<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Behalf AS - Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Menneskene i Behalf skriver om ting som opptar dem. - Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/behalf-no?source=rss----a5f9dca8d8de---4</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/proxy/1*TGH72Nnw24QL3iV9IOm4VA.png</url>
            <title>Behalf AS - Medium</title>
            <link>https://medium.com/behalf-no?source=rss----a5f9dca8d8de---4</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Tue, 17 Nov 2026 11:15:59 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/feed/behalf-no" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[8 måter å bruke AI på som interaksjonsdesigner]]></title>
            <link>https://medium.com/behalf-no/8-m%C3%A5ter-%C3%A5-bruke-ai-p%C3%A5-som-interaksjonsdesigner-92d5e3234327?source=rss----a5f9dca8d8de---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/92d5e3234327</guid>
            <category><![CDATA[artificial-intelligence]]></category>
            <category><![CDATA[ai]]></category>
            <category><![CDATA[interaksjonsdesign]]></category>
            <category><![CDATA[interaction-design]]></category>
            <category><![CDATA[chatgpt]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Marthe Trygg Kobro]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 15 Aug 2023 06:01:53 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-08-15T06:01:53.066Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>AI-teknologi kan brukes til stadig mer, og ukentlig dukker det opp hundrevis av nye verktøy og plugins. I samme takt øker også mengden tjenester man må tråle seg gjennom og opprette betabruker for, om man vil teste ut hva som er tidsbesparende eller på andre måter verdifullt.</p><p><strong>Her får du oversikt over 8 arbeidsoppgaver innen interaksjonsdesign-faget hvor AI faktisk kan hjelpe, med konkrete tips til verktøy og fremgangsmåte</strong>.</p><h3>1. Lage innhold til skjermbilder og prototyper</h3><p>Tekstgenereringsverktøy, som <a href="https://chat.openai.com/auth/login">ChatGPT</a> fra OpenAI, er supert å bruke til alt som handler om å skape tekst, omformulere tekst eller få inspirasjon.</p><p>Med en vag idé om hva som skal stå på en nettside, får du raskt forslag til hvordan innholdet kan være formulert. Du kan helt fint skrive på norsk.</p><p>Teksten blir som oftest best hvis du gir litt startinformasjon. Her er et eksempel for å lage skisse til en kalenderinvitasjon:</p><blockquote><em>Jobben har invitert til stor utendørsfest med eple-tema. Det blir ulike retter å smake på. Festen starter klokka 13 på Youngstorget, det er satt ut møbler som man kan bruke på plassen. Hva står i nyhetssaken som promoterer eplefesten?</em></blockquote><figure><img alt="ChatGPT interface with prompts and answers" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ES0PYXlO1B2hqYJ_qJtUvA.png" /></figure><p>Juster også teksten videre om det trengs, med kommandoer som:</p><blockquote><em>Forkort teksten med 30%</em></blockquote><blockquote><em>Legg til informasjon om &lt;dette&gt;</em></blockquote><blockquote><em>Skriv så &lt;din målgruppe/brukergruppe&gt; vil forstå</em></blockquote><h3>2. Gode formuleringer til nettsider eller caser</h3><p>ChatGPT er god å bruke om du er på jakt etter ulike måter å formulere tekst på, eller er på jakt etter synonymer.</p><p>Skriv for eksempel:</p><blockquote><em>Gjør denne teksten mer selgende &lt;teksten&gt;</em></blockquote><blockquote><em>Gi meg 5 andre måter å si &lt;dette&gt; på</em></blockquote><figure><img alt="ChatGPT interface with prompts to generate synonyms." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-giiISVgZHXAP5GqUACIWw.png" /></figure><h3>3. Sette opp informasjonsarkitektur</h3><p>Har du alle innholdselementene til en nettside, gir ChatGPT deg forslag til hvordan du kan gruppere innholdet.</p><blockquote><em>En nettside har alle disse elementene, hvordan gruppere disse i meningsfulle kategorier &lt;liste over alle innholdselementene&gt;</em></blockquote><figure><img alt="ChatGPT interface with prompt for categorising content." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*C6V6lbH4jD_WMmhtQO9XLQ.png" /></figure><p>Du kan videre be om justeringer til sorteringen, som å fjerne en kategoritype, opprette færre grupperinger etc. To eksempler på kommandoer du kan skrive da, er:</p><blockquote><em>Jeg ønsker ikke kategorien &lt;kategorien du vil fjerne&gt;. Kan du foreslå alternative plasser for disse, evt. ved å opprette 1–2 nye kategorier hvis det er nødvendig.</em></blockquote><blockquote><em>Det er for mange kategorier. Kan du korte ned til max &lt;antall&gt;</em></blockquote><figure><img alt="GhatGPT answering a prompt with clearly defined categories and subcategories." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/879/1*WrdsoZXRynimJa_-NPjTPg.png" /></figure><p>Du må selvfølgelig gå over og justere, men dette gir deg veldig raskt en pekepinn på hvordan en side kan struktureres.</p><h3>4. Inspirasjon til gjennomføring av oppgaver</h3><p>Er det første gang man gjør noe, eller kanskje det er fryktelig lenge siden sist, kan det være greit å få starthjelp eller ta en sjekk på om man har glemt noe i forberedelsene.</p><p>Spørsmål som gir oversiktelige og gode indikasjoner, er for eksempel:</p><blockquote><em>Hva er viktig å huske på når man brukertester, og er det noe spesifikt jeg bør huske på når brukertestene er digitale?</em></blockquote><blockquote><em>Jeg skal teste en nettside vi jobber med nå. Hva bør jeg teste? Jeg er interaksjonsdesigner.</em></blockquote><blockquote><em>Hvilke måleparamere kan være lure å sjekke for å få en pekepinn på &lt;det du lurer på&gt; på en nettside?</em></blockquote><h3>5. Finne bilder til skjermbilder og prototyper</h3><p>AI for å generere og redigere bilder er praktisk dersom du jobber med mer visuelt innhold. Du får svært gode foto ved å bruke for eksempel <a href="https://www.midjourney.com/home/?callbackUrl=%2Fapp%2F">Midjourney</a>. Her er et eksempel på en kommando:</p><blockquote><em>Scandinavian design kitchen with lots of herbs. photo — ar 7:4</em></blockquote><figure><img alt="Midjourney screenshot, with 4 beautiful photos of kitchens with green herbs in shelves and on the table tops." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*omGj-W7xiG6BeQEJde4N-g.png" /></figure><p>Når du skriver kommandoer til Midjourney, vurder hvilke ord som er viktig for deg. Du får best resultater om du skriver på engelsk, og inkluder gjerne bildetype og dimensjon om du vil ha noe bestemt. Å skrive kommandoer som er gode, er verdt å sette seg inn i for å få mest mulig ut av verktøyet. <a href="https://docs.midjourney.com/docs/prompts">Midjourney sin manual for kommandoer finner du her.</a></p><p>Du får kjapt opp visuelle elementer til det du jobber med, som passer til akkurat den tjenesten skissen er ment for.</p><figure><img alt="Midjourney screenshot, with 4 generated images of herbs on plain backgrounds." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*aFDBtVZDrfIlUloY0RMb7A.png" /></figure><figure><img alt="Desktop wireframe of e-commerce site where you can buy herbs." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*tWqjf37SzcMzEEJkYhgodw.png" /></figure><h3>6. Idéer til interaksjonsmønstre og uttrykk</h3><p>Å bruke AI for å legge design til en wireframe du har tegnet opp hadde vært artig om funket, men gir ikke noe godt resultat per nå. Det å teste, gir derimot idéer til helt nye måter å interagere med innhold på.</p><p>I eksempelet her har jeg laget en trådskisse i Figma som jeg laster opp i Midjourney, og skrevet kommandoen:</p><blockquote><em>A delightful design for browsing plants added to this wireframe &lt;link&gt;</em></blockquote><p>I stedet for firkantede elementer å klikke på, er for eksempel det å interagere med planter i potter eller på en hylle en interessant idé.</p><figure><img alt="Image split in two, on part showing a clean wireframe, and other part displaying Midjourney suggestions with herbs in shelves or pots." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*i9ccbh9SxGsFOqoShbjPVg.png" /></figure><h3>7. Lage aksjonspunkter og oppsummeringer</h3><p>Skriver du notatene dine i arbeids- og notatverktøyet <a href="https://www.notion.so/product">Notion</a>, er Notion AI en tidsbesparer. Tjenesten kan for eksempel gi deg aksjonspunkter basert på sitater og notater fra brukertester. Om den ikke treffer 100% på det du synes er viktigst, sparer du allikevel en god del tid på formuleringer.</p><figure><img alt="Screenshot of Notion, where AI has generated action points summarizing user research notes." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/870/1*sMrh_YqWm5nVo6y3QlIB_g.png" /></figure><p>Notion AI er videre effektiv som notatskrivingsverktøy, og har fordelen av å komme med forslag til tekst der teksten skapes.