<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Glasnost i Norge on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Glasnost i Norge on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@tbjm84?source=rss-578cbb5f99e8------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*vN_AT6Ypgr9N974XgpqUsQ.jpeg</url>
            <title>Stories by Glasnost i Norge on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@tbjm84?source=rss-578cbb5f99e8------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sat, 21 Nov 2026 15:57:52 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@tbjm84/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[90 år med pågangsmot]]></title>
            <link>https://medium.com/@tbjm84/90-%C3%A5r-med-p%C3%A5gangsmot-6395c04d99e4?source=rss-578cbb5f99e8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/6395c04d99e4</guid>
            <category><![CDATA[ljudmila-aleksejeva]]></category>
            <category><![CDATA[helsingforskomiteen]]></category>
            <category><![CDATA[russland]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Glasnost i Norge]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 20 Jul 2017 12:04:06 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-07-20T12:18:33.756Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/630/1*PPEOmOAVHmhmAu7udwDAGw.jpeg" /></figure><p>Menneskerettighetsforkjemper, og en av Helsingforskomiteens grunnleggere, Ljudmila Mikhajlovna Aleksejeva fyller 90 år i dag.</p><p>Ljudmila Aleksejeva, som inntok ledervervet i Helsinki-gruppen i Moskva i 1996, og fremdeles leder denne organisasjonen, fungerer også som en av den russiske presidentens rådgivere i menneskerettighetsspørsmål.</p><p>Hun begynte sitt virke i Sovjetunionen i 1966 med å forsvare dissidenter som Aleksandr Ginsburg. For sin innsats ble hun utestengt fra Kommunistpartiet og fratatt sin stilling som historielærer 2 år etter. Hun lot seg imidlertid ikke stoppe av det, og ble altså en av grunnleggerne av Helsinki-gruppen i Moskva i 1976. Initiativet for opprettelsen kom fra Jurij Fjodorovitsj Orlov.</p><p>Helsinki-gruppen i Moskva er den eldste nåværende organisasjonen for menneskerettigheter i Russland, og har sitt navn etter Helsingforskonferansen i 1975. Møtet omhandlet sikkerhet og samarbeid i Europa, hvor også menneskerettighetsspørsmål ble diskutert. KSSE (nå: OSSE) ble etablert på denne konferansen og bygger på Helsinki-erklæringen av samme år.</p><p>I 1977 ble Aleksejeva tvunget til å emigrere til USA, der hun fortsatte å beskytte utsatte grupper og annerledestenkende som bidragsyter for emigrantpressen og leder for programmer om menneskerettigheter i Radio Svoboda og Voice of America. I 1993 (2 år etter Sovjetunionens oppløsning) fikk hun endelig returnere til Russland.</p><p>Ljudmila Aleksejeva har vært en stridbar stemme for menneskerettigheter og dissidenter hele sitt profesjonelle liv, har mottatt mange priser for arbeidet sitt, og er med sine nå 90 år et utmerket eksempel på at man faktisk kan leve lenge og vel i Russland som uredd aktivist.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=6395c04d99e4" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Er Stalin på vei tilbake?]]></title>
            <link>https://medium.com/@tbjm84/er-stalin-p%C3%A5-vei-tilbake-e20fc1c0fea6?source=rss-578cbb5f99e8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/e20fc1c0fea6</guid>
            <category><![CDATA[russland]]></category>
