveranse 🔄 Bare vent, det sitter snart.</p><p>Flere artikler om tekst og produktutvikling kommer ✨</p><p>/E</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=4a5203506518" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/tekst-er-en-kontinuerlig-leveranse-4a5203506518">Tekst er en kontinuerlig leveranse</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Tekstforfatterens ønskeliste for 2022]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/tekstforfatterens-%C3%B8nskeliste-for-2022-dbc8da6a0ef6?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/dbc8da6a0ef6</guid>
            <category><![CDATA[innhold]]></category>
            <category><![CDATA[tekst]]></category>
            <category><![CDATA[språk]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 03 Jan 2022 12:30:28 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-01-03T12:30:28.003Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>På med raske fremtidsbriller, frem med krystallklinkekula, opp med skriveperiskopet. Her er min ønskeliste for tekst og innhold i det kommende året 🚀</p><figure><img alt="Bilde av et banner hvor det står på engelsk: We hear you." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*uyK_5kLfxIIEk6uXm3ha-w.jpeg" /></figure><h4>1. Et varmere, mer empatisk språk i det offentlige</h4><p>På toppen finner vi ikke bare det viktigste, men også det mest komplekse ønsket. Komplekst fordi det etterfølges av flere spørsmål: Burde det offentlige skrive mer empatisk og “varmere”? Hvis ja, hvorfor? Hva er varmt språk og hva er kaldt språk? Finnes det rom for denslags innimellom formidlingen av rettigheter, plikter og lover?</p><p><a href="https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Det-offentlige/">Slik definerer Språkrådet språk i det offentlige.</a></p><p>Arbeid med språket i det offentlige har lange tradisjoner i Norge, og siden 1950 har det vært satt i verk flere enkelttiltak for å få til et mer forståelig forvaltningsspråk. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-05-21-42">Det siste tiltaket i rekken er en ny språklov</a>, som trer i kraft fra og med 1. januar 2022.</p><p>Loven er viktig på mange måter. Den skal fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for språkene som staten har ansvar for.</p><p>Men midt blant alle de nye paragrafene, er det en som pirrer nysgjerrigheten min.</p><blockquote><strong>§ 9. Klart språk</strong></blockquote><blockquote>Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.</blockquote><blockquote>I kraft 1 jan 2022.</blockquote><p>Paragrafens første del er kjent stoff. Siste del, derimot, er mer interessant.</p><p><em>… som er tilpassa målgruppa.</em></p><p><strong>Betyr dette at vi som skriver for det offentlige nå kan, med loven i hånd, marsjere spissformulert og målrettet inn i det nye året?</strong></p><p>Jeg håper det. I hvert fall at det starter en diskusjon.</p><p>Som så mange lover før den nye språkloven, er også denne åpen for tolkning. Kanskje er det også en helt bevisst handling for å la oss som skriver få rom til å utfordre? Jeg skal ikke gå for dypt ned i dette kaninhullet, men håper intensjonen er å gi oss som skriver en mulighet til å utvide vokabularet for å bli mer treffsikre og empatiske, uten at det går på bekostning av veilednings- og opplysningsplikten. Det blir spennende å følge utviklingen i året som kommer. Loven er tross alt lik for alle. Hvis alle tolker den likt.</p><p><a href="https://blogg.bekk.no/spr%C3%A5k-er-verdt-sin-vekt-i-ord-b16657bfd053">Jeg har tidligere skrevet om det gode språkarbeidet som har blitt gjort til nå, hvorfor språk er et mektig konkurransefortrinn og hvor mye penger klart, korrekt og målgruppetilpasset språk kan spare samfunnet for.</a></p><h4>2. La innholdsdesignere, tekstforfattere og UX-skribenter bli med fra start</h4><p>Jeg snakket nylig med en skrivekollega om en problemstilling vi ofte støter på: Hvorfor får ikke alltid tekstfolk være med fra start? Er det fordi bransjen ikke vet hva vi kan gjøre? Er tittelen min for kryptisk? Er ikke tekst viktig nok før i siste fase av produktutviklingen?</p><p>Jeg vil si at vårt perspektiv er vel så viktig som en designers eller utviklers. Alle ideer starter på papiret før de til slutt blir en prototype.</p><p>Selv blir jeg ofte hentet inn midt i sluttspurten. Da er det omsider på tide å finne de riktige ordene. Så jeg setter detektivhatten på snei mens jeg snakker med teamet for å spore opp øyeblikkene der viktige beslutninger ble tatt, og hvorfor.</p><p>Jeg har vært med på å lande prosjekter som har pågått i 4 år før kunden “husket” at de faktisk måtte formidle det nye produktet til kundene sine. Da var det 3 uker igjen til lansering. Slipp oss til, vær så snill.</p><p>✅ Å skrive er en fagdisiplin på lik linje med programmering, design og forretningsutvikling.</p><p>✅ Jo mer vi vet, jo bedre skriver vi. Og jo tidligere vi vet, jo tidligere får vi løst skriveflokene som hoper seg opp.</p><h4>3. Gi meg tekster som speiler produktutviklingens tøffe avgjørelser</h4><p>Jeg synes det er forfriskende å lese tekster med et klart formål. Gjennomarbeida tekster som viser et standpunkt tatt, og som ikke prøver å være alt for alle. Når teksten også harmonerer med resten av brukeropplevelsen, da bare flyter alt fint av seg selv. Uanstrengt og uovertruffent. Men det krever hardt arbeid. Bare spør The Beatles.</p><p>For to dager siden så jeg ferdig <a href="https://p3.no/filmpolitiet/2021/11/the-beatles-get-back/">Get Back</a>, en 6 timer lang skattekiste for musikkinteresserte. Den gir et unikt innblikk i The Beatles’ dynamikk som gruppe, og viser hvordan de jobbet for å utvikle nye låter, foredle dem og til slutt fremføre dem på taket av Apple Corps hovedkvarter i London.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*0Ge8hDfwYECIwgdlyUVbSQ.png" /><figcaption>The Beatles’ aller siste konsert. Foto: Courtesy of Apple Corps Ltd.</figcaption></figure><p>For hver låt de skrev, jobbet de seg nøysommelig gjennom hver note, hvert vers og ned til den minste detalj. De eksperimenterte med ord, harmonier, arrangementer, tempo — alt for å finne den perfekte balansen i produktet.</p><p><a href="https://www.youtube.com/watch?v=1QfK9UokAIo&amp;ab_channel=Paulinosdepido">Visste du at Steve Jobs støpte forretningsmodellen til Apple etter The Beatles?</a></p><p>Det høres kanskje en smule firmasvett ut å kalle tidløse popklassikere for produkter, før jeg minner om at The Beatles katalog er verdt omtrent 8 milliarder kroner. Det skyldes en rekke faktorer, men også bandets utrettelige evne til å kverne gjennom store mengder middelmådighet på leting etter et riff eller et anslag som <em>kunne</em> lede til noe nytt.</p><p>Men hvorfor alt dette snakket om det The Beatles, harmonier og korder? Fordi parallellen til produktutvikling i vår bransje er påfallende lik den vi ser i Get Back. En kontinuerlig reise mot optimalisering av verdistrømmen. Teamet må luke ut overflødige detaljer. Ideer må testes, konsepter drøftes, prototyper lages, prosesser repeteres. Denne beintøffe raffineringen skaper verdenshistorie. Men også bedre tekster til en nettside.</p><p>/ønskeliste. Godt nyttår 🎉</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=dbc8da6a0ef6" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/tekstforfatterens-%C3%B8nskeliste-for-2022-dbc8da6a0ef6">Tekstforfatterens ønskeliste for 2022</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Til årets sommerjobbere]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/til-%C3%A5rets-sommerjobbere-3e72df251bdc?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3e72df251bdc</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 14 Jun 2021 11:11:37 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-06-14T11:11:37.914Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Velkommen til oss. Vi håper du vil ha det kjempegøy, lære masse og få et nyttig innblikk i konsulenthverdagen. La oss begynne så smått med å gå gjennom hva som skjer de tre første dagene før du skal ut på prosjekt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*FkkW5jn41dLSi3PeJorWHg.jpeg" /><figcaption>Velkommen til Bekk!</figcaption></figure><h3>De 3 første dagene</h3><p><strong>Mandagen</strong> starter med sommerfugler i magen og litt en-meters-mingling med nye fjes før Team Sommer holder en innføring i konsulent-rollen og en introduksjon til Bekk, historien vår og annen praktisk info. Du får også vite hvilket prosjekt du skal jobbe på. Dagen rundes av med en hyggelig aften på restaurant 😄</p><p><strong>Hele tirsdagen</strong> går med til relevante kurs tilpasset prosjektet du skal jobbe på.</p><p><strong>Onsdagen</strong> handler om å skape trygghet i arbeidshverdagen. Vi skal snakke om smarte forberedelser og faglig fordypning.</p><h3>Kort om restriksjoner og smittevern</h3><p>Litt praktisk info om hvordan vi gjennomfører sosiale og faglige arrangementer.</p><p>I oppstartsdagene blir alle sommerjobberne delt inn i <strong>5 grupper </strong>på inntil <strong>20 personer</strong> (som er det tillatte antallet akkurat nå) og gruppene fordeles på henholdvis Skuret og et sted som heter Telegrafen i Oslo. Gruppene vil bytte på hvor de er fra dag til dag for at så mange som mulig skal få mulighet til å bli litt kjent på Skuret.</p><p>Hver uke vil vi ha faste samlinger på tirsdager og onsdager. Du deltar kun på én av dagene (du får beskjed om hvilken).</p><p><strong>Mye å huske på i starten?</strong> Ikke vær redd, du kommer til å få tett oppfølging gjennom sommeren av både personalansvarlig og faddere på prosjekt. Og bare spør oss i Team Sommer hvis du lurer på noe ✅</p><h3>Livet er for kort til å ikke ha det fint på jobb</h3><p>Fag er selvfølgelig viktig, men det er langt i fra alt. Der folk trives, lærer mye og får lov til å utøve — og utfordre — faget sitt, der tror vi mye bra skjer. Viktig er også det som skjer etter jobb, og vi kommer til å finne på mange sprell og aktiviteter, både digitale og fysiske.</p><p>Lurer du på noe er det bare å spørre faddere eller Team Sommer 👋🏻</p><p>Vær litt ekstra tøffe i sommer, og rekk heller opp hånda en gang for mye enn en gang for lite 💪</p><h3>Erfaringer og minner for livet</h3><p>En sommerjobb er gull verdt for deg som ønsker relevant erfaring. Ikke bare gir det deg en pekepinn på veien videre, det er en arena hvor du trygt kan stille mange spørsmål, trimme nysgjerrigheten og vise oss hva dere kan.</p><p>Her er det trygt å prøve og sunt å feile. Man kan bare ikke vite alt, alltid.</p><p>Da gjenstår det bare å ønske dere hjertelig velkommen. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere 😃</p><p>H<strong>usk å følge @livetibekk på Insta og Snap</strong></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3e72df251bdc" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/til-%C3%A5rets-sommerjobbere-3e72df251bdc">Til årets sommerjobbere</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Språk er verdt sin vekt i ord]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/spr%C3%A5k-er-verdt-sin-vekt-i-ord-b16657bfd053?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/b16657bfd053</guid>
            <category><![CDATA[tekst]]></category>
            <category><![CDATA[design]]></category>
