<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Stories by Tomas Jevne on Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Stories by Tomas Jevne on Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/@tomasjevne?source=rss-d81f052e4950------2</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/fit/c/150/150/1*RWeXzN_T0yFP743yoPLOdA.jpeg</url>
            <title>Stories by Tomas Jevne on Medium</title>
            <link>https://medium.com/@tomasjevne?source=rss-d81f052e4950------2</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sun, 22 Nov 2026 23:15:53 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/@tomasjevne/feed" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Quo Vadis, Gjøvik — En plan for total dominans i det nye Innlandet]]></title>
            <link>https://medium.com/@tomasjevne/quo-vadis-gj%C3%B8vik-en-plan-for-total-dominans-i-det-nye-innlandet-75e66d535dc?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/75e66d535dc</guid>
            <category><![CDATA[gjøvik]]></category>
            <category><![CDATA[innlandet]]></category>
            <category><![CDATA[roma]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 31 Jan 2019 07:16:31 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-01-31T07:16:31.243Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Quo Vadis, Gjøvik — En plan for total dominans i det nye Innlandet</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*YYzscr_ifM8bRV3RdMC-vw.jpeg" /><figcaption>Imperium eller kommune — valget er ditt.</figcaption></figure><p>Vi har, sånn smått, begynt debatten om hvor kulturhus skal ligge i Gjøvik, noen har peilet seg ut mulige tomter for storsykehus ved Mjøsbrua, det planlegges bygging på Hovdetoppen, tross stedets posisjon som kultplass for detaljfokuserte lokalhistorieentusiaster og i det store og hele går det så det griner i Gjøvik kommune.</p><p>Likevel er det mange som er misfornøyde.</p><p>Det er bare å forvente at debattene vil øke på utover i 2019 og at det blir bare verre og mer outrert og usaklig med tiden. Jeg føler derfor et ansvar for solidarisk å ta en for laget og sørge for at vi når 100 % usaklighet så tidlig som mulig, slik at andre kan finne det såkalte «saklighetsrommet», et sårt tiltrengt rom på skalaen usaklig-saklig og mulig-umulig.</p><p>Gjøvik er en kommune som har alle forutsetninger for å nå så langt den vil. Vi er bevisste vår historie (Niels Ødegård, 1962, Mustad, 1962, Hovdetoppen, 1962, Fastland, Skibladner og 1962), og ser med berettiget avsky på nabokommuner som karrer til seg det som rettmessig er vårt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*YYGrifUB1wKIYf-6CZvEPw.jpeg" /><figcaption>Fra svane til ulvinne?</figcaption></figure><h3>Finn en ny ledestjerne i historien</h3><p>Min påstand er at dersom vi tar antikkens Roma som utgangspunkt og gjør noen små og en del litt større grep, vil vi i løpet av en generasjon kunne oppnå militær og kulturell dominans over nabokommunene og framstå som den ledende bystaten i det nye Innlandet. Det er dette som bør være målet.</p><p>Noen forutsetninger er til stede, som en rekke småsinte menn som bærer nag og en metallindustri som lett kan legges om til å lage spyd, skjold, sverd og hjelmer framfor noe så dumt som elsykler og andre femi-greier.</p><p>Gjennom små grep, som å bytte ut svanen i kommunevåpenet med en mytisk ulvinne og å gi ordføreren diktatorisk makt (eventuelt ha to ordførere og kalle dem konsuler) vil vi stå rustet til å slå til mot våre fiender. Første mål bør være Raufoss, som inkorporeres i bystaten Gjøvik. Dette sikrer viktige ressurser. Da Romulus så at det var kvinneunderskudd i Roma, inviterte han til festival i byen for de omkringliggende landsbyene og holdt kvinnene som kom gisler og tvangsgiftet dem vekk til romerske menn. Fredvikafestivalen i 2019 bør være en god anledning til å gjenta en historisk inspirert bragd som dette. Selv om det kan bli sett skeivt på i disse #metoo-tider, viser erfaringen at disse sakene har liten eller ingen betydning etter et par uker i politikken uansett.</p><h3>Kultur kan importeres</h3><p>Roma var ikke stappfull av statuer og praktbygg da byen ikke ble bygget på en dag. Gjøvik stiller dermed bedre, som allerede har Fjellhallen og Norske Potetindustriers monument på Mjøsstranda. Etter at vi har sikret kommunens befolkningsvekst med liksomfestival til sommeren, bør vi sporenstreks gå i gang med å nøytralisere våre naboer i øst. Å bygge en tremodell av et storsykehus som vi fyller med våre beste soldater, sleper over Mjøsa etter Skibladner i solnedgangen en sensommerdag og byr Hamar som gave og som tegn på godt vær er mitt forslag.</p><p>Gjennom en målrettet, rask invasjon ut fra Storsykehusmodellen (heretter kalt det trojanske storsykehuset) kan vi nøytralisere Ham-Kam, politisk ledelse og stupetårnet i løpet av timer.</p><p>Gjennom å slepe stupetårnet til Gjøvik bak Skibladner, sikrer vi oss tilnærmet monopol på stupetårn ved Mjøsa når vi også tar med tier’n på Fastland i betraktningen. Deretter bør selvsagt Vikingskipet demonteres og slepes til vestbredden av Mjøsa, det også. Det kan kanskje snus rundt og benyttes som hippodrom når vi bygger det opp igjen på et passende sted.</p><h3>Tydelige signaler</h3><p>Dersom vi greier å utføre dette med den nødvendige hardhet, som innebærer å gjøre hele Hamars befolkning til slaver og la den politiske ledelsen fra Hamar kjempe gladiatorkamper mot løskatter og kommentarfeltkrigere i Fjellhallen til allmenn forlystelse for Gjøviks borgere, så brenne Hamar og salte jorda slik at ingenting vil gro der på mange, mange generasjoner, vil dette være et tydelig signal til andre gjenstridige naboer om at vi mener alvor og har handlekraft nok.</p><p>Det er ikke vanskelig å se for seg at lillehamringer vil skjelve i nikkersene og overgi seg uten kamp, og vi vil få vår søte hevn for generasjoner med nedlatenhet, nikkersmonopol og manglende vinter-OL på Gjøvik. Vi kan dermed slepe med oss både et ekstra museum, flere ishaller, tonnevis av nikkerser og noen hoppbakker bak Skibladner tilbake til Gjøvik.</p><p>Når Gjøvik så gjennom en variert bruk av militærmakt, diplomati og trojanske storsykehus har oppnådd kontroll over Innlandet, åpner det seg et hav av muligheter for ekspansjon mot sør, øst, nord og vest. Plutselig er det ikke så viktig hvor kulturhuset skal ligge, når spørsmålet heller er om vi skal angripe Oslo, Trondheim eller Bergen. Å rane andres kulturbygg, ja, inkorporere andres kultur i sin egen er langt mer kostnadseffektivt enn å skulle bygge alt sammen selv.</p><p>Jeg vil understreke at denne planen forutsetter en fullstendig militarisering av skolevesenet i kommunen, at skattene nok vil øke en del inntil krigsbyttet fra de erobrede nabokommunene begynner å renne inn, og at vi må regne med å øke staben av PR-rådgivere for å få nasjonal aksept for en aggressiv ekspansjonspolitikk. Samtidig kan Gjøviks etablering av eget imperium i Innlandet ses på som en del av regjeringens regionsreform og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.</p><p>Spørsmålet vil selvsagt også nå ikke lenger være om Gjøvikbanen skal satses på, men om det i det hele tatt skal være andre baner enn Gjøvikbanen. Jeg heller personlig mot et nei, der.</p><p>Det er verdt å påpeke at dette også kun er én plan av mange mulige. Jeg skal ikke påstå at den er bedre enn andre, men den vil så definitivt være med på å sette Gjøvik på kartet (gjennom å fjerne veldig mye annet fra det samme kartet) og bygge merkevaren Gjøvik som en nådeløs erobrer med en nærmest ubegrenset tilgang på kulturbygg slept til byen fra omliggende steder. Det kan i seg selv ha stor verdi, og om noen hundre, kanskje tusen år vil turister flokke seg til ruinene av en gammel sivilisasjon som gikk skoene av seg i et forsøk på å erobre verden og spørre seg «Hva faen tenkte de på?».</p><p>Det sies at den som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta den. Og denne gutten har ikke lært noe som helst.</p><p>Alea Iacta Est!</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=75e66d535dc" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[NTNU-studenter skriver masteroppgaver hos Vixel]]></title>