            <category><![CDATA[josef-stalin]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Glasnost i Norge]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 19 Jul 2017 12:22:18 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-07-19T12:22:18.764Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/357/1*i_S9UwDhKNU5OVHZhAGQdw.jpeg" /><figcaption>“Takk, kjære Stalin, for vår lykkelige barndom!” — Sovjetisk propagandaplakat</figcaption></figure><p>Etter at resultatene fra en rundspørring ble publisert i juni, har enkelte kommentatorer markert bekymring for en rehabilitering av Stalin.</p><p>En rundspørring Levada-senteret utførte i Russland resulterte med en ganske klar seier for diktatoren Josef Stalin. Spørsmålet som ble stilt var hvem som hadde vært den mest fremragende personligheten i verdenshistorien. Josef Stalin fikk 38% av stemmene, foran Vladimir Putin og Aleksandr Pusjkin som kom på en delt andreplass med 34% hver av stemmene.</p><p>En tilsvarende meningsmåling fra 2012 ga Stalin en enda høyere prosentandel av disse stemmene (42%), men ifølge <a href="https://www.levada.ru/2017/02/15/lyubov-rossiyan-k-stalinu-dostigla-maksimuma/">Levada-senteret</a> er Stalin mer populær enn han har vært på 16 år. Samtidig er det en del andre faktorer som gir grunn til å bekymre seg for en rehabilitering av Josef Stalin. Hva angår selve rundspørringen byttet Pusjkin og Putin plass med Vladimir Lenin og Peter I, som delte en andreplass i 2012.</p><p>Tidligere i år ble det hengt opp store portretter av Stalin og Lazar Kaganovitsj utenfor metrostasjonen Sokolniki i Moskva. Sistnevnte var folkekommisær for jernbanen. Dette var en del av en historisk rekonstruksjon av etableringen av den sovjetiske undergrunnsbanen 15 mai, 1935, og det var på forhånd informert om det fra metroens pressetjeneste. Man skal altså ikke overdrive betydningen av denne hendelsen, men disse portrettene kan ikke ha unngått å gjøre et visst inntrykk. Stalins utrenskinger er fremdeles et kollektivt traume i Russland, og Kaganovitsj er også kjent for sin rolle i <a href="https://snl.no/Holodomor">Holodomor</a>.</p><p>Mot slutten av juni skjedde det noe som skulle vekke større oppsikt, med påfølgende kontroverser. Ved det juridiske universitetet i Moskva ble det hengt opp en minnetavle til ære for Stalin. Etter denne hendelsen gjorde økonomihøyskolen det klart at de ikke ville samarbeide med institusjonen så lenge denne tavlen hang der, og advokat Henry Reznik sa umiddelbart opp stillingen sin ved universitetet. Han begrunnet det med at han ikke ville arbeide ved en juridisk institusjon som hedret en tyrann som begravde retten.</p><p>Det han mente måtte være årsaken til Stalins høye popularitet, en mening han ser ut til å dele med Radio Svoboda, er at folk i stor grad har fortrengt historien. Reznik mener også at den uttrykte støtten til den sovjetiske føreren (eller <em>vozjden</em>, som betyr det samme) må oppfattes som en protest på det nåværende politiske systemet i Russland. Et ankepunkt mot dette siste er jo at Putin, som vi har sett, har blitt relativt mer populær (både i prosentandel og ranking) siden forrige rundspørring. Putin er imidlertid personlig mer populær enn regjeringspartiet Forent Russland, og det er åpenbart et sinne i Russland mot politisk korrupsjon og byråkratisk ineffektivitet.</p><p>Folks historiske bevissthet er det kanskje større grunn til å feste seg ved i denne sammenhengen. I år er det 10 år siden Putin ga sin offisielle støtte til en ny norm for skolebøker i Russland, der det blant annet var et mål at inntrykket av Stalin skulle modifiseres. Utrenskingene og undertrykkingen blir fremdeles nevnt, men de blir gjerne fremstilt som nødvendige onder snarere enn brutale forbrytelser mot menneskeheten. Det har vært en gradvis trend mot historisk fortrengning mellom <a href="https://www.levada.ru/2017/05/23/stalinskie-repressii/">2007 og 2017</a>, samtidig fortsetter et flertall av de spurte å fordømme utrenskingene</p><p>Noen ser imidlertid ikke ut til å akseptere en så forsiktig modifisering, og ser helst at de vanskelige delene av historien skal forbigås i stillhet. Dette har lokalhistoriker, og leder av Memorial i den russiske Karelen, fått merke på kroppen. Jurij Dmitrijev forsker spesielt på GULag-systemet og den politiske volden som fant sted i Karelen under Stalins regjeringstid. Han har blitt beskyldt, på svært tvilsomt grunnlag, for å ha brukt sin adopterte datter til produksjon av barneporno.