<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Mats Staugaard on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Mats Staugaard on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@matsbs?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*8NB-DUkkCZGsH7uzp2g7Xg.jpeg</url>
            <title>Stories by Mats Staugaard on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@matsbs?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Wed, 18 Nov 2026 00:00:22 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@matsbs/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Nå kaster Apple kampestein i markedsføringsmaskinen]]></title>
            <link>https://medium.com/getkickback/n%C3%A5-kaster-apple-kampestein-i-markedsf%C3%B8ringsmaskinen-71f9386fd36b?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/71f9386fd36b</guid>
            <category><![CDATA[markedsføring]]></category>
            <category><![CDATA[norwegian]]></category>
            <category><![CDATA[safari]]></category>
            <category><![CDATA[marketing]]></category>
            <category><![CDATA[apple]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 21 Aug 2018 14:21:52 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-02-09T21:04:49.004Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1rzBHajt2tc4EkX2UW4E8A.jpeg" /><figcaption>Cookies i sin litt mer kjente form. Bilde av <a href="https://www.flickr.com/photos/inspirekelly/6343791094/">Kelly Hunter</a>. CC BY 2.0</figcaption></figure><p><strong>* Jeg publiserer nå innholdet mitt på </strong><a href="https://matsbs.com/"><strong>Matsbs.com</strong></a><strong> — ikke Medium.com *</strong></p><p>For ett år siden på denne tiden skrev jeg om <a href="https://medium.com/getkickback/n%C3%A5-kaster-apple-grus-i-markedsf%C3%B8ringsmaskinen-c08f51383313">Apple som kaster grus i markedsføringsmaskinen</a>. I år har Apple lagt grusen til side og funnet fram kampestein som snarlig lempes inn i det nå litt mindre velsmurte maskineriet til markedsføringsbransjen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/800/1*zZcc-YKFVxzyjg7TDyI2lQ.jpeg" /></figure><p>Apple har de senere årene posisjonert seg som en <em>motpol</em> mot Google, Facebook og andre teknologigiganter som stadig ønsker å samle mer og mer privat informasjon om deg og dine vaner for å kunne gi annonsører enda bedre verktøy for markedsføring. Apple har gått den andre veien og har fokusert på personvern og satt brukernes behov før annonsører. De siste årene har Apple tatt en rekke grep for å begrense muligheten annonsører har til å målrette annonser og samle data om dine nettvaner.</p><p>Under fjorårets <a href="https://developer.apple.com/wwdc/">World Wide Developer Conference</a> introduserte Apple for første gang noe de kalte for Intelligent Tracking Prevention i deres nettleser Safari. Intelligent Tracking Prevention bruker <em>maskinlæring</em> til å identifisere hvilke cookies som er «nødvendige» for brukeren og hvilke som bare brukes til å spore brukere. Cookies som faller under sistnevnte kategori, beholder Safari kun i 24 timer, mens cookies som er nødvendige for at du f.eks. skal forbli logget inn på en side du besøker ofte, får lov å leve.</p><p>Enkelt forklart så har Apple skilt mellom det man kaller førsteparts og tredjeparts cookies. Førstepart cookies er cookies som du får fra domenet du besøker, f.eks. titter du innom VG.no kan VG sette en førsteparts cookie i din nettleser fra domenet VG.no. Besøker du en artikkel på VG.no så vil du se at kommentarfeltet til VG leveres av Facebook og ved å laste dette kommentarfeltet setter Facebook en tredjeparts cookies. Denne cookien har ingenting med VG å gjøre og settes av en tredjepart (Facebook) — derav navnet tredjeparts cookies.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/443/1*z6D6fLg8qEb4DWHh_Uz4Rw.png" /></figure><p>Denne typen cookies bruker Facebook og Google for å bygge profiler slik at de kan målrette relevante annonser mot deg på et senere tidspunkt. Cookien knytter dine surfevaner opp mot din Facebook-konto, Google-konto osv. Det er også denne typen cookies som gjør at den sykkelen du har sett på i en nettbutikk, forfølger deg overalt på nettet gjennom såkalt re-targeting.</p><p>Med dagens Intelligent Tracking Prevention lar Apple denne typen tredjeparts cookies kun leve i nettlesere in 24 timer gitt at du ikke besøkte nettsiden som satte tredjeparts cookien igjen i løpet av de på følgende 24 timer.</p><p>Effektivt gjorde dette det litt vanskeligere for trackingselskaper å spore hva du gjør på nettet, hvilke nettsider du besøker, hva du handler og profilere ditt liv, men måten Intelligent Tracking Prevention fungerte i første iterasjon favoriserte også de absolutt største aktørene innen digital markedsføring — Google og Facebook. Du besøker sannsynligvis Facebook eller Google i en 24 timersperiode og dermed varer cookien så lenge den selv vil.</p><blockquote>Like and share buttons and conversation windows — these can be used to track you whether you click on them or not. This year we are shutting that down</blockquote><blockquote><strong>Craig Federighi, Apple’s SVP of software engineering</strong></blockquote><p>Dette vil Apple nå til livs. Under årets WWDC lanserte Apple neste iterasjon av Intelligent Tracking Prevention. Intelligent Tracking Prevention 1.0 var, overfor Google og Facebook, ikke så mye mer enn et varselskudd, men nå blir det alvor.</p><h3>Hva er nytt i Intelligent Tracking Prevention 2.0?</h3><p>Den største nyheten i Intelligent Tracking Prevention 2.0 er at Apple ikke lenger lar tredjeparts cookies leve i 24 timer slik som i versjon 1.0. Der hvor Safari tidligere tillot alle cookies som maskinlæringen identifiserte som cookies fra domener som tracker deg i 24 timer, blir disse i versjon 2.0 umiddelbart stengt ute fra nettleseren.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*VJ9gfOSd2ilsp6wrzKXwUg.png" /></figure><p>Enkelt forklart betyr det at Facebook og Google ikke lenger får lagret cookies i nettleseren utelukkende fordi de har implementert kommentarsystemer, like-knapper, kart eller lignende. Dette betyr at disse selskapene og mange fler lenger like lett får bygget profiler på våre surfevaner. Videre betyr det også at det å bruke tredjeparts cookies til å registrere effekten av markedsføring blir umulig. Dette vil spesielt være vanskelig for «performance marketing» og ramme alt fra gigantene Google og Facebook til et hav av mindre aktører.</p><p>Safari vil i tillegg også gi deg en varsel hvis du f.eks. bruker et Google-kart som er embedded på en nettside og Google prøver å sette en cookie eller lagre lokalt data for å spore deg. Hvor mange er lystne til å si «Allow» på denne?</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/840/1*cxaujyjjHKichQ5mY6VS7Q.png" /><figcaption>Storage Access API forespørsel</figcaption></figure><p>For å gjøre livet enda vanskeligere for de som lever av våre data, så tetter Apple også to veldig godt brukte «smutthull» i nettleserne som har blitt brukt til tracking.</p><ol><li><strong>Referers forsvinner<br></strong>Hvis du f.eks. besøker «https: //store.example/baby-products/strollers/deluxe-navy-blue.html» og denne siden har en «Like»-knapp fra Facebook, ville Facebook tidligere ha mottatt hele URLen du har besøkt som en «referer». Ut i fra URLen kan Facebook få vite ganske detajert informasjon om hva slags innhold du leser, produkter du titter på osv. <br>Med ITP 2.0 gir Safari ikke lenger Facebook den komplette URLen. Safari vil overfor Facebook kun vise URLen «https: //store.example» — en betydelig forbedring i personvern. Facebook sine «Like»-knapper og Google sine fonter som mange nettsider bruker, blir spesielt skadelidende av dette.</li><li><strong>Fingerprinting blir vanskelig</strong><br>Med Intelligent Tracking Prevention 2.0 tetter Apple også den kanskje mest brukte «hemmeligheten» blant adtech selskapene — <strong>device fingerprinting</strong>. Nettlesere «lekker» nemlig informasjon om versjonen av nettleseren du bruker, hvilke plugins du har installert, hvilke fonter som er på maskinen osv. Kombinerer man dette med IP-adresser, vil man kunne få en ganske unik såkalt «device fingerprint» — et fingeravtrykk som kan brukes til å identifisere deg og spore deg rundt på nettet. Med Intelligent Tracking Prevention 2.0 reduserer Apple denne muligheten dramatisk ved at Safari ikke lenger gir ut denne informasjonen. Alle Macer og iOS-enheter vil dermed se tilnærmet like ut og ha nesten samme fingeravtrykk.</li></ol><h3>Annus horribilis for adtech</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*0CZwE5ICx8G8VQZK" /><figcaption>Foto av <a href="https://unsplash.com/@ev?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">ev</a> på <a href="https://unsplash.com/?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Unsplash</a></figcaption></figure><p>2018 har vært et <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Annus_horribilis">annus horribilis</a> for markedsføringsbransjen, adtech og markedsføringsgigantene Facebook og Google. I mai ble <em>GDPR</em>, den mest omfattende personvernslovgivingen noensinne, implementert i Europa og nå må selskapene innhente samtykke fra forbrukere for å fortsatt kunne profilere og lagre deres brukeradferd.</p><p>Google, Facebook og alle som jobber med adtech har brukt store ressurser på å tolke lovgivingen, tilpasse eksisterende teknologi og innhente samtykker fra sine brukere for å fortsette databehandling. GDPR er ratifisert i hele Europa, men som med all lovgiving er det vanskelig å si hvordan den faktisk blir praktisert før loven er prøvd i retten og har skapt presidens. Det er prosesser som kan ta flere år.</p><p>Noe som derimot ikke tar flere år er oppgraderingssyklusene til Apple. Når iOS 12 og macOS Mojave kommer denne høsten, oppdateres Macen, iPaden og iPhonen i raskt tempo og ofte også helt automatisk. I løpet av denne høsten vil store deler av de aktive Apple-enhetene kjøre siste versjon av Apples sine operativsystemer og dermed også nyeste versjon med Intelligent Tracking Prevention 2.0.</p><p>Intelligent Tracking Prevention 2.0 er automatisk påslått i iOS 12 og macOS Mojave. Hele 30% av Norges nettbrukende befolkning bruker i dag Safari (enten på Mac eller iPhone/iPad). I tillegg står disse 30% for en uforholdsmessig større andel av omsetningen og konverteringene.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*9MBK8qkOlRlCU3IK0o8oAA.png" /><figcaption>Nettleserandel i Norge — 2018 — jamfør Statcounter</figcaption></figure><p>Hvis du som markedsfører er avhengig av tredjeparts cookies for å spore effekt, vil du denne høsten raskt kunne få en stor wake-up call. All sporing som er avhengig av tredjeparts cookies eller cookieless tracking med fingerprinting vil slutte å fungere på Safari. Bruker du Googles Doubleclick vil tracking ikke lenger fungere hvis ikke du oppdaterer til <a href="https://developers.google.com/gtagjs/">Doubleclicks løsning for førsteparts cookies</a>. Hvis du benytter andre sporingsleverandører, må du sørge for at disse støtter førsteparts cookies.</p><p>Intelligent Tracking Prevention 1.0 påvirket ikke oss i <a href="https://kickback.no/">KickBack</a> nevneverdig ettersom de absolutt fleste av våre brukere handler og får cashback eller <a href="https://svosj.no/">rabattkoder</a> innenfor 24 timers grensen på tredjeparts cookies som er identifisert av Safari som tracking cookies. Med ITP 2.0 blir dette mer komplisert. Flere av våre partnere bruker fortsatt tredjeparts cookies for å registrere kjøp og dette vil dermed kunne påvirke disse nettbutikkenes mulighet til å være tilgjengelige på vår plattform. Et stort antall av våre 2500 partnere har derimot løsninger som enten bruker førsteparts cookies eller, som i tilfelle med rabattkoder, gir oss unike rabattkoder som i etterkant spores tilbake til riktig kanal.</p><p>Resultatet for markedsførere vil være mindre korrekt måling av effekt. For de markedsførere som opererer innen affiliate og performance modeller vil det å sørge for å bruke tracking løsninger som støtter førsteparts cookies alfa-omega.</p><p>Med Intelligent Tracking Prevention 1.0 var de største taperne selskaper som bedriver retargeting (f.eks. Criteo) og såkalte DSPer (demand side platforms) som Doubleclick (Google), AppNexus, Adform og Tradedesk. Facebook og Google slapp i fjor unna med skrekken, men med Intelligent Tracking Prevention 2.0 er det adtech økosystemet som er hovedmålet til Apple og veldig mange aktører vil bli dratt med i dette dragsuget.</p><p>De store vinnerene er forbruker og deres nettvaner være litt bedre beskyttet med Safari inntil Google, Facebook og resten av bransjen finner enda en omvei.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=71f9386fd36b" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/getkickback/n%C3%A5-kaster-apple-kampestein-i-markedsf%C3%B8ringsmaskinen-71f9386fd36b">Nå kaster Apple kampestein i markedsføringsmaskinen</a> was originally published in <a href="https://medium.com/getkickback">Kickback</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Norske banker går baklengs inn i framtiden]]></title>