</p><figure><img alt="Asking Notion to write something “mer folkelig”" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*BIeu-XSb9xo8R-XV0QXCFA.png" /></figure><h3>8. Samarbeide og teste ut ideér i Figma</h3><p>Om du er relativt fersk i Figma, eller skal samarbeide eller idégenere med andre som ikke har mye UI erfaring, er jeg positivt overrasket over Figma-pluginen <a href="https://www.figma.com/community/plugin/1228969298040149016/Wireframe-Designer">Wireframe designer</a>. Her får du justerbare komponenter med tekstkommandoer som:</p><blockquote><em>An e-commerce website where you can buy herbs.</em></blockquote><figure><img alt="Wireframe based on prompt, containing menu, top section, and further sections for elements displaying herbs you can buy." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GIu_87J1asFEEKL65teYkQ.png" /></figure><h3>Funker ikke enda</h3><p>Ting jeg har prøvd å bruke AI til, men som jeg ikke synes har fungert så veldig bra, er:</p><p><strong>For ChatGPT</strong></p><ul><li>Lage intervjumaler</li><li>Få hjelp til mellommennskelige situasjoner, for eksempel: Bør jeg ringe eller sende e-post for å sjekke opp en ting.</li><li>Finne ut av eller kvalitetssikre faktaopplysninger</li><li>Aksjonspunkter eller oppsummere brukerinnsikt. Forslag til aksjonspunkter bærer preg av for mange forutinntattheter (biases), og tiden man bruker på å verifisere om innholdet stemmer føles både utrygt og kjedelig.</li></ul><p><strong>For Figma</strong></p><ul><li>Å bruke Diagram/Magician til å lage innhold, ikoner eller bilder. Nå blir det kun for å leke seg rundt, tipper det blir mer kraftfullt i fremtiden.</li><li>Visualeye, som er en slags AI-versjon av Hotjar. Nå synes jeg verktøyet kun peker på ting man kan tenke seg til selv, og jeg vil anbefale å heller bruke tiden på å teste med en respondent.</li><li><a href="https://www.figma.com/community/plugin/747985167520967365/Builder.io---Generate-designs-with-AI-%26-export-designs-to-code">Builder.io</a> for å sette opp skjermbilder i Figma basert på tekst. Funksjonen som importerer nettsider fungerer derimot veldig godt, men her er det ikke AI-teknologi som spiller inn.</li></ul><p><strong>Miro</strong> <br><a href="https://help.miro.com/hc/en-us/articles/10180187913746-Introducing-Miro-AI-BETA-">Miro tilbyr også AI</a> nå, og du kan få oppsummert sticky-notes, gjøre grupperinger etc. Jeg har kun testet på ting skrevet på norsk, og da er AI-tjenesten for fersk til å gi noe verdi. Miro AI tolker både feil, eller klarer ikke lage noe annet enn én stor gruppe.</p><h3>Avsluttende tanker</h3><p>Det er spennende utvikling på gang, og mye tyder på at AI snart vil hjelpe oss med småjusteringer, slik at vi kan jobbe mer overordnet. Det vil nok også bli gradvis viktigere å tenke på at det man lager kan plukkes opp og kanskje primært vil vises i andre tjenester.</p><p>Innen interaksjonsdesign kan du med fordel bruke AI til å hjelpe deg med oppsummeringer og tekst, både for utkast, og å forbedre teksten du allerede har skrevet. Jobber du i grenseland mot kreativt design, er bildegenereringstjenester nyttige i idéfasen og for å få visuelle elementer i skisser.</p><p>Det blir spennende å se hva som skjer om noen dager, uker, eller måneder. Akkurat nå vil “WOW-faktoren” i noen tilfeller overskygge den faktiske effekten. AI-verktøy er enn så lenge nettopp det, et verktøy.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=92d5e3234327" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/behalf-no/8-m%C3%A5ter-%C3%A5-bruke-ai-p%C3%A5-som-interaksjonsdesigner-92d5e3234327">8 måter å bruke AI på som interaksjonsdesigner</a> was originally published in <a href="https://medium.com/behalf-no">Behalf AS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Old man yells at cloud — kåseri på Yggdrasil 2023]]></title>
            <link>https://medium.com/behalf-no/old-man-yells-at-cloud-k%C3%A5seri-p%C3%A5-yggdrasil-2023-758576231cb8?source=rss----a5f9dca8d8de---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/758576231cb8</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Eivind Lund]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 21 Apr 2023 11:06:42 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-04-21T11:06:02.475Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Old man yells at cloud — kåseri på Yggdrasil 2023</h3><p><strong><em>Dette er manuset Eivind Lund fremførte på Yggdrasil-konferansen mandag 17. april 2023. Konteksten var at han under festmiddagen var blitt bedt om å holde et kåseri med et skråblikk på sin egen bransje, og spesifikt “skape dårlig stemning under det som ellers skulle være en hyggelig middag”. Hvis du er en sånn person som tar alt du leser alvorlig, så bør du vite at et kåseri ikke nødvendigvis er det samme som en kronikk eller et foredrag. Manuset er ikke tilpasset eller omarbeidet for lesning, og er ganske langt. I introduksjonen til kåseriet, nevnte konferansieren at Eivind for fire år siden holdt et kåseri under tittelen </em></strong><a href="https://www.dataforeningen.no/kosestund-med-eivind-lund-tjenestedesign/"><strong><em>“Hvorfor jeg hater tjenestedesign”</em></strong></a><strong><em> .</em></strong></p><h3>Old man yells at cloud</h3><p>…. den ANDRE tingen jeg hater, er KUNDEOPPLEVELSE. Og dette er om mulig en ENDA vidåpnere dør å sparke inn. Misjonen på P4 har sin egen aksjon gående mot eposter som spør hvordan man opplevde ditt og datt, og jeg har selv snakket om alt som går galt med kundeopplevelsesarbeid på Y i 2020, så det er ikke som dette på noe som helst vis er upløyd mark, men de gir seg jo ikke, disse folka som maser og maser om tilbakemeldinger. Og det får meg til å lure på hva vi, altså vi som har mast om kundeopplevelse og brukeropplevelse i alle de år, egentlig har oppnådd.</p><p>For etter tjue år med masing om brukerfokus, brukertesting, brukerinvolvering, brukeropplevelse, brukersentrert design, brukeroppgaver og brukerinnsikt, er den største forskjellen på før og nå IKKE for eksempel at man har sluttet å lansere store, offentlige IT-løsninger som helt åpenbart betrakter brukerne som selve fienden. Exhibit A: Helseplattformen, exhibit B: Smittestopp, exhibit C: Ipad i skolen, and the list goes on.</p><p>Heller ikke er den store forskjellen at brukeropplevelse er blitt løftet opp som fagområde eller fått sin rettmessige plass som minimumskrav til alt som lages. Neida, man kan fortsatt synse og føle i vei alt man vil, så lenge man bruker ORDENE brukervennlig og brukeropplevelse. Det er milelangt mellom folk som har C-level lederstilling og har BRUKEROPPLEVELSE som sitt primære fagansvar, og veldig kort mellom C-level-folk som snakker om brukervennlighet uten å verken forstå hva de selv snakker om eller å ha noe ønske om å prioritere det spesielt høyt. Den største forskjellen på før og nå, er at absolutt alle prøver å MÅLE HELE TIDEN, og samle inn mest mulig data om hvor fornøyde brukerne deres er og hva som skal til for å gjøre dem mer fornøyde, og jeg blir mer og mer misfornøyd jo flere som maser.</p><p>Ja, forresten, jeg er Eivind, hei hei, og noen få av dere har hørt meg snakke på konferanser før, og da er det på tide for akkurat dere å føle dere både erfarne og gamle.</p><p>Det er tross alt gode ti år siden jeg pleide å gjøre mye ut av meg i den BITTELILLE offentligheten som er UX- og designbransjen i Norge ved å tøffe meg på Twitter og tulle med ting på konferanser. Nå var jeg forsåvidt også her på Yggdrasil for noen litt færre år siden, og da klarte jeg å bli uvenner med en hel haug med tjenestedesignere bare fordi jeg sa at jeg hata tjenestedesign.</p><p>Hårsår gjeng, det der — det er maks et halvår siden jeg sist ble konfrontert med det i et kundemøte, av en som da kunne fortelle at samboeren hans, som aldri har møtt meg, ikke liker meg så godt, siden jeg sa sånt. Nå tenker kanskje noen at jeg er kommet tilbake for å legge meg, vel, semikupert, men det har jeg selvfølgelig ikke tenkt til. Jeg har dårlige knær, og dessuten står jeg for alt jeg har sagt. Særlig siden konteksten var at jeg skulle ha et skråblikk på vår egen bransje. Og jeg forklarte både i fremføringen da og i teksten som ble lagt ut senere at jeg selvfølgelig ikke HATER verken tjenestedesign eller tjenestedesignere, men at jeg har lite til overs for måten en del av dem jobber på, spesifikt den delen av dem som er veldig glade i å rigge war rooms og lage svære, visualiserte rapporter, men veldig lite glade i å lage faktiske løsninger.</p><p>Men siden det altså nå fortsatt, fire år senere, er folk som går rundt i livet og er lei seg for at jeg var frekk mot yrket deres, så vil jeg gjerne nå på det aller sterkeste understreke at HVIS jeg sier noe som du blir lei deg for, så er det fint om du sier fra til meg etterpå, så kan vi jo se om vi kan få oppklart det, eller om det bare blir verre. Om du blir FORNÆRMA derimot, eller SUR for at jeg tuller med noe faglig som du tar veldig veldig alvorlig uten at det nødvendigvis er så alvorlig, så får du bare bli det. Si gjerne fra, for all del, men da KAN det bli litt mer sånn “jeg beklager at du tok det sånn”.