<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Martin Jøndal Digranes on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Martin Jøndal Digranes on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@martinjndaldigranes?source=rss-f78642113095------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*JFyxvZdUWvK7O6Woq-D6jA.jpeg</url>
            <title>Stories by Martin Jøndal Digranes on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@martinjndaldigranes?source=rss-f78642113095------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Wed, 18 Nov 2026 07:28:47 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@martinjndaldigranes/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Playing To Win — Hvordan lykkes med å definere vinnende strategier]]></title>
            <link>https://medium.com/sprintconsulting/playing-to-win-hvordan-lykkes-med-%C3%A5-definere-vinnende-strategier-2f9947614af0?source=rss-f78642113095------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/2f9947614af0</guid>
            <category><![CDATA[playing-to-win]]></category>
            <category><![CDATA[strategyzer]]></category>
            <category><![CDATA[strategy]]></category>
            <category><![CDATA[strategy-planning]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Martin Jøndal Digranes]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 16 Nov 2021 17:01:13 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-02-06T10:15:34.392Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Playing To Win — Hvordan lykkes med å definere vinnende strategier</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*xSro1_5d0d9MF-FgXQI-CQ.png" /></figure><p>Sitatet over er hentet fra det kjente litterære verket, «Art of War», som ble skrevet av Sun Tzu for 2500 år siden. Sitatet peker på noe som gang på gang viser seg å være en utfordring virksomheter møter gjennom sitt strategiarbeid. Vi erfarer at det for mange er vanskelig å ta tydelige strategiske valg og gjøre prioriteringer. Å prioritere bort noen satsninger til fordel for andre kan være krevende, og gjør at en del virksomheter ofte prøver å vinne på flere arenaer samtidig, fremfor å fokusere sin innsats og ressursbruk. I stedet for å vinne på én arena ender man gjerne opp med å levere gjennomsnittlig og tape på mange. Valgene man tar i lys av strategien blir utydelige, produktene man satser på treffer dårlig og ressursene smøres for tynt utover. Man mislykkes.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/722/1*g2FR8QMlZwKpctRSLtQLCg.png" /></figure><p>Karsten Warholm har vist hvordan man ved å prioritere vekk en hel del satsningsområder kan bli best i verden. Gjennom et tydelig strategisk valg gikk han fra å være ganske god i ti øvelser gjennom tikampen, til olympisk mester i hekkeløp og en av de største norske friidrettsstjernene gjennom tidene. Sammen med trener Leif Olav Alnes innså de at Karsten hadde et fortrinn innenfor hurtighet og spenst sammenlignet med sine konkurrenter. De mente at han hadde forutsetningene på plass til å bli verdens beste hekkeløper, og prioriterte derfor vekk 9 av 10 grener for å fokusere hundre prosent på 400m hekk. Med utgangspunkt i dette strategiske valget bygget de opp et team, fokuserte treningsrutiner og etablerte målstyring for å bli best på denne ene øvelsen. I 2021 ble Karsten verdens raskeste på 400m hekk gjennom tidene. De hadde sammen satt en felles ambisjon om å vinne OL gull i Tokyo – <em>han spilte for å vinne</em>.</p><p>Eksempelet om valget som Karsten og Leif tok har mange likhetstrekk med næringslivet. Konsekvensen av å være litt god på flere områder er ofte at man forsvinner i mengden. Men dersom virksomheter evner å ta tydelige valg og fokuserer innsatsen der man er best, ligger alt til rette for å lykkes og vinne!</p><blockquote>Playing to Win er et strategirammeverk som er utformet for å hjelpe bedrifter med å gjøre gjennomtenkte strategiske prioriteringer som øker sannsynligheten for en vinnende posisjon i markedet.</blockquote><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1000/1*on21bOeVmHAVx3cWrIj1Og.jpeg" /></figure><h3>Derfor liker vi i Sprint Playing to Win</h3><h4>Det strukturerer strategiarbeidet og forenkler kommunikasjonen av strategien 📊</h4><p>Playing To Win rammeverket bygger på 5 konkrete spørsmål som må besvares i en strategi. På denne måten er det svært tydelig hvilke elementer man må ta stilling til og hva som skal inkluderes når man utarbeider strategien. Dette kan igjen redusere følelsen av at strategiarbeid er overveldende og uhåndgripelig. Ved at man forholder seg til tydelig definerte spørsmål er det også enklere å identifisere hvor man trenger ytterligere innsikt for å definere en retning. Dette er ikke bare effektivt for de som eier strategiarbeidet, men også for de i organisasjonen som skal involveres og til syvende og sist forstå strategiens budskap og implikasjoner. Det er et kraftfullt virkemiddel å kunne kommunisere en helhetlig strategi på én side og på en enkel måte. Dette kan gjøre det enklere for alle interessenter å forstå hvilken retning organisasjonen skal bevege seg i.</p><h4>Det fokuserer på å vinne fremfor å delta🏆</h4><p>Det finnes for mange strategier som ikke er tydelige nok på at ambisjonen er å vinne i markedet. Her kan spesielt etablerte virksomheter lære og la seg inspirere av tidligfaseselskaper. Tidligfaseselskaper har ikke en etablert kundebase som gir konstant positiv kontantstrøm, og vil derfor alltid måtte posisjonere seg for å vinne kunden, fremfor bare å delta i markedet. For å lykkes med å få kunder er de helt avhengig av å tilby det beste og ta en tydelig posisjon. I Sprint, og gjennom vårt søsterselskap Skyfall Ventures, er vi heldige som har lang erfaring med tidligfaseselskaper som tenker på denne måten. For å utvikle de beste konseptene og investere i et tidligfaseselskap er det helt avgjørende at gründerne definerer det vi tror er en vinnende strategi. I tillegg er det mye mer motiverende og givende for en organisasjon å vinne enn kun å delta. Hvem vil ikke være med å vinne?</p><h4>Det er presist og øker sannsynligheten for suksess🎳</h4><p>Playing To Win baserer seg på en hypotesebasert og iterativ prosess. Den hypotesebaserte fremgangsmåten går ut på å definere noen alternative strategiske retninger som så valideres eller forkastes gjennom analysearbeid, eksperimenter og tester. Innledende analyser kan være nyttig for å forstå hvilke mulighetsrom som eksisterer, for deretter å gjennomføre mer målrettede analyser som tydeliggjør om alternativene er vinnende strategier eller ikke. Mange strategiprosesser inkluderer mye analysearbeid, som til slutt viser seg å ikke være relevante for å ta strategiske veivalg. Selv om brede analyser som dekker flere perspektiver er viktige for å forstå mulighetsrommet, tilstreber vi å fokusere analysearbeidet rundt reelle strategiske alternativer. Analysene skal være i stand til å svare opp «hva må være sant» for at strategien skal lykkes, for så å justere eller velge det alternativet som best posisjonerer selskapet for seier. Ved å kombinere hypoteser og analyser i en slik iterativ prosess øker man sannsynligheten for at de strategiske valgene man ender opp med er vinnende i bransjen.</p><h4>Det baserer seg på en smidig tilnærming🚀</h4><p>Å være smidig innebærer å ta valg, lære, iterere og endre retning eller bevisst fortsette i det sporet man startet i. Mange tenker på strategiarbeid som noe man gjør hvert 5. år. I våre øyne, er en slik holdning til strategi uforenlig med det dynamiske landskapet dagens virksomheter operer i. I Playing To Win, har man et bevisst forhold til de viktigste forutsetningene som må gjelde for at den strategiske retningen man velger kan lykkes. Endrer disse forutsetningene seg underveis i en strategiperiode blir det også tydelig at strategien bør revideres, og da kreves et smidig rammeverk som tillater dette.