<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Pia Solheim on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Pia Solheim on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@piasolheim?source=rss-2759f8fbcb9------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/2*vLBIMAt9_1zWWWXqoIshJg.jpeg</url>
            <title>Stories by Pia Solheim on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@piasolheim?source=rss-2759f8fbcb9------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Tue, 17 Nov 2026 08:40:30 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@piasolheim/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Kan en merkevarestrategi gape over for mye?]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/kan-en-merkevarestrategi-gape-over-for-mye-aa77d94c6b04?source=rss-2759f8fbcb9------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/aa77d94c6b04</guid>
            <category><![CDATA[management]]></category>
            <category><![CDATA[organizational-culture]]></category>
            <category><![CDATA[strategi]]></category>
            <category><![CDATA[organisasjonsutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[merkevare]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Pia Solheim]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 19 Feb 2021 06:01:05 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2024-01-02T12:21:25.081Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*e1Pcg11pY5jxRD_-MmAC7Q.jpeg" /></figure><h3>En strategi som gaper over for mye?</h3><p><em>Ferie. Endelig. Vi skal hjem, til hvit jul og til skiføre. Billettene er for lengst booket, inkludert ski. Den digitale reisen har gått som smurt, men nå ender den brått i innsjekkingsskranken på Gardermoen, med en motvillig SAS-ansatt i rubben. Hvorfor blir det slik, at inntrykket man har fått av et selskap digitalt, kan ta en helomvending i møte med mennesker og kultur?</em></p><p>Vi skrur tiden et par måneder tilbake i tid. Jeg booker flybilletter på nett. Legger til seter, bagasje og ski. Betaler. Jeg er ganske fornøyd med de nye nettsidene til SAS. Bestillingen gikk overraskende smud. Spesielt er jeg fornøyd med muligheten til å bytte ut en «vanlig» bagasje med ski i bestillingen, og dermed slippe å betale dyrt for spesialbagasje. Det nye mottoet er jeg litt undrende over. «We are travelers». Kombinert med ansattes reisetips. Et forsøk på å oppfattes som «på lag med kunden» antar jeg, at «sammen kommer vi oss ut i verden». Tja. Enklere booking gjør det for så vidt enklere å reise. Tenker jeg.</p><p>Vi hopper frem i tid igjen. Det er avreisedag og vi befinner oss på Gardermoen, der vi har blitt videresendt til SAS’ innsjekkingsskranke fordi automaten ikke spiller på lag. Nedenfor er et utdrag av samtalen som finner sted:</p><p>«Du har ikke booket ski»</p><p>«Jo. Det står her på billetten min. Innsjekket bagasje: Skibag.»</p><p>«Hvor har du booket den?»</p><p>«På sas.no»</p><p>«Er du sikker på at du ikke har booket et annet sted?»</p><p>«Ja jeg er sikker»</p><p>«Ok, vi får fikse det her»</p><p>…</p><p>«Da blir det 540 kr å betale»</p><p>«Hæ? For skiene»?</p><p>«Ja»</p><p>«Men jeg har jo lagt det til i bestillingen på nett. Det står jo her: 1 stk skibag!»</p><p>«Ja, men de er ikke betalt for»</p><p>«Neivel? Hvordan kan de ikke være betalt for? Jeg la de jo til billetten før jeg betalte?»</p><p>«Nei, jeg vet ikke»</p><p>«Men 540 kr? Det koster vel ikke så mye på nett?»</p><p>«Nei, det koster mer å betale på flyplassen»</p><p>«Men, de er jo bestilt på nett! Det står jo her på kvitteringen! Hvordan skal jeg kunne betale på nett hvis ikke skiene legges til betalingen når jeg bestiller!?»</p><p>…</p><p>Jeg stopper der. Klokken var tre, det var 40 minutter til avgang og jeg hadde ikke spist lunsj. Tonen eskalerte litt kan du si. Jeg opplever selv at jeg har gjort alt riktig: Jeg har brukt SAS’ nettsider. Lagt til ski. Betalt. Men det er hun i skranken som bestemmer om jeg får med meg skiene eller om jeg må sette de igjen på Gardermoen. Og det er jeg som har et fly jeg skal rekke og en sulten 2-åring hengende i buksebenet. Det er klart jeg betaler. Men det fikk meg til å reflektere over dette nye mottoet: We are travelers. Er vi egentlig det? Er vi på lag om å løse dette og få til denne reisen? Eller er det jeg som er den reisende, mens hun er den som lar meg reise? På nød og neppe, og på SAS’ premisser?</p><h3>Når visjon, kultur og image ikke er i synk</h3><p>SAS tjener her som eksempel på et problem som er velkjent nok til at det har blitt forsket på. De er på ingen måte alene om å havne i en situasjon der kunden opplever at det selskapet kommuniserer ikke står i stil til kundens faktiske opplevelse av selskapet. I artikkelen «Are the strategic stars aligned for your corporate brand» omtales visjon, kultur og image som tre strategiske stjerner som må være i synk for at man skal kunne lykkes med sin merkevarestrategi. Når disse ikke er i synk ender vi opp med gap som kan gjøre at hele strategien faller i grus.