<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Håkon von Hirsch on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Håkon von Hirsch on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@hakonvh?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*4XTwZHAd_ME5Vj2vrX8BFQ.jpeg</url>
            <title>Stories by Håkon von Hirsch on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@hakonvh?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Tue, 17 Nov 2026 08:49:27 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@hakonvh/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Morna, Facebook!]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/morna-facebook-8da0136843e0?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/8da0136843e0</guid>
            <category><![CDATA[some]]></category>
            <category><![CDATA[leaving-facebook]]></category>
            <category><![CDATA[facebook]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 16 Feb 2025 22:44:22 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-02-17T11:51:37.836Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="Facebooks like-symbol. Tommel ned." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/974/1*f9m3mJU7bWXIYnluKf7c3g.png" /></figure><p><strong>Så kom dagen, Facebook (Meta). Forholdet er over. Jeg har forlatt deg.</strong></p><p>Dråpen var da Mark Zuckerberg, sammen med flere av disse tech-milliardærene, sto bak Trump da han ble innsatt som president. Og jeg kan ikke akseptere at Meta så tydelig støtter denne politikken eller denne måten å drive politikk på.</p><p>Egentlig skulle jeg forlatt deg for flere år siden, men du har holdt meg som gissel gjennom å være dypt innviklet i samfunnet, spesielt når det kommer til ulike lukkede grupper (for eksempel foreldregruppe på skolen).</p><p>Meta (som eier Facebook) har gjort så mange slemme ting gjennom disse snart tjue årene. Dessverre glemmer folk dette, og jeg synes ikke media snakker nok om det. Facebook kjører <em>alltid</em> profitt foran etikk.</p><p>For Facebook…</p><ul><li>har bidratt til folkemord (Myanmar).</li><li>bidrar til polarisering i verden.</li><li>påvirker valg.</li><li>sprer feilinformasjon.</li><li>bidrar til psykisk u-helse.</li><li>bidrar til økt forbruk i verden.</li><li>selger mine personopplysninger og andre data om meg.</li><li>forfølger meg når jeg «surfer» på nettet og spionerer på hva jeg er interessert i.</li></ul><p>Og en haug andre uakseptable ting. Kan vi støtte en plattform som gjør alle disse tingene? Nei, jeg synes ikke det. Og så er det en gang sånn at vi er en del av problemet ved å være på plattformen.</p><p>Men det fins alternativer. Og den siste tiden har jeg jobbet for å få med «mine» grupper over til steder som Hudd, Spond eller Signal, og jeg har lyktes et godt stykke på vei. Men ved å pirke borti dette så har jeg fått noen imot meg. Men det går fint. Det er det verdt!</p><p>Facebook, jeg skal aldri mer tilbake til deg. Det skal bli en befrielse å komme vekk. Og jeg håper flere gjør det samme. Det er helt uaktuelt at et så uansvarlig selskap skal eie og selge mine persondata all den tid jeg lever. For folkens, tiden går. Du som leser dette har antakelig gitt enorme mengder data til Facebook-monsteret siden tidlig på 2000-tallet. Dataene har de solgt til andre selskaper. Du som bruker har trykket «godta» på disse vilkårene. Du er produktet som selges.</p><p>Om noen deler dette innlegget på Facebook, så er det god grunn til å tro at algoritmene sørger for at innlegget når færrest mulig. For sånne innlegg er en trussel mot selskapets eksistens, og det vil de ikke ha noe av. Sånn fungerer Facebook.</p><p>Hvis du som leser dette en gang i fremtiden ber meg om å bli med i «gruppens Facebook-gruppe», så kommer du til få en irettesettelse etterfulgt av en tommel ned.</p><p><strong>Så morna, Facebook!</strong></p><p>(Dere andre: Håper vi ses på <a href="https://hudd.no/">Hudd</a>, <a href="https://www.spond.com/no/">Spond</a> eller <a href="https://signal.org/">Signal</a>).</p><p><a href="https://slettmeg.no/slik-sletter-du-deg-fra-facebook/">Slik sletter du Facebook</a>.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=8da0136843e0" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Erfaringer med litt for mange teammedlemmer]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/erfaringer-med-litt-for-mange-teammedlemmer-de458b599fe1?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/de458b599fe1</guid>
            <category><![CDATA[teamledelse]]></category>
            <category><![CDATA[teamarbeid]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 23 Mar 2023 20:10:36 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-03-23T20:18:30.290Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*CYgbL7XzmQVV2l8bATZTYg.png" /><figcaption>En noe overdrevet illustrasjon, men også litt sann :)</figcaption></figure><p><strong>Vi har prøvd å gå fra fem til ti teammedlemmer over en periode på seks måneder. Her er mine erfaringer.</strong></p><p>Det er kjent for de fleste i bransjen at i autonome/myndiggjorte tverrfaglige team, så har antall teammedlemmer mye å si. Det kan være for få, for mange, eller akkurat passe mange. Dette er det forsket en del på, og et sunt antall ligger på ca seks personer.</p><p>I løpet av det siste året har jeg erfart å være litt for få og det å være for mange — begge deler i samme team. I denne artikkelen skal jeg forklare hva jeg har opplevd med mange i teamet. Vi var fem i teamet for ca et år siden, så ble vi omtrent ti, og så gikk vi tilbake til fem igjen. Når jeg sier «omtrent ti» så mener jeg at noen har vært mindre delaktige i teamet enn andre, men likevel nok til å kalles teammedlem.</p><p>Årsaken til økningen var kort sagt et behov for økt kapasitet en periode for å forstå mer av omgivelsene vi jobber i (å skape grunnlaget for å <em>potensielt</em> skape verdi senere), i tillegg til prodsetting av nye løsninger (å skape <em>reell</em> verdi).</p><p>Jeg vil understreke at dette ikke handler om <em>personene</em> jeg har jobbet med. De er alle som en fantastiske og superdyktige på hver sin måte! Det handler om <em>antallet</em> personer og effektene av det.</p><p>Jeg vil også understreke at dette ikke er eksakt vitenskap, og det gjenspeiler mine subjektive refleksjoner om det jeg opplevde.</p><h3>Ti meninger</h3><p>Med ti personer i teamet får du også ti meninger. Meninger er bra og alle har rett til å bli hørt og respektert for sine synspunkter. Ulike meninger kan komme på grunn av at vi alle ser verden ulikt, og jo mer kompliserte omgivelsene er, jo større sprik i synspunkter kan oppstå. Uansett så må alle bli hørt og vi må adressere det som blir sagt.</p><h3>Ti ulike oppfatninger</h3><p>Vi jobber innenfor et domene som er vanskelig å få oversikt over (Oslo kommune, helse og bydeler er noen stikkord), spesielt fordi det er flere enn 15 virksomheter (i kommunen) vi jobber sammen med. Virksomhetene fungerer også på litt ulik måte. Når sannheten om hvordan ting <em>er</em> spriker, spriker også hver enkelt sin oppfatning av hva vi har med å gjøre. De ulike oppfatningene bør, av respekt for den enkelte, høres. Men summen av det hele er at teamet blir usikker på oppdrag og “reason to exist”. Å holde teamet samlet blir vanskeligere. Å skape en felles forståelse for både nåsituasjon og ønsket situasjon blir vanskeligere.</p><p>Det er bedre å ha en liten gjeng som er samstemt om nåsituasjon og ønsket situasjon, enn å ha mange som ikke er samstemte. Dette tror jeg <em>også</em> gjelder de gangene man bommer litt på virkeligheten (noe du ofte gjør i kompliserte organisasjoner).</p><h3>Ti idéer</h3><p>Idéer skal vi ta imot med åpne armer. Vi skal høre på de som har idéer og helst bearbeide idéene. Er idéen bra eller ikke? Men når det er ti-gangen av dem i stedet for fem-gangen, så erfarte vi at vi brukte svært mye tid på dette.</p><h3>Ti digresjoner</h3><p>Det er ikke alltid du kan forutsi når en ytring fra et teammedlem blir til en digresjon (vi tåler noen digresjoner i teamet vårt altså). Møteleder må sørge for at digresjonene ikke spinner av gårde (les for øvrig <a href="https://medium.com/@hakonvh/b%C3%B8ra-si-farvel-til-un%C3%B8dvendige-m%C3%B8ter-a113101e7fe7">artikkelen min om BØRA</a> — et minirammeverk for effektive møter). Men når et møte i verste fall inneholder minst ti digresjoner, så utfordres grunnen til at vi møtes sterkt, og i verste fall så kommer vi ikke fram til ønsket resultat.