<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Milica Mitrovski on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Milica Mitrovski on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@milica.mitrovski?source=rss-2a19186486ef------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*c5-UkDfTryuRNPIJqLmtQQ.jpeg</url>
            <title>Stories by Milica Mitrovski on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@milica.mitrovski?source=rss-2a19186486ef------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sun, 22 Nov 2026 23:06:27 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@milica.mitrovski/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[HVA ER STRESS?]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/hva-er-stress-7f9d908cb69c?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/7f9d908cb69c</guid>
            <category><![CDATA[podcast]]></category>
            <category><![CDATA[norge]]></category>
            <category><![CDATA[lifelong-learning]]></category>
            <category><![CDATA[stress-management]]></category>
            <category><![CDATA[stress]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 15 Jun 2023 12:00:30 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-06-15T12:00:30.282Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Stress er et begrep som kan ha helt forskjellig betydning for forskjellige personer. Det kan i noen tilfeller ha positive konsekvenser, og i andre svært negative konsekvenser. I denne episoden med vert Tale Skjølsvik, lærer du om stress generelt og teknikker for stressmestring.</strong></p><figure><img alt="https://lorn.tech/case/c1331_230308_svein-harald-roine-anders-haakenstad/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4FA7Sya5lWpjqMNkMFH5jA.jpeg" /><figcaption><a href="https://lorn.tech/case/c1331_230308_svein-harald-roine-anders-haakenstad/">https://lorn.tech/case/c1331_230308_svein-harald-roine-anders-haakenstad/</a></figcaption></figure><p><strong>Om frykt, stress, og stressmestring fra våre gjester Svein Harald Røine &amp; Anders Haakenstad:</strong></p><ul><li><strong>Vi har frykt som begrenser oss i hverdagen på alle mulige arenaer. </strong>Frykt for å bli avvist, frykt for å bli avslørt, frykt for at vi ikke er gode nok, frykt for å miste noe vi allerede har, frykten for det som er ukjent.</li><li>Stress er en helt nødvendig og normal reaksjon i kroppen vår som settes i gang når vi blir utsatt for en fare eller trussel. <strong>Og det er jo i all hovedsak positivt, fordi det skjerper sansene våre.</strong> Utfordringen er hvis man står i den situasjonen over lang tid, da vil stresset kunne bli negativt og påvirke kroppen vår og det mentale på en negativ måte.</li><li><strong>Stressreaksjoner opplever du ofte i situasjoner hvor du skal prestere. Holde et foredrag, en tale eller hva det måtte være.</strong> Fordi stress kommer av frykt, blir man stresset av frykt. Så det å være modig, det er jo å trosse frykten og gjøre det likevel er hvordan man håndterer disse situasjonene.</li><li><strong>Situasjonsstress er stress som er påvirket av at du er i en situasjon hvor du føler at du ikke mestrer situasjonen og kjenner på en frykt for å feile.</strong> Underliggende stress er at du har vært i en situasjon over lengre tid, og at det har satt seg i kroppen. La oss for eksempel si at du har hatt et samlivsbrudd, og det går over tid. Det har skjedd for en stund siden, men du kan fortsatt kjenne på underliggende stress i kroppen som påvirker deg uten at du er i den konkrete situasjonen som har trigget det.</li></ul><h3>9 tips for å redusere stress⬇️</h3><p><strong>1. Opplever du at det dukker opp masse ideer når du ligger i drømmeland?</strong> De ideene kan du få på papir. Hvis du våkner, så vend deg til skrivebordet eller nattbordet og bare skriv det ned, og legg deg etterpå. Da har du fått tømt hodet.</p><p>2. Få av alle lyder og varsler og alt på mobilen <strong>for å redusere stress</strong>, da kan du faktisk være mer tilstede og få mer ro.</p><p>3. Når du skal endre deg selv må du <strong>«gjøre det hver dag»</strong>.</p><p><strong>4. Legg fristelsen</strong> i skapet og la den ligge der.</p><p><strong>5. Å gjøre deg sårbar</strong>, det gjør deg usårbar.</p><p><strong>6. Søke hjelp, finn noen å snakke med. </strong>Få pratet om hvordan du har det.</p><p><strong>7. Du må være like god på å hvile</strong>, slappe av og sove som du er på å trene og prestere.</p><p><strong>8. Balanse er nøkkelen.</strong> Du må balansere alle tingene du gjør: jobb, trening, sosiale relasjoner og alenetid i riktig komposisjon. Så alt har en balanse.</p><p><strong>9. Du blir hva du spiser.</strong> Sørg for å ha et kosthold som gjør at kroppen din ikke går på høygir. Da har du et veldig godt utgangspunkt for å kunne møte veldig mye av det som kommer mot deg av stress.</p><p><em>Hvis du vil lære mer om dette emnet, kan du besøke nettstedet vårt </em><a href="http://www.lorn.tech,/"><em>www.lorn.tech,</em></a><em> og se hele podcasten ved å bruke søkefeltet. Du kan også få læringsbevis ved å lytte til podcasten vår.</em></p><p><a href="https://lorn.tech/case/c1331_230308_svein-harald-roine-anders-haakenstad/">Hva er stress? (Og hvordan mestre det) - LØRN.TECH</a></p><p>#lorntech #lifelonglearning #podcast #C1331 #norge #stress</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=7f9d908cb69c" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/hva-er-stress-7f9d908cb69c">HVA ER STRESS?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0082: Blockchain som spillteknologi]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0082-blockchain-som-spillteknologi-c89631b20767?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c89631b20767</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 12:49:12 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T12:49:12.269Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0082_181102_henning-rokling/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*okw0_DZqaDV3j5m1r19jiw.jpeg" /></figure><p><em>Velkommen til Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.</em></p><p><strong>Ida Faldbakken:</strong> Hei og velkommen til Lørn.tech. Jeg er Ida Faldbakken og dagens tema er blockchain. Gjesten min er grunder og teknolog, Henning Rokling. Du har jobbet lenge med teknologi. Hvor lenge?</p><p><strong>Henning Rokling:</strong> Jeg kjøpte meg en commodore 64 på 80-tallet som mange andre som nå nærmer seg 50. Begynte å programmere da og har på mange måter jobbet med teknologien helt siden tenårene. Jeg var veldig tidlig med i Funcom og begynte der i 1993. Da det var en demoscene, hacker kultur i starten. Jeg startet spillselskapet Innerloop i 1996. Vi hadde en exit i 2000. Jeg har også jobbet i spillselskapet Artplant det siste året frem til i sommer. Sittet i noen styrer i spillselskaper. Men jeg har også vært innom finans og jobbet med kvantitativ finans som egentlig handler om å bruke algoritmer i finans.</p><p><strong>IF:</strong> Når det gjelder blockchain. Det startet i 2008 i forbindelse med en finanskrise, at det var noen som kom opp med teknologien blockchain som et verktøy, et tillits verktøy for økonomiske transaksjoner. Hvorfor har du jobbet med blockchain i det siste og hva er det som interesserer deg ved den teknologien?</p><p><strong>HR</strong>: Jeg var ikke med på mailinglisten da den e-posten fra Satoshi kom ut om bitcoin og elektroniske penger, men jeg fulgte med på bitcoin i 2011–12, men mer som en morsom teknologi som jeg ikke så noe poeng med. Jeg besøkte temaet mange ganger opp gjennom årene uten at jeg helt skjønte tegninga. Jeg ble blant annet invitert til å være med på å lage en krypto børs i 2013, det sa jeg nei til fordi jeg ikke skjønte at det var noe særlig smart.</p><p><strong>IF</strong>: Det har skjedd en del på verdistigningen på en del av disse tidlige kryptovalutaene.</p><p><strong>HR:</strong> Det løsnet for to år siden. Da begynte det virkelig å gå. Jeg begynte å tenke meg ordentlig godt igjennom hva denne teknologien kan ha å si for ca. to år siden. Da tok jeg noen ordentlige runder med meg selv. Vi har sett desentralisert teknologi før med torrents og hvordan det fungerer. Hva kan denne teknologien brukes til? Med min spillbakgrunn så brukte jeg noen måneder å tenke på det, men jeg kom frem til at det kan spille en rolle innenfor spillbransjen. Det er det som jeg har jobbet mye med det siste halvannet året.</p><p><strong>IF</strong>: Hvis du møter meg i et middagsselskap og skal forklare meg hva blockchain er, hvorfor er det interessant? Hva slags muligheter var det det du etter en del refleksjon skjønte at “okei, denne dynamikken er iboende den teknologien”.</p><p><strong>HR</strong>: Slik jeg vil forklare blockchain er at det er et desentralisert nettverk av maskiner som snakker sammen. De kan være hvor som helst i verden.</p><p><strong>IF</strong>: Rent fysiske maskiner.</p><p><strong>HR</strong>: Ja, via internett som kjører den samme kildekoden, så de kjører det samme programmet. De har en måte å snakke sammen på. Det kalles protokoll. Dette nettverket av maskiner som kjører den samme kildekoden har en måte å bli enige om noe på. De kan utveksle informasjon og gjøre det på en sikker måte slik at nettverket aldri er i tvil om hva som er riktig informasjon. Den informasjonen som veldig mange forbinder med blockchain er en valuta, altså hvor mye har du av den og den valutaen, hvordan skapes de, men det kan også være andre ting. For eksempel ethereum så er det også en plattform for å eksekvere små programmer, smartkontrakter, som gjøres desentralisert i et nettverk.</p><p><strong>IF</strong>: Det er maskinene som jobber med sitt språk seg imellom som man kaller protokollen. I den protokollen så kan man sende en del informasjon som blir bekreftet av alle de maskinene som er koblet sammen i nettverket.</p><p><strong>HR</strong>: Mye av det som driver blockchain nettverket i dag handler om sikkerhet og sørge for at informasjonen utveksles på en sikker måte. Det er kryptologi man bruker for å være helt sikker på at meldinger fra en maskin eller en konto til en annen, er signert på en sikker måte. Det neste steget har vært smartkontrakter som kjører på små virtuelle maskiner inne i nettverket og så jobbes det med masse nye spennende teknologier. Selv om dette er noe som har blitt stort og kjent de siste to årene, så er det teknologi som har en veldig lang vei å gå og man må se 10 og 20 år fremover før man kan ane hva det faktisk vil ha å si.</p><p><strong>IF:</strong> Det blir litt som å snakke om internett for 30 år siden.</p><p><strong>HR:</strong> Det er mange som har dratt den parallellen og jeg synes det er en god parallell.</p><p><strong>IF: </strong>Du fant noen bruksområder eller du fant noen steder hvor du kan bruke blockchain og der kan den teknologien ha en funksjon. Det var innenfor din erfaring med spill. Fortell om det.</p><p><strong>HR</strong>: I et spill så er det tradisjonelt et spillselskap som lager spillet og en rekke spillere som kjøper spillet eller får det gratis og som spiller det. De er helt avhengig av at spillselskapet som drifter serverne sentralt ikke forandrer spillereglene i spillet underveis. Hvis du har brukt penger på å spille for eksempel så er du gjerne opptatt av at de verdiene du sitter med ikke skal forringes i verdi fordi en programmerer bare bestemmer seg for å si “nå slutter vi med de sverdene” eller “nå kutter vi de ressursene” eller dobler antall sverd også faller sverdene dine i verdi.</p><p><strong>IF:</strong> Det går inflasjon i mine sverd.</p><p><strong>HR</strong>: Hvis du ser på world of worldcraft som veldig mange har hørt om, så er det en gigantisk økonomi av spillere som forbruker ressurser og har objekter og skaffer objekter og forbruker objekter. Dette er en økonomi som er kontrollert av Blizzard som har laget spillet og tjener gode penger på det og har en forretningsmodell knyttet til abonnement. Hvis jeg da spiller world of worldcraft, noen har gjort det i 10–15 år, så putter jeg enormt med tid og kanskje enormt med penger inn i det fordi det finnes tjenester hvor man kan kjøpe seg gull og bruke inn i spillet, så man investerer tid og penger. Det gjør man da i en sentralisert økonomi styrt av en aktor som selvfølgelig har en interesse av å holde alle relativt fornøyde, men som også drives av profitt. Det kan av og til bryte med mine interesser som spiller som har brukt penger i det.</p><p><strong>IF</strong>: Så blockchain i spillverden sin økonomi har en slags funksjon der den kan stå imot den kommersielle interessene i den økonomien fra spillselskapene sine behov.</p><p><strong>HR</strong>: Riktig. Når du desentraliserer kontrollen av økonomien så kan du også være sikrere på at verdiene er som de er. At ikke noen kan komme å forandre på det bare ved å forandre noen linjer i kode.</p><p><strong>IF</strong>: For å dra det opp mot samfunnsnivå eller et type politisk nivå, korrupsjon, type regimer. Da snakker vi om at man forankrer den informasjonen på flere og demokratiserer den, og at den blir mer transparent. La oss si ved et valg eller i et politisk systemoppsett. Hvordan kan man løfte en sånn teknologi fra spillverden til den virkelig verden?</p><p><strong>HR</strong>: Det som er en utfordring er å koble null og én, og informasjon som ligger i et desentralisert nettverk til den fysiske verden. Det er noe som veldig mange prosjekter jobber med å få til. Det er vanskelig. En stat kan for eksempel vedta en valgordning som kan være blockchain basert og gi alle innbyggerne en blockchain ID, og sånn sett sette opp et nettverk eller bruke et eksisterende nettverk som for eksempel eksekverer valg. Da koder man inn reglene for hvordan det skal skje. Det er et eksempel. Det finnes veldig mange forskjellige ting man kunne brukt blockchain teknologi til.</p><p><strong>IF</strong>: Har du et eksempel som er nærliggende? Når har vi snakket om spill og det er mange som kjenner til det av lytterne. Man trodde i begynnelsen at internett ville bli kjempedyrt. Det skulle sitte masse folk og putte informasjon på internett. Det løste seg ganske greit selv. Hvis man skulle snakke om blockchain 20 år fra nå, hva ville den kunne gjort i mitt liv?</p><p><strong>HR</strong>: Jeg kan gi deg et eksempel som er mye nærmere enn 20 år. Det er et britisk prosjekt som har laget en blockchain teknologi for billetter til konserter og eventer. Vi kjenner alle til historiene som gjengis i media om forfalskede billetter som omsettes på svartebørsen. Man kan gå til de som arrangerer eventet og kjøpe billetten sin og således være sikker på at det er en ekte billett, men det er ganske stor omsetning i annengangs markedet. Hvordan kan du da være sikker på at det er ekte billetter og ikke falske billetter. Men når alle billettene er kodet og signert på en blockchain så kan du være helt sikker på at det ikke er en falsk billett. Det er et godt eksempel på at man kan bruk blokkjede teknologi for å sikre noe fysisk.</p><p><strong>IF</strong>: Hvis jeg skulle dratt hjem og lært mer om blockchain, hvor skulle jeg ha begynt for å forstå litt mer av den potensielle påvirkningskraften den kan ha i samfunnet vårt?</p><p><strong>HR</strong>: Det er en gresk influencer som heter Andreas Antonopoulos som har skrevet en del interessante bøker og har en del youtube-videoer som er veldig bra. Det handler litt om bitcoin og hans nye bok som kommer i desember handler om ethereum. Han er veldig god på å forklare på en lettfattelig måte hvordan teknologien fungerer og hva den kan ha å si. Jeg anbefaler hans bøker og videoer.</p><p><strong>IF</strong>: Hvis noen hadde fortalt meg om internett for 30 år siden ville jeg tenkt “ja, ja, det blir sikkert artig”. Men er vi på et sånt sted i historien hvor man bør skaffe seg kompetanse om hva blockchain er?</p><p><strong>HR</strong>: Det blir veldig likt som internett. Trenger du å vite hvordan HTTP protokollen ser ut? Trenger du å vite om klient server arkitektur? Eller trenger du egentlig bare å vippe opp telefonen din og gå inn på instagram og ta noen bilder og se hva andre har gjort? For veldig mange så trenger vi ikke å vite hvordan teknologi fungerer. Hvis du er interessert i teknologi så bør du absolutt sette deg inn i det og så kan du se an hvor dypt du ønsker å gå.</p><p><strong>IF:</strong> Da har man valget. Les eller se på youtube og lær litt om blockchain. Vit at det finnes og at det er noen anvendelsesområder som for eksempel at man kan være sikker på billettkjøpet sitt i en annen grad enn det man kanskje kan være i dag. Tusen takk, Henning, for at du var med oss i dag.</p><p><em>Du har lyttet til en podkast fra LørnTech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0082 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0082_181102_henning-rokling/">https://lorn.tech/case/c0082_181102_henning-rokling/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c89631b20767" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0082-blockchain-som-spillteknologi-c89631b20767">C0082: Blockchain som spillteknologi</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0081: What is Blockchain?]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0081-what-is-blockchain-b0c1385af294?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/b0c1385af294</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 12:48:59 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T12:48:59.108Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0081_181102_lawrence-wintermeyer/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*dlcrkWMH162DiQ0aq7Y_Eg.png" /></figure><p><em>Velkommen til Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.</em></p><p><strong>Sunniva Rose:</strong> Hei, du lytter til Lørn.tech. I dag er tema blockchain og gjesten min er Lawrence Wintermeyer. You’re the principal at Elipses. Can you tell me about yourself and how you became interested in blockchain technology?</p><p><strong>Lawrence Wintermeyer:</strong> I spent my carrier in financial services and started off in financial technology, though I been mainly focusing on invest management and asset management sectors. I live here in Oslo of all places, but I still work in London which is the financial services capital. I had the opportunity to set up something called innovative finance which was the fintech eco community start was started by the previous UK government. Blockchain is a really big part of financial services and that really does architecturally offer a great underlying technology to solve all complex problems in financial services from identity to security and what we would called the origination, the provisions, the authority, the transaction. So I’m back in private practice. I does nothing but adice rework on financial digital structure products and digital in the blockchain space, we call it digital assets. I first noticed it 10 years ago and this the 10th anniversary of Satoshi white paper which was on November the 31st.