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1kLnTla_H8Zerv96CUobIg.jpeg" /></figure><h3>Fem spørsmål for å svare ut en vinnende strategi</h3><p>For å forenkle og konkretisere strategiarbeidet oppsummeres rammeverket i fem viktige spørsmål som må besvares for å kunne definere en vinnende strategi. I tillegg stiller metoden spørsmålet hva som må være sant for at strategien faktisk er en vinnende strategi, og hvordan man kan teste og verifisere disse antagelsene. Dette tankesettet kjenner mange igjen fra metoder som Design Thinking og Lean Innovasjon. Denne designdrevne og kundesentriske tilnærmingen til strategi mener vi i Sprint skiller Playing To Win fra en del andre strategirammeverk. Vår erfaring tilsier at dette rammeverket gjør strategiarbeidet enklere, morsommere og mer effektivt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*yox6EU_JsbhGyTHU7pKDng.png" /></figure><h4>Spørsmål 1: Hva er våre vinnerambisjoner?</h4><p>Vinnerambisjonene skal være retningsgivende og motiverende. Når man leser ambisjonen skal det ikke være noe tvil om hvilken retning man ønsker å bevege seg i. Ambisjonene vil imidlertid være forskjellige fra selskap til selskap, avdeling til avdeling og produkt til produkt. For noen virksomheter vil en riktig ambisjon være å bli best i verden, mens det for andre vil være hensiktsmessig å hevde seg nasjonalt.</p><p>Et tips er å unngå ambisjoner som inkluderer tall eller KPI-lignende elementer. «Å vokse kundebasen med 10%» er et fint mål for å vurdere om vi beveger oss i riktig retning eller ikke. Ambisjonen burde imidlertid være mer retningsgivende og helhetlig enn ett enkelt tall.</p><h4>Spørsmål 2: Hvor skal vi konkurrere?</h4><p>Dette er et av de mest sentrale, og kanskje vanskeligste valgene i en strategiprosess. Det bør si noe om hvilke segmenter man ønsker å vinne, hvilke geografiske områder man ønsker å vinne innenfor og hvilke produkter/tjenester som man skal vinne med for å nå ambisjonene sine. Å velge hvor man skal konkurrere handler vel så mye om å velge hvor man ikke skal konkurrere. Unngå å være alt for alle — strategi handler om å prioritere!</p><h4>Spørsmål 3: Hvordan vinner vi?</h4><p>Spørsmålet handler om hva som skal være ens unike verdiforslag og konkurransefortrinn. Hva må man tilby dersom man skal vinne over konkurrentene ? Hva gjør virksomheten unik slik at kundene skal velge nettopp den?</p><p>I utgangspunktet er det enten kostnadsleder eller differensiering. Verdiforslagene bør være så tydelige som mulig. Det er verdiforslaget som skal gjøre virksomheten til en vinner innenfor områdene man har sett seg ut.</p><h4>Spørsmål 2 og 3 utgjør hjertet av strategien.</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Dr2NZwdpmnCkaH8_Fd8Qyw.png" /></figure><p>Hvor man skal konkurrere og hvordan man skal vinne handler om posisjonering, og det er ofte her de vanskeligste valgene ligger. Ofte kjenner man igjen selskaper basert på det de gjør i spørsmål 2 og 3, og det er på mange måter disse spørsmålene som definerer virksomhetens satsningsområder utad.</p><p>Eksempler på dette kan være hvordan man i dag kjenner til dagligvarekjeden Meny. Meny har tatt en tydelig posisjon mot enkelte kundesegmenter og geografier, gjennom å tilby et tydelig verdiforslag i markedet. De har prioritert bort å være en lokal aktør med stor geografisk spredning, og velger heller å etablere sine butikker i tettbygde strøk på etablerte handelssenter. Dette henger sammen med deres valg av segment; kvalitetsbevisste kunder som verdsetter utvalg og kvalitet fremfor bunnen på kassalappen. For å vinne dette segmentet og disse geografiene har de valgt å fokusere på at de skal gi den beste handleopplevelsen gjennom stort utvalg, kvalitetssterke råvarer og tilgjengelig fagkunnskap.</p><h4>Spørsmål 4: Hvilke kapabiliteter må vi ha?</h4><p>Med spørsmål fire beveger man seg mer inn mot utførelse av strategien. Kapabiliteter er avgjørende for å gjennomføre strategien, men oppleves gjerne ikke som like distinkte utad mot kunden. Med kapabiliteter mener vi hvilke prosesser, systemer, evner og kompetanse som skal differensiere oss og sikre at man vinner i markedene vi skal konkurrere i.</p><p>Det handler derfor ikke om å ramse opp alle mulige kapabiliteter som må være på plass, men å fokusere på de viktigste og mest sentrale som må være på plass for å lykkes med å vinne.</p><h4>Spørsmål 5: Hvilke ledelsessystemer må vi ha?</h4><p>Dette punktet handler også om utførelse av strategien. Med ledelsessystemer menes systemene som sikrer at man ivaretar, bygger og videreutvikler kapabilitetene som trengs for å lykkes med verdiforslaget man skal tilby i markedet. Nevn kun de ledelsessystemene som må være på plass for å understøtte de differensierende kapabilitetene.</p><h3>Playing to Win bygger på en iterativ prosess for å sikre en rød tråd mellom elementene i strategien</h3><p>Som presentert over er de 5 spørsmålene en kaskade, eller trinnvise valg. Valgene må henge sammen; det må være en rød tråd og de bør helst være selvforsterkende. Dette betyr at de underbygger hverandre og sørger for en helhetlig strategi der alle ledd trekker i samme retning. Ved utarbeidelsen av en strategi må man derfor sette av tid til å iterere gjennom de ulike spørsmålene. Man må forsikre seg om at man er realistisk og konkret nok i punkt 2 og 3, og at de samsvarer med ambisjonen i punkt 1. Videre må 4 og 5 (utførelse) faktisk bygge oppunder og øke sannsynligheten for suksess i punkt 2 og 3. Opplever man en logisk brist bør man gå tilbake og revurdere om man, for eksempel, har valgt rett verdiforslag, om man er i rett marked med rette produkter/tjenester eller om man må justere på ambisjonen. På denne måten sikrer vi en rød tråd og en vinnende strategi!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2rpr1FriDB6PwHPD3-5tIw.png" /></figure><h3>Playing To Win passer for alle</h3><p>Playing To Win rammeverket kan passe for alle bedrifter, uansett bransje og nivå i organisasjonsstrukturen. Rammeverket kan brukes på konsernnivå eller avdelingsnivå, på produkter eller multi-brand. Rammeverket passer for mange ulike bruksområder nettopp fordi strategi — uansett situasjon — handler om å prioritere bort en hel del satsningsområder for å bli best på den ene. Rammeverket er strukturert og enkelt å kommunisere, noe som kan effektivisere strategiarbeidet og forenkle kommunikasjonen av det. Det retter fokuset mot å vinne, fremfor kun å delta i kampen om kunden. Det baserer seg på hypoteser og en iterativ prosess slik at sannsynligheten for at strategien lykkes blir maksimert. Til slutt er det også et rammeverk som inviterer til en smidig strategiprosess slik at man posisjonerer seg mot å vinne på lang sikt!</p><p>Ikke nøl med å kontakte <a href="/service/mailto:marius.sommerfelt@sprint.no">Marius Eiken Sommerfelt</a> dersom du trenger hjelp med din strategi!</p><p>💌 Synes du det er interessant å lese det vi skriver om? Meld deg på <a href="https://nyhetsbrev.sprint.no/">nyhetsbrevet</a> vårt og motta spennende lesning og invitasjoner til relevante webinarer rett i innboksen din.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=2f9947614af0" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/sprintconsulting/playing-to-win-hvordan-lykkes-med-%C3%A5-definere-vinnende-strategier-2f9947614af0">Playing To Win — Hvordan lykkes med å definere vinnende strategier</a> was originally published in <a href="https://medium.com/sprintconsulting">Sprint Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Verdsettelse av tidligfaseselskaper]]></title>
            <link>https://medium.com/sprintconsulting/verdsettelse-av-tidligfaseselskaper-19e2a7c44331?source=rss-f78642113095------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/19e2a7c44331</guid>
            <category><![CDATA[valuation]]></category>
            <category><![CDATA[venture-capital]]></category>
            <category><![CDATA[startup]]></category>
            <category><![CDATA[strategy]]></category>
