<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Kjetil Sørtun on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Kjetil Sørtun on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@kjetilsortun?source=rss-79a9b34c310d------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/0*FH0p7PIA35YtAXyr.jpg</url>
            <title>Stories by Kjetil Sørtun on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@kjetilsortun?source=rss-79a9b34c310d------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sat, 21 Nov 2026 21:10:46 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@kjetilsortun/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Er det mitt problem?]]></title>
            <link>https://medium.com/@kjetilsortun/er-det-mitt-problem-66f6fc3a3903?source=rss-79a9b34c310d------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/66f6fc3a3903</guid>
            <category><![CDATA[eierskap]]></category>
            <category><![CDATA[utvikling]]></category>
            <category><![CDATA[problem-solving]]></category>
            <category><![CDATA[innovasjon]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kjetil Sørtun]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 08 Apr 2021 18:20:58 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-04-08T18:22:03.916Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Hva er det som får mennesker ekte engasjert i et problem som skal løses? Ofte opplever jeg at utviklere viser stor interesse for hvordan vi skal løse problemet. Vi elsker å dykke i hvordan dette kan løses med ny teknologi, hvordan vi kan utnytte det som kommer, hvilke verktøy som er riktig og hvordan vi kan skrive få kodelinjer. Ikke rart det finnes mange forskjellige utviklingsverktøy, rammeverk og programmeringsspråk. Det ene er jo bedre enn det andre.</p><p>Det er ikke like lett å få samme engasjement for hva som skal løses og hvorfor det er viktig og hvilken verdi løsningen skaper. Det overlater vi gjerne til andre og vil helst gjerne ha en beskrivelse av problemet. Noen må fortelle hva som skal gjøres, helst skrevet ned så vi kan skrive tester for å levere tilbake med god nok kvalitet.</p><p>For endel år siden (ok, litt over 20 år siden), gikk det en serie om Alle McBeal. En ung advokat med mange problemer som fikk all fokus (var vel det serien egentlig handlet om). Jeg husker spesielt at en av kollegaene i serien spurte henne «Hvorfor er dine problemer så mye viktigere enn andres?», svarer et veldig enkelt «Fordi de er mine». Hun levde med problemene og konsekvensene av problemene.</p><p>Der er vi med kjernen – «fordi de er mine». Fordi de tar tid i mitt liv, og gjør at jeg må forstå og leve med konsekvensene av problemet som ikke er løst. Mine problemer er alltid viktigere enn andre sine problemer. Så da er kanskje løsningen å gjøre viktige problemer til mine. Mine problemer forstår jeg lettere, mine problemer kan jeg føle og mine problemer tar tid i mitt liv.</p><p>Når vi skal løse et kundeproblem, så er det en fordel hvis vi er kunde og å bruke løsningen. Skal vi løse et prosessproblem for en annen ansatt, så må vi utføre og eie problemet slik det fungerer i dag. Vi må aktivere følelser, frustrasjon og irritasjon med at problemet finnes. Det er ikke nok å observere, vi må eie det.</p><p>Veldig ofte når vi skal utvikle nye løsninger spør vi de som har problemet, hvordan vil du at vi skal løse det. For mange brukere er det vanskelig å se andre løsninger enn den de bruker daglig, og svaret blir ofte relatert til slik de løser det i dag. Hvis jeg kunne fått det feltet her, hvis jeg hadde hatt tilgang til, hvis jeg hadde sluppet å trykke på den knappen, osv.. Samme verktøy, bare på en raskere måte. Vi blir farget av den erfaringen vi har og sakte men sikkert blir mulighetsområdet tettere og tetter på det vi gjør hver dag. Problemet og løsningen har blitt samme ting.</p><p>Det fine med å overta et problem for en annen bruker, er at vi kan ta med vår egen erfaring inn i problemet og vi kan dekomponere og forstå problemet på nytt. Vi kan se nye muligheter, nye verktøy og nye prosesser. I mange tilfeller klarer vi ikke å forstå hele problemet, men nye forslag til løsning er med på å åpne mulighetsområdet til de daglige brukerne. Vi kan ta med oss interessen rundt utviklingsverktøy og at det finnes bedre måter å løse det på inn i problemet vi skal løse.</p><p>Så kanskje neste gang kan du ikke bare sitte ved siden av de som løser problemet, men faktisk be om å få lov til å løse det. Eksperten kan ta «din» plass, observere og sikre at du ikke ødelegger noe. Du må skikkelig ut av konfortsonen og du kommer til å ha 1000 spørsmål underveis, men både du og eksperten kommer til å lære veldig mye. Du kommer til å eie problemet på en ny og bedre måte, og eksperten kommer til å få mange nye tanker om hvordan problemet kan løses og forståes. Vinn-Vinn :-)</p><p>Så neste gang kan du kanskje si – «Kan jeg få lov til å prøve?»</p><blockquote><em>«We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them» – Albert Einstein</em></blockquote><p>Kjetil</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=66f6fc3a3903" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>