<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Susanne Egset on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Susanne Egset on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@susmumrik?source=rss-4e06c9f80dd9------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/0*akw4kW9YvxM5mcom.</url>
            <title>Stories by Susanne Egset on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@susmumrik?source=rss-4e06c9f80dd9------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sat, 21 Nov 2026 02:45:54 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@susmumrik/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Når språket muterer]]></title>
            <link>https://susmumrik.medium.com/n%C3%A5r-spr%C3%A5ket-muterer-5b0173e0e5e9?source=rss-4e06c9f80dd9------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5b0173e0e5e9</guid>
            <category><![CDATA[språk]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Susanne Egset]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 May 2021 13:14:23 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2021-05-12T13:14:23.704Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Er du ein av dei som stiller spørsmålsteikn ved ting? Då kan du like godt bøye deg i hatten.</p><p>Uttrykk og ordtak kan ofte vere gode språklege hjelpemiddel for å formidle ein bodskap, men når desse blir blanda saman eller modifisert er det opp til oss språknerdar å slå alarm, eller i alle fall løfte på eit augebryn og reflektere litt over fenomenet. I verste fall kan bodskapen forsvinne og setninga forandre meining. I beste fall er kan ein få seg ein god latter.</p><h3>Kroppslege krumspring i utdaterte hovudplagg</h3><p>Har du nokon gong teke deg sjølv i <em>å stille spørsmålsteikn</em> ved noko? Dersom det ikkje handlar om interiørdesign, er nok tilfellet at du har rota litt med uttrykka dine. Du er ikkje åleine, men det er for så vidt ikkje forfattaren bak uttrykket <em>å bøye seg i hatten,</em> Heidi Weng, heller. Etter at ho <a href="http://www.nrk.no/sport/ikke-stolt-av-a-boye-seg-i-hatten-1.11761461"><strong>lanserte uttrykket under OL i Sotsji</strong></a> i 2014 har uttrykket breidt om seg i det ganske land, mest meint som humor etterfulgt av ein referanse til opphavet. Men frasen <em>å stillle spørsmålsteikn</em> er noko eg både høyrer og les ofte, utan eit snev av humor, ironi og referansar. Det er ein lumsk liten feil som kan hende den beste (eg lovar!). Ja, eg har gjort det sjølv.</p><p>Men det var før. No har det hamna i rekkja av språkfeil eg ikkje kan unngå å legge merke til<em>.</em></p><p>Ei slik samanblanding av ordtak innbyr jo til mykje humor og kreativitet med språket. Eg likar sjølv å vri på ord og uttrykk, og direkteoversetje engelske frasar til norsk på gøy. Det er humreverdig. Men det kan jo fort bety at andre vidareformidlar uttrykket ukritisk, og dermed bidra til at feilen sprer seg. Slik som kanskje var tilfellet med Heidi Wengs kroppslege krumspring i eit utdatert hovudplagg, å bøye seg i hatten.</p><h3>Stille spørsmålsteikn på hylla</h3><p>Bibelen, eller ordboka som andre kallar ho, seier ikkje mykje om kroppslege krumspring nedi hattar eller andre klesplagg ingen går med lenger. Ho er derimot ganske tydeleg på at du kan <em>sette eit spørsmålsteikn</em> eller <em>stille spørsmål</em> etter ei spørjande hovudsetning, eller i margen ved noko som er tvilsamt eller utydeleg. Du kan også <em>sjå ut som eit</em> einaste stort spørsmålsteikn dersom noko verkeleg ikkje gir meining.</p><p>Det du derimot ikkje kan, er <em>å stille spørsmålsteikn</em>. Unntaket må vere om du er ein av dei som likar å stille opp bokstavar i bokhylla di til pynt, for då kan du for så vidt <em>stille opp spørsmålsteiknet </em>saman med «home», «love», «food» og andre ord du vil dekorere heimen din med.</p><p>Samanblanding av uttrykk er kjelde til både humor og frustrasjon hos språkinteresserte som meg. Ikkje sjeldan ramlar eg innom nettartiklar, kommentarfelt, radiosendingar, facebookstatusar eller TV-reportasjar der ord og uttrykk blir stokka om og blanda saman.