Gress tuster,
endeløse marker,
sjelettaktige greiner av nakne trær,
solen som forsvinner i horisonten,
kaster jagende skygger etter meg.
I skyggene av selja hviler jeg,
hvor jeg blir iaktatt av speilbildet av brakkvann.
Jaget av dype tanker, intet smil,
samler jeg styrke for å takle atter en dag.
Alltid samme, selv om håpet vil det annerledes…

translated by OS

Solitude (translated by OS)

Have you ever considered how green it’s under the ferns, in this jungle of sharp edges and sparkling colours? When the beam of daylight penetrates from above and creates an atmosphere of pleasure and magic. The pussy willows above send sign of a new spring, full of hope and such big contrast to your fear. The echoes of dog glam and traffic die out like melancholy on a foggy lake. Your heartbeat plays out the last verse of “are you looking for trouble”, as it fades out of your mind and gets back to silent mode. The remains of fear blend with the last drops of sweat before the cold whip of the western wind takes it away. Two spots on the blue sky make circular moves, yelling out their characteristic screams of flirtation and new life. They are the only witnesses to your scared face that reveal a growing peace, you made it again, you’re back where you belong, in your own solitude.

Solitudine (translated by PaolaS)

Hai mai pensato all’intensità del verde sotto le felci, in questa giungla di bordi aguzzi e colori smaglianti? Quando il raggio di luce penetra dall’alto e crea un’atmosfera di benessere e magia. Il salice indica l’approccio di una nuova primavera, piena di speranze ed in netto contrasto con i tuoi timori. Gli echi dei latrati dei cani e del traffico si spengono come malinconia su un lago brumoso. Il battito del tuo cuore è in sintonia con l’ultimo verso di “are you looking for trouble”, che gradatamente svanisce dalla tua mente mentre torna il silenzio. Quel che resta della paura si fonde con le ultime gocce di sudore, prima che la sferza del freddo vento dell’ovest la spazzi via. Due punti nel cielo blu si muovono in cerchio, come un flirt che si trasforma in nuova vita. Sono i soli testimoni, che rivelano al tuo volto spaurito una pace che va in crescendo. Ce l’hai fatta ancora una volta, sei tornato al tuo luogo di appartenenza, alla tua solitudine.

Roser i kinnene,
en gammel sjel,
et barns hjerte,
hennes klare utstråling.
Gleden av de enkle ting,
lerkesang,
flukten til en flokk gjess,
bruset fra en brytende brenning mot land,
nystekt brød,
barne latter.
Rolig og fattet,
hennes verden er vid nok.
Hvis vi bare kunne lære av henne,
evnen til å glede seg over hva livet gir.
Men det er det ikke alle forundt å se.

Translated by OS

Sono vergognosa,
e un po’ intimidita
mentre salgo le antiche scale, che paiono senza fine
in quell’edificio senza età.
Marmo consunto,
e vetrate opache,
il silenzio è palpabile,
interrotto soltanto dai miei passi.
Salgo lentamente, di proposito,
non so cosa troverò
una volta raggiunta la mia destinazione,
ma non è la vita un gioco d’azzardo?
E così, contando i battiti del mio cuore,
continuo.

Blyg og litt skremt er jeg
mens jeg klatrer tilsynelatende endeløst
i de gamle trappene i denne tidløse bygningen.
Utslitt marmor,
og halvmørke vinduskarmer,
stillheten er til å ta og føle på,
bare avbrutt av lyden av mine føtter.
Jeg klatrer, sakte med hensikt,
fordi jeg er uskikker på hva
som venter meg
når jeg kommer fram.
Men er ikke livet uforutsigbart?
Jeg teller mine hjerteslag
i takt med at jeg går.

Følelsen av undring.
Som dukker opp fra hver en krok og sprekke,
og lar meg tenke på tause skoger,
og stormfulle skyer.
På tor som ruller over åsene,
og så månen,
som ser ned på meg med hennes varsomme blik,
når hun sitter oppreist i mørkret.
Hennes lys rent, uangripelig og frysende,
som et glemt smil.
Følelsen av undring
er altoppslukende,
stillheten er ubrutt.