            <category><![CDATA[corporate-venture]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Martin Jøndal Digranes]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 16 Jun 2021 13:14:10 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-06-28T06:21:08.657Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GmXaVfhHQuRFsL4zKTLo4w.jpeg" /><figcaption>Dette er artikkel 5 i vår serie om investeringer i tidligfaseselskaper</figcaption></figure><p>En viktig del av prosessen med å investere i selskaper er å sette en prislapp på selskapet. Verdsettelse kan utføres på mange forskjellige måter, og er avhengig av modenheten til selskapet, som nevnt i <a href="https://medium.com/sprintconsulting/investering-i-tidligfaseselskaper-som-strategi-for-vekst-og-innovasjon-6c58856d1483">Artikkel 1 her.</a> Så hvordan gjøres dette når det kommer til tidligfaseselskaper? Hvorfor er det ikke like anvendelig å bruke klassiske metoder på dette området? I denne artikkelen diskuterer vi noen nøkkelelementer når det kommer til verdsettelse generelt, og tidligfaseselskaper spesielt.</p><h3>Strategisk motivasjon for investering i tidligfaseselskaper</h3><p>Spørsmålet om verdsettelse av tidligfaseselskaper blir i økende grad relevant, ettersom store virksomheter ønsker å eksponere seg mot innovasjonen som skapes i oppstartsselskaper og scale-ups. Digital utvikling og et voksende startup-økosystem har gjort at tidligfaseselskaper tar markedsandeler raskere enn før, og etablerte selskaper må forholde seg til disse selskapene som konkurrerende aktører og mulige samarbeidspartnere. I en tid hvor nye tjenester, teknologier og forretningsmodeller preger oss mer enn noen gang tidligere, må veletablerte organisasjoner finne en måte å holde tritt. De må finne nye måter å skape verdi, slik at de kan konkurrere i bransjer under omveltning. Enten om dette er gjennom intern innovasjon eller investering og strategiske partnerskap. Investeringer og partnerskap med tidligfaseselskaper som opererer i skjæringspunktet med egen innovasjonsstrategi, eller som ligger tett på eksisterende virksomhet kan akselerere egen utvikling og gir tilgang på ressurser som tidligere var utenfor rekkevidde. Noen gode eksempler på dette den siste tiden, har vært investeringen til OBOS og AF Gruppen i Spacemaker eller Agder Energi Venture som har investert i Otovo.</p><h3>Finansielle motiver for investering i tidligfaseselskaper</h3><p>I tillegg til strategisk motiverte investeringer som ligger tett på eksisterende virksomhet, har det lenge vært interesse hos veletablerte bedrifter å eksponere seg finansielt gjennom investeringer i tidligfaseselskaper på siden av eksisterende virksomhet. Lave renter og et næringsliv i endring trigger en søken etter nye investeringsmuligheter med høyere forventet avkastning. Flere veletablerte og store selskaper har i dag også investeringsmandat som ligner tradisjonelle venture fond, hvor stor risiko aksepteres i søken etter finansielle raketter. Les mer om Investeringsstrategi for tidligfaseselskaper i <a href="https://medium.com/sprintconsulting/investeringsstrategi-for-tidligfaseinvesteringer-a2efe9701956">Artikkel 3 her.</a></p><p>Uavhengig av om man investerer med rent strategiske eller finansielle motiver, må man finne en pris på selskapet man vil investere i. Hvordan man setter riktig pris på tidligfaseselskapet er en sammensatt prosess uten entydig svar.</p><h3>«Tradisjonell» verdsettelse av modne selskaper</h3><p>Ved verdsettelse av modne selskaper benytter man som regel enten egenverdi-metode (1) eller relativ verdsettelse (2). For å danne et utgangspunkt for videre diskusjon går vi raskt gjennom de vanligste metodene innenfor disse to hovedkategoriene.</p><h4>1: Nåverdiberegning — Vurdere fremtidig inntjening for å sette verdi</h4><p>Ved bruk av nåverdi-metoden gjør man antagelser om selskapets fremtidige kontantstrøm, gjerne basert på selskapets historiske finansielle tall og antagelser om hvordan disse vil utvikle seg i fremtiden. Ved å trekke negativ kontantstrøm fra den positive, sitter du igjen med netto kontantstrøm. Disse verdiene brukes videre til å beregne nåverdien av fremtidig drift ved å legge et avkastningskrav til grunn (en prosentsats som skal ta høyde for risiko og avkastning på alternative investeringer = alternativkostnaden). Avslutningsvis, legger man til terminalverdien og prislappen er satt!</p><h4>2: Multipler — Sammenligne selskapet med tilsvarende selskaper for å sette verdi</h4><p>I en multippelbasert verdsettelse beregner man, etter klassisk metodikk, ulike forholdstall på sammenlignbare selskaper og bruker disse forholdstallene til å verdsette selskapet man vurderer å investere i. Disse forholdstallene skal på best mulig måte reflektere verdien av driften i selskapet, og kan være, for eksempel, P/E (Totalverdi av aksjekapital / Resultat), P/B (Totalverdi av aksjekapitalen / Bokført egenkapital) og mye mer. Dersom selskapet man ønsker å verdsette har 10 sammenlignbare selskaper på børs, kan man beregne P/E- tallet. La oss si at P/E-forholdet = 5x for de sammenlignbare selskapene. Dersom selskapet man verdsetter har et resultat på 1 million kroner, kan man si at markedsverdien er 5 millioner kroner.</p><p>Metodene over kan fremstå som enkle og ganske rett frem. Verdsettelse er imidlertid sammensatte beregninger, der kombinasjon av flere metoder ofte må til for å finne et representativt estimat for selskapets verdi. Ytterligere sammensatt skal det bli når man ønsker å verdsette tidligfaseselskaper, der data og omstendigheter krever andre fremgangsmåter og beregninger.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*212ednRZB6UeofrmrBbXDg.png" /></figure><h3>Verdsettelse av tidligfaseselskaper — Det er nå problemene oppstår</h3><p>Å verdsette et tidligfaseselskap er utfordrende og inkluderer ofte problematikk som ikke er like aktuell ved «tradisjonell» verdsettelse. Finansielle data tilbake i tid og sammenlignbare selskaper er nøkkel-input ved bruk av nåverdiberegninger og multipler. Tidligfaseselskaper har sjeldent lang historikk og derfor lite data å bygge analysene på. Videre er det også ofte slik at tidligfaseselskapet ikke har én eller flere sammenlignbare selskaper (i hvert fall ikke med historisk data). De har også stort sett negativ kontantstrøm og det finnes ingen garantier for at de vil lykkes med konseptet sitt.</p><h4>Utfordringer ved å verdsette tidligfaseselskaper er blant annet:</h4><ul><li>Mangel på historisk data (f.eks. finansielle tall) i selskapet → <em>Utfordrende både innenfor DCF-metodikk og relativ verdsettelse</em></li><li>Mangel på informasjon om sammenliknbare selskaper → <em>Spesielt utfordrende ved relativ verdsettelse</em></li><li>Binære utfall og risiko (lykkes ikke eller blir stort) → <em>Høy risiko gjør det krevende å sette et «riktig» avkastningskrav. Dette vil ha enorme utslag på verdien man kommer frem til</em></li><li>Stor grad av immaterielle eiendeler → <em>Vanskelig å sette verdi på kompetanse, tanker og ideer</em></li><li>Ulik tilnærming til og rasjonale for investering blant ulike typer investorer → <em>Det er mange veier til Rom, og derfor også mange veier til mange forskjellige proslapper på samme selskap</em></li></ul><h3>Introduksjon til verdsettelsesmetoder for tidligfaseselskaper</h3><p>I oversikten under ser du en oppsummering av de ulike verdsettelsesmetodene som er relevante og irrelevante for tidligfaseselskaper.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*u80J_LmMDDKwWZ-sgyBEkQ.png" /></figure><p>Egenverdi-metodikken fungerer godt i selskaper med positiv kontantstrøm og middels/liten usikkerhet. Relativ verdsettelse kan overordnet sett alltid benyttes for å verdsette et selskap. Det er imidlertid noen underkategorier som fungerer bedre enn andre til ulikt formål.