</p><p><strong>SR:</strong> Satoshi white paper, you have to tell us about that.</p><p><strong>LW</strong>: Satoshi whoever he may be.</p><p><strong>SR</strong>: Or they.</p><p><strong>LW:</strong> Or her. Started this whole blockchain fenomena. Particularly around the idea of having a currency which we call bitcoin, which is a product of the blockchain and is not a fiat or asset backed currency.</p><p><strong>SR: </strong>Bitcoin was the reason why the blockchain technology was made?</p><p><strong>LW:</strong> Exactly. Blockchain in essence was born out of Satoshi requirement for in this case a digital currency or what we call a cryptocurrency. That’s ten years old and the anniversary was wednesday on halloween of all things.</p><p><strong>SR</strong>: The white paper is the explanation or explains the technology?</p><p><strong>LW</strong>: Broadly in the educational world, from my part of the world, in the US or the UK, would typically produce a white paper as a means of a concept paper, describing something. This is really coming from the west coast. And in fact you see a lot of startup technology places in the blockchain or distributed ledger space still using white papers in a means describing commercial opportunities. Which I wouldn’t particularly say is desrbrining a startup, but is definitely a legacy from the academic area. Satoshi white paper really started it all. In fact, I think it was probably that time I met Silvija. We were on the board together in a company. We weren’t talking about blockchain, but I noticed it particularly because it solves a lot of complex problems when it works.</p><p><strong>SR:</strong> If I understand this correctly. It’s ten years this paper came out and that was describing the blockchain technology to get bitcoin, which is a cryptocurrency. I think when most people hear about blockchain they think bitcoin or cryptocurrency, but they don’t think it’s anything more. The blockchain technology was made for bitcoin, but the blockchain technology can be used for so much more than cryptocurrency.</p><p><strong>LW</strong>: Absolutely. Ten years ago, what I paid attention to was the underlying technology which ultimately what blockchain does is disrupted data model. So it creates blocks which it keeps adding and distributing ledger.</p><p><strong>SR</strong>: What is block?</p><p><strong>LW</strong>: A block in this case is a single unit or record for the purpose of this discussion. It’s distributing meaning your record is on many different computers and in this case all of those computers in case the blockchain is a part of the consensus.</p><p><strong>SR</strong>: The internet is not on one single machine, we all have the internet.</p><p><strong>LW:</strong> Correct. The internet is the connection of different machines, all a part of a singular network if you want to look at it that way. The blockchain in particular is a connection of computers that are all together. This individual block or record which might contain your personal identity or details, can be find simultaneously across the network but is only unlocked through the second part of blockchain which is a cryptographic key. And so what makes it reliable from the perspective of data is that once that block of data is created it’s replicated around the network and that is only unlocked by the cryptographic key.</p><p><strong>SR</strong>: That’s important that it’s recreated everywhere?</p><p><strong>LW</strong>: It is an important part of Satoshi’s concept example for cryptocurrency because anybody that’s into currency in particular government currency, which we call fiat currencies, know that they are highly centralised. So the single point of consensus in this case is the central bank. In the concept of cryptocurrency it is an algorithm generated currency where the consensus network is all of the networks. That’s too complicated for most people, ultimately this is one of the big challenges of cryptocurrency, other currency which you can use them to buy bread and milk and shop, and cryptocurrency is not there yet. You can’t do that anywhere. They’re point of consensus is redemption, which the average use of need to buy bread or milk is pretty low. That’s really what we’re about to see in the development of things like cryptocurrency. The future of how those currencies will be redeemed or used by normal people.</p><p><strong>SR</strong>: The blockchain technology is more than just cryptocurrency, but you work with cryptocurrency?</p><p><strong>LW</strong>: I particularly work with digital assets more than cryptocurrency.</p><p><strong>SR:</strong> What is digital assets?</p><p><strong>LW:</strong> For example, stocks are securities, and bombs are security, and then commodities typically trade as security. There’s a whole market that’s around commodity and those that are increasingly digital. We don’t get paid per shares when we buy stocks these days. The focus on using disrupted ledger technology or the blockchain to create digitalised assets and so for this purpose, tokenized assets or tokenized security, it’s a really big space. It’s what a call the second wave of tokens or digital security. We’ve ten years of bitcoins, all sorts of cryptocurrencies. We’ve had four years of tokens and initial coin offerings in early stage companies. Now we’re seeing the blockchain or disrupted ledger technology being development in use cases for traditional security.</p><p><strong>SR</strong>: What are tokens? I get a gamification picture when you say collect tokens.</p><p><strong>LW:</strong> It could have been something you put in your laundry machine. But in this case tokens are a derived or a certain type of crypto token. They’ve grown broadly. What’s made them popular is a theory which is probably one of the biggest fabrics or distributed ledger technologies and something called a smart contract. What tokens have been used for particularly in the last four years is if I’m a blockchain startup and I got a brand new distributed ledger or blockchain competitive fabric I’m trying to create or some sort of a cool, new blockchain startup that could be related to sport or consumer goods.</p><p><strong>SR</strong>: When you say blockchain startup, it’s easy to think your startup is making blockchain, but when you’re a blockchain startup you use blockchain technology to do something with..?</p><p><strong>LW:</strong> No, it’s a lot of blockchain startups. We were mentioning some of the protocols before. I’ll start from the top here. There are few new ones that are interesting. Ico for example is a new distributed fabricer technology that would set out to compete with conecsus and the blockchains and all of the other ones. There are tons of these, but the bigger ones are an example. There are many developers developing their own distributed ledger or equivalent to blockchain fabrics. In the ISL or the Ico space, we’re back to what tokens are being used for, they’ve broadly been just as early stage capital. So replaced venture capital in some instances and what it gives investors is a share in that actual blockchain startup or product. That’s why it’s important to look what’s in the white paper and what sort of startup. Broadly, they way I look at (?), it’s a token for early stage capital, it’s replaced broadly for four years ago, replaced the equivalent for venture capital or share ownership. But now the SSC stopped it. Those tokens has to been treated as security other than any other form of security dirivided.</p><p><strong>SR:</strong> What are the controversies about blockchain technology?</p><p><strong>LW:</strong> It’s so many that I don’t know where to start. Broadly if you’re a government, let’s take cryptocurrency first, the risk of cryptocurrency is the underlying vularititly and people are getting exposed to retail risks in trading them or holding them. Do average consumer who can set up trading accounts on trading sides really understand the risk in them because the volatility is one of the most volatilite things on the planet. Many people don’t even consider them an asset class. Exposure to cryptocurrency in the volatility is one from a consumer perspective. For tokens, the biggest you see from the policy makers is what they actually are doing. Are they actually just ripping people off? Are they trying to attract money? Do they have any hope in actually delivering any sort of benefit of people investing in them? From the G70G20, the biggest issue around what we will call decentralised changes in the blockchain or distributed ledger technologies is about security. Because the thing about blockchain is you and I can trade bitcoin or other things on the blockchain as anonymous counterparties. Is it moneylaudering or is it financial terrorism being financed? I will start with the last one. I don’t think the last one should be a huge concern giving the whole size of the digitalised asset is about 250 billion, which is about the size that one Danske Bank branch managed to laundered in Eastern Europe. Is disproportalised sense of financial crime related to the blockchain. I do believe that they are protection that need to be put in place, particularly for consumers using it. I’ve just set up a group of partners around the world, something called Global digital fiance, it’s all about putting codes of conduct in to make sure that the players and the actors in the industries are responding to that. It’s early days, but I think most people believe in the financial services context we don’t want to see this great, new technology that has a great application being destroyed because consumers are being ripped off.</p><p><strong>SR:</strong> Can you being very brief about your favourite examples from the blockchain technology?</p><p><strong>LW</strong>: I’m a big fan of bitcoin. I just think that it needs to be packaged in a way that’s easy to use and the community has quite a bit to communicate around what it use case is. Will it ever replace the kroner or the US dollar? I wouldn’t care to speculate but it has a lot of use in any conversion from one currency to another. It’s a great first model of a known fiat digital currency. Things like what we would call treasury tokens, it’s all sorts of works going on on many different distributed ledger fabrics were institutions are using blockchain to be able to transfer money between each other in tokenized fashion. That’s very popular. The smart contract and being able to put securities, commodities, stocks transactions, any type of company transactions, smart contracts it’s a huge area for the next ten years. That’s the sort of stuff we do in Elipses.</p><p><strong>SR:</strong> If you want to learn more about blockchain, what would you recommend?</p><p><strong>LW</strong>: If you just google blockchain and go to wiki, that’s always a great start. My fellow co-founder in Global digital finance, Simon Taylor runs a podcast called “Blockchain Insider” at 11:FS. If you’re a geek on the blockchain financial services space particularly you’ll walk away with much more knowledge than you need to know about that.</p><p><strong>SR:</strong> But you also think some people should read the Satoshi paper?</p><p><strong>LW:</strong> You can, but you need to be into white papers. If you’re a rocket scientist and you have a physics Phd you should read it.</p><p><strong>SR</strong>: If you’re suppose to remember at least one thing from this talk, what is it?</p><p><strong>LW:</strong> Blockchain and distributed ledger technology is hugely important to identity, security and provenance because it’s a distributed data model with cryptographic or kifer (?) key handshake. That’s probably one of the most resilient undercurrence of technology. If you’ve been in technology all of your life, when you read Satoshi white paper you thought “that’s really elegant”. We’ve had both cryptography and distributed data for more than 40 years, no one has managed to put it together.</p><p><strong>SR</strong>: Thank you, Lawrence Wintermeyer.</p><p><em>Du har lyttet til en podkast fra LørnTech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0081 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0081_181102_lawrence-wintermeyer/">https://lorn.tech/case/c0081_181102_lawrence-wintermeyer/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=b0c1385af294" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0081-what-is-blockchain-b0c1385af294">C0081: What is Blockchain?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0080: Blockchainløsning for boligsalg]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0080-blockchainl%C3%B8sning-for-boligsalg-cf41f06aebb5?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/cf41f06aebb5</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 12:38:46 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T12:38:46.182Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0080_181102_morten-aagenaes/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2cAmmbd5DH8O48WbKlLdTw.png" /></figure><p><em>Velkommen til learn.tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.</em></p><p><strong>Silvija Seres:</strong> Hei og velkommen til dagens lørn. Jeg er Silvija Seres vi snakker om blockchain. Gjesten min i dag er Morten Aagenæs. Konserndirektør for blant annet innovasjon i Obos. Velkommen!</p><p><strong>Morten Aagenæs:</strong> Takk for det!</p><p><strong>SS</strong>: Obos et flott eiendomsselskap og en jurist som innovasjonsdirektør der. Som kan lære oss om blockchain. Dette er en spennende kombinasjon. Kan ikke du fortelle oss litte gran om hvem du er og hva du gjør?</p><p><strong>MA</strong>: Det skal jeg gjøre. Bare innledende si at Obos er mye mer et eiendomsselskap. Vi driver med en bank, energiselskap som bygger ut et vannfall og mye annet forskjellig. De fleste kjenner til obos som en eiendomsutvikler på boligsiden først og fremst. Så har vi masse andre virksomheter og det er en av de grunnene til at vi har havnet in i blockchain også faktisk; at vi har så mange roller gjennom eiendomsmarkedet som er relevante her. Men som du sier så er jeg jurist og jurister kan brukes til så mye rart. Jeg har ikke hatt på meg advokat kappen på de siste 14 årene. Så jeg har egentlig jobbet som advokat tidligere. Så fikk jeg spørsmål om jeg ville ha jobb i Obos med det jeg holdt på med nå og det har jeg egentlig gjort da siden 2004. Så jussen ligger i bakhodet, men er ikke noe jeg jobber med til daglig. Jeg har ansvaret for et av forretningsområdene som heter forvaltning og rådgiving og i tillegg innovasjonsvirksomheten på tvers av helle konsernet.</p><p><strong>SS</strong>: Jeg har snakket en del med Daniel hos dere og han er utrolig fremover lent og utålmodig egentlig på innovasjon og alt dette med smarte hjem, nye samfunn og samfunnsoppdraget til Obos. Kan ikke du si litte gran om det?</p><p><strong>MA</strong>: Vår visjon heter jo at vi skal bygge framtidens samfunn og oppfylle boligdrømmer. Det har egentlig Obos gjort i mange år så vi kan kanskje ikke si at det er helt nytt for Lambertseter er vel egentlig det beste eksemplet på at Obos har bygget ut et helt litte samfunn. Det skjedde jo i 1952 så det er veldig lenge siden. Men vi har heist denne samfunnsfanen en god del høyere nå hvor vi opplever vår rolle til å være selvfølgelig en eiendomsutvikler men også til å fylle det vi kaller livet mellom husene da med innhold for de som kjøper bolig gjennom oss da. Som du sier, Daniel har vært veldig framover lent og det er en av grunnende til at vi har skrudd opp takten veldig på innovasjonsvirksomhet i helle konsernet hvor også smarte byer er et viktig element opp i det helle. Vi holder på med de selvkjørende bussene på Fornebu som mange har lest om som vi gjorde i sommer. Mange spør hvorfor Obos gjør alt dette og det har en sammenheng med at alt dette får en betydning for samfunnet vi lever i og helt konkret også på eiendomssiden.</p><p><strong>SS</strong>: Man innoverer ved å leke og man er nødt til å prøve ting tror jeg. Dere er et utrolig godt eksempel på det med blant annet deres selvkjørende busser.</p><p><strong>MA</strong>: Blockchain prosjektet vårt er foreløpig en pilot prosjekt som man kan si ikke er rett rundt hjørnet; at det ikke blir noe vi kommer til å gjøre i full skala med det første. Men vi ser jo konturene av noe som er veldig interessant innenfor eiendomsmarkedet da.</p><p><strong>SS</strong>: Vi snakket om hvordan dere eksperimenterer hvor veien går og hva fremtiden blir. Jeg tror ikke man kan drømme det opp hverken i et forskningsrom eller på konsern styremøte. Jeg var nylig på en konferanse hvor vi skulle snakke om blant annet smarte byer og fremtidens samfunn. Visjonen de hadde var friksjonsløse byer. Jeg tenkte det var en grusom visjon egentlig, vi ville ikke ha friksjonsløse byer men vi vil ha friksjons fulle byer med en positiv og god friksjon. Det er det du sier at dere skal sørge for at det livet i husene dere bygger blir både effektivt og godt og kanskje noenlunde gjevt fordelt også i en polarisert fremtid vi går in i.</p><p><strong>MA</strong>: Gjerne det og alt vi kan gjøre for å få med det som er av kostnader ved det med og leve og bo med det å kjøpe en eiendom som vi gjør for det meste i Norge er jo viktig elementer for Obos. Så dette konkrete blockchain prosjektet har jo sammenhenger med transaksjons kostnader når du bytter eiendom som i dag i Norge egentlig ikke er så høye men allikevel det er mange penger for hver eneste som skal kjøpe eller selge en bolig. Men internasjonalt sett så er det jo normalt veldig høye transaksjons kostnader og der er jo denne teknologien (blockchain) veldig interessant fordi du kan få bort disse formelle tingene som tar ganske mye tid og ressurser.</p><p><strong>SS</strong>: Så fortell litte gran. Hva er blockchain og Obos. Hva er koblingen og hvorfor er det interessant?</p><p><strong>MA</strong>: Koblingen er interessant fordi vi har en bank som jeg nevnte i sted som låner penger til folk som kjøper bolig. Vi har en eiendomsmegler som hjelper folk med salg også har vi en forretningsførervirksomhet som passer på borettslagets og sameiers økonomi og tekniske status og sånne ting. Hvor også det med å holde redde på folks eierstatus og skattesituasjons; altså vi rapporter in til skattemyndigheten. Altså alle sånne ting, vi gjør veldig mange ting som er egnet kan du si for denne blockchain teknologien tror vi.