</p><p>Nå høres det ut som jeg har kommet hit for å være slem og krenke flest mulig, men det har jeg altså ikke. Det er mer at det fort bare blir litt sånn dårlig stemning der jeg er. En svært sjarmerende egenskap jeg har, det der.</p><p>Da de spurte om jeg kunne komme og snakke her, og være litt sint og slem på en passe lun måte, og jeg ble bedt om å gi meg selv et tema, måtte det bli Old man yells at cloud. Jeg regner med at de fleste av dere vet hvilket meme jeg siterer, hvis ikke får dere bildegoogle litt. For det er stadig oftere sånn jeg føler meg. Som en gammel mann — som jeg for all del er — som fånyttes kjefter på skyene om hvorfor alt er så mye verre enn det var før. Og til alle dere som er yngre enn meg, særlig da dere som på ekte er UNGE: ikke bry dere om meg og sånne som meg når vi snakker om at alt var bedre før. Vi VET at ikke alt var bedre før. Men greia er at vi også vet så altfor godt at VI, vi selv, VI var altså SÅ mye bedre før. Og jo mer vi merker at vi ikke helt henger med på alle nye greier, desto vondere føles akkurat det der. Vi pleide å være helt i front, liksom. Nå er vi litt mer sånn som biter oss fast og håper vi klarer å skjule alderstegnene som vi selv bare merker så altfor godt.</p><p>Selv er jeg ikke så veldig opptatt av at jeg synes alt var bedre før, for det synes jeg virkelig ikke. Ikke ALT. Noen ting var bedre før, og noen ting er bedre nå. Først og fremst synes jeg kanskje at litt for mange ting har endret seg litt for, eller egentlig altfor, lite.</p><p>Husker dere for lenge siden, altså de av dere som er gamle akkurat som jeg? Vi maste og maste om måling, for vi ville at folk som hadde nettsteder skulle ta mer hensyn til brukerne sine. Jeg var i rommet, jeg, da den derre “Var denne siden nyttig” ble implementert på en norsk nettside for første gang, og det var jeg som var ansvarlig for det nettstedet. Utvikleren i teamet hadde nemlig vært i utlandet på konferanse, og sett en sånn funksjonalitet presentert. Så da begynte vi, som de første i Norge, å be brukerne på en bestemt side om å fortelle oss hva de syntes om akkurat den siden. Nå må man <em>lete </em>hvis man skal finne en side som ikke trygler om tilbakemelding på innholdet sitt. Jeg har til og med støtt på at dette er så konsekvent implementert at jeg har blitt spurt på bunnen av en 404. Først, med store bokstaver: “Beklager, denne siden finnes ikke”, og så, i bunnen, med mindre bokstaver: “Var denne siden nyttig?” NEI IKKE SÅNN INNMARI AKKURAT NÅ DU.</p><p>Jeg er så utrolig LEI av å bli spurt om hva jeg synes, hva jeg føler, og hvordan jeg opplever ting. Når Posten lurer på hvordan jeg opplever å motta en pakke fra dem, har de egentlig da faktisk sittet og LURT på hvordan noen helt andres kunder OPPLEVER å få det de har bestilt?</p><p>Eller når en sånn, la oss si helthjem.no, eller som alle som bor på steder med felles postkassestativer kaller dem “nestenhelthjem.no”, spør om hvor sannsynlig på en skala fra en til ti det er at jeg vil ANBEFALE dem til venner og bekjente, ser de faktisk for seg at det finnes nettbutikker der man kan velge mellom ALLE varianter av frakt, og at jeg har venner som sitter og lurer “åååå skal jeg velge porterbuddy eller postnord eller posten eller DHL eller helthjem, jeg er sannelig ikke sikker, jeg tror jeg ringer til Eivind og spør hva han anbefaler før jeg fullfører denne netthandelen”, og at de så ringer til meg, og at jeg, som om det var gamle dager TAR TELEFONEN og sier Hallo, OG at jeg har en så klar oppfatning om at min venn nok bør velge helthjem at på en skala fra null til ti er det MER ENN ÅTTE sannsynlig at jeg anbefaler dem??</p><p>For dere vet det alle sammen, selvfølgelig, at NPS-scoren, altså “net promoter score”, riktignok går fra null til ti, men at det bare er ni og ti som faktisk gir plusspoeng? Sju og åtte er null poeng, og alt under der er minuspoeng.</p><p>Nevnte jeg forresten at jeg ikke er så glad i NPS heller? Eller det fremgår kanskje mellom linjene her. Det er faktisk 0 sannsynlig at jeg vil anbefale noen å bruke NPS til å måle kundetilfredshet, fordi cirka ALT er galt med den måten å måle på. Langt flinkere og ikke minst mye mer systematiske og grundige folk enn meg har dokumentert at NPS er en tvilsom måte å måle kundetilfredshet på, og det VET ganske mange av de som bruker den, men så er det det at den er så utrolig lettvint å ty til da. Men altså. Hvis du virkelig TROR på NPS og mener det er et nyttig hjelpemiddel. Hva slags SJUK verden lever du i? Hva slags LIV er det du egentlig lever, hvis du stadig ANBEFALER vennene dine å bruke samme strømleverandør, samme bank, samme forsikringsselskap, samme leveringstjeneste fra nettbutikker som deg? For de aller aller fleste som blir spurt om hvor sannsynlig det er at de vil anbefale ditt og datt, så er det eneste ærlige svaret mellom null og fire poeng, SELV OM DE ER FORNØYD, bare fordi det er så utrolig sjelden at sånne samtaler der det er naturlig å anbefale leverandører av livets kjedelige trivialiteter i det hele tatt skjer.</p><p>Og hva skjer i andre enden? Hvordan brukes den scoren? Hvor sannsynlig på en skala fra null til ti er det at tallene brukes til å straffe eller belønne ansatte lavt ned i hierarkiet, og hvor sannsynlig på en skala fra null til ti er det at tallene brukes til ekte læring og forbedring? Jeg tipper ti på den første og null på den andre.</p><p>Nesten hver gang jeg handler på nett, får jeg sånne. Hvor sannsynlig er det at jeg vil anbefale nettbutikken? Hva med selve varen? Og hva med POSTEN? Hva med teleoperatøren som driver nettet denne smsen med spørsmål om anbefaling er sendt via? Hvor sannsynlig er det at jeg vil anbefale Telenor til venner og kjente basert på kundeopplevelsen jeg hadde med å lese denne smsen fra Posten om hvor sannsynlig det er at jeg vil anbefale Posten til venner og kjente basert på hvordan jeg OPPLEVDE å motta den pakken jeg nettopp hentet? Jeg vet ikke. Jeg orker ikke mer. Tre. Det er tre.</p><p>“MEN HVA KAN VI GJØRE FOR Å FORBEDRE OSS?” For du kan ikke bare gi tre, skjønner du, ikke uten oppfølgingsspørsmål. De må vite hva det er som gjør at jeg ikke svarer ni eller ti, og svarer jeg ni eller ti, må de fordundre meg vite hva det er som gjør at jeg er fornøyd.</p><p>Hva vil de jeg skal svare? “Dere kunne kanskje slutte å mase så fælt”?</p><p>Jeg VET jo at de da følger opp med “din tilbakemelding er viktig for oss, kan du tenke deg å legge igjen telefonnummer og epost sånn at vi kan kontakte deg for å få vite MER?”, og DET SYNES JEG ÆRLIG TALT BLIR LITT MASETE.</p><p>Jeg er så inderlig lei av at sportsbutikker og elektronikksjapper og en haug med andre har sånne smilefjesknapper jeg helst skal trykke på på vei ut derfra. Hva bruker de sånt til? Er det noen som tror at det ikke går ut over de stakkarene som er på jobb den dagen det er mye lengre køer fordi markedsavdelingen har fått skikkelig respons på den siste kampanjen sin? Og er det noen som tror at de på ekte LÆRER noe av de smilefjesene?</p><p>Når jeg bestiller mat på Wolt, og maten kommer, får jeg TO sånne dialoger jeg må gjennom: Hvor fornøyd var jeg med budet, og hvor fornøyd var jeg med maten. Altså, det er veldig bra at de har en måte jeg kan melde fra på hvis budet for eksempel ga meg en pose der all maten var på utsiden av plastboksene den opprinnelig hadde vært i, for det er ikke så kult å betale for sånt, men det er jo ikke som om jeg ikke sier ifra da. Det samme gjelder maten; er det noe galt, er det fint å få mulighet til å melde fra om det.</p><p>Men hvorfor må de SPØRRE? Hvordan mener de at jeg skal rangere et bud som har syklet i regnvær og tung trafikk for å levere meg mat på døra, sikkert til dårlig lønn, og som jeg snakker med i kanskje TI sekunder? Jeg vet ikke om det er jeg som er treig, men for meg er det for kort tid til å evaluere et annet menneske på altså. Jeg tviler på at den scoren brukes til noe nyttig eller noe bra, og jeg tviler enda mer på om det er noen som blir flinkere eller bedre i jobben sin av denne typen målinger.</p><p>Disse greiene her, kundetilfredshetsmålinger og NPS-scores og alt sånt, det er DET bedrifter og andre virksomheter tyr til når vi oppfordrer dem til å måle det de gjør sånn at de blir flinkere til å lage gode brukeropplevelser.</p><p>Det KAN hende det fører til mer brukervennlige løsninger på de nettsidene som spør hele tiden om de opplevdes nyttige, og det KAN hende det finnes bedrifter som genuint får til å forbedre brukeropplevelsen i alle kanaler ved å bruke NPS og smilefjes til å lære av, men er det verdt det?