</p><h3>For mye informasjon utfordrer oppmerksomheten vår</h3><p>Det er vitenskapelig bevist at hvis et system (der det er mennesker — som for eksempel et team) flommes over av informasjon, så går det utover vår evne til å fokusere på hver enkelt bit. Dette kan kalles kognitiv last. Vi sprer fokuset vårt så mye at vi kan bli passiviserte av det. Vi vet rett og slett ikke hvor vi skal begynne. Så idéen om at man skal være på konstant søken etter mer informasjon for å lære mer har også en bakside. Og jo flere det er i teamet jo mer informasjon strømmer inn, og hver enkelt må gjøre sitt beste for å klare å holde fokus på det som er aller mest relevant akkurat nå.</p><h3>Psykologisk trygghet utfordres</h3><p>Jo flere personer i rommet, jo mindre er sannsynligheten for at du sier det du har på hjertet — hvis det er noe som kan oppfattes som kontroversielt av en eller flere. Med mange i teamet kan man se noe som ligner på <a href="https://snl.no/tilskuereffekten">tilskuereffekten</a> (the bystander effect), nemlig at man gjemmer seg litt vekk, tar mindre ansvar, og satser på at en av de andre tar grep i situasjonen. Med få personer i rommet er de fleste tilbøyelige til å si akkurat det de mener. Dette er svært viktig for å ha et godt teamliv.</p><h3>Fokuset utfordres</h3><p>De fleste team opplever nok at de jobber med det viktigste, men de fleste jobber nok også med ting de vet er av mindre betydning. Min erfaring er at det blir mer av det siste med flere i teamet. Arbeidsmengden går i bølger. Det vil si at det kan være både hektiske og rolige dager eller uker. Når den rolige tiden kommer vil teamet naturligvis se seg om etter oppgaver som kan løses. Du kan ikke alltid vite hvor mye arbeid et nytt initiativ innebærer. Men har du først begynt på det, så er det fort gjort å kjøre på uten å tenke så nøye gjennom om dette virkelig bringer noen verdi for brukeren (i våre tilfelle innbyggere) og organisasjonen.</p><h3>Sluttord</h3><p>Det går ikke nødvendigvis raskere med flere folk. Kanskje det er en fordel med flere folk i lineære og forutsigbare produksjonsprosesser, men ikke nødvendigvis når du har en smidig tilnærming. For vår del gikk det kanskje motsatt vei, at vi produserte mindre verdi da vi var mange.</p><p>Selv om jeg var klar over disse potensielle effektene før vi utvidet teamet, så var det en tilstand jeg ønsket å se med egne øyne. Vi diskuterte disse effektene innledningsvis, og at de kunne oppstå. Men det kunne jo hende at det ikke stemte helt det jeg har lest om temaet, og at det av ulike årsaker ikke ville være fullt så gjeldende for oss. Ingen team er helt like, og kanskje ville vi finne metoder for å dempe effektene jeg har nevnt over.</p><p>Dette er en erfaring som har stor verdi for meg. Jeg ville ikke vært den foruten, selv om den perioden vi var mange ikke var den mest produktive verden har sett.</p><p><strong>Nå er vi tilbake til det sunne antallet fem teammedlemmer. Fem-seks i teamet tror jeg er perfekt.</strong></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=de458b599fe1" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[BØRA: Si farvel til unødvendige møter]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/b%C3%B8ra-si-farvel-til-un%C3%B8dvendige-m%C3%B8ter-a113101e7fe7?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/a113101e7fe7</guid>
            <category><![CDATA[møtekultur]]></category>
            <category><![CDATA[møter]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 19 Sep 2022 20:53:45 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-09-19T20:53:45.767Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*p3ERInLZmuToGtlwvNyDuA.png" /></figure><p><strong>BØRA er et knallbra minirammeverk for gode og effektive møter. Her får du vite hvorfor og hvordan.</strong></p><p>Vi hater alle unødvendige møter, og noen av oss hater alle møter. Jeg er blant de førstnevnte, men ikke blant de sistnevnte. Der jeg jobber er møter i stor grad det som får oss fremover mot å nå målene vi har satt.</p><p>De siste årene har jeg blitt kjent med og tatt i bruk BØRA, eller HØRA som noen kaller det. Det er et minirammeverk for møter som noen har tenkt ut en gang i tiden.</p><p><em>HØRA</em> står for hensikt, ønsket resultat og agenda. Jeg synes HØRA er litegran upresist, og derfor verdt å gjøre om til <em>BØRA</em>. <strong>BØRA</strong> står for <strong>B</strong>akgrunn, <strong>Ø</strong>nsket <strong>R</strong>esultat og <strong>A</strong>genda.</p><p><em>Bakgrunn</em> er bedre enn <em>hensikt</em>, fordi hensikten med et møte er vel å få til ønsket resultat.</p><p>I invitasjonen skal det altså stå, som et minimum:</p><p><strong>Bakgrunn<br></strong><em>Fyll inn bakgrunnen for hvorfor møtet trengs. Hva er det som har skjedd? Hva har utløst behovet for et møte? Beskriv nøye og kort.</em></p><p><strong>Ønsket resultat<br></strong><em>Fyll inn det resultatet/utfallet du ønsker av møtet/det du ønsker at dere skal sitte igjen med mot slutten av møtetiden. Et møte får ikke alltid utfallet du håper på, men ha fokus på resultatet likevel.</em></p><p><strong>Agenda<br></strong><em>Fyll inn punktvis det dere skal gjennom for å nå det ønskede resultatet. Dette kan kreve at du kan litt metodikk for å nærme deg et bestemt resultat.</em></p><h3><strong>Derfor er BØRA så bra!</strong></h3><ol><li>Du som inviterer til et møte må tenke deg nøye om før du inviterer andre og bruker deres tid. Kanskje kommer du fram til at du kan løse dette uten å invitere til et møte til og med! Det er forresten helt ok å grunne i 5–10 minutter på en BØRA. Hvis du ikke klarer å skrive en BØRA som klinger, så er det et varsel om at møtet kanskje ikke trengs likevel.</li><li>Du kan enkelt gjøre en avsjekk med en kollega om du har forstått situasjonen ved å sende BØRA-en til kollegaen din.</li><li>De du inviterer forstår hvorfor møtet er viktig, og vil ha et godt grunnlag for å vite om de skal prioritere dette møtet over andre ting.</li><li>Kanskje inviterer du til et møte som skjer først en måned fram i tid. Når den møtedagen plutselig inntreffer og du og de inviterte får et varsel om et nært forestående møte, så er en BØRA gull verdt. På få sekunder vet alle hva møtet handler om og kan gjøre en mental omstilling.</li><li>Ved å ha BØRA-en på ei tavle eller skjerm er det enklere for møteleder og alle å styre samtalen mot det ønskede resultatet. Du kan forvente færre avsporinger.</li><li>Av og til kommer det folk i møtet som du på forhånd ikke visste skulle med. Start derfor møtet med å gå gjennom BØRA-en. Slik blir alle koblet på og forstår bedre hvorfor de er der. Å starte møtet med å lese opp BØRA-en er uansett god praksis da noen kan finne på å takke ja til møtet ut ifra tittel/emne.</li><li>Der jeg jobber er det viktig at vi arkiverer, og møtereferater er intet unntak. Ved å ha BØRA-en med i referatet er det enklere å forstå kontekst og hvorfor møtet fant sted i utgangspunktet.</li></ol><p><strong>Så neste gang du inviterer til et møte der du jobber: Bruk en BØRA ★</strong></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=a113101e7fe7" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Jeg elsker poteter]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/jeg-elsker-poteter-e4f6b7a196ae?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/e4f6b7a196ae</guid>
            <category><![CDATA[autonome-team]]></category>
            <category><![CDATA[teamarbeit]]></category>
