Når folk lærer seg litt om SEO og at du kan få “gratis trafikk” ved å gjøre innholdet attraktivt for Google å vise frem, så er det mange som tar helt av. De har sett lyset! De skal tenke SEO i alt de gjør. De skal finne søkeord, og så skal de lage artikler som svarer på søkene! Google leser bare tekst, så da skal vi gud hjelpe meg gi dem tekst!

Det er ikke så mye galt i det, egentlig, men vi må av og til stoppe opp og tenke hvorfor googler folk dette?

Hva er det egentlig de trenger? Vi må ha nok kjærlighet til kundene og brukerne at vi også spør oss om det er andre måter vi kan hjelpe dem.

Søkeordene kan være et signal om noe som mangler i brukerreisen

(Jeg bruker kundereise og brukerreise litt om hverandre. Det er ikke helt det samme, men jeg håper du henger med.)

En god søkeordsanalyse avdekker ikke bare høyvolum søkeord, den deler også opp søkeordene etter intensjoner og hvor folk er i kundereisen. Du studerer longtail søkeord for å forstå hvilke problemer det er folk har rundt temaet, slik at du kan lage innhold som løser disse problemene.

Flott!

Men ville ikke det være bedre å løse disse problemene før folk begynte å google dem? Burde vi ikke tenke etter hva det er som har utløst søkene? Og lage brukerreisen slik at brukerne til en hver tid får den informasjonen de EGENTLIG trenger?

La meg ta et eksempel:

How to use-søkeord

Svært ofte så kommer man over det vi kaller “How to Use”-fraser. Typisk vil være “Hvordan installere ChromeCast” eller “Chromecast setup”. For en SEO innholdsprodusent er sånt gull. Det kan vi lage innhold om, linke det sammen med produktsidene og få et sterkt innholds-cluster rundt “Chromecast”.

Men.

Burde ikke de som kjøper en Chromecast — eller et hvilket som helst produkt — få den informasjonen uten å måtte google? Antagelig ligger det en bruksanvisning i esken, men det finnes kanskje bedre måter å formidle på? Kanskje en QR-kode på esken som tar deg til en enkel instruksjonsvideo? Eller en mail i etterkant av kjøp med lenke til samme video (om du har samtykket i orden)?

Hjelp kundene unngå feilkjøp

Andre ting som av og til dukker opp er søkeord i kombinasjon med “retur”, “bytte” og lignende. Igjen kan en fint lage en artikkel som svarer på returpolicy og bytteregler, men kanskje burde en heller finne ut litt mer om hvorfor returen skjer.

Snakker en med de som faktisk kan noe om produktene så vil en ofte høre ting som at “Det er mange som kjøper feil Y fordi de ikke skjønner at du må ha X for å kunne koble det til”. Hvor i brukerreisen får vi adressert det? Er det i en kjøpsguide, på produktsiden, eller er det kanskje butikkselgerne som må trenes bedre?

Poenget jeg vil ha frem er at SEO er glitrende til å avdekke hva folk lurer på, men at svaret ikke alltid er en søkemotoroptimalisert URL.

Vi må ha fokuset på målgruppen. På brukerne. Kundene. Gi dem det de trenger når de trenger det. Og da må vi også tenke litt større en hva som skjer på nett.

Jeg tror de fleste erfarne SEO- og/eller innholdsrådgivere er fullstendig klar over dette, men det å få nyfrelste kunder og bestillere til å forstå det er ikke alltid like lett. For det krever mye mer av organisasjonen enn å pushe ut en artikkel.

SEO = INNHOLDSDESIGN?

Nei, det er det ikke, men det er to disipliner som kan og bør lære mye av hverandre. Og det er to disipliner mange misforstår.

Søkemotoroptimalisering (SEO) handler ikke om “synlighet i Google”, men om å forstå hva folk googler når de har et problem virksomheten kan løse, og legge til rette for at de finner de på enklest mulig måte. Relevant innhold presentert på best mulig måte er ekstremt viktig for å oppnå det.

Innholdsdesign handler ikke om å gjøre innhold “visuelt tiltrekkende”, men om å forstå motivasjonen til brukerne for å få frem de viktigste poengene i innholdet og sørge for at brukerne får riktig informasjon til riktig tid og enkelt kan navigere seg frem dit de skal.