</p><p>Det jeg ser på som små trivielle handlinger i hverdagen, det vil alle kommersielle aktører ha til å være kundeopplevelser. De sier at de har som mål at jeg SOM KUNDE skal være fornøyd og få gode kundeopplevelser. Jeg vil ikke HA kundeopplevelser, jeg. Jeg vil ikke HA fokus på meg som kunde, eller bruker, eller målgruppe. Jeg vil ikke først og fremst at ting skal være brukervennlig, jeg vil det skal være menneskevennlig. Hvis jeg skal klage på han stakkaren som sykler med mat til meg, så skal jeg søren meg måtte gjøre en innsats for det. Og hvis jeg er misfornøyd med Posten, eller forsikringsselskapet mitt, eller et kjøp jeg nylig foretok, som de kaller det i måleland, så vil jeg ha mulighet til å få KONTAKT med et menneske for å finne utav det, jeg får ikke løst problemer ved å krysse av på at det er NULL sannsynlig at jeg vil anbefale og så videre.</p><p>Vi og folk som oss maste i årevis om at virksomheter burde begynne å måle og finne ut hvor fornøyde brukerne var, og dette er hvordan det gikk. Nå måler de. Oi, som de måler. Men om jeg vil si fra til dem at noe ikke er bra, kan jeg enten ringe for å rope til en maskin som er så dårlig til å forstå menneskespråk at Siri og Alexa av og til, når de treffes over en kaffe, snakker sammen om hvordan de SKAMMER seg over å være lignende teknologi, og, hvis jeg har griseflaks, til slutt bli satt over til et menneske som ikke forstår problemet mitt men som kan “melde fra til teknisk”, eller så kan jeg chatte med Dankert, en chatbot som forteller meg umiddelbart at det er fint om jeg bruker enkle ord, for han er under opplæring. Hvem var det som kom på å lage løsninger som er slik innrettet at hvis jeg trenger hjelp av deg fordi produktet du har solgt meg ikke virker som det skal, da skal jeg, istedenfor å få hjelp, HJELPE DEG MED Å TRENE OPP CHATBOTTEN DIN? Ingen som har sånn chatbot installert bør noen gang si høyt at de bryr seg døyten om kundeopplevelse, for det gjør de virkelig ikke.</p><p>De verste er de der som ikke engang kan sette deg i kontakt med et menneske, men som velger å løse alt ved å åpne en nettside for deg. For det var jo DET som var problemet, at jeg synes det er så innmari vanskelig å bruke menyer og søk at jeg trenger at en liten tegneseriefigur søker FOR MEG.</p><p>Altså, vi kan bli her i hele natt om vi skal snakke om alt som er fælt, så vi skal ikke snakke mer om akkurat dette nå, men det vi må snakke om, det er hvilket ansvar vi har.</p><p>Jeg tror vi kan takke alskens markedsavdelinger, og ikke det typiske UX-miljø, for NPS. Men hvem er det som har mast om måling bestandig, hvem innførte “var denne siden nyttig?”, hvem er det som spør “kan du hjelpe oss å forbedre dette nettstedet?” — det er oss, det.</p><p>Nå er det selvsagt ikke UX-bransjens skyld alene at denne evinnelige masingen om kundeopplevelse har fått vokse og gro, men jeg lurer på om vi ikke skal ta litt mer ansvar enn vi har gjort for at ting er blitt slik de er blitt. Hvorfor vil alle hele tiden ha mer data, uten nødvendigvis å ha en klar plan om hva det skal brukes til? Ikke vet jeg, men jeg vet at vi både var blant de første som ville samle inn data, som ville at mennesker med makt skulle bruke slike innsamlede data som beslutningsgrunnlag, og som ville at virksomheter skulle begynne å samle inn data selv. Jeg har både jobbet i mange nok webredaksjoner og vært lenge nok konsulent til å vite at veldig mye data samles inn for så å aldri brukes. Og likevel vil vi alltid vite mer.</p><p>Jeg ER altså så lei av oss. Oss brukeropplevelsesfolk. Eller. Ikke av oss, kanskje. Men av noe av det vi gjør med verden, og som verden nå har begynt å gjøre helt av seg selv.</p><p>Den aller, aller første ux-designeren i historien var selvfølgelig en person som oppdaget at noe var vanskelig å bruke, sikkert samtidig med at alle andre oppdaget det samme. Men vår helt, ur-uxeren, fikk det for seg å <em>spørre </em>alle andre om dette. Og da hen hadde snakket med absolutt alle som bodde i landsbyen og konkludert med at jo, ALLE var enige om at det ikke var brukervennlig at hest og kjerre måtte gå gjennom hver sin port i bymuren, gikk hen selvfølgelig ikke til de som bestemte over portene i bymuren og sa at ALLE er enige om at dette må forandres. Det kunne jo en hvilken som helst kranglefant ha gjort. Nei, ur-uxeren gikk til de som bestemte og sa “hør her, det er en del funn som tyder på at praksisen med å sende hest og kjerre gjennom hver sin port er litt upraktisk, siden kjerrene da må dyttes med håndkraft”. De som bestemte, sa da “men sånn har vi alltid gjort det, og vi kan sikkert vurdere å endre på det, men hva foreslår du at vi gjør med det?”, og det var DA faget vårt ble oppfunnet sånn skikkelig. For da sa hen IKKE “jeg foreslår at vi lar hestene trekke kjerrene gjennom den største porten, altså at vi gjør det eneste som er logisk og innlysende i situasjonen”. Nei, hen sa “Jeg foreslår at vi setter i gang et innsiktsprosjekt for å finne ut mer om dette”. Og slik ble det, og etter noen måneder med dybdeintervjuer, spørreundersøkelser og studiereiser til andre byer, konkluderte vår venn med å anbefale til beslutningstagerne at de vurderte å endre praksis slik at hesten kunne trekke ELLER skyve kjerra gjennom den største porten. Ikke det at noen noen gang hadde sett en hest skyve en kjerre, men nettopp av den grunn kunne man ikke si noe annet sikkert enn at man måtte undersøke mer og skaffe seg mer innsikt før man kunne konkludere.</p><p>Heldigvis hadde beslutningstagerne beslutningsevne, og de besluttet å innføre en ny praksis, uten å vente på flere rapporter. Heretter måtte alle kjerrer skyves gjennom porten av en hest. Det sto mellom det og å la hesten dra kjerra, og siden konklusjonen på hvilket av de to alternativene som var best ennå ikke forelå, og en av de som bestemte hadde en sønn som syntes det hørtes morsomt ut om hestene skulle skyve kjerrene, så ble det slik. UXeren påtok seg så, helt ubedt, å spørre <em>alle </em>som fikk flyttet en hest og kjerre gjennom porten, om hvordan de OPPLEVDE dette. Hen utviklet sågar en egen metodikk som hen kalte for reisereise, der hen visualiserte alle berøringspunkter den reisende hadde med byen og dens porter, hvilke ting som var vanskelig og hvilke som gikk på skinner. Denne reisereisen ble illustrert i et sinnrikt og vakkert veggteppe, som dessverre gikk tapt etter vulkanutbruddet i Pompeii. Det gjorde forsåvidt ur-uxeren også, midt mens hen var travelt opptatt med å dybdeintervjue naboene sine om hva de tenkte om de ulike evakueringstiltakene som ble vurdert nå som vulkanen hadde hatt utbrudd.</p><p>At historien om verdens første uxer og metodikken hens i det hele tatt er kjent for oss, skyldes utelukkende ren, skjær fantasi.</p><p>En av de tingene jeg blir mer og mer opptatt av jo eldre og mer erfaren jeg blir, er å få vite mindre. Selvsagt ikke som i at brukerinnsikt og sånt er uinteressant, men som i at vi i denne bransjen har en tendens til å alltid skulle VITE så innmari mye før vi faktisk GJØR noe, og i mellomtiden blir ting liksom bare lagd, uten oss.</p><p>For all del. Dette er grovt forenklet, og slett ikke dekkende. Det skjer en hel masse som er bra, og det lages for all del en hel del menneskevennlige løsninger.</p><p>Men likevel, i kjølvannet av NAVs rekke av IT-havarier, Visma in School, Smittestopp, DFØs lønns- og innkjøpssystem for universitetene, Helseplattformen og sikkert flere, føles det samtidig litt som om vi har vokst fra å være en bitteliten bransje som sjelden ble lyttet til av de som bestemte, til å bli en ganske stor bransje som sjelden blir lyttet til av de som bestemmer, og det frustrerer meg ganske mye. Jeg vil ikke at det skal være sånn, jeg tror ingen av oss vil det. Men jeg tror at vi skal ta litt mer ansvar selv for å få det til å slutte. Altså: All ære til dere som snakker høyt og tydelig i media på vegne av faget og bransjen. Det er én viktig forutsetning for endring. Men det holder ikke. Vi må gjøre mer. Vi MÅ kvitte oss med det delvis velfortjente stempelet vi har som litt treige til å få gjort ting fordi vi alltid skal vite alt før vi lager noe. Vi må bli modigere og raskere, og flinkere til å tenke at litt bedre er mye bedre enn ingen endring. Vi må tørre å snakke tydelig, ikke bare etter at noe dårlig er blitt lansert, men <em>før. </em>Hva er det som gjør at noen i Helseplattformen fant ut at de skulle lage en HELT NY måte å velge klokkeslett på, som INGEN noen gang hadde brukt før fordi man måtte være skvett hakke gæærn for å komme på akkurat den varianten? Det skulle vel aldri være at bransjen vår aldri har lykkes i å kommunisere tydelig hvilke konvensjoner som gjelder, fordi vi må sjekke litt mer først hva som er best?</p><p>Og når det gjelder all den dustete målinga: Vi må se oss i speilet og ta litt ansvar. For målinga representerer noe viktigere: Vi må slutte å tenke at det alltid, by default, er vi som er “de snille”. For det gjør vi. Se på en hvilken som helst ansattoversikt i et byrå med ansatte UX-ere, så får du se at den ene etter den andre BRENNER for å skape gode brukeropplevelser, mye mer enn vi brenner for å få fornøyde kunder, for vi er bare SÅ opptatt av å slåss for brukerne. Men det gjør oss ikke uten videre til de snille.