            <category><![CDATA[produktutvikling]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 05 Sep 2022 19:13:03 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-09-28T15:48:20.461Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1kDq_csno_JaDmzDMtwk-w.png" /></figure><p><strong>Jeg tror at én av nøklene til å fungere godt som et tverrfaglig myndiggjort produktutviklingsteam (puh!) er poteter.</strong></p><p><em>Dette er videre grubling på punkt 3 i artikkelen </em><a href="https://hakonvh.medium.com/hva-gj%C3%B8r-at-teamet-fungerer-bra-46ca1f004618"><em>«hva gjør at teamet fungerer bra?»</em></a></p><p>Er du en potet så vil du sannsynligvis passe godt inn i et «tverrfaglig myndiggjort produktutviklingsteam», er min påstand. Vi har alle en form for fagfelt vi springer ut fra, noe som opprinnelig er vårt hovedområde. Kanskje vi studerte nettopp dét. Det kan for eksempel være teknisk utvikling, innholdsdesign eller organisasjonsutvikling.</p><p>I produktutvikling vil det være stor variasjon i når det er behov for disse fagfeltene. Produktutvikling går i bølgedaler og kan tidvis være svært uforutsigbart:</p><figure><img alt="Bildet viser en graf som viser hvordan ulike arbeidsoppgaver innen ulike fagfelter går i bølger gjennom tid." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QPXJt_tcnIIgYEtiPA-QjA.png" /></figure><p>Så når organisasjonsutvikleren Nora opplever at det er mindre å gjøre som virker å være direkte relevant for hennes <em>opprinnelige</em> fagfelt, så kan hun bare lene seg tilbake eller drive litt egenstudier i påvente av at innholdsdesigneren Simen har gjort sitt. Eller kanskje hun kan forsøke å presse gjennom oppgaver som handler om hennes fagfelt slik at hun får en følelse av at det er bruk for henne. <strong>Neida!</strong></p><p>Det er da Nora kaster seg over andre oppgaver som hun ikke nødvendigvis anser som organisasjonsutvikler-oppgaver. Og de finnes! Nesten garantert! Det er så mange rare ting et team <em>må</em> gjøre for at teamet skal kunne bevege seg mot målene sine. Og jeg tør påstå at svært mange oppgaver som et slikt team må gjøre er nøytrale oppgaver som ikke tilfaller et bestemt fagfelt eller en bestemt rolle. Alternativt så kan Nora hjelpe Simen hvis det trengs.</p><h4><strong>Gi Nora rom til å prøve ut nye ting</strong></h4><p>Det er viktig å gi de andre team-medlemmene rom til å prøve ut nye ting. Kanskje ble ikke kvaliteten på Noras arbeid helt topp de første gangene. Men kanskje ble det godt nok, og får hun prøve noe lignende en gang til blir det bedre neste gang. Som oftest er det ikke liv og død vi snakker om innen produktutvikling, så konsekvensen av noen småfeil eller lavere kvalitet skal vi tåle, også når det er et område med høy grad av alvor.</p><h4><strong>En takk til potetutviklerne</strong></h4><p>Igjen vil jeg bøye meg i støvet for de som kan teknisk utvikling <em>og er poteter</em> (er de potetutviklere?). De er hvertfall supermennesker innen produktutvikling! Og hvorfor sier jeg det? De kan et håndverk som det tar lang tid å lære ordentlig og som du må drive med daglig for å mestre på et ålreit nivå. Det er ikke så enkelt for de andre potetene å bidra særlig på dette feltet, men potetutviklerne bidrar gjerne den andre veien. Så derfor en ekstra applaus til dem!</p><h4><strong>Hva med spesialisten?</strong></h4><p>Jeg lurer på: Kan det hende at det oftere er spesialisten som føler seg utilpass i et tverrfaglig autonomt team? Hva skjer om det er en overvekt av spesialister? Hva har det å si for teamets prestasjoner og trivsel? Bidrar dette til mer fossefallsmetodikk fremfor smidig utvikling?</p><h4><strong>Til slutt</strong></h4><p>Så til deg som enten jobber i et slikt team eller ønsker å gjøre det: Gjør det som må gjøres. Gi slipp på ditt fagfelt iblant og vær nysgjerrig på alt det andre som produktutvikling inneholder.</p><p>Skal du overleve og ha det ålreit i et tverrfaglig autonomt team: vær en potet. Og når noen spør så sier du at du er produktutvikler.</p><p>Kan det være noen negative sider ved å ha et team fullt av poteter? Det handler kanskje om graden av «potet» til syvende og sist. De negative sidene finnes helt sikkert, og jeg vil gjerne høre om dem!</p><p><strong>Det er ingen fasit på disse tingene. Jeg vil gjerne høre om dine erfaringer og hva du mener om dette :)</strong></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=e4f6b7a196ae" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[«Hjelp! Vi skal bruke OKR, men vi har ikke et produkt!» Prøv dette.]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/hjelp-vi-skal-bruke-okr-men-vi-har-ikke-et-produkt-4757e9e915e?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/4757e9e915e</guid>
            <category><![CDATA[goal-setting]]></category>
            <category><![CDATA[product-design]]></category>
            <category><![CDATA[hypothesis-driven-design]]></category>
            <category><![CDATA[okr]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 27 Mar 2022 20:22:57 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-05-25T10:32:26.831Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/880/1*Gja8NAN51Rk7Gl5yqF97_w.png" /></figure><p><strong>Å begynne å bruke OKR før man har et produkt, fungerer ikke spesielt bra, er min erfaring. Ikke bruk OKR når du ikke har et produkt. Prøv dette i stedet.</strong></p><p><em>I denne artikkelen kaller jeg det du lager et «produkt». Det representerer det du har skapt for å løse et problem. En løsning.</em></p><p>Kanskje er dere et nylig sammensatt team som har fått et oppdrag i tråd med organisasjonens mål og mening. Kanskje har ledelsen fått øynene opp for OKR og ønsker at dette tas i bruk.</p><h3>Selvransakelse: Feil bruk av OKR</h3><p>I første kvartal dette året har teamet mitt kjent på OKR-frustrasjon. Utgangspunktet var godt. Vi hadde noen problemer vi ønsket å løse, og vi hadde noen produkter som vi ønsket å prøve ut.</p><p>Rett før jul i fjor brukte vi hele seks timer totalt på å sette OKR-er for den kommende perioden (Q1). Dette resulterte i OKR-er som var etter (den siste) boka, og med nøkkelresultater med fokus på utfall som beskrev den atferdsendringen vi ønsket å se hos brukeren. Vi var rett og slett knallfornøyde.</p><p><strong>Men så var de kanskje ikke så bra likevel. Timingen ble feil. </strong>Det kan ta lang tid å bygge enkelte produkter. Det er ikke alltid du kan prodsette/lansere «strikk og binders», og noen ganger vil ytre faktorer påvirke progresjonen svært mye, spesielt i store organisasjoner.</p><p>Ett av produktene ble prodsatt et stykke uti mars, mens det andre må vente til litt uti april. Dette betyr at vi ikke hadde noen mulighet til å følge opp nøkkelresultatene fra uke til uke på en tilfredsstillende måte. De ble rett og slett stillestående til langt uti mars.</p><p><strong>Dette var ikke særlig motiverende! OKR blir motiverende først når du ser progresjonen og <em>skaper verdi </em>fra uke til uke.</strong></p><p>Det ble en progresjonskurve som var flat gjennom hele januar og februar, men som begynte så smått å stige i slutten av mars. Sånn skal det ikke være.</p><p><strong>Så hvis du er i et team som ennå ikke har noen produkter i «prod», så kan dere prøve å gjøre følgende:</strong></p><h3>Fyll ut et hypotesekort</h3><p>Hypotesekortet består av fire deler der dere skal fylle ut:</p><ol><li>En beskrivelse av <strong>problemet</strong> som målgruppen opplever – et problem som er verdt å løse. Merk at dere behøver ikke å <em>vite </em>at det er et problem. Ha gode nok indikasjoner til å begynne å <em>prøve å skape verdi</em>. Det er ingen vits i å «innsikte seg ihjel».</li><li>Hvilket <strong>produkt </strong>tror dere vil løse problemet? Usikker på hva produktet kan være? Prøv en god gammel <a href="https://designsprint.org/en/">designsprint</a>.</li><li>Hvilken <strong>atferdsendring</strong> hos målgruppen ønsker dere å se? Hvilken atferd tilsier at produktet var en suksess? Tenk KPI-er her!</li><li>Hvordan skal dere <strong>måle</strong> atferdsendringen?</li></ol><figure><img alt="Bildet viser hvordan du skriver en hypotese og hvordan du tester om det stemmer." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*G74pqbB60qY8SJ154Mtm1g.png" /><figcaption>Testkortet tvinger deg til å tenke gjennom hva du driver med og hva du ønsker å få utav arbeidet. Det finnes også et læringskort der du skriver erfaringene.</figcaption></figure><p><strong>Ok, så nå vet dere hva dere ønsker å prøve ut! Nå skal dere sette mål og delmål (merk at vi ikke snakker om OKR ennå!)</strong></p><h3><strong>Mål og delmål</strong></h3><p>Bruk tid på å<strong> sette dere et mål</strong>. Dere behøver ikke å tidfeste det. Alle som driver med smidig produktutvikling vet at det er nesten umulig å forutsi framtiden. Og en løsning kan vise seg å være langt mer kompleks enn dere forutså. Hvis teamet er fokusert mot én ting fra uke til uke, så tar det den tiden det tar!