</p><p>Moscow Times har en historie om saken <a href="https://themoscowtimes.com/articles/the-shadow-of-the-gulag-eighty-years-on-from-the-great-purge-stalin-is-striking-back-and-historians-are-the-victims-58172">her</a>. Den er fra juni. Siden den gang har Dmitrijev blitt plassert i midlertidig isolat, noe Memorial har klaget inn til Europadomstolen. Både Memorial, venner av Dmitrijev og et stort antall liberale russere er overbeviste om at etterforskningen er motivert av historikerens profesjonelle arbeid. Blant dem som støtter ham er viktige kulturpersonligheter som Ljudmila Ulitskaja og Svetlana Aleksejevitsj. De har nylig uttalt seg i <a href="https://www.novayagazeta.ru/articles/2017/07/18/73151-ulitskaya-smehov-aleksievich-mirzoev-vystupili-v-zaschitu-istorika-yuriya-dmitrieva">Novaja Gazeta</a>.</p><p>Dette er åpenbart del av en politisk trend, så det er naturlig å spørre seg hvor delaktig Putin er i dette. Putin er mer av en konservativ nasjonalist enn stalinist, og han har fortsatt å understreke viktigheten av å huske ofrene for Stalins utrenskinger. Stalins voksende popularitet henger imidlertid sammen med en voksende nasjonalisme som definitivt har blitt påskyndet fra høyeste hold. Relevant i denne sammenhengen er at nasjonalpoeten, Pusjkin, var den eneste høyt rangerte liberaleren i Levada-rundspørringen. Et ønske om orden og stabilitet spiller også helt klart en rolle.</p><p>Sammen med Stalin og Putin har Levada-senteret også markert økt oppslutning om Leonid Brezjnev, den sovjetiske lederen som tradisjonelt har vært mest populær blant russere nettopp fordi hans epoke var så stabil. Samtidig er en underliggende faktor i hele denne trenden den relativt nye isfronten mellom Russland og Vesten.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=e20fc1c0fea6" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[In memoriam: Natalia Estemirova (1958–2009)]]></title>
            <link>https://medium.com/@tbjm84/in-memoriam-natalia-estemirova-1958-2009-3ec7c3e23f3?source=rss-578cbb5f99e8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3ec7c3e23f3</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Glasnost i Norge]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 16 Jul 2017 18:19:30 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-07-16T18:19:30.696Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/200/1*vE2s5tvWlgewb_Bzhohfsw.jpeg" /><figcaption>Natalia Estemirova. Bilde fra Helsingforskomiteens hjemmesider.</figcaption></figure><p>Som leder for Memorial levde, og døde, Natalia Estemirova for menneskerettigheter i Tsjetsjenia. Vi har ingen rett til å glemme henne.</p><p>Russland er et vanskelig land på mange måter, og et av de hardeste områdene i landet er den nord-kaukasiske republikken Tsjetsjenia. Tortur er en daglig foreteelse her, og president Ramzan Kadyrov har selv deltatt i uhyrlighetene.</p><p>Ramzan Kadyrov, arvet makten i republikken fra sin far, Akhmad Kadyrov, som han var livvakt for. Han har styrt med en jernhånd helt siden begynnelsen av sin regjeringstid. Han har vide fullmakter fra Kreml til å gjøre som han vil, og befolkningen lever stort sett i frykt for hva som kan skje hvis de protesterer. Likevel finnes det helter der, folk som er bare så altfor klar over farene ved å stikke hodet frem, men likevel gjør nettopp det. Natalia Estemirova var en av disse.</p><p>Som leder for den tsjetsjenske avdelingen av den viktige organisasjonen for menneskerettigheter, Memorial, var Estemirova fullstendig klar over risikoen hun tok ved å gjøre den innsatsen hun gjorde. Hun arbeidet også med undervisning i historie, så hun var åpenbart svært bevisst på situasjonen hun befant seg i. Ikke desto mindre er uredde og effektive stemmer helt nødvendige her, og Estemirova var som sådan uovertruffen. Hun hadde en særegen evne til å snakke med folk, og kunne derfor både effektivt avdekke brudd på menneskerettigheter og formidle disse bruddene på en god måte. Ved siden av å arbeide for Memorial bidro hun også med nyhetsstoff til Novaja Gazeta og Kavkaszkij Uzel.