</p><p>Og eg trur jo ikkje at det vil føre til store misforståingar eller kriser dersom nokon plumpar ut med at dei “stiller spørsmålsteikn” ved noko. Men det kan jo vere greit å vite at det ikkje eigentleg er slik det seiast. Det sparar i alle fall oss språknerdar for litt irriterande rykningar i augebrynet.</p><h3>Svin på hytta og død på stien</h3><p>Eit typisk blandingstilfelle eg har lest om er <em>svin på stien.</em> Det er ein mutasjon av uttrykket <em>svin på skogen</em> som betyr at ein har gjort noko ulovleg eller ufint som ikkje er kjent.</p><p>Ei vanlegare samanblanding av to uttrykk er <em>hytt og pine</em>. Det er dradd saman av <em>hytt og vêr, </em>som tyder å svare på måfå, og kraftuttrykket <em>død og pine</em>.</p><p>Språket utviklar seg stadig, og eg kjenner fleire som brukar <em>hytt og pine</em> i daglegtalen enn <em>hytt og vêr, </em>meg sjølv inkludert<em>.</em></p><p>Ja, der sa eg det. Dette er ein feil eg held fram med å gjere. Eg er eit menneske.</p><p>For meg er det likevel viktig å vite kvar eg har det frå. Eg likar å diskutere og undre meg over både store og små språklege fenomen, og eg er fullstendig klar over at eg er delaktig i at språk og uttrykk utviklar seg og får ny meining.</p><p>Så lenge det gir god meining, og ikkje forpurrar meininga, vel å merke.</p><p>Kanskje vil vi sjå fleire muterte uttrykk i framtida som kan fungere like godt og gi like god meining som dei gamle.</p><p>Men — det må vere måte på. Enkelte delar av den språklege utviklinga må få litt motstand. Noko må ein sette spørsmålsteikn ved. Eller?</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5b0173e0e5e9" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[4 tips for å unngå at tenesta di døyr av kjøtetande bakteriar]]></title>
            <link>https://medium.com/netlife/4-tips-for-%C3%A5-unng%C3%A5-at-tenesta-di-d%C3%B8yr-av-kj%C3%B8tetande-bakteriar-272a2d64c29a?source=rss-4e06c9f80dd9------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/272a2d64c29a</guid>
            <category><![CDATA[kjernemodellen]]></category>
            <category><![CDATA[netlife]]></category>
            <category><![CDATA[innsikt]]></category>
            <category><![CDATA[design-process]]></category>
            <category><![CDATA[workshop]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Susanne Egset]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 03 Sep 2019 07:49:15 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-09-03T11:08:51.644Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*odaeu7-zloFr-rH1d_qFBw.png" /><figcaption>Velkomen til ein tekst som gir deg suksessoppskrifta på problemløysing og tenestelaging med fire enkle, kjappe ingrendiensar!</figcaption></figure><p>Skal du designe eller bygge ei teneste som hjelper både deg og kundane dine, er det sjeldan lurt å ta snarvegar. Du må gjerne sette plaster på eit ope sår, men utan ei medisinsk vurdering for å utelukke kjøtetande bakteriar og antibiotikabehov, risikerer du å tape meir enn du har råd til.</p><h3>Redninga er her!</h3><p>Det finst uendeleg mange metodar der ute for å designe, lage, bygge og betre produkt, tenester, nettsider og arbeidsmåtar. Det kan difor vere lett å gå seg litt vill i jungelen av sprintar, workshops, råd, meiningar og forklaringsmodellar når ein er ute etter hjelp til å gjere noko nytt eller betre på jobb.</p><p><strong>Det kan også vere lett å falle i “slik gjer du det på 1–2–3”-fella for å spare tid og pengar. Men det kan vere fatalt. Bruk heller desse 4 tipsa for å lukkast!</strong></p><h3>Tips 1: Finn det eigenlege problemet før du plastrar såret</h3><p>Å sette av tid til innsikt er det viktigaste grepet du kan ta for å vite korleis ein skal løyse eit problem best mogleg. Det første ein må finne ut av, er kva som er det eigentlege problemet.</p><figure><img alt="Eit plaster ligg over ein stor sprekk i asfalten." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QsIHhOoYUZD6o6Bdv4of1g.jpeg" /><figcaption>Er eit plaster verkeleg rett løysinga på problemet her? Foto: <a href="https://unsplash.com/@villxsmil?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Luis Villasmil</a> på <a href="https://unsplash.com/search/photos/band-aid?