            <link>https://medium.com/@matsbs/norske-banker-g%C3%A5r-baklengs-inn-i-framtiden-d5fab94814fb?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/d5fab94814fb</guid>
            <category><![CDATA[dnb]]></category>
            <category><![CDATA[strategi]]></category>
            <category><![CDATA[apple]]></category>
            <category><![CDATA[apple-pay]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 26 Jun 2018 14:48:41 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-05-03T13:27:53.497Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HCV6rxFd89cPdziPLZBuXw.jpeg" /><figcaption>Apple Pay på NFC-terminal. 1/3 av alle terminaler støtter Apple Pay i Norge. Foto: Apple</figcaption></figure><p><strong>Jeg publiserer nå innholdet mitt på </strong><a href="https://matsbs.com/"><strong>Matsbs.com</strong></a><strong> — ikke Medium.com</strong></p><p>Onsdag forrige uke lanserte verdens største teknologiselskap Apple, omsider betalingsløsningen Apple Pay i Norge. Hele fire år etter at tjenesten ble lansert i USA og som tilnærmet siste land i Vest Europa, kan nordmenn nå betale enkelt i butikker og på nett med mobiltelefonen. Ukraina, Vatikanet og San Marino slo oss på målstreken.</p><p>Men ikke alle nordmenn får ta del i denne bankrevolusjonen. Er du kunde av S<a href="https://sbanken.no/bruke/betaling/apple-pay/@">banken,</a> N<a href="https://www.nordea.no/privat/vare-produkter/nettbank-og-mobilbank/apple-pay.html">ordea </a>eller S<a href="https://www.santanderconsumer.no/kredittkort/apple-pay/">antander </a>kan du nå betale med Apple Pay, men er du kunde av DNB, Sparebank 1 eller Eika må du foreløpig belage deg å stå på sidelinjen og se dine venner betale med sin iPhone eller Apple Watch. Disse bankene, som også er sentrale i Vipps, har bestemt seg for at deres kunder ikke ønsker å bruke mobilbetaling — i hvert fall ikke hvis betalingen leveres av noen andre enn Vipps.</p><p>Baktepppet for denne beslutningen er selvsagt <em>ikke</em> at kundene ikke ønsker det, at bruken er lav, markedet for umodent eller noen av de andre stråmannargumentene bankene benytter seg av. Nordmenn er teknologikåte som aldri før og så mye som 50% av befolkningen har en iPhone som støtter Apple Pay. Tusenvis av illsinte kunder truer med bankbytte på DNB sine Facebook-sider, Nordea melder om ekstrem etterspørsel og blant teknoeliten og trendsetterne i Norge er allerede bankbyttene godt i gang. Kunden ønsker å ta steget inn i framtiden, men DNB og Sparebank 1 ønsker ikke å gi slipp.</p><p>Bakteppet er derimot bankenes dype, dype frykt for å miste grepet om kunden til aktører som i mye større grad setter brukerne først og leverer tjenester forbrukerne elsker. Bankene er livredde for kun å bli redusert til infrastrukturleverandører. De frykter at deres framtid går i samme retning som mobiloperatørene og bredbåndsleverandørene som i dag er redusert til det man i bransjen kaller «<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Dumb_pipe">dumb pipes</a>» — altså infrastrukturleverandører som ikke leverer noe merverdi og hvor kunden ikke bryr seg om hvem som er underleverandøren. Det er Apple, Google, Amazon, Netflix, Snapchat og Facebook som leverer det kundene vil ha — ikke bredbåndsleverandøren eller mobiloperatøren.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*KgUcsZwPRCC2xSbC8-uBTA.jpeg" /><figcaption>Kolonial.no klar med Apple Pay inne i appen på lanseringsdag. Foto: Kolonial.no</figcaption></figure><p>I bankverden skjer akkurat det samme. Bankene angripes på et stort antall fronter av selskaper som er bedre på teknologi, som har grepet om kundene og som beveger seg mye raskere og også skalerer dette opp internasjonalt. Noen av disse selskapene ønsker å utkonkurrere bankene, andre ønsker å knytte bankkunden nærmere seg selv og sitt økosystem ved å forenkle enkelte tjenester som f.eks. betaling. Apple hører til den siste gruppen.</p><p>Apple Pay er i 24 land, har over 130 millioner bruker, støtte fra mer enn 3000 banker og kan brukes mer eller mindre globalt. Når Apple denne uka lanserte Apple Pay i Norge, så er hele økosystemet med. Neste gang du leier en leilighet via AirBnB-appen, bestiller en taxi med Uber- appen, parkerer med Easypark-appen eller får mat levert hjem med <a href="http://blogg.kolonial.no/post/175072884700/kolonialno-er-f%C3%B8rste-nettbutikk-i-norge-med-apple">Kolonial.no</a> eller Foodora-appen, så betaler du 100% friksjonsfritt med Apple Pay og ditt fingeravtrykk. Det er dette økosystemet og denne brukervennligheten Vipps, DnB og Sparebanken skal konkurrere med.</p><p>Og Apple er ikke alene. De er første mann ut i Norge med en <em>brukervennlig</em> løsning, men på gangen står gigantene og venter. Go<a href="https://pay.google.com/about/">ogle Pay, </a>Samsung Pay (lansert i Sverige), Ali Pay, Amazon Pay, Facebook har eller utvikler alle produkter og tjenester i dette markedet. Samtidig som Apple Pay lanserte i Norge, ble det også kjent at Ama<a href="https://digital.di.se/artikel/amazon-startar-svenskt-betalbolag">zon søker om bankkonsesjon i Sverige. G</a>igantene slåss alle om det samme — kundenes gunst og oppmerksomhet. I kampen om kundenes oppmerksomhet, er kjedelige produkter som banktjenester ganske langt nede på listen. Din iPhone ligger derimot trofast siden av senga når du står opp, den dokumenterer alle dine opplevelser, gir deg underholdning og er kontaktpunktet med alle dine venner. Den er rett og slett blitt en sentral del av ditt liv. Problemet for bankene er at deres kunder har et emosjonelt forhold til sin iPhone og dermed er mer lojale til sin telefon, enn de er til sin bank.</p><p><a href="https://www.vipps.no/">Vipps</a>, som til dels er bankenes motsvar, har gjort en strålende jobb med å forenkle vennebetaling og nylig også re<a href="https://www.vipps.no/privat/vippsregninger">gningsbetaling. </a>De har fått imponerende 3 millioner nordmenn som brukere og de har utv<em>ilsomt le</em>vert et produkt folk vil ha, men når Vipps skal bevege seg inn i betaling i butikk og på nett, blir det mye, mye vanskeligere.</p><h3>NFC og økosystem-problemet</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/620/1*17GMnPuFjCQUH3g1hL9r2g.png" /></figure><p>Det største problemet for bankene er at Apple ikke gir Vipps tilgang til hardwaren (NFC) de trenger til å tilby enkel betaling i butikker. Australske banker har prøvd å gå retten- og konkurransemyndighetenes vei for å tvinge Apple til å å<a href="https://www.independent.co.uk/news/business/news/apple-pay-control-australia-court-ruling-win-banks-national-australia-bank-westpac-commonwealth-bank-a7660046.html">pne opp NFC-støtten til andre enn Apple,</a> men retten har så langt konkludert med at Apple Pay ø<em>ker </em>konkurransen mellom bankene og ikke gitt bankene tilgangen de sårt ønsker. Lanseringen av Apple Pay i Norge ser så langt også ut til å øke konkurransen — i hvert fall hvis vi skal tro Nordea som m<a href="https://e24.no/boers-og-finans/nordea/kunderush-etter-apple-pay-lansering-nordea-fikk-syv-ganger-flere-nye-kunder-enn-vanlig/24376203">elder om kunderush.</a></p><blockquote>Det siste døgnet har vi fått syv ganger så mange nye kunder som vi får på et vanlig døgn. Kundeservice har opplevd stor pågang og de aller fleste henvendelsene handler om Apple Pay, kundene lurer på hvordan de kan få tilgang på tjenesten<em> </em>— John Sætre, leder for personmarkedet i Nordea til <a href="https://e24.no/boers-og-finans/nordea/kunderush-etter-apple-pay-lansering-nordea-fikk-syv-ganger-flere-nye-kunder-enn-vanlig/24376203">E24</a></blockquote><p>Når gadd nordmenn sist å bytte bank på grunn av en betalingstjeneste? Vi gidder jo omtrent ikke forhandle om renten en gang.</p><p>På netthandel har Apple også et stort trumf-kort — Apple Pay er integrert rett inn i Safari og alle de store nettbutikkenes egne apper og med ett eneste fingeravtrykk eller ditt ansikt har du betalt og fortalt nettbutikken hvor varene skal sendes. Apple kjenner deg, de vet hvor du bor, de har kortet ditt, fingeravtrykket og de kan levere en 100% friksjonsløs opplevelse. Det samme har Google, Amazon og de andre gigantene som venter i gangen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*I0PWUidYTZhIXN1qnGsGyw.jpeg" /><figcaption>Apple Pay i Safari — identifisering med TouchID på MacBook Pro</figcaption></figure><p>Apple Pay, Google Pay, Samsung Pay etc. er også internasjonale tjenester. Neste gang du er utenfor Norges-grense, så kan du fortsatt betale med din mobiltelefon uten å måtte finne ut hva det lokale alternativet til Vipps er. Jeg betalte selv med en amerikansk Apple Pay-konto i en norsk 7–11 allerede i 2014. Uten et økosystem eller en tjeneste som fungerer uten for Norge, blir det vanskelig å vinne kundenes gunst.</p><p>Bankenes kunder vil ha Apple Pay, Google Pay og løsningene som kommer. De vil ha friksjonsløse og brukervennlige løsninger. Bankene som svarer på disse spørsmålene og forstår at kundens lojalitet ikke lenger ligger i banken, men i teknologien — de beholder kundene. Disse bankene er også mye bedre rustet når aktører som Amazon, <a href="https://n26.com/">N26</a>, <a href="https://monzo.com/">Monzo</a>, <a href="https://revolut.com/">Revolut</a>, <a href="https://hypoteket.se/">Hypoteket</a> og alle de andre som angriper bankenes kjerneprodukter (som er mye mer lønnsomme enn betaling) kommer. Bankene som prøver å bestemme hvilke tjenester kundene deres ønsker eller ikke ønsker, stiller ikke i første rekke når neste generasjons illojale kunder velger bank.</p><p>Bankene burde se på Apple som en partner, ikke en konkurrent. Alt annet er en strategisk bommert og er det noen som s<a href="https://shifter.no/apple-spiser-dnbs-strategi-til-frokost-vipps-bankenes-umulige-apple-situasjon/">piser DNB &amp; co sin strategi til frokost </a>så er det Apple.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=d5fab94814fb" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Våre liv som handlesvare]]></title>
            <link>https://medium.com/@matsbs/v%C3%A5re-liv-som-handlesvare-54a99de97534?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/54a99de97534</guid>
            <category><![CDATA[google]]></category>
            <category><![CDATA[gdpr]]></category>
            <category><![CDATA[facebook]]></category>
            <category><![CDATA[personvern]]></category>