</p><p><strong>SS</strong>: Hvorfor blockchain? Altså hjelp oss med å forstå hvor kommer blockchain inn her. Dette er rapportering, og kjøp, og salg, og transaksjoner og hva da?</p><p><strong>MA</strong>: Det er riktig! Grunnen til at jeg kom i befatning av dette var at jeg så veldig tidlig at dette med mellommannsposisjonen er det blockchain er egnet til å gjøre noe med kan du si. Eiendomsmeglere er en sånn posisjon som man kanskje lett kan se ikke bli borte men som kan bli endret viss denne teknologien tas i bruk i stor skala.</p><p><strong>SS</strong>: Det blir mindre sånn automatisk papir arbeid og mer kanskje rådgiving.</p><p><strong>MA</strong>: Det tror jeg. Mange eiendomsmeglere spør meg hva vi skal gjøre i framtiden og svaret mitt er at de skal gjøre mye av det samme de gjør i dag altså gi råd til de som selger bolig og markedsføring av bolig og slikt. Så du kan si at den delen av prosessen egner ikke blockchain seg så veldig godt til. Men alle disse regel baserte tingene som skjer i en eiendoms transaksjon er blockchain godt egnet til. Så denne prototypen som vi har utviklet den sørger for at helle prossesen er automatisk håndtert helle i veien. Blockchain er egnet til dette fordi det er en måte hvor ulike aktører kan jobbe inn mot samme blokk-kjede. Det er litt vanskelig å forklare syns jeg. Men viss du kan tenke deg at selve boligene legges ut på blokkjeden så kan alle aktørene som har med boligen å gjøre i en transaksjon handle inn mot den blokk-kjeden eller den boligen på blokk-kjeden.</p><p><strong>SS</strong>: Som en grunnbok?</p><p><strong>MA</strong>: Som en grunnbok. Grunnboken er i grunn et godt eksempel fordi grunnboken er en analog for blockchain egentlig.</p><p><strong>SS</strong>: Den har all informasjon og er synlig for alle.</p><p><strong>MA</strong>: Riktig. Det er akkurat det samme med blockchain der all informasjon er synlig for alle. Det er en prosess som gjør at du kan ikke gjøre ting i grunnboken eller i en blockchain uten at det er et regelverk rundt det kan du si. Blockchain tar bort behovet for en myndighet egentlig viss du drar det litt langt. Da kan egentlig Blockchain ta helle eiendomsregisteret og det gjør vår prototype. Den tar helle eiendomsregisteret så det sørger for at du får byttet eier der, du får registret pantet, du får takst så alt kan skje på denne blokk-kjeden i en sånn transaksjon da.</p><p><strong>SS</strong>: Folk har veldig problemer med å forstå konsepter rundt blockchain man sier det er en «distributed ledger» på godt engelsk eller jeg vet ikke helt hvordan man godt oversetter det. Kan ikke du prøve å si til folk hva slags bilde de skal ha i hodet. En grunnbok er det en god analogi?</p><p><strong>MA</strong>: En grunnbok kan være en god analogi. I mitt hode er det et slags register som kan inneholde veldig mye eller veldig lite litt avhengig av hvor åpen den skal være da. Men grunnboken er et godt eksempel på hvor du kan finne all informasjon. I vårt tilfelle da en eiendom eller en bolig. Men i prinsippet kan det være hva som helst det kan jo være en person for den saks skyld. Det finnes eksempler på blockchain’er som handler om person opplysninger for eksempler som kan være interessante.</p><p><strong>SS</strong>: Ok. Jeg tenker at folk egentlig ikke trenger ikke å bekymre seg hvordan det er implementert. Altså er det en database, en kjede, et nettverk. Det spiller ingen rolle egentlig poenget er at det er en greie du putter alle transaksjonen i og det går ikke an å jukse med det og alle ser det samme.</p><p><strong>MA</strong>: Det er en veldig god måte å si det på det. Det er ikke så veldig lett å forklare hva internett er heller viss vi normale folk skal forklare det. Da tror jeg faktisk at jeg ville fått litt problemer med et for det er såpass «diffused» da. Men det er som du sier resultatet i enden er jo at det et troverdig register over noe da.</p><p><strong>SS</strong>: Ja og viss jeg skal bruke dette troverdige registeret deres til å kjøpe meg en bolig i dag. Får jeg gjort det?</p><p><strong>MA</strong>: Da må du kjøpe en aksjebolig da dette er kun laget for aksjebolig per idag. Dette er en spesiell bolig.</p><p><strong>SS</strong>: Aksjebolig. Hva gjør jeg da? Bare sånn jeg forstår hva prosessen/transaksjonen er.</p><p>MA: Transaksjonen den ligner litt på den eksisterende transaksjon. Viss du vil selge boligen din så vil du gjerne ta kontakt med en eiendomsmegler og viss en av våre eller DNB’s sine som samarbeider med oss på dette prosjektet så vil de gå in i denne blockchain løsningen vår og starte prosessen med jobben sin der.</p><p><strong>SS</strong>: Må man eie noen bitcoins for å gjøre dette her?</p><p><strong>MA</strong>: Nei det må du ikke.</p><p><strong>SS</strong>: Hvordan puter man penger in i dette systemet?</p><p><strong>MA</strong>: Det er denne lille biten som vi ikke har laget helt enda som handler om å konvertere norske penger til e-penger. Det har vi så vidt begynt å jobbe med fordi det må til for at en blockchain skal fungere helt subløst helle veien. Da må du få den penge transaksjonen til å skje i en blokk-kjede da.</p><p><strong>SS</strong>: Men viss jeg da hadde hatt en leilighet allerede som er inni på systemet deres; en sånn aksjeleilighet. Da kan jeg bytte den, oppgradere den, eller er det en transaksjon som er mulig allerede?</p><p><strong>MA</strong>: Ja det er mulig å gjøre nå som for eksempel å selge den til en annen person. Selve betalingen i protypen så langt er med vanlig norske penger. Det vi utvikler nå er konvertering av norske penger til elektroniske norske penger som skal ha akkurat samme verdi. Det er veldig viktig for oss fordi vi vil jo ikke utsette folk for noe risiko for valuta tap heller slike skumle ting. Så her blir det egentlig en konvertering av norske kroner (NOK) til ENOK som det kan hete og tilbake til NOK. Det har sammenheng med at det er nødvendig for å få denne transaksjonen på blokk-kjeden til å fungere da. Det store trylleriet da i selve blokk-kjeden skjer akkurat på transaksjons datoen; den datoen du skal overta leiligheten hvor kjøper og selger vil fortsatt finnes i framtiden. De vil da stå med hver sin datamaskin eller mobiltelefon og trykke «OK» på overtagelsen slik man gjør i dag. Men i denne blokk-kjeden når denne «OK» er trykket fra begge sider kommer disse smarte kontraktene som det heter i blockchain teknologien til å gjennomføre helle transaksjonen umiddelbart. Da bytes eier, du får slettet gammelt pant, etablert nytt pant og alt som er nødvendig i en sånn transaksjon skjer da i løpet av noen få sekunder. Mens i dag så er det sende dokumenter til tinglysning, sørge for at banken har riktig dokumenter osv; en ganske lang prosess da.</p><p><strong>SS</strong>: Kan jeg spørre om noe Morten? Dette er jo en av de største transaksjonene du gjør i livet ditt. Hvordan sørger man for at de ikke blir hacket og det ikke forsvinner osv. Er det like sikkert som penger i banken?</p><p><strong>MA</strong>: Ja det vil det være og det vil jo vi selvfølgelig sørge for at det er. I denne prosjekt fasen som vi er i nå hvor dette her også gjøres på baksiden på manuelt eller gammeldags viss er det jo selvfølgelig helt udramatisk. Så vi innestår at de som prøver ordningen nå har en garanti fra oss på at det ikke er noe risikabelt for dem i det helle tatt.</p><p><strong>SS</strong>: Mmmh. Er det noe du synes folk burde ha i bakhodet når de begynner å leke med kjøp og salg av bolig på blokk-kjede? Eller kanskje litt mere generelt når de utforsker blockchain?</p><p><strong>MA</strong>: Det er jo litt umodent helle teknologien så man må jo huske på det. Det at viss man vil være med på en sånn fase som man er i nå (som noen hevder er internett som i 1994 er omtrent der blockchain er i dag) så vi har noen år foran oss hvor det skal skje en god del så man må ta høyde for det. Det er lurt å sikre seg at det er en sikkerhet bak det helle.</p><p><strong>SS</strong>: Det er morsomt fordi det er mange som ikke husker hvordan internett var i 1994. De var rælt (rart?). Det er ikke så lenge siden.</p><p><strong>MA</strong>: Nei. Men jeg husker det veldig godt at jeg prøvde å gå in på VG.no i sikkert 1998 og det tok jo 100 år før den nettsiden kom opp. Der sto det det samme som i papir avisen og jeg skjønte ikke poenget med dette i det helle tatt. Hav i all verden skal jeg med dette. Det er ikke så lenge siden syntes jeg da. Men det er jo rundt 20 år siden da.</p><p><strong>SS:</strong> Det er rælt det med ny teknologi. Jeg har akkurat vært sånn med mobiltelefon. Jeg fikk anbefalt av min kjære mann å gå over på mobil. Jeg sa da «nei viss du tenger å finne meg og hva skal jeg med det». Jeg klarte med fint uten hittil men det er rælt hvordan plutselig verden modner rundt deg også må du det.</p><p><strong>MA</strong>: Det som er spesielt med blockchain teknologi i Norden og i alle fall Norge er det at den trengs ikke akkurat i dag fordi vi har så gode systemer på eiendomshandel og veldig mange transaksjonen i Norge fungerer supert. Vi kan få det litt billigere med blockchain. Det er i andre land som ikke har den gode strukturen vi har hvor blockchain da har et utrolig potensial vil jeg si. Sånn sett tenker vi at vi ser på om vi kan hjelpe andre land med å utvikle denne teknologien til å få et bedre fungerende eiendomsmarked.</p><p><strong>SS:</strong> Det er et veldig godt utgangspunkt i hvert fall hvor vi vet hvordan tillitbaserte funksjoner fungerer. Du visst folk skal huske en ting fra denne samtalen vår hva ønsker du at de skal ha som hoved «takeaway» da?</p><p><strong>MA:</strong> Hoved «takeaway» kan gjerne være at disse mellommennene som vi snakker om kan teoretisk sett forsvinne helt. Vi tror ikke de blir helt borte da det alltid vil være behov for rådgivere og ulike aktører i denne type transaksjoner som skal hjelpe folk. Viss eiendomsmeglere hører på så vil jeg vært relativt avslappet sånn i det korte bilde.</p><p><strong>SS:</strong> De bør heller lære seg teknologien og være de bete brukerne.</p><p><strong>MA:</strong> Ja. Enig.</p><p><strong>SS:</strong> Morten Aagenæs. Konserndirektør for innovasjon og mye annet i Obos. Tusen takk for at du kom og ga oss et veldig godt og spennende konkret Norsk eksempel på bruk av blockchain i dag.</p><p><strong>MA:</strong> Bare hyggelig. Tusen takk for at jeg fikk komme.</p><p><strong>SS:</strong> Takk til dere som lyttet.</p><p><em>Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0080 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0080_181102_morten-aagenaes/">https://lorn.tech/case/c0080_181102_morten-aagenaes/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=cf41f06aebb5" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0080-blockchainl%C3%B8sning-for-boligsalg-cf41f06aebb5">C0080: Blockchainløsning for boligsalg</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0039: Jurister burde leke mer]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0039-jurister-burde-leke-mer-100c3485d950?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/100c3485d950</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 12:20:25 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T12:20:25.571Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0039_181010_christopher-helgeby/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jU_kzD8MtIHgQK7gpRpWgQ.png" /></figure><p><em>Velkommen til Lørn Tech — en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.</em></p><p><strong>Silvija Seres: </strong>Hei og velkommen til dagens episode av Lørn.Tech. Her er Silvija Seres og vi skal prate om hvordan jus og digitalisering møtes og påvirker hverandre. Med meg i dag har jeg Christopher Helgeby som er direktør i advokatfirmaet Hjort. Hei Christopher!</p><p><strong>Christopher Helgeby:</strong> Hei Silvija!</p><p><strong>SS</strong>: Hva gjør en direktør i Hjort?</p><p><strong>CH</strong>: En direktør i Hjort sørger for at alle advokatene har det de trenger.</p><p><strong>SS:</strong> Litt som en herding cat?</p><p><strong>CH:</strong> Definitivt!</p><p><strong>SS:</strong> Du har en tøff jobb.</p><p><strong>CH:</strong> Veldig morsom jobb.</p><p><strong>SS:</strong> Jeg må si at du høres i utgangspunktet ut som en superkul mann. Jeg har spurt deg om du syns det er noe skummelt eller kontroversielt rundt digitalisering i jusverdenen, da svarte du at det fins ikke skummelt.</p><p><strong>CH:</strong> Nei jeg syns ikke det. Dette har jo med å være nysgjerrig rett og slett. Jeg syns jo at jusen i seg selv er å være nysgjerrig. Skal du være en god advokat eller jurist er du nødt til å være nysgjerrig og kreativ.</p><p><strong>SS: </strong>Dette må du forklare for en ikke-jurist. Jeg tror at dere er regelryttere som egentlig ikke skal være alt for nysgjerrig, men du sier at dette er feil. Forklar meg, hva er en god advokat?</p><p><strong>CH:</strong> en god advokat er en som finner gode løsninger for klienten sin, men reglene innen jusen er veldig sjeldent svart-hvitt. Det er sjeldent du finner regler som er så tydelig som at hvis du har drukket mer enn 0.2 i promille så kan du straffes. Det er en veldig klar regel.</p><p><strong>SS: </strong>det hjelper ikke at du sa at du spiste veldig mye yoghurt…</p><p><strong>CH: </strong>Nei, sjeldent. Men ofte er det slik at for å komme med gode råd så handler det ikke bare om å løse ett regelsett, man må se ting i sammenheng. Man må se i hvilken kontekst det er tatt ut fra. Og skal man gi de virkelig gode og avanserte rådene for store bedrifter osv. så må man forstå bedrifter, se reglene fra flere sider, tenke at det du presenterte kanskje som en problemstilling om økonomi og restrukturering egentlig handler om at du har et problem knyttet til, la oss si dine ansatte; du har for mange ansatte. Så det er mange sider ved jusen som krever en kreativitet når du skal løse problemer.</p><p><strong>SS:</strong> Der lurer jeg på hva gjør en så humanistisk jurist som deg i dette krysspunktet mellom digitalisering og jus. For våre kjære roboter, selv om de bare er Software, er ikke så veldig gode på å forstå disse nyansene i kontekst og det som vi mennesker oppfatter som spennende farger.</p><p><strong>CH:</strong> Nei, det kan du nok ha rett i. Kanskje det har noe med at jeg er da tredjegenerasjons ikke-praktiserende jurist. Vi har en lang familiehistorikk med å utdanne oss innen noe vi ikke bruker. Men jeg har nå havnet i advokatbransjen fordi jeg syns at jusen er utrolig spannede. Jeg syns at advokatfirmaene er veldig spennende. Og jeg syns det er morsomt å bruke den nysgjerrigheten og kreativiteten for å prøve å få folk til å jobbe best mulig og legge til rette for at folk kan det.</p><p><strong>SS:</strong> Du nevnte at du sto for etableringen av den første digitale høringsrunden på nettet i forbindelse med personregisterlovutvalgets NOU osv. dette må du oversette for oss ikke-praktiserende jurister.</p><p><strong>CH:</strong> Dette er en litt nerdete side av meg, men jeg syns også det er en viktig side av legal tech sin historie. For det er mange som tenker at legal tech er noe nytt og har en form for ærefrykt mot teknologi, det er noe som er nytt og dette er noe som har kommet nå.</p><p><strong>SS: </strong>dette gjorde du i 1997? det er evigheter siden.</p><p><strong>CH:</strong> Ja, dette er ikke noe nytt og teknologi er ikke noe nytt. Det som skjedde her, altså jeg har studert på universitetet her i Oslo, og det var tilknyttet for det som heter institutt for rettsinformatikk som var ledet av Jon Bing. Noe av hans tankegods var nettopp at du må se alt i perspektiv med hverandre. Han trakk ofte inn historiske ting. Nå prater vi om selvkjørende biler og syns at det er et rettstungt rom. Det ville kanskje vært en slik tanke ut fra hans hode; hva skjedde da kjerrene ble trukket av hester — hadde man kontroll over hesten? Hvem har ansvaret for det? Altså den type tankegang syns jeg er spennende. Og da jeg kom hit så fikk jeg også mulighet til å jobbe med en annen professor som egentlig var han som har grunnlagt mye av forvaltningsinformatikken, Dag Wiese Schartum. Han var satt i det som var personregisterlovutvalget, jobbet med en ny personopplysningslov. De hadde en litt crazy ide om at de skulle kjøre en høring på nett, altså en høring ut blant folk.</p><p><strong>SS: </strong>Hva betyr det? At folk kan sende inn elektronisk?</p><p><strong>CH:</strong> Ja, altså når man kommer med utredninger av nye lovforslag så sendes det på høring til mange instanser, noen står på faste høringslister som har noe med det å gjøre, men det skal også være muligheter for andre å komme med det. Og det vi gjorde der var å lage en webløsning som da jeg stod for, som egentlig bidro til at menigmann kunne mene noe om dette. For personvern handler ikke bare om institusjoner som skal forvalte dem, det handler jo om enkeltindividet. Og den tankegangen syns jeg egentlig var veldig god. Altså det handler egentlig om demokratisering av jusen. Det er et viktig punkt.</p><p><strong>SS: </strong>Pluss at man fjerner en ganske konserverende «propp»?</p><p><strong>CH</strong>: Definitivt! Og faktisk så kom det flere tilbakemeldinger der, hvorvidt de ble tatt inn i lovforslaget til slutt det vet jeg ikke, men det var en tilnærming til at jusen skal bringes til folket. En demokratisering av jusen som jeg likte veldig godt. Og det er jo også en side ved legal tech som jeg syns også er veldig stor, og veldig store muligheter ved. Man prater ofte om muligheten for store norske selskaper å tjene penger enda mer og effektivisere bedriften. Nå sitter jeg riktignok i Hjort, som er et stort selskap, som ønsker å betjene kundene sine på best mulig måte. Men vi har jo demokratiseringsperspektivet; hvordan kan jusen som et fag som er så låst og så lukket og så proprietært egentlig, hvordan kan man gjøre det tilgjengelig for folk. For hele studiet, hele faget, og hele sertifiseringen av en advokat, handler jo om at du gjør det innenfor et slikt lukket rom og gjør det veldig eksklusivt. Og da blir det veldig ofte dyrt.</p><p><strong>SS:</strong> dette med personvern for eksempel, det er egentlig en veldig gammel problemstilling som du sier, men den er blitt allemannseie plutselig det siste året. Vi begynner å bli bevisste på at disse store dataserverselskapene modellerer oss og ikke bare for å gjør våre medieliv morsommere men også for å tjene penger på oss etter hvert. Og den bevisstheten om at jus er vår virkelighet og vår digitale virkelighet er i endring. Jobber dere mye med det og hvordan jobber dere eventuelt med det?