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a></figcaption></figure><p>Vi i <a href="https://medium.com/u/3fbe7dbdc015">Netlife</a> hjelper bedrifter og organisasjonar å lage digitale tenestar som løyser problem for både folk og organisasjon — men det hadde vi aldri fått til dersom vi ikkje brukte litt tid på å grave i problemet før vi set i gang med å lage ei løysing.</p><p><strong>Ta eit ope, blødande sår som eksempel.</strong></p><p>Tenk deg at du får eit sår som blør og er vondt, og du kjem til oss for å bestille eit plaster. Vi kunne sikkert ha laga eit kvalitetsplaster med eit vakker design på, men då er det alltid ein risiko for at vi overser til dømes kjøtetande bakteriar som et opp kroppen innanfrå. Plasteret du bestiller frå oss vil i så fall vere vekkasta pengar for deg som kunde, i tillegg til at bakteriane kan spreie seg til resten av kroppen. Om vi aldri får tid i prosjektet til å undersøke om eit plaster eigentleg var den beste løysinga, så kan kroppen, tenesta eller produktet ditt ende opp død.</p><p>Det kan ikkje vi leve med, uansett kor nydeleg og effektivt det plasteret er å stoppe eit symptom på problemet.</p><blockquote>Om vi aldri får tid i prosjektet til å undersøke om eit plaster eigentleg var den beste løysinga, så kan kroppen, tenesta eller produktet ditt ende opp død.</blockquote><p>Løysingane vi lagar for kundane våre skal alltid springe ut frå kva brukarane, kundane eller innbyggarane treng. For å få til dette må vi kjenne behova til desse menneska. For å gi folk det dei treng, må vi derfor sette av tid til å skaffe innsikt i kva det er, og ikkje berre synse. Deretter må vi bruke innsikta på rett måte, og vi må teste slik at vi kan lage noko som funkar for folk.</p><h3>Slik skaffar du nok (og rett) innsikt</h3><figure><img alt="Ein personligg på ein brun skinnsofa med headsett og mac på fanget." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GmUMwgxVHnPahlvpLC2Stw.png" /><figcaption>Det er revnande likegyldig kva slags positur du inntek medan du skaffar deg innsikta du treng. Det viktigaste er at du, ja, skaffar innsikt!</figcaption></figure><p>Skal du lage ei ny teneste, nettside, løysing, produkt, eller rett og slett har eit problem som må løysast og du ikkje veit kva svaret er enno?</p><p>Ikkje start med å google kva slags lim eit plaster brukar, start med å diagnostisere dagens situasjon.</p><p>Set av nok tid og ressursar til å bli kjent med organisasjonen, strategiar, merkevaren du har med å gjere og teknologien som finst. Deretter er det tid for å<strong> bli kjent med brukarane:</strong></p><ul><li>Finn ut kven brukarane er (Ikkje berre kven bedrifta skulle ønske at dei var).</li><li>Forstå konteksten. Korleis finn dei fram til våre kanalar, og korleis ser kundereisa ut? kva med konkurrentane?</li><li>Avdekk reelle behov, ikkje nødvendigvis ta for god fisk kva ein kunde seier er problemet. Spør fleire.</li><li>Forstå brukaroppgåvene: Korleis oppfører brukarane seg, og kva lurer dei på? Kva funkar i dag, og kva funkar ikkje?</li></ul><h3>Stel frå journalistikken og tenestedesign-faget</h3><p>For å finne ut dette kan vi bruke teknikkar frå journalistikk og tenestedesign, ut frå kva slags innsikt som finst og som er relevant for det vi skal løyse.</p><p>Vi kan grave i og analysere tidlegare innsiktsmateriale, gjere intervju, utføre undersøkingar, reise på tenestesafari, kartlegge kundereisa og kanalmiksen, lage fokusgrupper, tråle sosiale medier, brukarteste, gjere feltstudiar, analysere webstatistikk, gjere A/B-testing og så vidare. Du skjønar teikninga.</p><h3>Tips 2: Diagnostiser! Finn mål, målgrupper og brukaroppgåver</h3><p>Du veit ikkje kva som skal til for å lukkast før du har definert suksesskriteriar for både deg og brukarane dine.</p><p>Mål- og målgruppekartlegging kan vere eit lengre “heimelekse”-arbeid før vi set i gang med å jobbe saman, eller det kan vere ein effektiv <strong>workshop</strong> dersom ein er glad i fortgang.</p><p><strong>❤ workshop ❤</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*WkMe2T82bHzbl4vsrMox1g.png" /></figure><p>Alle som kan tenke seg å ha meiningar om løysinga vi skal lage, bør delta i ein mål- og målgruppeworkshop.