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*ZMm1po_qfH-gcNae.png" /></figure><h4>Image-visjon gap</h4><p>Ethvert selskap er en merkevare. Kundene har et bilde og inntrykk av selskapet, hva de står for og hva man som kunde kan forvente. Denne oppfatningen har selskapet begrenset kontroll over, siden den eies vel så mye av den som står på utsiden, slik som kundene, som de som sitter på innsiden og lager strategier. De fleste selskaper legger derfor betydelige ressurser i å markedsføre seg, for å sikre at kundens inntrykk av selskapet gjenspeiler visjonen. Dersom kundenes inntrykk avviker fra visjonen, har man et image-visjon gap.</p><p>Nikes visjon var å lage «high-performance athletic shoes» til toppidrettsutøvere. Så oppdaget de at halvparten av salget var til folk som brukte Nike som hverdagssko, og de lanserte dermed en egen linje med hverdagssko — som ingen kjøpte. Kundene kjøpte Nike fordi de ønsket å gå i samme sko som idolene sine, de likte atlet-imaget, og det var ikke før Nike innså dette at de virkelig kunne «sko seg» på visjonen sin.</p><h4>Image-kultur gap</h4><p>Men, kundens oppfatning av selskapet avhenger ikke bare av hva man kommuniserer ut gjennom mottoer og markedsføring. For å lykkes med en visjon, for eksempel at man skal spille på lag med kunden, må også kulturen, altså de ansattes verdier, holdninger og handlinger, gjenspeile visjonen. Dersom kunden opplever at de ansatte i selskapet gjør noe annet enn det selskaper formidler at de skal gjøre, har man et image-kultur gap.</p><p>British Airways lanserte en kampanje for å endre sitt image fra «The worlds <em>favourite</em> airline» til «The <em>worlds</em> favourite airline». For å kommunisere dette malte de flyenes haleror med kunst fra ulike verdensdeler. I det du satte deg på flyet møtte du imidlertid flyvertinner i tradisjonelle britiske uniformer som serverte engelsk <em>tea</em> i sølvservise. Opplevelsen de reisende fikk ved bruk av tjenesten var distinkt britisk, som ikke matchet det det imaget selskapet på forhånd hadde kommunisert.</p><h4>Visjon-kultur gap</h4><p>For at ansatte skal handle i tråd med visjonen, trenger du enten en visjon som bygger på selskapets eksisterende kultur, eller så må du jobbe med å endre kulturen slik at denne støtter opp om visjonen. Dette kan du lese mer om i Luke 10 der Thilde skriver om <a href="https://www.strategy.christmas/2020/10">hvordan forme kulturen når man arbeider med strategi</a>. Kultur spiser som kjent strategi til frokost, så hvis visjonen ikke er i synk med kulturen er det en risiko for at du ikke lykkes med å realisere visjonen og bygge det imaget du ønsker. Da har du et visjon-kultur gap, og visjonen var i beste fall en god frokost.</p><p>IBM var kjent for «livslang ansettelse», men iverksatte på 90-tallet en ny strategisk retning som krevde masseoppsigelser. Dette ledet til en intern vits om at IBM egentlig sto for I´ve Been Mislead. Strategien tok ikke hensyn til kulturen og verdiene selskapet var bygget på, og denne mismatchen skadet også IBMs image.</p><h3>Hva har dette med flybilletter og ski å gjøre?</h3><p>Jo, jeg opplever at SAS forsøker å kommunisere et nytt image, som antageligvis bygger på en ny visjon: We are travelers. Vi gir reisetips. Vi gjør det superenkelt å ta med ski på turen. Vi spiller på lag med kunden.</p><p>Men, her er det gap. Allerede da jeg så SAS’ nye motto oppsto et image-visjon gap. We are travelers. Det var ikke slik jeg oppfattet SAS. I mitt hode har SAS tilhørt den gamle skolen av flyselskaper, fra den tiden folk pyntet seg for å fly, som litt for lenge har holdt på gamle takter og stivbent regelverk. Jeg så ikke på de som et selskap som spiller på lag med kunden og gir en følelse av «vi». Men jeg tenkte også at dette nye mottoet var et friskt pust og en start på noe nytt, og håpet med det å se et mer moderne og kundesentrert SAS.</p><p>Men så skjedde dette på flyplassen da. Jeg hadde begynt å venne meg til «nye» SAS. Jeg var jo så fornøyd med bookingen, at det gikk så smud å legge til disse skiene. Men det hjelper så lite med fine motto og nye nettsider når du møter den samme, gamle stivbeinte holdningen i innsjekkingsskranken. Når den som skal hjelpe ikke har fått med seg at vi spiller på lag, at vi er sammen om å få til denne reisen, og du får følelsen av å måtte stå med lua i hånda og være glad du får fly i det store og hele. Her er det et image-kultur gap, og antageligvis også et visjon-kultur gap. Når de ansatte opptrer på en måte som hverken oppleves å være i tråd med imaget selskapet prøver å skape, eller den visjonen man må anta at ligger bak, da funker det ikke.