</p><p>I tillegg til de to «tradisjonelle» metodene som er nevnt lenger opp, har vi nå lagt til samlebetegnelsen «situasjonsspesifikk verdsettelse». Dette er en kategori som inkludere, blant annet, beregning av synergiverdier, estimerer kostnaden ved å bygge noe selv (alternativkost) og VC-metoden. VC-metoden er for mange et nytt begrep, der VC-fondenes porteføljetankegang legger viktige føringer for hvordan man verdsetter tidligfaseselskapene.</p><p>Det korte svaret på hvilken metodikk som passer best for verdsettelse av tidligfaseselskaper, er at det ikke eksisterer en entydig fasit. Man trenger en verktøykasse som tillater kombinasjon av ulik metodikk, erfaring, riktig kultur og kompetanse. Du befinner deg nå i balansen mellom grundige beregninger og due diligence, og aksept for usikkerhet. For mange bedrifter betyr dette en forskyvning fra store enkeltinvesteringer til en porteføljestrategi der mulige «raketter» definerer graden av suksess.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*eg5cemRDHGgoZ-QLEyNl2A.png" /></figure><h3>En god start er å forstå hvordan VC-fondene opererer</h3><p>VC-fond investerer oftest med rent finansielle motiver. For å oppnå ønsket avkastning, som må ligge høyere enn hva investorene kan forvente å oppnå i andre type risikoinvesteringer, er det viktig å forstå at man her opererer i et område med ekstrem usikkerhet. De fleste investeringer man gjør vil man tape alle pengene på, mange investeringer vil knapt nok gi tilbake det man har investert og noen selskaper vil bare gi en helt grei avkastning. Hvis man legger til at det innen tidligfaseinvesteringer er snakk om en svært lang investeringshorisont, gjerne 7–10 år, ser man at den årlige avkastning ikke kan konkurrere mot alternativinvesteringene. Da gjenstår det å ha minst ett selskap som gir enorm avkastning, og veier opp den altfor lave avkastningen til de andre investeringene. Ofte snakker man i VC-verden om at denne ene monstersuksessen må ha en avkastning på hele 50 eller 100 ganger av opprinnelige investering!</p><p>Denne porteføljetankegangen er sentral i hvordan VC-fond verdsetter tidligfaseselskaper. Sammenlignet med tradisjonelle verdsettelsesmetoder, regner man seg baklengs fra en fremtidig ønskeverdi. Det vil si den verdsettelsen et selskap må oppnå for at VC-fondet skal være fornøyde med porteføljen sett under ett. Der etablerte virksomheter investerer over egne bøker, investerer VC-fondene på vegne av en gruppe investorer og det stilles følgelig svært store krav til oppnådd avkastning.</p><p>For et veletablert selskap, som ønsker å investere i tidligfase, kan man akseptere en lavere avkastning enn hva VC-fondene er avhengig av. Strategiske gevinster kan trekke opp, og forsvare en lavere beregnet avkastning.</p><p>Likevel er det noen grunnleggende læringer store selskaper kan ta fra VCene. Å satse på å velge ut enkeltselskaper som gjør det veldig bra er såpass vanskelig at man bør la være. Man kan selvsagt treffe, men da utgjør flaks en stor del av investeringsstrategien. Det gir mer mening å investere i en portefølje av mange selskaper. Investeringene skjer over tid, gjerne mange år, og man bør ikke være for utålmodig når det gjelder avkastning. Du investerer for det lange løp.</p><p>I tillegg til ulik metodikk for verdsettelse er det spesielt to ting en kan trekke frem som spesielt viktige å tenke på i møte med tidligfaseselskaper. Dette er hvor stor eierandel man kan oppnå i tidligfaseselskapet, samt hva du som etablert aktør kan tilby utover penger. Når et stort konsern kjøper opp et mindre, men etablert selskap, er det ofte snakk om et fullt utkjøp (kjøp av 100 % av aksjene), eller mulighet for full overtakelse på et senere tidspunkt. Ved investering i en startup vil et fullt utkjøp, eller det å skaffe seg grader av kontroll over oppstartsselskapet (en ryggmargsrefleks i mange store virksomheter) som oftest være uaktuelt. Å begrense egen oppside ved kraftig utvanning vil være uaktuelt for de fleste flinke gründere. Her må man, i motsetning til vanlig M&amp;A-praksis, akseptere minoritetsposisjoner og være glad for å være med på reisen, men som passasjer.</p><p>Videre vil store selskaper ofte konkurrere med mer rendyrkede venture investorer om å få investere i en attraktiv startup. Det er derfor viktig å være tydelig på hva man kan tilføre utover penger. Det være seg å bli en stor kunde eller gi tilgang til unik distribusjon, kompetanse eller infrastruktur.</p><p>Vårt søsterselskap Skyfall Ventures, som har investert i en portefølje på 24 startups som f.eks. Oda, Otovo, Tise og MiraiEx, benytter gjerne VC-metoden i kombinasjon med blant annet relativ verdsettelse og egenverdi-metodikk for å vurdere realismen i caset, sett i lys av et fremtidig drømmesalg. For å gjøre verdsettelsen mer komplett kan et stort selskap også inkludere en synergieffekt-analyse som peker på ekstra-gevinsten ved å investere i selskapet, samt alternativkostnadsanalyse som sier noe om prisen for å utvikle noe selv sett opp imot å investere i selskapet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*qd2UACygeUAU_-0n_DbPhg.png" /></figure><h3>Oppsummert: Verdsettelse av tidligfaseselskaper er en krevende øvelse, men det finnes verktøy!</h3><p>Verdsettelse av tidligfaseselskaper er krevende fordi vi mangler en del av dataene som benyttes i de klassiske verdsettelsesmetodene. Derfor benytter man alternative metoder innenfor relativ verdsettelse som sammenligner andre dimensjoner enn inntekter og eiendeler. På lik linje som VC-fondene tenker på verdsettelse med utgangspunkt i sin egen posisjon og portefølje, må man som et veletablert selskap forstå sin egen målsetting, investeringsmandat og forhold til risiko. Hvem investerer man for, hva ønsker man å oppnå med investeringen og hvilket forhold til risiko har man? Man kan la seg inspirere av å forstå VC-fondenes tankegang og metodikk for å regne seg tilbake fra realistiske drømmesalg. I likhet med tradisjonell verdsettelse er viktigheten av å forstå investeringsobjektet, personene bak og markedet de vil etablere seg i, fullstendig avgjørende.</p><p>Videre må investeringsstrategien mot tidligfaseselskaper være forankret mot toppledelsen. På lik linje som så mye annet, er drivkraft og forankring fra øverste hold avgjørende for å muliggjøre momentum og lang investeringshorisont. Videre må man forstå og være tro til egen investeringsstrategi. Finansielt motiverte investeringer vil kreve et helt annet fokus på verdsettelse og direkte avkastning, sammenlignet med strategiske motiver der synergieffekter mot egen kjernevirksomhet kan kompensere for direkte finansielle tap.</p><p>Verdsettelse av tidligfaseselskaper er kompleks materie, det er mye usikkerhet og mange dimensjoner man må ta høyde for. Vil du høre mer om tidligfaseinvesteringer og verdsettelse, ta kontakt med Sprint Consulting.</p><p>💌 Synes du det er interessant å lese det vi skriver om? Meld deg på <a href="https://nyhetsbrev.sprint.no/">nyhetsbrevet</a> vårt og motta spennende lesning og invitasjoner til relevante webinarer rett i innboksen din.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=19e2a7c44331" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/sprintconsulting/verdsettelse-av-tidligfaseselskaper-19e2a7c44331">Verdsettelse av tidligfaseselskaper</a> was originally published in <a href="https://medium.com/sprintconsulting">Sprint Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Bli kjent med vår nye trio!]]></title>
            <link>https://medium.com/@martinjndaldigranes/bli-kjent-med-v%C3%A5r-nye-trio-613ab392844d?source=rss-f78642113095------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/613ab392844d</guid>
            <category><![CDATA[culture]]></category>
            <category><![CDATA[innovasjon]]></category>
            <category><![CDATA[management-consulting]]></category>
            <category><![CDATA[rekruttering]]></category>