            <category><![CDATA[apple]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 15 Dec 2017 14:44:38 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-12-15T14:44:38.051Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*W7UnvzHOb9t3_XirI4MnkA.jpeg" /><figcaption>Bilde av <a href="https://www.flickr.com/photos/doctorow/15270312221/">Cory Doctorow</a> delt under <a href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/">CC BY-SA 2.0</a></figcaption></figure><p><em>Denne saken er original skrevet for </em><a href="https://www.minervanett.no/vare-liv-handelsvare/"><em>Minervas papirutgave 4/2017</em></a><em>.</em></p><p>Etter «Brexit» og valget i USA sto folk i kø for å forklare hvorfor meningsmålingene ikke stemte, hvordan alle hadde tatt feil, og hvorfor fake news, Facebook, filterbobler og databasert markedsføring hadde avgjort valgene. Fingrene ble pekt mot gigantene Facebook og Google, men også mot et lite, men for de fleste ukjent selskap ved navn Cambridge Analytica.</p><p>Cambridge Analytica er et britisk-amerikansk selskap som har både Steve Bannon og Robert Mercer, en amerikansk konservativ hedgefund-milliardær på eiersiden. Da blir det utvilsomt debatt. Selskapet skal ha vært sentralt i både Brexit-kampanjen i Storbritannia og i Donald Trumps presidentkampanje i USA, og markedsfører seg som et innovativt selskap som spesialiserer seg på profilering, dataanalyse og strategisk kommunikasjon for bedrifter og politikere. Ifølge selskapet har de psykometriske profiler på 220 millioner amerikanske innbyggere, hvor de også har kartlagt over 5000 datapunkter på alt fra helse og bileierskap til kjøpsvaner og interesser, samlet inn fra de digitale sporene vi legger igjen når vi beveger oss på nettet og bruker digitale produkter.</p><p>Cambridge Analyticas profiler ble brukt til å målrette og skreddersy hundretusenvis av tilpassede annonsebudskap i valgkampen, og har dermed kanskje også vært en av mange faktorer som påvirket utfallet. Der hvor Obama-kampanjen ble kjent for smart bruk av sosiale medier, er Trump-kampanjen blitt kjent for smart bruk av data.</p><p>Denne målrettede markedsføringen basert på store datagrunnlag har startet en stor debatt om og interesse for databasert markedsføring, profilering og personvern utenfor de vanlige kretser. Dette er <em>ikke</em> noe nytt for dem som driver med netthandel eller markedsføring på nett, men nå er det politikerne og folket som diskuterer. Nå er det ikke bare nerder som lenge har forstått hvor bra og effektivt, men også potensielt utfordrende, data kan være i vår nye hel-digitale verden. Men hvem er det som egentlig samler data om oss, hva vet de, og hva er forbrukernes holdninger til det? Jeg har de siste ti årene jobbet i denne bransjen, og i denne artikkelen skal jeg skrape litt i overflaten og prøve å forklare hvordan det hele egentlig henger sammen, og hvordan dataøkonomien faktisk fungerer.</p><h3>Hvem samler data om deg?</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/581/1*1BXS-GsHWwj2CRQ8GOYHpA.png" /></figure><p>Det finnes et mylder av store og små aktører som lagrer data om ditt nettbruk, din person og dine vaner — enten indirekte eller direkte. Besøker du et norsk nyhetsmedium i dag, vil ditt besøk umiddelbart registreres av et stort antall selskaper med kryptiske navn du sikkert ikke har hørt om før. Selskaper som Appnexus, Adtech, Brightroll, Moat, Criteo, Rocketfuel cXense, Doubleclick, Enreach, Quantcast, Discus, Tapad, Tradedesk, Facebook, Twitter og Google er alle representert på velkjente norske nettsider. I gjennomsnitt snakker din nettleser med hele 15 slike selskaper hver gang du besøker et norsk nyhetsmedium, og beveger du deg til store, internasjonale nettsteder, er tallet over det dobbelte.</p><p>Du ser ikke noe til dem på overflaten, men dykker du inn i din nettleser eller installerer programvare som overvåker dette, vil du se at alle disse selskapene har lagt igjen sine små spor på din datamaskin eller mobiltelefon. Slike cookies, eller informasjonskapsler som det heter på norsk, er små filer som nettleseren lagrer for å huske for eksempel at du er logget inn, hva du har i handlekurven eller dine favorittinnstillinger på nettsiden. Cookies er også en av metodene bransjen bruker for å spore kjøp og samle data om deg og dine vaner. Forenklet kan vi dele disse selskapene inn i fire kategorier, og du møter sannsynligvis alle sammen, enten indirekte eller direkte ved et besøk på norske nyhetsmedier, nettbutikker, blogger eller sosiale medier:</p><p>Teknologileverandører er typiske selskaper som leverer en eller annen teknologiløsning til nettstedet du besøker. Teknologiløsningen kan f.eks. være et kommentarsystem som Disqus som gjør det mulig å kommentere på artikler, et analyseverktøy fra Mixpanel som lar eieren av nettstedet overvåke bruken, eller Google Maps som lar nettstedet inkludere et kart i en artikkel. Selskapene leverer tjenester til mediene, men mange lever også av å samle data til egen bruk eller for å selge dem videre.</p><p>Annonseleverandører er typisk selskaper som leverer annonseteknologi til nettstedet du besøker. Det er teknologi som hjelper nettstedet du besøker, å vise en annonse til riktig tid og person, og hjelper annonsører å vurdere en kampanjes effektivitet. Et eksempel på slik teknologi kan være Google Doubleclick og AppNexus, som du finner på de fleste norske nettsteder. Annonseleverandørene er viktige i denne sammenheng, ettersom det er disse selskapene som gjør det mulig for annonsører å målrette annonser basert på data samlet fra andre kilder.</p><p>Dataminers og databrokers er selskaper som ikke leverer noen form for tjenester til mediet eller sluttbrukeren, men lever av å samle data om brukernes aktiviteter og gjøre dem tilgjengelig for annonsører, teknologiselskaper og andre som ønsker å kjøpe slike data. Slike selskaper sporer deler av våre liv gjennom å hente data fra mange kilder, og bruker mye ressurser på å slå sammen, kombinere og vaske data slik at de kan lage nøyaktige profiler på brukere. Dette kan være data om hva du leser på nett, hvilke nettsteder du besøker, hvor du reiser, hvor mye penger du bruker, offentlig tilgjengelig informasjon og mye, mye mer. Slike selskaper prøver også å kombinere din online- og offline-aktivitet for å skape et enda mer komplett bilde.</p><p>Eksempler på slike selskaper er omtalte Cambridge Analytica, IBM, Palantir, Axiom, Datalogix, Experian og Equifax. Sistnevnte ble nylig hacket, og lekket personlige finansielle data om hele 143 millioner amerikanere og 40 000 briter. Dette er en bransje som har fotfeste verden over, og deres tjenester blir stadig mer ettertraktet.</p><p>Plattform- og tjenesteleverandører er de store gigantene som Facebook, Google og Twitter, men også populære apper og tjenester som Snapchat, Tinder, LinkedIn og alle andre plattformer du bruker på nettet. De lar oss enkelt holde kontakt med våre venner gjennom sosiale nettverk, søke etter informasjon og lese nyheter, og leverer kanskje også hele operativsystemet på din mobiltelefon eller datamaskin. Samtidig er disse selskapene også strategisk plassert til å samle store mengder data om hva du gjør, hvor du er i verden, hva du søker etter, og hvem du har kontakt med. Disse selskapene har ikke bare tilgang til data på svært mange mennesker, men vi bruker også mye tid på tjenestene deres. Er en tjeneste eller app gratis, er det en god tommelfingerregel å anta at du betaler med dine data på en eller annen måte.</p><h3>Våre liv digitaliseres</h3><p>Samlet sett utgjør disse selskapene det man kan kalle dataøkonomien. De samler data og informasjon om deg som forbruker, og disse dataene er blitt handelsvare som selges, byttes og slås sammen — stort sett til kommersielle formål. Det de færreste nok tar inn over seg, er mengden av data som samles.</p><p>Det meste av våre liv digitaliseres, og alt fra geografisk lokasjon til helsedata som hjerterytme registreres jevnlig fra store deler av befolkningen gjennom «smarte» produkter. Vi beveger oss mot en verden hvor alt fra hårbørsten til kjøleskapet har en mikrofon, et kamera eller en sensor for i sanntid å registrere data, og alt er koblet opp mot internett. Vi som forbrukere kjøper og benytter frivillig produkter som, i bytte mot en smartere og enklere hverdag, får data om våre liv.</p><p>Noe av digitaliseringen og datainnsamlingen er åpenbar og forståelig for folk flest, men det er også veldig mye som ikke er det. Hva betyr det egentlig at en applikasjon på din mobiltelefon spør etter din geografiske lokasjon eller din adressebok? Hvor havner denne informasjonen, hvor lenge har jeg gitt noen tilgang til denne informasjon, og hva brukes den egentlig til?</p><p>En økende gruppe av forbrukere bry seg om dette, men for mannen i gata er dette fortsatt gresk og uforståelig. Noen slår på «privat modus» eller «Do Not Track»-innstillinger i nettleseren, og tror at det hjelper dem, men det gjør det ikke. Bransjen har brukt store ressurser på å sørge for at de også da greier å følge med på dine bevegelser.</p><h3>Annonserevolusjonen</h3><p>Datainnsamling kan høres «skummelt» ut, men i all hovedsak benyttes denne informasjonen enten til å forbedre produkter og funksjonalitet eller til å profilere deg som forbruker for å kunne målrette annonser. I stedet for generelle og ofte uinteressante annonser på en nettside er målet å vise deg mer relevante annonser og dermed gjøre annonseringen rimeligere og mer effektiv for annonsører. I teorien burde dette være en fordel for både forbrukere og annonsører. Det er en bedre opplevelse for en småbarnsfar å få annonser for barneprodukter enn det er det for en student på 20.</p><p>De siste årene har det skjedd en rekke teknologiske gjennombrudd som gjør datainnsamlingen og målrettingen lettere, billigere og mer tilgjengelig for alt fra de største selskapene i verden til den lokale kaffebaren på hjørnet. Der hvor annonsører før selv valgte ut nettsider man ønsket å annonsere på, ut fra en antatt målgruppe som besøkte denne nettsiden, målretter man nå annonser mot spesifikke individer — uavhengig av hvilket nettsted dette individet befinner seg på.</p><p>Bransjen har gått sammen om å bli enig om et felles sett med standarder som gjør det enkelt å utveksle data og kjøpe annonser. Gjennom det man kaller «programmatisk annonsering» og «Real Time Bidding» kan man i sanntid kjøpe annonser på stort sett et hvilket som helst nettsted i verden og målrette dem mot brukerne man treffer, og deres interesser.</p><h3>Forfulgt av annonsører</h3><p>Hvis en annonsør for eksempel ønsker å kjøpe annonser som retter seg mot menn i alderen 30–31 år som interesserer seg for miljø, og den siste tiden har befunnet seg i umiddelbar nærhet til Stortinget, så er det faktisk mulig. Når du som er bruker, besøker et nettsted, vil nettstedets annonseløsning i sanntid sjekke om det finnes annonserer som ønsker å kjøpe din profil.</p><p>Det er samme teknologi som gjør at den buksa du har sett på klesbutikken Zalando i dagevis, forfølger deg på Facebook, Google og alle andre steder du beveger deg på nettet. Denne type mikromålretting er også vesentlig mer effektiv enn vanlig annonsering, og dens popularitet er dermed raskt økende. Ifølge mediebyråforeningen i Norge er nå omlag 23 prosent av den digitale annonseringen «programmatisk», og dermed databasert.</p><p>For å kunne foreta databasert og programmatisk annonsering trenger annonsørene tilgang til data om brukere og gjerne detaljerte profiler. Det er her selskapene som vet mest om deg, kommer inn i bildet og gjør sine data tilgjengelige for annonsører. I utgangspunktet ikke skummelt, men når man begynner å få så detaljerte profiler at man med god sannsynlighet vet mer om forbrukerne enn de vet om seg selv, så er det ikke vanskelig å se problemene med dette.</p><h3>Psykometriske profiler</h3><p>Det viser seg nemlig at det, gitt de riktige dataene, ikke er vanskelig å bedrive omfattende psykometrisk profilering av forbrukere. Det vil si å bruke dataene man har om forbrukere til å anta hva slags psykometrisk profil dette individet passer inn i — typisk gjennom teorier som «The Big Five» eller OCEAN. «The Big Five», som mange har møtt på i diverse personlighetstester, antar at individers personlighet kan forstås ved fem dimensjoner som åpenhet, planmessighet ekstroverthet, medmenneskelighet og nevrotisme. Disse dimensjonene deles deretter inn i ytterligere seks personlighetstrekk, som omtenksomhet, selvdisiplin, tøyelighet og tillit.</p><blockquote>IBM trenger ikke mer enn 100 av dine skrevne ord for å anta hvem du er.</blockquote><p>Med slike psykometriske profiler kan man dermed anta mye om hva slags menneske du er, og skreddersy et budskap som passer denne antagelsen. Denne type profilering er vanlig, og hvem som helst kan tilegne seg slike muligheter gjennom f.eks. IBMs tjeneste <a href="https://personality-insights-demo.ng.bluemix.net/">Watson Personality Insights</a>. IBM trenger ikke mer enn 100 av dine skrevne ord for å anta hvem du er, og peker du Watson til din Twitter-konto, greier den raskt å profilere deg etter The Big Five — i hvert fall hvis du er engelskspråklig. Når man greier å lage psykometriske profiler ut fra så lite som 100 skrevne ord, kan man bare begynne å anta hvor detaljerte profilene kan bli når man har så store datagrunnlag som for eksempel Facebook og Google besitter.</p><p>At slike profiler og data benyttes til å vise meg mer målrettede annonser, eller at en nettbutikk kan vise meg de buksene de antar passer min personlighet, er for de fleste ikke et problem. Men fra et teknisk standpunkt skiller ikke denne teknologien på gode og dårlige hensikter. Teknologien kan også spre falske nyheter på Facebook, slik vi nå ser konturene av at Russland har gjort under valget i USA. Frem til forrige måned var det mulig for <a href="https://www.propublica.org/article/facebook-enabled-advertisers-to-reach-jew-haters">annonsører å kjøpe segmentet «jøde-hater» hos både Facebook</a> og Google. Det var en glipp ifølge Facebook, men et godt eksempel på hvordan aktører med dårlige hensikter gjennom databasert markedsføring kan nå individer på en svært overbevisende måte og dermed endre holdninger eller valgene disse individene tar.