</p><p>Kulturen har spist, og tilbake ligger kun smulene av det som kunne blitt en ny reise, sammen. Jeg heier absolutt på en ny og mer kundesentrert visjon, og håper SAS etterhvert lykkes med å bygge en kultur som støtter opp om det imaget de kommuniserer. Men akkurat nå føles det som jeg reiser alene.</p><p><em>Denne artikkelen ble først publisert som del av Bekks strategi-julekalender på </em><a href="https://bekk.christmas/"><em>bekk.christmas</em></a><em>.</em></p><p><strong>Kilder:</strong></p><p><a href="https://hbr.org/2001/02/are-the-strategic-stars-aligned-for-your-corporate-brand"><em>Are the Strategic Stars Aligned for Your Corporate Brand?</em></a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=aa77d94c6b04" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/kan-en-merkevarestrategi-gape-over-for-mye-aa77d94c6b04">Kan en merkevarestrategi gape over for mye?</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hvordan unngå innovasjonsteater?]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/hvordan-unng%C3%A5-innovasjonsteater-3f9945f64761?source=rss-2759f8fbcb9------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3f9945f64761</guid>
            <category><![CDATA[organisasjonsutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[innovasjon]]></category>
            <category><![CDATA[management]]></category>
            <category><![CDATA[strategi]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Pia Solheim]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 17 Feb 2021 09:51:21 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-12-29T09:30:36.519Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*_X1zBphEbuVh7ajk" /></figure><p><em>Det legges mye penger i tiltak som skal bidra både til innovasjon i seg selv og til økt innovasjonsevne for bedriften. Men gjøres det innovasjon, eller er det mest teater? Og hvordan kan man unngå teateret?</em></p><p>Se for deg at du jobber i et tradisjonelt selskap. Forretningen surrer og går, men nye selskaper, produkter og tjenester popper stadig opp og truer det etablerte. Valget står mellom å «innovere eller dø». Ledelsen hiver seg rundt. Vegger rives, og der det før var cellekontorer finnes det nå beanbags i spreke farger, palmer, whiteboards og post-its. Innimellom kan man også se folk i lokalet. Da har noen gått inn i kalenderen og booket dette rommet, som kanskje heter «Innovasjon» eller «Kreativitet». De skal ha workshop, og det skal innoveres.</p><p>Rommet er ikke problemet. Det er kjekt å ha rom tilrettelagt for kreativt arbeid. Problemet er når det man kaller innovasjon kun skjer i dette rommet, og hverken før man går inn i rommet eller etter man har forlatt det. Når den gode idéen henger igjen på tavlen eller gjemmes bort mellom to sider i en notatbok, da driver man ikke med reell innovasjon, men med innovasjonsteater. Jeg synes Marte Gråberg får fram poenget godt i sin <a href="https://medium.com/y-oslo/den-ultimate-innovasjonsbuzzordliste-e20bf6c8d336">innovasjonsbuzzordliste</a>, der hun beskriver innovasjonsteater som «Å etablere en innovasjonslab med gule og blå puter, VR-briller og shuffleboard, for deretter å rapportere til styret at vi er i gang med innovasjonen.»</p><p>Jeg tror ikke bedrifter bevisst driver med innovasjonsteater. Innovasjon er ønsket, og ledelsen forsøker så godt de kan å legge til rette for innovasjon; men tiltakene strekker ikke alltid til. Det kan være flere grunner til det, men jeg mener mange selskaper har forbedringspotensiale på spesielt to områder: 1) Tydelighet rundt hvorfor man ønsker innovasjon, hva man legger i ordet innovasjon, og hva man forventer, og 2) tilrettelegging for innovasjon gjennom organisering, måling, belønning, ledelse og kulturbygging.</p><h3>Retning og rammer for innovasjon</h3><p>De som har tatt del i kreative prosesser eller idégenereringsøvelser vet at det er vanskelig å komme opp med gode idéer uten å ha et utgangspunkt. Kreativitet kommer ikke ut av det blå; men fordi man kjenner på et behov som ikke er godt nok dekket, eller man opplever et problem som man ønsker å finne en løsning på. Vi arbeider gjerne mye og lenge med å forstå kunders behov og problemer, men bruker vi nok tid på å forstå selskapets behov og problemer, og hvilke av disse vi bør løse?</p><p>Min opplevelse er at smidig produkt- og tjenesteutvikling kan gå på bekostning av strategiarbeid. Jeg mener ikke at smidig er feil og at vi skal tilbake til produktbestilling, men sier som Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Etter min mening er det helt nødvendig å forstå selskapets ambisjoner før man setter i gang innovasjonsinitiativer, fordi det både gir retning og rammer for arbeidet: Hva ønsker vi som selskap oppnå? Hva skal vi være? For hvem? Og hva skal vi ikke være?