</p><p><strong>CH:</strong> Det er jo et kjempestort fagområde som er krevende. Men dette berører jo alle på et vis. Jeg vil si at store bedrifter har utfordringer på sitt vis. Dette er ikke noe vi nødvendigvis gjør i vårt firma, men den enkelte mann vet ikke nødvendigvis hva man avgir. Det som er forskjellen på personvern nå og tidligere, altså jeg hadde en ? som ble utgitt i 1984, og der var det et case scenarie på hvordan folk kjøpte en pels hvordan man kunne korrelere data for å få informasjon eller ideer som ikke nødvendigvis stemte. Folk tenker nå at så lenge du ikke gjør noe galt, så er det ikke farlig at informasjonen ligger der. Men det de ikke ser er nettopp slik som du nevnte at man kan sammenstille data og ta det sammen med andre ting, og sånn forutse hvordan du for eksempel vil agere framover, og hva du vil kjøpe osv. Den igjen tror jeg ikke er festet hos folk, og det tror jeg ikke de vet når de avgir data til slike store systemer.</p><p><strong>SS:</strong> Altså dette med våre digital eksos — all implisitt data og denne enorme modellverdien som den innehar. Du sier at du er en jurist som har gått i lære hos Jon Bing, hva er det viktigste du har lært? Kanskje vi skal nevne hvem Jon Bing er først.</p><p><strong>CH:</strong> Jon Bing var han som egentlig grunnla rettsinformatikken, nærmest world wide. Han var en av de store figurene som har grunnlagt det som vi i dag kjenner som rettsformatikken, som er koblingen mellom det informatiske, altså informasjonsteknologi, og det juridiske. Han var med og grunnla lovdata, altså å sette lover i system og koble de sammen. Han har utgitt massevis av publikasjoner rundt det. Men han var også rådene til å bygge opp et miljø i Norge som var veldig sterk innenfor rettsinformatikken. Det han gjorde var å koble folk sammen, koble folk sammen på kryss av forskjellige fagområder. Det er en sak som vi nå prater om, hvor viktig det er at vi samarbeider med andre. Men det gjorde han allerede fra starten av. Han hadde åpent hus hver mandag, første mandag hver måned hvor alle kunne komme og prate sammen — selv om du var teknolog eller jurist osv. fordi det var viktig å prate sammen. Så det å kunne få det tverrfaglig var utrolig viktig. Og så spurte han jurister som stort sett satt på sine lesesaler om å jobbe sammen. Skriv gjerne oppgaver sammen — slik traff jeg kona mi.</p><p><strong>SS: </strong>Det er veldig produktivt.</p><p><strong>CH:</strong> Definitivt! Gjør gjerne slike ting, nå tenker man at det er veldig naturlig, men det var fremmede tanker for 20–25 år siden.</p><p><strong>SS:</strong> Jeg tror at all kreativitet er kombinatorisk, og det er når vi klarer å pirke hverandre på riktig måte at magien skjer. Du jobber i Hjort, som er et av Norges kanskje mest adelige selskaper. Og så skal du drive med disrupsjon og endringsprosesser. Hvordan gjør man det?</p><p><strong>CH:</strong> Det er jo som du sier, herding cats. Altså teknologien har jo på en måte ikke noe med dette å gjøre.</p><p><strong>SS:</strong> OK, la meg provosere dette litt mer. Hvordan bygger du en «sense of urgency»?</p><p><strong>CH:</strong> Jeg tror at folk er veldig villige, altså jurister er utrolig flinke til å tilpasse seg — og de gjør det. Du må bare vise de hvordan det skal gjøres, fordi de er ofte vant til å gjøre ting på en spesiell måte, og du må vise de og si at det faktisk er ganske enkelt. Et eksempel, og det var faktisk da de første telefonene kom med e-post. Du kan si at det kanskje er ikke noe som er veldig disruptivt. Men da var det en eldre partner som brukte den, og grunnen til at han klarte å lese e-post var at det var en e-post knapp på telefonen. Altså du må lede de inn i det og gjøre det enkelt. Så blir de ikke flinke av det, men det er det første steget. Og da blir de ikke så redde for neste steg. Men vi har jo noen strukturer som ligger rundt, altså det offentlige har jo gått foran, og det offentlige stiller langt større krav til advokater enn tidligere. Vi må nå levere alle dokumentene elektronisk til retten — strålende, men det gjør jo at vi blir tvunget inn i mange endringer. Det som endrer oss my mer er jo kundene. Det er kundenes krav som gjør at vi endrer oss. Ikke det at man sitter og finner ut av hva vi skal gjøre nytt i dag som vi ikke gjorde i går. Så det merker vi, at kundene presser oss og kundene vil ha nye kreative løsninger, kundene krever at vi er frempå, og det er det morsomt å kunne levere det til advokatene og se at det får en rask effekt. For noe med teknologi nå er at den er så enkel å ta i bruk. Det er vår policy, vi utvikler ikke store kunstige intelligensmotorer som skal analysere millioner av kontrakter, vi tar i bruk det som fungerer og vi tar i bruk de enkle tingene. Det som du kan bruke en uke eller to på å implementere, og det du kan sitte igjen med. Så er det tre som bruker det første uka, kanskje fem neste uke. Det tar tid men etter hvert så ser man at det fungerer.</p><p><strong>SS:</strong> Kan jeg si, helt uprofesjonelt, hva jeg har savnet fra advokatbransjen, både fra corporate og på den private siden. Jeg syns dere er utrolig flinke på å hjelpe oss med å tolke fortiden, lage gode forklaringer satt i system av veldig komplekse problemstillinger og mye data. Jeg syns dere må bes hardt om å være med som en slags los for framtiden. Der må man tro uten å kunne bevise, men det er der vi trenger dere. Dere som er så kloke og som kan tolke nyanser og tolke endringsretninger også.</p><p><strong>CH:</strong> Det er jeg helt enig med deg i. Det er ofte slik at en advokat blir presentert for en problemstilling, så analyserer de den problemstillingen og løser det problemet. Og jusen er jo retrospektiv, den ser på hva som har skjedd tidligere — måten man bruker rettskilder og tidligere dommer, noen har bestemt noe om dette tidligere. Så legger man det til grunn. Det er veldig lite framtidsrettet på den måten. Men en god advokat prøver i større grad å forstå behovet til kunden sin. Da må man også tenke fremover, hva er det som driver deg — er du et fiskeoppdrettsanlegg på nord-vest landet, ja så har du ganske andre rammefaktorer rundt din virksomhet enn det du har hvis du driver en fjellstue et sted, selv om du driver en fiskedam med noen ørreter i. Så slike ting er utrolig viktig å forstå. En god advokat er også en god kommersiell rådgiver. Nå er i utenfor legal tech, men det handler jo om at du må frigjøre deg fra problemstillingen og tenke at den bare er juridisk.</p><p><strong>SS:</strong> Jeg tror ikke at vi er helt utenfor legal tech, for jeg tror at problemstillingen dreier seg om hva menneskene må gjøre og hva skal teknologien gjøre. Hvordan ser du på den fordelingen i bransjen din?</p><p><strong>CH: </strong>Teknologien har vært der lenge og er noe du må ta i bruk som verktøy slik som et hvilket som helst verktøy. Og menneskene må endre seg raskere, og de må være nysgherrig på disse tingene, men må gjøre det på en måte hvor de kan teste hverandre og prate sammen, de må leke sammen. Jurister burde leke mye mer. Jeg er veldig glad i lek. Og det er en utrolig fin måte å teste på — prat med folk og sette de sammen, hvis du skal løse oppgaver så sett heller to unge mennesker sammen for å løse oppgaven sammen, istedenfor å få en person til å løse oppgaven alene. Igjen, dette handler om endringsprosesser, og teknologien skal bare ligge å fasilitete der. For jeg tror at disse to menneskene, nå de er veldig usikre, løser dette mye bedre enn person sitter og bruker nesten dobbel så lang tid på å gjøre det.</p><p><strong>SS:</strong> Du, jeg har veldig lyst til å høre deg kommentere litt om dine favoritteksempler på law tech, hvis vi kan ta det kjapt.</p><p><strong>CH:</strong> Jeg tenker at law tech, da frier jeg meg litt fra teknologien som sådan og ser heller på hvordan folk jobber med forretningsmodeller fordi jeg syns det er spennende hvordan du lager det, fordi et produkt er bare et produkt i seg selv. Så jeg ser at fra utlandet har man Allen &amp; Overy, som er et av de største firmaene i Storbritania, som har opprettet et prosjekt som de kaller Fuse — som egentlig er en slags inkubator, hvor de bruker sine egne advokat, de bruker leverandører, og hvor de jobber på tvers, leker med løsninger og tester ut ting. En norsk variant av dette er egentlig Bar Leap, som jeg syns egentlig har mange av de samme tankene rundt dette og som jeg syns er en kul måte å gjøre det på og veldig fremmed for en advokatbransje det å bruke egne krefter på å utvikle noe uten at du egentlig vet hva du utvikler. Og det er det som er innovasjon.</p><p><strong>SS:</strong> Du nevner også, som god lesing, American Bar Association’s law technology today, på en webside som heter lawtechnologytoday.org. Er dette noe som er forståelig for ikke-jurister?</p><p><strong>CH:</strong> Ja det syns jeg. Når det er teknologi som er forståelig for advokater så er den definitivt forståelig for ikke-jurister. American Bar Association er kjempestor, men de har samlet veldig mange fine ting der, alt fra teknologier til prosjekter, og til artikler og forståvidt videosnutter om mange ting. Så det er godt utgangspunkt for å få en veldig stor bredde.</p><p><strong>SS: </strong>Avslutningsvis skal du gi et råd til en 16-åring som hører på dette og lurer på, hun har hørt at det er veldig kult å kunne data men syns også jus er veldig spennende. Hva skal hun gjøre?</p><p><strong>CH:</strong> Du kan ikke gi råd til unge folk, de må gjøre det de har lyst til. Altså, verden kommer til å forandre seg så enormt mye fram til hun er voksen, hun må gjøre noe hun har skikkelig lyst til, men hun må være nysgjerrig og leken nok til å komme seg gjennom dette.</p><p><strong>SS:</strong> Og da er jus fortsatt et godt valg syns du?</p><p><strong>CH: </strong>Jeg tror at hvis du beholder lekenheten, så er jus kjempegøy. Det må du gjøre.</p><p><strong>SS:</strong> Famous last words.</p><p><strong>CH:</strong> Kanskje det!</p><p><strong>SS:</strong> Veldig bra! Christopher Helgeby fra Hjort, tusen takk for tiden din og at du lærte bort ting om legal tech til oss.</p><p><strong>CH:</strong> Takk for at jeg fikk komme!</p><p><strong>SS:</strong> Og takk til deg som lyttet!</p><p><em>Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech — en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0039 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0039_181010_christopher-helgeby/">https://lorn.tech/case/c0039_181010_christopher-helgeby/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=100c3485d950" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0039-jurister-burde-leke-mer-100c3485d950">C0039: Jurister burde leke mer</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0038: Hva er greia med LawTech?]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0038-hva-er-greia-med-lawtech-f499c84e2e71?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/f499c84e2e71</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 12:13:41 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T12:13:41.770Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0038_181010_elise-kirkhus/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*7VyyUv5K6-YlOzv4ijHDEQ.png" /></figure><p><em>Velkommen til Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.</em></p><p><strong>Sunniva Rose</strong><em>:</em> Hei du lytte til Lørn. Tema i dag er Law Tech og sammen med meg her for å lære meg om hva Law Tech er for noe har jeg Elise Johnsen Kirkhus som er CSO i Bar Leap, og månedens advokat i siste utgave av advokatbladet. Jeg føler jeg kan ganske mye om forskjellige teknologi tema, men Law Tech hadde ikke jeg hørt om før vi begynte å forberede denne episoden her. Hva er Law Tech?</p><p><strong>Elise Johnsen Kirkhus:</strong> Nei det er jo et litt sånn best ford på samme måte som film tech og reg tech. Det er i bunn og grunn ny teknologi som er relevant for advokatbransjen.</p><p><strong>SR</strong> Er det ny teknologi eller er det gammel teknologi anvendt med en ny nisje?</p><p><strong>EK</strong> Begge deler. Mye av det vi kaller Law Tech og som virker veldig fancy i dag er jo egentlig ting som har vært her lenge, og er ikke engang basert på AI eller noe som helst. Men er verktøy som har vært her i 15 år kanskje, men som vi så vidt har begynt å snuse på i Norge i dag.</p><p><strong>RS</strong> hva slags teknologi er det som har vært her i 15 år?</p><p><strong>EK</strong> For eksempel noe vi holder på med nå er det vi kaller for dokument generering. Og det er egentlig bare det å ta dokumentmaler å programmere dem. Du legger inn variabler og funksjoner på når tekst skal vises og ikke. Så kan du foreksempel laste det opp i en nett portal der du genererer ett spørreskjema. Og i stedet for at da en advokat vil jobbe i Word, å fylle ut denne malen som har laget. Så vil han heller gå inn på nettet å fylle ut et spørreskjema. Å gjøre alle valgene der så genereres dokumentet automatisk.</p><p><strong>SR</strong> Når du si at «man» vil gjøre det, er det da jeg som trenger advokat som gjør det?</p><p><strong>EK</strong> Det som er fint er at det kan være begge deler. Disse verktøyene finnes i veldig mange forskjellige kategorier. Du har noen store komplekse verktøy som du kan bruke for å lage store komplekse avtaleverk. Pakker med dokumenter i store komplekse transaksjoner. Og det er gjerne sånn som vil bli brukt kanskje mest direkte av advokater i firmaene da, eller av mer sofistikerte klienter. Så har du også verktøy som er litt enklere brukt, og kan lage enklere maler som kan legges ut åpent på nett. Kanskje start uper kan bruke det til å lage stiftelses dokumentasjon eller aksjonæravtaler, og den type ting.</p><p><strong>SR</strong> Så dette er ting som effektiviserer og forenkler jobben til advokaten som da kan bruke sin kompetanse på en mere spennende og fornuftig måte. Også kan jeg som trenger advokat gjøre noe selv.</p><p><strong>EK</strong> Ja. Man kan gjøre begge deler. Det vi har fokusert på er de litt mer komplekse transaksjonen. Altså, vi jobber litt i det segmentet til Bar som er morselskapet vårt. Så det er litt mere kompleks avtalestrukturer. Vi ser på mest på hvordan vi kan effektivisere bort mye av timebruken til spesielt advokatfullmektig og de yngre advokatene. For de bruker mye tid når vi drafter eller lager utkast til avtaler og sånn på oppgaver som er enkle og repetitiv. Og man lære ikke så mye av det og det er litt kjedelig. Og klienten betaler for det. Så det er på mote en vinn-vinn-situasjon hvis vi kan få de timene bort, og få en maskin til å ta over den jobben. Hverdagen blir mye morsommere for advokatene og klientene betaler mindre.</p><p><strong>SR</strong> Hvordan oppstår dette law tech felte?</p><p><strong>EK</strong> Det er når vi begynner å snakke sammen. Advokatene og de som er gode på data. Så har du noen sånne unike personer som har begge deler, både bachelor i informatikk og tatt rettsvitenskap. Og det er mye morsomme og kombinasjoner som det begynner og bli flere av, og det synes jeg er veldig gøy. Tradisjonelt har det vært mye å kombinere Jus og økonomi, og sånne ting. Og det er vel så bra det, men jeg synes den kombinasjonen av juss og data er kjempespennende. Men den er litt mer sjelden.</p><p><strong>SR</strong> Jeg er selv veldig tilhenger og programmering innenfor alle felt. Ikke bare teknologer, ikke bare jurister men alle. Tenker du at det er noe alle burde ha noe kompetanse i?</p><p><strong>EK</strong> Jeg er litt delt på akkurat det. På en side er jeg enig i at vi kommer til å trenge flere jurister som også er veldig gode i data. Både for å jobbe med denne lovgivningen som regulerer for eksempel robot eller kunstig intelligens. Så du må nesten ha noe data bakgrunn for å kunne regulere eller jobbe med de type avtalene på en orntlig måte. Men det betyr ikke at alle trenger å kunne det. Noen bransjer er mer tech heavy enn andre, og da vil det være en fordel å i det minste følge litt med. Lese litt artikler om hva som skjer i techbransjen. Det er ikke sikkert at det skal så mye mer til enn det. Men behovet for jurister som basic computer sience tror jeg vil bli større, så hvis man har en litt indre nerd så er det bare å kjøre på.</p><p><strong>SR</strong> Hva med deg selv. Hvordan ble du interessert i Law Tech?</p><p><strong>EK</strong> Jeg er litt på begge sider jeg også. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har noe formell IT utdannelse akkurat, men jeg har alltid vært litt nerdete. Jeg satt og snekret hjemmesider på pikerommet da jeg var yngre, og sluttet egentlig litt med den siden av meg da jeg begynte på jussen. Men det er veldig hyggelig å grave den litt frem igjen. Så har jeg tatt noen kode kurs på Internett. Det som er så fint med koding og programmering, er jo at det er veldig mye deling. Så du trenger ikke å lære deg så mye før du kan gjøre veldig mange kule ting, fordi det er mye kode som allerede ligger der som er åpent. Det er noe helt annet enn advokatbransjen, hvor ikke engang en enkel aksjonæravtale ligger åpent. Man finner ingenting, ikke en testament mal en gang hvis du søker på nettet. Og det samme med sånne massive online open courses. Computer science er et av de fag feltene som det er mest å ta av. Og det er mye praktiske kurs også som gjør at du lærer litt, og så kan du liksom bygge din egen database, uten å egentlig ha hatt noe mer enn ett lite internettkurs.</p><p><strong>SR</strong> Hva er dine favoritteksempler på Law Tech?</p><p><strong>EK</strong> Vi holder som sagt på med denne dokument genereringen.</p><p><strong>SR </strong>For dere utviklere det selv?</p><p><strong>EK</strong> Nei. Vi jobber litt sånn hybrid. Vi er jo ikke en Tech bedrift, heller ikke et advokatfirma. Det vi har sett er at det er ikke bare å installere en programvare så er den klar til bruk for advokatene. De verktøyene som bruker kunstig intelligens trenger maskinlæring. Vi må gi dem klausulene som de skal trene seg selv opp i. Når det gjelder dokumentgenerering, så må vi programmere malene og der ligger mye jobb. Og den jobben gjør bare Leap.</p><p>Også tenker vi at da kan vi gjøre den for Bar. Er den bra nok for Bar, så kan vi kanskje også selge det til andre klienter, eller mindre firma som ikke har de ressursene internt til å gjøre den jobben.</p><p><strong>SR</strong> Du innom dette med åpenhetet i type programmerings verden. Kontra ikke åpenheten i juss verden. Om man skal trene opp innen maskinlæring så må man ha data å øve seg på. Er det da vanskelig å få disse dataene for å få trent opp disse algoritmene?