</p><p>Natalia Estemirova ble funnet drept i republikken Ingusjetia i 2009. Hun hadde blitt rammet av to skudd i hodet. Det er ingenting som tyder på at hun ønsket å bli en martyr, blant annet etterlatte hun seg en datter. Drapet på henne er en katastrofal tragedie og en uhyrlig forbrytelse, livet og virket hennes er et lysende symbol for håp i en ellers dyster politisk situasjon. Året etter hennes død ble Natalia Estemirova Documentation Center, som arbeider med avdekking av brudd på menneskerettighetene, grunnlagt i Oslo .</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3ec7c3e23f3" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Den brysomme mannen]]></title>
            <link>https://medium.com/@tbjm84/den-brysomme-mannen-c8915db1b62f?source=rss-578cbb5f99e8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c8915db1b62f</guid>
            <category><![CDATA[russland]]></category>
            <category><![CDATA[navalny]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Glasnost i Norge]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 12 Jul 2017 10:11:02 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-07-12T10:11:02.082Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Russiske massemedia har siden 12 juni skrevet mye om en sentral opposisjonspolitiker. Hvem er Aleksej Navalnyj?</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/247/1*DqdOoNO8iPqv3U7ZuSoXzg.jpeg" /><figcaption>Aleksej Navalnyj: en problematisk regimekritiker</figcaption></figure><p>12 juni i år (Russlands uavhengighetsdag) ble det avholdt store demonstrasjoner i flere byer i Russland mot korrupsjon og vilkårlighet fra myndighetenes side. Mannen som tok initiativ til dette heter Aleksej Navalnyj og er en frispråklig korrupsjonsjeger og regimekritiker. Spesielt kjent er han vel for sin definisjon av Vladimir Putins parti, Forent Russland, som partiet for skurker og tyver (жуликов и воров). Denne definisjonen har også blitt brukt av politikere fra andre partier og har blitt stående i den russiske bloggosfæren, som en markør for opposisjonelle holdninger.</p><p>Det må legges til at Navalnyj også er kjent for sin aggressive nasjonalisme, xenofobi og en i overkant liberal holdning til skytevåpen, så det er ikke noen plettfri opposisjons-helt vi snakker om her. I det siste har han imidlertid lagt mest vekt på kampen mot korrupsjon, uten at det trenger å overskygge hans mer problematiske sider.</p><p>Spesielt har Navalnyjs arbeid for å rette søkelyset mot statsminister Dmitrij Medvedjevs angivelige mistenkelige affærer tiltrukket seg oppmerksomhet. Videoen Он вам не Димон har blitt oversatt til engelsk og lagt til på YouTube med undertekster <a href="https://www.youtube.com/watch?v=qrwlk7_GF9g">her</a>. Hvor mye som er sant i denne videoen er usikkert, og den bør i hvert fall delvis anses som et valgkamp-stunt, men gitt den politiske situasjonen i Russland virker det absolutt plausibelt at Medvedjev er involvert i noen korrupte affærer.</p><p>Det er også nødvendig å nyansere forholdet mellom demonstranter og politi i kjølvannet av demonstrasjonene, siden noen av demonstrasjonene faktisk ikke var avklart med lokale myndigheter. Ikke desto mindre er forsamlingsfriheten i Russland under press, og det er mye kritikkverdig ved måten Navalnyj og andre demonstranter har blitt behandlet på etter demonstrasjonene 12 juni. Selvsagt er det også slik at mange av demonstrantene ikke er ukritiske tilhengere av Navalnyj, mange er simpelthen forbanna og lei av den korrupsjonen som alle vet er et problem.</p><p>Det meldes om massearrestasjoner og brudd på russisk og internasjonal lov i forbindelse med både rettsprosess og forholdene til de anholdte. For russiskspråklige har advokat Sergej Golubok skrevet ganske utfyllende om dette i nett-tidsskriftet <a href="http://www.the-village.ru/village/city/direct-speech/272142-advokat-o-marsovom-i-espch">The Village</a>, hvor han fokuserer på retten til byen. Man skal ha lov til å ferdes fritt i sin egen by uten å være redd for politiet, så lenge man ikke skader noen. Størsteparten av arrestasjonene skjedde i Moskva og St. Petersburg, men det er meldt om lignende saker i hele Russland. Som svar på urolighetene kan politiet til gjengjeld melde om <a href="https://ovdinfo.org/express-news/2017/07/11/rosgvardiya-pozhalovalas-na-ugrozy-v-socsetyah-posle-akciy-protestov">trusler mot dem og deres familier</a>, som åpenbart også er uholdbart.