</p><p>Tenk at dere skal ha <strong>ett mål</strong>, og det målet er å <strong>lage produktet</strong> dere har tro på.</p><p>Under målet, sett opp <strong>delmål</strong>, og disse skal beskrive hva dere anser som <strong>milepæler for å nå målet</strong>. Et delmål kan for eksempel være «målgruppen klarer å bruke produktet på en tilfredsstillende måte» noe som tilsier at brukertesting må være en del av det større bildet. Eller bare «brukerteste produktet». Dette medfører sannsynligvis også at dere må «bygge en prototype». La delmålene være store nok til at de rommer mange oppgaver. En oppgave som må gjøres for å nå delmålet “brukerteste produktet” er for eksempel å booke testpersoner eller skrive testmanuskript. Bryt det ned til det nivået hver uke.</p><h3><strong>Bygg produktet!</strong></h3><p>Bygg produktet, men ikke bruk mer tid på det enn nødvendig. Det må selvsagt være et produkt som er digg å bruke og det må imøtekomme for eksempel sikkerhetskrav, personvernskrav eller krav om universell utforming.</p><p>Etter hvert som tiden går og dere har fokus på målet og delmålene fra uke til uke, vil dere til slutt ha et produkt. <strong>Hurra!</strong></p><p>Bruk <strong>hypotesekortet</strong> gjennom byggeprosessen, for der står nemlig hvilken endring i brukeratferd dere håper på og hvordan dere skal måle det!</p><h3><strong>Og nå: OKR på den riktige måten</strong></h3><p>Nå er det tid for å sette OKR-er for den kommende perioden (tre-fire måneder), og det er nå dere skal sette OKR-er på den <strong>riktige måten</strong> der <strong>verdien av arbeidet</strong> er i fokus.</p><p><a href="https://www.perdoo.com/how-to-write-great-okrs/#setting-key-results-">Guide til OKR finner du her</a>.</p><p>Og den riktige måten er med nøkkelresultater som beskriver denne <strong>atferdsendringen</strong> dere håper på (som definert i hypotesekortet). Det er helt OK å ha kun <strong>ett mål (objective) </strong>og kun <strong>ett nøkkelresultat (key result) </strong>denne første gangen. Det er lett å håndtere og lett å fokusere på.</p><h3>Prodsett produktet</h3><p>Slå på «bryteren» og gjør produktet tilgjengelig for brukerne.</p><h3><strong>Følg opp OKR-ene hver uke</strong></h3><p>Så snart produktet er tilgjengelig er det bare å «lene seg tilbake» og observere hva som skjer. I digital utvikling observerer du denne atferden typisk via et analyseverktøy, men det kan også være ved direkte observasjon av brukerne. Kanskje ser dere at det ikke er full klaff med én gang. Da må dere finne ut hvorfor og gjøre justeringer i produktet — små iterasjoner. Bruk hypotesekort her også. Disse små iterasjonene er ofte korte, kanskje bare en uke eller to. Så forvent å kunne se atferdsendringen <em>innenfor</em> OKR-perioden dere har satt.</p><p><strong>På den måten kan dere se utvikling i nøkkelresultatet fra uke til uke, og se at dere nærmer dere målet (objective) dere satte. Nå gjør dere de riktige tingene for å <em>skape den verdien</em> som organisasjonen og brukerne ønsker.</strong></p><p><strong>Tilstreb å skape VERDI så fort som mulig. Og husk at det ikke er farlig å trå litt feil ;)</strong></p><p>Det er mange meninger der ute om OKR og hvordan du skal bruke det. Jeg synes Christina Wodtke sier det godt (fritt oversatt):</p><blockquote>Suksess er ikke å hake av en boks. Suksess er å utgjøre en forskjell.</blockquote><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=4757e9e915e" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hva gjør at teamet fungerer bra?]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/hva-gj%C3%B8r-at-teamet-fungerer-bra-46ca1f004618?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/46ca1f004618</guid>
            <category><![CDATA[team]]></category>
            <category><![CDATA[teamwork]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 01 Feb 2022 10:31:54 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-02-01T10:31:54.820Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*G5TmdNKUHvnpBT0GipG7MQ.jpeg" /><figcaption>Team Veiviser i Oslo Origo får et avbrekk fra hjemmekontoret. Fra venstre: Erik Ramby Devold, Per Halvor Tryggeseth, Christine Næss Evensen, Ingunn Egedius, Jon-Morten Kristiansen og Håkon von Hirsch</figcaption></figure><p><strong>Jeg er medlem i et produktutviklingsteam i Oslo Origo (Oslo kommune) som fungerer bra, og har fungert ganske bra over lang tid. Nå har jeg grublet på spørsmålet: Hvorfor er det slik?</strong></p><p>I denne artikkelen skriver jeg om de faktorene som jeg <em>tror </em>bidrar til at teamet fungerer. Jeg skal ikke påstå at dette også vil fungere for andre, men det er noen faktorer som kan være universelle for alle som jobber i et produktutviklingsteam.</p><p>Noe har oppstått litt tilfeldig, mens andre ting har vi jobbet bevisst med for å få til.</p><h3>1. Et tydelig og viktig oppdrag</h3><p>Oppdraget er det som får oss opp om morgenen. Viktigheten av et oppdrag er til syvende og sist subjektivt, men alle team-medlemmer må se viktigheten av det.</p><p>Et viktig oppdrag bidrar til vi har noe felles å arbeide mot. Hvis ett teammedlem ikke er opptatt av oppdraget er det en faktor som <em>kan</em> gjøre teamet dysfunksjonelt.</p><h3>2. Ansvarlighet</h3><p>Blandingen av <em>et viktig oppdrag</em> og <em>ansvarlighet</em> er sterk. Vi i teamet har et <em>kollektivt ansvar</em> for hvor godt oppdraget løses etter hvert som tiden går. Vi må levere verdi mens vi går!</p><p>Vi kjenner på at her må vi prestere bra! Hvis ikke <em>det</em> er en god driver så vet ikke jeg.</p><h3>3. Alle gjør litt av alt</h3><p>I vårt team har vi særdeles <em>lite fokus på roller</em>. Om du er utvikler, UX-designer eller organisasjonsutvikler spiller liten rolle.</p><p>I det ukentlige planleggingsmøtet dukker det ofte opp svært mange rare oppgaver som <em>absolutt ikke</em> treffer en bestemt rolle. Så hvem gjør det da?</p><p>Dette handler om interesse, men også det å <em>ta en for laget</em>. Av og til dukker det opp oppgaver vi må gjøre som er dørgende kjedelige å utføre.</p><p>Men det finnes unntak: Oppgaver som handler om koding. Det er vanskeligere for en UX-designer å programmere en liten del av en applikasjon enn det er for en utvikler å lage en prototype i et prototypeverktøy. Men det er ikke noe i veien for at UX-designeren får utviklingsmiljøet opp på sin maskin, og dermed kan prøve å endre koden (eller direkte i Github)!</p><p>Heldigvis har vi utviklere på teamet som forstår dette, og utviklere som gjerne kjører det intervjuet eller deltar i brukertesten!</p><p>En annen styrke ved å ha denne innstillingen er at det gjør ikke så mye om Kari blir koronasjuk og er borte noen dager. Noen andre står parat til å ta hennes oppgaver.</p><p>Teamet skal jo få produktet til å funke og skape verdi, så legg til side titlene og gjør det dere må gjøre for å komme i mål! Fokus på det dere kan og ikke titler.</p><p><strong>Tips:<br>Tråkk i hverandres bedd. Av alle oppgavene teamet bestemmer seg for å gjøre, tenk på oppgavene som en felles pott som skal fordeles likt i starten av uka. Prøv også å jobbe i tospann så mye som mulig, og variér hvem som jobber sammen.</strong></p><h3>4. Alle er til enhver tid oppdatert på «teigen»</h3><p>Hvis du gjør som oss, og jobber i Oslo kommune, vet du at en mer komplisert arbeidsplass skal du lete lenge etter.</p><p>I slutten av hver uke har vi et eget såkalt <em>innsiktsmøte</em> der ett av temaene er «hva slags ny informasjon har jeg fått denne uka som dere burde vite?» Dette er et spørsmål som hvert teammedlem skal spørre seg og svare på i møtet.</p><p>Fordelen med å spare dette til slutten av uka (i stedet for å hive det ut på Slack med en gang) er at vi får mer ro til å fokusere på oppgavene vi har tatt eller fått tildelt.</p><p>Dette betyr at på fredag ettermiddag, så har alle i teamet en god forståelse av «hvordan teigen ser ut», og alle vil være i bedre stand til å planlegge og ta gode avgjørelser.</p><p><strong>Tips:<br>Lag strukturer som muliggjør at alle i teamet til enhver tid vet alt som er verdt å vite for å kunne løse oppgaver i det daglige og jobbe mot oppdraget. Det er også avgjørende for å kunne utføre punkt 3 (alle gjør litt av alt).