</p><p>Vi går gjennom oppvarmingsøvingar der alle skal skrive ned kva som funker bra og ikkje med dagens situasjon, deretter skriv vi ned kva vi ønskar å oppnå, og reflekterer over kvifor vi skal oppnå det. For å kome fram til gode mål, treng vi nokre kriterium. Måla må ikkje vere for breie eller for vage, og dei må henge saman med kjerneverksemda.</p><h3>Definer gode mål</h3><p>Gode mål er konkrete, målbare, realistiske og prioriterte. Og prioritering er eit stikkord her. Det er lurt å bruke desse berømte <strong>gule lappane </strong>i ein slik workshop, og sette av tid til å flytte måla rundt på veggen for å prioriterer nokre mål opp, og andre mål ned.</p><p><strong>❤ gule lappar ❤</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*S7mtUMw2Tl9Ht2NYE3vpBg.jpeg" /><figcaption>Lappar i alle formar og fasongar er ikkje berre med på å sette farge på tilværet, men dei er nyttige for å både sortere og prioritere tankar, innspel og arbeidsoppgåver.</figcaption></figure><p>Prioritering kan vere ganske vanskeleg, men vi klarar ikkje å oppnå 10 mål med eitt tiltak, difor er prioritering ein særs naudsynt del av mål- og målgruppekartlegginga.</p><p>Dersom alle dei rette menneska er frå forskjellige delar av organisasjonen er med på workshopen, vil forankringsarbeidet i etterkant gå som ein leik — og du har éin ting mindre å tenke på.</p><h3>Prioriter målgrupper og brukaroppgåver</h3><p>I innsiktsfasen fann vi (forhåpentlegvis) ut kven brukarane er, og kva dei er ute etter. I mål- og målgruppeworkshopen, eller etterpå, definerer vi, og prioriterer, dei viktigaste målgruppene med tilhøyrande brukaroppgåver.</p><p>Dette er ofte ei enkel øving etter at vi har gått gjennom mål-delen av workshopen, fordi no skal vi finne ut kven vi må nå ut til for at vi skal nå måla våre. Dette snevrar ofte inn nedslagsfeltet, og vi har opplevd kundar som går frå å seie at målgruppa er “Noregs befolkning”, til å definere målgruppene betre ut frå demografi, kunnskapsnivå eller andre meir fornuftige kriterier.</p><h3>Tips 3: Løys problemet med ein god metode: Kjernemodellen.</h3><p>Nok innsikt vil hjelpe deg, og oss, å ta informerte, gode val som vil løne seg i lengda.</p><figure><img alt="Kjernene er dei områda i løysinga vi skal lage der brukaroppgåver og bedriftsmål overlappar. Opptrer ofte som grøne prikkar." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jX_flKGc19KNS7bYRv3lbA.png" /><figcaption>Kjernene er dei områda i løysinga vi skal lage der brukaroppgåver og bedriftsmål overlappar. Opptrer ofte som grøne prikkar.</figcaption></figure><p>Men du treng også ein annan ting som vi i Netlife svergar til, og det er ein god arbeidsmetode for å klare å løyse problemet på best moglegm åte.</p><p><strong>Kvifor kjernemodellen?</strong></p><p>Sidan eg byrja i Netlife for over to og eit halvt år sidan, har eg støytt borti fleire modellar og metodar for å lage, designe, organisere og betre digitale greier enn eg nokon gong har gjort før.</p><p>Kollegaene mine i <a href="https://medium.com/u/3fbe7dbdc015">Netlife</a> er fantastisk flinke til å halde seg oppdaterte på og teste ut det som dukkar opp av nye, spennande og lovande måtar å gjere ting på.</p><p><strong>Men éin ting står fast: ingen av oss ønskar å hoppe til ei løysing før vi er sikre på at vi veit kva det eigentlege problemet er.</strong></p><p>Av og til kan det vere nyttig å teste ut hypoteser raskt, men berre dersom det er rom for å gå tilbake på det og teste andre løysingar dersom den første, etter litt testing, ikkje viste seg å treffe blink.</p><p>Det viktigaste for oss er altså alltid å sikre at vi oppnår det vi skal med det vi lagar, på vegne av brukarane. Derfor er vi nysgjerrige på nye metodar og prosessar. Men av same grunn tek vi alltid eit steg tilbake og minner oss sjølve på grunnfilosofien for det vi driv med:</p><p><strong>Ingen, absolutt ingen, sit i godstolen med eit raudvinsglas og besøker nettsida di eller tenesta di med det formålet å ta ein titt, sjekke den ut, navigere seg rundt og lese litt opp og ned for kosens skuld.