            <category><![CDATA[språk]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 09 Apr 2021 09:34:57 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-04-27T07:01:06.575Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Dette er en beskjed til beslutningstakere, produkteiere og direktører over hele statsfjøla og i privat sektor; gjør språket viktigere! Det er mye bra som skjer på språkfronten om dagen, og bedre skal det bli. Sett bedre tekster som et mål for hvert kvartal, skriv teksten først, ikke sist, i din neste lansering, løft stil og tone frem i samtaler om merkevarebygging.</p><p>La meg fortelle deg litt om hvorfor språket er en mektig alliert du vil ha ved din side.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*lhlIw4lEAYrXMFeSbhn17w.jpeg" /></figure><h3>Godt språk reduserer usikkerhet</h3><p><em>Dette er svært alvorlig. Uforståelig språk kan føre til at folk ikke får tilgang til rettigheter de faktisk har krav på.</em></p><p>Sitatet er fra daværende Kommunalminister Jan Tore Sanner i 2017. Han omtaler tallene fra DIFIs innbyggerundersøkelse fra samme år. Tallene har økt siden 2013, forrige gang de målte det samme. Rapporten fra 2017 konkluderer med at hele <a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6E0W8/en-av-tre-forstaar-ikke-hva-som-staar-i-offentlige-brev">en av tre forstår ikke hva som står i offentlige brev</a> fra offentlige etater. I 2020 var situasjonen den nøyktige samme, og <a href="https://kampanje.com/reklame/2020/01/en-av-tre-forstar-ikke-offentlig-kommunikasjon/">reklamebyrået Kitchen lagde noen morsomme filmer som tok problemstillingen på kornet.</a></p><blockquote>Gode tekster gjør den jobben de skal, uten å være pyntet med uforståelige ord, lange setninger og passivt språk.</blockquote><blockquote>– <strong>Christine Calvert,</strong> foredragsholder og tekstdoktor</blockquote><p>Det er ikke bare voksne som sliter med å forstå offentlige brev. – Truleg er tala dårlegare når det berre gjeld ungdom, mener Karolina Netland, språkkonsulent i NTB Arkitekst.</p><p>– Me opplever at veldig mange slit med å forstå uavhengig av bakgrunn og utdanning. Mange føler seg litt dumme når dei får slike brev. Dei kvir seg for å seie at dei ikkje har forstått og vegrar seg for å ta kontakt. Dei sit igjen med kjensla av at dei sjølv er problemet.</p><h3>Godt språk reduserer kostnader</h3><p><em>Forståelse er en sammensmelting av horisonter. Der forståelsen til den som skriver og forståelsen til den som leser møtes.</em></p><p>Uklart språk koster samfunnet mye penger. I 2017 ble det gjennomført stikkprøvetester hos flere kundesentre i offentlig sektor. Mange ringer nemlig tilbake på jakt etter klarhet <em>etter</em> at de har mottatt et brev i posten eller digitalt.</p><p>— De venter i gjennomsnitt fem minutter i telefonkø, mens samtalen når de får svar, tar om lag fire minutter. Nå skal vi halvere dette behovet, og regner med at det vil spare innbyggere og det offentlige for <strong>150 millioner</strong> kroner, sa Sanner den gang.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/980/1*T8OLWlMDR2FBMLeGMJIaow.jpeg" /><figcaption>TL;DR: En kvinne krasjet, bare skrevet på jussisk. Bildet er fra en reell sak i Førde i 2014.</figcaption></figure><p>Vi hopper elegant fra Stortinget i Øst til Helgelandssjukehuset i Vest. Da sykehuset kartla noen av tekstene sine, deriblant innkallingsbrevet til poliklinisk undersøkelse, oppdaget de at en del pasienter gikk glipp av informasjon om hvordan de skulle forberede seg til undersøkelsen sin. For å gjennomføre undersøkelsen, <em>må</em> hver pasient møte forberedt. Hvis ikke må de reise hjem, og få ny time senere. Hvert år gjennomfører sykehuset 80 000 polikliniske undersøkelser.</p><p>Så til regnestykket; Dersom bare fem prosent av pasientene ikke møter forberedt, taper sykehuset <strong>to millioner </strong>kroner i året.</p><p>150 millioner kroner her. To millioner kroner der. Og det er bare fra stikkprøvetester gjort hos en håndfull etater og en generell kartlegging av noen tekster. Alt dette fordi folk fleste ikke forstår det som blir skrevet. Og enda verre går det når språket er så vanskelig, at selv eksperter og jurister ikke vet hva som er riktig.</p><p>En kollega fortalte meg nylig om sin opplevelse da de fikk et brev fra Lovisenberg sykehus. Navnet er anonymisert.</p><blockquote>I dag var jeg med (…) på poliklinikken på Lovisenberg sykehus. Vi trodde han skulle operere, fordi vi fikk med brev vedlagt i innkallelsen «som skal leveres på operasjonsdagen”. Men vi kviet oss sånn for å operere, vi syntes det kom så brått på! Det sto ikke noe om fasting i innkallelsen, men siden vi hadde fått disse vedlagte arkene, fikk vi signaler om at det var operasjon det dreide seg om. Så vi måtte jo ringe da, vet du! Og da fikk vi heldigvis vite at det kun var snakk om en ekstra sjekk før en eventuell operasjon. Det hele endte med at det kun blir en ny sjekk om et halvt år, ingen operasjon.</blockquote><p><strong>En liten digresjon</strong> rundt helsespråket; Hvilken av beskjedene nedenfor tror du pasienter og pårørende forstår best i møtet med helsevesenet? Satt opp mot hverandre er det jo nesten en selvfølge hvilken formulering som burde vike.</p><ul><li>«nekrose pga. inflammasjon» eller «vevsdød på grunn av betennelse»</li><li>«lesjon i øvre ekstremitet» eller «skade i armen»</li><li>«biopsi i thyroidea» eller «vevsprøve i skjoldbruskkjertelen»</li></ul><p>Det jobbes med å lage et felles journalsystem med et konsistent og mer «pasientvennlig” språk i bunn. Helse Midt-Norge er først ut, deretter vil journalsystemet bli tatt i bruk av andre helseforetak i resten av landet.</p><p>Kilde: <a href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12021/helsespraket-ma-til-behandling/">Språknytt 1/21</a>, artikkel skrevet av Ole Våge</p><p><strong>/digresjon</strong></p><h3>Folk flest snakker ikke flytende byråkrati</h3><p><em>Når Nav-ansatte, politikere og rettssystemet tolker regelverket feil, hvordan skal da de som mottar trygdeytelser kunne forstå hvilke rettigheter og plikter de har?</em></p><p>Spørsmålet ble stilt i kjølvannet av NAV-skandalen som kom for dagen i 2019. Kjernen i denne saken handlet om tolkning av lovtekster, den kanskje mest overkompliserte måten å formidle på siden røverspråket. Og som så mye annet, er lovverket ikke forfattet med omtanke for sluttbrukeren, men for juristene. Det er bra vi har eksperter, men de har bokstavelig talt et forklaringsproblem. Digital selvbetjening har ført folket nærmere jussen, men ikke jussen nærmere folket. Ennå.</p><p>Heldigvis finnes det mange bedrifter som har forstått verdien av å dekode egen kunnskap og fagterminologi til noe alle kan forstå, og flere fantastiske <a href="http://sprakradet.no/Klarsprak/">initiativ</a> som jobber med å spre budskapet om språkets positive innflytelse. Statlige organer som Digdir jobber for å smidiggjøre digitaliseringen i det offentlige. Positive endringer skjer hele tiden. Se bare på suksessen til <strong>Skattetaten</strong>, som for flere år siden tok et standpunkt for å forbedre språknivået.</p><blockquote>Et godt eksempel på at staten har spart penger på å gjøre språket sitt klarere, er arbeidet med språkforbedring som er gjort i Skatteetaten. Mange har hatt problemer med å forstå skattereglene for blant annet pendling. En nettbasert pendlerveiviser i klart språk hjalp brukerne med å forstå hvilke rettigheter og plikter de hadde. Det reduserte antall klager med 40 prosent. Tilsvarende klarspråksprosjekter i veivesenet, tolletaten, sykehusene og andre offentlige instanser har også gitt gode resultater.</blockquote><p>Det er altså håp.</p><p><a href="http://maja.no/"><strong>Maja.no</strong></a><strong> </strong>gjør helsetjenester for kvinner enklere fordi «<em>Vi representerer det ypperste av smart teknologi, enkle løsninger og et dedikert medisinsk team. Vi vil sørge for at alle dine behov rundt kvinnehelse dekkes raskt, enkelt og trygt</em>»<em>.</em></p><p><strong>Klarna</strong>. Wow. Hvem hadde trodd det for 15 år siden, at noen skulle klare å gjøre det smooth å betale regninger. Men det har de jaggu klart. De reduserer usikkerhet med nydelig design, kort, klart og konsist språk, lekre teknologiske løsninger og et interaksjonsnivå med brukerne som er helt topp.</p><p><strong>NAF</strong>. I 2019 hadde jeg gleden av å jobbe sammen med en herlig gjeng borte i Skippergata. Sammen forfattet vi en veileder for stil og tone (kalt Kjøreboka, selvfølgelig) for å hjelpe ansatte med å <em>finne skrivetips, eksempler på gode tekster og dårlige tekster, inspirasjon og annet relatert til hvordan vi skriver bedre tekster til og for medlemmene våre.</em></p><h3>Tekst er en nyttig feilsøker</h3><p><em>How can we use language to troubleshoot our work? How can we learn to recognize when the language in our product is struggling to explain our product?</em></p><p>Tekst handler ikke bare om å utøve, men også forstå og tolke responsen du får i den andre enden. For å snu litt på det; Når du kjenner at det er vanskelig å skrive en tekst, eller at teksten ikke gjør jobben den skal, hva er egentlig grunnen? Kanskje peker teksten på et annet problem som ikke ord kan løse?</p><p>Sitatet ovenfor er fra Andrew Schmidt, Senior Product Writer i Slack. Slack er et populært verktøy som lar ansatte i en bedrift snakke sammen, dele filer, opprette grupper, ha videosamtaler og så videre. I 2019 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=TUM72K5Ze88">snakket Andrew på konferansen Design Matters</a> om hvordan språk fungerte som et verktøy for å identifisere «dårlig design». Kort fortalt oppdaget han at teksten indirekte forteller oss om smertepunkter i tjenesten eller produktet.</p><ul><li><strong>Når du merker at teksten «lugger</strong>»<strong>, let etter flere løsninger på problemet. Kanskje floken forårsakes av noe helt annet?</strong></li><li><strong>Start med teksten neste gang du skal utvikle en ny tjeneste eller produkt. Hvilke problemstillinger og behov kommer til syne når du kun bruker ord?</strong></li><li><strong>Tips: Ikke bruk lorem ipsum. Skriv ned hva du ønsker å si i designskissen, på tavla, i skisseblokka eller hvor enn du jobber best. Da er det lettere å se hva du ønsker å oppnå i hvert ledd, og om det henger på greip.</strong></li><li><strong>Hvis brukerne ikke forstår hva de skal gjøre, prøv å endre teksten før du igangsetter større tiltak. Tekst er det rimeligste og enkleste verktøyet du kan benytte for å øke konverteringer eller endre atferd. La oss kikke på et eksempel fra Google.</strong></li></ul><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/697/1*ojEqRBzfXc--udiR1pL-tw.jpeg" /><figcaption>Maggie Stanphill, UX Director i Google, hadde en hypotese om at teksten «Book a room» var for forpliktende for tidlig i bestillingsløpet. Så teamet endret teksten til «Check availability», som resulterte i en økning på nesten 20 % i folk som ville sjekke ut ledige hotellrom.</figcaption></figure><h3>Godt språk er et konkurransefortrinn</h3><p><em>Sammenholdt med en driftsoptimalisert effektivisering maksimeres kundesuksessen med henblikk på universell utforming.</em></p><p>Teksten ovenfor er hentet fra Språkrådets <a href="http://www.itsvada.no/">svadagenerator</a> og betyr absolutt ingen verdens ting. Likevel ser den viktig ut ved første øyekast fordi den inneholder ord du kjenner igjen fra her og der, som i en gitt rekkefølge oser faglig tyngde for de aller fleste. Ikke-ekspertene. Formidlet av en faktisk ekspert, ville du sannsynligvis trodd enda sterkere på dette veldreide nonsens.</p><p>Selv folk som har peiling kan også falle for ekspertens vurdering i visse situasjoner. Mennesker har en naturlig dragning mot å føye seg for autoriteter. Dette fenomenet kalles for «kapteinssyndromet», og er oppkalt etter situasjonen når mannskapet på et fly følger kapteinens ordre, selv når de visste den var feil.</p><p>En av de største språklige fallgruvene oppstår av når du ikke vet følgende; <strong>hvordan oppfatter mottakeren budskapet mitt.</strong> Du kan forfatte verdens beste tekst, men personen i den andre enden vil alltid vurdere det ut i fra sine egne følelser, fordommer, forventninger og kunnskapsnivå.