</strong></p><h3>5. Designprosessen er i førersetet</h3><p>Alle teammedlemmer <em>forstår </em><a href="https://hakonvh.medium.com/gode-verkt%C3%B8y-for-%C3%A5-sikre-en-god-designprosess-d18ff952704"><em>designprosessen</em></a> og hvorfor den er så viktig for produktutvikling. Alle forstår at hvis du følger denne prosessen så vil du skape verdi (så lenge du har valgt et problem som er verdt å løse vel å merke).</p><p>En slags motsetning til det å jobbe drevet av designprosessen er å jobbe med det vi <em>har lyst til å jobbe med</em>. Jobber du med det du har lyst til å jobbe med skaper du kanskje verdi for deg selv, men ikke nødvendigvis for sluttbrukeren.</p><p>Sånn sett setter designprosessen føringer for hvilke oppgaver det til enhver tid vil være flest av! Det er klart at i en periode som krever mye innhenting av innsikt så vil det være færre koderelaterte oppgaver. Da er det viktig å ha et prinsipp om at alle gjør litt av alt (punkt 3). I verste fall blir noen team-medlemmer sittende å tvinne tommeltotter i påvente av oppgaver som passer dem bedre.</p><h3>6. OKR-er med fokus på å gjøre livet litt bedre for innbyggere eller ansatte</h3><p>Å ha brukeren i fokus er i dag så selvsagt som å drikke vann. Det du gjør i det daglige må være fokusert mot å gjøre ting litt bedre for sluttbrukeren (med de midlene du har eller kan få). Det gjelder også Oslo kommune selv om konkurransesituasjonen for en kommune er annerledes enn i det private.</p><p>I Origo bruker vi OKR som målstyringsverktøy (<a href="https://hakonvh.medium.com/det-vanskelige-med-okr-ae15f8187a18">i denne artikkelen skriver jeg om hva OKR er</a>). Teamet har nå kommet på et nokså høyt nivå når det gjelder setting av OKR-er for en periode. Målene våre er som oftest skrevet på en slik måte at vi sier noe om økt kvalitet for innbyggeren eller ansatte.</p><p>Vi har også blitt kreative når det gjelder å lage gode nøkkelresultater for målene vi setter. Disse er nesten alltid fokusert på utfall fremfor aktiviteter.</p><p>Kombiner OKR med punkt 5 (designprosessen i førersetet), så blir det veldig kraftfullt!</p><p><strong>Tips:<br>Det tar lang tid, kanskje et helt år å bli god på å sette OKR-er. Ikke gi opp! Du blir bedre for hver gang!</strong></p><p><a href="https://medium.com/agileinsider/how-to-write-great-okr-objectives-91a2d6b5c75e">Les om de ulike stegene</a> som mange team går gjennom på veien mot å mestre OKR skikkelig.</p><h3>7. Psykologisk trygghet</h3><p>Psykologisk trygghet kan defineres som at <em>du kan være deg selv og si hva du mener uten å være redd for represalier eller andre negative reaksjoner fra andre</em>. Det er noe «alle» snakker om, men ikke noe nytt. Psykologisk trygghet er en forutsetning for at hvilken som helst gruppe med nære bånd skal fungere godt, enten det er snakk om et team, en familie eller vennegjeng.</p><p>I tillegg til dette må hver enkelt være noen lunde stabile. Med det mener jeg at det kan være vanskelig å oppnå god psykologisk trygghet i teamet hvis ett eller flere team-medlemmer har <em>sterkt</em> overslag i den ene eller andre retningen. Eksempler på sterke overslag kan være et teammedlem som kun snakker, men aldri lytter, eller et som alltid sier ting rett ut som hen oppfatter ting (noe som fort kan lede til at noen blir såret), eller noen som er mest opptatt av å tulle og fjase.</p><p><strong>Hvilke trekk ser du i eget team? Hva får teamet <em>ditt</em> til å fungere? Eventuelt, hva gjør at det ikke fungerer?</strong></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=46ca1f004618" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Slik måler du effekt]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/slik-m%C3%A5ler-du-effekt-a66c50833ed7?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/a66c50833ed7</guid>
            <category><![CDATA[effekt]]></category>
            <category><![CDATA[gevinst]]></category>
            <category><![CDATA[atferd]]></category>
            <category><![CDATA[forretning]]></category>
            <category><![CDATA[resultat]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 24 Oct 2021 20:06:41 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-10-24T20:06:41.845Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Effekt, resultat, gevinst.</strong></p><p>Alt handler om å se på hva som endret seg etter at du lagde en løsning. Det handler om å være mer opptatt av <em>utfallet av aktiviteten</em> enn selve aktiviteten. For eksempel så er det en aktivitet å sette glass og tallerkener inn i oppvaskmaskina, men <em>utfallet du ønsker</em> er rene glass og tallerkener.</p><p>Jeg har tidligere snakket om <a href="http://outcomesoveroutput.com/">Joshua Seidens bok <em>outcomes over output</em></a>. Den har et poeng som jeg stadig vender tilbake til i min jobbhverdag.</p><p>For å måle effekten av arbeidet du gjør er det dette du skal følge med på:</p><blockquote><em>«En målbar endring i atferd (hos mennesker) som gir positivt utslag på forretningen»</em></blockquote><p>Endringen kan ligge hos kunden din, men også hos dine medarbeidere avhengig hva det er du prøver å endre på.</p><p>Så enkelt og så vanskelig. Alle som er opptatt av å måle effekten av eget arbeid vet at det kan være vanskelig å si noe om. Svært ofte så er det ytre faktorer som påvirker. «Skjedde dette på grunn av det <em>vi</em> gjorde, eller var det noe annet som skjedde samtidig?» Det er så mange ting vi ikke kan kontrollere.</p><p>Men vi må gå etter det beste vi har. Vi er ute etter gode nok <em>indikasjoner</em>.</p><blockquote><em>«En målbar endring i atferd som gir positivt utslag på forretningen»</em></blockquote><p>La oss bryte den setningen ned, og vi starter bakerst med selve <em>grunnen</em> til at vår forretning, organisasjon, avdeling eller vårt team eksisterer. Hva som er et positivt utslag på forretningen må være opp til en selv, og alle bør ha et formål med egen eksistens som går <em>utover</em> det å tjene penger. VI trenger et <em>oppdrag</em> som sier noe om fokusområdet. Hvorfor finnes vi? Hva er det som får oss opp om morgenen?</p><p>Disse setningene sier noe om hvorfor <a href="https://www.rodekors.no/om/">Røde Kors</a> eksisterer:</p><ul><li>Vi avdekker og hindrer nød.</li><li>Vi gir rask respons og lindrer når krisen oppstår.</li><li>Vi bidrar til å styrke lokalsamfunnet.</li></ul><p>Så hvilken <em>menneskelig atferd</em> er det som kan bygge oppunder dette oppdraget og gjøre det mulig å løse det? At folk <em>donerer penger</em> er åpenbart, men det kan også være at <em>frivillige melder seg</em> til tjeneste, for eksempel for å finne folk som har gått seg bort. Eller det kan være å <em>be Røde Kors om en besøksvenn</em>. Og alt dette er enkelt målbart!</p><p>Legg merke til at Røde Kors må <em>gjøre en jobb</em> for at disse tre atferdsendringene skal skje. Gjennom markedsføring oppnår de denne typen atferd. Hvis ingen vet om tilbudet besøksvenn er det ingen som kommer til å bruke det.</p><p><strong>Så for å måle effekt må du se på hva mennesker gjør annerledes nå, enn før du lanserte din løsning. Men husk: det holder kanskje med gode indikasjoner ;)</strong></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=a66c50833ed7" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Design er mer enn bare stil og utseende]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/design-er-ikke-bare-stil-og-utseende-d220ddfe73a7?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/d220ddfe73a7</guid>
            <category><![CDATA[designer]]></category>
            <category><![CDATA[produktutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[utvikling]]></category>
            <category><![CDATA[design-thinking]]></category>
