<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Ida Bjørgum on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Ida Bjørgum on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@idab?source=rss-72bb04244e91------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*uYRXH-qw9bOx9B1RZht6Ig.jpeg</url>
            <title>Stories by Ida Bjørgum on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@idab?source=rss-72bb04244e91------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Wed, 18 Nov 2026 18:54:20 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@idab/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Ubrukervennlige opplevelser på nett]]></title>
            <link>https://medium.com/@idab/ubrukervennlige-opplevelser-p%C3%A5-nett-5501f49a0be5?source=rss-72bb04244e91------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5501f49a0be5</guid>
            <category><![CDATA[brukeropplevelse]]></category>
            <category><![CDATA[brukervennlighet]]></category>
            <category><![CDATA[digital-experience]]></category>
            <category><![CDATA[social-responsibility]]></category>
            <category><![CDATA[ux]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Ida Bjørgum]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 30 Mar 2020 12:27:08 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-03-31T19:24:06.970Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Se for deg en fredelig tur på Cubus i håp om en ny BH til date-night med kjæresten. Første fot inn i butikken og du blir møtt av et litt-for-høyt og litt-for-høylytt vesen som skriker «ETT MINUTT IGJEN AV SALGET!». Blodpumpa er momentant oppe i hundre og helvete mens du løper inn i butikken, drar til deg fem BH-er fra første hylle og sender mastercardet inn i betalingsautomaten som en japansk kastestjerne. Du rakk det. 600 kroner fattigere og 5 BH-er, i to bokstaver for små, rikere. Hadde vi godtatt det?</p><figure><img alt="illustrasjon av en butikkmedarbeider som roper SALG mot sine besøkende i butikken" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*3CjpoarQpT-FYG70txIt6A.png" /></figure><blockquote>“Når merkevarer kan rette Facebook-annonser mot demografien «de som er borte fra familien sin», begynner ting å lukte vondt langt oppe i nesa.[…]”</blockquote><h3><strong>Psykologer i butikken</strong></h3><p>La oss ikke stoppe der. La oss ansette noen psykologer i butikkene som kan forsikre oss om at vi tar gode valg. Det er faktisk ikke uvanlig at psykologer blir ansatt av nettbutikker for å hjelpe med «motivasjon» for salg. La oss spille dette ut i den fysiske verden. Det høres jo litt hyggelig ut å få noen ord med en utdannet psykolog i samme slengen som jeg oppdaterer sommer-kolleksjonen min. Kanskje jeg kan komme ut av butikken med noe mer enn klær? For eksempel med ny motivasjon for både forhold, jobb og pendlerlivet med el-bil. Kanskje hadde jeg følt meg så bra at jeg ikke engang hadde merket at kortet ble tappet før jeg kom hjem og oppdaget de fire handleposene med sko, klut og sparkel som jeg ikke trengte. Vi ler kanskje av dette nå, men for en liten stund tilbake fikk jeg denne mailen fra en kjent nettbutikk etter et kjøp jeg hadde gjort noen uker før:</p><figure><img alt="Skjermbilde av en mail jeg mottok fra en kjent merkevare etter et kjøp jeg gjennomførte noen uker før" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*H1lzxgs1fQtmb3LpTXNCig.png" /><figcaption>E-post mottatt fra kjent nettbutikk noen uker etter gjennomført kjøp</figcaption></figure><h3><strong>Sosiale bevis på avveie?