Det er ganske innlysende at disse fagområdene overlapper, men jeg har lyst å gå litt mer i detalj på noen av de mest sentrale elementene i arbeidsmetodikken og belyse det jeg tror kan være til hjelp for begge.

Research på målgruppe

Både SEO og innholdsdesign ønsker å forstå målgruppen og deres behov, men utveksler de noengang læringer fra den researchen som gjøres?

En god søkeordsanalyse har fokus på intensjon og selvfølgelig hvilke ord folk bruker. Hva er det egentlig folk er på jakt etter? Hvilket format er det de foretrekker? Hva forteller longtailsøkeordene oss om hva folk lurer på relatert til hovedemnet? Hvordan kan vi skrive om dette på en måte som Google forstår og kan vise frem til brukerne på best mulig måte

En innholdsdesigner har som regel mer kvalitativ data og innsikt fra brukertester, intervjuer, chat-logger og workshopper med interessenter. De er mye flinkere enn SEOere til å lage personas og brukerreiser, og kommer dypere inn i hva som driver målgruppene, noe som gjør det lettere å skape unikt innhold.

Min påstand er at begge disipliner har kunnskap som må deles for å kunne skape virkelig godt innhold.

Innholdsdesignere (og UX-designere) bør alltid ha med Googlebot som en persona. De bør gjøre en søkeordsanalyse for å få kvantitative data på hva folk leter etter og se hvilken type innhold Google presenterer for folk. Det vil gi dem bedre innganger til innholdet.

SEOere må bli flinkere til å se forbi søkeordsvolum* og på hva det er som faktisk hjelper virksomhetene å nå sine mål. Det er det som kommer ut i bunnen av trakta som er interessant. Penger i kassa. Oppnådd samfunnsoppdrag. Da kan en ikke redusere SEO til å handle om søkevolum. Få tak i mer kvalitativ data og kombiner det med det en ser i søkeordsverktøyene. (*Min erfaring er egentlig at det oftest er bestillere av SEO som ser seg blind på volum og glemmer brukerne.)

Struturering av innhold:

Google ELSKER struktur. Som alle datamaskiner. Derfor er oppbyggingen og strukturen både på artikler og nettstedet som helhet ekstremt viktig i SEO-prosjekter. Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg har ligget våken og lengtet etter en informasjonsarkitekt.

SEOere er ganske flinke til å strukturere innhold rundt søkeord. Av og til går de litt amok og skal ha artikler om hvert minste lille søkeord, men de fleste holder fokus på søkeintensjon og klarer å levere godt der. De er også flinke til å bygge det vi kan kalle søkeordsclustere, en gruppe artikler som støtter hverandre og bidrar til økt synlighet i Google. Google ser at “OK, for dette søkeordet har dette nettstedet flere relaterte artikler. Det er et bra sted for brukerne mine å begynne”

Men mange sliter med det jeg kaller sekvensering: I hvilken rekkefølge og i hvor store porsjoner skal innholdet serveres?

Amerikanske korrelasjonsstudier viser at artikler med mer enn 1500 ord ranker godt i Google, og det gjør at noen smæler sammen svære mastodont-artikler. Med gode mellomoverskrifter og en dyktig skribent kan det fungere, men skriver enn med mål om antall ord så blir det sjelden bra.

Ingen orker å spise en 10 retters middag om de får den servert på ett fat.

Innholdsdesignere er superflinke på å tilrettelegge for at brukerne får riktig informasjon til riktig tid. De har kartlagt brukerreisen. Kanskje har de brukt kjernemodellen for å kartlegge hvilket innhold brukerne faktisk trenger for å få gjort de de vil. Er det ett verktøy du som SEOer eller innholdsutvikler skal lære deg, så er det kjernemodellen.

Struktur og informasjonsflyt er som sagt innholdsdesignere kjempegode på, MEN: Ofte er våre beste egenskaper, også de dårligste.

For det å gi folk den riktige informasjonen til riktig tid i brukerreisen kan også gjøre at en glemmer at folk faktisk starter den brukerreisen i søkemotorene. Jeg har sett mange gode tjenester som er helt usynlige, fordi informasjonen folk googler har blitt gjemt bort i steg 2 av en javascript-løsning, i en informasjonsvideo, i en pop-up. Eller noe annet som Googlebot ikke klarer å lese.

Gode tekster

SEO-tekster er ofte drit kjedelige.