            <link>https://medium.com/nt6-thinkingsideways/ntnu-studenter-skriver-masteroppgaver-hos-vixel-b547bfd25756?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/b547bfd25756</guid>
            <category><![CDATA[gjøvik]]></category>
            <category><![CDATA[nt6]]></category>
            <category><![CDATA[masterstudier]]></category>
            <category><![CDATA[vixel]]></category>
            <category><![CDATA[ntnu]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 10 Dec 2018 19:12:52 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-12-10T19:12:52.315Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>De siste månedene har vi på NT6 hatt gleden av å ha masterstudenter innom jevnlig. Dette gjorde oss nysgjerrige på hva de gjorde og hva planene deres var.</p><p>Derfor tok vi like gjerne en prat med dem.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*pRYbBgfbkYMx_OZHCltQhQ.jpeg" /><figcaption>Andreas Wang fra Tynset skriver masteroppgave i Applied Computer Science.</figcaption></figure><p>Andreas Wang (22) og Per Morten Straume (27) er to av hele fire mastergrad-studenter som skriver mastergrader på NTNU i samarbeid med Vixel. Andreas fra Tynset har fire år bak seg i Gjøvik. Det er i Applied Computer Science, eller anvendt datavitenskap om du vil, at Andreas skriver sin masteroppgave. Den skriver han sittende hos Vixel på NT6.</p><p>«Jeg er opptatt av noe som kalles ‘redirected walking’ i VR», forteller Andreas. Det handler om å utnytte den fysiske plassen vi har til disposisjon, slik at det virtuelle rommet virker større.</p><p>«Vi øker forsiktig hastigheten på det som skjer inne i 3D-verdenen mens VR-brukerne beveger seg rundt der inne. Det gir følelsen av at det virtuelle rommet er større enn det egentlig er, og gjør at de kan gå mange kilometer til fots uten å trenge et stort rom for å gjøre dette», avslører Andreas.</p><p>«Det vil også bidra til mindre uvelhet og bedre innlevelse i den virtuelle verdenen».</p><p>Per Morten Straume er fra Kongsberg, og det er grafikkmotoren Unity som har brakt ham til Vixel, hvor han også har hatt sommerjobb.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*lkdAX7yJnQMKQ0VfcAZ8VQ.jpeg" /><figcaption>Per Morten Straume fra Kongsberg jobber med å optimalisere brukeropplevelsen i 3D-modeller for Vixel.</figcaption></figure><p>Han har siktet seg inn mot spillbransjen i framtiden.</p><p>«Det betyr at jeg ser mot utlandet da», sier Per Morten. Over grensa i øst finnes Dice som er studio for Electronic Arts, og Massive som er understudio av Ubisoft. Det er dette som frister.</p><p>Per Mortens masteroppgave er et samarbeidsprosjekt med Vixel der store 3D-modeller skal inn i VR. Modeller av bygninger, skip, plattformer og annet skal presenteres visuelt, og disse kan ofte bli ekstremt tunge og store. Det byr på utfordringer. Per Morten jobber med å optimalisere dette.</p><p>«Grafikkmotoren skal lese 3D-modellene basert på hvor brukerne oppholder seg i den tredimensjonale verdenen, men uten at det gir hakking eller forsinkelser. Dette gir oss også bedre ressursutnyttelse som kan brukes til andre dataoperasjoner. Jeg arbeider på programvarenivå, men det handler også om å ta hensyn til maskinvaren slik at ytelsen blir best mulig», forteller Per Morten.</p><h3>Med bakgrunn i spill</h3><p>Det er ikke helt nytt at unge liker spill. Imidlertid er både Andreas og Per Morten først og fremst opptatt av hvordan spill-teknologi fungerer, ikke nødvendigvis å være spillere.</p><p>«Jeg har en bachelor i spillprogrammering, og jeg ser at den tankegangen er nyttig i helt andre sammenhenger enn underholdning også», forteller Andreas.</p><p>«For meg er parallellene med spillindustrien interessant, altså at Vixel står overfor de samme problemstillingene på en del områder. Jeg liker å jobbe med ekstreme krav til ytelse. Kravet for VR er å holde 90 bilder i sekundet på skjermen, og jeg skal optimalisere slik at vi opprettholder dette målet på stadig større 3D-modeller i Vixel sine løsninger», forklarer Per Morten.</p><p>For Per Morten har sommerjobben i Vixel vært en fin opplevelse.</p><p>«Jeg forventet å være en junior, men jeg opplevde at jeg fikk ansvar og ble inkluder veldig raskt. Ikke minst var den respekten og å kjenne seg som en del av laget veldig godt å ta med seg», forteller han.</p><p>Andreas ser for seg at han vil bli boende på Gjøvik, og kan godt tenke seg å jobbe i Vixel etter at masteroppgaven er levert i juni 2019.</p><p>«Byen er akkurat passe for meg. Jeg trives godt, og jeg har blitt veldig interessert i Vixel og de mulige arbeidsoppgavene som finnes der. VR er det jeg brenner for, og der er Vixel helt i toppen».</p><p>Rune Vandli i Vixel setter stor pris på kontakten med NTNU.</p><p>«Vi legger fram oppgaver for hvert kull, og vi fikk respons på dem. Når det gjelder Per Morten og Andreas, var veien deres inn søknader om jobb og sommerjobb. Vi har en veldig god dialog med instituttlederne, slik at vi kan bistå med oppgaver, og i tillegg kan rekruttere blant studentene. Det er gunstig for oss. Og for NTNU, slik jeg ser det», forklarer Rune Vandli.</p><p>Vixel er på jakt etter flere kandidater, og mener du at du er en, eller kjenner noen, ta gjerne kontakt med Rune Vandli på <a href="/service/mailto:rune@vixel.no">rune@vixel.no</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=b547bfd25756" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/nt6-thinkingsideways/ntnu-studenter-skriver-masteroppgaver-hos-vixel-b547bfd25756">NTNU-studenter skriver masteroppgaver hos Vixel</a> was originally published in <a href="https://medium.com/nt6-thinkingsideways">NT6-thinkingsideways</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Samarbeid på tvers: Iops og Escio — automatisering av fakturering]]></title>
            <link>https://medium.com/nt6-thinkingsideways/samarbeid-p%C3%A5-tvers-iops-og-escio-automatisering-av-fakturering-f4d89342efe5?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/f4d89342efe5</guid>
            <category><![CDATA[nt6]]></category>
            <category><![CDATA[fakturering]]></category>
            <category><![CDATA[automation]]></category>
            <category><![CDATA[iop]]></category>