</p><p><a href="https://www.noisolation.com/no/">No Isolation</a> skal bidra til mindre ensomhet. De kunne sikker videreutviklet roboten sin til å bli resepsjonist i et hotell, men i stedet har de laget et nytt produkt til en ny målgruppe der isolasjon og ensomhet er et problem. <a href="https://remarkable.com/">reMarkable</a> kunne bygget inn e-post og meldingstjenester i sitt skrivebrett, men de skal bidra til bedre tenkning og har derfor valgt bort sosiale medier eller andre distraksjoner.</p><p>I tillegg til å være bevisst hvor man vil med selskapet, kan det også være verdt å stille seg spørsmål om hva man legger i ordet innovasjon. Skal det være radikalt? Inkrementelt? Nært kjerne? Helt nytt? Er det ok å foreslå en helt ny forretningsmodell, eller er dagens forretningsmodell «urørlig» og noe man må holde seg innenfor? Dette er ikke bare viktige rammer for innovasjonsarbeidet, men også for å kunne designe en organisasjon og strukturer som legger til rette for den typen innovasjon man ønsker.</p><h3>Organisering for innovasjon</h3><p>Hvordan man bør organisere seg for innovasjon henger sammen med hva man ønsker å oppnå. Altså retningen og rammene for innovasjon. Så langt har jeg ikke sett noen selskaper som gjør innovasjon helt likt, men jeg forsøker meg likevel på en grov inndeling av typiske organiseringer for innovasjon, og noen fordeler og ulemper knyttet til disse:</p><h4>1. Innovasjon i linja</h4><p>Kan passe dersom området du ønsker å innovere på er nært kjerne og krever dyp domenekunnskap. Dette krever imidlertid at de ansatte gis rom til å drive med nytenkning og innovasjon; men min erfaring er dessverre at mange ledere tar for lett på dette og tenker at innovasjon er noe man kan gjøre «innimellom» eller på kveldstid (på sin egen fritid!). Noen vil påstå at linja ikke er egnet for mer radikal innovasjon, fordi man sitter så «inne i boksen», men mange innovasjoner kommer nettopp fra mennesker som har sittet i linja, som kjenner materien godt, og som har lurt på om man ikke kan gjøre dette bedre, enklere, raskere. Men, fordi disse ikke får rom til å utvikle idéen tar de den i stedet med seg ut av selskapet og starter opp for seg selv — og selskapet går dermed glipp av innovasjonsmuligheten.</p><h4>2. Innovasjon i autonome team</h4><p>Et autonomt team skjermes i større grad fra daglig drift, slik at de ansatte får rom til å utforske et behov eller problem. Teamet skal ikke være større enn at de kan dele to pizza, og når de samtidig skal ta de fleste beslutninger selv blir det ekstremt viktig at teamet innehar den kompetansen som trengs innen design, teknologi, forretning og domene. Men, en fare når teamet er lite samtidig som de forventes å levere nye løsninger raskt, er at det går på bekostning av hvor bredt man søker etter nye løsninger og hvorvidt man faktisk evner å lukke dører underveis. Det kan være lett å forelske seg i den éne idéen, og det å lukke dører blir enda vanskeligere dersom selskapet ikke har en kultur hvor det å “feile” er både akseptert og forventet. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om <a href="https://blogg.bekk.no/en-smidig-tiln%C3%A6rming-til-smidig-organisering-d6b2e0acd4e7">smidig organisering</a> der du kan lese mer om viktigheten av en utforskende om menneskeorientert kultur, og du kan også lytte vil våre Drypp-episoder om <a href="https://open.spotify.com/episode/7qdGG3B9nnVRULDnBZwzNI?si=spfoBpYeQqmrcEAPxIS85w">psykologisk trygghet</a>.</p><h4>3. Innovasjon i egen enhet</h4><p>For at ansatte skal få tid til å drive med innovasjon velger mange selskaper å etablere en egen innovasjonsenhet eller «lab». Denne kan være innenfor eller utenfor selskapet, og må som autonome team bemannes med kompetanse innen design, teknologi, forretning og domene. I tillegg har man gjerne egne personer som er gode på prosess og metode for innovasjon, og anledning til å involvere andre fra organisasjonen ved behov. Innovasjonsenheter har gjerne mulighet til å utforske mange idéer i et hurtig tempo, og til å forvalte en mer balansert portefølje av idéer og initiativer enn det et autonomt team har ressurser til. En fare med innovasjonsenheter er imidlertid dersom ideér og konsepter «overleveres» til linja for realisering; så her gjelder det å tenke gjennom hvordan idéer skal tas videre, av hvem, og hvorvidt ressursene i enheten skal være faste eller mer fleksible. For et praktisk eksempel kan du lytte til vår Drypp-episode om <a href="https://open.spotify.com/episode/3Dzo5IACvPVa1moEfPCuqX?si=abJiq-ZYQqiKLkH5TLTMGg">hvordan Storebrand har rigget seg for innovasjon</a>.</p><p>Avslutningsvis ønsker jeg å gjenta det som ble sagt innledningsvis: Organisering av innovasjon avhenger av hva du ønsker å oppnå. Bruk tid på å finne ut av dette først, så tror jeg sjansene for å lykkes med innovasjon og unngå teater er langt større!