</p><blockquote><em>«It’s not enough to be correct or reasonable or even brilliant.The key to successful communication is to take the imaginative leap of stuffing yourself right into your listeners shoes to know what they are thinking and feeling in the deepest recesses of their minds and hearts.»</em></blockquote><blockquote><em>– </em><strong><em>Dr. Frank Luntz</em></strong><em>, språkguru og forfatter av boken Words that works</em></blockquote><p>Ta finansverden. Ekspertene prøver ikke å lure oss, men det kan oppleves slik når de kommuniserer med fagkrypteringen skrudd på maks. Økonomi er, på godt og vondt, komplekse greier. Jeg snakker av egen erfaring, tall har aldri vært min sterke side. Derfor ble jeg glad når en kollega snakket varmt om <strong>Kron</strong>, en ny fond- og pensjonssparingstjeneste.</p><p>1. februar 2021 fikk 1,5 millioner nordmenn en ny pensjonsordning. Da vil alle som har innskuddspensjon fra arbeidsgiver kunne flytte pensjonen dit de vil. I det segmentet konkurrerer Kron med andre aktører som SpareBank 1, DNB og Sbanken. Og språket, det vil definitivt bli en avgjørende faktor i kampen om kundene.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/800/1*J8nDHq9nRL2zx61CNQ4dZQ.jpeg" /><figcaption>«Investering i fond eller aksjer kan virke mystisk og utilgjengelig for mange. Det er lett å føle seg utenfor, og kanskje litt dum, fordi man ikke snakker ‘finansk’<strong>.</strong> Vår oppgave er å rive ned barrierene rundt investering som sparing. Vi vil åpne opp dørene så flere kommer inn.<strong>»</strong></figcaption></figure><p>Jeg synes Kron gjør mye riktig. De forstår hvorfor mange ikke gjør det allerede (sparer i fond), de gjør det de sier de skal gjøre (gjøre fondssparing enklere å begynne med OG forstå) og leverer en tjeneste som gjenspeiler det de sier de skal gjøre; gjør det enkelt.</p><p>Men hva sier Kron selv?<strong> </strong>Jeg tok en prat med<strong> </strong>Hanna Helena Stålhammar som jobber med innhold og tekst i Kron.</p><h3>Forståelsen som ga fortjeneste</h3><p><strong><em>Da Kron var på konseptstadiet, var tekst en del av strategien for å differensiere seg fra konkurrentene?</em></strong></p><p>Ja, tekst var det vi jobbet aller mest med i innsikt- og designprosessen på konseptstadiet. Oppdagelsen var at svært få av de som testet våre første prototyper forsto ord og begreper som brukes i finansbransjen, og at man i grunn kunne tenke helt nytt. Vi har hele veien brukt tekst til å formidle innsikt om markedet og hvordan det påvirker kundenes investeringer. Våre korte «graf-melding» er av de mest populære featurene og skaper engasjement og eierskap til egen «portefølje» (et veldig lite Kronsk ord). Videre bruker vi tid på å gi kundene en månedlig oppsummering av hva som har skjedd i markedet og utvikling i det temaet de har valgt å investere i (f.eks. Teknologi, Indeks, «som Oljefondet<strong>»</strong> osv.). Vi deler også artikler med investeringstips, økonomitips og nyheter.</p><p><strong><em>Økonomi er et komplekst fagområde for veldig mange. Hvordan finner dere balansen mellom nok relevant informasjon og faglig tyngde, uten at det virker «for enkelt»?</em></strong></p><p>Det er alltid en utfordring! Og vi trår sikkert feil fra tid til annen, for noen blir det sikkert litt for enkelt. I og med at vi ikke kan segmentere på nivå i kundebasen, prøver vi å levere litt forskjellig innhold så det er noe for alle. Det som er fint med graf-meldingen og månedsmeldingen, er at vi her gjør «sorteringsjobben» for folk så de ikke trenger å holde seg oppdatert hele tiden. Et stolt øyeblikk var da en kunde fortalte at han hadde fått nyheten om godkjent Covid-vaksine fra oss. Vi håper også alltid på Word Of Mouth-effekt ved å finne de litt «nisje» nyhetene som er morsomme å dele over middagsbordet.</p><p><strong><em>Hva er ditt råd til andre bedrifter som nøler med å investere tid og kroner i bedre innhold og tekst?</em></strong></p><p>Kartlegg først hva dere kan løse internt. Hva kan vi og bør vi eie selv, og hva vil det være hensiktsmessig å hente hjelp på? Da har man et bedre utgangspunkt for å lykkes med samarbeid. Kvalitetsinnhold blir bare viktigere og viktigere, og med så mange forskjellige plattformer å forholde seg til, kreves det mer og mer av en in-house avdeling. Det er også lett å se seg blind på eget produkt og bli borte i detaljene. Her kan ekstern hjelp være gull verdt.</p><h3>Tekst er enkelt. På papiret.</h3><p><em>De færreste jeg kjenner liker å skrive. De fleste jeg kjenner liker å lese gode tekster.</em></p><p>Etter alt vi har vært gjennom så langt: hva er egentlig en god tekst? For meg er det tekst med ryggrad. Presisjon. Tekst som beveger og konkretiserer. Når ordene bærer en innsikt. En unik forståelse.</p><p>For noen kan det være seks magiske ordene som forteller deg at «Kortet ditt ikke blir belastet nå», rett før du bestiller årets sydentur og må passe på riktig ut- og hjemreise, Bamseklubb, havutsikt, halvpensjon, nok wifi til alle og henting på flyplassen. Da vil du helst se over alt to ganger før du trykker på Bestill nå-knappen. Eller knappen du <em>tror</em> er det.</p><p>For andre er det nok å bare føle seg <strong>sett, forstått og hørt</strong>. En annen kollega av meg fortalte for litt siden en historie som gjorde at jeg fikk et nytt syn på faget mitt. Kollegaen min oppga aldri navn på noen parter i denne historien.</p><p>En mann med dype traumer trenger hjelp, og får det. Mannen har over tid en god dialog med rådgivere, og begynner å se lyst på veien videre. Mannen mottar så et vedtaksbrev, skrevet på en måte som ikke stemmer overens med den gode dialogen han og rådgiveren har. Dette fører til at mannen igjen havner i kjelleren, blir sykmeldt og må starte på nytt.</p><p>Godt språk handler ikke bare om penger. Det handler også om livskvalitet.</p><p>Med bedre tekster kan vi skape et bedre samfunn. Ordet fanger.</p><blockquote>Conversations allow people to have meaningful exchange. Interfaces do the same with digital systems. Any system is only valuable to the extent an interface makes it meaningful in human terms. Remember; Successful conversations are so common, it’s easy to miss the joint effort they require until communication breaks down.</blockquote><blockquote>— Erika Hall, forfatter av boken Conversational Design</blockquote><h3>Kilder</h3><ul><li><a href="https://www.nrk.no/osloogviken/ungdom-forstar-ikkje-offentlege-brev_-_-eit-samfunnsproblem-1.13995010">Ungdom forstår ikkje offentlege brev: - Eit samfunnsproblem</a></li><li><a href="https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-klarsprak/kvifor-klarsprak/">Kvifor klarspråk?</a></li><li><a href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2021/vi-trenger-standarder-pa-norsk/">Vi trenger standarder på norsk</a></li><li><a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6E0W8/en-av-tre-forstaar-ikke-hva-som-staar-i-offentlige-brev">En av tre forstår ikke hva som står i offentlige brev</a></li><li><a href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12021/helsespraket-ma-til-behandling/">Helsespråket må til behandling</a></li></ul><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FTUM72K5Ze88%3Ffeature%3Doembed&amp;display_name=YouTube&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DTUM72K5Ze88&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FTUM72K5Ze88%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/27eac3a924378cd1aa964b522026c31f/href">https://medium.com/media/27eac3a924378cd1aa964b522026c31f/href</a></iframe><ul><li><a href="http://www.itsvada.no/">IT-Svadagenerator</a></li><li><a href="https://www.ark.no/boker/Robert-B-Cialdini-Pavirkning-9788279353089">Påvirkning - teori og praksis | Robert B. Cialdini | ARK Bokhandel</a></li><li><a href="https://www.dn.no/innlegg/kommunikasjon/sprak/nav-skandalen/innlegg-innflokt-sprak-utgjor-en-fare-for-innbyggernes-rettssikkerhet/2-1-862290">Innlegg: Innfløkt språk utgjør en fare for innbyggernes rettssikkerhet</a></li><li><a href="https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article9422003.ece">Kvinnen krasjet. Juristen brukte 62 ord i én setning for å beskrive det.</a></li><li><a href="https://hbr.org/2019/12/what-aircraft-crews-know-about-managing-high-pressure-situations">What Aircraft Crews Know About Managing High-Pressure Situations</a></li></ul><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FDIGfwUt53nI%3Fstart%3D350&amp;display_name=YouTube&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DDIGfwUt53nI&amp;image=http%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FDIGfwUt53nI%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/7227aa83a799b583d90e2fcd6dc0e786/href">https://medium.com/media/7227aa83a799b583d90e2fcd6dc0e786/href</a></iframe><p><a href="https://uxplanet.org/ux-writing-how-to-do-it-like-google-with-this-powerful-checklist-e263cc37f5f1">UX Writing: How to do it like Google with this powerful checklist</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=b16657bfd053" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/spr%C3%A5k-er-verdt-sin-vekt-i-ord-b16657bfd053">Språk er verdt sin vekt i ord</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[What I Learned About UX Writing From a British Prog Drummer and David Lynch]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/what-i-learned-about-ux-writing-from-a-british-prog-drummer-and-david-lynch-2b81f09aadfc?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/2b81f09aadfc</guid>
            <category><![CDATA[microcopy]]></category>
            <category><![CDATA[writing]]></category>
            <category><![CDATA[creativity]]></category>
            <category><![CDATA[ux-writing]]></category>
            <category><![CDATA[technology]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 26 Nov 2020 10:25:02 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-11-26T10:59:21.811Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>There are so many brilliantly written articles about UX Writing out there so I decided to take a look at it from a more personal point of view.</em></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/730/1*YjSEL3-Jo9Zgtj2mrX28HQ.png" /></figure><blockquote>“I mean it like it is, like it sounds.”</blockquote><p>Most fans of Twin Peaks will probably remember this line, even though it is overshadowed by a significant number of other quotes from TP. If you have not not seen it yet, go stream that masterpiece right now. #spoilers</p><p><strong>Why is this particular line so important?</strong> Because it is part of the keychain needed to unlock the many abstract concepts Lynch and Mark Frost presents to us, the viewers. The line is from the episode where Mike enters the dream of agent Cooper, revealing clues about Laura Palmers killer. What I find interesting about this line is its deceptive yet clear intention. The viewer is told what to pay attention to, but the dreamy context suggest we might be deceived.</p><p>But some things are just what it is, how it sounds.</p><h3>The mind is a detective</h3><p><em>Intuition guides us, one screen at the time.</em></p><p>For 10 years, I was writing for various advertising companies. My job was to craft words to lure the reader into whatever brand-context I was working on at that time, often with the help of abstractions of concepts, allegories, and other creative tools. It taught me a lot about perception and how I could, very subtly, plant hints for the viewer to decipher the brand message. But most importantly, it made me understand how the brain systematically create mental concepts to percieve and understand the world around it. Words play a crucial part in this process. An incredible 50 % of all words we hear cannot be understood out of context (when presented in isolation). By using concepts, the brain learns to categorize and make sense of all this variable noisy flow of information.