Og argumentet for at det av og til er helt ok kommer her: Folk som googler er motiverte, og motiverte folk trenger ikke gnistrende gode tekster. De trenger bare at informasjonen er tilrettelagt på en god måte. Ref BJ Foggs Behavior Model

Men alt er ikke SEO. Og selv motiverte folk setter pris på gode tekster.

Innholdsdesignere er som regel veldig gode på tekst og storytelling. Og den kvalitative researchen de gjør på målgruppene gir dem et helt annet forhold til tone of voice og og hvilke følelser teksten skal få frem. Det gjør det lettere å skape drama og driv i teksten. Å skape drama og driv i teksten er noe alle skribenter bør prøve å lære seg!

Disclaimer: Gode historier er flott, men ikke tving oss til å lese 1200 ord om bestemor og hennes kjærlighet til persille bare for å få oppskriften på ovnsbakt laks..

Tverrfaglig samarbeid

Skal en få noe gjort så må en jobbe godt med andre fagdisipliner. Spesielt om du bygger digitale løsninger. Du må ha gode relasjoner inn til IT, til designere, til kommersielle avdelinger, og ikke minst til masterdata/produktdata-ansvarlige.

Her har innholdsdesignerne vært geniale.

Innholdsdesignere er jo egentlig vanlige innholdsfolk: Skribenter og journalister. Skrivefolk, gjerne med god forståelse for hvordan folk oppfører seg på nett, men altså ikke designutdanna folk som har spesialisert seg på innhold.

Men de har skjønt at det er mye lettere å bli tatt på alvor om en har “designer” i tittelen.

Du får en plass ved bordet. Og smarte innholdsdesignere lager også innholdet i Figma eller andre verktøy designerne bruker. Da blir det veldig mye enklere for designere å forstå hvordan de igjen kan bruke sine skills til å vise frem dette innholdet på best mulig måte.

UX-designere hater SEO.

“Vi designer ikke for søkemotorer!” Jeg har sett designere fly i taket over forslag om å legge en lenke til en kjøpsguide i toppen av en kategoriside. Og jeg tror ikke det handlet om at UX-designeren ikke skjønte at alle robotstøvsugere ser helt like ut, og at folk trenger hjelp til å forstå hvorfor de skal betale 5000 kroner mer for den ene. Det handler om en fortid der Google var så “dum” at en måtte stuffe sidene med lenker og søkeord for at søkerobotene i det hele tatt skulle forstå hva siden dreide seg om. Nettsiden så forferdelig ut, og i UX-miljøer ble SEO “The dark arts”.

Dette har nok endret seg litt ettersom flere og flere UXere er for unge til å huske de forferdelige nettsidene fra tidlig 2000, men kanskje skulle SEOere også finne seg bedre stillingstitler: “Visability Designer”, “Intent Designer”, “Effektdesigner” eller noe lignende?

For det er et reellt problem at SEO ikke blir hørt. UX-ere er en ting, men verre er det at SEO ikke blir hørt når en gjør teknologivalg. Jeg lurer på hvor mange millioner som har gått tapt fordi IT har valgt plattform for nettløsningen ut fra hva som er enklest å bygge, og uten hensyn til at søkemotorene må kunne lese og forstå innholdet for å kunne vise det frem.

Akkurat opp mot IT og forretningssiden tror jeg nok både SEO og innholdsdesignere har mye å lære. Det å finne datagrunnlag som underbygger det vi ønsker å gjøre og bruke disse til å bygge lettforståelige gode business caser er mye viktigere enn mange tar inn over seg.

Disclaimer:

Min bakgrunn er 15 år med SEO, men jeg har også jobbet tett på UX-miljøer i halvparten av dem, og de siste 10 har jeg vært med i gjengen som arrangerer Yggdrasilkonferansen. Poenget mitt er at jeg vet mer om SEO enn om innholdsdesign, så jeg setter pris på om eventuelle innholdsdesignere som leser dette kan justere eventuelle feil og misoppfattelser!

#seo #innholdsdesign

Fant ut at jeg burde legge denne på min egen blogg også: https://kaaregarnes.com/2024/05/09/seo-innholdsdesign/

NEI, NEI, NEI!