            <category><![CDATA[escio]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 18 Oct 2018 12:09:30 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-10-18T12:09:30.191Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Samarbeid på tvers: Iops og Escio — automatisering av fakturering</h3><p>Manuelle rutiner er vel og bra, men når kundeporteføljen er stor og antallet produkter er enda større, kan det fort bli litt uoversiktlig. Da sniker også en del uskyldig menneskelig svikt seg inn, og den er vanskelig å få øye på.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-LuE8po2DHk9aKNpRnuc0w.jpeg" /><figcaption>Mats Thorvaldsen og Kristoffer Klevenberg samarbeider på tvers om en bedre faktureringsløsning.</figcaption></figure><p>«Det er alfa og omega for oss at vi ikke fakturerer en kunde for noe de ikke skal ha, eller ikke har fått. Det skaper et dårlig inntrykk, rett og slett», slår Mats Thorvaldsen fast.</p><p>Mats Thorvaldsen er daglig leder i Iops, og hadde sett at fakturering og bestillinger begynte å bli uhåndterlig.</p><p>«Det tok mye tid. Vi brukte tid vi kunne ha brukt på det vi kan best, nemlig å yte service til kundene våre på IT», forteller han.</p><p>Der det finnes et problem, finnes det gjerne en løsning også. Iops ønsket å få automatisert disse prosessene.</p><p>Første steg var å ta i bruk TripleTex, som er et skybasert regnskapssystem med et <a href="https://snl.no/API">API</a>.</p><p>Seniorutvikler i Escio, Kristoffer Klevenberg, ble satt på saken.</p><p>«Det var et utfordrende og spennende tilfelle, siden jeg ikke har levert en lignende løsning før. Vi kjente datagrunnlaget godt, og kunne vurdere både velkjent og ny teknologi for å løse dette. Valget falt på Azures serverless-teknologi», forteller han.</p><h3>Automatisert på Azure</h3><p>«Serverless betyr ganske enkelt at det er vedlikeholdsfritt. Jeg kunne ha oppmerksomheten min rettet mot å utvikle løsningen, ikke på eventuelle begrensninger i maskinvare. Tjenesten blir mer stabil og skalerer ved behov».</p><p>Mats forteller at oppstarten av prosjektet var rask og smidig.</p><p>«Den automatiserte delen er nå ferdig. Underveis fikk vi en del aha-opplevelser med hvilke relasjoner og bindinger som finnes i databasen vår, så vi lærte noe nytt».</p><blockquote>«Her har vi dratt nytte av Escios styrker for å få en god løsning, som også er anvendelig når vi etter hvert lager oss en nettbutikk og kundeweb. Kanskje viktigst av alt, vi har frigjort halvannet dagsverk hver eneste måned som vi kan bruke på kjernevirksomheten i stedet for å drive med administrasjon» <br>Mats Thorvaldsen, Iops</blockquote><p>«Vi reduserer risiko gjennom at vi øker presisjonen med faktureringen, og det nyter kundene våre igjen godt av», avslutter Mats Thorvaldsen.</p><p>«For vår del har vi skaffet oss erfaringer som er direkte overførbare til fremtidige prosjekter», sier Kristoffer Klevenberg.</p><p><strong>Les mer om:</strong></p><ul><li><a href="https://www.iops.no/">Iops</a></li><li><a href="https://escio.no/">Escio</a></li></ul><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=f4d89342efe5" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/nt6-thinkingsideways/samarbeid-p%C3%A5-tvers-iops-og-escio-automatisering-av-fakturering-f4d89342efe5">Samarbeid på tvers: Iops og Escio — automatisering av fakturering</a> was originally published in <a href="https://medium.com/nt6-thinkingsideways">NT6-thinkingsideways</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Samarbeid på tvers: Iops og Escio — automatisering av fakturering]]></title>
            <link>https://medium.com/@tomasjevne/samarbeid-p%C3%A5-tvers-iops-og-escio-automatisering-av-fakturering-507018ec5000?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/507018ec5000</guid>
            <category><![CDATA[faktura]]></category>
            <category><![CDATA[iop]]></category>
            <category><![CDATA[escio]]></category>
            <category><![CDATA[nt6]]></category>
            <category><![CDATA[automatisering]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 16 Oct 2018 11:25:15 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-10-16T11:25:15.119Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Samarbeid på tvers: Iops og Escio — automatisering av fakturering</h3><p>Manuelle rutiner er vel og bra, men når kundeporteføljen er stor og antallet produkter er enda større, kan det fort bli litt uoversiktlig. Da sniker også en del uskyldig menneskelig svikt seg inn, og den er vanskelig å få øye på.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-LuE8po2DHk9aKNpRnuc0w.jpeg" /><figcaption>Mats Thorvaldsen og Kristoffer Klevenberg samarbeider på tvers om en bedre faktureringsløsning.</figcaption></figure><p>«Det er alfa og omega for oss at vi ikke fakturerer en kunde for noe de ikke skal ha, eller ikke har fått. Det skaper et dårlig inntrykk, rett og slett», slår Mats Thorvaldsen fast.</p><p>Mats Thorvaldsen er daglig leder i Iops, og hadde sett at fakturering og bestillinger begynte å bli uhåndterlig.</p><p>«Det tok mye tid. Vi brukte tid vi kunne ha brukt på det vi kan best, nemlig å yte service til kundene våre på IT», forteller han.</p><p>Der det finnes et problem, finnes det gjerne en løsning også. Iops ønsket å få automatisert disse prosessene.</p><p>Første steg var å ta i bruk TripleTex, som er et skybasert regnskapssystem med et <a href="https://snl.no/API">API</a>.</p><p>Seniorutvikler i Escio, Kristoffer Klevenberg, ble satt på saken.</p><p>«Det var et utfordrende og spennende tilfelle, siden jeg ikke har levert en lignende løsning før. Vi kjente datagrunnlaget godt, og kunne vurdere både velkjent og ny teknologi for å løse dette. Valget falt på Azures serverless-teknologi», forteller han.</p><h3>Automatisert på Azure</h3><p>«Serverless betyr ganske enkelt at det er vedlikeholdsfritt. Jeg kunne ha oppmerksomheten min rettet mot å utvikle løsningen, ikke på eventuelle begrensninger i maskinvare. Tjenesten blir mer stabil og skalerer ved behov».</p><p>Mats forteller at oppstarten av prosjektet var rask og smidig.</p><p>«Den automatiserte delen er nå ferdig. Underveis fikk vi en del aha-opplevelser med hvilke relasjoner og bindinger som finnes i databasen vår, så vi lærte noe nytt».</p><blockquote>«Her har vi dratt nytte av Escios styrker for å få en god løsning, som også er anvendelig når vi etter hvert lager oss en nettbutikk og kundeweb. Kanskje viktigst av alt, vi har frigjort halvannet dagsverk hver eneste måned som vi kan bruke på kjernevirksomheten i stedet for å drive med administrasjon» <br>Mats Thorvaldsen, Iops</blockquote><p>«Vi reduserer risiko gjennom at vi øker presisjonen med faktureringen, og det nyter kundene våre igjen godt av», avslutter Mats Thorvaldsen.</p><p>«For vår del har vi skaffet oss erfaringer som er direkte overførbare til fremtidige prosjekter», sier Kristoffer Klevenberg.</p><p><strong>Les mer om:</strong></p><ul><li><a href="https://www.iops.no/">Iops</a></li><li><a href="https://escio.no/">Escio</a></li></ul><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=507018ec5000" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Samarbeid på tvers: M8 Design og Strategisk Ruteplan]]></title>
            <link>https://medium.com/nt6-thinkingsideways/samarbeid-p%C3%A5-tvers-m8-design-og-strategisk-ruteplan-95d1116d21ed?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/95d1116d21ed</guid>
            <category><![CDATA[ruteplanlegging]]></category>
            <category><![CDATA[samarbeid]]></category>
            <category><![CDATA[nt6]]></category>