</p><p>Lurer du på hvorfor jeg nesten bare har skrevet om organisering, og ikke om måling, belønning, ledelse og kultur?</p><ul><li>Du kan lære mer om måling i vårt blogginnlegg om <a href="https://blogg.bekk.no/er-okr-n%C3%B8kkelen-for-%C3%A5-lykkes-med-smidig-produktutvikling-69b8f777cc1b">OKR for å lykkes med smidig produktutvikling</a> og høre om hvorvidt <a href="https://open.spotify.com/episode/3kfxv3u6IR4LJEh3XgxLOJ?si=OKY06iU_QnG0pADNp1IFdA">OKR er for toppstyrt</a> på Drypp.</li><li>Du kan lese om <a href="https://blogg.bekk.no/ikke-glem-kultur-i-en-krevende-hverdag-1436f7d18f2b">hvorfor du ikke bør glemme kultur i en krevende hverdag</a> på bloggen vår, du kan høre om kultur og <a href="https://open.spotify.com/episode/1LtoDL5FASEZ5AH23uMuuk?si=m2s1yJIRTdCwYkPxVIW3eQ">OCAI</a> på Drypp, og lese om <a href="https://www.strategy.christmas/2020/9">hvorfor kultur spiser strategi til frokost</a> og <a href="https://www.strategy.christmas/2020/10">hvordan man kan forme kultur når man arbeider med strategi</a> i vår julekalender.</li><li>Du kan lære mer om innovasjon ved å lytte til hele 24 luker om temaet i vår julekalender på <a href="https://open.spotify.com/show/6SVNY97zuPWcVdvE2FSNRL?si=QjhMrg8FQbKwBbk8X9zxXA">Drypp</a> fra desember.</li></ul><p><em>Denne artikkelen ble først publisert som del av Bekks strategi-julekalender på </em><a href="https://bekk.christmas/"><em>bekk.christmas</em></a><em>.</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3f9945f64761" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/hvordan-unng%C3%A5-innovasjonsteater-3f9945f64761">Hvordan unngå innovasjonsteater?</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[En smidig tilnærming til smidig organisering ]]></title>
            <link>https://blogg.bekk.no/en-smidig-tiln%C3%A6rming-til-smidig-organisering-d6b2e0acd4e7?source=rss-2759f8fbcb9------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/d6b2e0acd4e7</guid>
            <category><![CDATA[smidig]]></category>
            <category><![CDATA[ledelse]]></category>
            <category><![CDATA[strategy]]></category>
            <category><![CDATA[organisasjonsutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[management]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Pia Solheim]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 02 Jul 2020 06:30:33 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2024-01-02T12:23:04.342Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*VvuL6WA5eZfCOgWFOCxvzg.jpeg" /></figure><p><em>Smidig er stadig i vinden. Gammelt nytt vil noen påstå, ettersom starten på smidig kan spores tilbake til 90-tallet. Men selv om utviklere og start-ups for lengst har omfavnet smidig i ulike varianter, har det tatt tid å spre det glade budskap utenfor disse miljøene. Nå blåser en smidig bris over en større del av organisasjonen, og feier innom ledelsesprinsipper så vel som organisasjonsstruktur og kultur.</em></p><p>Smidig er mye brukt, på grensen til religiøst vil noen påstå. Jeg vil derfor starte med å si at smidig ikke trenger være løsningen på alt eller for alle. Det er lov å være kritisk, og før man setter seg mål om å bli mer smidig er det fornuftig å spørre seg hvorfor man ønsker dette. Svaret bør ikke være «fordi alle andre gjør det».</p><h3><strong><em>Hva er smidig organisering, og hvem er det for?</em></strong></h3><p>Smidig er et ullent begrep fordi det omfatter både det vi kaller agility (evnen til å raskt agere på ny informasjon) og lean (ressurseffektivitet og prosessflyt). Dette kan du høre mer om i Drypp-episoden <a href="https://open.spotify.com/episode/1lC7hwPhL8dUDpwI9U7DZc?si=sYCFA9LoQr-9-d-yDLCdng">Smidig på norsk — mener vi Agile eller Lean?</a>, men her snakker vi i all hovedsak om agility. Eller som min kollega Evolusjonsbiologen ville sagt: Det handler om organisasjoners evne til å tilpasse seg omgivelsene.</p><blockquote>«Organization agility refers to an enterprise’s ability to quickly respond and adapt in response to continuous and unpredictable changes of competitive market environments’»</blockquote><blockquote>- Sherehiy &amp; Karwowski, 2014</blockquote><p>Sherehiy og Karwowskis definisjon på organisatorisk smidighet er også god, fordi den peker på at smidig først og fremst er nyttig for de som opererer i et kompetitivt marked med høy endringstakt. Det er i et slikt miljø man har behov for å raskt fange opp, vurdere og agere på ny informasjon. Bruker man for lang tid på analyser og beslutningsprosesser risikerer man at toget går mens man selv står igjen på perrongen og vurderer for og imot eller venter på tillatelse til å hoppe på.