            <category><![CDATA[strategi]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Martin Jøndal Digranes]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 01 Jun 2021 06:18:47 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-06-01T06:37:16.335Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Sprint ansetter i rekordfart og er glade for å endelig ønske Sigrid, Trine og Martin velkommen på laget! Her kan du bli litt bedre kjent med trioen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*o0IWwLh4hLUBbAwxFsnang.png" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*nqb2raYEjrdFyaGzTBl8lQ.png" /></figure><p><strong>Sigrid Andresen</strong></p><p>Bonjour! Jeg heter Sigrid, og har nå jobbet i Sprint i litt over en måned.</p><p>Etter videregående flyttet jeg til Toulouse i Frankrike for å ta en sivilingeniørgrad i anvendt fysikk på Institut National des Sciences Appliquées. Studiehverdagen i Frankrike var ingen dans på roser, men jeg fikk også virkelig levd det gode franske liv med mye vin, fantastisk mat, fint vær og kort vei til resten av Sør-Frankrike. I løpet av studiene tilbrakte jeg også et semester på utveksling på University of Texas i Austin, der jeg fikk oppleve det amerikanske studielivet i en av USAs kuleste byer. Da jeg flyttet tilbake til Norge var jeg først intern i Statkraft der jeg jobbet med hydrogen og elbillading i avdelingen for nye forretningsmuligheter. Deretter begynte jeg i McKinsey der jeg jobbet i nesten to år med mange ulike temaer, blant annet bærekraft og fornybar energi.</p><p>Nå er jeg veldig klar for å fortsette arbeidskarrieren i Sprint! Inntrykket så langt er at Sprint er et sted med veldig bra folk og mange spennende prosjekter. Jeg har spesielt lyst til å fortsette å jobbe mye med bærekraft og strategi, og jeg gleder meg veldig til å bli kjent med “det ekte Sprint” når verden åpner ordentlig opp.</p><p><strong>Fire kjappe:</strong></p><ol><li><strong>Hvis du skulle hatt én superkraft, hvilken skulle det vært? </strong>Å kunne teleportere, så jeg på ett sekund kunne ha teleportert meg selv til Toulouse eller Austin for å henge med gode venner som bor alt for langt unna</li><li><strong>Hvilke aktiviteter eller hobbyer har vært lyspunkter i ditt korona-år?</strong> Friluftsliv, strikking og matlaging — jeg har nå perfeksjonert vodkapastaen (verdens beste pastarett)</li><li><strong>Hva gleder du deg mest til når Norge åpner fullstendig? </strong>Dra på fest og danse på byen, for jeg savner verdens beste dansegulv på Oslo Street Food!</li><li><strong>Hvilken dag er din favorittdag og hvorfor</strong>? Lørdag! Den perfekte lørdagen består av en rolig morgen med aviser og strikking, en gå- eller løpetur i skogen, en liten kafétur på Grünerløkka, og en god middag med venner som etter hvert blir til en fest</li></ol><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*6Ew5cz1dXf4rsW6UaGDCeA.png" /></figure><p><strong>Trine Nord Myklebust</strong></p><p>Hei! Jeg heter Trine, og er for tiden svært glad og fornøyd etter mine første uker i ny jobb i Sprint.</p><p>Jeg er oppvokst i Nordfjordeid, et lite tettsted blant fjord og fjell, i Stad Kommune. Etter et år med psykologistudier i Oslo påfulgt av litt reising, flyttet jeg til Trondheim i 2010 for å studere Industriell Økonomi og Teknologiledelse. Seks år senere er jeg en sivilingeniørgrad, et par frivillige studentverv, og mange uvurderlig fine vennskap og bekjentskap rikere. Jeg begynte å jobbe i EY i 2016, og fikk dermed en skikkelig bra start på arbeidslivet med mange flotte og dyktige kolleger. I EY har jeg over de siste årene opparbeidet meg en bred erfaring innenfor teknologiområdet. Jeg har blant annet jobbet med dataanalyse, utviklingsprosjekter, IT-drift, -strategi og migrering. Nå var derimot tiden inne for å prøve noe nytt, og for meg er Sprint det perfekte stedet for dette!</p><p>Selv om Nordfjordeid blir vakrere og fjellene større for hver gang jeg reiser hjem, så trives jeg utrolig godt i Oslo — og så langt i Sprint! Jeg gleder meg til å ta fatt på spennende prosjekter innenfor blant annet innovasjon og bærekraft, og å bli enda bedre kjent med alle mine nye kolleger nå som byen sakte men sikkert begynner å åpne 😊</p><p><strong>Fire kjappe:</strong></p><ol><li><strong>Hvis du skulle hatt én superkraft, hvilken skulle det vært?</strong> Skulle til å si sterk som Hulken, men innser at når formålet er å perse i klatreveggen så er han kanskje litt vel tung. Superlett og supersterk?</li><li><strong>Hvilke aktiviteter eller hobbyer har vært lyspunkter i ditt korona-år?</strong> Vanligvis er jeg veldig glad i å løpe, men må innrømme at etter hvert som restriksjonene har blitt strengere, har treningsmotivasjonen og løpeformen blitt verre. Tiden har heller gått med til surdeigsbaking, strikking, lesing, gåturer og noen økter på improvisert hjemmegym på loftet</li><li><strong>Hva gleder du deg mest til når Norge åpner fullstendig?</strong> Å møte så mange jeg vil, hvor jeg vil, uten å måtte tenke på restriksjoner og smittefare. Gleder meg sånn!!</li><li><strong>Hvilken dag er din favorittdag og hvorfor? </strong>Hver klatredag er en favorittdag! Å tilbringe hele ettermiddager eller dager ute i frisk luft, med gode venner, er terapi for sjela</li></ol><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*i-vmSoRGsTHvga-3NDmy5Q.png" /></figure><p><strong>Martin Jøndal Digranes</strong></p><p>Hola! Jeg heter Martin, og etter en liten flørt med Sprint for 3 år siden, er jeg endelig klar for å etablere meg i et langsiktig forhold i et helt rått selskap!</p><p>I 2019 gikk jeg ut fra NHH med en master i finans. Jeg studerte 4 år i Bergen, var et halvt år på utveksling i Singapore og et halvt år i Sydney. Spesialiseringen min må nok være skjæringspunktet mellom kvantitative analyser og bedriftsøkonomiske implikasjoner og sammenhenger (det hørtes litt funky ut…) — Jeg liker med andre ord å jobbe med tall og jeg liker å jobbe med folk! I studietiden fikk jeg utfordret meg i det finansielle universet gjennom et fantastisk summer internship i Carnegie Investment Banking. Deretter gikk jeg om bord i raketten Askeladden &amp; Co hvor jeg ble kjent med innovasjon, forretningsutvikling, Gründervirksomhet og FULL GASS! Etter litt surfing i Sydney var jeg klar for fulltidsjobb i Bekk Management Consulting. Der jobbet jeg i ca. to år og fikk mine første erfaringer med Consulting og herlige mennesker!</p><p>Det å være på plass i Sprint føles knallbra! Jeg skal fortsette å jobbe med herlige folk, jeg skal utfordre meg innenfor nye fagområder, og jeg skal leve i et univers der folk trigges av tempo, nytenkning, faglig utvikling og engasjement. Foreløpig er jeg en potet som skal brukes til mye, spesielt innenfor strategiområdet. Jeg er klar for å stramme skoene og gi full gass!</p><p><strong>Fire kjappe:</strong></p><ol><li><strong>Hvis du skulle hatt én superkraft, hvilken skulle det vært? </strong>Å fly selvfølgelig! Så man kan komme seg til de høyeste fjell og herligste strender på et blunk!</li><li><strong>Hvilke aktiviteter eller hobbyer har vært lyspunkter i ditt korona-år? </strong>Friluftsliv, løping, rando og surf har holdt meg gående!</li><li><strong>Hva gleder du deg mest til når Norge åpner fullstendig? </strong>Stå i tett kø, maxe kapasiteten i sofaen og skumpe borti folk på et tettpakket dansegulv! Gjør ikke du?</li><li><strong>Hvilken dag er din favorittdag og hvorfor? </strong>MANDAAAAAG! Neida, ikke helt. Mandag er ikke en så dum dag, men fredag er nok hakket bedre. Litt produktivitet på jobb, rolig løpetur, taco, en sjokoladeplate og jeg er verdens lykkeligste mann!</li></ol><p>💌 Synes du det er interessant å lese det vi skriver om? Meld deg på <a href="https://nyhetsbrev.sprint.no/">nyhetsbrevet</a> vårt og motta spennende lesning og invitasjoner til relevante webinarer rett i innboksen din.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=613ab392844d" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[“Nedstengningen” — En enorm utfordring, en enda større mulighet]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/nedstengningen-en-enorm-utfordring-en-enda-st%C3%B8rre-mulighet-9a76ffc3e41a?source=rss-f78642113095------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/9a76ffc3e41a</guid>