Ingen som orker å lese tekster som starter med at vi lever i en digital verden, i kaotiske tider, i AI-ens tidsalder eller andre kjedelige selvfølgeligheter. Likevel bruker vi den type innledning ofte, og det er ikke så rart egentlig: Vi må liksom skrive oss i gang.

Triks: Sjekk om teksten blir bedre av at du stryker første avsnitt.

De fleste skribenter synder med dette. Vi kommer liksom ikke skikkelig i gang før andre avsnitt. Kanskje trenger vi å skrive det første avsnittet for å finne stemmen vår, men at vi trenger å skrive det betyr ikke at alle trenger å lese det.

Ta på redaktørbrillene og se om teksten blir bedre av å å fjerne første avsnitt. Det kan kjennes litt vondt, for ofte har en strevd litt med å finne ordene i innledningen, men det er få ting som gir like mye glede som å oppdage at at “Hei! Her i andre avsnittet er jeg jo on point!”

Tommelfingerregel: Er det honning i dette avsnittet?

Jeg elsker Ole Brumm-prinsippet!

Is there Honey in this Paragraph?

Brumm lurer på det samme som alle andre som leser tekstene dine: Er det verdt å lese denne artikkelen? Dette avsnittet? Det som skjuler seg bak denne linken? Hvorfor skal jeg bry meg?

Vi må bruke overskrifter og lenketekster til å hvorfor teksten er nyttig for folk. Gjøre det enkelt for folk å scanne tekster og finne ut hvor det DE er ute etter gjemmer seg. Det betyr flere ting:

• Strukturer innholdet. Gruppér ting som henger sammen, sammen og lag en logisk flyt. Viktigste først.
• Lag gode, forklarende mellomoverskrifter slik at folk kan scanne teksten. Det betyr ofte at du må jobbe litt ekstra med la de ulike delene handle om 1 ting. Jo mer du klarer å holde deg til én tanke på hvert avsnitt, jo enklere er det å lage overskrift til det avsnittet
• Tenk som en veileder. Folk er motiverte for å finne det de er ute etter, og har du den informasjonen så du trenger ikke å selge inn og overbevise, bare vise vei. Fasilitere.

Håper du kan bruke disse små tipsene i ditt tekstarbeid. Det har i alle fall løftet mange av tekstene jeg har jobbet med.

PS: Her er linkedIn-profilen min. Ta kontakt der om du lurer på noe!

I would argue that being passionately curious is THE most important quality for any digital marketer — and I can back it up with science.

According to evolutionary biology “specialist” is the stage before “extinct” so be especially aware if you define yourself as that. The reason is that if you’re an animal that is highly specialised in finding food in one environment, you will starve if/when the environment changes. Polar beers are a sad example of this.

So even though specialist skills and expertise in narrow fields can keep you fat and happy for a long time, have an eye out for other fields. Read new stuff. Attend seminars outside your core interests. Talk to people who work with different specialities. Be curious!

In digital marketing insanity is actually to keep doing the same thing and expecting the same results.

The landscape and your audience is changing so fast that you have to keep experimenting even if you think you’ve hit the goldmine. You have to understand and invest in new channels, new insights - and in CRO and split testing.

Try everything — and do more of what works.

Digital marketers and content producers are often tasked to communicate things we have no expertise in. We’re told that we are “good at text” and then we have to figure out how to connect this message to an audience.

The trick here is to write with your ears.

You have to listen. To the experts, the customers, the best sales people, customer service. Understand the problem from all angles and then let the words flow from your ears to whatever medium you use.

Getting this insight takes time. But clarity — I argue — is crucial to any communication effort in this age of a million choices. We have to be instantly understandable and that means we have to spend the time it takes to really understand the problem.

PS: Einstein also said that if he had an hour to solve a problem he would spend 55 minutes understanding the problem and 5 solving it. Get the insight!

Denne artikkelen gir et raskt innblikk i noen av de vurderingene SEOere gjør når vi blir spurt om domenestrategi.

.no eller .com?

Google skreddersyr hvert eneste søkeresultat etter hvem som søker. De ønsker å gi hver enkelt bruker de mest relevante sidene, og for norske brukere er .no et veldig tydelig signal om at innholdet ditt er ment for et norsk publikum. derfor skal du velge .no hvis du bare er ute etter et norsk publikum

Men har du et internasjonalt publikum er det flere hensyn å ta.