</p><blockquote>Hva hvis forsikringsselskapene får tak i helsedata fra din smartklokke?</blockquote><p>Og det gjelder ikke bare markedsføring. Denne type data og profiler kan også bli brukt utenfor annonseverdenen, og jeg tror vi i økende grad vil se noen svært interessante eksempler på det i fremtiden. Allerede nå vet vi at for eksempel forsikringsselskaper <a href="https://www.wired.com/2016/11/car-insurance-pricing-broken-phone-fix/">tester variabel prising på bilforsikring ut fra data som bilen din deler</a> om din kjørestil. Kjører du aggressivt, går prisen opp, og kanskje vil de ikke ha deg som kunde i det hele tatt. Hva hvis forsikringsselskapene får tak i helsedata fra din smartklokke? Øker prisen på livsforsikringen din når de ser at du sitter altfor mye stille?</p><h3>Veiskille underveis</h3><p>Men ikke alle går samme vei. I EU implementeres det i nær fremtid en helt ny og vesentlig strengere personvernlovgivning ved navnet <a href="https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/hva-betyr/">GDPR</a> — General Data Protection Regulation. Den 25. mai neste år kommer denne lovgivningen til alle EU-land, inkludert Norge via EØS-samarbeidet. Loven, som mange mener er en direkte respons på Silicon Valleys dominans, gjør det mye vanskeligere for selskaper i dataøkonomien å samle data og profilere oss som forbrukere.</p><p>Hovedpunktene i den nye GDPR-lovgivningen er at selskapene nå må innhente eksplisitt samtykke til all bruk av informasjon de samler inn. De får ikke bruke informasjonen til annen bruk enn den er samlet inn for, og informasjonen skal slettes hvis ikke de trenger den lenger. Dette gjelder absolutt all informasjon som lagres om oss som forbrukere, inkludert IP-adresser, e-poster, nettsider vi besøker, annonser vi klikker på, og så videre. I tillegg må selskapene gjøre all informasjon de samler om oss, synlig, tilgjengelig, slettbar og flyttbar. Hvis du har brukt måneder på å fortelle Netflix om dine favorittfilmer i bytte mot gode anbefalinger, så skal du kunne ta med deg dataene over til HBO eller en annen videostrømmetjeneste. Du skal også kunne si til Netflix at du kun ønsker å se film, ikke bli profilert.</p><p>For selskaper hvor forbrukerne har et forhold til tjenestene selskapene leverer, for eksempel Facebook, Google, Twitter, Netflix, så er det mulig for dem å innhente det samtykket loven krever, men for mange av selskapene i dataøkonomien blir det mye vanskeligere. Vil forbrukere gi selskaper de aldri har hørt om, muligheten til å følge dem rundt på nettet? Hele forretningsmodellen til mange av disse selskapene er truet av GDPR, og bryter de loven, er konsekvensene store — potensielt kan boten utgjøre hele 4 prosent av selskapets globale omsetning. Men det er ikke bare lovgivning som truer dataøkonomien.</p><h3>Apple selger personvern</h3><p>Denne høsten kaster også verdens største teknologiselskap, Apple, grus i det velsmurte maskineriet til markedsføringsbransjen. I årets utgave av Apples populære nettleser Safari introduserer Apple noe de kaller for <a href="https://webkit.org/blog/7675/intelligent-tracking-prevention/">Intelligent Tracking Prevention</a>, som skal begrense mulighetene annonsører har til å målrette annonser og samle data om dine nettvaner. Teknologien bruker såkalt <em>maskinlæring</em> til å identifisere hvilke selskaper som prøver å spore dine bevegelser på nettet, og blokkerer dem helt automatisk. Apple slår denne teknologien på som standard hos alle som denne høsten oppgraderer sine iPhones, iPads eller Mac-er til nyeste versjon.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/920/1*fmfGnKVRM7a8GCN4zRqHbA.jpeg" /></figure><p>Apple har i de senere årene posisjonert seg som en motpol mot Google, Facebook og andre teknologigiganter når det gjelder personvern, og selskapet har ved gjentatte anledninger vært svært tydelige på at de ikke benytter personlige data til markedsføring eller profilbygging. De har også gått vesentlig lenger enn noen andre selskaper i å beskytte sine kunders data gjennom kryptering av alt fra iMessage og FaceTime til selve telefonen. Dette har også medført en rekke offentlige disputter med myndigheter i flere land, sist i den veldig offentlige saken rundt FBIs opplåsing av iPhonen til terroristen bak San Bernardino-angrepet i 2015. Apple nektet å hjelpe FBI. Det var en svært upopulær avgjørelse i USA. Selskapet har siden denne saken gått enda lenger og gjort det tilnærmet teknisk umulig for dem å bistå myndigheter.</p><p>For Apple er personvern åpenbart blitt en del av deres produkt og markedsføring. Apple er kjent for å ta seg godt betalt for sine produkter, i en bransje hvor mange av deres konkurrenter som Google og Amazon selger sine produkter til tilnærmet kostpris, i bytte mot å få mest mulig av dataene dine. For Apple er fokuset på personvern dermed også en konkurransefordel. Apple kan markedsføre sine produkter med fokus på personvern, mens deres konkurrenters forretningsmodell basert på profilering ikke lar dem følge etter.</p><p>Samtidig er det mange som mener at Apple dermed heller ikke greier å lage «smarte» produkter som bruker persondata til å forstå sine brukere. Til syvende og sist handler dette nok vesentlig mer om posisjonering og markedsføring enn det handler om å faktisk å ta vare på forbrukernes interesser.</p><p>Mozilla, selskapet bak den populære nettleseren Firefox, har også meldt seg på i denne kampen. I høstens store oppdatering av Firefox introduserer Mozilla omtrent samme system som Apple, og de vil også <a href="https://www.wired.com/story/firefox-quantum-the-browser-built-for-2017/">aktivt blokkere for sporing og profilering av data</a>. I tillegg har det også dukket opp en hel skog av mindre selskaper som leverer alt fra programvare som blokkerer annonser og sporing, til <a href="https://pi-hole.net/">egen maskinvare</a> og Wi-Fi-rutere som gjør samme jobben før annonsene og sporingen i det hele tatt når nettleseren din.</p><h3>Vanskeligere å tjene penger</h3><p>GDPR, teknologiske løsninger og skiftet fra datamaskiner til mobiltelefoner/nettbrett hvor tekniske endringer kan rulles ut raskt, bidrar til at det blir vesentlig vanskeligere å tjene penger på samling av data og profilering. Etablerte forretningsmodeller vil bli truet, og paradoksalt nok er det kanskje Facebook og Google som umiddelbart blir den største vinneren etter disse endringene. De har muligheten og makten til å raskt å få samtykke og gjøre de teknologiske endringene som sikrer deres forretningsmodeller.</p><p>Mange av våre medier kan derimot bli skadelidende eller tvinges over på forretningsmodeller som ikke er like avhengige av annonseinntekter. Mediene er avhengige av å få høyest mulig pris for sine annonser, og annonsører er villige til å betale mer for svært målrettet trafikk enn for trafikk som ikke er målrettet. Ettersom GDPR og nye tekniske løsninger reduserer muligheten for å målrette annonser, reduseres også prisen for annonser hos disse mediene.</p><p>Innføringen av GDPR og de tekniske løsningene som skal blokkere for sporing og profilering, vitner også om en bransje som ikke har greid å ta sitt ansvar alvorlig. Dagens profilering er nødvendigvis ikke et problem når det er gjennomsiktig. Men at det er bortimot umulig å finne ut hva slags data som lagres, hvem som lagrer dem, hvor de ender opp og hva de blir brukt til, er et stort problem. Både for den enkeltes personvern og, som vi har sett de siste månedene, for våre demokratier.</p><p>Som en liberal teknologioptimist skulle jeg ønske bransjen hadde greid å løse sine utfordringer uten reguleringer, men ettersom dette er en global bransje med også et globalt sett med lover og ikke minst holdninger, er det sannsynligvis en optimistisk tanke. Bransjen har i stor grad vært drevet frem av nerder og teknologer som i fascinasjon av store mengder data kanskje har glemt det menneskelige aspektet bak det hele, og hva slike data kan brukes til — både nå og i fremtiden.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*T40iwfTxnGCeC6YZcBMjaw.jpeg" /></figure><p><em>Denne saken er original skrevet for </em><a href="https://www.minervanett.no/vare-liv-handelsvare/"><em>Minervas papirutgave 4/2017</em></a><em>.</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=54a99de97534" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hvordan var netthandelen i juli?]]></title>
            <link>https://medium.com/getkickback/hvordan-var-netthandelen-i-juli-6e7830477a64?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/6e7830477a64</guid>
            <category><![CDATA[ehandel]]></category>
            <category><![CDATA[netthandel]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 25 Aug 2017 10:29:32 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-02-09T21:03:20.245Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1000/1*qiwM2fHXXo8Z4uoCh9BRXw.png" /></figure><p>Ny måned og en ny oversikt fra de smarte menneskene i KickBack. Juli er sommerferie, rolige late dager, agurknyheter, lyse netter og svært vekslende vær. Hele Norge stenger butikken, slår av lyset og reiser på hytta eller til «syden», men <em>e-commerce never sleeps?</em></p><p>Vi har igjen tatt et dypdykk i våre data og sett hvordan e-handelen gikk i årets mest rolige måned. Tallene kommer fra ca. 50 000 transaksjoner gjennomført i juli måned på KickBack sin plattform — dette inkluderer våre tjenester innen rabattkoder (f.eks. <a href="https://svosj.no/">Svosj Rabattkoder</a> og <a href="https://kickback.se/">Kickback.se Rabattkoder</a>) og våre tjenester innen cashback (<a href="https://kickback.no/">Kickback.no</a>). Vi har ikke inkludert vårt produkt innen innholdsmarkedsføring som vi introduserte i juni på Minmote.no. Vi vil inkludere disse dataene i fremtidige rapporter.</p><h3>Hva handlet folk for?</h3><p>Det er fortsatt veldig dyrt å frakte varer i Skandinavia og ordreverdier er dermed en av de viktigste KPIene – spesielt hvis man gir forbrukere fri frakt. Vi har i juli plukket ut bransjene mote (klær, sko etc.), hus og hjem (interiør, møbler), reise (hotell, leiebil, fly) og skjønnhet. De som leste forrige måneds rapport, vil se at vi nå har lagt til kategorien skjønnhet (kosmetikk, parfyme etc.). Dette er kategorier med svært forskjellige produkter og også dermed svært forskjellige snittordrer. Vi har også inkludert tallene fra juni, slik at man kan se endringene måned fra måned.</p><p>Ordreverdiene inkluderer frakt og avgifter. Tallene er regnet ut fra ca. 50 000 transaksjoner gjennomført i juli måned 2017 via KickBack sin plattform. Vi har inkludert alle butikker i den enkelte kategori, men for noen butikker har vi kun inkludert dem i hovedkategorien deres. Et eksempel på dette er Ellos, som selger klær, interiør og elektronikk, men ikke skiller på dette overfor oss. Vi har da inkludert Ellos sine tall på mote som er der de absolutt fleste av Ellos sine kjøp er, men ekskludert dem på interiør.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=%2F%2Fe.infogram.com%2Fgjennomsnittlige_ordreverdier%3Fsrc%3Dembed&amp;url=https%3A%2F%2Finfogram.com%2Fgjennomsnittlige-ordreverdier-1g57pr6qojovp01&amp;image=https%3A%2F%2Fs3-eu-west-1.amazonaws.com%2Finfogram-thumbs-1024%2F82104004-3005-4c6b-aca0-1050e20fa64b.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=infogram" width="550" height="600" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/f3982f4d9cc56ca4905ad28c23dfe76a/href">https://medium.com/media/f3982f4d9cc56ca4905ad28c23dfe76a/href</a></iframe><p>Den mest interessante endringen fra juni er et sterkt fall i gjennomsnittlig ordreverdi innen reisekategorien (7600,- i juni vs. 4600,- i juli). Ser vi på våre historiske tall i reisekategorien er dette en tydelig trend og kan sannsynligvis forklares med at mai-juni er måneder hvor de som ikke har bestilt ferien sin lang tid på forveien, skjønner at nå må sommerferien bestilles hvis de skal ha mulighet til å reise. Sommerferier er som regel over lengre perioder og ordreverdier blir derfor høyere.</p><p>Interiørkategorien viser en økning fra et gjennomsnitt på 2035,- i juni til 2300,- i juli, mens skjønnethet øker svakt fra 366,- til 409,-. Mote gikk ned fra 1065,- til 829,-.</p><p>Vi ses neste måned!</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=6e7830477a64" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/getkickback/hvordan-var-netthandelen-i-juli-6e7830477a64">Hvordan var netthandelen i juli?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/getkickback">Kickback</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Nå kaster Apple grus i markedsføringsmaskinen]]></title>