</p><p>How ironic, you might think, that I found clarity in one of the most surreal dreamscapes ever to air on TV in our lifetime. To me, that’s the beauty of inspiration. It rises to our consciousness like wild salmon jumping upstream a river, striving to get a foothold in our mind amidst all the noise.</p><p>Like Lynch and Frost, I left the keys in plain sight for the audience to discover and interpret. Creative advertising requires just that, an idea we, the creators, code, and then let the audience decode. But UX Writing very often requires quite the opposite. You must write it like it is.</p><h3>The sound of clarity</h3><p>It has always been a beautiful mystery to me, how clarity has the power to shape us. How it informs us simply by being less intrusive or more truthful. <br>To me clarity is not the equivalent of writing short and efficient sentences. It can be about that, but not just that. Clarity is about finding the true essence of whatever you’re trying to convey. It’s what will make your followers believe you or not and go where you’re guiding them. Or not.</p><blockquote><strong><em>Just do it</em></strong></blockquote><blockquote><strong><em>I have a dream</em></strong></blockquote><blockquote><strong><em>Fire, walk with me</em></strong></blockquote><p>But clarity is also this</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/830/1*_pOIZ5e4OVW8mpSHrj55qA.png" /><figcaption>Airbnb safely disarming thousands of anxious customers with one single line of text.</figcaption></figure><p>The real challenge is to fuse the two worlds into one. For that to happen you’ll need to sit down, relax, focus, open your mind and just…</p><h3>…listen</h3><p>In an interview with <a href="https://www.youtube.com/watch?v=VV7cZB7xqks">Vanity Fair</a>, Jony Ive, former Chief Design Officer of Apple, said that Steve Jobs had an amazing ability to focus. He managed to eliminate the inevitable noise surrounding any world-changing project and devote all his attention to making it the next big thing.</p><p>Regardless of age, title and which floor you work on, there is a valuable lesson to be learned from this, Focus is needed to build great stuff, but it also essential for knowing when your brand needs to speak up. Or when to shut up.</p><p>Understanding when to do what requires <strong>the ability to listen</strong>. I will listen to what the customer says about their experience. Pay attention to what the designers have to say about their intentions and challenges. Concentrate as programmers show me the project’s specifics and possibilities.</p><p>Jobs did this and was not afraid to change his mind should it benefit his creative singularity. It takes a great amount of willpower to let go of your own ideas.</p><h3>Enough about Jobs, tell us about the drummer</h3><p><a href="https://youtu.be/woI6t8dCQcQ?t=594">In an interview with Drumeo,</a> drummer Gavin Harrison, known for his musicality and passion for rhythmic design, shared his tips and methods for coming up with tasteful drum parts, improving your creativity, and your general mindset when playing the drums. While talking about his references from his younger days, he begins talking about drummers who play with time.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/750/1*IX7QE5zUqs3uLgxlMfOH8A.jpeg" /><figcaption>Gavin Harrison exploring rhytmic designs in his natural habitat.</figcaption></figure><p>“You’ve probably heard this expression before, but everybody’s job in the band is to play in time, but it’s the drummer’s job to make the time interesting. So, you don’t have to just play, say, if the first verse just needs two and four on the hi-hat, you don’t have to just sit there going… <em>&lt;taps uninspired on the hi-hat&gt;</em> …what I would do is listen to the vocalist and look for spaces to do small musical embellishments. <strong>Put it in the right place, and it’s beautiful. Do it every bar, and it’s horrible.”</strong></p><p>This is <strong><em>precisely</em></strong> what UX Writers should do (among many other important things). Listen to the project as a whole, look for spaces in between code, design, text, menus, forms — literally every point of interaction — to create something that elevates the project, and therefore the brand. Band. You know what I mean. And yes, I consider UX Writing to be an essential part of building and/or maintaining a brand.</p><p>Words are like <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ghost_note">ghost notes</a> providing subtle dynamics to the sonic scenery. They will make people feel something.</p><h3>Be part of their feelings</h3><p>Humans like to be liked. Brands too. Therefore we make and effort to portray ourselves, man and brand, in a way that will serve as purposeful and friendly for our peers. From a brand point of view we would very much like people to feel what we want them to feel about us. This is usually where marketing says “we got this”. And they probably do. Persuasion is needed to increase awareness and market shares. But what happens after we get their attention?</p><p>This is where guidance and clarity is provided and needed, not juicy headlines and rethorical tropes. Now it’s time to go with (and steer) the flow.</p><p>Some people understand this process intuitively and how to utilize it in many different ways. In a talk at Design Matters 2019, Senior Product Writer at Slack <a href="https://medium.com/u/6aad0c825c59">Andrew Schmidt</a> shared insight from Slacks early days on how language could be a tool for identifying “bad” design, and how they discovered when to inject brand personality and how to do it. They came up with a very simple and interesting rule:</p><p><strong>Never try to make the user feel<br></strong>Instead, look for the feelings they’re already having.<br>And just be part of those.</p><p><strong>👇🏻</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/632/1*aGPOYv-iPlDk2McMTjsHGg.png" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/630/1*rKSCV2HRFOV_kw-3kFifbQ.png" /><figcaption>On the left you’ll see what the people at Slack think their users feel after completing a task. On the right you’ll see the different responses they’ve come up with to align with that feeling.</figcaption></figure><h3>The delicate sound of raging customers</h3><p>I believe Slack is on the right path when it comes to how they percieve UX Writing. They have chosen a much less intrusive approach in a world where our minds are bombarded with emotional hooks ready to be reeled in. But for enhancing your UX Writing, I think being subtle and aware (but don’t forget to surprise once in a while) will take you far.</p><p>Is your brands presence needed for solving this particular task?<br>Or is it better to get out of the way for a bit? <br><a href="https://uxplanet.org/the-power-of-whitespace-a1a95e45f82b"><strong>Treat words in the same way designers treat white space.</strong></a></p><h3>The invisible rudder</h3><p>My family owns a summer cabin near the ocean. In my younger days, I would cruise around in our family’s tiny motorboat. That was when I learned the concept of a rudder, a gentle device for navigating smoothly across the sea. This information suddenly reappeared a few years ago when I was writing about ergonomic seating. The company I wrote for had designed a new office chair that kept the person in it slightly moving while sitting down. One of them sat in the chair and used their feet to move around. Seeing this, I suggested to the designers that the feet act as a rudder to navigate the body. According to them, this was a perfect description of what they had accomplished.</p><p><strong>I looked. I listened. And I found the embellishment I was looking for.</strong></p><p>In this ocean of information we’re slowly drowning in, I like to think of microcopy as an invisible rudder for our intuition. It’s there to guide you through interactive waters, shallow or deep, without you seeing it. If you can see the rudder, you’ve probably hit bottom, and then you have to slow down to understand the situation. When designing interactivity, people crave fluidity. Like in a musical piece that captivates us or in a movie that enthralls us with great dialogue and scenery. Or even a game like Red Dead Redemption 2 whose job is to help us navigate 60+ hours of content while keeping us immersed in their universe. Well played.</p><h3>Creativity, meet functionality</h3><p>Our understanding of the world is layered in mental concepts. Everything can be stripped down to its very basic components. Even what we know to be basic components has its own basic components. By understanding this, one becomes humble when faced with the task of understanding complex matters. Or answering complicated questions.</p><p>Whenever I write, my goal is always to find the simplest version of the truth intended. By truth, I mean the pieces of information I relay to people who desire an outcome of some sort, typically in an app or landing page. Sometimes I need to let function dictate what I write; other times, it feels like a good time to sparkle with some creativity.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*r7e4HbF2CWByVxNXGxryTg.png" /><figcaption>A good example of creative microcopy. It could not have been created without insight from the parents, the kids and the restaurants point of view. Origin unknown. Let me know if you know and I’ll include it.</figcaption></figure><p>Bill Bernbach, a legendary copywriter responsible for the famous Think Small ads for Volkswagen, once said that <em>creativity is the intangible thing that makes the difference.</em> It’s just something that feels right. Right? But at the same time, creativity is an extra layer for people to decode and make sense of. What I’m saying is being creative for creativity’s sake is not enough. It has to add meaning or value.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/620/1*FR-AXV2uHBXBRiJb8S2M0w.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/599/1*dH1cHTB6s__0msGlLFjBUQ.jpeg" /></figure><p>Bill Bernbach also said that<em> </em><strong><em>advertising is fundamentally persuasion, and persuasion happens to be not a science but an art.</em></strong> This is also something I hold to be true. Although much progress has been made in science since this quote was published, I believe it is just as accurate today. What’s new is that originality is being copied much faster. And mediocrity shines like never before, radiating in front of the good stuff.</p><blockquote>So, don’t feel bad about procrastinating when you need to write. Humans put the whole thing of for a couple of hundred thousand years. By a conservative estimate, we’ve had writing for 4 % of the time we’ve been humans. Chatting is easy, writing is an arduous chore.</blockquote><blockquote>— Erika Hall, Conversational Design</blockquote><h3><em>Where does this leave us?</em></h3><p>This post is by no means an answer to anything. That is for you to decide. Whatever I write stems from a place of truth and many late night solo ventures into the self. If it somehow resonates with someone in some way, I’m happy.</p><p>One thing I do know from watching David Lynch’s work, is that I come to the same conclusion, time and time again, and that is that closure is never what we really want. For better or worse, life is just more interesting when everything is ever-changing.</p><p>So, stay curious. Embrace clarity. Worship creativity.