            <category><![CDATA[leadership]]></category>
            <category><![CDATA[change-management]]></category>
            <category><![CDATA[innovation]]></category>
            <category><![CDATA[corona]]></category>
            <category><![CDATA[management]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Martin Jøndal Digranes]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 07 May 2020 12:12:40 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-05-11T20:44:25.960Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>“Nedstengningen” — En enorm utfordring, en enda større mulighet</h3><p><em>Hvordan skal vi tenke, og hvilke aktiviteter burde vi prioritere for å komme sterkere ut av koronakrisen? Hva kan vi lære av toppidretten?</em></p><p>For bare to måneder siden gikk det godt i den norske økonomien. Det var forventninger til voksende BNP, vi så rekordnoteringer på Oslo Børs, opplevde stabil arbeidsledighet, lønnsvekst og majoriteten av husholdningene var optimistiske for fremtiden. Koronaviruset var foreløpig noe som bare påvirket samfunnet i Kina, men ikke i Norge. 12. mars 2020 tok imidlertid situasjonen en dramatisk vending, da de mest inngripende tiltakene siden 2. verdenskrig ble iverksatt for å bremse smittespredningen i Norge. Nedstengningen av det norske samfunnet, og dermed også den norske økonomien, var blitt en realitet. Som et resultat ble konsumentatferd, konkurransebilde og fremtidsutsikter fullstendig snudd på hodet, og næringslivet befinner seg nå på randen av det som kan være den største omstillingen siden krigen.</p><p>Nedstengningen har hatt enorme konsekvenser for hverdagen til ledere og ansatte over hele landet. Hele bedrifter sitter spredt på hjemmekontor, der løs og ledig prat i resepsjonsområdet og kjappe avsjekker ved kaffeautomaten er lite annet enn et fjernt minne. For mange har verdiskapningen falt i takt med sviktende etterspørsel, og fremtidsscenarioer for bedriftene i landet er høyst usikre. Kanskje opplever man at motivasjonen hos ansatte bærer preg av en usikker krisesituasjon, eller at innovasjonsevnen og planlagte investeringer plutselig er sterkt begrenset. Vi oppfordrer vår kunder til å stille seg følgende spørsmål: Hvordan opprettholder vi moment både innenfor nyskaping og hos de ansatte? Vi tror at kriserammede og handlingslammede bedrifter har noe å lære av toppidretten.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*AqMV0WnJK0w4ZvjEtuENAQ.png" /></figure><p>Dette blogginnlegget presenterer et tankesett og noen aktiviteter som kan bistå som god støtte på veien gjennom en uvant situasjon.</p><h3><strong>Tankesettet</strong></h3><p>Hvordan toppidrettsutøvere arbeider for å bli best i verden, kan ofte være en ledestjerne for hvordan bedrifter burde arbeide og håndtere ulike situasjoner. Som tidligere <a href="https://blogg.bekk.no/okr-rammeverket-som-skaper-verdens-beste-bedrifter-2de7a2266c5a">blogginnlegg </a>diskuterer, kan toppidrettsutøvernes evne til å arbeide med tydelige og fleksible mål, være en ledestjerne for hvordan bedrifter selv burde drive aktiv målstyring for å bli best i sitt marked. Et eksempel er Ingebrigtsen-familiens målrettede og metodiske arbeid for å bli best i verden. Idrettsutøvere lever av kontinuerlig utvikling, og målstyring er blant deres viktigste rammeverk. Denne arbeidsmåten kan eksemplifisere hvordan også bedrifter kan bruke målstyringsverktøy, som <a href="https://blogg.bekk.no/okr-rammeverket-som-skaper-verdens-beste-bedrifter-2de7a2266c5a">Objectives &amp; Key Results (OKR)</a>, for å mobilisere hele organisasjonen mot samme mål.</p><p>I tillegg til å være gode rollemodeller innenfor målstyring, kan toppidrettsutøvernes evne til å håndtere kriser og usikkerhet, være en ledestjerne for hvordan bedrifter kan navigere i møte med koronakrisen. Et eksempel er hvordan deler av triatlonlandslaget erstatter svømmetrening i basseng, med strikk og sele i naboens boblebad. Et annet eksempel, er hvordan den internasjonale sykkeleliten nå trener og konkurrerer på den digitale arenaen, med sykkelrulle hjemme i stuen. Til tross for at utøverne kommer inn i en krise der landskapet plutselig endres, danner målstyring og fokus fundamentet for motivasjon og innovasjon, med mål om å bli best. For idrettsutøverne fører koronakrisen til utsettelse av mesterskap og konkurranser på ubestemt tid, mens bedriftene utfordres av et usikkert landskap i rask endring. Til tross for at nåsituasjonen er tynget av krisen, har imidlertid ingen av oss råd til å stoppe vår utvikling. Etter 2020 kommer 2021, og der eksisterer muligheter både innenfor idretten og i næringslivet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*zovDWOoEsH3o_iPAGie0Rg.png" /></figure><p>Langrennsløper og foredragsholder, Øystein «Pølsa» Pettersen, uttalte nylig:</p><p><em>“For mange bedrifter betyr denne krisen nedskalering eller stopp av virksomheten. Dette er kjempeutfordrende, men også en kjempemulighet. Nå kan vi bruke tid på det vi til vanlig ikke har tid til. Nå lønner det seg å se på hvordan vi kan snu situasjonen, slik at når vi kommer ut på andre siden av krisen, så kommer vi i gang med moment, mening og større grad av glede og fremdrift enn tidligere”.</em></p><p>«Pølsa» har et godt poeng. Vi mennesker er vanedyr som elsker rutiner, og gjør helst ting i henhold til hverdagens faste rytme. Selv om alternativet gir et bedre utfall, skal det mye til før vi endrer vaner og atferd. Opplever vi imidlertid sjokk, har vi en tendens til å revurdere gamle vaner og tilpasse oss det nye landskapet. Koronakrisen er et slikt sjokk, og utgjør derfor en enorm mulighet til å skifte fokus mot alternative aktiviteter, som man vanligvis ikke tar seg tid til å prioritere.</p><h3>Aktiviteter</h3><p>En del idrettsutøvere opplever dette året å få en lengre sesongoppkjøring enn vanlig, og mange velger å sette søkelys på sine <strong>grunnferdigheter. </strong>Derfor brukes mer tid på arbeid med utholdenhet, styrke og teknikk. Usikkerhet og konkurranseutsettelse kan gjøre at utøverne får mer tid, eller får et endret forhold til risikoen ved prøve nye ting. Noen utøvere vil derfor utsette den klassiske «formtoppingen» for å <strong>innovere</strong> og teste nye treningsmodeller, som kan være med på å styrke deres posisjon inn mot neste sesong. Uansett situasjon, vil imidlertid alltid utøvernes <strong>målstyring </strong>være rammeverket for hvordan fokus og motivasjon styres gjennom krisen. Dette fokuset kan bedrifter lære noe av.</p><h4><strong>Aktivitet 1: Oppussing</strong></h4><p>Kriser kan i mange tilfeller eksponere sårbarheter eller svakheter i bedrifters kjernevirksomhet, forretningsmodell, strategi og lederskap. Kanskje opplever man at strategien og organisasjonsstrukturen, ikke imøtekommer behovet for å skifte fokus og respondere raskt på nye endringer. Kanskje opplever man at en verdikjede eller en leverandøravtale, er for sårbar når deler av økonomien stenges ned. Kanskje opplever man at kulturen, kommunikasjonen og arbeidsvanene i selskapet, ikke er tilpasset behovet for raske endringer, unntakstilstand og en usikker fremtid.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*YDVLbFwEh-7vryX-t8toqg.jpeg" /><figcaption>For å komme seg til toppen, bruker klatreren store deler av sin trening på grunnferdigheter og teknikk</figcaption></figure><p>Etter at det første sjokket har roet seg, og vi har vendt oss til en ny normalsituasjon, har vi kanskje tid til å ta ett steg tilbake og identifisere de elementene i bedriften som trenger forbedring og effektivisering. Endret kundeatferd, sterke begrensninger i markedet og stor usikkerhet, gjør at noen grunnleggende svakheter og utfordringer tydeliggjøres. Mange kan nå oppleve viktigheten av å tilpasse seg raske endringer, og ser et større behov for smidige strategier og smidig organisering. Tydelige utfordringer kan gjøre at selskapet raskere får en felles forståelse av hva som er bedriftens svakheter, og man har et bedre utgangspunkt for å tette gapet mot de ambisjonene man ønsker å oppnå.