Domenestruktur for internasjonale sider

En internasjonal satsing betyr også flere websiter og da blir verden ikke så enkel lenger. Du kan velge

• subfolder = .com/no / .com/fr / .com/uk
• subdomene = no.bedrift.com / fr.bedrift.com / uk.bedrift.com/
• ccTLD (Country code top level domain) = .no /.fr /.co.uk osv.

I tillegg kan du legge til språkversjoner (.com/no/no/) og gud forby; IP-basert serving av innhold, men jeg skal ikke gå i detalj på dem. Begge er “No No”!

Det jeg skal gå igjennom er noen fordeler og ulemper ved de 3 ulike strategiene og en liten konklusjon.

Fordeler og ulemper med subfolder-strategi

Hovedargumentet mange bruker for denne strategien er at en samler “domeneautoriteten” på ett domene. Alle som lenker til deg vil lenke til bedrift.com og dermed får du ett kraftig domene og ikke 15 halvsterke.

Dette er et misforstått argument.

Selv om .com blir kraftig, vil ikke nødvendigvis .com/no/ eller .com/no/sine underkataloger og -sider tjene på det. Det er naturlig å lenke til førstesiden når en omtaler en bedrift, så antagelig vil den lokale førstesiden (.com/no) få færre lenker — og undersidene vil være et steg fjernere fra de lenkene som kommer inn.

Fordeler

• Vil få en kraftig forside og lenker derfra vil gi god effekt
• Teknisk SEO-arbeid kan gjøres på ett domene og gi fordeler i alle land
• Ingen ekstra kostnader med domenenavn
• Vil, gjennom lenker fra de eksisterende sidene, få en god start når en lanserer i et nytt land.

Ulemper

• En ser ut som en utlending som prøver seg på de ulike lands marked. Ingen automatisk assosiasjon til at det lokale markedet. (Spesielt viktig om en vil ranke i Baidu / Kina)
• Duplisert innhold. Du risikerer at du får to url-er med likt innhold, noe søkemotorene ikke er så glad i.
• Feil side rangerer. Google viser gjerne bare en av katalogene, slik at UK-innhold rangerer i Canada og vise versa. Det kan skape forvirring.

Lenker mellom de ulike lands versjoner vil ses som interne lenker, noe som kan være både en fordel og en ulempe avhengig av øvrig lenkeprofil. (En vil gjerne ha en balansert profil)

Fordeler og ulemper med subdomene-strategi

Mange tror at Google leser no.bedrift.com som om det var www.bedrift.com, men faktum er at det tolkes som et separat nettsted.

Fordeler

• Slipper den ekstra /no/ -katalogen i URL-strukturen, noe som er en fordel om en har mange nivåer. Jo lengre ut i katalog-strukturen, jo mindre verdt tolker Google siden som.
• CMS-ene har ofte gode løsninger for subdomener.

Ulemper

• Ingen automatisk assosiajon til landet du ønsker å nå.
• Bruker ikke konvensjoner. Nettbrukere elsker konvensjoner. Logoen oppe til venstre tar deg til forsiden, kjøpsknappen er nede til høyre og landsinikatoren er etter firmanavnet.
• Det er litt fare for samme type kannibalisering mellom ulike land som en ser mellom subfoldere

Lenker mellom de ulike lands versjoner vil ses som delvis eksterne lenker, noe som kan være både en fordel og en ulempe avhengig av øvrig lenkeprofil.

Fordeler og ulemper med ccTLD-domenestrategi

Hovedfordelen for landsspesifikke domener er at når du får omtale av bransjenettsteder, kunder, leverandører og andre så lenker de naturlig til .no og .fr. Det å linke til .com/no føles konstruert og da lenker en heller bare til .com.

Det gjør at det lokale innholdet ikke vil få den lenkestyrken eller “googlejuicen” som den fortjener.

Andre fordeler

• Både Google og brukerne forstår at innholdet er ment for det norske markedet.
• I endel søkemotorer (Baidu/Yandex) er lokale domener en sterk rankingfaktor

Ulemper

• Kostnader til domeneregistrering.
• Du starter fra scratch i nye land (om du ikke lenker skikkelig fra eksiterende nettsider)
• Du må overvåke og ha kontroll på flere domener, noe som kan føre til økte verktøykostnader (og konsulenttimer).

Lenker mellom de ulike land vil ses som eksterne lenker, noe som kan være både en fordel og en ulempe avhengig av øvrig lenkeprofil.