            <category><![CDATA[infographics]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 09 Oct 2018 08:28:12 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-10-09T08:28:12.061Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ADdjTr_79gqHIsomKhMxWw.jpeg" /></figure><p><em>TL;DR: M8 Design og Strategisk Ruteplan samarbeider om å utvikle nytt kollektivtilbud i Bergen nord med Bybanens åpning til Åsane. M8 Designs Are Bekkelund bidrar med infografikk som hever kvaliteten på leveransen. For M8 Design har dette også gitt kompetanseutvikling og «et nytt bein å stå på». Samarbeid på tvers og å tenke sidelengs gir verdi både for de involverte selskapene og sluttkunden.</em></p><p>Strategisk Ruteplan er levende opptatt av kvaliteten i kollektivtilbudet. Are Bekkelund i M8 Design brenner for infografikk. Sammen ble de en perfekt match i utviklingen av visuelle linjekart.</p><p>«Å oversette og fortolke rutene over i et visuelt uttrykk er både utfordrende og veldig spennende. Etter å ha arbeidet med utvikling av identitet i mange år, er dette nytt og givende», forteller Are.</p><p>Strategisk Ruteplan har en rammeavtale med Skyss, som organiserer kollektivtrafikken Hordaland.</p><p>«Nå dreier arbeidet seg om markedsanalyse av det framtidige rutetilbudet i Bergen nord i forbindelse med åpning av Bybanen til Åsane», avslører Espen.</p><p>«M8 Design har også hjulpet oss i Vestfold og Agder», legger han til.</p><h3><strong>Et uttrykk alle skjønner</strong></h3><p>Det er undergrunnsbanen i London som setter standarden for linjekartene rundt om i verden, også i Norge.</p><p>«Det skal være noe alle skjønner, noe konkret å forholde seg til som viser rekkefølgen av stasjoner og retning snarere enn et detaljert kart. Det er infografikkens vesen, å gjøre noe komplekst visuelt og forståelig», forteller Are. Espen er enig.</p><p>«For oss er det et privilegium å ha en slik kompetanse på andre siden av skilleveggen mellom skrivebordene. Det hever utvilsomt kvaliteten på arbeidet vårt», sier Espen.</p><h3><strong>Kompetanse- og forretningsutvikling</strong></h3><p>«Jeg liker godt å arbeide med infografikk. Det gir mening og det er fint med gode tilbakemeldinger», forteller Are, nesten litt beskjemmet.</p><p>Konkret er M8 Designs bidrag å tegne linjekartene geografisk og visuelt når markedsanalysen er utført.</p><p>«Bybanen i Bergen er et stort prosjekt. At vi kan levere noe ekstra, mener jeg at styrker kvaliteten i leveransen vår og gir oppdragsgiveren merverdi», fastslår Espen Martinsen.</p><p>M8 Design har levert visuell identitet til en rekke virksomheter på Østlandet og andre steder i løpet av det siste tiåret. Imidlertid er ikke markedet umettelig.</p><p>«At vi kan levere infografikk av en slik kvalitet at kunden er fornøyd og at det løfter et produkt, gjør at jeg også vil si at det er forretningsutvikling. For egen del, er det også et skifte i oppmerksomhet, og utvikling av kompetanse», sier Are.</p><p><strong>NT6 arbeider med å tenke sidelengs, og å samarbeide på tvers. Strategisk Ruteplan og M8 Design har tatt det bokstavelig og sammen utviklet noe nytt og bedre enn de ville ha gjort hver for seg. Det tjener begge på.</strong></p><ul><li><a href="http://strategisk-ruteplan.no/">Les mer om Strategisk Ruteplan</a></li><li><a href="https://www.m8design.no/">Les mer om M8 Design</a></li></ul><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=95d1116d21ed" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/nt6-thinkingsideways/samarbeid-p%C3%A5-tvers-m8-design-og-strategisk-ruteplan-95d1116d21ed">Samarbeid på tvers: M8 Design og Strategisk Ruteplan</a> was originally published in <a href="https://medium.com/nt6-thinkingsideways">NT6-thinkingsideways</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Mennesket i møtet med lynrask teknologisk endring]]></title>
            <link>https://medium.com/nt6-thinkingsideways/mennesket-i-m%C3%B8tet-med-lynrask-teknologisk-endring-263809d330f?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/263809d330f</guid>
            <category><![CDATA[informasjonssikkerhet]]></category>
            <category><![CDATA[sikkerhetsmåneden]]></category>
            <category><![CDATA[nsm]]></category>
            <category><![CDATA[roar-thon]]></category>
            <category><![CDATA[nt6]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 04 Oct 2018 09:33:38 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-10-04T09:36:35.761Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Roar Thon, fagdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, kom med flere effektive vekkere for tilhørerne under sikkerhetsforedraget på NT6 i Gjøvik 4. oktober.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*g4v-x8gHOmpLINVJ_71qTg.jpeg" /><figcaption><strong>Roar Thon på NT6:</strong> “Hvis du ikke har endret passord på LinkedIn siden 2012, gå gjerne og gjør det nå!”</figcaption></figure><p>Hovedpoengene var knyttet til den menneskelige faktoren i sikkerhetsarbeidet. De fleste av oss er lite oppmerksomme på at vi daglig driver med informasjonssikkerhet. Teknologien har endret seg med historisk sett enorm hastighet de siste årene, mens mennesket, du og jeg, står igjen som like analoge som i 1880.</p><p>Dermed tenker vi fremdeles ganske analogt. Ville vi ha vært like klare for å ta imot en gratis iPhone av en kar i utkanten av et smug som når vi får en e-post om at vi har vunnet, spurte Thon retorisk. Nettopp det å overføre analog sikkerhetstankegang, om hva som virker trygt og ikke, over til det digitale var et av Thons hovedpoeng. Det digitale er ikke separat fra det «virkelige» eller analoge, bare en utvidelse av en og samme virkelighet.</p><p>Thon tok for seg begrepet tillit, og hvordan denne, som er så viktig i nesten alle henseender ellers, blir en hemsko på det digitale området. Det blir viktigere og viktigere å vurdere hva vi kan ha tillit til, samtidig som at brukernes tillit til at en digital løsning er både trygg og effektiv er helt vesentlig.</p><p>Sikkerhet handler om flere elementer enn personvern, det handler også om integriteten i informasjon (at data ikke er endret og manipulert) og om at en løsning skal virke. Grelle eksempler på at løsninger kan slås helt ut, som med Wannacry i det britiske helsevesenet bør vekke oss alle. Thons innfallsvinkel er imidlertid ikke at “alt er farlig”, snarere at informasjonssikkerhet handler om bevisstgjøring og læring.</p><p>Vi i NT6 takker Roar Thon for besøket og for et fremragende foredrag!</p><h3>NSM-ressurser:</h3><p><a href="https://nsm.stat.no/blogg/hardusettpaporno/">NSM Podcast</a><br>Daglig mediebrif: <a href="/service/mailto:mediebrif@nsm.stat.no">mediebrif@nsm.stat.no</a><br><a href="https://nsm.stat.no/blogg/">Sikkerhetsbloggen</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=263809d330f" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/nt6-thinkingsideways/mennesket-i-m%C3%B8tet-med-lynrask-teknologisk-endring-263809d330f">Mennesket i møtet med lynrask teknologisk endring</a> was originally published in <a href="https://medium.com/nt6-thinkingsideways">NT6-thinkingsideways</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Tro og tvil om klima i Drammen]]></title>
            <link>https://medium.com/@tomasjevne/tro-og-tvil-om-klima-i-drammen-aa72d59187b9?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/aa72d59187b9</guid>
            <category><![CDATA[klima]]></category>