</p><p><em>Through the darkness of future’s past,</em></p><p><em>The magician longs to see.</em></p><p><em>One chants out between two worlds…</em></p><p><em>“Fire… walk with me.”</em></p><p><em>We lived among the people.</em></p><p><em>I think you say, convenience store.</em></p><p><em>We lived above it.</em></p><p><em>I mean it like it is… like it sounds.</em></p><h3>Sources</h3><p><em>How Emotions Are Made</em>, by Lisa Feldman Barrett</p><p>Andrew Schmidt, Senior Product Writer for Slack</p><p>Twin Peaks Season 1, Created by David Lynch and Mark Frost</p><p>And everything else my senses absorb when I’m not aware 🧠</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=2b81f09aadfc" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/what-i-learned-about-ux-writing-from-a-british-prog-drummer-and-david-lynch-2b81f09aadfc">What I Learned About UX Writing From a British Prog Drummer and David Lynch</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Til årets sommerjobbere]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/til-%C3%A5rets-sommerjobbere-e32885bc9fe7?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/e32885bc9fe7</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 21 Jun 2020 18:21:10 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-06-21T18:21:10.149Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Annerledes. De siste månedenes begivenheter har gitt ordet en helt ny mening. Skillet mellom det som var og alt som kom etter. Men midt oppi all denne annerledesheten er heldigvis også mye som før. Det er derfor ekstra hyggelig å kunne ønske dere velkommen denne sommeren. Til en bittelitt annerledes sommerjobb ☀️</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*s8agqA84JC97-SS4DGuJLQ.jpeg" /><figcaption>Team Sommer i solsteika på Vippetangen</figcaption></figure><h3>De første dagene</h3><p>Hjemme er der det skjer om dagen, også for oppstart av årets sommerjobb, uten at det legger noen demper på opplegget 😁</p><p><strong>Mandag 22. juni </strong>kjører<strong> </strong>Team Sommer en innføring i konsulent-rollen og en introduksjon til Bekk, historien vår og litt praktisk info, etterfulgt av noen morsomme digital-sosiale spill med fadderne og middag levert på døren.</p><p><strong>Tirsdagen</strong> starter med faglige workshops tilpasset prosjektet du skal ut på, og avslutter med et knippe interessante TIFU-lyntaler.</p><p><strong>Onsdag</strong> skal vi ta dere med på en liten reise i det å føle seg trygg i arbeidshverdagen, selv på hjemmekontor + gode tips og råd til å jobbe hjemmefra. I tillegg får dere høre nyttige foredrag fra Bekkere om blant annet Impostor syndrome.</p><p>Og selvfølgelig skal vi finne på mye moro sammen! 🎉</p><h3>Livet er tross alt for kort til å ikke ha det fint på jobb</h3><p>Fag er selvfølgelig viktig, men det er langt i fra alt. Der folk trives, lærer mye og får lov til å utøve — og utfordre — faget sitt, der tror vi mye bra skjer. Viktig er også det som skjer etter jobb, og vi kommer til å finne på mange digitale sprell og aktiviteter.</p><p>Lurer du på noe er det bare å spørre faddere eller Team Sommer 👋🏻 Vær litt ekstra tøffe i sommer, og rekk heller opp hånda en gang for mye enn en gang for lite 😁</p><h3>Erfaringer og minner for livet ✨</h3><p>En sommerjobb er gull verdt for deg som ønsker relevant erfaring. Ikke bare gir det deg en pekepinn på veien videre, det er en arena hvor du trygt kan stille mange spørsmål, trimme nysgjerrigheten og vise oss hva dere kan.<br>Her er det trygt å prøve og sunt å feile. Man kan bare ikke vite alt, alltid.</p><p>Da gjenstår det bare å ønske dere hjertelig velkommen. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere 😊</p><p><strong>Og husk å følge @livetibekk på Insta og Snap</strong> ✌🏻</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=e32885bc9fe7" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/til-%C3%A5rets-sommerjobbere-e32885bc9fe7">Til årets sommerjobbere</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[En god latter forlenger merkevaren. Eller?]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/en-god-latter-forlenger-merkevaren-eller-d91702efb54a?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/d91702efb54a</guid>
            <category><![CDATA[humor]]></category>
            <category><![CDATA[merkevare]]></category>
            <category><![CDATA[kreativitet]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 10 Jun 2020 08:04:59 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-06-10T08:04:59.879Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Heh… hoh… hmm?</h3><p>Humor er på ingen måte lett. Det er komplekst. Og kanskje enda verre; subjektivt. Gambling, mener noen. Ekstremsport, hevder andre. Likevel er humor et virkemiddel mange tyr til for å informere, glede eller begeistre.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/900/1*ROZbPhaYssyO_bACqxxVaA.png" /></figure><p>Hvorfor er det viktig å være morsom? En konsekvens av å være morsom, er at man blir bedre likt. Blir man bedre likt, har man større innflytelse. Større innflytelse baner veien for hva enn du vil selge, oppnå eller fortelle. Historikeren og forfatteren Johan Norberg skriver i boken <em>Vår utrolige hjerne </em>at «humor kan ha blitt utviklet som en indikator på intelligens for å vise en potensiell partner hvor begavet man er. Humor er menneskets svar på påfuglens overdådige halefjærprakt — og en form for skryt.»</p><p>Og hvem vil vel ikke være noens påfugl? 🦚</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/900/1*kcIgkjNZ8QV6UmS366YWyg.jpeg" /><figcaption>Ikke verst, påfugl. Ikke verst.</figcaption></figure><p>Så, hvis et viktig premiss for humor er 👉🏻<strong>Jeg er morsom = folk liker meg 🤞🏻</strong>, forstår jeg den naturlige dragningen mot å bruke det enda bedre. Særlig hvis du jobber innen politikken eller som kundebehandler, eller hvis du trenger å endre holdningen til en tjeneste eller produkt. Men med humor følger også en naturlig risiko. Humor er den knirkende planken over internettets fallgruver, den alle selskap og offentlige personer titt og ofte forserer. Det går stort sett bra, men fallhøyden er stor.</p><h4>Kan alle være morsomme?</h4><p>Pragmatikeren i meg sier ja, mens realisten har forlatt diskusjonen for lengst. <br>For jeg kan jo ikke si til deg: «nei, du får ikke lov til å prøve å være morsom». Men visse uskrevne lover, også kjent som den lille advarende stemmen inni hodet ditt, sier at det er opplest og vedtatt at her sømmer det seg ikke med humor. Aptum finale! (forsøk på retorikk-humor). Kan prester være morsomme? Det mener i hvert fall Per Hjemdal, sognepresten i Etne, bedre kjent som Presten Per. Enig er også rektor og merkevareguru ved Høyskolen Kristiania, Trond Blindheim.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*dVCF77pqNNZgLL7xQeQrsA.png" /><figcaption>Flere prester må bruke sosiale medier, sier Trond Blindheim. Men hva sier Gud?</figcaption></figure><p>Hvis prester kan så kanskje helsevesenet kan også? Eller? «Noen former for humor skal man være særlig forsiktig med i helsetjenesten», skriver Milly Kriens Velthuijs og Marianne Gjertsen i tidsskriftet <a href="https://sykepleien.no/forskning/2014/01/bruk-av-humor-i-kreftomsorgen">Sykepleien</a>. De trekker blant annet fram svart humor som noe sykepleiere bør holde tilbake overfor kreftpasienter. Men; I den andre enden av rommet løfter forskere frem nettopp svart humor som et forløsende hjelpemiddel for folk som er svært syke eller i en vanskelig situasjon.</p><p>Betyr det at helsetjenesten bør investere mer i humor eller holde seg langt unna?</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/498/1*wNZj9joQzCoeq1X3HUG60A.gif" /></figure><h4>Når sømmer det seg å være morsom?</h4><p>Innebygget i hver og en av oss er et sanseapparat. Dette apparatet skal dekode alle inntrykkene vi kan se, høre, smake, lukte og føle. Apparatet jobber ikke eksklusivt med bare dette, å nei. Det jobber hektisk med å holde balansen, bekymre seg for fortiden og fremtiden, irritere seg over at man ikke lever mer i nuet, huske på ting, prøve å glemme ting — alt mens vi forsøker å tyde verden rundt oss så godt vi kan. Apparatet jeg snakker om er selvfølgelig vår eminente hjerne. Hvorfor jeg tar opp hjernen, er fordi den/vi hjelper oss å avgjøre når det er lurt å være morsom. Som med alt annet, hjelper det å trene på timing (kairos), fremføring (etos) og mottakerens sinnsstemning (patos) for å bli morsommere.</p><p>I de aller fleste situasjoner tror jeg det koker ned til disse evnene for å dra humoren i land. Da kan du være morsom nær sagt hvor som helst, og i hvilket som helst fora eller kanal.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/900/1*jvQa46xDoFje3xSlz_Zc6A.jpeg" /></figure><p>Og en som virkelig har fått dreisen på akkurat <em>det</em>, er Michael Sivertsen i <a href="https://www.altibox.no/">Altibox</a>.</p><h4>Kundebehandling utenom det vanlige</h4><p>Kjæresten min var den som satte meg på sporet Michael for en stund tilbake. Nå nylig begynte også kollegaer å nevne han i skrivestua vår (Bekks lille forum for å ta opp alt relatert til skriving). Her er det første jeg så da jeg sjekket ut Altibox på Facebook:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/890/1*64Y8h7jhQ5ZBfdEh1gr5Pw.png" /></figure><p>Dette er en beskjed til Altibox’ kunder om at de har gjort noe galt, noen tjenester er utilgjengelig i en stund, beklager bryderiet. Bare sagt på Michael-vis. Ikke hadde jeg sett noe lignende før, ei etter. Ikke fremstår det påklistra, uekte eller firmasvett. Det er Michael. Med en viktig beskjed. Over 2K har likt en helt vanlig beskjed fra et selskap de benytter. Det er faktisk ganske bra.</p><p>Jeg kontaktet Michael for å høre mer om denne frie, smått uortodokse skrivepraksisen. Her er noen utvalgte deler fra intervjuet:</p><p><strong><em>Kan du fortelle litt om hvordan denne frittalende, humoristiske «tonen» tok form? Er bruk av humor nedfelt i Altibox’ kommunikasjonsstrategi eller bare resultatet av eget initiativ?</em></strong></p><p>«Vel. Vi trener ikke på humor, ei heller er det noe som det fokuseres spesielt på. Fokuset ligger i å svare naturlig og personlig. Personifisere kontakten. Skape relasjoner, gode opplevelser og en forståelse av at en ikke snakker med konsernet Altibox, men Michael som jobber i Lyse (som eier Altibox).</p><p>For meg så er dette bare måten jeg skriver på. Det er slik det komme ut. Jeg bruker aldri mer enn 2 minutt på å formulere svarene/meldingene mine, for da blir det tilgjort, unaturlig og forfattet.</p><p>Hvordan vi får lov? Min opplevelse er at Altibox/Lyse har tro på de de ansetter i de forskjellige stillingene og legger veldig lite føringer på how-to. Bare what-to. Så stoler de på at vi har de nødvendige filtrene på plass som gjør at vi ikke tøyer strikken for langt. Noe vi lykkes med.»</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/890/1*LbPNr28D_D-GkDTVKSLkbQ.png" /></figure><p><strong><em>Vi lever i en tid hvor folk krenkes over en lav sko. Er du redd for at noen skal bli støtt av det du skriver? Og hvordan identifiserer du situasjonene der du føler du kan smøre litt ekstra tjukt på i kommentarfeltet?</em></strong></p><p>«Jeg opplever vel at mange sliter med å skjønne forskjellen mellom å tøyse med og tøyse av. Du kan tøyse med det aller aller meste. Jeg tror aldri at det har skjedd at i noen av mine meldinger, om det har vært driftsmeldinger eller meldinger til kunder at noen har fått en opplevelse av at jeg tøyser bort problemet eller utfordringen. Det hadde vært fullstendig krise. Selvmål.