</p><p><strong>EK</strong> Ja. Vi sitter på databaser og erfaringsakriver med masse eksempel på avtaler. Så vi har masse å hente ut hvis vi har lyst til å trene en programvare til å finne den type klausuler eller eksempel på en annen type klausul. Men det som er veldig viktig er at du på en måte velger hvilke klausuler du skal trene og da må man være veldig klar på hva du egentlig mener med den type klausul. «Dette er en change of control klausul». Den bruker vi mye, så den er det vært nyttig å trene maskiner, så den kan finne den type klausul å hente de til deg så du bare kan se gjennom de store databaser med masse dokumenter, istedenfor å lese gjennom alle dokumenter fra A til Å. Og da er jo spørsmålet hva er egentlig en Change of control klausul? Og det er ikke alltid folk er helt enig om. Det kan være fra advokat til advokat. Noen tolker det kanskje videre, noen tolker det snevrere. Og hvis du har for forskjellige folk innom som mater data til denne maskinen, så kan den bli forvirret. Jeg har hørt om et eksempel hvor noen skulle trene opp ett sånn dd verktøy og hadde klaget masse. Den fant bare masse tull, og det var jo ikke noe poeng. Og så hadde de gått inn og sett hva de egentlig har trent den med. Og da så de at det var brukt motstridende data.</p><p><strong>SR</strong> Det du snakker om her handler om at skal du programmere ting så må du å definere veldig tydelig hva er det du har lært? hva er det du skal? hvordan fungerer ting? Hvordan skal vi henge det sammen? Det høres litt ut som at det også kan bli en slags bevisstgjøring for enkelte, også hvis man har veldig forskjellig syn eller tolkning på hvordan ting er, eller skal være. Er det noen negative sider ved Law Tech?</p><p><strong>EK</strong> Det er jo dette med kunstig intelligens, og du har alle de ansvar spørsmålene i forhold til selvkjørende biler. Og hva skjer hvis de krasjer og det der. Og det med å bruke maskinlæring hvis du skal inn forvaltningen eller domstolene hvor det tas vedtak som har betydning for både det private og næringslivet. Når man ikke helt vet hvorfor maskinen kom fram til det svaret den har. Men innenfor akkurat forretningssiden, så tror jeg det er ikke så mye som er skummelt egentlig. Noen tenker kanskje at det er skummelt at maskinene kommer og tar jobbene våre, men det tror jeg ikke kommer til å skje. Jeg tror vi kommer til å bli mer effektiv, bli Smartere, få bedre prosjektstyring og ha det mye morsommere på jobb.</p><p><strong>SR</strong> Som det du sa innledningsvis. Så som dere holder på, så gjør det at dere fullmektig kan få lov til å gjøre mer interessante ting. Du slipper å bruke tiden på noe man ikke lærer av.</p><p>Vi skal runde av snart. Har du noe kort å si om Norges unike fortrinn. Hva er det vi har som gjør det bra å holde på med dette her?</p><p><strong>EK</strong> Jeg tror vi er veldig åpne, og selv om vi ikke deler inn i advokatbransjen generelt så deler vi mer og samarbeide mer enn det de gjør i utlandet. Og det tror jeg veldig viktig. Vi har ett lite volumet Norge sammenlignet med utlandet. Så hvis vi skal klare å gjøre samme jobben med innovering og få den samme fortjenesten på det, så er kanskje nødt til å samarbeide litt mer. Slå oss sammen. Da står vi i vertfall sterkere mot de store revisjonsfirmaer eller utenlandske firmaer som kommer.</p><p><strong>SR</strong> Hvis de som sitter og lytter nå har lyst til å lære seg mer, å forstå mer av det her. Har du noe anbefaling av ting de bør gjøre, se eller lytte til?</p><p><strong>EK</strong> Ja, jeg synes MIT er en must known innenfor tech i hvertfall, også the lawyer.com. Der kommer det informasjon om hva som foregår i advokatfirmaene da.</p><p><strong>SR</strong> Det er kjempefine tips! Og hvis de som sitter og lytter skal sitte igjen med bare ett eller max to ting som de skal huske fra denne samtalen. Hva skal det være da?</p><p><strong>EK</strong> Det er vel å dyrke din indre nerd og være nysgjerrig. Nysgjerrighet tjener man på i det lange løp.</p><p><strong>SR</strong> Det liker jeg veldig godt. Tusen takk Elise Kirkhus for at du kom hit og delte med oss, og lærte bort. Og tusen takk til deg som lyttet.</p><p><em>Du har lyttet til en podkast fra lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0038 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0038_181010_elise-kirkhus/">https://lorn.tech/case/c0038_181010_elise-kirkhus/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=f499c84e2e71" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0038-hva-er-greia-med-lawtech-f499c84e2e71">C0038: Hva er greia med LawTech?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0037: Hvem har ansvaret når en selvkjørende bil krasjer?]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0037-hvem-har-ansvaret-n%C3%A5r-en-selvkj%C3%B8rende-bil-krasjer-71eb941e0900?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/71eb941e0900</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 12:13:29 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T12:13:29.294Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0037_181010_dan-sorensen/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*5AVuKu2IZchIAY2hYsPeig.png" /></figure><p><em>Velkommen til Lørn Tech, en læringsdugnad og teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.</em></p><p><strong>Silvija Seres:</strong> Hei og velkommen til dagens utgave av lørn.tech. I dag er teamet lovtech, eller legaltech. Gjesten min i dag er Dan Sørensen, senioradvokat i advokatfirmaet Selmer, velkommen.</p><p><strong>Dan Sørensen:</strong> Takk for det.</p><p><strong>SS: </strong>Vi skal altså snakke om denne tingen som vi ikke engang vet helt hva vi skal kalle på norsk. Det er kryssningen mellom datateknologi og digitalisering og juss. Du har hatt både juss og informatikk som hovedfag, kan du ikke fortelle litt hvordan det gikk seg til?</p><p><strong>DS</strong>: Det er en interessant kombinasjon synes jeg i hvert fall og veldig aktuell nå. Men det er rett og slett at jeg har vært interessert i teknologi helt fra jeg fikk den første PCen når jeg var liten og begynte å programmere. Men så har jeg også vært fascinert av jussen, så jeg begynte å studere det.</p><p><strong>SS:</strong> Hvorfor var du fascinert av jussen?</p><p><strong>DS</strong>: Det vet jeg egentlig ikke. Det er kanskje logisk. Jeg synes det er mye logikk i det. Og sånn sett har mye av jussen mye likheter med programmering. Så hvorfor det ble det det vet jeg ikke, men det ble det. Så fant jeg ut at programmering lå kanskje enda nærmere hjertet enn jussen så da byttet jeg. Så da gikk jeg fem år på Blindern og tok hovedfag informatikk.</p><p><strong>SS:</strong> Jeg holdt på å si at jeg opplever jurister som ekstremt sånn tight shirt og konservative folk, man ser ikke langt hår på dem. Også tenkte jeg at nerdene mine fra Institutt for informatikk ikke nødvendigvis er sosiale superstjerner de heller. Så hvordan blir en informatiker jurist?</p><p><strong>DS:</strong> Nei, jeg vet ikke jeg. Jeg hadde bare bestemt meg for at jussen skal jeg ta ferdig, så da gjorde jeg bare det senere. Og nå får jeg jobbe med mye teknologi spørsmål i jobben som senioradvokat, men så har jeg da jobbet litt med det området med legaltech og kommet frem til at det er en veldig god match.</p><p><strong>SS:</strong> Og dette er to forskjellige ting, og dette er to kjempespennende ting. Legaltech handler om teknologi som gjør jurister mer effektive, mer presise, mer treffsikre, prosessene mer transparente. Mens det andre du sa er de nye problemstillingene som skapes i disse nye teknologiske verden vi lever. Altså hvem har ansvar når en selvkjørende bil treffer noen? Er det de som har laget algoritmen eller er den som har samlet dataen om veien eller den som har laget hardwaren eller, er det sånne type problemstillinger du ser på?</p><p><strong>DS:</strong> Ja, det er det. For det er klart at det vi ser er at alle de.. Nå er det sånn at veldig mange bransjer i Selmer, alt fra vanlige corporate oppdrag og MNA og anskaffelser av IT..</p><p><strong>SS:</strong> Gi oss eksempler på nye problemløsninger.</p><p><strong>DS:</strong> Ja, for eksempel det vi ser innenfor eiendom for eksempel, er det også et begrep som heter proptech ikke sant. Det er fordi det har vokst frem mye teknologi når det skal bygges et hus for eksempel, eller kontorlokaler, så er teknologi blitt en viktigere og viktigere del av leveransen av det totale entreprenører skal levere. Og ikke minst så ser vi at uansett bransje så ser vi at teknologi, det er bare en utvikling vi har sett, det blir bare mer og mer forretningskritisk. Så det vil si at fokuset på teknologi, uansett om du skal selge et selskap, eller du skal bytte ut et IT-system, eller du skal effektivisere egen bedrift, så blir IT og teknologi og løsningene du anskaffer superviktig. Så det vil jeg si at på vår avdeling, det som vi jobber med teknologi og media, så ser vi at vår kompetanse blir viktigere og viktigere i de andre avdelingene også, som jobber med mer tradisjonelle juridiske spørsmål.</p><p><strong>SS:</strong> En av de morsomste eksemplene jeg har lest på et sånt, jeg vet ikke om vi skal kalle det kunst eller innovasjon, de har omtalt dette som et kunstprosjekt. Det var noen gutter i Sveits som programmerte en robot til å bruke, jeg vet ikke om det var ti dollar i kryptovaluta på den mørke weben hver uke. Den gikk stort sett ut og kjøpte uskyldige ting, sånne fake Nike eller litt sånn gress man ikke burde kjøpe og sånn, men av og til kjøpte den skikkelig skumle ting sånn som bombedeler og sånt. Og da var egentlig spørsmålet deres “hvem brøt loven?”. De som programmerte den? De som gjorde transaksjonen mulig? For det var veldig mye vilkårlighet, det er veldig viktig, for den oppførte seg vilkårlig i forhold til hva den kjøpte på det mørke webet. Og jeg vet ennå ikke hva svaret burde være, men dette her drar meg bort mot en av mine favorittbøker. Jeg har lest en del science fiction for mange år siden, nå leser jeg de samme bøkene på nytt. Og en av disse her er om to androids dreaming of electric sheep ikke sant. Ansvarsfordelingen mellom denne fantastiske internet of things og kunstige intelligente verden vår, og oss mennesker som bruker den. Og sette premisser for den. Det er der du kommer til å ha den morsomste jobben i Norge fremover tenker jeg.</p><p><strong>DS</strong>: Ja, jeg tror det. Vi ser jo allerede på forslagsloven til selvkjørende biler. Hvordan man har strebet med å finne balansen, hvem har ansvaret når den bilen krasjer. Er det selskapet? Er de som har programmert? Må man utpeke en ansvarlig? Det er jo utgangspunktet at man må det. Og det tror jeg at vi vil se i mange andre tilfeller også, at du må noen som står ansvarlig, men akkurat hvem og hvordan der er det mye å ta tak i og mye som er uløst. Og ikke minst utenfor Norge som jurisdiksjon, for her er det mye løsninger som går på tvers av jurisdiksjoner og hvordan skal du regulere det da.</p><p><strong>SS:</strong> Jeg tenker at det er i hvert fall tre umulige problemstillinger her: det ene er at, si en selvkjørende bil inneholder flere linjer av kode enn en F-35, altså det er en 135 000 linjer av kode sist jeg sjekket, og dette er biblioteket, og biblioteket er skrevet av veldig mange forskjellige personer, så hvilken del av koden var det som sviktet, eller hvilken kombinasjon. De som lager komplekse programmer vet at dette er skjøre ting som er umulige å re-engineere bakover ikke sant. Det andre er at når ting blir kunstige inteligente så er det en sort boks, som ikke de som har programmert den engang vet eller forstår lenger, for denne kunstige intelligensen har lært ting som ingen har lært den. Og det er veldig å forstå hvorfor avgjørelsen ble som den ble. Og det tredje er at noe av dette er rett og slett problemstillinger som vi aldri har sett før, og det finnes ikke noe juss rundt det. Hvordan kan man da begynne å sette opp jussen rundt dette her?</p><p><strong>DS:</strong> Det er kanskje det store spørsmålet da. Og der har vi egentlig bare så vidt begynt å pirke i det. Og det ser vi både når det gjelder ansvar, men også når det gjelder eierskap til dette her. Hvis det er selskaper som har eierskap til teknologien, og som sitter og holder rundt dette for at ingen andre skal få kjennskap til teknologien så gjør det det enda vanskeligere å få den transparenten du trenger. Det er jo noe som for eksempel hvis du tar under personvernlovgivningen beslutninger som er basert på maskinlæring eller kunstig intelligens eller hva som helst, man må sikre rettighetene til den enkelte slik at det er mulighet for å komme bak og se. Men i disse tilfellene så er det som du sier nesten umulig, for de som har laget en del av disse algoritmene forstår heller ikke hvordan funksjonen har kommet frem til den beslutningen den har. Så jeg har ikke noe bedre svar på det, enn at her er det mye å ta tak i, men også utenfor Norge. Her tenker jeg at man må jobbe mer globalt, og jeg vet at EU driver en del med dette her og ser på ulike områder på hvordan man kan regulere det.</p><p><strong>SS:</strong> Og foreløpig så er vi på det nivået at når en selvkjørende bil tar en avgjørelse, på hvilket verdigrunnlag den tar det på osv, men jeg tenker at dette blir veldig mye verre i veldig mye større skala når medisin automatiseres, robotiseres, og gjøres kunstig intelligent ikke sant. Plutselig er det avgjørelser som er verdt liv og død da.</p><p><strong>DS:</strong> Og det vil det være i dag også. Altså på menneskelig svikt. Altså da må man ha et slags apparat rundt det, type forsikring, altså andre type ordninger rundt det som kan bruke for å forsøke å rette opp mest mulig de skadene som skjer. Og så er det ikke sikkert at det med selvkjørende biler vil bli flere ulykker enn nå.</p><p><strong>SS:</strong> Nettopp.</p><p><strong>DS:</strong> Så det kan godt hende at samfunnsøkonomisk så vil det bli til det bedre.</p><p><strong>SS:</strong> Jeg tror at vi mennesker er.. Jeg tror at du peker på noe veldig viktig, vi mennesker er veldig mye tilgivelig over andre feilbarlige mennesker enn ovenfor dette systemet vi antar at er ufeilbarlig, og glemmer at er programmert av mennesker. Jeg sitter i noen styrer i finansielle institusjoner, og har blitt overrasket over hvor mye legale kunnskaper som forventes av oss. Så veldig mye av saksbehandlingen handler om riktig governance og compliance håndtering. Og vi trenger å kunne så veldig mye juss, hvordan skal vi.. Også GDPR-juss, det er veldig mange forkortelser som er veldig mye for mange. GDPR har vært på alles lepper siden i sommer. Men jeg tror at det er vanskelig for jurister og for ikke-jurister, for vi forstod kanskje ikke i utgangspunktet hvorfor den var nødvendig, også skjønte vi at okey det er livsviktig avgjørelser som tas på bakgrunn av data, da må vi vite hvordan dataene håndteres. Men det er uløselige problemer også. Nå snakket jeg lenge, og jeg har egentlig ikke et spørsmål annet enn; kan du kommentere?</p><p><strong>DS:</strong> Ja, men det er jo kanskje en generell trend og at samfunnet blir jo ikke mindre komplisert, heller mer. Og da tror jeg at mye av den teknologien vi ser nå kan være til stor hjelp ved å kunne lagre kunnskap, ta vare på kunnskap, gjenbruke kunnskap slik at du kan bruke det til å nettopp da serve de som har behov på svar på ulike juridiske spørsmål. Om det er en bot du spør eller om det er andre måter, det skal jeg ikke si så mye om, men at du kan forvalte og gjøre.. Altså mye av det advokatene gjør i dag er å gi ekspertråd, og jeg tror at mange av de kan automatiseres. Og da vil det løse en del av problemene, at du ikke må hyre inn en kjempedyr advokat eller bygge opp den kompetansen så mye som det ser ut som om du må i dag da.</p><p><strong>SS: </strong>Noen av disse problemstillingene tror jeg blir vanskelig selv for ekspertene, for vi er eksperter på det gamle, ikke det nye som du er. En ting som jeg tenker på er dette med cyber security, og det kommer jo stadig nye former for viruser eller forskjellige andre cyber threats og melware. Og en av de mest interessante for meg i år var denne Onecry og Notpetya, som slettet minnet til veldig mange internasjonale bedrifter som hadde business i Ukraina blant annet. For det første turte man ikke si hvem som stod bak, selv om alle visste, og det andre så er det ikke mulig å kjøpe seg forsikring for slike finansielle tap, ingenting vil forsikre deg nok. Altså jeg tror at den eneste sikre løsningen fremover er at vi bygger en slags immunitet mot cyber angrep mot oss, mot selskaper, mot personer osv.</p><p><strong>DS:</strong> Ja, det tror jeg du har helt rett i, og jeg tror egentlig ikke det nødvendigvis er et juridisk spørsmål. Det må i tilfelle være på sanksjonssiden eller hvordan man skal håndtere de juridiske problemstillingene på tvers av jurisdiksjoner. For jeg tror at det er det som er den største utfordringen i dag med at det er globalisert. Det er ikke noe som skjer, det er ikke et tyveri som skjer i Oslo, det er ikke noe som du kan håndtere innenfor norsk lovgivning. Her er det globale krefter som står bak, og da blir bildet veldig mye mer komplisert. Så jeg tror det er mye mer spørsmål om teknisk kompetanse og tekniske løsninger for å forhindre disse angrepene, men jeg tror jo fortsatt at mye av den største risikoen i dag fortsatt vil være interne ansatte for eksempel, i bedrifter som stikker av med data eller er uforsiktige.</p><p><strong>SS:</strong> Glemmer en USB på parkeringsplassen.</p><p><strong>DS: </strong>Nemlig. Jeg tror den risikoen er den største.</p><p><strong>SS: </strong>Det er vi enige om. Mennesket er den største bugen, bare at den er vi mer vant med.</p><p><strong>DS:</strong> Det er akkurat det.</p><p><strong>SS:</strong> Du sa noe morsomt til meg som jeg har lyst til å pirke i littegrann. Du sa at på den ene siden så er det muligheter for å skape nye leveransemodeller, som både vil effektivisere bransjen og skape nye forretningsområder. Men så sier du også at advokatbransjen også er veldig konservativ, og kanskje litt konserverende også, det er kanskje noe i strukturen i disse selskapene hvor de gamle gutta vet best osv. Kommer det til å være et sånt to-farts-system? Eller hvordan får man denne endringen da i denne konservative bransjen og i de konservative strukturene?</p><p><strong>DS:</strong> Jeg skulle gjerne likt å ha hatt et veldig enkelt svar på det, men for å begynne litt på andre siden; det er som du sier en veldig konservativ bransje, og i mine øyne så har ikke de bransjemodellene vi har i dag endret seg de siste 40–50 årene. Vi gjør akkurat det samme. Ja, vi har noe teknologi og noe word og noe verktøy. Men jeg tror da at med den teknologien vi har nå, så får vi både et press fra markedet, altså det er more for less, det er markedet som styrer, og vi ser jo det spesielt for utlandet at der får vi press på den leveransemodellen vi har i dag. Og da er vi nødt for å ta i bruk den teknologien, men det sitter nok langt inne for mange for du må gjøre en del investeringer, med litt sånn usikre lønnsomhetsanalyser, hvor du ikke vet helt hva du sitter med i lomma sånn down the road. Også er det selvfølgelig, som du var inne på, det med organisasjonsstrukturen og partnermodellen osv, er jo truet da når man begynner med alternative leveransemodeller.