</p><p>Mange virksomheter har kommet et stykke på vei: Produktteamene har blitt mer tverrfaglige og autonome. Det graves i brukerbehov og idéer skapes og testes i et forrykende tempo. Men så stopper det ofte opp. Noen skal ha en mening, det skal koordineres og involveres, og veien mot en beslutning på ledermøtet neste måned virker uendelig lang. Steve Denning skriver i <a href="https://www.forbes.com/sites/stevedenning/2019/05/23/understanding-fake-agile/">Forbes</a> at smidighet og byråkrati ikke kan leve side om side i det lange løp, og at det er først når hele selskapet opererer smidig at det virkelig gir verdi. Men, å endre en byråkratisk og silobasert organisasjon til å bli smidig er ikke gjort i en håndvending.</p><blockquote>«Agile and bureaucracy are mutually incompatible: in the medium term, only one can survive»</blockquote><blockquote>– Steve Denning, Forbes 2019</blockquote><h3><strong><em>Hvordan bli smidig?</em></strong></h3><p>Inger Stensaker, professor innen endringsledelse ved NHH, skiller mellom to ulike tilnærminger for å «snu et tankskip»; altså endre en etablert virksomhet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/902/1*UTDYoIEbrzCwe2uFfD7pEw.png" /></figure><p>Den første tilnærmingen handler om å starte nye initiativer på siden av det etablerte. <strong>Den</strong> <strong>tohendige organisasjonen</strong> lar tankskipet dure avgårde i sitt eget tempo, samtidig som de setter ut en speedbåt for å utforske nye forretningsområder. Her er naturligvis tankskipet en analogi for den store, tunge, etablerte virksomheten som tar lang tid å snu, mens speedbåten er en liten, agil og autonom enhet som kan holde høyere tempo og raskt endre retning. Med en slik tilnærming kan man raskt lansere en ny tjeneste, men utfordringen er at uttaket blir begrenset til det konkrete produktet som skilles ut og er lite transformerende for resten av virksomheten.</p><p>Den andre tilnærmingen handler om å kvitte seg med tankskipet og heller etablere en flåte av små og smidige speedbåter: <strong>Den agile organisasjonen</strong>. Båtene beveger seg i samme retning, de følger den samme ledestjernen, men de har mulighet til å raskt endre kurs om nødvendig. Det er den agile organisasjonen vi sikter til når vi snakker om smidig organisering. Altså ikke å starte noe nytt på siden av det etablerte, men å endre en etablert organisasjon slik at denne blir mer smidig. Men hvordan går man frem?</p><p>I grove trekk kan man skille mellom bottom-up og top-down tilnærming til «smidifisering». En <strong>bottom-up tilnærming</strong> er kanskje mest utbredt. Blant annet har NAV i mange år arbeidet med å bli mer smidig, fra grunnen og opp. Med en slik tilnærming brer smidig seg gradvis i organisasjonen; typisk ved at smidige prinsipper tas i bruk i ett produktteam, og når man opplever at dette gir verdi adopteres prinsipper og arbeidsmetodikk til flere team.</p><p>Det er lett å tenke at smidig er noe som «bare skjer»: Hvis flere og flere arbeider smidig blir vi smidig. Dessverre er det sjeldent slik. For at smidig virkelig skal feste seg i organisasjonen krever det innsats fra ledelsen, og at ledelsen «kjøper» de smidige prinsippene. Da Torbjørn Larsen tok over som IT-direktør i NAV i 2015 ble det satt en tydelig ambisjon om en mer smidig organisasjon, og i dag følger et helt forretningsområde, Arbeid, smidige prinsipper. Uten støtte fra ledelsen vil innføringen av smidig på sikt dø ut; enten som følge av gnisninger mellom smidig arbeidsmetodikk og etablerte strukturer, prosesser og kultur, eller fordi pådriverne for smidig går lei av å vente på resten av organisasjonen og gir opp. Mange store organisasjoner i Norge står på dette kritiske vippepunktet nå, hvor produktteamene er rigget for å levere verdi raskt i produksjon, men holdes igjen av organisasjonen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/902/1*rKsvg67wIrlnLt87GPxY8A.png" /><figcaption>Veien mot en smidig organisasjon, etter inspirasjon fra <a href="https://www.forbes.com/sites/stevedenning/2019/05/23/understanding-fake-agile/">Forbes</a></figcaption></figure><p>Motsetningen er en <strong>«top-down» tilnærming</strong> til smidig. Dette kan ses på som en klassisk organisasjonsendring hvor ledelsen tar føringen og beordrer organisasjonen om å arbeide smidig — satt på spissen. En slik tilnærming er omstridt og kan i følge Forbes føre til «fake agile»: At en virksomhet påberoper seg å være smidig fordi de har vedtatt smidige arbeidsprosesser og prinsipper, men uten at disse etterleves i praksis. Eksempelvis kan et produktteam få beskjed om å arbeide smidig fordi ledelsen ønsker økt innovasjon, samtidig som teamet ikke har de ressursene de trenger, ikke har beslutningsmyndighet, eller de må svare til et styre som ikke er vant med å investere i smidige prosjekter.