</strong></h3><p>I fare for å sette en strek for mye under poenget mitt, har jeg lyst til å komme med et eksempel til. Et eksempel som involverer fenomenet sosiale bevis (social proof). Sosiale bevis er et spennende fenomen som går ut på at vi mennesker ser til hverandre for akseptabel oppførsel i gitte situasjoner. Det har blitt overbevist i flere sammenhenger at sosiale bevis er et effektivt virkemiddel kombinert med en «<em>call to action»</em>. Det er ikke sjeldent å se følgende beskjeder når du skal bestille hotell eller reise på nett:</p><figure><img alt="det er lite ledig i oslo på datoene du har valgt. allerede er det ett annet 4 stjerners hotell som dette som ikke er ledig" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/939/1*-0_y4_oDnfcJRvQyCb8Fmw.png" /></figure><p>Smak litt på den og se for deg hvordan dette kunne ha fungert i vår fysiske verden: Du er hos Kitch’n på utkikk etter en ny pepperbøsse. En butikkansatt forteller deg at «apropos den pepperbøssa du holder i der — det finnes en helt annen pepperbøsse i en av våre andre butikker som nå er utsolgt. Er du ikke sikker på om du trenger den, burde du altså kjøpe den likevel.» Etter kjøpet drar du hjem fra butikken med pepperbøssa i hånd og føler deg litt bra fordi du fremover kan spise guacamole uten bare salt, men samtidig med en snikende følelse av misnøye fordi du jo egentlig hadde sett for deg en pepperbøsse med motor og ikke en sånn som du må skru på. Dette blir hakket tydeligere når du må jobbe for pepperen over fredagstacoen i stedet for å bare trykke på en knapp. Dette vil i starten oppleves som en spasertur i lett irriterende bris, men i ukene fremover eskaleres til full motvind og til slutt destruere det en gang hellige forholdet du hadde til taco og fredag og helg for den saks skyld. Og uten tacofredag — hvem er vi da?</p><h3><strong>Epidemien trigger forbruk?</strong></h3><p>Hva om vi gjør tematikken enda litt mer aktuell? Nå som store deler av landet sitter bak lukkede dører, er det sannsynlig å anta at netthandelen vil øke enda hurtigere enn den allerede gjorde. Grunner til det kan være så mangt, men den gode følelsen etter å ha handlet noe nytt er noe vi alle har kjent på. En dårlig dag føles kanskje litt lettere etter innkjøp av den båndsaga du har sikla på i ukesvis? Kanskje vil en konsekvens av Covid-19-epidemien være en økning av impulsiv handel og handel basert på følelser (relational purchasing). Økonomien stuper og mange følelser blusser opp når både jobb, lån og fremtid kjennes på utrygg grunn. Følelser som kjedsomhet, frustrasjon, ensomhet og tristhet er alle kjente forløpere av et noe spontant handlemønster. Vi er dermed trolig mer sårbare for målrettede, psykologiske markedsføringsprinsipper nå enn for bare noen uker siden. Når merkevarer kan rette Facebook-annonser mot demografien «de som er borte fra familien sin», begynner ting å lukte vondt langt oppe i nesa.</p><figure><img alt="Skjermbilde av hvordan annonsører kan rette sine annonser mot sårbare målgrupper gjennom Facebook" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*A0sEVgg-984B4Q40qXwPiQ.png" /><figcaption><em>Stengte luftrom kan være blant årsakene til at mange nå blir skilt fra sine familier, som igjen kan trigge ensomhet og videre presentere seg som en markedsføringsmulighet for en rekke bedrifter. Gjennom Facebook-annonsering kan merkevarer nå ut til nokså spissede målgrupper i svært sårbare situasjoner.</em></figcaption></figure><h3><strong>Politisk forbruk på nett</strong></h3><p>Sosiale bevis og andre markedsføringsprinsipper kan utvilsomt utnyttes på en god måte som er fordelaktig for alle parter. Dersom intensjonen er å hjelpe mottakeren av budskapet med å forstå en situasjon og utføre ønsket handling, kan virkemidlene være med på å gi verdi for både forbruker og merkevare. Når det gjelder situasjoner der lukten av intensjonen minner mer om en uvaska menskopp, burde vi som forbrukere (og designere) stille enda høye krav til hva vi tolererer. Vi burde altså bringe våre verdier og forventninger fra den fysiske hverdagen inn i den digitale og la forbruket vårt gjenspeile disse også der. Det er i høy grad forbrukerne som bestemmer hvordan netthandel-landskapet skal se ut og vi kan på den måten alle anse oss som designerne av dette. Spesielt viktig blir dette i disse sårbare korona- og «dultetider» hvor det stadig dukker opp flere eksempler på hvordan sosiale bevis blir brukt utelukkende for å trigge forbruk. Bruken heller da mer mot manipulasjon enn et hjelpende dult i en objektivt fordelaktig retning (liberteriansk paternalisme). Også kan det videre diskuteres hvor denne grensa faktisk går.