            <link>https://medium.com/getkickback/n%C3%A5-kaster-apple-grus-i-markedsf%C3%B8ringsmaskinen-c08f51383313?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c08f51383313</guid>
            <category><![CDATA[ehandel]]></category>
            <category><![CDATA[netthandel]]></category>
            <category><![CDATA[apple]]></category>
            <category><![CDATA[markedsføring]]></category>
            <category><![CDATA[teknologi]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 10 Aug 2017 10:32:16 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-08-10T10:32:16.026Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/443/1*5u_Y2pWOIDtYlqqzek9s-g.jpeg" /></figure><p>Denne høsten kaster verdens største teknologiselskap, Apple, grus i det vel smurte maskineriet til markedsføringsbransjen. Under årets WWDC introduserte Apple noe de kaller for «<a href="https://webkit.org/blog/7675/intelligent-tracking-prevention/">Intelligent Tracking Prevention</a>» i Safari – Apples svært populære nettleser.</p><p>Apple har de senere årene posisjonert seg som en motpol mot Google, Facebook og andre teknologigiganter som stadig ønsker å samle mer og mer privat informasjon om deg og dine vaner for å kunne gi annonsører enda bedre verktøy for markedsføring. Apple har gått den andre veien og har fokusert på personvern og satt brukernes behov før annonsører. De siste årene har Apple tatt en rekke grep for å begrense muligheten annonsører har til å målrette annonser og samle data om dine nettvaner.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QRKByog5jeRlVy45yywKtg.jpeg" /></figure><p><a href="http://www.apple.com/privacy/">Tim Cook</a> og flere av lederskikkelsene i Apple har ved gjentatte anledninger vært svært tydelige på at Apple ikke benytter personlige data til markedsføring eller profilbygging.</p><blockquote>I’m speaking to you from Silicon Valley, where some of the most prominent and successful companies have built their businesses by lulling their customers into complacency about their personal information. They’re gobbling up everything they can learn about you and trying to monetize it. We think that’s wrong. And it’s not the kind of company that Apple wants to be. — <strong>Tim Cook</strong></blockquote><p>I 2010 endret de standard innstillingene til Safari til å blokkere tredjeparts-cookies som standard. I 2015 lanserte de <a href="https://medium.com/@matsbs/adblock-ios-9-og-media-c8080e48ec1b?source=linkShare-6c378e1a29c1-1502344493">innholdsblokkering i iOS 9</a> som åpnet for muligheten for Adblock og Safari på mobilen. I år tar de et enda større grep og går etter den store hopen av selskaper som sporer og samler data om hva du gjør på nett. Denne endringen vil potensielt få store konsekvenser for markedsføringsbransjen.</p><h3>Hva er Intelligent Tracking Prevention?</h3><p>Apple endrer hvordan de håndterer cookies i Safari på iOS 11 og Safari på OS X High Sierra. Safari har siden 2010 blokkert tredjeparts-cookies som standard og neste versjon er det førsteparts-cookies som blir utsatt.</p><p>Slike cookies, eller informasjonskapsler som det heter på norsk, er små filer som nettleseren lagrer for å f.eks. huske at du er logget inn, hva du har i handlekurven eller dine favorittinnstillinger på nettsiden. Cookies er også det markedsføringsbransjen bruker for å spore kjøp og samle data. I <a href="https://kickback.no/">KickBack</a> bruker vi slike cookies for å sørger for at kjøpene til våre brukere blir registrert korrekt slik at vi kan gi cashback.</p><p>Hvis Apple hadde gjort som de gjorde med tredjeparts-cookies i 2010 og blokkert førsteparts-cookies som standard, ville halve Internett sluttet å fungere. Du ville ikke lenger forbli logget inn på dine favorittnettsteder og nettet ville opplevd som relativt masete.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/443/1*5u_Y2pWOIDtYlqqzek9s-g.jpeg" /></figure><p>Det Apple derimot gjør er litt smartere. Intelligent Tracking Prevention bruker såkalt <em>maskin læring</em> til å identifisere hvilke cookies som er «nødvendige» for brukeren og hvilke som bare brukes til å spore brukere. Cookies som faller under sistnevnte kategori, beholder Safari kun i 24 timer, mens cookies som er nødvendige for at du f.eks. skal forbli logget inn på en side du besøker ofte, får lov å leve.</p><p><strong>Hva betyr dette i praksis for en bruker?</strong> La oss si at du ofte besøker nettbutikken Zalando og er en kunde som handler ofte. Når du besøker Zalando og logger inn lagrer Zalando en cookie i din nettleser slik at du automatisk er logget inn neste gang du besøker Zalando. Denne cookien lar Safari leve i 30 dager. Hvis du besøker Zalando igjen i løpet av de neste 30 dagene, vil du automatisk være innlogget.</p><p>Samtidig kjøper også Zalando såkalt retargeting av flere markedsføringsselskaper — deriblant et selskap som heter Criteo. Dette er annonser hvor Zalando tagger opp produktene du har sett inne på Zalando og viser dem til deg på et senere tidspunkt — f.eks. når du besøker Facebook eller en annen nettside. For å få til denne typen markedsføring, må Criteo sette en cookie i din nettlser. Denne cookien lar Safari sin «Intelligent Tracking Prevention» derimot ikke leve lenger enn 24 timer. 25 timer etter at du har besøkt Zalando vil Zalando og Criteo dermed ikke ha mulighet til å bedrive retargeting og vise annonser for produktene du så, men ikke kjøpte.</p><p>Intelligent Tracking Prevention <em>skiller tydelig</em> mellom cookies som settes av nettsiden brukeren besøker eller andre aktører som prøver å spore brukeren. Sistnevnte vil blokkeres etter 24 timer.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/978/1*9gC1TiYFEu_49jGxqiBE9w.jpeg" /><figcaption>Prevent Cross-Site Tracking innstillinger i Safari på iOS 11</figcaption></figure><p>I betaene av iOS 11 og OS X High Sierra er funksjonen ikke skrudd på som standard, men ettersom Apple markedsfører Intelligent Tracking Prevention som en av de nye hovedfunksjonene må vi anta at den vil bli slått på som standard.</p><p>I vår statistikk og tall for netthandel i juni ser vi at hele <a href="https://medium.com/getkickback/hvordan-var-netthandelen-i-juni-743cbea6f09f">73% av den mobile trafikken kommer fra iOS</a> og 76% av kjøpene gjøres fra iOS. Denne endringen vil med andre ord kunne få store konsekvenser for nettbutikker og markedsføringsbransjen.</p><p>Vi i KickBack bruker også cookies for å sørge for at kjøp hos våre brukere blir registrert korrekt. Ettersom Intelligent Tracking Prevention lar alle cookies leve i 24 timer og de absolutt fleste av våre brukere handler i løpet av få timer etter de går via KickBack, regner vi med at denne endringen ikke vil påvirke KickBack eller registreringen av kjøp nevneverdig i denne omgang. For våre brukere blir det dermed viktig å gjennomføre kjøpet umiddelbart etter at de har gått via KickBack.</p><h3>Vinnere og tapere</h3><p>Så hvem påvirker det negativt og positivt? De største taperene vil være selskaper som bedriver retargeting (f.eks. Criteo) og såkalte DSPer (demand side platforms) som Doubleclick (Google), AppNexus, Adform og Tradedesk. Disse selskapene lever av å samle data og selge dette til annonsører og med Intelligent Tracking Prevention vil det ikke være like lett å samle data for Safari-brukere.</p><p>Den neste store taperen vil være mediene som er avhengig av å få høyest mulig pris for sine annonser. Annonsører er villige til å betale mer for svært målrettet trafikk enn for trafikk som ikke er målrettet. Ettersom Intelligent Tracking Prevention reduserer muligheten for å målrette annonser, reduseres også prisen for annonser på disse flatene.</p><p>I Norge er dette da snakk om hele 73% av den mobile trafikken som utgjør 57% av den totale trafikken.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/250/1*y3q90B6_y7RqGJTPrY63rA.png" /></figure><p><strong>Hvem blir da vinneren?</strong> Umiddelbart framstår Facebook som den største vinneren etter disse endringene. Facebook er en tjeneste de fleste av oss er innom i hvert fall ukentlig og Intelligent Tracking Prevention vil prioritere cookies fra domener brukere faktisk besøker. Cookies fra disse domene vil dermed fortsatt kunne bli brukt til retargeting og innsamling av data.</p><p>Google vil sannsynligvis kunne bli en av vinnerene på sikt. De fleste av oss er også innom Google.com jevnlig, men per dags dato kjører Google alt av annonsering fra andre domener enn Google.com og dermed blir de straffet av de nye endringene. Man må anta at Google allerede jobber med å gjøre endringer på dette når annonser rettes mot Safari-brukere slik at Intelligent Tracking Prevention ikke rammer dem.</p><p>Det er også verdt å nevne at markedsføringsbransjen lenge har <a href="https://privacy-news.net/news_article/5936b50c178a907559b1e5f3">jobbet med å flytte seg vekk fra cookies</a> og over på andre måter å gjenkjenne og identifisere brukere på tvers av nettsider. Apples endringer gjør det dermed ikke umulig, men vanskeligere for markedsførere å målrette sine annonser.</p><p>iOS 11 og OS X High Sierra lanseres denne høsten som en gratis oppdatering til alle brukere.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c08f51383313" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/getkickback/n%C3%A5-kaster-apple-grus-i-markedsf%C3%B8ringsmaskinen-c08f51383313">Nå kaster Apple grus i markedsføringsmaskinen</a> was originally published in <a href="https://medium.com/getkickback">Kickback</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hvordan var netthandelen i juni?]]></title>
            <link>https://medium.com/getkickback/hvordan-var-netthandelen-i-juni-743cbea6f09f?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/743cbea6f09f</guid>
            <category><![CDATA[ehandel]]></category>
            <category><![CDATA[netthandel]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 13 Jul 2017 20:25:58 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-02-09T21:07:26.882Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/800/1*moRRCkaOJH5P0CMHiB3iMA.png" /></figure><p>I KickBack sitter vi, gjennom vår plattform for <a href="https://kickback.no/">cashback</a>, <a href="https://svosj.no/">rabattkoder</a> og content, med et ganske greit overblikk på hvordan det går med netthandelen. I fjor gikk det omsetning for rundt <strong>1 milliard kroner</strong> gjennom KickBack sin plattform og de <strong>1000 nettbutikkene</strong> vi jobber med — i 2017 blir det vesentlig mer. Dette gir oss et godt innblikk i hva som er populært, hvor mye folk handler for, hvilke enheter folk handler fra og mye mer.</p><p>Dette innblikket vil vi nå gjerne dele med alle som brenner for e-handel i en uformell månedlig «rapport» her. Tallene vi deler vil være aggregerte tall fra kjøp gjennomført i butikkene vi samarbeider med og aggregerte brukerdata fra brukere av våre tjenester.</p><h3>Hva handler folk med?</h3><p>At mobilen blir vår foretrukne «datamaskin» er ikke lenger bare fremtidsvisjoner, men en realitet. Det er vel neppe en nyhet. I juni registrerte vi at over 45% av all vår trafikk kom fra mobiltelefoner, mens 41% kom fra en PC eller Mac. Resten kom fra tablet/nettbrett.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=%2F%2Fe.infogram.com%2Fdesktop_vs_mobil_vs_tablet%3Fsrc%3Dembed&amp;url=https%3A%2F%2Finfogram.com%2Fdesktop_vs_mobil_vs_tablet&amp;image=https%3A%2F%2Fs3-eu-west-1.amazonaws.com%2Finfogram-thumbs-1024%2Fdf73cb9a-3dca-4c3e-b76e-8efa00ea11c6.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=infogram" width="550" height="600" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/3c70cf7eea3960c7b7c069bacaef395f/href">https://medium.com/media/3c70cf7eea3960c7b7c069bacaef395f/href</a></iframe><p>Ser vi derimot på faktiske kjøp eller transaksjoner i nettbutikkene, så ser vi en klar dragning mot at kjøpet gjennomføres på desktop. 71% av transaksjonene som vi har registrert i juni, har blitt gjennomført på en datamaskin, mens mobilens forsprang i trafikk er halvert. Myten om at vi gjør research på mobil, men handler på datamaskinen lever altså forstatt i beste velgående. Det oppleves fortsatt vanskelig for mange å gjennomføre kjøp på mobilen og mange butikker har en lang vei å gå for å optimalisere kjøpsprosessen for mobil. Nye mobilebetalingsmåter som <a href="https://medium.com/@matsbs/apple-pay-inntar-webben-kan-de-l%C3%B8se-betalingsproblemet-8ae4b7446aa9">Apple Pay</a>, Vipps og MobilePay vil på sikt gjøre m-commerce mye lettere.