</p><p>Jeg prøver å behandle hver kommentar i kommentarfeltet som en 1-til-1 dialog. At alle som leser det får et inntrykk av at jeg svarer til den som skriver til meg, ikke til hele verden. Det er bare hele verden som kan høre det. Det skaper en noenlunde fungerende krenke-brannmur. Så har jeg en opplevelse av at jeg kaster med selv og selskapet under både båt og buss i prosessen, så om jeg da drar med Donald Trump, sjarlataner, mormor eller andre i prosessen, så har jeg skapt nok kredibilitet med å ha meg/oss med ned i dritten til å unngå at folk blir krenket, eller føler behovet for å bli det.»</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/862/1*O1JpdS12bB2HH2BVa9V_6w.png" /></figure><p><strong><em>Den mest artige tilbakemeldingen eller kommentaren du har lest på (eller utenfor) jobb.</em></strong></p><p>«Mange artige tilbakemeldinger. Men det var en kunde som skrev “tenk og ridd Michael inn i solnedgangen” i stedet for “tenk og ridd MED Michael inn i solnedgangen” nylig, og det er noe av det beste som har skjedd i livet mitt. Det ler jeg av daglig. Spesielt siden det måtte en ganske grundig forklaring til før hun skjønte hva hun hadde skrevet.</p><p>Det er også morsomt med dem som tror at jeg er SoMe-ansvarlig for Altibox/Lyse, at //Michael er et firma, når sannheten er at jeg er en kundeveileder i første linje med busskort og uten noen form for ansvar i det hele tatt.”</p><p>Uten noen form for ansvar i det hele tatt, sier Michael. Jeg synes han har ansvar i bøtter og spann for en stor del av Altibox-opplevelsen, som igjen påvirker merkevaren som igjen påvirker pengestrømmen. I tillegg har de et produkt folk er meget godt fornøyd med.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*egZc6abnyGXRD1xaMKkbdw.jpeg" /><figcaption>Her synes jeg Rema 1000 treffer bra på stil og tone i en flate som ofte blir oversett.</figcaption></figure><p>Altibox har knekt en kode mange forsøker å løse. Michaels eksempel viser at man kommer langt med tillit fra toppen, og friheten til å løse oppgaven slik man ser det nødvendig der og da, slik man selv vil. Målet bør ikke være å bli mest populær, bare levere den beste personlige servicen. Konsekvensen i dette tilfellet var det, men trenger ikke å gjelde for et annet selskap. For andre kan en helt annen linje være nødvendig. Og kan det bli for mye av det gode? Kan humor stå i veien for det som blir sagt?</p><h4>Kan humor dempe seriøsiteten?</h4><p>Både ja og nei. Hvis jeg hadde jobbet for NAV, ja. Hvis jeg, som Michael, hadde jobbet i selskap som oppfordrer til å «bjuda på» så lenge de ikke går over den berømte streken, så nei — med forbehold.</p><p>Men hvorfor bør ikke NAV bruke ironi (å si noe, men mene noe annet) og overdrivelser (hyperboler)? For det første er ironi uhyre lett å misforstå, spesielt når du treffer folk i sårbar-situasjon-ikke-passende-med-humor modus. Overdrivelser er heller ikke et spesielt nyttig virkemiddel i saksdokumenter om barnefordeling. «Det er jo bare sunn fornuft», vil mange hevde. Likevel dukker humor titt og ofte opp i arenaer sunn fornuft kanskje ville foreslått at den ikke burde være.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/900/1*-oidSJm2y4H2cAFc5G7www.jpeg" /></figure><p>For eksempel i norsk politikk. Bare så det er sagt; vi er heldige som bor i et land der man ikke hele tiden tar seg selv for seriøst, selv ikke på høyeste politiske nivå. Dagsavisen kunne i 2019 fortelle oss at Kristelig Folkeparti (KrF) har Norges morsomste politikere og Miljøpartiet (MDG) har de kjedeligste. KrF står bak hele 24 prosent av alle latterutbruddene skapt fra talerstolen på Stortinget i perioden 2008–2015. Til sammenligning er humor i tysk politikk så godt som fraværende, og blir sett på som meget useriøst og lite autoritært. I England, derimot, brukes også humor jevnt og trutt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*SY_HUi5GXAcrbCthmeJdWQ.png" /><figcaption>Den nåværende Arbeids- og sosialministeren vår er også en politiker som ofte karakteriseres som morsom.</figcaption></figure><p>En annen som har forsøkt å blande humor og politikk, dog på bestilling, er Maria Stavang. Om du ikke vet hvem Maria Stavang er, er sjansen stor for at du er som meg; over 30 og ikke altfor mye på sosiale medier.</p><p>Stavanger Aftenblad skriver at «Siden mars 2016 har Stavang, gjennom aliaset Piateed, lagt ut videoer på Facebook og Youtube, der hun spiller ulike karakterer eller snakker om temaer hun synes er viktige. I snitt ses hver video 250.000 ganger, og først og fremst av folk mellom 13 og 25 år. På Instagram kan Stavang skilte med 89.000 følgere, nesten dobbelt så mange Instagram-følgere som de største politiske partiene har til sammen.»</p><p>Men er politikk morsomt nok til at folk hiver seg på etter en kampanje i sosiale medier? Bør noen områder skånes for humorens inntog og bare være det det er; viktig.</p><p>– Jeg tror ikke man bør bruke pekestokk hvis man skal engasjere. Folk skal sitte igjen med følelsen av at stemmen deres betyr noe, selv om vi formidler det med humor, sier Stavang.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*7iFuZ7fCsQMJ95BYdu19Hg.png" /><figcaption>Ifølge tall fra <a href="https://www.ssb.no/valg/statistikker/stortingsvalg/hvert-4-aar/2013-10-29?fane=tabell&amp;sort=nummer&amp;tabell=154801">Statistisk sentralbyrå</a> stemte 64,5 prosent av velgerne mellom 18 og 25 ved forrige stortingsvalg. Det er den laveste prosenten i alle aldersgrupper. Ved <a href="https://www.ssb.no/valg/statistikker/kommvalg/hvert-4-aar-detaljerte">kommunevalget</a> i 2015 var deltakelsen enda lavere — 42,4 prosent. «Opptatt», «ikke interessert» eller «ikke nok kjennskap til partiene» er blant de vanligste <a href="https://www.ssb.no/268559/arsaker-til-a-ikke-stemme-i-valget-etter-kjonn-alder-utdanningsniva-innvandringskategori-og-kommunestorrelse-prosent">årsakene</a> til at personer i denne aldersgruppen unnlot å stemme. Kanskje humor kan få unge mer interesserte i politikk?</figcaption></figure><p>Apropos humor og digitale medier: Av og til kan det være lurt å bare være stille. Merkevarer og personers behov for kontinuerlig påvirkning og formidling kan bli i overkant masete, og behovet for klartekst melder seg, noe <a href="https://medium.com/u/f564e07c1e1">Hanna Blisten</a> skriver om i <a href="https://blogg.bekk.no/hvis-jeg-ble-mangemillion%C3%A6r-564b2147c2a4">artikkelen om det fiktive forsikringselskapet Faen Forsikring.</a></p><h4>Human After All</h4><p>Min hypotese er at bedrifter er som folk flest; redde for å vise svakhet når noe går på trynet. Likhetene mellom merkevarer og mennesker er mange. Merkevaren er bedriftens renomme, ego og personlighet, og får selvfølgelig en ripe i lakken hvis handlingene og tjenestene ikke står i stil med hva de lover. Og når ting går skeis, hvilken respons trigges naturlig i oss? Flukt. Dekke over. Gjemme alt før noen får vite om det.</p><p>For min egen del oppstår et ubehag etterfulgt av «dette må færrest mulig se før jeg får fjernet det eller rettet det opp».</p><p>Ikke slukk branner med hysj-taktikker og bortforklaringer. Jeg tror folk ikke liker tåkelegging og PR-strategier bak lukkede dører. De liker å se den menneskelige siden av et selskap. Åpenhet og autentisk er to gjengangere i det norske verdiord-leksikonet. De burde kanskje praktiseres enda oftere av enda flere?</p><p>Altibox tør å sette seg selv i et dårlig lys når ting går litt på trynet. <br>Erna Solberg inviterte Dagbladet til en <a href="https://www.dagbladet.no/kultur/noenlunde-normal/60224199">Hjemme hos-reportasje i 2013</a> og viste frem sitt helt normale rotete hjem. «Vi har driti oss ut fullstendig», innrømmet sjefen for Volkswagens amerikanske avdeling etter <a href="https://e24.no/teknologi/i/ka9y1j/volkswagen-sjef-vi-har-driti-oss-ut-fullstendig">utslippsskandalen</a> i 2015.</p><p>Tør du å gi litt av deg selv, får du ofte mye godt tilbake. <br>Lojalitet, for eksempel. Gull verdt.</p><h4>Kilder:</h4><ul><li><a href="https://forskning.no/hjernen-psykologi/svart-humor-krever-intelligens/367811">Svart humor krever intelligens</a></li><li><a href="https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/k5odA/humor-og-sosiale-medier-skal-fa-unge-til-stemmeurnene">Humor og sosiale medier skal få unge til stemmeurnene</a></li><li><a href="https://forskersonen.no/film-kultur-meninger/humor-er-ingen-spok/1348284">Humor er ingen spøk</a></li><li><a href="https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0956797610376073?journalCode=pssa&amp;">Benign Violations: Making Immoral Behavior Funny - A. Peter McGraw, Caleb Warren, 2010</a></li><li><a href="https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/klart-sprak-og-brukerinvolvering/sosiale-medier/veiledning-i-sosiale-medier/innhold#some_humor">Innhold i sosiale medier</a></li></ul><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FROaj3bCpZEM%3Fstart%3D976%26feature%3Doembed%26start%3D976&amp;display_name=YouTube&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DROaj3bCpZEM&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FROaj3bCpZEM%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/34bfb97d7159c3f382252f8dcaaef011/href">https://medium.com/media/34bfb97d7159c3f382252f8dcaaef011/href</a></iframe><ul><li><a href="https://www.dagsavisen.no/debatt/krf-er-norges-morsomste-parti-1.1268664">&quot;KrF står bak hele 24 prosent av alle latterutbruddene skapt fra talerstolen på Stortinget&quot;</a></li><li><a href="https://www.duo.uio.no/handle/10852/69260">Humor som et retorisk virkemiddel i politisk kommunikasjon og retorikk</a></li></ul><p>Og vårt kjære <a href="https://snl.no/">Store Norske Leksikon</a>.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=d91702efb54a" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/en-god-latter-forlenger-merkevaren-eller-d91702efb54a">En god latter forlenger merkevaren. Eller?</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hvor leter man etter noe som aldri har blitt funnet?]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/hvor-leter-man-etter-noe-som-aldri-har-blitt-funnet-9b91179ac282?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/9b91179ac282</guid>
            <category><![CDATA[creativity]]></category>
            <category><![CDATA[kreativitet]]></category>