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5501f49a0be5" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Impulsiv netthandel]]></title>
            <link>https://medium.com/fra-blank/impulsiv-netthandel-d5aa45be4f5f?source=rss-72bb04244e91------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/d5aa45be4f5f</guid>
            <category><![CDATA[interaction-design]]></category>
            <category><![CDATA[blankoslo]]></category>
            <category><![CDATA[online-shopping]]></category>
            <category><![CDATA[design]]></category>
            <category><![CDATA[consumer-behavior]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Ida Bjørgum]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 15 Aug 2019 12:54:29 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-11-05T12:01:58.402Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*EIKon13VejqRd9EM9zEyaQ.png" /></figure><h4>Sommerstipend hos Blank, 2019</h4><p>I 6 uker har jeg jobbet med tema impulsiv netthandel som en del av sommerstipendordningen til Blank. Jeg har studert utfordringer og muligheter som tekstilbransjen står ovenfor i forbindelse med både brukeropplevelse og bærekraft.</p><p><strong>Tekstilindustrien og fast fashion modellen<br></strong>Tekstilindustrien er en av de mest forurensende bransjene i verden, og står i dag for 8–10% av klimagassutslippene. Den gjennomsnittlige nordmann eier 359 plagg og industrien er ledet av aktører som er avhengige av at vi som forbrukere bytter ut klesskapet vårt med jevne mellomrom. Den såkalte «fast fashion» modellen livnærer seg på 52 mikrosesonger i året og bransjen bruker mye penger på å perfeksjonere bruken av psykologiske prinsipper i håp om å drive målgruppen mot ønsket atferd.</p><p>Dypt forankret i vår biologi ligger det mekanismer som gjør oss sårbare for blant annet salgsfremmende markedsføring og avhengighetsdannende mikrointeraksjoner. De fleste av oss har sannsynligvis opplevd å handle produkter på impuls og dermed endt opp med noe som aldri blir brukt. The Guardian estimerer at <a href="https://www.theguardian.com/media-network/2015/nov/26/psychology-impulsive-shopping-christmas-black-friday-sales">62% av kjøpene gjort i butikk, er impulsive</a>. Personlig er jeg ikke i tvil om at nettbutikkene har en lang vei å gå når det kommer til brukeropplevelse og interaksjonsdesign som bidrar til mer bærekraftig atferd.</p><p><strong>En uavhengig plattform </strong><br>På bakgrunn av dette har jeg brukt sommeren på å konseptutvikle en idé og designe en plattform uavhengig fra aktørene i bransjen der forbrukere selv kan ta kontroll over eget forbruk og dele informasjon. Plattformen samler opp alle produktene publisert på nettbutikkene og presenterer dem på én side — slik som Momondo gjør med flybilletter. Blant søkeresultatene finnes også brukte klær og klær til leie. Fordelen med dette er blant annet at bruker kan sitte i fred og ro fra den pågående markedsføringen, samtidig som hun/han kan få en helhetlig oversikt over eget forbruk. Da alt er samlet på ett sted, er det også mulig å ha alt i én handlekurv og dermed slippe å klikke seg rundt (og logge inn) på forskjellige nettbutikker. Det er også mulig å filtrere søkeresultatene på bakgrunn av andelen bærekraftig produksjon og for eksempel produksjonslokasjon.