</p><p>Etter 12 juni har det også blitt meldt om økende press på Navalnyj og hans sympatisører. Uansett hva man måtte mene om Navalnyj (selv er jeg ikke veldig glad i ham) er den diskrimineringen man ser mot disse politiske dissidentene noe som ikke kan tolereres. Denne innebærer også fysisk vold mot opposisjonelle. Det foregår åpenbart press fra politiets side, men også “frivillige aktivister” bidrar til å <a href="https://www.novayagazeta.ru/articles/2017/07/06/73026-shtabam-zdes-ne-mesto">gjøre livet vanskeligere</a>, og mer utrygt, for Navalnyj og hans stab.</p><p>På den lyse siden ser det ut til at den politiske bevisstheten i landet til en viss grad er på vei opp, og det er viktig. Det har lenge vært slik at politikk blir sett på som noe tvilsomme og korrupte folk holder på med. Hvis den politiske kulturen endres kan det øke sjansen til å få valgt inn sentrale politikere som verken er korrupte eller spesielt tvilsomme. Ingenting hadde vært bedre enn det.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c8915db1b62f" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Tsjetsjenias utstøtte og Kadyrovs lange arm]]></title>
            <link>https://medium.com/@tbjm84/tsjetsjenias-utst%C3%B8tte-og-kadyrovs-lange-arm-cbc6abc0bbf3?source=rss-578cbb5f99e8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/cbc6abc0bbf3</guid>
            <category><![CDATA[russland]]></category>
            <category><![CDATA[lhbt-rettigheter]]></category>
            <category><![CDATA[tsjetsjenia]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Glasnost i Norge]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 10 Jul 2017 17:14:48 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-07-12T11:57:41.359Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/500/1*T8qspQwAaDwDrx-aGy6z1w.jpeg" /><figcaption>“Ulike mennesker — felles verdier!” Bildet er hentet fra Russlands lhbt-nettverks hjemmeside</figcaption></figure><p>Mennesker forfølges i Nord-Kaukasus på grunn av deres seksuelle legning. Dette fordrer en reaksjon.</p><p>I går kunne avisen <a href="https://www.novayagazeta.ru/articles/2017/07/09/73065-eto-byla-kazn-v-noch-na-26-yanvarya-v-groznom-rasstrelyany-desyatki-lyudey">Novaja Gazeta</a> melde om en tragisk forbrytelse som fant sted i Tsjetsjenia natt til 26 januar i år. Noen titalls mennesker ble bortført i Groznyj, hovedstaden i den tsjetsjenske republikken og skutt. Den yngste av de drepte ble født i 1998.</p><p>Årsaken til drapene var at ofrene var mistenkt for å ikke være heterofile. Dette er trolig den mest oppsiktsvekkende rapporten om heksejakten på lhbt-personer som foregår i hele det nord-kaukasiske området, siden Human Rights Watch publiserte sin rapport <a href="https://www.hrw.org/report/2017/05/26/they-have-long-arms-and-they-can-find-me/anti-gay-purge-local-authorities-russias"><em>They Have Long Arms And They Can Find Me</em></a>, 26 mai i år.</p><p>Novaja Gazeta skriver at de har henvendt seg til både politikere og høytstående embetsfolk, men de har valgt å forholde seg relativt passive. Avisens journalister sier at de hadde forventet dette, og det står til troende. <a href="https://lgbtnet.org/ru/content/rassledovanie-prestupleniy-nenavisti-v-chechenskoy-respublike-zayavlenie-rossiyskoy-lgbt">Russlands lhbt-nettverk</a> kan også melde om skuffende reaksjoner på sine henvendelser.</p><p>Man kan ikke si at det har vært helt stille om saken, for i massemedia har politikere understreket mer enn en gang at “de tar saken på alvor”, og kommer til å etterforske eventuelle drap, forsvinninger og tilfeller av tortur på mennesker fra den aktuelle gruppen. Dette har ført til reaksjoner også i Tsjetsjenia, ifølge <a href="https://themoscowtimes.com/articles/panic-mode-moscow-probe-58076">Moscow Times</a>.