            <category><![CDATA[drammen-frp]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 24 Jul 2018 07:36:27 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-07-24T07:36:27.313Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Det er den tørreste og varmeste sommeren siden 1947 på Østlandet. Naturlig nok tenker jeg og sikkert et par andre at dette kan skyldes klimaendringer. Rettere sagt, det skyldes klimaendringer. Det er imidlertid et spørsmål om hvordan mennesket påvirker klimaet. <a href="https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/drammen-frp-nekter-a-tro-pa-klimaforskerne-1.1176460">Her strides Drammen Frp med de lærde</a>.</p><p>En av forutsetningene for et velfungerende demokrati er en noenlunde opplyst velgermasse. At vi som har en tanke om å stemme i det minste kjenner til sakene, og vet litt om hvordan lover, institusjoner og samfunnssystem er innrettet.</p><p>Jeg ønsker å være en opplyst velger. Derfor søker jeg ydmykt kunnskap der jeg ikke føler jeg vet nok. For jeg er sårt klar over hvor lite jeg egentlig vet sikkert og hvor mange nyanser av grått det finnes. Virkeligheten er sjelden binær.</p><p>Det ville, for eksempel, være fornuftig å kjenne føre var-prinsippet, slik det er nedfelt i norsk lov.</p><blockquote>”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.”</blockquote><p><strong>Naturmangfoldsloven, § 9</strong></p><p>Noen kan tenkes til og med å ha lest Grunnloven, all den tid den trekkes fram i friske meningsutvekslinger.</p><blockquote>«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.</blockquote><blockquote>Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.</blockquote><blockquote>Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»</blockquote><p><strong>Grunnloven, § 112</strong></p><p>Føre var-prinsippet, om å unnlate handling på grunn av manglende kunnskap ikke skal skje, trer også inn i debatten om menneskets påvirkning på klimaet og gjør på mange måter Drammen Frps argumenter døde og maktesløse, idet man hevder ikke “å vite nok” eller framhever egen tro og evne til å google fram noe som sår tvil om den vitenskapelige konsensusen som gode nok argumenter til ikke å handle.</p><blockquote>“– Det er mange som lever godt av å komme med forskningsrapporter om klima. Det finnes også andre tall. Jon kan nok finne fram statistikk som peker i andre retninger.”</blockquote><p><strong>Ulf Erik Knudsen, Drammen Frp, til <em>Dagsavisen</em>.</strong></p><h3>Google-Jon?</h3><p>Lederen i Drammen Jon Helgheim er ikke nevneverdig plaget av traktatforpliktelser eller menneskerettighetene når idérikdommen omsettes til forslag som kan hjelpe “<a href="https://www.nrk.no/norge/frp-helgheim_-_-hvis-malet-er-a-hjelpe-flest-mulig_-bor-vi-ta-imot-null-flyktninger-1.14018653">dem der de er</a>” eller <a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8wo0yA/frp-talsmann-blaaser-i-om-boennerop-forbud-bryter-menneskerettighetene">hindre bønnerop som forstyrrer tankene</a>.</p><blockquote>«Finnes det motstridende bestemmelser i menneskerettskonvensjonen, så bryr jeg meg rett og slett ikke om det, for det blir for dumt»</blockquote><p><strong>Jon Helgheim, om bønnerop</strong></p><p>Det er ikke en stortingsrepresentant fylt av ydmykhet over oppgaven man møter, snarere en en protestkandidat som endelig har kommet inn i elevrådet og skal sette skapet på plass. Hva så om det finnes regler?</p><p>Vitenskap handler om grader av usikkerhet. Konklusjoner er usikre. Dette vet også politikere. Hva som er best tilgjengelige kunnskap endrer seg hele tiden. Dette burde også våre representanter vite.</p><p>For om de ikke kjenner til slike grunnleggende prinsipper rundt hvordan kunnskap dannes, hva stopper dem fra å overlate det meste av fastlegeordningens ansvarsområder til healere og sjamaner, som garantert er billigere? Og siden vitenskapen uansett ikke står høyere enn en personlig mening, kan man alltids google fram noen resultater om cannabisens fortreffelighet i kreftbehandling og diverse annet. Spørsmålet er om man skal tro at sikkerhetsbelter egentlig gjør noe for dødeligheten i bilulykker også, og om ikke hjelmpåbud er litt vel mye innblanding i valgfriheten vår. Og vaksiner, det finnes nok av informasjon om hvor mye dritt det er i dem.</p><p>En annen interessant strategi for å svekke tilliten til vitenskapelige funn er hvordan for eksempel Knudsen mener de styres av penger. Noe selvsagt ikke kull- eller petroleumsbransjen gjør. De er utelukkende veiledet av viljen til og ønsket om å gjøre godt for menneskeheten.</p><p>At omstilling til en mer klimanøytral hverdag koster, både i innsats, penger og endringsvilje, er kjent. Spørsmålet er hvor mye det koster å la være. Om ikke klimaendringene er litt mer avgjørende for landet og verdens framtid enn bønnerop og hvor mange flyktninger Norge bør ta imot. Det er i alle fall sannsynlig at antallet flyktninger ikke vil synke dersom klimaendringene fortsetter i det tempoet de gjør, siden deler av verden vil bli vanskelige å bo i.</p><p>Ikke å ta føre var-prinsippet på alvor i dette tilfellet kan oppfattes som grovt uaktsomt.</p><p>Det er også grunn til å bekymre seg for tendensen til at best tilgjengelige kunnskap blir et trosspørsmål, som liv etter døden eller norsk deltakelse i neste fotball-VM. Innen klima er det gjort relativt mye forskning, også sammenliknet med andre fagområder. Tendensen peker i samme retning.</p><p>Det finnes tvil rundt nesten alt av kunnskap, og alt er et spørsmål om sannsynlighet. Vår oppgave som velgere blir å finne ut hva som er overveiende sannsynlig ut fra best tilgjengelige kunnskap, ikke å følge vår iboende kognitive skjevhet med å grave fram det vi liker best. Å velge og tro på det mest behagelige alternativet er den lette løsningen. Og feil løsning.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=aa72d59187b9" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[22. juli: Når ytringsfriheten trues]]></title>
            <link>https://medium.com/@tomasjevne/22-juli-n%C3%A5r-ytringsfriheten-trues-5b72243272b2?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5b72243272b2</guid>
            <category><![CDATA[utøya]]></category>
            <category><![CDATA[2207]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 22 Jul 2018 06:21:48 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-07-22T06:23:00.658Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1000/1*3EU6_6wyqM87yft228xafg.jpeg" /><figcaption>Foto fra NRK.</figcaption></figure><p>Tenk deg at en privatperson kontakter deg og truer deg på livet fordi du mener noe i det offentlige rom, for eksempel om asylsøkeres rettigheter eller innvandringspolitikken generelt. Eller om fylkessammenslåing. Dette er realiteten for flere av AUF-erne som overlevde Utøya. <a href="https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/Eon852/De-overlevde-Utoya-Na-lever-de-med-drapstrusler">I A-magasinet 20. juli 2018 tar heldigvis flere av dem bladet fra munnen og snakker om det</a>.</p><p>Tenk deg så at samme person som truet deg klager over at hans (for det er stort sett en han) ytringsfrihet er truet. Av kvelende politisk korrekthet. Han kan miste jobben, bli utstøtt i nabolaget, sett på skjevt på butikken, bare for å ha sagt meningen sin. Eller straffeforfølges. Fordi han truet deg på livet. “Det er vel ikke lov å kritisere dem lenger, heller nå”.</p><p><strong>Det er omkvedet på offervisa til den utrydningstruende minoriteten.</strong></p><p>Hvem sin ytringsfrihet er egentlig truet? Din? Selvsagt er det din. Du skal trues til taushet, slites ut så du ikke lenger er en torn i øyet til den såkalte tause majoriteten, som vitterlig aldri verken er spesielt taus eller noen majoritet.</p><h3>En tydelig endring</h3><p>22. juli 2011 er en dag som er umulig for meg å viske ut av minnet. Det var uvirkelig. Det skjer ikke. Min gjennomgående tanke den ettermiddagen var at det kunne da ikke skje. Nå i 2018 er det da også som om det aldri skulle ha skjedd.</p><p>Etterdønningene av massedrapet på Utøya og bombingen av Regjeringskvartalet ble et stort utbrudd av solidaritet mellom vilt fremmede av stort sett alle politiske avskygninger. Angrepet på Arbeiderpartiet og AUF, det var et angrep på oss alle, mente vi.</p><p>Vi var skjønt enige, alle sammen, om at dette aldri skulle få skje igjen. At vi måtte renske opp i de mørke hjørnene av nettet.</p><p>Mer frihet, mer åpenhet, mer demokrati, det var medisinen. Jens Stoltenbergs ord møtte fruktbar grobunn over hele Norge. Nå måtte vi samle oss om det som betydde noe — hverandre. Gjennom sjokket og sorgen ville vi komme styrket ut av dette til slutt. Møte hatet med samhold. Det virket som om en ny dag var kommet til Norge.