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-L-0x6uVkhQpFm1NdmLSzw.png" /></figure><p>Andre viktige aspekter med plattformen som jeg ønsker å trekke frem, er følgende:</p><p><strong>Isolasjon vs. tilhørighet</strong></p><p>Når vi handler produkter på nett, sitter vi som regel alene — kanskje med en god kopp kaffe eller et glass vin. Når vi handler i fysiske butikker derimot, gjør vi det med venner eller i det minste med andre mennesker rundt oss.</p><blockquote>Det ville vært rart (og litt foruroligende) om du kom inn på et helt tomt kjøpesenter. Likevel er dette opplevelsen vår på nettbutikkene hver dag.</blockquote><p>Jeg ønsket å gjenskape følelsen av fellesskap og gi brukeren en fornemmelse av å være sammen med andre uten å kommunisere direkte. For å illustrere andre aktive brukere, har jeg derfor brukt animasjon og bevegelse som kan observeres i videoen. De lilla ballene representerer unike brukere og det er mulig å klikke seg inn på dem for å få et lite innblikk i hvem disse personene er.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fiembed%2FROwYWz&amp;url=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fgif%2Fisolasjon-vs-tilhrighet-ROwYWz&amp;image=https%3A%2F%2Fj.gifs.com%2FROwYWz.gif&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=gifs" width="480" height="270" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/eb47d367bdacba551c3c15fc17fd07ef/href">https://medium.com/media/eb47d367bdacba551c3c15fc17fd07ef/href</a></iframe><p><strong>Informasjonsvisualisering</strong></p><p>En av de store utfordringene når det kommer til politisk forbruk er overflod av informasjon. Mange av oss ønsker mer kontroll over forbruket vårt, men har rett og slett ikke tid til å kjempe oss gjennom mengdene av tilgjengelig informasjon om hvilke merkr vi burde støtte og/eller hvilke materialer vi burde styre unna. Det har vist seg nærmest umulig å få tak i 100% korrekt informasjon fra aktørene i denne bransjen som ofte fører til at vi gir opp. Dette gjør det også vanskelig å gi en eksakt rangering på hvor bærekraftig produksjonen av et produkt faktisk er sammenlignet med et annet. I stedet for å ta stilling til nøyaktig hvor mye C02 som har blitt sluppet ut i transporten av et plagg eller hvor mye vann som har blitt brukt, ønsket jeg heller å samle og presentere informasjonen som allerede ligger tilgjengelig. Basert på dette kan brukeren selv ta et veloverveid valg.</p><p>Detaljer:</p><p>· Visualiseringer presentert sammen med tekst vil gjøre brukeren i stand til å ta opp mer informasjon på kortere tid da både den visuelle og den auditive hukommelsen blir stimulert samtidig.</p><p>· På slutten av en spillefilm blir vi alltid presentert med en rulletekst der alle som har bidratt til realiseringen av filmen blir nevnt. Hvorfor er det ikke slik med klærne vi bruker? Eksempelvis kan både produksjonsfabrikk og lokasjon være av interesse for brukeren. Hvis det også kommer tydelig frem hvilken informasjon som mangler, kan brukeren selv bestemme hva hen mener er tilstrekkelig for et kjøp eller ikke.</p><p>· Plattformen vet hvilke størrelser du tenderer til og kan dermed foreslå en mindre størrelse om et plagg oppleves som større enn normalt.</p><p>· I havet av materialer, er det ikke alltid så lett å vite hva som er hva. Jeg ønsket å gi muligheten til å enkelt kunne se hva eksempelvis «elastan» innebærer og eventuelle miljøproblemer forbundet med dette materialet før bruker foretar seg et valg.