            <category><![CDATA[design]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Sat, 08 May 2021 22:09:06 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-05-09T07:27:35.298Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="Design illustrert som “toppen av isfjellet”" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*uS1G1DJN_a8YTXlk0M2cPQ.png" /><figcaption>Design er svært mye mer enn det du ser, tar og føler på.</figcaption></figure><p><strong>Design handler ikke bare om hvordan noe ser ut og føles. Design er også hvordan det fungerer.</strong></p><p>Jeg får en del rare spørsmål og reaksjoner de gangene jeg forteller at jeg er designer. Det kan jo være spennende å se hvilke assosiasjoner som trigges hos den andre.</p><p><em>«Åh, da må du være kreativ!»</em></p><p><em>«Driver og blander farger du da? Rødt og blått og sånt!»</em></p><p>Og gjerne med litt hånlig tone avhengig hva de selv jobber med.</p><p><strong>Vanligvis unngår jeg å kalle meg designer og forklarer heller hva jeg gjør</strong>. Ordet «design» kan framkalle pussige assosiasjoner i hodene til folk.</p><blockquote>Design er alt det som gjør at en løsning virker, og at løsningen gjør den jobben den var ment å gjøre.</blockquote><p>Designprosessen starter med et problem som skal løses. Deretter går du gjennom en prosess som til slutt leder til en løsning (det er utrolig… gjør du det riktig fungerer det hver gang!)</p><p>Det handler altså om å se på design som alt det som må til for at en løsning (produkt) skal oppstå og ha verdi. Selv jobber jeg med produktutvikling der det digitale er en av flere bestanddeler. I vårt team har vi blant annet kompetanse innen teknisk utvikling, organisasjonsutvikling, produktledelse, teamledelse, grafisk design og UX-design (jeg er nok blant dem som ikke bejubler disse titlene).</p><p>I tillegg til dette er vi helt avhengige av mennesker som har kunnskap innen helsefag og som kjenner sin egen organisasjon godt. Uten disse menneskene ville vi ikke hatt noen løsning.</p><p>(En av løsningene vi lager kan hjelpe innbyggere i Oslo med å finne fram til riktig helsetilbud i kommunen, basert på deres oppgitte behov).</p><p>Løsningen består av et brukergrensesnitt som har et utseende, og som har en bestemt oppførsel når du navigerer gjennom. Hvis vi skal begrense «design» til dét — altså hvordan noe ser ut og føles, så blir svaret på spørsmålet «hvem har designet denne løsningen?» veldig snevert og trist. «Jo, det er Sara som har designet den».</p><p><strong>Sannheten er at det er et helt team som sitter bak</strong>, de som kan teknisk utvikling, organisasjonsutvikling, grafisk design, UX-design eller teamledelse. Og vi må ikke glemme det apparatet som <em>vi igjen</em> er avhengige av, i vårt tilfelle de som kan helsefaget.</p><p>Derfor:</p><blockquote>Vi er alle designere.</blockquote><p>Hvis du er med på å skape en løsning som har rot i et problem, så er du <em>også</em> en designer. Du har vært med og <em>designet</em> løsningen. Du har vært med og bestemt hvordan én eller flere av disse viktige byggeklossene skal være og hvilken plass de har.</p><p>En gang hørte jeg at i spillutviklingens verden så kalles alle bare for «utviklere». Man skiller ikke på de ulike profesjonene i samme grad som i annen produktutvikling. Har du et ansvar for hvordan spillet skal se ut og føles, så er du en utvikler.</p><p>Det er en tendens til «oss og dem»-mentalitet i (digital) produktutvikling, der du ofte ser «utviklere» på den ene siden og «designere» på den andre. Jeg må skynde meg å legge til at dette har forbedret seg kraftig siden jeg begynte i bransjen i 2008! Og jeg opplever det ikke som en sak der jeg jobber.</p><p><strong>Min erfaring er at vi lager bedre løsninger om vi klarer å bryte med dette mønsteret.</strong> Om vi kaller oss det samme (om det er <em>designere</em> eller <em>utviklere</em> er ikke så farlig, men jeg synes ordet «design» smaker bedre!), så tror jeg vi senker terskelen for å se utover det vi anser som <em>vårt ansvarsområde</em>.</p><p>Når vi rører ved hverandres områder så unngår vi i større grad <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Waterfall_model">fossefallsmetodikk</a> (som ikke akkurat står sterkt i smidig utvikling), da kan vi nemlig trå til der det trengs i større grad. Tverrfaglige team med en viss overlapp er best!</p><p>En gang leste jeg en god <a href="https://uit.stanford.edu/service/techtraining/class/introduction-service-design">definisjon av <em>tjeneste</em>design</a> (fritt oversatt fra engelsk):</p><blockquote>Tjenestedesign er å balansere brukerens behov og forventninger med det vi klarer å oppnå og håndtere på teknisk side og på forretningssiden, slik at vi kan levere en brukbar og tilfredsstillende opplevelse.</blockquote><p>For meg oppsummerer dette ganske greit hva design er. Et godt bilde på det hele er en forestilling på en scene:</p><ul><li>Publikum i salen er brukerne/kundene.</li><li>Det brukerne ser på scenen (dansere, musikere, skuespillere, rekvisitter etc) er berøringspunkter mellom brukeren og produktet eller tjenesten. Du kan sammenligne danserne og musikerne med det vanlige berøringspunktet nettsider.</li><li>Backstage foregår svært mye (som brukeren ikke ser): Lys og lyd styres av noen. Nye skuespillere klargjøres. Neste akt klargjøres til enhver tid av noen. Kort sagt, mye liv! Som et produktutviklingsteam befinner vi oss backstage.</li><li>En siste ting er alt det som er «usynlig» for alle: kulturen blant de som er backstage, budsjetter de forholder seg til, eller lover og regler.</li></ul><h3>Til slutt</h3><p>Saken er den at ordet «design» allerede gir feil assosiasjoner hos svært mange. Jeg håper denne artikkelen kan bidra til å endre på det.</p><p>Jeg er klar over at det finnes mange definisjoner på hva design er, men dette er uansett min mening.</p><p>Den <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Design">engelske Wikipedia-artikkelen om design</a> er ikke så ille.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=d220ddfe73a7" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Det vanskelige med OKR]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/det-vanskelige-med-okr-ae15f8187a18?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/ae15f8187a18</guid>
            <category><![CDATA[okr]]></category>
            <category><![CDATA[objective-and-key-results]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 11 Apr 2021 20:13:48 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-04-22T09:05:18.248Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="Hovedbilde: Not OK…R" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*DDQEDIC32LrOGc1KrmUSIA.png" /></figure><p><strong>OKR er tatt i bruk av organisasjoner over hele verden. Men det virker som at mange sliter med å bruke det på en optimal måte.</strong></p><p>Jeg tror det kan skyldes:</p><ul><li>Mangel på nok <strong><em>innsikt</em></strong><em>.</em></li><li>Noen glemmer at OKR handler om <strong><em>forbedring</em></strong><em>.</em></li><li>Vansker med å tenke <strong><em>utfall</em></strong> fremfor aktiviteter og leveranser.</li></ul><p>Jeg kjenner meg igjen i disse punktene, for jeg har også slitt mye med OKR. Nå har jeg to års erfaring, og det tok minst et år å bli glad i det og mestre det sånn noen lunde. Jeg har ennå ikke hørt om noen som har klart å implementere OKR på en god måte med én gang.</p><p><strong>Det tar rett og slett mye tid å bli vant til det. Men når det funker så gir det en veldig fin drivkraft og det er både engasjerende og meningsfullt å jobbe slik.</strong></p><h3><strong>Først, litt om OKR</strong></h3><p>(Hvis du kjenner OKR godt fra før, hopp til neste overskrift).</p><p>OKR skiller seg ikke så mye fra andre måter å sette langsiktige mål. Det står for “Objectives and Key results”, men i dagligtalen sier vi bare “mål og nøkkelresultater”.</p><p>OKR hjelper deg å holde fokus og retning, og det hjelper deg å vise at du når de målene du setter. OKR bruker du når du skal <em>forbedre noe</em>.</p><p><strong>Et mål </strong>er en <a href="https://snl.no/kvalitativ"><em>kvalitativ</em></a><em> beskrivelse</em> av hva du ønsker å oppnå de nærmeste tre månedene (periodens varighet kan variere). Det skal være kort og inspirerende, visjonært men ikke usannsynlig, og det skal være enkelt å huske og fortelle om. Et mål kan godt høres litt pompøst ut.