            <category><![CDATA[lateral-thinking]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sat, 04 Jan 2020 21:44:52 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-01-14T08:51:41.248Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Der var du. Her er du. Dit skal du. Preparerte, lyssatte løyper som gir en følelse av trygghet, spesielt i ukjent territorium. Brede og opptråkkede stier. Skilt som loser deg uhindret fremover. Kart og kompass. En start og et mål.</p><p>Alt du ikke trenger når du skal oppdage noe nytt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*L0q99RND4yKaMUk6cqUWKg.jpeg" /></figure><p>Situasjonen er ikke unik for friluftsfolket. Vi hører alle hjernens forførende hvisking, den som dytter oss mot de enkle, raske veivalgene. Enten vi skal hjem fra jobb, velge middag, høre på musikk eller kjøpe julegaver. Men det finnes også dem som nekter å etterkomme kravene.</p><p>Innovatører, entreprenører, designere; alle kjemper de utrettelig mot biologiens snarveier. For dem gjelder det å finne de uoppdagede omveiene –og deretter overbevise skeptikerne om at det er riktig vei å gå.</p><p><strong>Utfordring: The Nine Dot Puzzle<br></strong>Med 4 rette linjer skal du passere gjennom alle prikkene, uten å løfte hånden. Klarer du utfordringen?</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*3V9uXPz4EJ7KEyUvz-MiZQ.png" /><figcaption>Forventningene våre til verden styrer i stor grad hvordan vi løser oppgaver og problemer.</figcaption></figure><p>Om du ikke klarte den, fortvil ei. Våre forventninger til verden, og hvordan den fungerer, gjør at selv små oppgaver som prikkegåten blir ekstra krevende. Om du klarte den, kudos til deg. Denne lille oppgaven handler om at våre forventninger til hvordan verden er skrudd sammen, og hvordan hjernen vår elsker å sette alt i bokser og båser, styrer oss vekk fra de uortodokse og uventede løsningene. Forventningen “jeg får ikke lov til å tegne utenfor boksen” gjør at du ikke får løst oppgaven.</p><h4>Sidelengs</h4><p>Å utfordre eksisterende tankesett, normer og regler ruver høyt i visjonen til ethvert selverklært innovativt, kreativt eller disruptivt selskap. Men historien viser oss at verden domineres av trygghetssøkende løsninger med to streker under svaret. Hvorfor? To grunner peker seg umiddelbart ut som svært viktige: frykten for å feile og at det er slitsomt å tenke mer enn nødvendig.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*q2cxLUD9EcSxDi9S9xhydA.jpeg" /><figcaption>Logisk tenking hjelper oss å komme gjennom labyrinten. Men ved å ignorere de implisitte “reglene” som man vanligvis følger for å løse en labyrint, finner man en ny og raskere vei fra A til B. Man labber rundt den. Labyrinten kan enkelt byttes ut med andre utfordringer, som å løse trafikkproblemer til effektiv byplanlegging og bedre digitale løsninger.</figcaption></figure><h4>Hva er lateral tenking?</h4><p>Ordet lateral stammer fra latin av <em>later-, latus</em>’side’) som gjelder siden på noe. Selve begrepet ble skapt og etablert av den kreative pioneren Edward De Bono i 1967. Han har skrevet en rekke bøker om emnet og ble i 2007 kåret til en av verdens 50 mest innflytelsesrike tenkere i vår tid.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/700/1*3-cqO-DptSY8ABJqNJAcXg.jpeg" /></figure><p>De Bono mener vi har gjort altfor lite for å utvikle måten vi tenker på siden Aristoteles, Platon og Sokrates vandret de greske øyer for 2400 år siden. Bare så det er sagt, er det ikke noe galt med måten vi tenker på i dag. Vi har gjort store fremskritt siden de gamle tenkerne, men ikke i nærheten av like store steg når det kommer til kreativ tenking. I stedet har vi blitt eksepsjonelt gode på å tenke for å komme til bunns i hvordan verden virker gjennom jakten på sannhet, argumentasjon og logikk, som er hele utgangspunktet for vitenskap og forskning.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*sgI2GKpZLwoVYNO-M_nD4A.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ctuVfIFH02u0lZc6Irc95Q.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*h8iLZclW6DKa1FA5BXX4Nw.jpeg" /><figcaption>I samarbeid med Grafill konseptualiserte vi temaet for ED Awards 2018, “Making new connections”. Målet var å skape en unik opplevelse for de besøkende ved å forene design og teknologi. Et tverrfaglig prosjekt som åpnet opp grensene mellom tre fagdisipliner. Les mer om prosjektet på <a href="https://pushwagnesizer.com/About-the-Pushwagnesizer">https://pushwagnesizer.com/About-the-Pushwagnesizer</a></figcaption></figure><p>Igjen, dette er en god måte å tenke på, men vi trenger også dens laterale motsetning. Det ansvaret har entreprenører, visjonærer og innovatører påtatt seg brorparten av så langt. De driver utviklingen innen “tenke for å skape verdi”, ikke tenke for å løse et problem når det oppstår.</p><h4>Lateral tenking neglisjeres</h4><p>De Bono påpeker også at å tenke lateral ikke er nedfelt i vår kultur, og at det derfor er fraværende i grunn- og ungdomsskolen. En av de mest sette TED-pratene, <a href="https://www.youtube.com/watch?v=iG9CE55wbtY">Do Schools kill creativity?</a> av Sir Ken Robinson, belyser dette temaet ytterligere fra et annet perspektiv.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/300/1*2dRwGMYA8bnlkmmoNZmmaQ.jpeg" /><figcaption>Mange har sikkert hørt om eller brukt nettopp denne teknikken på jakt etter nye ideer.</figcaption></figure><h4>Hvordan kan du bli en bedre tenker?</h4><p>Første steg er å forstå en av hjernens viktigste mekanismer; selvorganisering. Hjernen er den (nesten) perfekte lagermedarbeider. Hver gang den mottar sensoriske inntrykk, kategoriseres de og lagres på rett sted. Endringer justeres fortløpende, gitt at hjernen overbevises om at det trengs.</p><p>Deretter må du aktivt trene på å bryte ut av mønstrene og rutinene som hindrer lateral tenking. Det finnes mange gode teknikker som kan hjelpe deg med dette, og en av dem er å foreslå en provokasjon som åpner dørene til nye perspektiv. Noe oljebransjen fikk erfare på 70-tallet.</p><h4>“Ja, det funker. Men hva om vi…”</h4><p>I nesten 80 år boret oljeselskapene etter olje ved å bore loddrett fra plattformen og ned i havbunnen. På 70-tallet utfordret Edward De Bono oljeselskapet Shell med en banebrytende tanke: I stedet for å bore etter olje rett ned, kan dere bore etter olje sidelengs når boret treffer havbunnen, sa han til gjengen med hakeslepp rundt bordet. “Umulig”, hevdet Shell, boret kan ikke gå rundt hjørner. Men den sprø ideen kunne med letthet virkeliggjøres av et hydraulisk hode. I dag er dette standarden for oljeboring fordi man utvinner mellom <strong>3 og 6 ganger</strong> så mye olje som ved konvensjonell boring.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2Fmx-a7FLf_SE%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3Dmx-a7FLf_SE&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2Fmx-a7FLf_SE%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="640" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/5f3577497b45dada17dd5d508211cea8/href">https://medium.com/media/5f3577497b45dada17dd5d508211cea8/href</a></iframe><h4>Fabrikken ligger nedstrøms av seg selv</h4><p>Et annet eksempel er fra Amerika, hvor utslipp fra fabrikker forurenset elver og skadet økosystemet. Igjen, gjennom bruken av teknikken provokasjon, kom man frem til en ukonvensjonell tanke; the factory is downstream of itself.</p><p>Helt umulig, selvsagt. Hvordan kan fabrikken ligge nedstrøms av seg selv? <br>Før du blir irritert over at forslaget tilsynelatende ikke leder noen vei, husk at målet ikke er å ta provokasjonen bokstavelig, men å la den lede deg videre i farvann du ikke hadde oppdaget uten lateral tenking.</p><p>Så; fabrikkene har ett vanninntak og ett avløp, begge tilknyttet elven. I stedet for å endre fysikkens lover, ble løsningen å bytte plass på rørene som tar inn og slipper ut vann. Dermed er fabrikken alltid den første som får sin egen forurensing. Ikke like stas å slippe ut forurensing når du får den rett tilbake. Forslaget ble også lovpålagt i flere land kort tid etter.</p><h4>Kreativ fryktløshet</h4><p>Det er veldig lett å oppfordre andre til å kaste ut ideer, ta sjanser og ikke bry seg om hva andre synes og mener. Også for meg. Å være den som tar sjansen? Ikke like lett. Bare det å blogge tok tid for meg å bli vant til (takk til <a href="https://medium.com/u/97c83ec05f0f">Sveinung Dalatun</a> for sitt <a href="https://blogg.bekk.no/https-medium-com-sdalatun-hopp-ned-fra-gjerdet-publiser-8dac475b641f">innlegg</a> om å hoppe ned fra gjerdet 🙌🏻 ).</p><p>Frykten for å feile er som kvikksand for nye tanker. Ingen liker ideer som mislykkes. Enda færre liker å bli kalt mislykket. Hvem får da lyst til å rekke opp hånda på neste møte for å foreslå en ny måte å gjøre ting på?</p><p>For det er virkelig skummelt å dele sine innerste tanker og ideer. Spesielt hvis mottakelsen er hard og brutal. Den følelsen har de aller fleste av dere som jobber med noe kreativt kjent på i løpet av karrieren. Som meg vet dere at det er mer behagelig å gjemme seg bak rutiner og godt innarbeidede antagelser. Dessverre er ikke det spesielt givende.</p><p>De Bono søker etter et ord som gjenspeiler og hyller kreativ fryktløshet, uansett utfall. Vi må senke terskelen for periferiske krumspring som ikke alltid treffer midt i blinken. Forslag mottas med jubel og begeistring 🎉</p><blockquote>A big deficiency in language, certainly in the english language, is we don’t have a word which says “fully justifed venture which for reasons beyond your control did not succeed. So anything that which did not succeed is called a mistake. And people don’t like mistakes because that stands in the way of their promotion and career.</blockquote><blockquote>– Edward De Bono</blockquote><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fgiphy.com%2Fembed%2FCz1it5S65QGuA%2Ftwitter%2Fiframe&amp;display_name=Giphy&amp;url=https%3A%2F%2Fgiphy.com%2Fgifs%2Fphilosophy-dwight-Cz1it5S65QGuA&amp;image=https%3A%2F%2Fmedia2.giphy.com%2Fmedia%2FCz1it5S65QGuA%2F200.gif&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=giphy" width="435" height="243" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/957f842a20f9ddf2a30544a13ec03f79/href">https://medium.com/media/957f842a20f9ddf2a30544a13ec03f79/href</a></iframe><h4>Røsk deg selv opp med rota innimellom. Det er sunt.</h4><p>En stor del av kommunikasjonen som produseres i vår tid hviler standhaftig på gamle oppfatninger, stereotypier og antakelser. Hvorfor er det fortsatt slik?</p><p>Jeg tror det er slik fordi man prioriterer kognitiv letthet med mindre omgivelsene krever en drastisk endring. Med andre ord er det per i dag lite insentiv for å endre på teknikker og metoder som virker uanstrengt. Hvorfor bruke tid på å fikse noe som allerede funker?</p><h4>Vil mer, gjør mer!</h4><p>Hva har alle de fantastiske brukeropplevelsene, kampanjene, sangene og bøkene som produseres i dag til felles? De blir ofte til som et resultat av enkeltmenneskers dragning etter å gjøre «noe mer». Mer enn å gjenbruke klisjeer, mer enn å dyrke antakelser og fordommer, mer enn å bare lage “noe” uten å vite nøyaktig hvorfor det skal lages.</p><p>Jeg tror det å røske seg selv opp med rota innimellom, byråer så vel som enkeltpersoner, er vondt, men sunt for kreativiteten. Og det vil gjenspeiles i kulturen og prestasjonene.</p><p>Over tid.</p><p>I lys av dette vil jeg berømme en helt spesiell reklamefilm som nylig kom med en oppfølger, 16 år etter den første. Kunsten å tenke sidelengs innebærer nemlig også at man ikke slutter å lete etter nye løsninger/svar. Selv etter nesten 20 år.</p><p>Den prisvinnende klassikeren:</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FjU-cori12KU%3Ffeature%3Doembed&amp;display_name=YouTube&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DjU-cori12KU&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FjU-cori12KU%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="640" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/8866b39ab31fc1fb88e0d8e9c3b19a24/href">https://medium.com/media/8866b39ab31fc1fb88e0d8e9c3b19a24/href</a></iframe><p>Og oppfølgeren, 16 år etter (utgitt 2018). Samme konsept, kunde og stemning. Men med et nytt og relevant tema.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FecTUnfHyj8k%3Fstart%3D60%26feature%3Doembed%26start%3D60&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DecTUnfHyj8k&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FecTUnfHyj8k%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/6bcb12c21888cfd8c32698b80d4ca1a6/href">https://medium.com/media/6bcb12c21888cfd8c32698b80d4ca1a6/href</a></iframe><h4>Outro: Kreativitet er logisk. I etterkant.</h4><p>Det er mange myter knyttet til ordet kreativitet. Den aller største er at kreativitet er en gudebenådet gave, trykket i et begrenset opplag. Sprøyt. Kreativitet finnes overalt. Ja, ordet er tett forbundet med visse typer bransjer fordi de lever utelukkende av å jakte på gode historier, melodier og nye forbindelser på kryss og tvers av verden. Bransjer som tiltrekker seg sterke personligheter.