</p><p>Slik ble det ikke.</p><p>For det var ikke et angrep på Norge. Det var et angrep på Arbeiderpartiet generelt og AUF spesielt. Massemordet på Utøya hadde til hensikt å kappe hodet av Arbeiderpartiet for framtiden ved å utrydde ledertalentene.</p><p>Og om noen var så uheldige at de skulle komme til å si dette høyt, dro de <a href="http://filternyheter.no/her-er-hele-ordkrigen-om-listhaug-22-juli-kortet-og-donn-feig-erna-solberg/">“22. juli-kortet”</a>.</p><p>Det tok ikke mange månedene før debattklimaet var tilbake på vanlig nivå. Pekefingrene som ble strukket ut mot de som hadde ansvaret for at 22. juli kunne skje var harmdirrende. Og flere tilhørte kretser hvor det å anta at det var en Arbeiderparti-konspirasjon bak mangt og mye ikke var helt uvanlig. Kommisjoner, høringer, syntes å påpeke at det var det åpne samfunnet som var hovedproblemet.</p><p>Å se på dette gjorde vondt. Rett og slett.</p><p>I årene før 2011, og særlig i forbindelse med striden rundt Muhammed-karikaturene er det lett å se at deler av norsk venstreside gjorde knefall for mørke krefter og religiøse ekstremister i iveren etter å beholde fred og fordragelighet.</p><p>Det er også lett å se ekstremt tankegods fikk spre seg på det man pent kaller innvandringskritisk hold. Nettsteder som Gates Of Vienna ble ikke utelukkende trafikkert av marginale raringer. Bloggeren Pamela Geller skrev at Utøya var en treningsleir for Hamas-sympatisører dagen etter massedrapet. I Norge hadde Document lenge greid å formidle en dyster visjon av et Norge nærmest under fremmed okkupasjon. En visjon som massemorderen også fikk med seg.</p><p>Vi ble kanskje litt for opptatte med å ta avstand fra nettets mørke kroker og det vi kalte ekkokammer og glemte at vi selv også gjerne ønsker å få bekreftet våre dystre tanker om andre. Stakkarsliggjøre dem. Si de er marginale og lever litt utenfor samfunnet. At de ikke henger med i samfunnsendringene og er i ferd med å bli overflødige.</p><p>Dette er farlig. Ingen liker å bli snakket ned til, og antakeligvis er det en feildiagnose for mange også.</p><p>Mange høyst oppegående mennesker har pussige holdninger om fremmede, holdninger kanskje ikke en gang kunnskap kan endre. Og mange oppegående mennesker har svært negative holdninger, uten rot i virkeligheten, til Arbeiderpartiet og om dets allmakt og påståtte kvelertak på Norge.</p><p>Det har vært enklere å påpeke den hårreisende måten innvandringsmotstand blir presentert på enn å imøtegå påstander med faktiske motargumenter. På samme måte virker det å imøtegå påstander om Arbeiderpartiet som om det sementerer allerede innarbeidede oppfatninger. Kognitiv dissonans skaper en mental betongbunker som får et par ekstra lag, motargumentene, hvor enn velfunderte bekrefter egentlig bare det de allerede visste, Arbeiderpartiet har hjernevasket folket.</p><p>I dag er det liten tvil om at terskelen for hva som er mulig å si i det offentlige rom om innvandring, om andres påståtte intensjoner og om hvor galt fatt det er i Norge er blitt veldig mye lavere. Samtidig defineres ordskiftet nå av innvandringskritiske røster; i Norge og ellers i Vesten. De er ikke marginale; de er hovedstrømmen. Det er den nye politiske korrektheten. Hege Storhaugs HRS får statsstøtte. Høsten 2017 kom med brask og bram en ny privatfinansiert blogg på plass med Helge Lurås som redaktør.</p><p><strong>22. juli er et nasjonalt traume vi nå snakker minst mulig om. Litt fordi ord som rosetog minner oss om at forvaltningen av arven etter massemordet har vært så som så. Det ble ikke mer kjærlighet. Ikke mer åpenhet og demokrati.</strong></p><h3>Ytringsfrihet for hvem?</h3><p>Å ytre seg kritisk til styre og stell i Norge er helt uproblematisk for de aller fleste. Dog ikke for de tidligere AUF-erne. Det sørger de delvis anonyme for.</p><p>Anonymitet er fint. Det må være lov å være anonym på nett. Dog ikke for å framføre trusler overfor meningsmotstandere.</p><p>Det er <em>slik</em> noen knebles. Ikke ved at de får stå og si at de er kneblet foran hele landets samlede pressekorps etter å ha måttet gå av som minister fordi man ikke evner å beklage egen oppførsel, men ved at de trues på livet for å ytre en mening.</p><p>Innimellom oppleves det slik at mange definerer ytringsfrihet som en plikt for alle til å lytte på det de har å komme med og ikke møte motargumenter. Det er ikke slik det fungerer. Men en ytring skal ikke møtes med trusler på livet. Så enkelt er det.</p><p>“En ensom ulv”. Det er det vi liker å si at massemorderen på Utøya var. Han var ikke det. Over det ganske land satt og sitter det få men svært høylydte muliggjørere og megafoner for konspirasjonsteorier om “eliten” generelt og Arbeiderpartiet spesielt, om islam i sin alminnelighet og muslimer.</p><p>Disse er der fortsatt.</p><p>De er problematiske på så mange måter. Ikke bare fordi de sprer usannheter og generelt vegrer seg for , men fordi de sørger for at en edruelig debatt om uheldige sider ved religion og skikker som hører fortiden til blir svært vanskelig. De snakker til de litt redde, de som allerede har bestemt seg for at Norge er truet og de som kjenner at det har gått dårligere med dem de siste årene og ikke vet hvorfor.</p><p>Disse røstene har ingen som helst problemer med å komme til orde. De bare krever at vi skal lytte også. Andre skal tie slik at de får fram poengene sine. Og tier, de ikke, skal de trues til taushet.</p><p>Antallet anmeldte forhold øker. Om det betyr at flere anmelder eller at antallet trusler øker, er vanskelig å si. Kripos’ nettpatrulje mottok 200 tips i mars i år. Det virker som dersom en er politiker fra sentrum-venstre og stikker hodet fram, kryper også de som truer ut av den mørke kroken sin.</p><p>Dette er den reelle trusselen mot ytringsfriheten. Ikke at man ikke kan skrive “neger”, “indianer” eller “pakkis” eller be folk komme seg hjem der de kom fra i stedet for å ødelegge Norge.</p><h3>“Begge sider er like ille”</h3><p>I et debattklima der inntrykket er at en side kaller den andre landsforrædere og svikere mens den andre stempler motstanderen som rasister kan man forledes til å tro at det finnes en moralsk ekvivalens mellom dem.</p><p><strong>Det er imidlertid en falsk ekvivalens.</strong></p><p>Dog er det ikke en god argumentasjonsteknikk å feste merkelappen rasist på utsagn man ikke liker, ikke uten å dissekere innholdet. Men ekvivalensen holder vitterlig ikke når Utøya trekkes fram. “Synd du ikke ble drept der”. Da uttrykker man implisitt støtte til massemord på meningsmotstandere. Det er noe å ta med seg.</p><p>Mye kan sies om sosiale medier og hvorvidt de fremmer debatten. Sosiale medier senker i alle fall terskelen for deltakelse, på godt og vondt. Uten noen form for redaksjon som kan sile vekk de som bør beskyttes mot seg selv, er det ufiltrert og rått det som kommer på skjermene våre. Noe er skrevet i affekt, noe er skrevet av mennesker som har litt ekstra å bære på av bagasje. Utfordringen er at det vet vi ikke i hvert enkelt tilfelle.</p><p>Jeg kan for egen del si at jeg forakter holdningene som en del, dog et lite mindretall, forfekter omkring Arbeiderpartiet generelt og Utøya spesielt. Det er også vanskelig ikke å forakte personene som uttrykker dem. Jeg tillegger dem motiver de sannsynligvis ikke har. Jeg kjenner ikke historien deres, frustrasjonene deres, bakgrunnen deres. Det er etter all sannsynlighet en grunn til at en sterk mening må uttrykkes. En grunn som ikke har så mye med saken å gjøre.