</p><p>Forbedrede løsninger for <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Cross-device_tracking">Cross Device Tracking</a> vil også på sikt kunne gi oss mye bedre innsikt i flyten mellom mobil, tablet og desktop.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=%2F%2Fe.infogram.com%2Fios_vs_android-05%3Fsrc%3Dembed&amp;url=https%3A%2F%2Finfogram.com%2Fios_vs_android-05&amp;image=https%3A%2F%2Fs3-eu-west-1.amazonaws.com%2Finfogram-thumbs-1024%2Fcb5f56f1-410f-4aa0-a451-fff8414f8856.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=infogram" width="550" height="600" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/dcfad85a3868f30ef4d520aef34cf7ff/href">https://medium.com/media/dcfad85a3868f30ef4d520aef34cf7ff/href</a></iframe><p>Hvis vi tar en videre dypdykk i mobiltrafikken, ser vi at iOS er den dominerende plattformen i Skandinavia. 73% av trafikken kommer fra en iOS-enhet, mens kun 26% kommer fra Android. Den siste 1% er fordelt på Windows Phone og diverse andre enheter. Titter vi på transaksjoner og kjøp, befester iOS seg ytterligere med 76% av alle kjøp. Gjennomsnittlig ordreverdi er også høyere på iOS. Hvis du vurderer å investere i en applikasjon i tillegg til dine mobilenettsider, er iOS plattformen du bør satse på enn så lenge.</p><h3>Hvor mye putter folk i handlekurven?</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/800/1*nXbQaA0s7nK9rCm1Jo5rTA.png" /></figure><p>«The Holy Grail» for alle som driver med e-handel er selvfølgelig å få en så høy ordreverdi som mulig per bestilling. Fri frakt og potensiell fri retur kan være en margin-killer uten like, men allikevel forventet av dagens kunder. Da gjelder det å få så høy ordreverdi som mulig per bestilling. Mange av våre største partnere jobber aktivt med å øke ordreverdiene gjennom f.eks. rabattkoder som kun slår inn når ordreverdien er dobbelt så høy som gjennomsnitt eller oppsalg/mersalg i checkout.</p><p>Ordreverdier er viktige og vi har derfor tatt en dypdykk i ordreverdier på tvers av bransjer. Vi har i første omgang plukket ut bransjene mote (klær, sko etc.), hus og hjem (interiør, møbler) og reise (hotell, leiebil). Dette er kategorier med svært forskjellige produkter og også dermed svært forskjellige snittordrer. Ordreverdiene inkluderer frakt og avgifter. Tallene er regnet ut fra ca. 50 000 transaksjoner gjennomført i juni måned 2017 via KickBack sin plattform.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=%2F%2Fe.infogram.com%2Fgjennomsnittlige_ordreverdier%3Fsrc%3Dembed&amp;url=https%3A%2F%2Finfogram.com%2Fgjennomsnittlige_ordreverdier&amp;image=https%3A%2F%2Fs3-eu-west-1.amazonaws.com%2Finfogram-thumbs-1024%2F82104004-3005-4c6b-aca0-1050e20fa64b.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=infogram" width="550" height="600" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/5e1544ea6cf9f306e4764b75550bc89d/href">https://medium.com/media/5e1544ea6cf9f306e4764b75550bc89d/href</a></iframe><p>Den gjennomsnittlige handlekurven i butikker i motekategorien (f.eks. <a href="https://kickback.no/rabattkode/zalando">Zalando</a>, <a href="http://nelly.com/">Nelly</a>, <a href="http://boozt.com/">Boozt</a>, <a href="https://kickback.no/rabattkode/cubus">Cubus</a>, <a href="http://bikbok.com/">Bikbo</a>k) lå i juni på rett over tusenlappen — nærmere bestemt 1065,-. Flytter vi oss til interiørkategorien (f.eks. <a href="http://room21.no/">ROOM21</a>, <a href="http://royaldesign.no/">Royal Design</a>, <a href="http://lampegiganten.no/">Lampegiganten</a>) så dobler snittordren seg til 2035,-. Reisekategorien (f.eks. <a href="https://svosj.no/rabattkoder/hotels.com">Hotels.com</a>, <a href="https://svosj.no/rabattkoder/expedia">Expedia</a>, <a href="http://booking.com/">Booking.com</a>) er i en liga for seg selv og snitter på hele 7342,- i juni.</p><p>Juni er en typisk reisemåned for Skandinaver og fler enn normalt bestiller lengre og dermed dyrere ferier. Dette påvirker snittorderen og vi regner med å se en vesentlig reduksjon i månedene som kommer.</p><p>Håper du fant første dypdykk interessant. Vi ses igjen om en måned.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=743cbea6f09f" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/getkickback/hvordan-var-netthandelen-i-juni-743cbea6f09f">Hvordan var netthandelen i juni?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/getkickback">Kickback</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Apple Pay inntar weben]]></title>
            <link>https://medium.com/@matsbs/apple-pay-inntar-webben-kan-de-l%C3%B8se-betalingsproblemet-8ae4b7446aa9?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/8ae4b7446aa9</guid>
            <category><![CDATA[apple]]></category>
            <category><![CDATA[ecommerce]]></category>
            <category><![CDATA[nettbutikk]]></category>
            <category><![CDATA[netthandel]]></category>
            <category><![CDATA[apple-pay]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 14 Jun 2016 10:48:18 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-06-15T11:48:31.560Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>Betalingsløsninger har alltid vært e-handelens store problem. Det har ikke blitt mindre med skiftet til mobil. Kan Apple Pay løse betalingsproblemet på mobil?</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*8dMynGSSyhr3asAiQhGEvg.png" /></figure><p>Under gårsdagens WWDC lanserte Apple masse nyheter for utviklere og forbrukere, men for de av oss med en forkjærlighet for e-handel er endringene i Apple Pay kanskje noe av det mer spennende som kommer til å skje i 2016.</p><p>Denne høsten kommer nemlig Apple Pay til weben. Apple gjør endringer i Safari og implementerer et Apple Pay API og et <a href="https://developer.apple.com/reference/applepayjs">Apple Pay JavaScript Framework</a>. Dette vil gjøre det mulig for nettbutikker å ta betalt fra Apple-brukere rett på sin egen nettside — uten at brukeren forlater butikken eller trenger å oppgi sitt kredittkort. Alt som behøves er et enkelt fingeravtrykk fra TouchID. Med seg fra start har Apple også <a href="https://www.shopify.com/">Shopify</a> og deres 275 000 aktive nettbutikker. <a href="https://stripe.com/apple-pay">Stripe.com</a> støtter også Apple Pay på weben fra og med høsten (se eksempel på hvor lett det er på <a href="https://stripe.com/apple-pay">Stripe.com/apple-pay</a>)</p><p>Dette vil fungere i Safari på Mac, iPad og iPhone. På Macen så bekrefter du kjøpet med ditt fingeravtrykk på iPhonen eller Apple Watch. På iPad og iPhone går det helt sømløst — gitt at du har en nyere modell med TouchID.</p><h3>Hva er Apple Pay?</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*8UktSkSsai8oXOs2YWGuwA.png" /></figure><p>I 2014 introduserte Apple betalingsløsningen Apple Pay i fysiske butikker og i apper i USA. Ved hjelp av NFC, fingeravtrykksleseren TouchID og tett samarbeid med VISA, Mastercard og AMEX, kunne Apple endelig lansere en brukervennlig betalingsløsning som fungerer. Løsningen er ekstremt enkel, direkte integrert i telefonen og alt du behøver å gjøre er å legge fingeren på TouchID og kjøpet blir betalt.</p><p>Dagens Apple Pay er lansert i USA, Storbrittania, Kina og Singapore, men allerede til høsten kommer Apple Pay også til Frankrike, Sveits, Spania og Hong Kong. Apple samarbeider både med lokale banker i landene de går inn i, men også de store kredittutstedere som Santander og premium kort som American Express. I følge Apple vokser Apple Pay med <a href="http://fortune.com/2016/06/02/grubhub-apple-pay/">1 million aktive brukere</a> i uken.</p><p>Mange aktører har forsøkt å lansere slike løsninger, men ikke har foreløpig lykkes slik som Apple. Ikke en gang giganter som Wallmart, Target og deres mobilbetaling CurrentC har greid å få dette til å fungere. <a href="http://www.technobuffalo.com/2016/06/08/currentc-shutting-down-beta-app-apple-pay/">CurrentC ble lagt ned tidligere</a> denne måneden. I Norge ble storsatsningen til DNB, Sparebank1 og Telenor, Valyou, en <a href="https://www.dnb.no/valyou">svært kort affære</a>. Fysisk betaling er ikke lett.</p><h3>Betaling på nett er jo lett?</h3><p>På overflaten ser kanskje betalingen i nettbutikken enkel ut, men graver du litt ned i materien, prater med kundene og nettbutikkene så finner du raskt ut at det bobler under overflaten.</p><p>For kundene er det største problemet at betalingsløpet i nettbutikken er helt forskjellig fra butikk til butikk. Noen butikker må du oppgi kredittkortinformasjonen i kronglete skjemaer, andre steder sendes du til Payex, Dibs eller en annen betalingsleverandør som forbrukeren svært sjeldent har et forhold til. I tillegg så blir de kanskje utsatt for <a href="http://bankid.no/">BankID</a>, 3D Secure eller andre sikkerhetsløsninger og da går det veldig, veldig raskt nedover for både brukeropplevelsen og konverteringen.</p><p>For forbrukere er <a href="http://www.paypal.com/">Paypal</a> eller <a href="http://www.klarna.com/">Klarna</a> det mest brukervennlige valget. Der kan de gjennomføre en bestilling raskt og effektivt — og de kjenner og stoler på betalingsleverandøren. Men for nettbutikken er ikke alltid Paypal og Klarna favoritten. Kostnad per transaksjon er en ting, men mange nettbutikker misliker sterkt å la Klarna eller Paypal ta over hele kundereisen, checkout og oppfølgning. Målene til nettbutikken og betalingsleverandøren er ikke alltid de samme. Nettbutikkene vil ha fornøyde kunder — Klarna vil ha kunder som utsetter betalingen.</p><p>På toppen av dette kommer det mobile skifte.</p><h3>Mobilen er allerede viktigst</h3><p>På KickBack har vi gjennom vår plattform for <a href="https://kickback.no/">cashback</a>, <a href="http://vg.no/rabattkode">VG Rabattkoder</a> og <a href="http://www.aftonbladet.se/rabattkod">Aftonbladet Rabattkoder</a> innsikt i svært mange transaksjoner, besøk og brukeroppførsel på tvers av over 1000 nettbutikker i Norge, Sverige og Europa. For nesten samtlige nettbutikker er mobilen og tableten er allerede den viktigste kanalen. I snitt i mai måned var over 50% av besøkende til disse nettbutikkene på mobil eller tablet.</p><p>Å betale på mobilen er som regel en enda mer miserabel opplevelse for kunden. Ikke nok med at de må dra frem et kredittkort og knote med små tastaturer, så må de kanskje også grave fram BankID-brikken de har liggende i en skuff hjemme — når de sitter på toget på vei hjem fra jobb! BankID på Mobil løser noe av problematikken, men fortsatt er det kun 875 276 BankID-brukere av totalt 3 449 421 BankID-brukere som bruker BankID på mobil. I tillegg må mange sjokkerende nok betale for bruken. Å måtte betale for å betale er ikke akkurat måten man får fornøyde kunder på.</p><p>Med unntak av Klarna Checkout og Paypal har jeg fortsatt til gode å se noen veldig gode betalingsløsninger for mobil. Nye aktører som Vipps, mCash og MobilePay prøver også å entre dette markedet og kan gjøre flyten bedre, men de mangler den totale løsningen foreløpig kun Apple og potensielt Google kan levere.</p><p>Apple Pay er derimot så brukervennlig som det kan bli og nettbutikkene slipper å sende kunden over til tredjeparter for betaling eller oppfølgning. Et trykk på «Pay with Pay» og deretter en bekreftelse med fingeren på TouchID og kjøpet er betalt. Alt uten å forlate butikken eller kundeflyten.</p><h3>Men….</h3><p>Apple Pay er kun tilgjengelig for Apple-brukere og foreløpig ikke i Norge. I Norge og Skandinavia er andelen Apple-brukere såpass høyt at det å implementere Apple Pay vil være en «no-brainer» og det kan også potensielt øke konverteringen mye for nettbutikkene. I andre land hvor det totale antallet Apple-brukere er vesentlig lavere, stiller dette seg annerledes, men man må allikevel ta med i betraktningen at Apple-brukere normalt bruker <a href="http://www.forbes.com/sites/davealtavilla/2014/11/30/affluent-apple-users-out-spend-android-users-but-what-do-the-numbers-really-mean/#5a67e908a621">mer penger enn Android-brukere</a> på nett.</p><p>Når Apple Pay lanseres i Norge vites ikke, men i slutten av 2015 fikk Apple godkjent merkevaren Apple Pay i Norge. At Norge før eller senere dukker opp på Apples lanseringskart kan vi nok være ganske sikre på. At Google igjen følger etter Apple med deres Android Pay er helt sikkert, men veien fram for Google og deres fragmenterte økosystem er mye, mye lengre.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=8ae4b7446aa9" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Fire endringer Apple bør gjøre på Apple Watch]]></title>