</p><p>I følge Forbes lykkes virksomheter best med en smidig transformasjon når både ledelsen og de ansatte ser verdien av å arbeide smidig for å til en hver tid møte kundens behov. Ønsket om å bli smidig må altså komme både ovenfra og nedenfra. En virksomhet som langt på vei har lykkes med dette er RiksTV. Der er hele virksomheten organisert i autonome og tverrfaglige team, inkludert salg, markedsføring og kundesenter. De opererer med effekteiere heller enn produkteiere, og selv om ledelsen har en overordnet tanke om hvor de skal, må teamene selv sette mål for sitt arbeid. Årlige strategisamlinger er det slutt på, i stedet møtes ledelsen jevnlig for å justere retningen, prioritere initiativer og gjøre omrokkeringer i team, ressurser og budsjetter.</p><p>Ler mer om hvordan OKR kan støtte virksomheter som jobber smidig med produktutvikling:</p><p><a href="https://blogg.bekk.no/er-okr-n%C3%B8kkelen-for-%C3%A5-lykkes-med-smidig-produktutvikling-69b8f777cc1b">Er OKR nøkkelen for å lykkes med smidig produktutvikling?</a></p><h3><strong>Hva kjennetegner smidige organisasjoner?</strong></h3><p>Basert på våre erfaringer og dialog med norske bedrifter har vi landet på seks områder vi mener det er viktig å ha fokus på for å bli mer smidig:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/784/1*Il9xKV99WlmnTHlm2n34PA.png" /></figure><p><strong>Kundeorientering</strong> er selve grunnpilaren til smidige organisasjoner. Hele poenget med smidig er å forstå kundens behov og lage produkter og tjenester som treffer disse, og å få de ut i markedet mens de er relevante. Man må være tett på kundene og involvere de i tjenesteutviklingen, samtidig som man benytter seg av <strong>hyppige læringssykluser</strong> der man bruker innsikt og data til å måle og beslutte hvilke forbedringer som skal gjøres.</p><p>For å kunne agere raskt på ny innsikt må beslutninger tas der læring skjer — i teamene. Smidige organisasjoner har <strong>myndiggjorte team</strong> som setter egne mål og selv finner ut hvordan de best kan nå målene mer eller mindre autonomt. Et slikt ende-til-ende ansvar krever at teamet er satt sammen av personer med relevant kompetanse for den utfordringen som skal løses, slik at de kan ta gode beslutninger fra start til slutt. Du kan lese mer om viktigheten av tverrfaglige team i bloggposten <a href="https://blogg.bekk.no/er-forretningsdesign-the-missing-link-i-produktutvikling-d62c193b9f21">Er forretningsdesign «the missing link» i produktutvikling?</a></p><p>Myndiggjøring av team fordrer at ledelsen «gir fra seg» beslutningsmyndighet til teamene. <strong>Retningsgivende og ansvarliggjørende ledelse</strong> handler om å delegere beslutningsmyndighet og unngå detaljstyring — men det betyr ikke fullt anarki. Ledelsens oppgave er å sette en tydelig og felles retning som teamene kan jobbe mot. Ledelsen må gjerne veilede teamene i prosessen, men de må samtidig ha tillit til at teamene løser problemene på best mulig måte. Og ikke minst trenger ledelsen å lytte og ta innover seg innsikten teamene sitter på for å kunne justere retningen. OKR er et mye brukt verktøy for å sette retning og ansvarliggjøre organisasjonen, som du kan lese mer om i bloggposten <a href="https://blogg.bekk.no/okr-rammeverket-som-skaper-verdens-beste-bedrifter-2de7a2266c5a">OKR: Rammeverket som skaper verdens beste bedrifter?</a></p><p>En annen viktig jobb for ledelsen er å fordele ressurser. Men for å kunne respondere raskt på endringer i marked og kundebehov er det behov for mer <strong>fleksibel ressursallokering</strong>. Årlige strategi- og budsjettsamlinger er dårlig egnet til dette, i stedet må ledelsen kontinuerlig måle og evaluere pågående satsninger og prioritere hvilke ressurser som skal hvor: Hva skal investeres i videre, og hvilke mennesker, kompetanse og teknologi trenger vi for å lykkes innenfor de prioriterte områdene? RiksTV øynet muligheten til å lansere en ny strømmetjeneste før OL i PyeongChang 2018 og skalerte da opp ressursene til dette mens andre initiativer ble satt på vent. Dette gjorde de tre måneder før OL — ikke på en strategisamling året i forveien.</p><p>Når man opererer med mange smidige team blir organisasjonen mer som et nettverk av team fremfor en linjeorganisasjon — eller som en flåte med speedbåter heller enn et tankskip. Men når alle setter egne mål er det en risiko for at man enten er på kollisjonskurs eller farer av sted i helt ulike retninger. Derfor har en smidig organisasjon behov for både <strong>vertikal og horisontal samhandling</strong>. Informasjonsdeling og samarbeid må foregå i vertikaler mellom ledelse og team, men også i horisontaler på tvers av team, funksjoner og fagkompetanse. I Evry bidrar OKR til at alle ser hva andre jobber med og hvilke mål de har satt, som gir anledning til å samhandle og koordinere uten at det er beordret «fra toppen», og i Vipps skal alle Slack-kanaler være åpne slik at man enkelt kan se hva andre jobber med og koordinere på tvers.