</p><p>Vi kan spørre oss om det egentlig er viktig å uttrykke de verste tankene vi har i sosiale medier, i avisenes kommentarfelt, eller om det kanskje er grunn til å sette seg ned og tenke etter om de henger såpass på greip at jeg kanskje kunne skrive et mer utfyllende innlegg enn at “X bør henges” og “Y er ei hore”. Kanskje til og med gjøre litt research. For per i dag er kommentarfeltet fortsatt bare et slags barometer på føleri og raseri. Og lite annet. Som med innringingsprogrammer tidligere, er det de mest negative, de sinteste og mest opprørte som responderer. Det bør ikke bli vanlig å skjelle ut folk fordi man tilfeldigvis kan gjøre det på trygg avstand fra vedkommende.</p><p>Så neste gang du har lyst til å dele en sak som får deg opprørt og sint fra Resett og Document, tenk litt etter hva som fikk deg sint. Hva sier artikkelen egentlig? Og hva sier andre om det samme? Er det helt sikkert at den som ikke tier om noe nødvendigvis påpeker at keiseren er naken om de som ikke sier noe synes å være skjønt enige om at keiseren ikke bare er påkledd, men ser snasen ut?</p><p>Det er ikke helt nytt at det finnes en liten og bråkete klikk av ekstremister i nasjonalt orientert retning som hater Arbeiderpartiet. Slik var det gjennom store deler av 1900-tallet. Nasjonal Samling, Samfundshjelpen, til dels Fedrelandslaget, det var mange som mente noe høylydt og lett bevæpnet i mellomkrigstiden, i lang tid etter at sosialdemokratene hadde forlatt både Komintern og tanken om utenomparlamentarisk revolusjon.</p><p>Andre verdenskrig gjorde en del av holdningene mindre stuerene, men de forsvant aldri. De dukket opp i leserbrev og pamfletter og i stuer rundt om i Norges land.</p><p>Det er først i dag at de har en meget effektiv måte å nå et stort publikum. Det er ikke disse som er hovedproblemet. Problemet er de som ukritisk sluker budskapene deres.</p><p>Så kanskje er det grunn til å se om plattformene de sosiale mediene utgjør ikke bare fremmer mer føleri og gir et veldig skjevt bilde av det folkelige engasjementet. For mens SIAN i Gjøvik talte for et ganske tomt torg, kunne lederen fastslå at “vi er store på Facebook”.</p><p>Tenk dét.</p><p>I møtet med mennesker, det fysiske møtet, oppstår muligheten til å bli kjent med hverandre. Ville du kalt en person du ikke kjenner, men som sa noe du er uenig i eller blir provosert av for en Hamas-elskende islamhore ansikt til ansikt? Selvsagt ikke. Du kunne ha fått en ørefik eller blitt møtt med motargumenter du måtte høre på.</p><p>Via sosiale medier er det fysiske møtet og det å se meningsmotstandere i øynene borte. Terskelen for å komme med det verste vi greier er lav. I tillegg, ingen tvinger oss til å lese motargumentene noen tar seg bryet med å skrive. Det krever liten innsats og lite mot å være en hatefull bajas på nettet.</p><p>Jeg har ingen illusjoner om at å skrive disse mange hundre ordene endrer noe som helst i det store bildet.</p><p>Det er bare et uttrykk over maktesløsheten jeg kjenner overfor at det finnes mennesker som sitter og ønsker andre døde, utelukkende på grunn av politiske meninger. Imidlertid har jeg tatt mange pauser og pustet mens jeg skrev dette. Det er ikke skrevet i affekt, ikke i sinne, men med en følelse av oppgitthet.</p><p>Og sånn er det. Retten til frie ytringer er som alle andre rettigheter kun reell i den grad vi kan sette makt bak den. Når trusler henlegges, overses og bagatelliseres eller forsvares med “ytringsfrihet”, er det med på å begrense rommet for ytringer, slik at det er noen ganske få rikspolitikere med politivakt og nok oppmerksomhet rundt seg til at de kan gå trygt i gatene som fortsatt kan hevde en mening disse ynkelige skapningene blir provoserte av.</p><p>Det er slik at massemorderen og terroristen vant. Egentlig. Arbeiderpartiet har sin egen krise, som man rimeligvis kan anta at er blitt verre på bakgrunn av færre talenter etter 2011. Massemorderen har fått sin drøm om et “nasjonalkonservativt” organ på plass i form av den tidligere nevnte bloggen. Han selv lever og lar ingen glemme det. Ungdommer som trodde på frihet, likhet og brorskap er borte for alltid.</p><p>Det er rett og slett bare jævlig trist.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5b72243272b2" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[To parkeringsfjær og en halvkvalt svane]]></title>
            <link>https://medium.com/@tomasjevne/to-parkeringsfj%C3%A6r-og-en-halvkvalt-svane-eab9708ead16?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/eab9708ead16</guid>
            <category><![CDATA[parkering]]></category>
            <category><![CDATA[sykkelby]]></category>
            <category><![CDATA[aos]]></category>
            <category><![CDATA[gjøvik]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 16 Jul 2018 14:55:01 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-07-16T16:15:58.509Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>I sommervarmen er det godt å kunne kjøle seg ned ved å følge den romslige debatten om parkeringsplasser i Gjøvik sentrum, som har oppstått i kjølvannet av at <a href="https://www.oa.no/hans-mustadsgate/gjovik-sentrum/miljo/farre-biler-flere-syklister/s/5-35-664570">kommunen ikke har planer om å fjerne parkeringsplasser utenfor Gjøvik Elektriske </a>og at det er trafikk begge veier i Øvre Torvgate.</p><p>Det er sannelig på tide at noen setter fryseskapet på plass, slik møbelhandler Kiil gjør og <a href="https://www.oa.no/hans-mustadsgate/gjovik-sentrum/parkering/jeg-vil-si-det-sa-sterkt-som-at-gjovik-henges-langsomt/s/5-35-665176">forklarer politikere som ikke har svettet og lar seg kue av populistisk miljøbevissthet at privatbilismens siste krampetrekninger skal tas hensyn til</a>!</p><p><a href="https://www.oa.no/gjovik-sentrum/parkering/hans-mustadsgate/parkeringsdebatten-engasjerer-kan-ikke-forvente-at-syklister-tar-med-seg-et-fryseskap-pa-bagasjebrettet/s/5-35-663643">Lokalavisen OA er ikke snauere enn at de bokstavelig talt slipper mannen, eller mennene i gata til og lar dem forklare hvor feil kommunens politikere og byråkrater tar</a>, og det fortjener ros at noen velger ikke å høre på kommunepolitikernes populisme, men heller på sunt folkevett.</p><p>Jeg elsker Kiils dødsattest over Gjøvik som handelsby. Det er forfriskende å se noen plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos politikerne, og det av alle farger. I stedet for å skylde på konkurransen fra netthandel eller det faktum at E6 ikke går gjennom Gjøvik og at en svensk møbelkjede av en viss størrelse holder til på Ringsaker, forholder Kiil seg til virkeligheten slik man skal, man velger ut bittelitt og banker løs på det slik at det ser ut som man ønsker, overser det som ikke vil støtte ens eget argument, og uttaler seg så, usminket og så rett fra levra at man kjenner en anelse galle.</p><p>Og hvem vil vel egentlig ha et sentrum der man kan ferdes til fots? I min barndom, da var det alltid biler i sentrum og umulig å finne en parkeringsplass. Da var det fint i Gjøvik, da. Åpningstidene var så korte at det måtte bli kø, og da traff man kjente. Med støtfangeren om så det var. Liv, det var det virkelig, og det var skjørt og verdt å leve.</p><p>Noe av sjarmen med å kjøpe fryseskap er jo nettopp dødsangsten man har når man skal krysse en tungt trafikkert gate på vei inn i butikken.</p><p>På mange måter skisserer Kiil den perfekte hevnen, nemlig å flytte butikken så vidt utenfor kommunens grenser. Da går trafikken den veien, for å kjøpe den ene sofaen og det ene settbordet etter det andre. En ring av butikker på grensen, nærmest som et slags herlig lite Charlottenberg i miniatyr et sted på Breiskallen eller ved Hasvoldseter, en prangende møbelbutikk der det en gang var kiosk på veien mellom Gjøvik og der Urbane Totninger bor. Eller hva med et kjøpesenter på Biri?</p><p>Og sentrum vil bli kvalt av all bilfriheten, der syklister, hundeluftere, katter, fotgjengere, ja, selv eldre med rullator kan gå uten en eneste tanke om å bli påkjørt. Tenk hvor trist Gjøvik sentrum vil bli!</p><p>PS.</p><p>At næringslivet og næringsdrivende ønsker å påvirke politikerne er naturlig. Det er også naturlig at næringsdrivende ønsker en politikk tilpasset dem. Jeg mener da at det ville være rimelig at alle interessegrupper fikk utforme politikken for sin gruppe, uten hensyn til irriterende ting som helhetsbilder og budsjetter.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=eab9708ead16" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Isotretinoin — En pasients erfaringer]]></title>