            <link>https://medium.com/@matsbs/fire-endringer-apple-b%C3%B8r-gj%C3%B8re-p%C3%A5-apple-watch-5ce6ee75029d?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5ce6ee75029d</guid>
            <category><![CDATA[apple-watch]]></category>
            <category><![CDATA[apple]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Sat, 11 Jun 2016 10:23:01 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-06-11T10:24:59.182Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>På mandag braker WWDC løs. Her er fire endringer jeg håper Apple gjør på Apple Watch.</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/932/1*UErUyXUzECLsYcXOCknTiw.jpeg" /></figure><p>Jeg har hatt en Apple Watch på armen min i snart over ett år og i lys av <a href="http://www.apple.com/apple-events/june-2016/">mandagens WWDC</a> har jeg noen enkle betraktninger på hvordan Apple kan gjøre Apple Watch til et bedre produkt. Jeg er i all hovedsak fornøyd med min klokke — en Apple Watch Sport 42mm edition. Jeg liker utseendet, finishen er perfekt, det å bytte remmer gjør klokka fleksibel og batterilevetiden er faktisk ikke et problem. Men det er også veldig mye som ikke er bra nok.</p><p>På WWDC blir vi forhåpentligvis presentert for watchOS 3.0 og jeg håper at Apple virkelig har gått i tenkeboksen hva gjelder Apple Watch. Dette er i mine øyne de fem tingene Apple bør endre for å gjøre klokka et mye bedre produkt.</p><h3>Apps</h3><p>En av de store funksjonene Apple promoterte ved lanseringen av Apple Watch, var muligheten for brukere å installere apps på klokka. I WatchOS 1.0 ble applikasjonene kjørt i all hovedsak på telefonen klokka er parret til (over Bluetooth), mens i WatchOS 2.0 som ble introdusert i fjor høst, fikk utviklere muligheten til å kjøre applikasjonene lokalt på klokka.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/520/1*oz7r8RoHsjXRhWLOmssQGQ.png" /></figure><p>Vi elsker alle våre apps på iPhone og iPad, men på Apple Watch fungerer dagens modell rett og slett ikke.</p><p>Det største problemet er treghet. Apps er ekstremt trege. Om det er hardwaren som er problemet eller kommunikasjonen over Bluettooth tilbake til telefonen vet jeg ikke, men opplevelsen på tredjeparts apps er begredelig. Apples egne apps oppleves som vesentlig raskere så lenge de ikke skal kommunisere med telefonen.</p><p>Problem nummer to er at det rett og slett ikke er brukervennlig nok å bruke apps på en så liten skjerm. Å finne apps i Apples «sky» av runde kuler på en så liten skjerm som Apple Watch verken lett eller brukervennlig.</p><p>Det som jeg derimot synes fungerer med apps er «Overblikk» (Glances) og muligheten for apps å legge informasjon rett på «urskiva». Det gir meg informasjon jeg trenger lett tilgjengelig — uten å måtte knote inne i en kaotisk sky av små runde kuler. Utvidede varslinger (som man får når man har installert en Apple Watch app) fungerer også glimrende og det er flott å raskt kunne arkivere en innkommende e-post eller lese en Facebook-beskjed.</p><p>Men Apple bør virkelig tenke om app modellen de har introdusert på Apple Watch helt. Apps er fint, men jeg bruker ikke apps på Apple Watch på samme måte som min iPhone eller iPad. Apps på en klokke må være noe annet enn apps på en telefon eller tablet. Det overrasker og bekymrer meg litt at Apple ikke har endret på app-modellen enda. Forhåpentligvis ser vi en endring i watchOS 3.0.</p><h3>Knapp nummer to</h3><p>Apple Watch har to knapper, men jeg bruker kun en — den digitale kronen. Kronen er veldig bra. Den fungerer helt ypperlig og er et klassisk godt Apple grep. Det er knapp nummer to jeg ikke skjønner.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/816/1*csyMS3EB-TyklpfNuvdRCg.png" /></figure><p>Knapp nummer to har i dag to funksjoner. Dobbelklikker du aktiverer du Apple Pay som foreløpig ikke er tilgjengelig i Norge, men hovedfunksjonen på knappen sender deg inn i din</p><p>kontaktliste. Her kan du definere dine favorittkontakter som du kan sende en melding, hjertebank, ringe eller lage en liten tegning. Dette er noe jeg aldri, aldri gjør. Apple, selskapet som virkelig misliker knapper, har en fysisk knapp som jeg aldri bruker. Årsaken er selvfølgelig at funksjonen som gjemmer seg bak knappen i bunn og grunn er lite brukelig og jeg er overbevist om at jeg ikke er alene. Jeg kjenner mange med Apple Watch, men har aldri mottatt et hjertebank eller en tegning. Apple har også kraftig redusert kommunikasjonen av denne funksjonen.</p><p>Fremtidige versjoner av klokka kan selvfølgelig fjerne knappen, men det tviler jeg på Apple kommer til å gjøre. Hvis jeg skal se på eget bruk av Apple Watch ville jeg vært fornøyd hvis knappen enten ga meg tilgang til «Glances» eller lot meg selv konfigurere hva jeg ville bruke knappen til.</p><h3>Siri</h3><p>Jeg bruker Siri på min iPhone og iPad nesten daglig — på norsk. Jeg opplever svært lite problemer med Siri og det jeg gjør mest er å be Siri vekke meg om morgenen, sette på nedtellinger når jeg lager mat, starte Facetime/telefonsamtaler, gi meg en oppdatering på været, diktering av meldinger og be henne finne veien hjem når jeg kjører. Siri forstår meg i de fleste tilfeller.</p><p>På Apple Watch fungerer Siri derimot veldig dårlig. Den forstår meg som regel, men den er så treg at den nesten er ubrukelig. I tillegg til å være treg, er det ofte den også rett og slett bare timer ut og aldri gir meg et svar. Det er kanskje hardwaren som er for svak og dette er ikke noe Apple kan gjøre med en programvareoppdatering, men jeg tror Siri er helt sentral i Apple Watch og Apple må forbedre Siri.</p><h3>Treeeeeeeeghet</h3><p>Ingen liker å vente og grensesnitt som oppleves som trege eller lagger er en synd, spesielt på touch-enheter. En av mine største problemer med Android-telefoner er at de aldri har greid å få et touch-grensesnitt som oppleves like «smooth» som på iOS. Scrollingen ligger lagger alltid litt, det er alltid et eller annet som ikke skjer like fort som det burde. På Apple Watch er det mye verre.</p><p>Klokkens hardware er etter alt å dømme veldig bra for å være pakket inn i en så liten pakke, men den er åpenbart ikke rask nok til å håndtere watchOS og all dens kompleksiteten det bringer. Selv etter watchOS 2.0 oppleves klokken som treg og spesielt når man bruker tredjeparts apps er det mer eller mindre uholdbart. Apples egne apper er raskere, men også der opplever man ofte treghet. Man skal ikke måtte vente på at det skjer noe etter man har trykket på en knapp.</p><p>Dette er dessverre nok ikke noe som blir bedre for oss som har kjøpt Apple Watch 1.0, men dette er noe Apple må gjøre noe med for å få produktet opp på det nivået vi Apple-brukere forventer av Apple.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5ce6ee75029d" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Jeg betaler for tid]]></title>
            <link>https://medium.com/@matsbs/jeg-betaler-for-tid-5114e5114678?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5114e5114678</guid>
            <category><![CDATA[matvarer]]></category>
            <category><![CDATA[netthandel]]></category>
            <category><![CDATA[kolonial]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 25 Apr 2016 14:40:09 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2016-04-25T15:12:37.308Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Av en eller annen grunn har diskusjonen rundt levering av matvarer på nett <a href="https://twitter.com/KolonialKarl/status/723398362943221760">blitt svært opphetet</a>. På den ene siden finner man en <a href="https://twitter.com/oddegutt">BI professor</a> og på den andre siden finner vi <a href="https://twitter.com/KolonialKarl">sjefen i Kolonial.no</a>. Diskusjonen er om matlevering på nett er <a href="http://www.dn.no/meninger/debatt/2016/04/24/2044/Handel/vi-er-liv-laga">liv laga</a> eller <a href="http://www.dn.no/meninger/2016/04/18/1331/Handel/varer-p-dren-er-ikke-liv-laga">dødsdømt</a>. Den er opphetet fordi Kolonial-gründere, ikke overraskende, brenner for ideen sin, mens BI-professoren, som mange andre BI-professorer, er i overkant arrogante og baserer sine uttalelser på tidligere opplevd erfaring — «matleveranse på nett har ikke fungert tidligere, og derfor kommer ikke til å fungere nå heller». Jeg tror han tar feil.</p><p>I denne diskusjonen synes jeg nemlig man helt glemmer å se på hva tjenester som Uber, <a href="https://kolonial.no/">Kolonial</a>, <a href="http://foodora.no/">Foodora</a>, <a href="https://weclean.no/">WeClean</a>, <a href="http://airbnb.no/">Airbnb</a>, <a href="http://zoopit.no/">Zoopit</a>, <a href="http://nabobil.no/">Nabobil</a> og lignende selger meg. De selger ikke matvarer, taxitjenester, budbil, oppskrifter eller overnatting. Det er teknologiselskaper som selger meg tid.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4aBF0Wo4lzb719bGTocG4g.jpeg" /><figcaption>Bilde fra Kolonial.no</figcaption></figure><p>Og er det en ting jeg er interessert i å betale for, så er det tid. Jeg har begrenset tid og jeg har også begrenset med penger, men tid er for meg mer verdifullt enn penger.</p><p>Jeg er til og med villig til å <strong><em>overbetale</em></strong> for mer tid. Jeg handler ikke på Kolonial.no fordi det er billig. Jeg handler på Kolonial.no fordi det gir meg flere timer ekstra hver eneste uke. Tid jeg kan bruke med min datter, tid jeg kan bruke sammen med min familie eller tid jeg kan bruke på å jobbe. Etter å ha handlet alt på Kolonial.no i 6 måneder går jeg aldri tilbake til de vanlige matbutikkene.</p><p>Jeg tror ikke jeg er alene i denne båten. Barn, familie og venner står øverst på prioriteringslisten til de fleste mennesker og selskaper som kan selge deg tid til å bruke på det du har øverst på prioriteringslisten er selskaper som kommer til å vinne.</p><blockquote>Grunnen til at jeg ikke har tro på «mat på nett» i Norge, er at transaksjonskostnadene blir for høye. Det at noen plukker varer for kunden og kjører dem hjem, det koster. Gjør kunden det selv, er det «gratis». I tillegg kommer at kunden aldri vil kunne få samme opplevelse av varene på nettet sammenlignet med det som er tilfelle i butikkene —BI-professor Odd Gisholt i <a href="http://www.dn.no/meninger/2016/04/18/1331/Handel/varer-p-dren-er-ikke-liv-laga">DN</a></blockquote><p>Jeg vet ikke hvilken timepris BI-professorer opererer med, men for meg er det langt fra «gratis» å bruke timesvis i rotete Kiwi-butikker hver eneste uke. Jeg vet heller ikke hvilke butikker BI-professorer handler i, men verken min lokale Kiwi, Joker, Rema 1000 eller Meny gir meg noen «opplevelser» av varene det er verdt å betale for med min tid. Tvert i mot. Vil jeg ha matvareopplevelser oppsøker jeg Mathallen, <a href="http://maschmanns.no/">Machmanns</a> eller Bondens marked — ikke en skitten Kiwi-butikk med minimalt utvalg og en trøtt 18 åring i kassa.</p><p>Tiden jeg sparer på å få alle mine matvarer levert med Kolonial.no kan jeg jo <em>velge</em> å bruke på Mathallen, min datter eller mine venner. Jeg tror ikke jeg er alene i å mene at norske matbutikker ikke akkurat leverer de store matvareopplevelsene og ser vi på BI-professorens egen arbeidsgiver sitt <a href="https://www.bi.no/forskning/norsk-kundebarometer/resultater-2015/">Kundebarometer</a>, så er matbutikkene langt fra øverst på lista.</p><h3>Tid er det viktigste vi har</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*0azV8A0cT5ZjSJJayW-27A.jpeg" /><figcaption>Bilde av <a href="https://nrkbeta.no/2010/09/28/mediebransjens-svar-paa-elg-i-solnedgang/">Erik Solheim</a> CC BY-SA 3.0 NO</figcaption></figure><p>Tid er det viktigste folk har og det er fasinerende å se hva folk gjør for å spare litt ekstra tid. Bildet over viser hvordan mennesker, sannsynligvis uten å tenke, gjør valg som gir dem litt mer tid. Det er nesten naturstridig å gå på asfalten når det er kortere å gå over gresset.</p><p>På samme måte føles det nå naturstridig å gå i en musikkbutikk for å kjøpe en CD når alt er umiddelbart tilgjengelig på Spotify eller Apple Music. Det samme kan vi snart også si om den lokale videobutikken (Oslos siste videobutikk <a href="https://netthandel.no/i-dag-stenger-oslos-siste-videobutikk/">stengte i dag</a>), spillbutikken, bokhandleren eller taxiholdeplassen. Teknologien tvinger fram løsninger som er mer effektive, løsninger som sparer tid og gjør livet lettere for mennesker. Det kan ta tid, men tilslutt er det disse tjenestene som alltid har vunnet.</p><p>Kommer Kolonial.no, Marked.no og lignende tjenester til å ta knekken på den etablerte matvarebransjen? Selvsagt ikke, men jeg tror en hver digital tjeneste som selger meg mer tid til overs er langt mer enn liv laga. Det tror jeg også matvaregigantene er veldig klar over, men de tjener (foreløpig) gode penger på å la andre gå opp stien, opprettholde status-quo og sitte på gjerdet så lenge som mulig.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*bXkcjCkF1C-1ImVmmV7LdA.jpeg" /><figcaption>Amazon Dash Buttons viser hvor enkelt mathandling kan gjøres med smart bruk av IoT og maskinlæring.</figcaption></figure><p>Men gigantene kan også sitte på gjerdet for lenge. Endringer skjer nå mye, mye raskere enn før og de omfatter absolutt alle deler av et selskap. Teknologier som maskinlæring, IoT, AI og robotter er faktisk noe et selskap som selger matvarer må ta inn over seg. Kan Kolonial.no bli en skikkelig matvarebutikk raskere enn matvaregigantene kan bli et lean teknologiselskap?</p><p>Jeg tror Kolonial.no er bedre skodd enn mange av gigantene til å levere fremtidens matvarebutikk. De har i hvert fall skjønt at det er <em>tid</em> de selger meg, ikke matvarer.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5114e5114678" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Adblock, iOS 9 og media]]></title>