</strong></p><p>Dei brukar tenesta di, nettstaden din, produktet ditt eller appen din fordi dei skal få noko gjort.</p><p>Men kva? Og kvifor? Og korleis skal vi løyse behovet deira samtidig som vi når forretningsmåla til produktet?</p><p>Det er her vi må starte, og det er her metoden over alle metodar, <strong>kjernemodellen</strong>, hjelper oss. Dette betyr følgjande:</p><p><strong>Nei </strong>til å starte med å foreslå ny informasjonsarkitektur, oppsett eller hierarki på det vi skal lage.</p><p><strong>Nei</strong> å starte med å lage skisser på ei ny framside, eit skal eller innpakning.</p><p><strong>Nei</strong> til å hoppe rett til løysing og lage skisser på, eller bygge grunnsteinane til, ein app, kalkulator, rettleiar, nettside, kampanjerigg eller sosial plattform før vi veit kva vi vil oppnå og kva målgruppa er ute etter. Kanskje løysinga er noko heilt anna, nemleg.</p><h3>Slik brukar du kjernemodellen</h3><p>Tid for ❤ workshop❤!</p><p>I ein kjerneworkshop brukar vi kreative teknikkar (yep, det kan bety ❤ gule lappar ❤ dersom du likar denslags!) for å skape den beste løysinga ut frå funna i analysefasen, med bakgrunn i det vi har forankra i mål- og målgruppearbeidet.</p><p>Du vel sjølv korleis du vil få opp kreativiteten og samle inn innspela som kjem, men det viktigaste, og faktisk einaste arbeidsverktyet du eigentleg treng i ein kjerneworkshop, er <strong>kjernearket:</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Hdsa3fZ5kwWcATxOY0T8-Q.png" /><figcaption>Dette enkle arket er arbeidsverktøyet i ein kjerneworkshop. Så enkelt, så effektivt.</figcaption></figure><p>Kall denne perioden i prosjektet gjerne ein overgang frå analysefase til konseptfase, for no skal vi byrje å lage greiene.</p><p>Først må vi prioritere kva vi vel å jobbe med og kva vi vel vekk, og vi må starte med å lage dei viktigaste greiene: Kjernane. Ein kjerne er eit ord for det innhaldet som løyser både brukarbehovet og støttar måla. Du fyller ut eitt kjerneark per kjerne. Alt anna innhald som ikkje er definert som kjerner kan kome etterpå. Denne evinnelege prioriteringa, eg veit.</p><p>Først prioriterer vi og definerer kva slags innhald som skal få plass i den prioriterte kjernen. Deretter lagar vi vegar inn til kjernen, og så vegar vidare.</p><p>Her tenker vi på kontekst — kvar kjem brukarane frå, og kvar vil vi sende dei etterpå? Etter ein kjerneworkshop har gruppa ei felles forståing for brukarbehov, forretningsmål, og korleis forskjellige innhaldselement bør henge saman.</p><p><strong>For veit du kva?</strong></p><p><strong>Kanskje løysinga er ein antibiotikakur og fire systing, ikkje eit plaster med fine blomar på.</strong></p><p>Kjernemodellen er eit tankesett og eit verkty for å prioritere innhald, tiltak og eventuell navigasjon i ei løysing ut frå brukaroppgåver og forretningsmål.</p><p>Kjernemodellen er svaret på livet, universet og alt.</p><h3>Tips 4: LAG GREIA (men ikkje heilt ferdig) og test ho</h3><p>Kjernemodellen sikrar at vi tenker på brukarane og brukaroppgåvene heile vegen gjennom designprosessen. Først når vi kjem til steget der vi har definert innhaldet og laga grovskisser på kjernene, bestemmer vi oss for verkemiddel.</p><p><strong>Vi skal altså lage greia, gjerne ein uferdig, men fungerande variant, og deretter teste ho på folk for å finne ut om vi er på rett spor.</strong></p><p>Det er erfaringsmessig fort gjort å gå litt for langt i å tru at vi det vi gjer er basert på innsikt. Difor er det viktig å ta eit steg tilbake av og til, og sjekke med målgruppa om vi framleis er på rett spor. Plutseleg tek vi nokre val i prosessen som brukarane absolutt ikkje likar eller responderer godt på, og det finn vi ikkje ut av utan at vi testar det på faktiske brukarar, og det tidleg og ofte nok.</p><figure><img alt="To personar står ute på gata og intervjuar ein tredje person." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*svvoMOMuNTHiM2vjDYNvvQ.png" /><figcaption>Gå ut på gata og test greia! Det treng ikkje vere vanskeleg eller kreve så mykje.</figcaption></figure><h3>Korleis teste?</h3><p>Gå dit målgruppa er og få folk til å ta ein titt på det du har laga.