</p><p>Brukervennlighet er ikke alltid menneskevennlighet. Ja, det ER veldig lett å svare på en NPS-undersøkelse eller å trykke på et smilefjes. Det betyr ikke at det er bra at vi gjør det. Ja, det ER fint for en nettredaktør å vite hvilke sider som ikke oppleves nyttige, og å få hjelp til å lære opp chatbotten, men FINS det kanskje andre måter å gjøre det på som ikke er så kjipe? <br>Det er brukervennlig som bare det at man kan velge fritt hvilken font man vil bruke, helt uten å ha kunnskap om fonter, men det er ikke <em>bra. </em>Ikke for de som skal lese, ikke for typografien som fag. Det er brukervennlig at man kan kommentere avissaker, men det har ikke gjort verden <em>bedre, </em>styrket demokratiet eller bidratt til økt ytringsfrihet<em>. </em>Det er kjempelett å dele innhold via sosiale medier, helt uten å ha lest det selv — det er altså veldig brukervennlig. Det er også ganske farlig.</p><p>Det er, antagelig for lenge siden, på tide at gammel mann slutter å rope til himmelen og hytte med neven. Som sagt, hvis jeg har sagt noe du ble lei deg for, må du gjerne ta kontakt. Det gjelder selvfølgelig om det er noe annet du vil ta opp med meg også. Så lenge du ikke spør meg om hvordan kundeopplevelsen min er, er jeg egentlig, innimellom, en litt hyggelig fyr. Takk for meg, og lykke til.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=758576231cb8" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/behalf-no/old-man-yells-at-cloud-k%C3%A5seri-p%C3%A5-yggdrasil-2023-758576231cb8">Old man yells at cloud — kåseri på Yggdrasil 2023</a> was originally published in <a href="https://medium.com/behalf-no">Behalf AS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Digitalisering har ingen egenverdi]]></title>
            <link>https://medium.com/behalf-no/digitalisering-har-ingen-egenverdi-c0fe4eeca6b6?source=rss----a5f9dca8d8de---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c0fe4eeca6b6</guid>
            <category><![CDATA[digitalisering]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Eivind Lund]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 09 Oct 2019 08:14:02 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-10-08T14:58:06.072Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h4><strong>Vet du hva som er vanskelig med digitalisering, rett og slett skikkelig ordentlig kjempevanskelig å få til?</strong></h4><h4><strong>1. Å lage de riktige tingene i riktig rekkefølge.</strong></h4><h4><strong>2. Å la være å lage de gale tingene.</strong></h4><h4><strong>3. Å skjønne når vi skal lage digitale ting og når vi skal gjøre noe helt annet.</strong></h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*lTXDLWUF5-hHfbAz" /><figcaption>Det virker som vi ofte digitaliserer for å slippe å løse selve problemet. Foto: <a href="https://unsplash.com/@joshcouchdesign?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Josh Couch</a> , <a href="https://unsplash.com/?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Unsplash</a></figcaption></figure><p><em>(Forkortet utgave av manus til foredrag på </em><a href="https://www.offentligservice.no/servicekonferansene.396267.no.html"><em>Servicekonferansen 2019</em></a><em>)</em></p><p>Fremtiden er her for lenge siden. Vi har fått tilgang til teknologi som vi ikke engang drømte om for bare noen få tiår siden. Men vi har også fått teknologi som vi — eller i alle fall noen smartinger iblant oss — hadde mareritt om for flere tiår siden. Som åpner for ekstrem grad av overvåkning og invadering av folks liv.</p><p>Vi digitaliserer for å øke effektiviteten, spare penger og tjene penger, men dessverre slett ikke alltid for å gjøre verden til et bedre sted. Det skumleste med dette, er at det virker som vi stadig oftere digitaliserer for å slippe å løse selve problemet på ordentlig.</p><p>Digitalisering i seg selv er ikke verdt noen ting. Endring for endringens skyld er heller ikke noe som per definisjon er positivt. Men over noen år nå, har vi sett altfor mange eksempler på at omfattende og ikke minst dyr digitalisering skjer ganske enkelt fordi det er det enkleste svaret å komme opp med når man ønsker seg endringer uten å ha tenkt gjennom hvorfor endringer er nødvendige.</p><blockquote>De fleste mennesker griper til halmstrå når de ikke finner noe annet å holde seg fast i. De digitale halmstråene er de enkle oppskriftene, hype-begrepene, de trendy og enkle løsningene.</blockquote><p>Bak enhver håpløse statlige idé til app, ligger det en brennbar cocktail av beslutningstagere med kunnskapsmangel, manglende evne og vilje til å erkjenne egen kunnskapsmangel, og ikke minst et innbilt hastverk, som skaper et sterkt behov for å gjennomføre noe som gir raske resultater som ser vellykkede ut for alle som har like lite kunnskap.</p><p>Både politikere og byråkrater har drøyd meningsløst lenge med å forsøke å øke sin egen forståelse for den arenaen som allerede i årevis har hatt ekstremt sterk påvirkning på hele samfunnet; den digitale. Nesten like uinteresserte har store deler av media vært, og i mange år kunne man som offentlig etat uten videre “kjøpe” seg positiv presse ved å utvikle en app eller en såkalt “portal”, skrive en pressemelding om hva man nå kunne gjøre med enkle tastetrykk, sende den til redaksjonene, og innkassere forsider. Jeg har vært ansatt i eller hatt oppdrag for 10–15 ulike offentlige etater, og sett grelle eksempler på dette hos nesten alle. Enorme beløp har gått til å utvikle skitt som ingen trenger og ingen bruker, bare for at folk som ikke vet hva de driver med skulle få skryt av andre som vet like lite.</p><p>En lang stund var det portaler som gjaldt. Så kom appene, de helsikes appene. Nå har vi begge deler, og dessuten “design thinking” og “service design”, og mer enn noe annet, over alt dette, har vi fordømrade “digitalisering”.</p><p>Digitalisering er ofte bra, ikke misforstå meg. Det er sjelden rasjonelt å starte opp kommunikasjonsrelaterte prosjekter uten å ha digitale kanaler som en viktig del av prosjektene. Men digitalisering i seg selv er altså verdiløst. For en innbygger som ikke får barnehageplass, er det revnende likegyldig om avslagsbrevet er stotret frem manuelt av en ikkejurist som forsøker så godt han kan å høres juristisk ut, eller om det er flettet sammen av en maskin som den stotrende ikkejuristen og hans kolleger har lagt alle tenkelige løsrevne setninger inn i.</p><p>Men digitaliseringen av stat og kommune går så det suser, og i årene som kommer vil det fortsatt bli arrangert en hel haug med konferanser der folk i offentlig sektor møter andre folk i offentlig sektor for å snakke om digitalisering. Skatteetaten, DiBK, NAV og en eller annen kommune som er i vinden, kommer til å være der for å fortelle om kule ting de har gjort digitalt, og disse kule tingene vil føles umulige å oppnå for alle andre i offentlig sektor. Difi kommer til å ile til med veiledere som viser hvordan man skal gjøre ting digitalt, og de veilederne blir publisert utelukkende som PDF.</p><p>Og ikke minst: På alle de viktigste konferansene kommer Paul Chaffey til å komme for å snakke om hva staten forventer av kommunene når det gjelder digitalisering, og for å si at de ikke må tro de kommer til å få noen flere penger bare på grunn av dette, for det har de allerede fått.</p><p>I månedene fremover kommer vi til å se stadig flere chatbots istedenfor ekte hjelp, det vil si, stadig flere kommer til å bruke enorme summer på å få utviklet tungvinte, uintelligente søkemotorer som ikke tjener til stort annet enn å heve terskelen for å komme i kontakt med et menneske, istedenfor å lage innhold til nett som svarer på de behovene folk har. For en chatbot er egentlig bare det, en innmari dyr søkemotor, som først og fremst bidrar til å skape en illusjon av at det som foregår er en dialog mellom to parter som gjør så godt de kan.</p><blockquote>Bare at den ene parten ikke orker å snakke med den andre, da, så den bruker en slags hånddukke som går på strøm.</blockquote><p>Utviklingen av chatbots går fremover, for all del, og det blir sikkert bedre og bedre. Men man kunne også løst mange av problemene chatboten skal løse ved å lage det innholdet folk trenger på en måte som gjør at folk forstår hva de leser.</p><p>Vi kommer også til å se nye og mer eksperimentelle varianter av kunstig intelligens. Noen av dem kommer til å vinne priser, mens andre kommer til å ende med en eller annen grad av katastrofe.</p><blockquote>Altfor ofte skjer digitalisering bare fordi det går an. Fordi man har vent seg til at alt skal digitaliseres, og man har kommet dit at man tenker på det gjennomdigitaliserte samfunnet som det eneste akseptable. At alt som ikke er digitalisert, bør bli det. Eller fordi man for eksempel får tilgang til nye muligheter man synes høres spennende ut.