</p><p><strong>SS:</strong> Ingen liker å gi fra seg makt og privilegier, det vet vi.</p><p><strong>DS:</strong> Nei, definitivt ikke. Det er en innebygd motstand i de tradisjonelle advokatfirmaene mot ny teknologi.</p><p><strong>SS:</strong> Det var det i Nokia også. Du nevnte legal geek, kan du ikke si littegrann om hvor gøy dere har det der?</p><p><strong>DS:</strong> Ja, jeg vil bare trekke frem det, for hvor skal man få oversikt over hva som skjer på legaltech globalt. Og da er dette tiltaket, det er i London, det er en ganske fersk organisasjon, men arrangerer konferanse for andre året på rad nå neste uke. Hvor vi ser en dobling fra i fjor til i år på antall startups som kommer for å pitche sine ideer, også de som har holdt på en stund. Og deltakerantallet er doblet siden i fjor. Og ved å være der vil du se mange advokater og jurister, men vel så mange teknologer. Du får ganske god innsikt i hva som skjer og hvor fort det går, men også hvor kort man har kommet på en del områder.</p><p><strong>SS:</strong> Så dette er en gjeng som respekterer kunstig intelligens, bare at man har på seg fine skjorter og ikke t-skjorter?</p><p><strong>DS:</strong> Nei, det er t-skjorter.</p><p><strong>SS:</strong> Det er t-skjorter?</p><p><strong>DS:</strong> Det er ikke lov å gå i dress der tror jeg, så det må du absolutt ikke gjøre.</p><p><strong>SS:</strong> Burning man neste da eller?</p><p><strong>DS:</strong> Ja, ikke sant.</p><p><strong>SS: </strong>Men du nevner også Richard Susskind, vi har også hørt navnet før, hva er det viktigste han sier?</p><p><strong>DS: </strong>Det jeg tror er viktig hvis man ikke har jobbet på dette feltet før er at han har en veldig fin måte på å redegjøre hvordan de forskjellige leveransemodellene er, hvilke mekanismer som finnes innenfor advokatbransjen i dag, og for så vidt andre profesjoner. Men da også hvilke endringer teknologien er drivere for, hvordan det faktisk vil endre bransjen. På de to tingene der synes jeg at han har vært veldig nyttig å lese.</p><p><strong>SS:</strong> Veldig bra. Har du et sitat du kan legge igjen med oss?</p><p><strong>DS: </strong>Man snakker mye om kunstig intelligens, og mange vet hva det er og det finnes ingen klare definisjoner, men jeg vil at man skal tenke at dette er bare matematikk, dette er bare teknologi. Og som jeg pleier å si, og som andre har sagt; Watson, den vet du ikke at er vant med jeopardy.</p><p><strong>SS:</strong> Eller at Alfagored kanskje ikke vant i go?</p><p><strong>DS:</strong> Sannsynligvis ikke. Eller det er jeg helt sikker på at den ikke gjør.</p><p><strong>SS:</strong> Så den forstår ikke gleden rett og slett av å feile for å så få til noe?</p><p><strong>DS:</strong> Det er det at man skal ha med seg at dette er bare matematikk og programmering.</p><p><strong>SS:</strong> Bare bare. Tusen takk for tiden din, tusen takk for at du lærte bort. Og tusen takk til dere som lyttet.</p><p><em>Du har lyttet til en podcast fra lørn.tech, en læringsdugnad mellom teknologi og samfunn.</em><strong> </strong><em>Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider lørn.tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0037 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0037_181010_dan-sorensen/">https://lorn.tech/case/c0037_181010_dan-sorensen/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=71eb941e0900" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0037-hvem-har-ansvaret-n%C3%A5r-en-selvkj%C3%B8rende-bil-krasjer-71eb941e0900">C0037: Hvem har ansvaret når en selvkjørende bil krasjer?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0036: This is how new technology can change the legal profession]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0036-this-is-how-new-technology-can-change-the-legal-profession-4dcde61d2bdf?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/4dcde61d2bdf</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 12:13:15 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T12:13:15.091Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0036_181010_malcolm-langford/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4I0Z3RtoC94jOWRMcl66qw.png" /></figure><p><em>Velkommen til Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.</em></p><p><strong>Silvija Seres</strong><em>:</em><strong> </strong>Hello and welcome to this edition of Lørn.tech. Today’s topic is law Tech or reg tech. My guest today is Malcolm Langford, professor at University of Oslo in law and social science. Yep. Welcome Malcolm!</p><p><strong>Malcolm Langford:</strong> Thank you very much.</p><p><strong>SS</strong> Malcolm is from sunny Australia and he speaks wonderful Norwegian, but we thought we’d do this in English because then we can use it maybe internationally.</p><p><strong>ML</strong> Sounds good.</p><p><strong>SS</strong> So Malcolm, what brings a sunny man like you to a country like this? Why are you in Norway doing law?</p><p><strong>ML</strong> Well, there’s the public version and the private version to why I am here. The private version is perhaps more related to some other attractive features of Norway. The public version is that I did my PHD here in law. But I also have a background as an economist and I also work with Statistics. And it’s the work with Statistics that has taken me into Fields like legal technology, text analysis, machine learning.</p><p><strong>SS</strong> You started off with a combination of statistics and law?</p><p><strong>ML</strong> Yes. And I was Doing more traditional increasingly political science and economics sort of analysis with Statistics. Like regression analysis.</p><p><strong>SS</strong> Why is that a cool thing to do in Norway for a foreigner? Where you doing law back home?</p><p><strong>ML</strong> Thing about Norway and all European countries is that you don’t have to do another degree before you do law. So pretty much all Norwegian lawyers for example only got a law degree. But in Australia and America, you have to do another degree before you become a lawyer. So, we have double competence, which allows us more easily to move between fields to do law and political science, law and chemistry, law and engineering for example. So that statistical background has taken me into you know, researching wider judges behave in certain ways. Does law have an effect in society? Can we statistically measure that for example? So, it’s doing more likelihood analysis. You have statistical research on Norwegian judges for example. Are they guided by ideology in the same way as American judges?</p><p><strong>SS</strong> Do you have any conclusions that you can share?</p><p><strong>ML</strong> The research from Bergen shows actually that the American model doesn’t really work in Norway. Ideology doesn’t really seem to explain judicial behavior. Which government appointed you at the time? But possibly professional background does matter. So, if you worked in public administration, you may be more likely to side with the state in a case between an individual and state. So that’s sort of traditional political science analysis of judicial Behavior.</p><p><strong>SS</strong> There’s always human bias.</p><p><strong>ML</strong> Yes. And then we have the new way of computational legal studies, which is trying to predict for example, how judges will behave and what the legal outcome might be. So right now we’re running a workshop. We’ve just had a paper where authors have predicted the outcome of a European Court of Human Rights decision. Just from a two-paragraph statement of the facts.</p><p><strong>SS</strong> Could any workshop like that predict things around Trump and all the stuff happening with you know approvals of covenants and so on. I just I still can’t decide if law is such a rational thing or not.</p><p><strong>ML</strong> So, we had a paper today actually on the relates to Brett Kavanaugh. You could predict that he is a fairly polarized, perhaps ideologically driven judge by the type of language that he’s used in the last 12 years in his judgments.</p><p><strong>SS </strong>You have to read through these articles automatically?</p><p><strong>ML</strong> We are using a machine learning, or text analysis software to look at the language patterns of judges. And some judges use very much polarized language. Either on the right or the left.</p><p><strong>SS</strong> Using superlatives and..?</p><p><strong>ML</strong> It can be adjectives is often particular types of nouns. A particular type of language for example in freedom of expression cases or gun rights cases or civil rights cases. And from that you can also predict which government was likely to appointed them, and also to a large extent their ideological bias. So, we know from this type of research the types of judgments that Brett Kavanaugh is likely to come with in the future. If you look at Trump’s first nominee Gorsuch. The statistical research was pretty clear that he was very to the right. Then there are some in the US and even some Norwegian journalist that said he was more moderate. But the statistics were pretty clear, and he’s pretty much been pretty hard to the right. So, the statistics was pretty much right. There’s always going to be variations. He had one judgment where he went with the Liberals, but everything else has been as predicted.</p><p><strong>SS</strong> Listen Malcolm. There is a way that you and I met as judges at the legal hackathon by wonderful Merete Nygaard. And one of the first exchanges we had there was about huge Norwegian company, intersecting computer science and law. And you said something revolutionary happened fifty years ago, and then is happening now again. Could you please expand on that here?</p><p><strong>ML</strong> So Norway can be very proud that it has one of the true Pioneers in what we might call computational legal studies. And also, legal technology, given that he also was behind love data. So, almost 50 years ago, a young pionér was setting up the Norwegian Center for computers and law. He was reading science fiction, so he had a sense of what was coming compared to most. He began thinking about how in fact the logic and the Machinery of computers could help us with solving legal problems, storing Legal Information. Building artificial intelligence. He has an article in 1986 about how we might set up artificial intelligence systems to decide on social security cases around pensions in Norway.</p><p><strong>SS</strong> Was this unique?</p><p><strong>ML</strong> The first articles on artificial intelligence in law come out around the early 1950s, but they’re very few. So, he’s in a clearer world class. The first major PHD really trying to use this method only comes in 1986.</p><p><strong>SS</strong> Where is it line drawn between science fiction and these scientific articles? You could argue that much of Science Fiction was dealing with these kinds of things.</p><p><strong>ML</strong> When we want to think about what we can do in the future we need what is called sociological imagination. We have to consider how the future might be different and then how can we get there and science fiction has shown itself to be quite important in imagining new things, and then we try and build it. And sometimes it works, and sometimes it doesn’t. So, in that despect lawyers need not only start to improve their digital literacy and start to learn computational skills, but they also need to read a bit more science fiction in order to improve their creativity and Imagination.</p><p><strong>SS</strong> But as a computer scientist, and I remember Jon Bing with his hair and his sandals, and I’m still surprised how precisely and focused he went into the area of law. Because for a mathematician like myself the area of law seems like it’s all about the narrative, and it’s about how you deliver the narrative, and it’s about the language you use. To me it seems like a very non-mathematical, non-computational area of our lives. But you are telling me I was wrong?</p><p><strong>ML</strong> Well here is a great Paradox about law. On one hand law is exactly like computer science. We use if and then. A Computer Logic constantly in the way we talk about how we do law. So, if a car hits you by the side of the road and then you fall over what is the legal rights that you have in that case. And then, if this happened in this jurisdiction, at this time and so forth. So, in the 1980s seeing the computer like logic and law people like Jon Bing and others which as Susskind try to set up computer models to reflect that process. But they found two problems. So, one is it gets very complex. You have very long decision trees of “if” and “then”, even for a simple case like that, because there’s so many variables out there. The second thing is this literary language like human-like part of law, which you can’t control with a computer model. And that’s why we have this new revolution in law and artificial intelligence. Because we’ve partly solved two of those problems. Firstly, with computational power and machine learning. We can predict what those decision trees might actually been doing. Sometimes they’re in a black box, but now we can actually in an increasingly large number of cases actually predict that chain of legal reasoning. The second thing is we using text analysis. We’re starting to understand textual patterns and identify when something is logical or perhaps when it’s more emotional. Get when it actually is rationally based and when it’s more ideology and so forth. We’re still a long way to go. But that’s why law and computer science are increasingly coming back together again.</p><p><strong>SS</strong> So, when we were on this Hackaton I remember there was one of the examples that was claiming they do artificial intelligence. And then I remember we both looked at each other and you ask the question. Well, how do you do machine learning? And they said, oh, it’s very advanced, we have a lot of statistics here and there. What was the answer that you were hoping to hear? What would be a good case of machine learning in illegal app?</p><p><strong>ML</strong> Well, the first thing I want to hear is: what is your corpus or data that you began with? How did you choose your training set? To identify a set of data. Then what were you trying to predict? So, take the law of European human rights. You are trying to predictive is a violation or no violation by the court. And then you run your predictions and to set up the parameters for your model. Coefficients according to whole lot of variables that you can actually see. And then how well did the model do. And then, maybe experiment or look at the data and maybe adjust the coefficients in certain ways to see if it predicts better over time and then test it on new data. For example put your dataset in two and test your training setresults on the later results. So that’s the sort of basic machine learning process that I would have liked to hear about. Including which program did you use, did you use Python?</p><p><strong>SS</strong> So there is a geeky side to Malcolm as well?</p><p><strong>ML</strong> Yes.</p><p><strong>SS</strong> So what’s your research about? you talked about these language analytics and the statistical predictions. Is that the core of it, or can you help us understand?</p><p><strong>ML</strong> Okay. I’ve been trying to understand for example things like judicial behavior. So, I’ve been doing more statistical analysis on that. I’ve been doing network analysis on how lawyers and arbitrators’ network and control certain markets like arbitration markets. I’ve been doing experiments on the effect of the Norwegian Court of public opinion, for example, but now moving into more real computational legal studies. We just had a workshop yesterday on developing a robot lawyer for the European Court of Human Rights. So how can we actually help people make complaints to the European Court of human rights in Strasbourg. 95% of the complaints was dismissed immediately.</p><p><strong>SS</strong> Because there is no not enough time to deal with them?</p><p><strong>ML</strong> No. Because they filled out wrongly, they are using the wrong arguments. They are not putting the facts in a right way. And many of these cases are actually filed by lawyers, but they don’t know the European convention on human rights. So, what we’re trying to do is combine a sort of expert design system. We have lawyers who know the system set up the forms in a way, that gives you a good chance of success. But then using the machine learning results that we’re getting from different projects and different partners. To help prompt applicants put in arguments and information that we know will help them get through the system at the court.</p><p><strong>SS</strong> So what you say is that we can make really good robot lawyers, if we specialize them in a niche? and then and then we still have the task of applying the right one to the right task and connecting them as humans.</p><p><strong>ML</strong> Like every other area of society, we can use artificial intelligence for very specific tasks.</p><p>We still a long way from using it for multiple tasks, and that’s why most legal tech projects have to be fairly specific. And often in areas where you’ve got lots of usually big data behind you, or it’s some sort of routine task. And I think in the next 10–20 years will see a complexification.</p><p><strong>SS</strong> I’d like your clarification on the point I’ve heard before, and I want you to say that you agree. I heard that Norway has uniquely good public data long series, clean data, cross connected with the among other things as personal unique number Etc. Do you see that as a big advantage in this space for Norwegian law at least?</p><p><strong>ML</strong> So my prediction is basically, and we can already see that in the U.S. A lot of legal technology is coming out of the private sector. That’s where the money is. There’s a lot of data being collected whether it’s eBay or Facebook, Google and some of the other legal Tech projects are over time. In Norway and Europe, we see much less legal technology startups in the private sector, but it’s increasing. But what we see also and almost a greater amount of action is in the public sector. And we’re already seeing in various areas in Norway automatization, migration law, taxation laws are increasing in Social Security</p><p><strong>SS</strong> Actually bureaucrats are working really hard on automating parts of their jobs?