</p><p>Gi oppgåver og observer brukarmønsteret og høyr på refleksjonane til brukarane. Ta til deg tilbakemeldingane og gå tilbake og fiks det som dukka opp av problem.</p><p>Jo meir du testar, jo meir sannsynleg er det at den ferdige løysinga blir ein effektiv kur mot problemet du hadde i starten, i staden for eit ubrukeleg, men vakkert, plaster.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=272a2d64c29a" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/netlife/4-tips-for-%C3%A5-unng%C3%A5-at-tenesta-di-d%C3%B8yr-av-kj%C3%B8tetande-bakteriar-272a2d64c29a">4 tips for å unngå at tenesta di døyr av kjøtetande bakteriar</a> was originally published in <a href="https://medium.com/netlife">Netlife</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Kjære sosiale medium-astronautar]]></title>
            <link>https://medium.com/netlife/kj%C3%A6re-sosiale-medium-astronautar-a9d57f0cbcf3?source=rss-4e06c9f80dd9------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/a9d57f0cbcf3</guid>
            <category><![CDATA[sosiale-medier]]></category>
            <category><![CDATA[panic]]></category>
            <category><![CDATA[strategi]]></category>
            <category><![CDATA[communication]]></category>
            <category><![CDATA[space]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Susanne Egset]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 05 Oct 2018 12:08:09 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-10-05T12:10:07.231Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4>Bak skyene er himmelen alltid blå. Men bak der igjen: Evig mørke.</h4><p>Verdsrommet har alltid skremt meg. Det er så infernalsk enormt, uhandgripeleg, mørkt, kaldt og mystisk. Når eg let tankane mine flyte opp til lysår med kulde og mørke, føler eg meg lita, og at alt eg gjer og seier er fullstendig likegyldig i den store samanhengen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/600/1*r2mbTgbFBbByUTyJbWm-8w.jpeg" /><figcaption>Ein galning ute på eit farleg oppdrag. Eller deg i sosiale kanalar. Foto:<a href="http://Photo on &lt;a href=&quot;https://visualhunt.com/re/032b65&quot;&gt;Visualhunt.com&lt;/a&gt;"> Visualhunt</a></figcaption></figure><p><strong>Berre tanken på å reise eller opphalde meg der oppe gjer meg svimmel. Difor har eg sterk sympati med folk som får akkurat denne kjensla av å bli kasta ut i nye sfærer dei ikkje heilt forstår. Som sosiale kanalar.</strong></p><p>Etter mange år som rådgjevande og utøvande sosiale medium-astronaut så har eg fått forståing for apatien, angsten og kjensla av motløyse som kan oppstå når ein skal på med romdrakta og utforske nye område.</p><p>For kommunikasjonsfolk, marknadsførarar, PR-folk og andre i medieverda, har eg skjønt at sosiale medium-universet kan framkalle liknande kjensler som dei eg får av å tenke på verdsrommet.</p><p>Denne usikkerheita er for så vidt god business for meg som driv med kurs og rådgjeving i sosiale kanalar, men ein av grunnane til at eg driv med det er jo at eg så gjerne ønsker å lette denne jobben for folk der ute. Eg og mine kollegaer i <a href="http://medium.com/netlife">Netlife</a> ønsker å gjere internett til ein betre stad for alle, og det inkluderer sosiale kanalar. Difor skal eg avmystifisere det litt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Yw560KGUuHHKbFOr1nv1ww.jpeg" /><figcaption>Meg som prøvar å roe ned tilskodarar med å fortelle at verdsrommet er mykje skumlare enn sosiale kanalar.</figcaption></figure><h3>Ta det med ro</h3><p>Til deg som skal drive med kommunikasjon, marknadsføring, kundeservice eller kanskje sal i sosiale medier-universet. Du som føler deg som nervøs førstegongs-astronaut som blir kasta ut i eit stort svart hol når du skal ut og jakte på følgjarar, “likes”, målgrupper og konverteringar i sosiale kanalar.</p><p>Du som er litt ny, som googlar og scrollar og leiter etter den perfekte ferdigtygde facebookstrategien å kopiere. Du som er livredd for det digitale meteorittregnet som kan treffe deg om du skriv noko feil eller trykker “like” på ein litt for privat greie når du er innlogga med jobbkontoen.</p><p>Du har min sympati.