</blockquote><p>Som for eksempel når politiet i USA får muligheten til å bruke ny teknologi i kampen mot kriminalitet. Teknologiselskapet Amazon, som mange i Norge sikkert tenker på bare som en veldig stor bokhandel, driver med mye mer enn å selge bøker med lav pris og lang leveringstid. For eksempel jobber de ganske mye med å utvikle kunstig intelligens. De har et av de mest utbredte stemmestyringsproduktene i USA, Alexa, og de har også utviklet et system for ansiktsgjenkjenning.</p><p>De av dere som har en ganske ny iphone, bruker ofte en tilsvarende teknologi for å åpne telefonen deres. Det spesielle med Amazons programvare, er at den er utviklet for å kunne kjenne igjen og registrere folk som finnes i strafferegisteret. Den «leser» fjeset ditt, og finner ut om det finnes et såkalt mugshot av deg i registrene. Alle som har sett film vet at alle mistenkte forbrytere i USA blir fotografert så snart de havner i arresten.</p><p>Og det høres vel bra ut, eller? Det høres bra ut på samme måte som de innledende scenene i virkelig skumle skrekkfilmer ofte er veldig idylliske. Nå skal jeg fortelle den skumle historien.</p><p>I juli 2018 kom det frem at<a href="https://www.nytimes.com/2018/07/26/technology/amazon-aclu-facial-recognition-congress.html"> Amazons ansiktsgjenkjenningsprogramvare forvekslet 28 medlemmer av kongressen i USA med såkalte mugshots av forbrytere</a>. Den “leste” altså ansiktet til en person som er blitt valgt til å lage lover, og påsto at den personen var identisk med en person som finnes i databasen fordi han har brutt loven. Nå kan man selvfølgelig servere noen billige poenger om amerikanske politikere, men den påsto altså ikke at representanten hadde gjort noe kriminelt, den påsto at representanten VAR en ANNEN, kjent kriminell. Og altså ikke én, men 28. Det tilsvarer en feilmargin på 5 prosent. Så da gikk det vel dårlig med den programvaren, eller hva? I og med at dette kom frem i juli 2018, var vel hele greia ute av business i august, skulle man tro?</p><p>Vel. I april 2019 ble det publisert et<a href="https://www.theverge.com/2019/4/3/18291995/amazon-facial-recognition-technology-rekognition-police-ai-researchers-ban-flawed"> åpent brev til Amazon</a>, undertegnet av forskere fra mer eller mindre ALLE akademiske miljøer som jobber med kunstig intelligens, der man ga uttrykk for sterk bekymring over at Amazon FORTSATT selger denne teknologien til … POLITIET. Blant annet var de bekymret fordi gjentatte forsøk viste at programvaren er vesentlig mindre presis når det gjelder folk med annen hudfarge enn hvit.</p><p>Amazon på sin side mener kritikken er urettferdig, forutsigbart nok. Men for meg er den virkelig sjokkerende lille biten med informasjon her en annen: Politiet KJØPER altså denne programvaren, denne åpenbart ALTFOR upresise programvaren, og de FORTSETTER med det, ETTER at det er blitt avslørt hvor upresis den er. Hvor bra kommer det til å gå, tror du?</p><blockquote>Det finnes altfor mange eksempler på at kunstig intelligens og annen avansert teknologi tas i bruk lenge før det er modent, til formål som gjør at livet blir dårligere for folk.</blockquote><p>Det mest outrerte eksemplet er kanskje<a href="https://www.nrk.no/urix/kina-har-begynt-a-rangere-borgere_-straffes-med-reiseforbud-og-skolenekt-1.13997936"> Kinas program for såkalt «sosial kredittscore»</a>, men det finnes mange andre. Norske myndigheters iver etter å bruke digitale verktøy i forbindelse med valg er <a href="https://www.nrk.no/norge/teller-opp-stemmer-i-valget-pa-datamaskiner-tilkoblet-internett-1.13660659">blitt kraftig kritisert av eksperter på IT-sikkerhet</a>, uten at det virker som det gjør særlig inntrykk på dem. For bare et par år siden ble <a href="https://www.nrk.no/norge/millionboter-etter-outsourcing-av-sykehus-it-1.13751516">Helse Sør-Øst og Sykehuspartner dømt til å betale til sammen 7.2 millioner kroner i overtredelsesgebyr</a> etter å ha brutt så mange grunnleggende prinsipper for datasikkerhet at man blir sjokkert over at ikke folk havnet i fengsel etterpå.</p><p>Alle disse, og mange andre lignende saker i inn- og utland de siste årene, har det fellestrekket at noen med beslutningsmyndighet enten har så liten kunnskap at de ikke engang vet at de ikke vet, eller mangler vilje til å prioritere helt grunnleggende hensyn til for eksempel samfunnssikkerhet, datasikkerhet og personvern — og ikke minst avslører de en voldsom iver etter å digitalisere for digitaliseringens egen skyld.</p><p>Jeg har jobba med digitalisering i ulike former siden 1999, både i og utenfor staten.</p><p>Og mens jeg før var teknologioptimist og tenkte at det meste løser seg med datamaskiner og internett, er jeg nå atskillig mer avventende. Ikke til teknologien i seg selv, men til menneskene som lager og selger den, og enda mer til menneskene som kjøper den og bruker den.</p><blockquote>Noe av det jeg er aller mest redd for, er den typen digitalisering jeg har nevnt, den som gjøres for å slippe å løse problemene på ordentlig.</blockquote><p>Som å lage programvare som skal forebygge kriminalitet gjennom å ta forbryterne før de får gjort noe galt, istedenfor for eksempel å jobbe med ekte kriminalitetsforebygging, i form av for eksempel å sørge for bedre oppvekstvilkår i områder der ungdomskriminaliteten blomstrer.</p><p>Jeg er redd for digitalisering som gjøres bare for å spare penger, uten å forbedre noe som helst. Eller like ille, digitalisering for endringens egen skyld, ut fra en tanke om at endring i seg selv er bra.</p><p>Det som skjer nå, og har skjedd en stund, men som er vesentlig annerledes enn alt var for ti — femten år siden, er at ALLE tingene forandrer seg, og de forandrer seg fort. Endring er blitt en slags verdi. Før fantes det en viss stabilitet, noen virksomheter kunne man liksom stole på at tok det med ro, og teknologidrevet innovasjon var noe som var forbeholdt bestemte bransjer. Telekom, offshore, IT, for eksempel. Vi fikk noen fremtidsscenarier beskrevet for oss som virket ganske utrolige, og som nå virker mest litt lite visjonære. Unntatt, selvfølgelig, at vi ble lovet at i år 2000 kom vi til å ha flyvende biler. Dette er til dags dato min største skuffelse over fremtiden.</p><p>For nå er det liksom ikke sånn at “en gang i fremtiden kanskje vi kan et eller annet”. Nå er det sånn “visste du at<a href="https://www.digi.no/artikler/googles-kunstige-intelligens-klarte-a-finne-opp-kryptering-uten-menneskehjelp/363663"> Google i 2016 fikk kunstig intelligens-prosjektet sitt til SELV Å FINNE OPP KRYPTERING</a>”? Eller visste du at<a href="https://www.lanekassen.no/nn-NO/om-lanekassen/media-/nyhende/nyhetsarkiv/lanekassen-bruker-kunstig-intelligens-i-bokontroll/">Lånekassen nå bruker maskinlæring for å avdekke juks</a> med borteboerstipend? Visste du at når du diskuterer amerikansk politikk på Twitter, er det stor sannsynlighet for at du får<a href="https://www.scientificamerican.com/article/how-twitter-bots-help-fuel-political-feuds/"> velformulerte motargumenter servert av en person som ikke er en person, men en <em>bot</em></a>? Sånn kan man holde på i timevis, og ganske mye av de greiene som allerede skjer, er helt fabelaktig både fascinerende og skremmende.</p><p>Men vi trenger ikke snakke om så ukjente ting. Vi kan snakke om noe vi kan godt alle sammen. Nesten ingen musikere tjener penger på å selge plater mer. Mange du kjenner har sluttet helt å se på det som før bare het TV, men som nå heter “lineær TV”, i motsetning til TV man bestemmer over selv. Det som før var mektige medieaktører, er nå mer å betrakte som håpefulle innholdsleverandører til Facebook-feeden din. Alt er annerledes. Du VET alt dette, men det er av og til lurt å dvele litt ved det likevel. Noen ganger må man tenke litt sakte.</p><blockquote>Litt for mange mennesker tror nemlig at hvis vi gjør noe digitalt, da blir det bra.</blockquote><p>Du husker kanskje den <a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/WbLJg/Fedre-dropper-pappa-app">legendariske appen Pappatid</a>. Den skulle sørge for at menn som var hjemme med babyen sin kunne finne andre menn de ikke kjente sånn at de kunne gå tur sammen. Altså litt som kvinners barselgrupper (eller helsestasjongrupper, da, som enkelte kommuneansatte tror at det heter). Men når man skulle lage noe tilsvarende for menn, fant man pinlig nok ut at DA måtte man lage noe teknologi, da kunne det ikke organiseres per brev, telefon og helsestasjon mer, da skulle det være app og det skulle være selvorganiserende. Det fantes menn som ville gå tur med andre pappaer altså.<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/rAL9m/Avviser-app-fiasko"> Problemet var at de var så innmari få, og at de andre var så innmari mange, og at det er dyrt å lage apper i staten</a>.