Hva er min anbefaling?

Min grunnholdning er at selv om din virksomhet er internasjonal, så er den som googler lokal, og at du derfor bør velge landsspesifikke toppdomener (ccTLD).

Vær kundesentrisk! Alltid.

Er det noen fordeler eller ulemper jeg har glemt? Si fra i kommentarfeltet!

Kilder:

• https://moz.com/blog/the-international-seo-checklist
• https://www.seo.com/blog/why-subdomains-are-a-bad-idea-for-your-website-and-blog
• https://searchenginewatch.com/2018/01/30/how-to-find-the-perfect-domain-strategy-for-international-seo/
• https://www.seroundtable.com/google-domain-authority-22906.html

Domenestrategi fra et SEO-standpunkt was originally published in Bransjebloggen 3min on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.

Det er vår, og du kjenner kanskje at det kribler litt, du også? Knoppene springer og du møter litt flere vakre mennesker av alle kjønn på vei til jobben, endelig ute av den mørke parkasen.

På Yggdrasilkonferansen holdt Carl Christian Grøndahl og Tina Asla fra Bouvet et interessant innlegg om «Performance, SEO og UX — a match made in heaven». De touchet emner som har opptatt og irritert meg lenge. Jeg skal ikke gi noe recap av deres innlegg, men i deres ånd skal jeg prøve å gi noen begrunnelser for hvorfor alle UX-prosjekter bør flørte litt mer med SEO.

SEOs dårlige rykte

Det er vanskelig å elske noen som bare maser om ranking og som skal putte søkeord inn i enhver tag. Selv har jeg har vært med på alt fra å måle søkeordstetthet (2003–2008) til å tråle forums og «link directories» (2007–2013) etter muligheter til å få en lenke til sidene vi jobbet med.

Det var grusomt.

En grunn for å gjøre det, var at algoritmene til Google og andre søkemotorer har vært så dårlige at en måtte fylle på med søkeord og lenke fra alle kriker og kroker for å bli funnet. Men det er også fordi SEO-bransjen har vært overfylt av «get-rich-quick»-folk.

Heldigvis har de fleste søkemotorspesialistene beveget seg videre, selv om det fremdeles er selskaper som vil fylle både meny og footer med «søkeordslenker».

Moderne SEO ≈ UX

En SEO-strategi anno 2018 krever en tilnærming som er veldig lik det en ser i et UX-/designprosjekt. Det er i hovedtrekk 4 spørsmål jeg vil ha svar på i starten av et SEO-prosjekt:

1. Hvilke problemer løser vi (for folk som googler)?
2. Hva er det som gjør vårt produkt/tjeneste unikt?
3. Hvem vil lenke til/dele/bry seg om vårt innhold - og hvorfor?
4. Hvordan drar vi folk fra søk til kunderelasjon?

Søkeord og lenker er fremdeles viktig, men hvis de ikke kommer som følge av det innsiktsarbeidet som skisseres over, vil en sjelden lykkes. Derfor må UX-prosjekter ha litt plass til SEO i hjertet sitt.

Brukeropplevelsen starter i søkemotoren

Det spiller ingen rolle hvor bra tjenesten, produktet eller innholdet ditt er. Hvis folk må lete rundt i forumer og kataloger for å finne hva det nå er du jobber med, så skaper du ikke noen god brukeropplevelse.

Det burde være ganske selvsagt, men i realiteten kan UX-prosjekter bli så gode på å skape selve løsning at veien inn til tjenesten blir glemt.

Det er nemlig sjelden slik at folk går rett inn i kjerneløsningen og får tilfredstilt behovene sine. De samler informasjon først, sammenligner ulike produkter og tjenester, og leter etter den de er trygge på å inngå en relasjon med. Vi må lage digitale løsninger som er med hele veien, og der kan SEO-innsikt være nyttig.

Jeg har jobbet med flere flinke folk og selskaper som (med gode intensjoner) bommer grusomt:

• Inkassoselskaper som ikke har vært synlig på søk etter hverken «inkasso» eller «inkassobyrå» fordi de var mer opptatt av å utvikle «innfordringsløsninger».
• Reiseselskaper som bruker alle kreftene på å være synlig på land og destinasjon, men glemmer ord som Sommerferie, Charterferie og Sydentur.
• Forsikringsselskaper som gjemmer glitrende innhold om delkasko, kasko og ansvarsforsikring inne i et javascript under en «bilforsikring»-paraply.