</p><h4><strong>Aktivitet 2: Innovasjon</strong></h4><p>Når fremtiden har blitt usikker og hverdagen har opplevd et sjokk, kan bedrifter, på lik linje som toppidrettsutøvere, oppleve et endret forhold til risiko. Noen kjenner seg trolig igjen i utfordringene ved ikke å ha nok ressurser og kapasitet til å fokusere på innovasjon og endring. Noen opplevde kanskje utfordringer ved å få gjennomslag for store investeringer i innovasjon, der gevinstene ikke oppstår umiddelbart. Nettopp fordi vedvarende konkurransefortrinn er det som må til for å komme sterkere ut på andre siden av krisen, kan fallhøyden ved å prøve nye ting oppleves å være lavere. Kanskje vil man i krisesituasjonen ha sterkere argumenter for å prioritere ressursbruk annerledes, og dermed få handlingsrom til nettopp å innovere.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Z0NXlBHBqW5Jax0euvcOCA.jpeg" /><figcaption>De første surferne innoverte, og gjorde en av havets største trusler om til en lekeplass</figcaption></figure><p>Innovasjon handler om å finne løsninger på problemer og utfordringer, samt imøtekomme behov på bedre måter. Koronakrisen har skapt helt nye utfordringer for forbrukeren og næringslivet, samtidig som eksisterende utfordringer og behov har blitt belyst på nye måter. Raske endringer representerer store muligheter for verdiskaping. Dersom man er i stand til å bevare og utvikle bedre innovasjonskapabiliteter, og svare på relevante markedsbehov gjennom krisen, står man godt rustet til å komme styrket ut av situasjonen.<em> </em>Uansett hva som er utfordringene og mulighetene i din bedrift eller bransje, kan det å tørre og innovere nå være med på å øke lønnsomheten etter krisen.</p><h4><strong>Aktivitet 3: Målstyring</strong></h4><p>For mange kan målstyring være et overskuddsprosjekt. Noe vi gjør når alt annet går som normalt, og vi har overskudd til å finslipe detaljene. Målstyring er imidlertid ingen detalj, men et fundamentalt behov uavhengig av situasjon. Kanskje er det når store endringer oppstår, at verdien av tydelig og fleksibel målstyring kommer spesielt godt til uttrykk. Ved å målstyre med fleksible rammeverk, som OKR, evner vi å ta stilling til de endringene som skjer fra dag til dag, uke til uke og måned til måned. Ved å prioritere fokusert målstyring gjennom krisen, kan vi opprettholde motivasjon hos de ansatte, skape fremdrift i bedriften og mobilisere til innovasjon. Det er ikke for sent å begynne nå!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ac5pTmSqn18C07ZDUB9tkQ.jpeg" /><figcaption>Eliud Kipchoge er første menneske til å løpe et maraton under 2 timer — Et resultat av fokusert målstyring.</figcaption></figure><h4>Hva nå?</h4><p>Etter mange år i toppidretten uttaler Aksel Lund Svindal, at dersom man tillater seg “å gå i kjelleren”, så vet du i hvert fall at det kun kan gå oppover i fremtiden. Mange bedrifter opplever nå å være i “kjelleren” av sin levetid. Fordelen med dette er at det kun kan gå oppover. Fallhøyden er lavere, og vi kan innovere. Vi kan prøve nye ting som kan skape mer verdi på andre siden av krisen.</p><p><strong>I Bekk arbeider vi med å hjelpe bedrifter til å øke deres verdiskaping og innovasjon. Vi stiller gjerne opp på en uforpliktende prat om hvordan din bedrift kan komme sterkere ut på den andre siden av krisen.</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/960/1*Z0ZYF4Wwnqm6abJHscpoXw.jpeg" /></figure><h4><em>Stian Daazenko</em></h4><p>Principal i Bekk Management Consulting</p><p><a href="/service/mailto:stian.daazenko@bekk.no">stian.daazenko@bekk.no</a></p><p>+47 982 19 443</p><p><strong>Kilder</strong></p><p><em>Harvard Business Review — How to keep your team motivated remotely (</em><a href="https://hbr.org/2020/04/howHow-to-keep-your-team-motivated-remotely"><em>https://hbr.org/2020/04/howHow-to-keep-your-team-motivated-remotely</em></a><em>)</em></p><p><em>Øystein “Pølsa” Pettersen — LinkedIn (</em><a href="https://www.linkedin.com/in/%C3%B8ystein-pettersen-30867b87/"><em>https://www.linkedin.com/in/%C3%B8ystein-pettersen-30867b87/</em></a><em>)</em></p><p><em>Større enn meg — Aksel Lund Svindal</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=9a76ffc3e41a" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/nedstengningen-en-enorm-utfordring-en-enda-st%C3%B8rre-mulighet-9a76ffc3e41a">“Nedstengningen” — En enorm utfordring, en enda større mulighet</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[OKR: Rammeverket som skaper verdens beste bedrifter?]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/okr-rammeverket-som-skaper-verdens-beste-bedrifter-2de7a2266c5a?source=rss-f78642113095------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/2de7a2266c5a</guid>
            <category><![CDATA[strategy]]></category>
            <category><![CDATA[okr]]></category>
            <category><![CDATA[leadership]]></category>
            <category><![CDATA[management]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Martin Jøndal Digranes]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 24 Oct 2019 10:19:29 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-12-20T12:40:15.921Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jrXWFb3YQhvoWjcAzBMSaA.png" /></figure><p><em>Hva har dagens bedrifter og norske friidrettshelter til felles? Hva gjør at noen lykkes og andre mislykkes? Hva er egentlig Objectives &amp; Key Results (OKR), og hvordan henger næringsliv, toppidrett og et rammeverk for målstyring sammen?</em></p><p>VM i friidrett 2019 representerte på mange måter et skifte i norsk løpesport. Karsten Warholms gullmedalje på 400 meter hekk, Jakob Ingebrigtsens 4. plass på 1500 meter og 3/3 Ingebrigtsen-brødre i en 5000 meter finale er ingenting annet enn en historisk begivenhet. Hvordan disse atletene klarer å forbløffe en friidrettsverden år etter år er det vel ingen andre enn trenerne Gjert Ingebrigtsen og Leif Olav Alnes som helt vet. Det vanker imidlertid ingen tvil om at de enorme sportslige merittene er et resultat av skyhøye målsettinger, kontroll, sammenstilte interesser og motivasjon.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ikYUICIpBCwndZfsYaa7yg.png" /></figure><p>For lille Jakob Ingebrigtsen var målet om VM-gull på 1500 meter hårete, ambisiøst og ikke minst svært inspirerende da han knyttet på seg løpeskoene i en alder av hvem-vet-hvor-ung. Målet han satt var inspirerende nok til å gjøre det mulig å legge ned tusenvis av timer på løpebanen, gjennomføre hundrevis av konkurranser og prioritere bort et liv som normal tenåring. I tillegg var det konkret nok til å virke oppnåelig med rett innsats. Jakob er en av de beste i verden nå, og svært nær ved å lykkes!</p><p>Det som ofte skiller de beste i verden fra de som aldri slår helt igjennom, er evnen til å sette ambisiøse mål, opprettholde fokus dag inn og dag ut, prioritere, mobilisere sine ressurser og hele tiden kontrollere progresjon. For oss forretningsrådgivere virker det derimot ganske fjernt å skulle løpe 1,5 km på 3,5 minutter. Vi samles heller som tilskuere, trygt foran tv’en med bena høyt og heier frem våre norske helter.</p><p>Det vi ikke tenker på, er imidlertid at forretningsrådgivere ofte er en del av støtteapparatet bak næringslivets medaljekandidater. Vi gir råd til bedriftens ledelse slik at de selv kan sette gode mål. Vi lærer bort verktøy som kan brukes til å opprettholde motivasjon, fokus og kontroll i alt fra små bedrifter til store konsern: Hvor skal de? Hva strever de for å oppnå? Hvordan vet de at de beveger seg i riktig retning? Hvordan skal ressursene brukes? Hvilke aktiviteter skal prioriteres?</p><p>Vi ønsker at våre kunder blir best i verden! Vi ønsker at kunden skal lykkes!