</p><p>Samtidig hadde akkurat den samme målgruppa til de grader behov for enkle digitale verktøy for eksempel til å søke foreldrepenger med, for ikke å snakke om å søke barnehageplass. Det første har endelig blitt litt bedre, men er fortsatt langt unna et nivå der det er enkelt å få det riktig. Det andre har også blitt mye bedre, men egentlig skulle jo hele greia være overflødig; all den tid vi har full barnehagedekning, full oversikt over hvor mange barn som ble født i fjor, hvem de er og hvor de bor, og ikke minst all den tid folk har rett til å få barnehageplass, er det en pussig skikk at man må “søke” om å få plass, og så må søknaden “saksbehandles”. Som om vi i kommunen ikke <em>helt</em> har bestemt oss for om vi skal gi barnet ditt barnehageplass eller ikke.</p><p>Vet du hva som er vanskelig med digitalisering, rett og slett skikkelig ordentlig kjempevanskelig å få til?</p><p><strong>Det er tre ting:</strong></p><p><strong>Å lage de riktige tingene i riktig rekkefølge.</strong></p><p><strong>Å la være å lage de gale tingene.</strong></p><p><strong>Å skjønne når vi skal lage digitale ting og når vi skal gjøre noe helt annet.</strong></p><p>De fleste som tar beslutninger om digitalisering, er innendørs det meste av tiden. De jobber med datamaskiner på kontorer, og de jobber også mye mer enn de trives med med PAPIRER på kontorer, og det synes de at de burde gjøre noe med, siden det er håpløst umoderne. Og det har de rett i. Det burde det gjøres noe med. Det de egentlig observerer, er at arbeidet deres kan gjøres mer effektivt, smartere og mindre kjedelig. Og i og med at de altså sitter innendørs og forholder seg mye til papir og mye til liksomdigitalt, altså scannet papir, og en haug med dokumenter, altså papir som bare ikke er blitt skrevet ut ennå, er det helt riktig for deres vedkommende at svaret på spørsmålet om hvordan ting kan bli mindre kjedelig og smartere og mer effektivt, mest sannsynlig er digitalisering. Men så skjer det av og til en kortslutning.</p><p>For så blir digitalisering ikke bare én måte å forbedre saksbehandling på, nei, det blir SELVE SVARET på hvordan ALT MULIG skal gjøres bedre, og så begynner man å se seg rundt etter teknologi man kanskje kan kaste på de forskjellige sektorenes antatte problemer, istedenfor å stoppe opp og spørre seg hva de problemene består i.</p><p>Kommunal tjenesteproduksjon foregår ikke i hovedsak på kontorer med papirer og datamaskiner, selv om beslutningstagerne ofte glemmer seg bort og tror det. Kommunal tjenesteproduksjon foregår ute i gater og veier, der ansatte og innleide brøyter snø, feier grus eller klipper gresset i veikantene. Den foregår på kirkegårder, der kommuneansatte graver graver. Den foregår i barnehager, der barn lærer å klatre, og å sykle, og å leke med andre barn i sandkassa, på helsestasjoner der toåringer blir veid og målt og vaksinert, på sykehjem der åttitoåringer blir matet, vasket og pleid, og i andre åttitoåringers hjem, der kommunearbeidere kommer med mat og medisiner og sjekker at alt står så bra til som det kan. Og den foregår i klasserom der lærere lærer barn å skrive, lese og regne. Og mange andre steder. Mange av dem utendørs. Mange av dem uten datamaskin.</p><blockquote>De kommunearbeiderne som gjør disse tingene og andre sånne ting, det er de kommunearbeiderne vi ikke klarer oss uten. Det er de vi må prioritere hvis digitaliseringen vår skal ha noen retning.</blockquote><p>Vi må aldri ha som mål å digitalisere, digitalisering er ikke et gode i seg selv. Vi må tenke at vi sammen med de ansatte og innbyggerne skal finne ut om det er noe vi kan gjøre for å gjøre arbeidsdagen lettere OG den tjenesten innbyggerne får enda bedre.</p><p>Digitalisering har ingen egenverdi. Ikke alt kan, eller bør, digitaliseres. Det er fint hvis velferdsteknologi kan gjøre eldreomsorgen bedre og mer fleksibel, men å bli overvåket ved hjelp av sensorer er et supplement til, OVERHODET ingen erstatning for, å bli sett, lyttet til og snakket med. Det er bra hvis skolen kan få undervist bedre og formidlet kunnskap mer effektivt, men jeg vet ikke om de derre smartboardene var så innmari smarte, altså. I alle fall ikke på de skolene der de først og fremst fungerer som en skikkelig tungvint tavle med dårligere kontrast enn det krittavla hadde, og hvor det eneste avanserte de brukes til er at elevene får se på youtube i spisefri istedenfor å bli lest for. Det digitale er ikke magisk.</p><p>Digitaliseringen ledes av mennesker. Det er derfor det går galt, og det er der nøkkelen ligger til å gjøre det rett. Det er kjempelett å liste opp eksempler på dusteri innen digitalisering, i kommuner og direktorater og departementer. Jeg kan rante i timevis om hvorfor det er dusteri. Men. Ingen, eller NESTEN ingen av disse eksemplene oppsto fordi det jobber så mange duster overalt. De oppsto på grunn av folk som måtte prøve å finne på noe lurt, i et ukjent landskap, og som turte å sette i gang med en idé selv om de ikke visste hvordan det ville gå.</p><p>Og det kan alle som ikke var forberedt på 2019-samfunnets vanvittige utviklings- og endringstakt ha en viss respekt for. Bra forsøk, tross alt, liksom.</p><p>For det er jo ukjent landskap for oss alle, dette, og vi kan i alle fall ikke la tjueåringene styre digitaliseringen. Vi må jo bare gjøre det selv, enten vi vet hva vi driver med eller ei.</p><p>Er det så ingen vei utenom? MÅ vi utvikle dusteri for milliarder, mens vi prøver desperat å komme i takt med de som utvikler maskinlærende AI-boter som gjør ti manns jobb og har tenkt å erstatte såvel fastlege som saksbehandler? Skal man tro sterke stemmer i den pågående samfunnsdebatten, så er det slik at denne voldsomme teknologiske utviklingen kommer i ekspressfart og enten vi vil eller ikke snur opp ned på alt. Det ligger under som et premiss alle har godtatt blindt, at teknologi er en slags naturkraft.</p><p>«Nå kommer de selvkjørende bilene». «Nå kommer bot-ene og overtar». «Nå kommer parkeringsvakt-robotene». Nå kommer — ja hva kommer nå? Vet dere hva? Det er INGENTING av dette som skjer av seg selv. Det føles så uunngåelig, som noe som kommer til å overta alt, en stor, mørk sky av noe mystisk vi ikke har kontroll på, som klimaendringer omtrent, men så mye raskere. Men dette er ikke som klimaendringer. Dette er nemlig noe som også KAN gå bra.</p><p>Bak alle disse nå kommer ditt- og dattene og endrer på alt, står det folk. Altså RETT bak. Ikke folk som forurenset uten å bry seg for noen år siden, men folk som helt nettopp lagde en eller annen digital løsning (eller et digitalt problem, for den saks skyld). De folka er ofte sånn rett under 30 og kan masse kode og sånt mystisk som det. Vet du hvem som bestemte at de skulle lage det de lager? Det var deg. Eller, ikke nødvendigvis akkurat deg, men folk som deg. Vanlige kvinner og menn i vanlige jobber, som har sett et behov for endring, og prøvd å finne en lur måte å få inn endringen på.</p><p>De som synes digitalisering er kjempegøy, og er med på å drive utviklingen fremover, og de som synes det er kjempeskummelt, eller slitsomt, eller demotiverende, eller alt det nevnte, til sammen er alle disse som styrer mye av samfunnsutviklingen.</p><p>Jeg skjønner det veldig godt om man synes at det ansvaret tynger. Det var kanskje ikke man så for seg da man først ble ansatt i offentlig sektor. Kanskje du ville jobbe med barn og unge, eller med å hjelpe folk som sliter med rus, eller undervise, eller ta deg av de eldre — kanskje du aldri drømte om å stri med datamaskiner og måtte diskutere en masse ting ingen egentlig helt skjønner.</p><p>Kanskje du er en som tenker sånn. Noen kommer garantert til å si at du ikke skal tenke sånn. At du må være litt POSITIV.</p><blockquote>På vegne av alle oss som jobber med å designe digitale ting; ikke vær litt POSITIV. Vær litt NEGATIV. Vær skeptisk og kritisk og still oss vanskelige spørsmål om hvorfor det og hvorfor det og hva mener vi med det.</blockquote><p>Ikke FOR å være negativ, men for å bidra til å gjøre de riktige tingene til riktig tid, ikke gjøre de gale tingene, og å skjønne når vi skal gjøre hva.</p><p>Bare lov meg at du også spør om hvorfor du gjør ting slik du gjør det i dag, og hva som er så bra med det?</p><p>Vi kan faktisk alle bidra til å lage enda bedre tjenester for innbyggerne, og det er det som er målet: Å lage bedre tjenester. Det vil si; å gjøre det bedre å være innbygger. Å bidra til at folk får finere liv, rett og slett.</p><p>Digitalisering er verdiløst i seg selv. Skatteetaten har digitalisert en hel masse, og fått velfortjent skryt for det. Vet du når de egentlig begynte? På søttitallet eller deromkring. Ikke med digitalisering, men med å bygge kultur og holdninger. På søttitallet eller deromkring, sto ansatte i Skatteetaten ute i januarkulda seint på kvelden den 31, og arrangerte drive in-levering av selvangivelse, fra bilvinduet og rett i store sekker de sto og holdt frem på fortauet i Økernveien. Ikke fortell meg at offentlig ansatte ikke kan være fleksible, eller at systemer og fagforeninger og regler gjør det umulig å gjøre ting bedre. Hvis en offentlig ansatt byråkrat kunne jobbe overtid frem til midnatt, UTENDØRS, med å gjøre noe HELT annet enn han pleide, på søttitallet eller deromkring, da kan vi det nå også.</p><p>Man må bare ha øynene åpne. Finne ut hva folk trenger. Tørre å tenke ut måter å gi dem det på. Forandre måten vi jobber på.</p><p>Digitalisering bør ikke handle om å møte krav. Det bør handle om å gjøre samfunnet til et bedre, varmere sted å være menneske i.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c0fe4eeca6b6" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/behalf-no/digitalisering-har-ingen-egenverdi-c0fe4eeca6b6">Digitalisering har ingen egenverdi</a> was originally published in <a href="https://medium.com/behalf-no">Behalf AS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Silkeføre eller klabbeføre i endringsprosesser?]]></title>