</p><p>Det er altså grunn til å tro at en skikkelig etterforskning initiert i Moskva kunne få positive konsekvenser i Nord-Kaukasus, hva angår begrensninger i skadeomfang av hatet mot lhbt-personer som lenge har vært et stort problem i dette området. Enn så lenge er det imidlertid grunn til å stille seg kritisk til reaksjoner av typen “dette kan vi ikke gjøre noe med så lenge vi ikke har fått konkrete klager fra lhbt-personer”. Slike forklaringer har blitt gitt av både Russlands ombudsmann for menneskerettigheter, Tatjana Moskalkova og Kremls pressesekretær, Dmitrij Peskov. Både Moskalkova og Peskov vet at det absolutt ikke er trygt å stå frem som skeiv tsjetsjener i Russland, og at det ikke lar seg gjøre å fremlegge søksmål etter at man er drept.</p><p>Forholdene for lhbt-personer i Nord-Kaukasus har aldri vært gode, det har festet seg en “æreskultur” her, som gjør livet vanskeligere for folk som ikke passer inn i et heteronormativt kjønnsrollemønster. I forbindelse med den systematiske utrenskingen som nå pågår finnes det ganske hjerteskjærende eksempler på det, gjennom måten familiemedlemmer har blitt presset til selv å “rense flekken fra familiens ære”. Gitt konteksten kan dette neppe tolkes som noe annet enn en sterk oppfordring til drap på nære familiemedlemmer.</p><p>Samtidig må heksejakten på lhbt-personer anses som villet politikk, helt fra toppen av hierarkiet. Denne voldsbruken ville ikke skjedd uten klarering fra Tsjetsjenias president, Ramzan Kadyrov, spesielt i det omfanget vi nå ser. Lhbt-personer har også blitt presset til å delta i den nåværende krigen i Syria av lokale siloviki. En nyhetsportal for kaukasus-området, <a href="http://www.kavkaz-uzel.eu/articles/303475/">Kavkazskij Uzel</a>,<em> </em>har intervjuet en dagestaner som ble utsatt for dette (intervjuet foregikk under falskt navn i Tyrkia). Det må legges til at en nøkkelperson i forfølgelsene etter alt å dømme er lederen av det tsjetsjenske parlamentet, og en nær venn av Kadyrov, <a href="https://themoscowtimes.com/news/chair-of-chechen-parliament-played-key-role-in-anti-gay-purges-hrw-58095">Magomed “Lord” Daudov</a>.</p><p>Human Rights Watch oppfordrer det internasjonale samfunn til å gi asyl til lhbt-flyktninger fra Nord-Kaukasus, men som de også skriver er det ikke nødvendigvis slik at disse flyktningene er i sikkerhet selv om de har klart å forlate landet. Kaukasere i utlendighet er ikke alltid like vennligsinnede, selv om dette varierer. I 2009 ble Umar Israilov <a href="https://www.hrw.org/news/2011/06/02/austria-press-russia-chechen-murder-link">myrdet av lokale tsjetsjenere</a> etter å ha anklaget Kadyrov for tortur og nå går det rykter om en <a href="https://meduza.io/en/feature/2017/05/25/we-will-set-them-straight">væpnet tsjetsjensk bande</a> i Berlin som truer eksil-tsjetsjenere som lever på en måte de oppfatter som “umoralsk”. Dette innbefatter åpenbart lhbt-personer.</p><p>Lhbt-nettverket i Russland har opprettet en direktelinje for personer som blir forfulgt i Nord-Kaukasus, men forholdene for homofile er vanskelige i hele Russland og folk fra kaukasus-området er generelt en gruppe høyreekstreme russiske nasjonalister har lagt for hat. De russiske aktivistene trenger hjelp og støtte fra det internasjonale samfunnet. Tyskland gjør, som vanlig, mer enn sin del. Norge burde også ha åpnere grenser for disse flyktningene.</p><p>Samtidig vet Putin at utrenskinger tar seg dårlig ut, og han har tatt saken opp med Kadyrov <a href="https://themoscowtimes.com/articles/why-putin-was-forced-to-act-on-chechnyas-anti-gay-purge-57772">minst en gang</a>. Man bør imidlertid huske at forholdet mellom Putin og Kadyrov i stor grad hviler på at Kadyrov “holder orden” i Tsjetsjenia. Dette er en oppgave som anses som forsvarspolitisk svært viktig, og Kadyrov har gjort dette ganske effektiv med jernneve og fryktkultur. Det må derfor koste noe å la saken ligge. Press på russiske makthavere er nødvendig og ønskelig så lenge disse forfølgelsene pågår.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=cbc6abc0bbf3" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hvorfor glasnost i Norge?]]></title>