</p><p><strong>ML</strong> Exactly. So, there’s lots of data and there’s lots of turnover to. It is lots of people involved, lots of applications and so forth. We see also customs officials trying to use AI to flag which people should be stopped at the border when they’re driving in. So, I think the public sector will be that the key innovator in Norway. And that’s both good and bad. The good side is it’s going to have financing behind it. There may be a public interest involved, but there’s a question of, where is legal tech for everyday people? And do we have enough resources also going for that. So, I would argue the Norwegian state has a duty to start financing legal tech. That also is for every day. And it’s also.. you’ve just been denied for example, a residence permit or denied pension or disability benefit. And you’re now facing a robo decision-maker often in the department in Norway. So, you also need support on the other side. You either need a lawyer who understands these new automated processes, or you need some sort of legal Tech or Robo lawyer on your side. So, that’s where we are in Norway. And on the other end of this spectrum is China where the state is driving a lot of AI, and you can see what happens if it’s very centralized.</p><p><strong>SS</strong> Yeah, so Malcome. We need to round off. If you were to summarize in the sentence or two, what is the perfect lawyer in the future? What are you training your students to be? How do they use the tools? What’s the what are the most important skills?</p><p><strong>ML </strong>So 500 years ago, if you’re a lawyer you had to know multiple jurisdictions. Because we had a complicated sort of, medieval world. You had to deal with Roman law, French law, Norwegian law and so forth. Today we’re partly back again with that with globalization. You have to deal with multiple jurisdictions. International regional and national law. But when we now move to the to the future, I think the task of the lawyer is to deal with these new forms of jurisdiction. It’s no longer Roman law or French law, but it’s this transnational law. It’s these new technological spaces. Every day on our on our mobile phones were agreeing to contracts which were written in Silicon Valley for example. And part of it may be under South Korean or Chinese law and so forth. So, you have to deal with a whole range of new jurisdictions. Virtual jurisdictions, you have to deal with process, which is a highly technological.</p><p>So, I think every lawyer in the future needs to have basic digital literacy. They have to understand basic statistics, basic machine learning processes, how to understand sort of highly technological legal processes are driven, and then we need 20% of lawyers who are also computer scientists. And who actually have double competence in both. Because what I worry about is that computer scientist will design the legal technologies of the future. I think we need a partnership with computer scientist. And therefore, we also need lawyers who are trained in that who understand the legal side of things.</p><p><strong>SS</strong> Amen. Malcom. Thank you so much for your time. We learned a lot about both Jon Bing, which I think we need to celebrate much more in this country than we do. And then on the future of law.</p><p><strong>ML</strong> Thank you very much.</p><p><strong>SS</strong> And thank you for listening.</p><p><em>Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0036 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0036_181010_malcolm-langford/">https://lorn.tech/case/c0036_181010_malcolm-langford/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=4dcde61d2bdf" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0036-this-is-how-new-technology-can-change-the-legal-profession-4dcde61d2bdf">C0036: This is how new technology can change the legal profession</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0035: Har du hørt om advokatroboten Lawbotics?]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0035-har-du-h%C3%B8rt-om-advokatroboten-lawbotics-f49cd0dca8fa?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/f49cd0dca8fa</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 11:51:54 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T11:51:54.498Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0035_181010_merete-nygaard/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*KYXJTMmETR8ZRDkBTnMy8A.png" /></figure><p><em>Velkommen til Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.</em></p><p><strong>Sunniva Rose:</strong> Hei du lytter til lørn.tech. Og dag er temaet Law Tech. Gjesten min er Merete Nygaard som har bakgrunn som advokat, men nå er gründer av Lawbotics.</p><p><strong>Merete Nygaard:</strong> Ja.</p><p><strong>SR</strong> Hvordan går man fra å være advokat til å gründe dataselskap?</p><p><strong>MN</strong> Jeg vet ikke om det gjelder for alle, men jeg var jo ikke så veldig glad i å være advokat. Så det er jo ett greit utgangspunkt. Men mye av det gjør i dag er jo ting som jeg har sett på som ineffektivt eller muligheter for å forbedre gjennom yrke jeg hadde før.</p><p><strong>SR</strong> Hvor lenge jobbet du som advokat?</p><p><strong>MN</strong> 8 år. Jeg jobbet mye med teknologi og gründerselskaper og med invasjon. Og var mye eksponert for den type selskaper og så innovasjon i alle typer bransjer. Og så hvordan man egentlig fikk et selskap til å vokse. Fra juss perspektivet. Men det at jeg var eksponert for den type bedrifter gjorde meg mer interessert i teknologi og gründerskap generelt. Og siden jeg uansett hadde lyst å bytte bransje. Så jeg mulighet for å kombinere to interesseområder, teknologi og innovasjon. Samtidig som den bransjekunnskapen som jeg har da.</p><p><strong>SR</strong> Så hva er Lawbotics?</p><p><strong>MR</strong> Lawbotics er et teknologiselskap. Og vi har laget en software platform for dokumentautomatisering, hvor egentlig mye av den teknologien vi har laget erstatter en samtale du og jeg ville hatt da. Hvis du for eksempel hadde spurt om jeg kunne lage et juridisk dokument for deg, mens jeg intervjue deg egentlig om hvorfor trenger du dette dokumentet, hva er behovet osv. Også tilpasser jeg dokumenter for deg. Og istedenfor at den prosessen skjer, så har det vi laget ett selvbetjenings verktøy som gjør at en fagperson som meg selv, og som ikke trenger å kunne teknologi kan knytte logikk til disse dokumentene. Så istedenfor at du spør meg og jeg tilpasser det, så skal du egentlig gå til datamaskinen svare på spørsmål. Velg alternativer også setter systemet sammen det dokumentet som en advokat ellers ville gjort.</p><p><strong>SR</strong> Kommer det da ut til dere. Får dere en liste med «dette var spørsmålene».?</p><p><strong>MR</strong> Nei. Invasjon vår er at systemet setter det sammen for deg. Sånn at det din kontakt med oss vil egentlig bare være at du får utført de dokumentene du skal. Vi lager ikke noe innhold så vi legger opp til at det er juristene selv i ulike advokatfirma og selskaper som bruker verktøy til å lage denne logikken. Og at du som bruker typisk vil jobbe i det advokatfirmaet eller i det selskapet som bruker vårt verktøy.</p><p><strong>SR</strong> Hva slags type dokumenter er det?</p><p><strong>MR</strong> Egentlig kan du bruke det på alt mulig. Det er ikke egentlig innholdsbetinget. Men typisk så er jo dokumenter og tekst juristenes fremst arbeidsverktøy. Så noen selskaper bruker det på arbeidsavtaler, eller selskapsdokumenter eller.. Ja, alt mulig.</p><p><strong>SR</strong> Temaet i dag er jo Law Tech. Hva er egentlig Law Tech, eller Legale Tech?</p><p><strong>MR</strong> I sin enkleste form så er det bare teknologi som understøtter juridiske tjenester. Det kan strengt talt være Word. Men hvorfor Legal Tech som begrep har kommet frem er jo fordi det er teknologi som er rettet spesifikt på juridiske tjenester. Enten for å gjøre det mer tilgjengelig for sluttbruker eller vanlig privatpersoner. Eller for å effektivisere juridisk arbeidsflyt. Så det er egentlig ganske bredt begrep fordi juss inngår jo i hele samfunnet. Så all teknologi som egentlig effektivisere eller gjør juss mer tilgjengelig kan godt inngå i det begrepet.</p><p><strong>SR</strong> Så når man strekker definisjonen, så er alt fra Word til kunstig intelligens på sakspapirer?</p><p><strong>MR</strong> Ja, det kan for eksempel være Digital klagebehandling. Hvor du går inn på et nettsted, svare på noen spørsmål relatert til din situasjon. Og basert på de svarene du gir så får du et råd. Som er «gå til sak», eller «du har ikke noe sak så la være».</p><p><strong>SR</strong> Hva tenker du at fremtidens jurister trenger å kunne om teknologi eller Law Tech?</p><p><strong>MR</strong> Juss er ett veldig tradisjonelt veldig silo basert fag. Det vil si at du tar 5 år på ett studie hvor du lære kun å løse juridiske problemstillinger. Så blir du ikke eksponerte for noen andre fagdisipliner, sånn som teknologi, forretningsutvikling eller økonomi for den del. Og samfunn og verden er mye mer kompleks enn at du bare kan bruke ett fagfelt i arbeidslivet. Så jeg vil si at fremtidens jusstudenter bør ha andre interesser enn juss. Man bør lære seg andre ting enn bare juss. En del av det er teknologi. Jeg mener ikke at alle trenger å kode, men å ha en litt konseptuell forståelse av ulike teknologier kan godt hjelpe på mange områder du skal ut i. Da tror jeg også du kan angripe juridiske problemstillinger og gi rådgivning på en bedre måte også. For klienten er jo heller ikke bare problemstillingen den gir. Hun er mye mer kompleks en det.</p><p><strong>SR</strong> Ja, og mye kommer sikkert til å dreie seg om ting som har med teknologi å gjøre. Så man må forstå den siden av det også.</p><p><strong>MN</strong> Ja, teknologi er jo også bare et begrep. Det er jo mer hele tiden hva er det vi bruker den til, hva er det vi gjør, hvordan er det vi jobber. Kanskje vi ikke forholder oss så veldig til hva ting heter. Om det heter maskinlæring eller kunstig intelligens er ikke så interessant. Hva som er interessant er hva vi kan gjøre med det.</p><p><strong>SR</strong> det er enig i. Men tilbake til Legal Tech. Hva tenker du er de beste eksemplene på Legal Tech tjenester?</p><p><strong>MN</strong> Da må jeg si lexsolve som selskapet mitt har utviklet. Og det med kontrakts analyse synes jeg er interessant.</p><p><strong>SR</strong> Hva ligger i kontraktsanalyse?</p><p><strong>MN</strong> At du typisk mottar en avtale, også lurer du på hva som egentlig står her. Og det er jo da ofte folk går til advokat, fordi at de er redde for å forplikte seg til noe de ikke skjønner. Så det også ha en algoritme som analyserer dokumenter for deg, og markerer å fremheve hva som eventuelt er farlig vilkår, eller ingenting du må være oppmerksom på, eller forklarer deg vilkår du ikke forstår tror jeg veldig nyttig for de aller fleste selskaper. Og også for privatpersoner for den del. Selv om de mottar mindre av dem. Og der er det et par interessante selskaper synes jeg som holder på med det. Men det krever ganske mye tid for å utvikle den type produkter for at det skal bli bra.</p><p><strong>SR </strong>Har du noen navn på eksemplene?</p><p><strong>MN </strong>Det er ett selskap som heter Law geekx som er Israelsk, også er deg bigal fra USA.</p><p><strong>SR</strong> Law Tech kan bidra til å gi flere tilgang til juridiske tjenester. Er det noen andre spennende eller veldig positive sider med at du får den type teknologi inn i denne bransjen?</p><p><strong>MN</strong> Ja, jeg tenker det faktisk er den aller viktigste og hele poenget. Juss er så utilgjengelig for de som ikke kan det. Også er det en veldig monopolisert bransje. Og ganske få jurister i hvert fall i Norge, som er de eneste som egentlig kan skjønne og anvende juss. Mens alle mennesker forholder seg til juss. Og da er det noen ubalanse som kan rettes mer opp med bruk av teknologi. Slik at det blir lettere for hver å forstå og vurdere. Bruke sine rettigheter og forstå sine plikter. På ett rent samfunnsmessig nivå.</p><p><strong>SR</strong> Hvor langt vil det gå. Kommer vi til å få robotadvokater?</p><p><strong>MN</strong> Kanskje et steg tilbake. At du får mer oversikt over situasjonen din, før du går til sak. Men det kan jeg også forhindre en del twister. Det kan forhindre en del forvirring, og hjelpe til å gi bedre beslutningsgrunnlag for alle når de skal se hvilke rettigheter de har i de ulike situasjonene.</p><p><strong>SR</strong> Er det noe negativt eller skumle sider med Law Tech?</p><p><strong>MN </strong>Jeg synes ikke det. Men hvis du drar det kunstig intelligens perspektivet og lurer på å bruke kunstig intelligens for å beslutte ting for privatpersoner, så kan det være skummelt. Men jeg tror ikke vi kommer dit. Du har jo et eksempel fra USA hvor du bruker kunstig intelligens for å avgjøre om en person bør varetektsfengsles eller ikke. Ved å profilere den personen opp mot historie data. Sier om det har en høy risiko for gjentagelse, eller ikke. Problemet der er at du har ikke fullstendig innsikt i hvordan den avgjørelsen blir tatt. Egentlig ikke fordi den er Black Box, men fordi den eies av ett selskap som ikke gir innblikk i hvordan den beslutningen blir tatt. Men også fordi den da har vist seg å være i en grad rasistisk. Kunstig intelligens arver fordommer.</p><p><strong>SR</strong> Men blir det bedre med mennesker. Vi er jo også fordomsfulle.</p><p><strong>MN</strong> Ja. Den var jo arvet av fordommer som var. Du kopierer bare dårlig valg og beslutninger. Men du har jo en mulighet til å gå inn og justere. Bare gjøre det enda mer objektivt. Men bare ha ett realistisk forhold til hvordan man justerer de beslutningsgrunnlagene.</p><p><strong>SR</strong> Det er kanskje viktig å få en sånn sammenheng. At algoritmen er åpen og man kan se hvordan det gjøres.</p><p><strong>MN </strong>Ja. Så fra ett lovgiver perspektiv så er det kanskje noe for dem å ta tak i. Om de lager en etisk komite eller hvordan de velger å gjøre det. I stede for å bare la det løpe fritt.</p><p><strong>SR</strong> Det føler jeg ofte er ett problem som kommer igjen i mye. Og dette er ikke tema nå, men genmodifisert mat og sånn, så kommer spørsmålet ofte opp på at folk kan ta patent på det, de kan eie det som jeg ser på mer som ett juss spørsmål og ikke teknologien i seg selv. Men som selvfølgelig er kjempe viktig del av det. Hvar er vårt unike fortrinn her i Norge med lawtech?</p><p><strong>MN</strong> Vi arrangerte nettopp Oslo Legal hackaton. Det var ett event for jurister og teknologer som skulle jobbe sammen i 24 timer for å skape innovative løsninger innenfor juridisk sektor. Enten å effektiviserer advokatarbeidet eller tilgjengelig gjøre juss i ett samfunnsperspektiv. For å arrangere det så tok vi Robotics initiativ og inviterte alle de store advokatfirmaene, advokatforeningen, banker og konsulentfirmaer. Og alle var med på å samarbeide med å lage dette arrangementet, og hele hensikten var å skape engasjement og interesse. For å skape innovasjon. Så det var ingen som eide de løsningen som ble lagd eller som eide arrangement. Så jeg vil trekke fram samarbeidskulturen vår.</p><p><strong>SR</strong> Hvis de som sitter lytter tenker at de vil lære mere, gå videre inn dette tema her. Har du noe forslag til hvor burde gå. Ting de burde lese, lytte til. Hvor ville du anbefalt dem å gå?</p><p><strong>MN</strong> Basic så kan man begynne med Richard Susskind og tomorrows lawyers, future lawyers eller noe sånt. Richard Susskind som er pionér i Legle tech fra 80-tallet. Jeg leste selv Erik Femule sine bloggposter. Han ha veldig tverrfaglig perspektiv på jussutdannelse, og hvorfor jurister må lær å kode. Også følger jeg med på Standford Codex avdeling for rettsinformatikk. Som også har en Leagle tech list hvor man kan gå inn å se på alt som finnes i hele verden av leagle tech selskaper.</p><p><strong>SR</strong> Veldig gode tips. Vi skal begynne å runde av nå. Så hvis lytterne skal sitte igjen med max to poeng som de skal huske. Hva skal det være?</p><p><strong>MN</strong> Vær nysgjerrig. Ikke vær redd for det nye</p><p><strong>SR</strong> Merete Nygaard. Gründer av Robotics. Tusen takk for at du kom og delte kunnskapen med oss. Og tusen takk til deg som lyttet.</p><p><em>Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0035 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0035_181010_merete-nygaard/">https://lorn.tech/case/c0035_181010_merete-nygaard/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=f49cd0dca8fa" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0035-har-du-h%C3%B8rt-om-advokatroboten-lawbotics-f49cd0dca8fa">C0035: Har du hørt om advokatroboten Lawbotics?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[C0034: Digitization of the legal profession]]></title>