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/600/1*Em-bBzTtL58LojoUkpCUXw.jpeg" /><figcaption>Eit perspektiv på kor små og uviktige vi er i den store samanhengen. Foto: <a href="https://visualhunt.com/re/032b65">Visualhunt</a></figcaption></figure><p><strong>Men.</strong></p><p>I motsetning til det faktiske universet der ute (til venstre), det uendeleg enorme, kalde, mørke og uforståelege tomrommet som er kjelde til håpløyse og desperasjon, så fins det ein ting i sosiale medier-universet som ikkje er heilt uoppnåeleg eller uforståeleg.</p><h3><strong>I sosiale kanalar fins det nemleg liv.</strong></h3><p>Det er folka som er sjølve målet og meininga med sosiale nettverk, og folk er derfor den viktigaste grunnen til at også du utan frykt og angst kan ta steget ut i sosiale kanalar og prøve deg fram. Folk er berre folk, men for deg utgjer dei målgrupper. Folk som er viktige for deg å nå ut til for at du skal oppnå dine mål.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/600/1*qeWXFxxHkUedPkfMl48D_w.jpeg" /><figcaption>Om du er usikker på kva FOLK er for noko, kan du gå på allthefreestock.com og søke på “Group, Happy, People, Young, Smile, Women, Fun, Friends”</figcaption></figure><p>Dersom du ønsker å lukkast i sosiale kanalar, må du sette folk i senteret for ditt univers. Samtidig må du ta innover deg den harde, kalde sanninga om at du ikkje er i nærleiken av å vere i sentrum av folk sitt univers. Difor må du gjere det du kan for å vere relevant og interessant for dei.</p><p>Du må legge ein strategi, og i strategien prioriterer du kven du skal snakke til for å nå dine mål. Og du må snakke på eit språk dei forstår.</p><p>Det klarar du. Sjølv om du representerer ei bedrift, så er du, i likheit med målgruppa di, eit menneske. Del innhald som er interessant for både deg og målgruppa di, så er du langt komen.</p><h3>Kor gale kan det eigentleg gå?</h3><p>Eg veit at sosiale medium kan vere skummelt og vanskeleg. Men det er faktisk ikkje like skummelt som det faktiske universet, sjølv om det av og til kan verke som at rom<strong>trump</strong>vesen har tatt over internett og endra heilt på kva som er sant og greit.</p><p>Ja, det kan vere skadeleg for omdømmet om du drit deg ut.</p><p>Ja, det kan vere vekkasta tid og pengar dersom du fokuserer feil.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/600/1*g9HGxZYpk7V0Ll7aLZ7YsQ.jpeg" /></figure><p><strong>Men du mistar ikkje oksygen, frys ihel, krasjar, eksploderer og let ein meteor ved ein feil treffe heile jorda slik at alle dør.</strong></p><p>Med sunn fornuft, ein god plan og ein god penn, så klarar du deg nok fint, skal du sjå.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=a9d57f0cbcf3" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/netlife/kj%C3%A6re-sosiale-medium-astronautar-a9d57f0cbcf3">Kjære sosiale medium-astronautar</a> was originally published in <a href="https://medium.com/netlife">Netlife</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Slik blir du Facebook-pioner]]></title>
            <link>https://medium.com/netlife/slik-blir-du-facebook-pioner-47590ed255ed?source=rss-4e06c9f80dd9------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/47590ed255ed</guid>
            <category><![CDATA[publiseringsplan]]></category>
            <category><![CDATA[innhold]]></category>
            <category><![CDATA[innholdsstrategi]]></category>
            <category><![CDATA[parskriving]]></category>
            <category><![CDATA[sosiale-medier]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Susanne Egset]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 09 Mar 2018 14:27:04 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-03-14T11:28:30.244Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Yy4twUqzcAiF01TsYxHQ-g.png" /><figcaption>Dette er ikkje meg på veg opp Via Ferrata i Loen. Det er deg på vegen til suksess i sosiale kanalar.</figcaption></figure><p>Har du ramla over denne teksten for å finne ein snarveg til å lukkast i sosiale kanalar? Beklagar, men den fins ikkje. Du må rett og slett gå ein lang tur i deg sjølv først. Her får du litt proviant på vegen.