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fiembed%2FD1PNMA&amp;url=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fgif%2Finformasjonsvisualisering-D1PNMA&amp;image=https%3A%2F%2Fj.gifs.com%2FD1PNMA.gif&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=gifs" width="480" height="270" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/52de52e83b8c0408b64c0a9309178e64/href">https://medium.com/media/52de52e83b8c0408b64c0a9309178e64/href</a></iframe><p><strong>«social proof» og «urge surfing»</strong></p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fiembed%2Fr8XZyW&amp;url=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fgif%2Fventepause-r8XZyW&amp;image=https%3A%2F%2Fj.gifs.com%2Fr8XZyW.gif&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=gifs" width="480" height="270" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/de2dabfec6707bf26e308d1c11bb689e/href">https://medium.com/media/de2dabfec6707bf26e308d1c11bb689e/href</a></iframe><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fiembed%2F3QORo4&amp;url=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fgif%2Fventepause-3QORo4&amp;image=https%3A%2F%2Fj.gifs.com%2F3QORo4%40facebook.gif&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=gifs" width="480" height="270" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/d2e57aa048779e7eaf4fac8e4be420e2/href">https://medium.com/media/d2e57aa048779e7eaf4fac8e4be420e2/href</a></iframe><p>Urge-surfing er en teknikk ofte forbundet med mindfulness. Teknikken skal hjelpe mennesker som opplever det vanskelig å kontrollere egen atferd i visse situasjoner. Når en trang (eller «urge») inntreffer, kan man bruke disse teknikkene til å surfe bølgen frem til trangen går over. Inspirert av dette ønsket jeg å inkludere muligheten til å ta en ventepause før hen gjennomfører kjøpet. For å videre oppfordre til denne ventepausen, har jeg tro på at forbrukernes egen atferd kan gi motivasjon for gjennomførelse. Som forbrukere ser vi ofte til hverandre når vi ønsker en pekepinn på akseptert og forventet oppførsel, et fenomen kalt «social proof». Andre brukeres atferd blandet med vårt eget ønske om å måle oss med dem, tror jeg kan gi gode resultater på veien mot et mer gjennomtenkt og bærekraftig forbruk. En annen metode jeg har prøvd ut er å prokrastinere kjøpet ved å bruke tid på andre ting — som for eksempel å sammenligne plaggene med hverandre.</p><p><strong>Forbruker hjelper forbruker</strong></p><p>Plattformen gir mulighet til å velge bort uønskede tilbydere slik at de ikke blir synlige i søkeresultatene. På sikt ser jeg for meg at denne informasjonen kan deles blant brukerne for å forenkle reisen mot et mer politisk forbruk. I løpet av prosjektet har jeg møtt flere spesielt opplyste individer når det kommer til miljøtiltak blant aktører i tekstilbransjen. Jeg innså tidlig hvor mye tid det vil ta å hente inn og analysere denne informasjonen. Derfor så jeg det nødvendig å gjøre brukerne i stand til å dele denne kunnskapen med hverandre isteden og hjelpe hverandre gjennom informasjonsjungelen.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fiembed%2FD1PNp5&amp;url=https%3A%2F%2Fgifs.com%2Fgif%2Fvelge-bort-D1PNp5&amp;image=https%3A%2F%2Fj.gifs.com%2FD1PNp5.gif&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=gifs" width="480" height="270" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/abdb09ff7d1a334f464af1a8fb5c0b1c/href">https://medium.com/media/abdb09ff7d1a334f464af1a8fb5c0b1c/href</a></iframe><p>Jeg deler gjerne idéer og tanker med andre som synes at dette er et interessant tema med stort potensial og behov for endring.</p><p>Til slutt vil jeg takke Blank for denne unike muligheten til å få jobbe med noe jeg lenge har hatt et ønske om og ikke minst for god veiledning underveis. Det har vært utrolig gøy!</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=d5aa45be4f5f" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/fra-blank/impulsiv-netthandel-d5aa45be4f5f">Impulsiv netthandel</a> was originally published in <a href="https://medium.com/fra-blank">Fra Blank</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>