            <link>https://medium.com/behalf-no/silkef%C3%B8re-eller-klabbef%C3%B8re-i-endringsprosesser-5616f31cb1d8?source=rss----a5f9dca8d8de---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5616f31cb1d8</guid>
            <category><![CDATA[kommunikasjon]]></category>
            <category><![CDATA[digitalisering]]></category>
            <category><![CDATA[ledelse]]></category>
            <category><![CDATA[teknologi]]></category>
            <category><![CDATA[endring]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Målfrid Jordet Ågotnes]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 10 Jun 2019 21:03:13 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-08-27T20:22:04.130Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*EaIw1cKm9SywAjgMliMB-g.jpeg" /><figcaption>Står du i bresjen for endringer på arbeidsplassen din? Forbered deg på å kommunisere ofte, mye, med mange, i ulike kanaler. Foto: <a href="https://unsplash.com/@rossf?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Ross Findon</a>, <a href="https://unsplash.com/search/photos/change?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a></figcaption></figure><h3>Silkeføre eller klabbeføre i endringsprosesser? 11 tips på veien.</h3><p><em>En kortversjon av artikkelen ble </em><a href="https://www.dagensperspektiv.no/2019/silkefore-eller-klabbefore-i-endringsprosesser"><em>først publisert i Dagens Perspektiv</em></a><em>.</em></p><p>Jeg har møtt mange bedrifter som skal gjøre endringer knyttet til den digitale sfære. Ikke nødvendigvis store, revolusjonerende endringer, men gjerne mindre grep som gjør at noe blir nytt og noen må gjøre ting annerledes: En analog søknadsprosess skal bli digital. Kundeservice skal utøves på annen måte enn før. Det skal innføres et nytt system av et eller annet slag.</p><p><strong>Noen steder går det bra. Andre steder går det ikke i det hele tatt.</strong></p><p>Som ivrig leder eller prosjektleder er lett å la seg sjarmere av nye løsninger og ny teknologi. Går endringsprosessen dårlig, eller effektene uteblir, er det lett å skylde på den nå-ikke-fullt-så-sjarmerende løsningen eller teknologien.</p><p>Det er mange årsaker til at endringsarbeid møter utfordringer. Én viktig faktor er mangelfull kommunikasjon før og underveis i endringsprosessen<strong>.</strong></p><p>For midt i budsjetter, prosjektplaner og oppfølging av leverandører er det ofte noe som glipper: <strong>At man setter av for lite tid og ressurser til å prate med folk.</strong></p><p>Skal du i gang med endringsarbeid og vil øke sjansene for å lykkes: Forbered deg på å kommunisere ofte, mye, med mange, i ulike kanaler. Her er en huskeliste på veien.</p><h4><strong>1. Sett endringen inn i en større sammenheng.</strong></h4><p>Endringer skjer sjelden for endringens skyld, men av gode, gjennomtenkte grunner. Helst bør endringen være en del av en større plan. Husk derfor å løfte blikket fra dette prosjektet, få fram helheten arbeidet er en del av og vis hvor dette vil føre dere på sikt. Er det noe skikkelig bra der framme som dine kollegaer forstår og tror på, kan endringen bli lettere å gjennomføre.</p><h4><strong>2. Bruk tall, snakk om folk.</strong></h4><p>Vi trekker gjerne fram tall og analyser som viser hvor mye tid eller penger bedriften vil tjene på endringen. Ofte glemmer vi å snakke om menneskene og opplevelsene: Hvilke utfordringer opplever kunden deres Trine i dag — og hvordan kan endringen hjelpe henne? Hva er det Marius på kundeservice opplever som knotete — og hvordan kan denne endringen lette hverdagens hans? Ikke vær redd for å bruke sitater, bilder og videoer av folk som deler sine erfaringer (husk bare å spørre om lov først).</p><h4><strong>3. Lytt, forstå, prat — i den rekkefølgen.</strong></h4><p>Endringskommunikasjon handler i liten grad om å sitte alene på kontoret og lage nyheter til intranett, sende e-post eller lage presentasjoner til møter. Det må også gjøres, men den viktigste kommunikasjonen foregår der de andre er. Kom deg ut blant folk og lytt, forstå og prat — i den rekkefølgen. Ikke glem de sosiale digitale kanalene bedriften har. Delta i diskusjoner, del store og små ting fra arbeidet.</p><h4><strong>4. Involver der det har effekt og unngå skinnprosesser.</strong></h4><p>Involvering er viktig, men gjør det på ordentlig — der folk har reell mulighet til å påvirke. Har styret alt vedtatt å kjøpe inn et nytt system for kundeoppfølging, er det for seint å kalle inn til en workshop for å snakke om hvorvidt det trengs et nytt system eller ikke. Når folk finner ut at de brukte tiden og energien sin på noe som uansett var avgjort på forhånd, forvitrer tilliten raskt. Gå heller rett på sak og finn ut: Hvilke behov har vi til det nye systemet? Hva skal til for at det letter hverdagen vår og gir kundene våre bedre opplevelser?</p><h4><strong>5. Skap åpenhet — begge veier.</strong></h4><p>Vær åpen selv, så øker du sjansen for å få åpenhet tilbake. Del underlagsdokumenter, prosjektplaner og skisser underveis, heller for mye enn for lite. Mistanker om skjulte agendaer kan skape frykt og ødelegge tilliten til arbeidet. Forvent også åpenhet tilbake og tenk deg godt om før du bruker anonyme spørreundersøkelser eller forslagskasser. Skal vi kunne forstå og oppklare misforståelser er det greit å vite hvem vi skal snakke med.</p><h4><strong>6. Bry deg.</strong></h4><p>En endring som føles liten for deg eller bedriften kan bety mye for enkeltmenneskene som jobber der. Møt reaksjoner og innspill med nysgjerrighet. Hva ligger bak? Er det noe de frykter og ikke vil spørre om når andre hører på? Hvordan er det å være i deres situasjon akkurat nå? Start vanskelige samtaler med undring og lytting, ikke forsvar og kamp.</p><h4><strong>7. Vær T-Y-D-E-L-I-G og sjekk ut hva folk oppfatter.</strong></h4><p>Det kan virke behagelig å pakke inn budskap i vage formuleringer eller luftig strategispråk. Men dette kan også få noen ubehagelige konsekvenser. Mangel på tydelighet kan føre til at folk tolker, antar, tror eller gjør noe annet enn det du trodde ble kommunisert. Vær så tydelig som mulig, bruk vanlig språk og sjekk ut hvordan budskapet oppfattes.</p><h4><strong>8. La det være like greit å være positiv, lunka eller imot.</strong></h4><p>Det sies ofte at det ligger i vår natur å yte motstand mot endringer. <a href="https://hrnorge.no/aktuelt/inger-stensaker-nei-vi-er-ikke-fodt-med-endringsmotstand">Forskning av NHH-professor Inger G. Stensaker</a> viser at dette er en myte og at mange liker endring. Men folk som er skeptiske snakker ofte litt mer og litt høyere enn andre. Det er dessuten lettere la negative tilbakemeldinger veie tyngre enn positive. Forsøk å få skape en kultur der det er greit at alle synspunkter kommer godt fram.</p><h4><strong>9. Gjenta. Gjenta. Og gjenta.</strong></h4><p>Det er sjelden noen klager over for mye kommunikasjon rundt endringer. Snarere tvert om. Har det stått på intranett eller gått ut en e-post, betyr det sjelden at alle har fått det med seg. Bruk mange ulike arenaer, folk og kanaler. Gjenta viktige ting til det nesten kjedsommelige.</p><h4><strong>10. Evaluer og juster underveis.</strong></h4><p>Vi følger med på budsjetter og prosjektplaner underveis, men venter gjerne til slutt med å evaluere internkommunikasjonen, hvis vi i det hele tatt husker på det. Gjør det heller til en fast post på statusmøtene og juster kommunikasjonsaktivitetene og innholdet underveis.</p><h4><strong>11. Ikke gjør alt dette alene.</strong></h4><p>Selv om du ikke har et team med endringsagenter eller en kommunikasjonsavdeling i ryggen, bør du ikke være alene om å kommunisere. Ansvarliggjør prosjektgruppen din, lederen din og sørg for at mennesker med andre egenskaper og et andre nettverk i organisasjonen enn deg også snakker med folk.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5616f31cb1d8" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/behalf-no/silkef%C3%B8re-eller-klabbef%C3%B8re-i-endringsprosesser-5616f31cb1d8">Silkeføre eller klabbeføre i endringsprosesser?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/behalf-no">Behalf AS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>