</p><p><strong>Et nøkkelresultat</strong> er en <em>indikator</em> på om du er på vei til å nå målet. Det er indikatorer fordi det kan være vanskelig å si hundre prosent sikkert at et kvalitativt mål er nådd. Det anbefales å bruke to til fem nøkkelresultater til hvert mål. De er <a href="https://snl.no/kvantitativ"><em>kvantitative</em></a><em> resultater</em>. De er milepæler, men ikke aktiviteter. De skal være krevende, men mulige å oppnå. De skal være målbare underveis i perioden og må dermed inneholde et tall.</p><p>I tillegg til mål og nøkkelresultater er det fornuftig å snakke om <strong>aktiviteter</strong>. Det er de tingene du gjør i det daglige for å påvirke nøkkelresultatene.</p><p>Du gjør noen <em>aktiviteter</em>, som påvirker noen <em>nøkkelresultater</em>, som igjen viser deg om du er på vei til å nå ditt <em>mål</em>.</p><p><strong>Aktivitet ➔ Nøkkelresultat ➔ Mål</strong></p><p><strong>I eksemplet nedenfor vil Brann, ettersom tiden går, ha god peiling på om de er i ferd med å nå målet sitt, å vinne Tippeligaen:</strong></p><figure><img alt="Bildet viser sammenhengen mellom mål, nøkkelresultater og aktiviteter i fotballverdenen." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*8emOLqCIzApMOREWuukDVg.png" /></figure><p><strong>Nøkkelresultat i en fotballkamp</strong> kan være at vi scorer flere mål enn motstanderen. Vinner Brann kampen er de ett steg videre på veien mot å vinne ligaen, som er målet for sesongen. I et slikt nøkkel<em>resultat</em> sier de ingenting om <em>hva</em> de skal gjøre, det er det <em>aktivitetene</em> som står for.</p><p><strong>Aktiviteter er det Brann skal gjøre</strong> underveis i kampen for å kunne påvirke nøkkelresultatet. Det kan for eksempel bety at de setter Hansen på topp, spiller i 4–5–1-formasjon, og setter inn Evensen de siste 15 minuttene.</p><h3><strong>Mangel på innsikt</strong></h3><p>Som sagt, OKR er et rammeverk for å <em>forbedre noe</em>. Hvis du ikke skal forbedre noe, så er kanskje ikke OKR det riktige verktøyet. For å kunne forbedre noe må du ha <em>innsikt om hvordan ting fungerer i dag</em>. Du må vite noe om <em>kvaliteten</em> på noe (derfor skal du sette kvalitative mål). Når du har denne innsikten er du rustet til å identifisere <em>problemer</em>. Hvis du er en person som forbedrer ting så må forbedringen du gjør ha rot i et <a href="https://hakonvh.medium.com/challenge-mission-need-or-problem-love-the-problem-598f7ee43ccc"><em>problem</em></a>.</p><p>For mange er det uvant å sette mål på egen hånd, og derfor er OKR ekstra vanskelig hvis dette er nytt (før autonome team ble vanlig kom gjerne målene utenfra eller ovenfra, er min erfaring). For på hvilket grunnlag skal du finne på disse målene og nøkkelresultatene?</p><p>De fleste av oss befinner seg i en form for verdikjede der vi enten <em>er</em> et av tannhjulene som får maskineriet til å gå, vi har et ansvar for at det tannhjulet fungerer så godt som mulig, eller begge deler. Som jeg har skrevet om tidligere, så er det i bunn og grunn <a href="https://hakonvh.medium.com/store-problemer-sm%C3%A5-l%C3%B8sninger-sant-f5fcde8ed81c">forbedring de fleste av oss jobber med</a>. Vi forbedrer produkter og prosesser. Og om vi jobber mer på driftssiden, så har vi evne til å se hva som burde vært annerledes, og har en mulighet til å si ifra.</p><p>Før du begynner å bruke OKR som rammeverk er det smart å vite ganske mye om omgivelsene du opererer i (eventuelt <em>skal</em> operere i), og hvor godt du gjør det i dag. God gammeldags innsikt. Med innsikten kan du tallfeste statusen på det meste. Poenget er ikke at denne tallfestingen skal være hundre prosent korrekt, men den kan gi deg gode indikasjoner. Kanskje innsikten viser deg at…</p><ol><li>kundene ikke er så fornøyd med kundeservicen din.</li><li>de ansatte er svært fornøyde med arbeidsplassen.</li><li>på nettsiden din faller svært mange av idet de skal til å handle varen eller tjenesten.</li><li>folk som ikke er dine kunder har gode assosiasjoner til merkevaren.</li><li>det finnes en ny mulighet i markedet, et problem som kan være verdt å løse for noen.</li></ol><p>Gjett hvilke av disse som er egnet for OKR. Det er punkt 1, 3 og 5, fordi de kan anses å være problemer av ulike arter. Det gir ikke spesielt mening å ha det meste av fokuset på at de ansatte er svært fornøyde med arbeidsplassen (skjønt det er en status som er verdt å ta vare på. Never change a winning team?)</p><p>For eksempel kan et mål være “vi skal ha en knallbra kundeservice”. Du kan aldri vite hundre prosent sikkert at du når det målet, men målet er ganske inspirerende og gir deg en mulighet til å forbedre. Med nøkkelresultatene viser du i hvilken grad du når målet i løpet av perioden som er satt.</p><p>Jeg tror at uansett hvem du er i arbeidslivet, uansett hvilken posisjon du har, så kan du, og/eller teamet du jobber i, ta i bruk OKR for å drive deg og bedriften framover. Men forutsetningen er at du har gjort dette grundige innsiktsarbeidet.</p><p>Ingenting er perfekt, så du vil finne problemer å løse — både store og små. <strong>Snakk med folk, både kunder og kolleger så finner du utav det. Det er den beste kilden til innsikt</strong>.</p><h3><strong>Å tenke utfall fremfor aktiviteter og leveranser</strong></h3><p>“Key results”. Et synonym for “resultat” er blant annet “utfall”.</p><p>For å kunne bruke OKR slik det var ment må du lære å tenke på <em>utfall av aktiviteter</em> fremfor aktiviteter. Du må vite <em>hvorfor</em> du gjør en bestemt aktivitet. Jeg mener selvsagt ikke at du <em>bare</em> skal fokusere på utfall. Prosessen og aktivitetene er kjempeviktig. Men våg å peke periskopet mer i retning av utfall, og spesielt når du er med å sette OKR-er. For uten et utfall er kanskje ikke aktiviteten verdt å gjøre i det hele tatt.</p><blockquote>Verdibaserte OKR-er handler ikke bare om å måle utfall. Du må også forstå hva som er verdifullt for kundene og organisasjonen.</blockquote><p>I det daglige gjør du mange aktiviteter: Du pusser tennene, går kanskje en tur i skogen, stikker i butikken, slår på lyset eller rydder huset. Og du gjør disse tingene fordi du ønsker noen utfall, for eksempel:</p><p><strong>Du pusser ikke tennene</strong> fordi du synes det er så veldig morsomt å stå med en pinne i kjeften. Det du søker å oppnå er renhetsfølelsen etterpå og den vissheten om at du nå har rene og pene tenner som tannlegen kanskje blir imponert over. Kanskje du til og med skal kysse noen, noe som igjen kan gi utfall i form av et forhold.</p><p><strong>Du skrur ikke på lysbryteren</strong> fordi du er så veldig glad i å skru på lysbrytere (med mindre du er tre år gammel). Du gjør det for å kunne se bedre, fordi du igjen kanskje skal lese. Noe som kan gjøre deg klokere.</p><p><strong>Du rydder ikke i stua</strong> fordi du er så glad i aktiviteten (nødvendigvis). Det er orden og oversiktlighet du søker. Kanskje får du besøk, og du er opptatt av at den besøkende får et godt inntrykk.</p><p>Om du kun er aktivitetsfokusert er det en stor fare for at du ender opp med OKR-er som bare er en to-do-liste uten å tenke over verdien av det du skal gjøre.</p><p>Så hvilke <em>utfall</em> skal du følge med på underveis i perioden for å vite om du er på vei til å nå målet? Kanskje burde det hete OKO: Objectives and Key Outcomes?</p><p><strong>Tusen takk for at du leste artikkelen, og husk å gi noen “klapp” hvis du likte den :)</strong></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=ae15f8187a18" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Gode verktøy for å sikre en god designprosess]]></title>
            <link>https://hakonvh.medium.com/gode-verkt%C3%B8y-for-%C3%A5-sikre-en-god-designprosess-d18ff952704?source=rss-77a0e1c5ec17------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/d18ff952704</guid>
            <category><![CDATA[problem-definition]]></category>
            <category><![CDATA[design-thinking]]></category>