Slik ting kan unngås med en oppegående SEOer med på teamet.

SEO-analyse for å avdekke intensjon

Mange tror at søkeordsanalyser dreier seg om å finne søkeordet med størst volum slik at en kan lage innhold som rangerer i Google og tiltrekker seg trafikk.

Det er feil. SEO dreier seg om å forstå hva folk googler når de har et problem vi kan løse; og lage innhold som enten løser problemet eller viser vei til hvor de kan få løst problemet. Derfor er den viktigste oppgaven til en søkeordsanalyse å avdekke hvilken intensjon som ligger bak søkene.

Googler folk for eksempel «regnskap» kan det være vanskelig å hva de egentlig er ute etter. Er det å kjøpe regnskapssoftware? Hyre en regnskapsfører? Sjekke oppdateringer i lovverket? Kanskje alle tre? Hvordan bør en i så tilfelle utforme innholdet?

Hvis en ikke forstår intensjonen bak søket kan en fort ende opp med å lage crappy innhold med riktige ord.

Kan ikke erstatte brukerinnsikt

UXere og innholdsfolk er vant til å bruke spørreundersøkelser, brukerintervjuer, kortsortering og andre metoder for å avdekke brukernes intensjoner, og en søkeordsanalyse kan ikke erstatte dette. Men min påstand er at en kan utfylle og forbedre disse metodene med en god søkeordsanalyse i starten. En kan få et større tilfang av hypoteser og en større forståelse for ulike brukergrupper og kundereisen som helhet.

Som i en god forelskelse går dette begge veier. Jeg har ofte vært nødt å gjøre søkeordsanalyser uten tilgang på noe innsikt i hva man egentlig prøver å løse og da blir det fort til at en forelsker seg i de store volumene og ikke tenker på de søkeordene som faktisk sier «Hei, jeg er en potensiell kunde på jakt etter det dere selger!»

SEO blir bedre i samarbeid med UX.

Det er ikke bare brukerne som må elske løsningen

Søkeord er viktig for å havne i riktig eske i Googles index, men hvor høyt oppe i den esken en havner avhenger av hvor viktig google anser innholdet for å være. Og lenker er den viktigste KPIen når Google skal avgjøre det.

“Google only loves you when everyone else loves you first.” — Wendy Piersall

Lenker er viktig, men det kan ikke bare være en lenke. Det må følge noe trafikk med lenken. For å skape innhold som tiltrekker seg trafikkgivende lenker må en ha innsikt både i brukerne og hvem som påvirker brukerne. Ikke bare tenke «Hvem vil lenke?», men også «Hvorfor skal noen bry seg om dette?», «Hvordan bør innholdet vinkles og utformes for å sikre at de riktige folkene lenker til, deler og snakker om det?» og «Hvem bør vi ha med i utviklingen av innholdet for å øke troverdigheten?».

Min erfaring er at mange ikke tenker over at det er sider ved produktet/tjenesten som noen er veldig, veldig opptatt av. Det som betyr noe for flest mulig som blir naturlig nok prioritert, men da kan de små gullkornene som betyr lite for flest, men er livsviktig for noen, bli glemt. Og det er ofte det innholdet som hjelper virksomheten å stå ut i mengden.

Eksempler kan være:

• Oversikt over rullestolvennlige eller allergivennlige rom på hoteller. Mange forbund og organisasjoner som vil elske slikt innhold.
• Hvordan designvalgene i den nye produktlinjen er gjort. Designfagfolk elsker å samle og diskutere inspirasjon
• Sitat/Bidrag fra fagfolk/influencere. Folk elsker å dele ting de har vært med å lage.

SEOernes kunnskap om hva som skjer også utenfor løsningen er sunt for alle prosjekter. Prosjektene vil ha mye større sjanse for å bli levedyktige løsninger med en god SEOer om bord. I alle fall om vi får bli med tidlig.

Så derfor ber jeg alle UXere: Bli kjent med en SEOer! Finn ut om han eller hun er av typen du vil fike til eller gi en klem. Eller begge deler.

Hvorfor din neste forelskelse bør være en SEOer was originally published in Bransjebloggen 3min on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.

I will give it a go and see.