            <link>https://medium.com/@tbjm84/hvorfor-glasnost-i-norge-ff0ab31595bf?source=rss-578cbb5f99e8------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/ff0ab31595bf</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Glasnost i Norge]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 09 Jul 2017 11:10:08 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-07-09T11:14:21.177Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/233/1*flZtbrhCLS6UD2-Ic8_00Q.jpeg" /></figure><p>(Glasnost: åpenhet/innsyn)</p><p>Russland er et stort og viktig land. Det er også vår nabo i nordøst, som det er avgjørende å ha et fungerende forhold til. Den politiske situasjonen i landet er imidlertid alt annet enn uproblematisk. President Vladimir Putin har gradvis festet grepet. Hans “lovens diktatur” hvor politistrukturene, silovikene, har brede fullmakter til å handle som de vil, er definitivt en konkret realitet, og det er skrinne kår for menneskerettighetene, spesielt i Nord-Kaukasus. Dette betyr imidlertid ikke at Russland pr i dag er et autokrati. Dette ville være en strengt tatt ukorrekt vurdering, og en problematisk overforenkling av den politiske situasjonen.</p><p>Sammen med konsentrasjonen av makt på altfor få hender har landet også blitt mer lukket. Journalister lever farlig og Russland er på 148. plass av 180 land i <em>Reportere uten grensers</em> pressefrihetsvurdering. For ikke så lenge siden ble det også fremsatt et forslag fra viseformann i det russiske føderasjonsrådet, Andrej Klimov, om å føre utenlandske media myntet på et russisk publikum til listen over såkalte utenlandske agenter. Dette ville kunne ramme kringkastere som BBC, Radio Svoboda og Deutsche Welle, nyhetskilder som brukes av mange russere, spesielt den liberale intelligensiaen. Enn så lenge er dette bare et forslag fra en politisk aktør, om enn av en viss tyngde, så aktører i russisk media tar dette med relativt stor ro.</p><p>Ikke desto mindre er Klimovs forslag ganske illustrerende for det politiske klimaet akkurat nå, og det rettferdiggjør en viss bekymring også her i Norge. Det norske forholdet til Russland har tradisjonelt vært relativt godt, spesielt i nord der vi deler grense, og der kontakten mellom nordmenn og russere har bidratt til avspenning og konstruktive relasjoner. Dette er svært viktig, og noe vi må opprettholde. Samtidig må vi, som gode naboer, påpeke problematiske tendenser som helt klart er reelle.</p><p>For å ha et konstruktivt forhold til Russland må vi ha en oversikt over hvilke positive tendenser som foregår i landet og det er verdt å bygge videre på, og hva som er mer problematisk og fortjener kritikk. Heldigvis finnes det gode nyhetsformidlere i Russland som gjør en hederlig innsats for å dekke alt dette, så jeg vil i denne bloggen basere meg på kilder jeg anser som pålitelige og prøve å danne en nøktern og korrekt oversikt over utviklingen i nyhetsbildet.</p><p>Jeg har interessert meg for Russland svært lenge, har bodd litt i landet og følger nyhetsbildet jevnlig, så jeg har en ganske god oversikt over hva som skjer i landet, samtidig er jeg selvsagt ingen absolutt autoritet på Russland. Det er verdens største land, og er rikt på både kompleksitet og variasjon, så jeg tviler på at en slik autoritet er mulig. Jeg vil her nøye meg med en presentasjon av status quo slik det fremgår av kildene, og la leseren selv vurdere situasjonen.</p><p>Jeg har som ambisjon at Russland, gjennom denne bloggen, kan bli litt mindre fremmed her i Norge, og at den kan fungere som et bidrag til et demokratisk og nøkternt ordskifte om et land som betyr mye for Norge, og som har en spesiell plass i verden.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=ff0ab31595bf" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>