</p><p>Som kjent spiser kultur strategi til frokost, og for å lykkes med en smidig organisasjon trenger man en <strong>utforskende og menneskeorientert kultur</strong>. I dette ligger at både ansatte og ledere må ha et ønske om å utforske, utfordre og å bli utfordret. Det må skapes rom til å eksperimentere, og da må det også være rom for å feile — uten påfølgende skyldfordeling. Dette er viktig, men også vanskelig, for ingen liker å feile. Å tørre avslutte et prosjekt det er investert mye i eller å fortelle en kollega at «dette var ikke bra» krever psykologisk trygghet og tillit. Man er gjerne raskt ute med kake når ting går bra, men å «feile» er fortsatt litt tabu, selv om det gir læring som er sentral for å sette riktig kurs videre. Vipps fokuserer mye på psykologisk trygghet og har blant annet etablert Slack-kanalen #vipps_fuckups der de ufarliggjør det å feile. I bloggposten <a href="https://blogg.bekk.no/ikke-glem-kultur-i-en-krevende-hverdag-1436f7d18f2b">Ikke glem kultur i en krevende hverdag!</a> kan du lese om hvordan en virksomhet kan arbeide målrettet med kulturendring.</p><h3><strong>Hvordan komme i gang?</strong></h3><p>Dette er ikke en oppskrift, men heller knagger å hekte arbeidet på. Det er ingen bestemt startsted eller rekkefølge, men jeg tør påstå at du ikke kommer langt uten å være kundeorientert. Dette henger sammen med definisjonen av smidig, som peker på at smidighet gir verdi for de som opererer i et marked i kontinuerlig endring og der man har behov for å raskt tilpasse seg endringer i kundens behov.</p><p>Videre mener jeg man bør ha et helhetlig syn på smidighet, for å unngå at utviklingen stagnerer eller at smidig forblir fine ord i en festtale. Men å ha et helhetlig syn betyr ikke at man må iverksette en stor og krevende snuoperasjon. Start i det små med å teste ut nye løsninger på mindre områder — men husk å løfte blikket innimellom og vurder hvordan nye løsninger passer inn med resten av organisasjonen, og om det er andre områder som må justeres for at dere skal nå målene dere har satt. Altså en smidig tilnærming til smidig organisering.</p><h3>Mer om smidig organisering?</h3><p>Lytt til disse Drypp-episodene der du hører podcast:</p><p><a href="https://open.spotify.com/episode/1GXdYjByD6pTiZHFgVtC3E?si=xvdhyfucSmmwNU83VJP20g">Smidig organisering, del 1: Kundeorientering, og hvorfor har ingen laget en vaskemaskinstol</a>?</p><p><a href="https://open.spotify.com/episode/0u744L6R2VdUJnpJP5q2kd?si=kcoNfRmmTfuSCLO5AlAwpA">Smidig organisering, del 2: Myndiggjorte team og hvordan gå fra vaskemaskinproduksjon til… noe annet</a>?</p><p><a href="https://open.spotify.com/episode/3QNHkbs7DfmXOZea45Ajkt?si=VtDJ7eB5RgCNsbPUpteIDg">Smidig organisering, del 3: Retningsgivende ledelse og trenger vi ledere fremover?</a></p><p><a href="https://open.spotify.com/episode/1yxL1Eex4c6AYOdMdwWZ5R?si=zTc_nYdMSaOZ8Qd00Ci66g">Smidig organisering, del 4: Fleksibel ressursallokering og hva gjør du med de som jobbet med vaskemaskinstolen?</a></p><p><a href="https://open.spotify.com/episode/1BfMVYh5wvlQoaWi2riTME?si=MDZ6-PtkRUWcvQljnRx43Q">Smidig organisering, del 5: Horisontal og vertikal samhandling, og kan vaskemaskinstol-teamet lære av andre?</a></p><p><a href="https://open.spotify.com/episode/2beWudd6RccFV5OtGPts58?si=nWFJcIJcTrmWZOVp46NHWA">Smidig organisering, del 6: Menneskeorientert kultur og hvordan lære av vaskemaskinstol-floppen?</a></p><p><a href="https://open.spotify.com/episode/0II4KBfyIPFoWGWuA7BigW?si=3zAaBW8ORTObfRrFhf92Ag">Er Kolonial.no en smidig organisasjon?</a></p><p><a href="https://open.spotify.com/episode/2G7jFtdCVxUSzTXeZoaPkI?si=-M5EOKU9RHeKXUf6R-FzNA">Er det “smidige organisasjoner” eller “tilpasningsdyktige organisasjoner”?</a></p><p><strong>Kilder:</strong></p><p><a href="https://www.forbes.com/sites/stevedenning/2019/05/23/understanding-fake-agile/#557c0bb44bbe"><em>Understanding Fake Agile (Forbes, 2019)</em></a></p><p><a href="https://www.forbes.com/sites/stevedenning/2019/03/17/how-mapping-the-agile-transformation-journey-points-the-way-to-continuous-innovation/#83c7f2f4b240"><em>How Mapping The Agile Transformation Journey Points The Way To Continuous Innovation (Forbes, 2019)</em></a></p><p><a href="https://hbr.org/2018/05/agile-at-scale"><em>Agile at Scale (HBR, 2018</em></a><em>)</em></p><p><a href="https://www.mckinsey.com/~/media/McKinsey/Business%20Functions/Organization/Our%20Insights/Harnessing%20agile%20compendium/Harnessing-Agile-compendium-October-2018.ashx"><em>Agile Compendium (McKinsey, 2018)</em></a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=d6b2e0acd4e7" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://blogg.bekk.no/en-smidig-tiln%C3%A6rming-til-smidig-organisering-d6b2e0acd4e7">En smidig tilnærming til smidig organisering 🤸</a> was originally published in <a href="https://blogg.bekk.no/">Bekk</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>