</p><p>Eg får ofte spørsmål om det fins nokre enkle tips og triks til korleis bedrifter og organisasjonar skal lukkast i sosiale medium. Ja, det fins. Men fullt så enkelt er det ikkje, for det er avhengig av deg, organisasjonen din, ressursane, ambisjonane og verkemidla du har tilgjengeleg.</p><p><strong>Spør du meg, så spør eg deg: Kva vil du oppnå med det, da?</strong></p><p>Er du svar skuldig, så har du ein jobb å gjere før du kastar deg ut i det og opprettar ei Facebook-side. Det tekniske og praktiske kan alle klare, men for å faktisk lukkast må du ha ein plan, du må gjere eit lite stykke forarbeid og du må vite at du og kollegaene dine har kapasitet til å følgje opp. Det er kjempegøy å gå på tur i skogen utan å vite kvar du skal ende opp, men du kan ikkje legge ut på langtur i ukjent terreng utan å ha eit mål, god proviant og gjerne ein form for kart og kompass.</p><p>Nok metaforar, du var nok ute etter ei punktliste, og det skal du få:</p><p><strong>Steg 1: Finn ut kva du vil oppnå</strong></p><p>Kompasset ditt (vi held oss til tur-metaforen) er ein innhaldsstrategi. Denne skal vere førande for alt du gjer og ikkje gjer i sosiale kanalar.</p><p>Jobbar du i ei bedrift eller ein organisasjon har du gjerne eit mål eller to som verksemda navigerer etter i det daglege. Spør deg sjølv korleis Facebook-aktivitetar skal bidra til å nå desse måla. Det vil gi veldig lite nytteverdi for deg og bedrifta di å bruke arbeidstid på å sose rundt i sirklar ved foten av ei maurtue medan resten av kollegaene dine klatrar på rekke og rad mot toppen av eit nabofjell i horisonten. Før ei sjekkliste på om innhaldet faktisk bidreg direkte eller indirekte til å nå eit nedfelt mål.</p><p><strong>Steg 2: Finn ut kven du vil nå</strong></p><p>Den viktigste provianten du tek med deg på denne reisa er kunnskap og innsikt i målgruppa di. Finn ut kven dei er, korleis dei snakkar saman, kva dei ønskar eller treng av informasjon frå deg, og korleis du kan bidra med verdi i livet (eller Facebook-feeden) deira. Om du forvekslar målgruppeinnsikt med ein ropert i pakkeprosessen blir du ståande og gaule i ein tom fjellheim utan at nokon gidd å høyre etter. Og medan du brukar all energien din på å rope i feil retning kan det fort bli mørkt, kaldt og einsamt.</p><p><strong>Steg 3: På med skoa, ut og gå!</strong></p><p>Du treng gode fjellsko i eit solid og fleksibelt materiale: Ein publiseringsplan. Der kan du planlegge når innhaldet ditt skal ut, kva målet med kvart enkelt innlegg er og kva du ønskar å oppnå av engasjement frå publikum, som klikk, konverteringar, påmeldingar eller videovisningar.</p><p><strong>Steg 4: Ta ein pust i bakken</strong></p><p>Du veit kva du vil oppnå, kven du skal nå for å oppnå det og kvifor du gjer det. No er du i gang. Men vi treng alle ein liten pause mellom etappene. Pausen brukar du til å sjekke tala dine for å måle kva som fungerer og ikkje. Kva slags innhald har fått best respons, konverterer dei du sender vidare til nettsida, og gidd folk å sjå heile videoen? Denne innsikta treng du for å halde deg på rett sti vidare.</p><p><strong>Steg 5: Sjå etter neste topp</strong></p><p>Du trudde du var framme? Å nei, du. Sosiale medium-arbeidet ditt er ikkje avslutta sjølv om du får gode resultat. Det er alltid ein ny topp å nå i horisonten, og nye måtar å nå den på. Ver kreativ, tenk nytt og sett deg nye mål. Dette er ein langtur, ikkje ein rusletur til butikken.</p><p><strong>Til slutt: Hugs gode turkameratar!</strong></p><p>Det er litt kjedeleg å dra ut på tur åleine. Det same gjeld jobben i sosiale kanalar. <a href="https://medium.com/netlife/hvorfor-parskriving-sikrer-gode-webtekster-9d9069e51e4a">Parskriving</a> med kollegaer kan hjelpe deg ut av tåkeheimen ved å sjå teksten med nye auge. Deling av kunnskap og erfaringar du gjer deg undervegs kan hjelpe deg å nå nye høgder. Først då kan du kalle deg pioner.</p><p>God tur!</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=47590ed255ed" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/netlife/slik-blir-du-facebook-pioner-47590ed255ed">Slik blir du Facebook-pioner</a> was originally published in <a href="https://medium.com/netlife">Netlife</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>