            <link>https://medium.com/lorn-tech/c0034-digitization-of-the-legal-profession-ad67ef7ab3cc?source=rss-2a19186486ef------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/ad67ef7ab3cc</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Milica Mitrovski]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Oct 2022 11:51:21 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-10-12T11:51:21.571Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="https://lorn.tech/case/c0034_181010_dan-katz/" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*U9CEmCC6691Z-EasWcacgg.png" /></figure><p><em>Velkommen til Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.</em></p><p><strong>Silvija Seres</strong><em>:</em><strong> </strong>Hello and welcome to today’s edition of Lørn.Tech. Today we’re speaking English because of a very nice guest we have. We will be talking about law tech, or regulatory technology. And our guest is Dan Katz, professor at Chicago’s Illinois tech and a co-founder of a company called Lex predict. And one of the best thinkers on this digitalization of law. Welcome!</p><p><strong>Dan Katz: </strong>Thanks for having me. It’s nice to be here.</p><p><strong>SS</strong> It’s a brave of you to just jump in into a podcast with a bunch of unknown. So, Dan. This is actually an area that is more unknown to most people than some of the other topics that we talk about, which might be virtual reality or biotech. So, will you tell us a little bit about what you do?</p><p><strong>DK</strong> Okay. Sure. First of all, I’m a professor. I teach at a at a law school in the United States. That’s the Law School of Illinois Institute of Technology. As part of that I’m teaching feature lawyers how to better leverage technology to solve problems for their clients, and how to invoke technology to make the legal system work better for everyone. I also have a company that I founded called LexPredict and that’s focused specifically on using prediction models and methods in law. So, sometimes people have a dispute with someone, and they go to a lawyer and they say, you know, maybe I want to sue them. And the lawyer evaluates their claim and then says well, look, I don’t think you’re going to win on this or maybe you would win. And that’s kind of the historic way to do it. The alternative is to try to use an algorithm to do that prediction. And that’s now what our company focus on.</p><p><strong>SS</strong> So, you can help me explain my problem in a structured way, and then you can give me some sort of probability for winning a case, based on past cases?</p><p><strong>DK </strong>Yeah, I mean, we don’t deliver it like we have a robot do that for you. It’s more like we take data on a particular type of cases and then try to forecast what would happen in a new case for a for a client or customer.</p><p><strong>SS </strong>How does that work?</p><p><strong>DK</strong> Well, I mean it works in the way that a human does today. Based on their experience in these prior matters, they’re actually using their mind to process that. And so they’re looking for key factors about your case. And then they’re using that to kind of render a judgment when they sit down with you and try to explain what’s going to happen. What we’re doing is trying to formalize that in a statistical model. And without getting too much into the math of it. The basic idea is that there are patterns in data that that we can surface using models and methods, rather than exclusively using a human or a professional.</p><p><strong>SS </strong>I’m an algorithm is person. And it’s a fascinating question whether law is algorithmic at all. Because I have the feeling that first of all the more senior a lawyer is, the more adamant they will be that technology doesn’t bother them, because what they do is truly relational. And then on the other side, I also have a feeling that there are so many different human ways to interpret both past setup and the current situation, as there are human lawyers. Can you actually find statistically relevant patterns?</p><p><strong>DK</strong> You absolutely can. If it was so unpredictable there would be no basis on which for a human to render judgment. So, what we’re trying to do is get at those very things that they’re looking for. Certainly, there are there are matters in the universe for which there’s it’s no data no way to get at it, but I would say that’s a challenge whether you use an algorithm or a person. So, one of the things that models teach us is sometimes when you shouldn’t be too confident. And yes, of course, there are things that we can’t reach for these approaches. But if you looked at today, there’s almost historically, in law there’s been very little of this done. So, the idea is that there’s plenty of opportunity even if you can’t do everything for these approaches. Another area we work in is in the area of contracts. So, you know, lots of people in their lives have touched a contract in one form or another. Maybe they least the piece of property. Maybe they rented a car. In one form or another they’ve touched a contract. Employment agreement. All these different sorts of instruments. So, they’ve touched these things. We’re trying to build systems and their many people working in this area to better understand and process contracts.</p><p><strong>SS </strong>So for a Layman, like myself. A legal contract is usually almost unreadable. It is legalese. And if somebody can help me identify the central parameters, and the central decision points in a normal language. Usually there isn’t all that much in the contract, but the language surrounding those center points is very extensive. Is that something you can, or the technology can help people with it?</p><p><strong>DK</strong> It’s not something our company does as much of that particular. But there are a narrow range of companies working on that exact type of problem. Because it is a common problem people faces. They get these agreements, and then they are really not sure what to make of it all. And you could see where if somebody could give you some guidance. That would be helpful. Now, you could pay a lawyer to do that. But a lot of times people would say “All that’s going to be very expensive. They’re going to make it take forever. I just want to get some basic information so I can make a decision”. And we see this a lot with people running a small business. The cost of lawyers is really too high to justify using them in the to an extensive amount. So, the question is am I to completely do it on my own, or am I going to pay for an expensive lawyer? There’s Something in between and it’s that in-between space that a lot of people in this kind of legal technology spear or kind of positioning themselves.</p><p><strong>SS </strong>So what are your favorite two three examples internationally of exciting products?</p><p><strong>DK</strong> It is different products for kind of different market segments. So, we sometimes called the enterprise space which would be large business interacting with one another. Just to kind of break it out a little bit, and then the kind of stuff that’s we call the middle market. And then there’s sort of retail facing things. That is kind of for everybody. We were talking briefly earlier about one that has gotten a lot of coverage, which is called “do not pay” but it’s an application that allows people to contest parking tickets. So, they get a ticket and they feel like they shouldn’t have, and it’s not just parking tickets. They try to move beyond that. Some of that was called is it using artificial intelligence, is it not. I don’t think that’s really to me the critical question. I think the critical question is does he bring some clarity for a regular person when they look at a process and they have no idea how to even contest it. So sometimes people just end up paying these fines or tickets cause it is too much work. Even if I’m actually innocent. I’m just going to pay because I don’t really know how to go about it. So, law is full of complexity. And the problem is for most people who consume it. It’s they don’t know what to do with it. So, I think of legal technology is sitting in there. It’s creating simplicity where there’s a lot of complexity today. So that’s one example, there’s several others that we could point out too.</p><p><strong>SS </strong>You’ll mentioned also Legal Zoom and Rocket Lawyer. Can you say a couple of words about these?</p><p><strong>DK</strong> Sure. These are two of the bigger companies in legal Tech globally. They own that brand, is a Us brand, but now they’re kind of going all over the world. And the basic idea is that they help you do some very simple processes, like file a trademark application. Help navigate and getting a company incorporated and things like this. And some focus on just sort of regular problems folks have, but also small businesses.</p><p><strong>SS I</strong>s there actually an argument to be made that this can also become to available, and too cheap? Are people going crazy and incorporating businesses because it’s so easy now, or do you feel that it really works as it should?</p><p><strong>DK</strong> I’m sure there’s a criticism one can find. I mean, I can go to Twitter anytime and find a criticism. I think lawyers don’t like it because they can point out these instances where, you know, a person who didn’t know necessarily what they were doing. Use these tools and didn’t really achieve a good result. But a lot of other people are saying. Well I don’t have any real good way to do this otherwise that’s economically rational. Because it’s just way too expensive. And there I get kind of certain and clear price for what I’m getting. I think LegalZoom has done, multiple millions of business and corporations just as an example. So, they sort of got it down to a fairly streamlined process.</p><p><strong>SS </strong>I also think for certain groups of people that find it very difficult to navigate. For example, services for refugees, or where banks need to do a better customer service. I think many of these things really could benefit from more transparency and automating the easy parts and then letting people do the hard parts. What’s your optimal kind of division of labor here between a good lawyer that knows how to use his tools, and a good set of tools?</p><p><strong>DK</strong> What we do to now is we just sort of bundle the routine and the kind of complex together. And then we have lawyers doing things that are really not something you need to go to school for a bunch of years to learn how to do. And that’s just makes the price too high. So, to the extent we can automate elements of what they’re doing while still retaining the kind of high-end expert for the kind of parts that really require high end reasoning. Lots of things are not that complicated. If you knew a lot about them. The problem is you don’t do it that much. You don’t really know. So, a lawyer might say with some of these problems, “These are pretty routine things for us”. They aren’t routine to the person who’s never done it before. It feels like climbing Mount Everest in terms of complexity.</p><p><strong>SS</strong> So I have two AI related questions for you. One is, there is also more and more tools that incorporate artificial intelligence and some level of machine learning. And there has been criticism that very often they expose and expand on the past biases. So certain ethical profile will get the worst conditions for insurance, or more likely to do this or that. Better or worse than the human. Because humans of course have our biases as well. I guess part of the question is, if we automate this process which really needs a human touch at all the critical points. How do we make sure that it stays fair? And what’s the artificial intelligence of fairness?</p><p><strong>DK</strong> Well, I appreciated the way you structured the question. Because it’s not typically how its presented. It’s presented that “Hey we can’t use algorithms because they’re biasing”. And then you look back at the existing process today, and it’s far from perfect. So, my own view is that we can only put them side by side and compare them. And in an ideal world we would use the algorithm to de bias human decision-making and try to essentially set the two against each other. That would be the ideal state. We do have this challenge that we don’t want to bake in these sorts of biases that already exists on the one hand. It’s definitely the case though. I don’t think the public is really ready for a mature conversation about this topic. They complain about bias in the justice system, you suggest an algorithm and they lose their minds. So, should we just go back to this process that you’ve already identified doesn’t work very well? People have oddly more faith in these human-centric processes and they probably should.</p><p><strong>SS</strong> I think people are generally very scared of artificial intelligence in terms of who controls it. And we need to teach them how it is balanced.</p><p><strong>DK</strong> Yes. There are different types of methods out there. One of things is just even doing these methods. It starts to expose some truths that we are necessary so comfortable with about how things work today. That’s one, and then two, you know, on the spectrum of methods in artificial intelligence, some are true black boxes, and some are not. So, I think the public’s concern which has been manifested as a political concern is that, we have a black box that you don’t really understand how it works, and it’s rendering a judgment and it’s not particularly explainable in a deeper sense. And that terrifies people now, we don’t know what’s going on in your cognitive apparatus in your brain when a person renders a decision. We have notions, we have theories about what people are doing. But we don’t really understand. So, I think again in that whole conversation is actually exposing what’s true today, which is we humans are the ultimate Black Box.</p><p><strong>SS</strong> Yes, and our Consciousness.</p><p><strong>DK</strong> That’s right. So. I think it remains to be seen where all of that conversation goes across different societies.</p><p><strong>SS</strong> I think you touched on some really central starting point for actually the whole series of this podcast we make. We have to start from a position of some knowledge. Because otherwise, it’s just fear.</p><p><strong>DK</strong> Yes, that’s right. And I mean to me, I think the proper thing is to start collecting data and measuring what goes on in these processes. Most lawyers’ performances are actually evaluated rigorously. Something bad happens, they say “you know things happen, it´s unpredictable”. In medicine for example. I think is much more rigorous, than measuring things that lawyers are about measuring in their quality and performance.</p><p><strong>SS</strong> I want to ask you a question. We are a little over time, but I have to get your opinion on this. Fundamentally the law system changes very slowly. It takes a big case, and then it takes a long deliberation, and then it takes maybe several layers of this legal hierarchy before you actually get to change. Especially if it’s a constitutional thing. The world changes super-fast. How do we deal with these kind of to speed set up? Just a concrete example: We’ve seen a couple of examples with the autonomous cars actually killing a person. It’s the fraction, of the fraction, of a fraction, of the people who killed people in the car. Yet everybody is now worried because we don’t have a regulation ready. And the same thing will happen when the robot judges do something wrong, or when the robot surgeons do something wrong. And with GDPR I think we’ve gone completely crazy about what we protect, and we don’t know how to protect the models that big data companies have of us. So how do we speed up the regulation for this new world we all live in?</p><p><strong>DK </strong>To me it’s one of the it’s probably the biggest challenge we have in politics. If you just accept the basic proposition that the rate of change is increasing, then these models we have for delivering legal rules or regulation really don’t keep up with the pace of the world. And I think there’s this tendency to fight the last war. And our regulators are sort of backward-looking. Meanwhile the world keeps moving forward and arguably at a faster pace than ever. And I don’t have any fantastic answers, but I do think it’s a fundamental issue. If you think about how should we design government’s, it’s going to have to be some method to adapt more rapidly a changing world, but also to make sure that our fears and causing us to crush something that could also save us. I think about lots of these technologies are both undoing in our Salvation all at once. I wonder if people understood what the internet would bring if they would have allowed it to even come to pass. I’m thankful that enough that politicians weren’t savvy enough to really understood what it was. Otherwise we’d never have it.</p><p><strong>SS </strong>But I think it’s a beast that changes. It was made for one thing, and then we use it for something else. But that’s with every technology.</p><p><strong>DK </strong>That’s right. There are a range of challenges. I’m fairly optimistic about our ability to deal with the challenges. But for my students who are going to be lawyers, and some of them will go on to be regulators and judges and things like this. I would first of all like them to have a deeper appreciation for these technologies. Because then they can actually make reasoned judgments about how they balance interests, by both allowing things to happen. But also, trying to prevent the truly horrifying risks.</p><p><strong>SS</strong> So you are based in the US. And now you’re in tiny Norway. Are there any advantages or kind of disadvantages for this kind of technology for a much smaller country?</p><p><strong>DK</strong> Laws are a very language center field. So, I think one of the one of the biggest challenges, it’s not how large or small Norway is. I think it’s how common a language is. So, to the extent of technology is going to be built around language. This language is not spoken in a lot of places and that’s challenging. At an infrastructure level across lots of problems, not just legal Tech. But any technology that needs to process and understand language is part of whatever it’s doing. That’s a thing the government should try to subsidize, because a bunch of tech isn’t going to exist in this market unless somebody’s going to bear that one time cost of getting these natural language tool kits to work here. And I if you look at some of the Spanish legal tech companies, they’re going to nail the model for Spain and go to all Latin America. They have a huge scaling opportunity that isn’t present here.</p><p><strong>SS </strong>Cool. what’s your one sentence summary or main point about legal Tech?</p><p><strong>DK</strong> I think I think people have legal needs, and they need a more cost-effective way to solve their legal needs. And technology can help facilitate that in my view. But it’s up to entrepreneurial lawyer types and technology types to bring it to life.</p><p><strong>SS</strong> Thank you so much for having this conversation with us, and for teaching us about law-tech.</p><p><strong>DK </strong>Okay. Thank you. It’s great to be here.</p><p><strong>SS </strong>And thank you for listening.</p><p><em>Du har lyttet til en podcast fra Lørn tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.</em></p><p>#lorntech #lifelonglearning #case #C0034 #education #norway</p><p><a href="https://lorn.tech/case/c0034_181010_dan-katz/">https://lorn.tech/case/c0034_181010_dan-katz/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=ad67ef7ab3cc" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/lorn-tech/c0034-digitization-of-the-legal-profession-ad67ef7ab3cc">C0034: Digitization of the legal profession</a> was originally published in <a href="https://medium.com/lorn-tech">lorn.tech</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>