</p><p>For meg er kreativitet først og fremst en holdning til livet. Og i kombinasjon med laterale teknikker oppstår en helt fantastisk oppskrift på skaperglede. <br>Kreativitet kan trenes opp, rendyrkes og brukes til så mye. Som å løse klimautfordringer, utslipp i elver og lage samfunnsnyttige digitale tjenester. Eller generativ kunst, underholdning og utrolige installasjoner som Intels spektakulære <a href="https://www.youtube.com/watch?v=aOd4-T_p5fA">droneshow</a>.</p><p><strong>Kreativitet er heller ikke retningsbestemt.</strong> Uansett hvor hardt folk ønsker å rykke fremover, kan det være at den beste løsningen ligger i en annen retning. Apropos retning; smak litt på uttrykket <em>forward thinking, </em>et begrep jeg grubler over titt og ofte. Hva menes egentlig med <em>forward</em>? Mine første assosiasjoner kretser rundt tanker som “en søken etter noe nytt og bedre enn det vi har”. Ofte i én bestemt retning. Men tankene våre, de er ikke underlagt å følge de samme bevegelsesmønstrene til en kropp, en bil eller en forretningsstrategi. Tanker er asymmetriske, uforutsigbare og beveger seg sømløst mellom det vi visste i går, det vi oppdaget i dag og hva enn vi måtte lære i morgen — sidelengs, forlengs og baklengs.</p><p>Men; problemet du skal løse blåser i hvilken vei du velger for å komme i mål. Menneskene, derimot, kan ofte være mindre ukonvensjonelle i fremgangsmåten og metodikken, fastlåst i gamle rutiner og tankemønstre.</p><h4>Refleksjon</h4><p>Lenker, bøker og artikler for deg som vil utvide horisonten.</p><p>Ed De Bono snakker om kreativ tenking på Creative Innovation 2010 🔑</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2Fe20lpMyXFj4%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3De20lpMyXFj4&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2Fe20lpMyXFj4%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="640" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/179b117f7eb1b8a6cc5018bd37ec6520/href">https://medium.com/media/179b117f7eb1b8a6cc5018bd37ec6520/href</a></iframe><p>Sir Ken Robinson mener skolesystemet burde endres for å dyrke kreativiteten, ikke drepe den ☝🏻</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FiG9CE55wbtY%3Ffeature%3Doembed&amp;display_name=YouTube&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DiG9CE55wbtY&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FiG9CE55wbtY%2Fhqdefault.jpg&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="640" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/8407080b117623c9db7cd0bb04bbe5bd/href">https://medium.com/media/8407080b117623c9db7cd0bb04bbe5bd/href</a></iframe><p>Boken <em>Lateral Thinking</em> av Ed De Bono er en god tankevekker 🧠</p><p><a href="https://www.tanum.no/_lateral-thinking-edward-de-bono-9780241257548">Lateral Thinking</a></p><p>Nysgjerrig på hvordan ord endrer adferd? Sjekk ut denne boken av Dr. Frank Luntz ✍🏻</p><p><a href="https://www.bokkilden.no/kommunikasjon-og-presentasjon-i-naeringslivet/words-that-work-frank-i-luntz/produkt.do?produktId=3121883">Words That Work - Frank I. Luntz</a></p><p>Mer om lateral tenking rett fra kilden: <a href="http://www.debonogroup.com/lateral_reading.php">http://www.debonogroup.com/lateral_reading.php</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=9b91179ac282" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/hvor-leter-man-etter-noe-som-aldri-har-blitt-funnet-9b91179ac282">Hvor leter man etter noe som aldri har blitt funnet?</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Takk for nå, kjære sommerjobbere!]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/takk-for-n%C3%A5-kj%C3%A6re-sommerjobbere-77f6835c63c6?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/77f6835c63c6</guid>
            <category><![CDATA[interaksjonsdesign]]></category>
            <category><![CDATA[forretningsutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[bekk]]></category>
            <category><![CDATA[students]]></category>
            <category><![CDATA[teknologi]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 02 Aug 2019 08:43:05 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-08-02T08:43:05.669Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Til absolutt alle sammen: tusen takk for besøket, for deres iherdige innsats og for at dere er nysgjerrige, ålreite og glade mennesker som sprer god energi. Nå gjenstår det bare å ønske dere en fortsatt god sommer — og se tilbake på noen av øyeblikkene vi har opplevd☀️</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*KDKsuE6Qe0eCvA6QClU7Og.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Yd_t_OI12qZs4COD52TzKA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*KRp6J3LtFkC3W4FvDrkakw.jpeg" /></figure><p>En lyn-innføring i konsulentverdenen, workshops og sosialisering sto på agendaen de 3 første dagene 🚀</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*dXs2yfDjej0Bn9W27BX3QQ.jpeg" /><figcaption>Er jeg en bedrager? Det spørsmålet stiller mange seg i vår bransje. Merkelig nok er det når man kontinuerlig tilegner seg mer erfaring og kunnskap, at tvilen på om man faktisk duger kommer krypende. <em>Fin workshop om Impostor Syndrome levert av Bekkerne i Soft Skills faggruppa.</em></figcaption></figure><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fgiphy.com%2Fembed%2FdvajFyfeOmRK8pGNku%2Ftwitter%2Fiframe&amp;url=https%3A%2F%2Fmedia.giphy.com%2Fmedia%2FdvajFyfeOmRK8pGNku%2Fgiphy.gif&amp;image=https%3A%2F%2Fi.giphy.com%2Fmedia%2FdvajFyfeOmRK8pGNku%2Fgiphy.gif&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=giphy" width="435" height="244" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/ef91e6c86d9b49a26c43ffd565adb6a8/href">https://medium.com/media/ef91e6c86d9b49a26c43ffd565adb6a8/href</a></iframe><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*pFtmwD0DJXVQ8RDIAQd1tA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*5PkOSrKMlNdAAIyXrnOI1Q.jpeg" /><figcaption>I Trondheim skjer det også ting! Der har sommerjobberne hjulpet Statens Vegvesen og Riis Bilglass 🚙</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*klkllAFVLIUFTzZOhKKz2w.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*moduTGtUGxeX-4Ae2Pa78g.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-pw4mZuQ2RHaCLcmPyXGLQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*lCHekFCCNfkMKVJN-GmIVQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*h8N-N9qM7cQDitVjFHY0ig.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*TQ-2mOEqBVkPxd8APKo7wQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*CJgIl_W-jcpcAHmkO4bScQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/640/1*RLYHYNhebSdeafxaAxkrEg.gif" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ENJnqkuqSAC_LqxuPlr33g.jpeg" /></figure><p>God stemning, godt vær (tidvis), glade folk og god mat. <br>Slik en sommer skal være 🍔</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*RGROLcnXLELWS9Wp1jlibA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ybjAKNkI1xdmIZ-zJZTE1A.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*drWZyGud5KuZEi0FEuGL8Q.jpeg" /></figure><p>Alle som har fulgt med på @Livet i Bekk i sommer har kunnet følge med på sommerjobbernes prosjekter og opplegg ☀️</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/613/1*iHiQhKjlKYC9iszXfVwC1g.png" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/613/1*0nu0IzBY5LebA5YcZSHsOw.png" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*iRaFkrxLw4U7mWfg91dz8A.png" /><figcaption>Innsatsen deres på @Livet i Bekk har vært upåklagelig</figcaption></figure><p>Sist, men ikke minst; En stor applaus til Team Sommer for deres meget gode innsats. Energien og viljen de legger i å planlegge og utføre dette opplegget er helt uvurderlig 👏🏻</p><p>Klapp fortjener også et <strong>hundretalls</strong> Bekkere som har bidratt med alt fra å holde foredrag, bære stoler og være fadder. Ingen nevnt, ingen glemt. Men tusen, tusen takk for all hjelp 🙏🏻</p><h4>Sommerjobb 2020</h4><p>Vil du vite mer om Bekk eller søke på sommerjobb i 2020? Følg med på nettsiden vår for oppdaterte søknadsfrister.</p><p><a href="https://www.bekk.no/jobb">Jobb i Bekk</a></p><h4>Bli bedre kjent med oss</h4><p>Podcasten vår: <a href="https://soundcloud.com/bekkopen">https://soundcloud.com/bekkopen</a></p><p>Fagbloggen vår: <a href="https://blogg.bekk.no/">https://blogg.bekk.no</a></p><p>Snapchat og Instagram: @livetibekk</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=77f6835c63c6" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/takk-for-n%C3%A5-kj%C3%A6re-sommerjobbere-77f6835c63c6">Takk for nå, kjære sommerjobbere!</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Til sommerjobberne]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/til-sommerjobberne-c2d61348b55?source=rss-57b2c2866959------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c2d61348b55</guid>
            <category><![CDATA[teknologi]]></category>
            <category><![CDATA[forretningsutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[design]]></category>
            <category><![CDATA[bekk]]></category>
            <category><![CDATA[interaksjonsdesign]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Erik Mathisen]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 13 Jun 2019 10:57:04 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-06-13T15:10:45.113Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Noen reiser til syden, andre backpacker seg gjennom Europa. Men for en del studenter tilbringes årets sommerferie på jobb for noen av Norges viktigste selskaper.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*JtFyBaR7U7FFZ_NUxG6gxA.png" /></figure><h4>Nerver og tyggis ⚡️</h4><p>Om noen dager kommer dere. Noen skal til Vippetangen i Oslo, andre langs Nidelvas bredder i Trondheim. Med i sekken har dere sikkert høye forventninger, litt nerver, en pakke tyggis eller to og mye bra kunnskap på lur. Noen kjenner sikkert hverandre fra før, men for de fleste blir det mange nye navn å huske. Vi tipper dere er spente for det er vi også. Spente og veldig nysgjerrige på hva dere kan, hva dere tenker, mener og synes om alt mellom himmel og skrivebord.</p><h4>Livet er for kort til å ikke ha det fint på jobb</h4><p>Fag er selvfølgelig viktig, men det er langt i fra alt. Der folk trives, lærer mye og får lov til å utøve — og utfordre — faget sitt, der tror vi mye bra skjer. Viktig er også det som skjer etter jobb, og vi kommer til å finne på mye sprell og aktiviteter.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/800/1*F9Asd1ZyY2CRE2__OUmS1A.jpeg" /><figcaption>I forbindelse med et prosjekt for Statens Vegvesen fikk noen sommerjobbere rulle med snuten 👮‍♂️☝🏻</figcaption></figure><h4>De første dagene</h4><p>Etter noen runder hei og hallo, vil dere blir kurset i relevante teknologier og få en introduksjon til konsulentrollen. Etter noen dager med tettpakket innføring i hverdagen som en av Norges viktigste ressurser, slippes dere fri for å løse reelle problemstillinger i team sammen med andre sommerjobbere og Bekk-konsulenter ute på et prosjekt.</p><h4>En erfaring gull verdt ✨</h4><p>Om noen dager kommer dere. Og om noen uker drar dere. Men det trenger ikke være over for det. En relevant sommerjobb er gull verdt for deg som ønsker erfaring og muligheten til å sette teori i praksis. Vårt råd til dere er å stille mange spørsmål, trimme nysgjerrigheten og vise oss hva dere kan. <br>Her er det trygt å prøve og sunt å feile. Man kan bare ikke vite alt, alltid.</p><p>Da er det bare en ting som gjenstår og det er å ønske dere hjertelig velkommen til Bekk. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere 😊</p><p><strong>Husk å følge @livetibekk på Insta og Snap</strong> ✌🏻</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c2d61348b55" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/til-sommerjobberne-c2d61348b55">Til sommerjobberne</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>