            <category><![CDATA[design-process]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Håkon von Hirsch]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 06 Apr 2021 20:43:59 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-04-06T20:43:59.510Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>I min tretten år lange karriere innen utvikling av digitale produkter har jeg kommet over mange verktøy som hjelper til i prosessen fra problem til løsning. Personlig liker jeg meg best i «problemland» fordi det ofte er utgangspunktet for å gjøre noe som helst.</p><p>Dette er verktøy som både hjelper med å samle egne tanker, samt kommunisere hva du har tenkt, slik at andre kan forstå hva du baler med og hvorfor. Her er noen av mine favoritter:</p><h3><strong>Designprosessen</strong></h3><p>Hele prosessen fra problem til løsning gjøres best med designprosessen. Designprosessen er hellig og går hånd i hånd med smidig utvikling. Den er egnet der løsningen er enkel å endre på i ettertid, for eksempel i utvikling av et digitalt produkt. Men den er <em>ikke</em> så godt egnet hvis du skal bygge en bro.</p><p>Designprosessen består hovedsakelig av 6 steg som du gjentar og gjentar og gjentar:</p><ol><li><strong>Forstå dagens situasjon: </strong>Intervjuer, brukerundersøkelser eller tjenestesafari.</li><li><strong>Definer problemet: </strong>En tydelig problemstilling basert på punkt 1). Et problem er en uønsket tilstand som du vil endre.</li><li><strong>Se for deg hva som er ønsket situasjon: </strong>Designsprint eller andre typer workshops.</li><li><strong>Lag prototyper og andre «billige» løsninger, og test: </strong>Prototyper på papir eller digitale (eks. Sketch). Brukertest løsningene.</li><li><strong>Hvis prototypen valideres, implementer: </strong>Billig og rask implementering. Men må i noen tilfeller være nokså robust.</li><li><strong>Mål og evaluer: </strong>KPI (Key Performance Indicators), Net Promoter Score (NPS), fornøydhetsundersøkelser, brukertesting.</li><li><strong>Gjenta stegene 1 til 7.</strong></li></ol><p>Jeg har veldig sans for <a href="https://uit.stanford.edu/service/techtraining/class/introduction-service-design">denne videoen av Stanford om tjenestedesign</a>.</p><h3>Kunnskap, løsning, utfall, feedback</h3><p>Denne modellen er designprosessen sagt og vist på en litt annen måte, som kanskje kommuniserer bedre for enkelte.</p><figure><img alt="Modellen er en loop som viser at kunnskap fører til løsninger, som fører til utfall, som gir feedback, som igjen gir deg kunnskap." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/896/1*Atu4OIhjPbQPEQpN4b--Rg.png" /></figure><h3>Problemfortelling/behovsfortelling</h3><p>Jo mer tid du bruker på spørsmålene hvorfor, hva, hvordan og når før du setter i gang med å tenke på løsninger, jo større sjanse har du for å lage noe som verden trenger.</p><p>Jeg har fornorsket og modifisert noe av innholdet i <a href="https://medium.dave-bailey.com/how-to-perfectly-capture-your-customers-need-c924e3209484">denne artikkelen</a> for å komme fram til denne problemfortellingen.</p><p>Hvis du klarer å fylle ut tomrommene før du begynner å tenke løsning, så mener jeg du er på god vei til å lage noe knallbra. Det krever selvsagt mye av steg 1 og 2 i designprosessen.</p><p>For <strong><em>[målgruppen]</em></strong> er det en stor utfordring å <strong><em>[generell beskrivelse av problemet]</em></strong>. Hver <strong><em>[tidspunkt/tidsperiode]</em></strong> må disse folkene <strong><em>[beskrivelse av aktiviteten de gjør]</em></strong> slik at <strong><em>[hovedmålet de søker å oppnå]</em></strong>. Dette er spesielt sant hvis du er <strong><em>[beskrivelse av nisjemålgruppen]</em></strong>.</p><p>Hovedproblemet de møter er <strong><em>[beskrivelse av det vanskeligste ved å utføre aktiviteten i dag]</em></strong>, noe som fører til <strong><em>[beskrivelse av dårlige utfall som skjer]</em></strong>. I dag er deres beste alternativ å <strong><em>[beskriv hva de gjør i dag]</em></strong>, men <strong><em>[beskrivelse av hvorfor de misliker dagens måte å gjøre dette]</em></strong>. Ettersom <strong><em>[beskrivelse av hva som kan gjøre problemet verre i fremtiden]</em></strong> vil problemet bli verre over tid.</p><p>Om det bare var en bedre måte for dem å <strong><em>[gjenta beskrivelsen av aktiviteten de gjør]</em></strong>, så kunne disse folkene <strong><em>[beskriv den kvantifiserbare virkningen på hovedmålet]</em></strong>. Dette ville ført til <strong><em>[beskrivelse av positive utfall og følelser]</em></strong>. Med <strong><em>[antall potensielle kunder]</em></strong>, så er dette en god mulighet for å påvirke livene deres på en god måte.</p><p>La oss ta et hypotetisk eksempel med elbiler og lading på farten:</p><p>For <strong>elbileiere</strong> er det en stor utfordring å <strong>lade bilen</strong>. Hver <strong>gang de er på langtur</strong> må disse folkene <strong>lade bilene sine</strong> slik at <strong>de kommer seg fram til destinasjonen</strong>. Dette er spesielt sant hvis du er <strong>eier av elbil med liten rekkevidde</strong>.</p><p>Hovedproblemet de møter er at <strong>ulike ladetilbydere har sine egne ladeløsninger i form av apper og stasjoner</strong>, noe som fører til <strong>knot med brukerkontoer og innlogging på ladeplassen</strong>. I dag er deres beste alternativ å <strong>laste ned alle apper de tror at de vil trenge og lage brukerkontoer for disse</strong>, men <strong>de blir svært forvirret over når de skal bruke hvilken app</strong>. Ettersom <strong>det stadig kommer nye aktører</strong> vil problemet bli verre over tid.</p><p>Om det bare var en bedre måte for dem å <strong>lade bilene sine på farten</strong>, så kunne disse folkene <strong>hatt mindre stress med ladingen og dermed kommet seg fram til destinasjonen på en avslappende måte</strong>. Dette ville ført til <strong>flere fornøyde elbil-sjåfører</strong>. Med <strong>400.000 elbileiere i Norge i dag</strong>, så er dette en god mulighet for å påvirke livene deres på en god måte.</p><h3>Hypotesekortene</h3><p>Hypotesekortene består av tre kort: problemkort, testkort og læringskort. Disse skal du bruke når du tester løsninger på et gitt problem, og de kommuniserer godt. Kortene tvinger deg til å si noe om hva du håper på å oppnå ved å sette i gang et stykke arbeid.</p><p>Dette kan sammenfalle med stegene 3, 4 og 5 i designprosessen.</p><p>Kortene er basert på <a href="https://duckduckgo.com/?q=alexander+osterwalder+hypothesis&amp;t=osx&amp;ia=web">Alexander Osterwalders ideer</a>.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ykr3ESZnEDspZS5ejrCH2A.png" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*MutAspNTjXyAJ0V9OlzcjQ.png" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*9LxY_Hll41AF57XlHOgG8g.png" /><figcaption>Problemkort, testkort og læringskort</figcaption></figure><p>Her følger et enkelt eksempel med råkjøring i et borettslag:</p><figure><img alt="Utfylt problemkort. Problem med råkjøring på borettslagets stikkveier." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jNheO12gaylUpbqhtT0xxA.png" /></figure><figure><img alt="Testkort med beskrivelse av mulig løsning, hvordan det måles og hva som er suksess." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2xXX4mGjg8rY3lMema0btQ.png" /></figure><figure><img alt="På læringskortet sier du hva du har observert, hva du lærte og hva du vil gjøre nå." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*_d3GZjkEX4cT_to9dqQY-A.png" /></figure><h3>Utfall av løsning fremfor selve løsningen</h3><figure><img alt="Bildet viser modellen med ressurser, aktiviteter, løsninger, utfall og virkning." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*kM3_PecqIvfT_m6fDOAnWQ.png" /></figure><p>Ok. Denne var litt lei å oversette. På engelsk heter det “outcome over output”. Det betyr at du må være minst like opptatt av utfallet av løsningen som du er av selve løsningen (og prosessen ved å lage den).</p><p>For eksempel, hvis du lager en app der brukerne kan melde inn steder der folk har kastet betydelige mengder avfall, så bør du være minst like opptatt av at avfallet fjernes (dette kan måles) som du er av at appen er fin, flott og brukervennlig.</p><p>Her finnes det en modell som kommuniserer godt, spesielt hvis du står overfor store problemer.</p><p><a href="https://hakonvh.medium.com/store-problemer-sm%C3%A5-l%C3%B8sninger-sant-f5fcde8ed81c">Denne modellen har jeg skrevet om i en egen artikkel</a>.</p><p><strong>Takk for at du leste! Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger om innholdet i artikkelen. Og husk å gi noen klapp hvis du likte den ;)</strong></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=d18ff952704" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>