            <link>https://medium.com/@matsbs/adblock-ios-9-og-media-c8080e48ec1b?source=rss-6c378e1a29c1------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c8080e48ec1b</guid>
            <category><![CDATA[ios]]></category>
            <category><![CDATA[adblock]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Staugaard]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 16 Sep 2015 15:08:15 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2015-09-16T17:12:06.696Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>iOS 9 lanseres i dag og det er utvilsomt «Adblock» som har fått mest oppmerksomhet i media. iOS 9 er fylt med andre spennende nyheter som Siri på norsk og Apples svar på Google Now (uten personvernsproblematikken). Allikevel er det Adblock som har fått flest spaltemeter i norske og utenlandske medier og det er kanskje forståelig når man vet største delen av de etablerte medienes inntekter kommer fra reklame som Adblock effektivt blokkerer.</p><p>Skal man tro det man leser, utfordrer iOS 9 og Apple dermed inntektsmodellene til de fleste utenlandske og norske medier, men <strong>så enkelt er det vel ikke?</strong></p><p>La meg først ta et lite dypdykk i bakgrunnen. Hvordan havnet vi egentlig her? I iOS 8 introduserte Apple noe de kaller «Extensibility» og dette er funksjonalitet som for første gang gjorde det mulig for applikasjoner i iOS til å leve et liv utenfor sandkassen og det firkantede appikonet. Med Extensibility kunne vi med andre ord dele innhold mellom applikasjoner, integrere funksjonalitet fra en applikasjon inn i en annen. Utviklere kastet seg over dette og nå finnes det mange applikasjoner som utnytter Extensibility — for eksempel 1Password som lar oss hente krypterte login og passord til nettsider direkte i Safari , bilderedigeringsprogrammet Pixelmator som gir oss muligheten til gjøre enkel bilderedigering uten å måtte åpne applikasjonen eller tredjeparts tastaturer som Swift. Med Extensibility åpnet Apple for første gang opp sandkassen i iOS og lot utviklere få ta større plass og integrere seg dypere inn i iOS uten at det går på bekostning av verken brukervennlighet eller sikkerhet.</p><p>Med lanseringen av iOS 9 tar Apple extensibility lengre og gir utviklere muligheten til å filtrere og påvirke innholdet i Safari og Safari WebViews. Apple kaller funksjonen for «Content Blockers» eller «Innholdssperringer» på norsk. Utviklere kan dermed lage applikasjoner som filtrerer innhold i Safari før det i det hele tatt lastes ned. Innholdsblokkere i både iOS og OS X er utvidelser og de er underlagt akkurat de samme regler som tredjeparts tastaturer og må lastes ned fra App Store. Deretter må denne funksjonen aktiveres i innstillingene til Safari og dette ligger relativt dypt begravet under Innstillinger &gt; Safari &gt; Innholdssperringer.</p><p>Apple har, i motsetning til hva man får inntrykk av, <strong>ikke</strong> integrert eller laget Adblock i iOS 9. Apple har gitt utviklere mulighet for å filtrere innhold i Safari og det er opp til utviklere å lage applikasjoner som drar nytte av dette. Applikasjoner som blokkerer annonser er en åpenbar type applikasjoner som kommer til å benytte denne funksjonen, men man kan også regne med at det vil komme applikasjoner som f.eks. blokkerer pornonettsteder, alt av Googles spionering eller, mer kreativt, alle saker som handler om kjendiser eller har overskriften <a href="http://slikogderfor.no/">slik eller derfor</a>.</p><p>Flere utviklere har meldt sin interesse for å lage applikasjoner som blokkerer annonser og det finnes allerede tre applikasjoner som planlegges lansert kort tid etter iOS 9 er lansert. <a href="http://1blocker.com/">1Blocker</a>, <a href="http://blockr-app.com/">Blockr</a> og <a href="http://crystalapp.co/">Crystal</a>. De to første lar deg sette opp avanserte regler (basert på regular expressions) på hva som skal blokkeres og du kan f.eks. selv konfigurere applikasjonene til å blokkere alle animerte gifer, alle videoer på Youtube eller hva enn innhold som følger visse regler. Dette kommer i tillegg til at disse applikasjonene også blokkerer alle annonser, trackingscript, like-knapper og alt av annen spionering fra annonseselskaper som Google.</p><h3>Det fungerer. Veldig godt.</h3><p>Jeg har selv i en periode prøvd Crystal som er den enkleste varianten av adblockere til iOS 9. Denne applikasjonen har ingen innstillingsmuligheter og lar deg verken hvitliste eller på andre måter manuelt redigere hva som skal blokkeres. Du slår på Crystal ved å først installere applikasjonenen og deretter aktivere den i innstillingene til Safari. Etter du har gjort dette forsvinner annonsene på nettsidene — også norske.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*TqRZZdM8YD-hFOvohH2lcg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*L4Q5YtS47-M7xzvQQXk1wQ.jpeg" /><figcaption>Aktivering av innholdsblokkering i iOS 9 med adblock appen Crystal.</figcaption></figure><p>Jeg har testet Crystal på flere av de mest populære nettsidene i Norge og opplevelsen er forbløffende god. Annonsene er vekk og sidene laster mye, mye raskere både over mobilnettet og wifi. Batteribruken går ned og det føles rett og slett som jeg har fått en ny mobil. Crystal fungerer helt sømløst og jeg har foreløpig ikke kommet over noen annonser som ikke har blitt blokkert.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*C6kdsD1tU52u0gkQA2ub7A.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*mhj_T6w1H2uLwRln6F80eQ.jpeg" /><figcaption>Dagens Næringsliv (DN.no) før og etter med adblock appen Crystal på iOS 9.</figcaption></figure><p>Crystal, og de andre adblock appene til iOS, baserer seg på JSON-filer som automatisk kan oppgraderes i bakgrunnen. Det betyr at utviklere ikke trenger å oppdatere applikasjonen for å forbedre blokkeringen eller blokkere annonser som ikke blokkeres i dag. Crystal har også en “tips” funksjon hvor du kan sende inn nettsteder hvor annonsene ikke har blitt blokkert og Crystal lover å oppdatere blokkeringslistene i løpet av 7 arbeidsdager.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*X30-0YFBQK0Gp2tBhSIb2A.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*AUVLP7h1D3LT0yURodDbhA.jpeg" /><figcaption>Nettavisen.no før og etter med adblock appen Crystal på iOS 9. Merk at Nettavisens «Content Marketing» ikke blir blokkert, men det meste av dette er affiliatemarkedsføring hvor annonsør betaler per salg som genereres via artiklene. Sporingen av salg blokkeres og Nettavisens «Content Marketing» blir dermed også berørt.</figcaption></figure><p>Crystal, og de andre adblock appene, blokkerer ikke bare annonser. De blokkerer også trackingscript fra Google, Facebook og mange andre aktører. Dette påvirker også f.eks. Nettavisens «Content Marketing» som per dagsdato i stor grad baserer seg på affiliatemarkedsføring hvor annonsører betaler per salg en artikkel genererer. Crystal blokkerer sporingen som registrerer salgene og dermed forsvinner også inntektene slike artikler genererer.</p><p>Dette påvirker også en rekke tjenester som er avhengig av å registrere kjøp som gjøres hos tredjeparter via sporingssystemer. Undertegnedes tjeneste <a href="https://kickback.no/">KickBack.no</a> vil for eksempel ha problemer med å registrere kjøp i en del av de 250 nettbutikkene vi gir penger tilbake i. Adblock påvirker dermed mer enn bare dårlige annonser.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-jEWgbK6v6BOyMjPrIEjiw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*MJZUFHTWbrZgDhfNApU-jA.jpeg" /><figcaption>E24.no før og etter med adblock appen Crystal på iOS 9.</figcaption></figure><p>Selv om det i lengre tid har eksistert flere adblock løsninger til både iOS og Android i dag, har disse stort sett krevd at brukeren bytter nettleser — noe de sjeldent gjør. Med iOS 9 er det første gang adblock kommer til Safari.</p><p>Det store spørsmålet er hvor mange som kommer til å installere dette. Apple har ikke lansert Adblock på iOS, de har lansert en funksjon som gjør det mulig for utviklere å lage adblock applikasjoner. Disse applikasjonene er rett rundt hjørnet.</p><p>Adblock er ikke slått på som standard og det krever realtivt stor innvolvering — akkurat som adblock i på Mac/PC. I Norge sies det at <a href="http://kampanje.com/medier/2015/06/--adblock-dreper/">1 av 4 bruker Adblock</a>, mens i Sverige bruker hele 31% av menn adblock. På iOS, hvor app distribusjon og oppdagelse er svært effektivt gjennom App Store, kan man kanskje anta at utbredelsen av adblock blir noe høyere enn på desktop. Det er ikke vanskelig å forestille seg at adblock applikasjoner vil ligge høyt på den ekstremt viktige topplisten i App Store.</p><h3>Brukeren først.</h3><p>Så hvorfor introduserer Apple støtte for dette? Er Apple på krigsstien og har som mål å presse medier og annonsører over i deres «News»-applikasjon? Neppe.</p><p>Jeg tror bakgrunnen til introduksjonen av denne funksjonen er at brukeren skal settes først — i to deler. Apple ønsker at opplevelsen av deres produkter skal være bedre enn noen andre. Hvorfor skal man ellers betale premium for Apples produkter? Ved å gi brukeren muligheten til å selv bestemme innholdet på nettsider og gi brukere kontroll over eget personvern, gir Apple sine kunder et bedre produkt enn sine konkurrenter.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ptrmxjENnsGgVzY_HNEMyQ.jpeg" /></figure><p>Del to er Apples fokus på personvern. Apple ser Google som en større og større konkurrent og den beste måten å gå etter Google på, er å sette personvern på agendaen. <a href="http://www.apple.com/privacy/">Tim Cook</a> og flere av lederskikkelsene i Apple har ved gjentatte anledninger vært svært tydelige på at Apple ikke benytter personlige data til markedsføring eller profilbygging.</p><blockquote>I’m speaking to you from Silicon Valley, where some of the most prominent and successful companies have built their businesses by lulling their customers into complacency about their personal information. They’re gobbling up everything they can learn about you and trying to monetize it. We think that’s wrong. And it’s not the kind of company that Apple wants to be. — <strong>Tim Cook</strong></blockquote><p>Google, har til motsetning, ingen mulighet å fokusere på personvern eller å sette det høyt på agendaen. Googles mål er å vite mest mulig om deg og dine slik at de kan selge deg annonser. Ved å fokusere på personvern, går Apple både etter sin største konkurrent og prøver å gi forbrukere et klart alternativ til modellen Google tilbyr.</p><p>Innholdsblokkering er en del av denne strategien. Apple lager ikke adblock, men de åpner for at utviklere kan tilby adblock på Apple sine plattformer. Ved hjelp av innholdsblokkering kan Apple sine kunder blokkere Google, Facebook. Resultatet er at Apple gjør livet vanskeligere for Google og brukeropplevelsen blir bedre. Brukeren settes først og Apple legger samtidig kjepper i hjulene for sine konkurrenter.</p><h3>Hva nå annonsører og medier?</h3><p>Så hva betyr dette egentlig for annonsører, medier og reklamen. Det lar jeg <a href="https://twitter.com/johanhal">Johan Høgåsen-Hallesby</a> gi deg svaret på i det glimrende innlegget «<a href="https://medium.com/@johanhal/reklamen-er-d%C3%B8d-igjen-52efe0281642">Reklamen er død. Igjen</a>»</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c8080e48ec1b" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>