</p><h4>Rammeverk for å prestere</h4><p>På samme måte som våre friidrettshelter har tydelige rammer og prinsipper for sin trening, ønsker vi å møte klienten med ulike rammeverk for målstyring og strategisk ledelse. Enkle «regler» for å sikre at veien til målet skal bli så effektiv som mulig. Slik at de lettere kan opprettholde fokus.</p><p>Det eksisterer mange verktøy, rammeverk og prinsipper innenfor strategisk ledelse og målstyring. Mange kjenner til «Balansert Målstyring» (BMS) som vokste frem på 90-tallet. I 2017, året da Jakob debuterte i sitt første VM, begynte oppblomstringen av et nytt rammeverk i det amerikanske oppstartsmiljøet — Objectives &amp; Key Results (OKR).</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*o0zbU-Lw24sjIr5cTYHYqg.png" /></figure><p>For bedre å forstå OKR må vi flytte blikket fra norske friidrettshelter, til amerikanske teknologigiganter. Året er 1983 og tidligere CEO i Intel, Andrew (Andy) Grove, gir ut boken «High Output Management», der han skisserer de første prinsippene bak OKR. I løpet av hans tid i Intel har han forbløffet både konkurrenter og kollegaer med evnen til å sette mål, kontrollere progresjon og prioritere aktiviteter og ressurser. Groves evne til å drive målstyring får ofte æren for at Intel til slutt kom seirende ut av mikroprosessor-kampen, mot sterke konkurrenter som Motorola og Zilog. Groves læregutt, John Doerr ga i 2017 ut boken, «Measure what matters», som redegjør for Groves prinsipper i detalj og presenterer OKR kommersielt for første gang. I dag brukes rammeverket i alt fra Startups til internasjonale industrigiganter.</p><h3>Vinneroppskriften</h3><p>OKR er et rammeverk for målstyring som består av tre enkle elementer: Objectives, Key Results og Initiatives.</p><h4>Objectives — Hvor ønsker vi å gå?</h4><blockquote>«Jeg vil at sønnene mine skal bli verdens beste løpere» ~ Gjert Ingebrigtsen</blockquote><blockquote>«Jeg vil bli verdensmester på 1500 meter» ~ Jakob Ingebrigtsen</blockquote><p>Ulike, men sammenstilte mål, på to forskjellige nivå i den lille organisasjonen vi kjenner som «Team Ingebrigtsen». Ved å sette ambisiøse og motiverende mål skal de sikre resultater i verdensklasse.</p><p>På bedriftsnivå er Objectives de målene selskapet, avdelingene og enhetene setter seg. De definerer retningen og hva man skal arbeide for å oppnå. Objectives legger føringer for hvordan de skal prioritere ressurser. De skal være inspirerende, store og i mange tilfeller uoppnåelige. De skal gjøre at alle ansatte strever for å være den beste utgaven av seg selv, slik at bedriften lykkes!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*m4VtddOz68WvdX46w6jLVQ.png" /></figure><p>Man finner Objectives på alle nivå i en organisasjon. Fellesnevneren for ulike Objectives i en organisasjon er at de henger sammen, og sikrer en rød tråd gjennom bedriften. Man ønsker ikke at alt styres fra toppen, men oppfordrer også avdelinger og enheter å fastsette egne Objectives som de selv mener bidrar til den store helheten. Dette skaper eierskap og motivasjon.</p><h4>Key Results — Hvordan vet vi at vi er på vei i riktig retning?</h4><p>For å vite om man er i rute til å konkurrere om VM-medalje, må man kontinuerlig ha kontroll over form og helse. Man må løpe testløp, analysere kroppen og lære av de funnene man gjør. Key Results er målbare resultater som indikerer om bedriften eller avdelingene beveger seg i retning av Objectivet eller ikke. De minner på mange måter om KPIer, men velges for å måle progresjon fremfor status quo. Som toppidrettsutøver kan man måle hundrevis av parametere som sier noe om form og helse, men man prioriterer de viktigste. Det samme gjelder i bedriftene. De Key Results man velger, er de måltallene som i størst grad sier noe om retningen vi beveger oss i.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HzcGrqVzHsutEDJgRHJVUQ.png" /></figure><p>Key Results skal ikke være enkle å oppnå. De kan gjerne være såkalte «stretch-goals», som betyr at man kan være fornøyd selv om man ikke når 100%. Det er viktig å ikke bli lat eller overdrevet ambisiøs, men finne den rette balansen for å sikre at man strekker seg litt ekstra. Slik får man gullmedaljen innenfor rekkevidde!</p><h4>Initiatives — Hva må vi gjøre for å bevege oss i riktig retning?</h4><p>Når Jakob Ingebrigtsen våkner om morgenen, lurer han neppe på hva han skal finne på. I kjelleren står tredemøllene, styrkerommet er klart til å fylles med motiverende musikk og asfalten ligger der, klar for å motta gjentatte steg fra lette løpesko. Jakob vet hva målet er, han vet hvordan han ligger an til VM og han prioriterer intervaller på tredemøllen. Prioriteringen er enkel og selvsagt. Det er ingenting annet som er viktigere, to uker før mesterskapet, enn å få inn disse intervalløktene. Jakob går jo for gull!</p><p>På samme måte som i toppidretten er Initiatives de mest sentrale aktivitetene som må gjennomføres for å drive en bedrift nærmere sine Objectives. Initiativene må ha påvirkning på ett eller flere Key Results. Hvis ikke det har påvirkning, er det heller ikke en kritisk aktivitet å prioritere denne perioden. I OKR er ikke initiativene en fullstendig «to-do» liste over alt som skal gjøres, men en prioritert oversikt over konkrete aktiviteter som ved veis ende, tar oss ett steg nærmere Objectivet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*39ODu24mtiE1Vj6a0MM2rg.png" /></figure><h3>Fokus, eierskap, sammenstilling og fleksibilitet gjør OKR til en vinneroppskrift</h3><p>OKR bygger på noen sentrale prinsipper som gjør det til et unikt rammeverk for målstyring. Det passer inn i en tid der endringer skjer raskere og raskere. Der nye teknologiske løsninger etableres hver eneste dag og konkurransebildet er svært dynamisk.</p><p>Det baserer seg i stor grad på eierskap til mål og transparens. Dersom man ser at arbeidet en gjør har betydning for selskapets mål og retning, skapes stolthet og motivasjon. Denne motivasjonen øker ytterligere dersom man har tilskuere, kollegaer eller lagkamerater som har innsikt i ditt arbeid. Du vil ikke svikte laget, du vil vise deg fra din beste side og du strekker ut en hjelpende hånd dersom du ser at lagkameraten din trenger det.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*cf-IKf5MG9ynCREy6-ta1g.png" /></figure><p>Man blir ikke best av alltid å måtte balansere venner, familie, trening, fest og et vanlig liv sammen med et liv som toppidrettsutøver. Å bli best krever at man til tider legger balanse til side, gjør målrettede prioriteringer og opprettholder fokus. Man må være ambisiøs, fleksibel, prioritere og ha kontroll. I tillegg må alle parter føle eierskap til målet dersom man skal yte sitt beste. Mennesket trives best når vi har innsikt i hverandres arbeid, jobber sammen og kan strekke ut en hjelpende hånd når makkeren trenger det. Dette er elementer som går igjen hos de beste av de beste, både innenfor idrett og næringsliv. Dette er prinsipper som ligger til grunn for målstyringsrammeverket OKR, og som gjør det til et satsningsområde som kan ta bedriftene ett steg nærmere gullmedaljen.</p><p>Bekk har i dag flere forretningsrådgivere med omfattende kunnskap om OKR og erfaring med hvordan dette kan implementeres i store bedrifter. Vår OKR-spesialist, Harald Kjølner, har gjennom sitt arbeid bidratt til å gjøre våre kunder mer fokuserte, målbevisste og fleksible i møte med en stadig mer krevende markedsplass.</p><p>Hva tenker du? Kan OKR hjelpe din bedrift nærmere gullmedaljen? Send en melding til Marte for en målrettet og verdifull diskusjon.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/960/1*FaxCx6DBg-gsoRMMTFRyqg.png" /></figure><p><em>Marte Ingeborg Lund</em></p><p>Manager i Bekk Management Consulting</p><p><a href="/service/mailto:marte.lund@bekk.no">marte.lund@bekk.no</a></p><p>+47 415 66 487</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=2de7a2266c5a" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/okr-rammeverket-som-skaper-verdens-beste-bedrifter-2de7a2266c5a">OKR: Rammeverket som skaper verdens beste bedrifter?</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>