            <link>https://medium.com/@tomasjevne/isotretinoin-en-pasients-erfaringer-7edcb5ad8afd?source=rss-d81f052e4950------2</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/7edcb5ad8afd</guid>
            <category><![CDATA[isotretinoin]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Tomas Jevne]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 05 Jul 2018 19:10:53 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2018-07-05T19:10:53.613Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/250/1*Zdzfwbj9BiXPigrKhen8Mg.png" /><figcaption>Isotretinoin made, hmm, isi.</figcaption></figure><p>Det er rundt 10 måneder siden jeg tok min siste kapsel med Isotretinoin, eller Roaccutane som det også het i sin tid. Forbedringen med tanke på psyke, fysikk og generelt velvære siden den gang er ubeskrivelig. Å bli kvitt den tabletten har gitt meg langt bedre livskvalitet.</p><p>Jeg var heldig som tenåring; jeg hadde veldig snill hud. Jeg hadde nesten ingen kviser. Jeg har psoriasis, og det dukket opp sommeren før jeg fylte 16. Selv om det å måtte bruke tjæresjampo og ha svart hodebunn og krokete fingre på grunn av leddforandringer ikke gjorde meg til den kuleste gutten på skolen, vil jeg si at psoriasisen, leddgikt til tross, ikke har forringet livet mitt i særlig grad.</p><p>Derimot kan jeg si at huden min ellers har gitt meg store utfordringer, fysisk og psykisk.</p><blockquote><strong><em>Psykiske lidelser:</em></strong> Depresjon, psykotiske symptomer, forverring av eksisterende depresjon, angst, aggresjonstendens, humørsvingninger og, i svært sjelden grad, selvmordsforsøk og selvmord, er rapportert, og spesiell forsiktighet bør utvises ved tidligere depresjon. Alle skal følges opp for depresjonstegn og skal henvises til passende behandling om nødvendig. Seponering av isotretinoin kan være utilstrekkelig og videre psykiatrisk eller psykologisk evaluering kan være nødvendig.</blockquote><p><em>Fra Felleskatalogen, om Isotretinoin</em></p><h3>Hidro-hvafornoe?</h3><p>Lidelsen Hidrosadenitis Supportiva er ikke spesielt utbredt eller kjent. De som har den, vet at den er plagsom, og har liten lyst til å fortelle om byller og puss på de mest uventede steder. Svettekjertelbetennelse er ett av navnene jeg har hørt leger bruke. Typisk rammer det overvektige røykere.</p><p>Om det er årsaken eller bare det som utløser en latent lidelse, vet ikke jeg. Det vet neppe forskerne heller, idet dette ikke akkurat er en sykdom forbundet med åpenhet, høy status på forskning innen eller kjente personer som har det.</p><p>Behandling er gjerne først antibiotika. Noen kan sikkert bli kvitt sine betennelser med tetracycliner. Jeg ble ikke det. Derimot fikk jeg utbrudd av acne rosacea av det. Neste skritt var kirurgi. Store deler av huden i begge armhuler ble fjernet og så ble det sydd igjen. Det samme skjedde fra rumpeball til rumpeball (via skrittet, om du lurte). Det ble tre ganger under kniven med narkose og 7 dagers rekonvalesens i hjemmet. Heller ikke dette hjalp.</p><p>Så fastlegen tenkte på medikamentell behandling igjen. <a href="https://www.felleskatalogen.no/medisin/isotretinoin-orifarm-orifarm-generics-560319">Isotretinoin</a>. Skulle fastlegen din nevne det for deg, så tenk deg godt om. Det kan kun skrives ut av spesialist, så jeg måtte til hudlege i OL-byen Lillehammer. Den godeste hudlegen, en hyggelig tysker fra München med Opplands største BMW og et kontor besatt av Apple-produkter, hadde god erfaring med å behandle pasienter «som meg» med Isotretinoin.</p><p>Så vi satte i gang. Jeg måtte selv søke refusjon for utgiftene til stoffet, som er svært dyrt. Med tre kapsler daglig begynte huden å tørke ut. Jeg hadde tørre øyne, stive ledd og søvnforstyrrelser. Etter hvert så jeg dårligere også, noe jeg koblet til at jeg var blitt over 40 og langsynt. Så jeg kjøpte briller.</p><p>I januar 2017 møtte jeg mentalt veggen. Jeg skal ikke legge all skyld på medisinene. Noe er min egen også. Men å være så langt nede, så uten håp, uten formål, uten vilje til liv, det synes skremmende i ettertid.</p><p>Jeg fortsatte på medisinene, selv om resultatene uteble. Jeg gikk på antidepressiva, og skåret stadig høyt på tester på depresjon. Jeg holdt stort sett kjeft om hvor utrolig mørkt det var inne i meg. En av grunnene til det, er at jeg også er alkoholiker. På den tiden drakk jeg fremdeles noe. Etter perioder med avhold, ble det en uke med fyll. Sånt kan knekke selv det mest livsbejaende fjols, så jeg koblet det ikke til Isotretinoin. Særlig fordi jeg aldri drakk og tok det samtidig — det ville være å be om gulsott.</p><p>Da jeg så kom i behandling på klinikk for alkoholisme, fortsatte jeg med tablettene, selv om resultatene var umerkelige. Det eneste som var borte, var acne rosacea. Resten var like ille, om ikke verre, enn før. Det kom stadige betennelser.</p><p>En kort forklaring på hvordan de arter seg er at det samler seg talg i porene, og så tetter det seg til, og betennelser, smertefulle og langvarige, setter seg. Som regel blir det byller som må snittes opp og tømmes. Ja, det er ganske ekkelt.</p><p>I løpet av behandlingen ble jeg seponert fra antidepressiva, og siden jeg ikke ordnet ny resept, Isotretinoin.</p><p>Resultatet lot ikke vente på seg. Da sløret av likegyldighet fra antidepressivaet ble fjernet, og kroppen endelig fikk fri fra den påkjenningen Isotretinoin er, var livet plutselig helt annerledes. Også etter behandlingen ble det lett å være rusfri. Det fantes håp. Huden var likedan, men kroppsvekten gikk i alle fall drastisk ned.</p><p>Så jeg ble kalt inn til Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Dit skal jeg igjen i morgen. Om det blir behandling eller ikke, vet jeg lite om, men jeg vet at jeg aldri skal ta en eneste tablett Isotretinoin igjen. Det er en blanding av rullgardin og akutt stivhet i muskler og ledd som jeg kan være fint foruten. Faktisk, jo færre medisiner, jo bedre.</p><p>Hvorfor skriver jeg dette? Fordi det kan hende det finnes andre som har en flau sykdom. En de helst ikke vil snakke om, og ikke vet hvordan de skal takle. Jeg vil ikke fraråde Isotretinoin helt og holdent, men tenk deg om — det kan hende du også reagerer kraftig på den. Bivirkningene er mange, og det er heller ikke garantert at det hjelper.</p><p>Kanskje er det enkleste å akseptere at en har vært uheldig, jævlig uheldig, med at immunforsvaret ser seg nødt til å angripe egen kropp. Og heller leve med konsekvensene av det og bli kuttet i sånn med ujevne mellomrom.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=7edcb5ad8afd" width="1" height="1" alt="">]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>