<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Dfind Consulting - Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Ved hjelp av bred teknologisk kompetanse og solid designhåndtverk skaper vi bærekraftige løsninger for deg og dine kunder - Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/dfind-consulting?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/proxy/1*TGH72Nnw24QL3iV9IOm4VA.png</url>
            <title>Dfind Consulting - Medium</title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sat, 21 Nov 2026 07:39:10 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/feed/dfind-consulting" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Designing Efficiently: How to Build a Design System with Limited Resources]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/designing-efficiently-how-to-build-a-design-system-with-limited-resources-a4b36ed16b95?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/a4b36ed16b95</guid>
            <category><![CDATA[ux]]></category>
            <category><![CDATA[design-systems]]></category>
            <category><![CDATA[accessibility]]></category>
            <category><![CDATA[ui]]></category>
            <category><![CDATA[universell-utforming]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Henrik Nyqvist]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 28 Feb 2023 12:19:35 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-02-28T12:19:35.804Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="Image of “Design Systems” spelled out with colorful lego bricks, showcasing how legos can be used as an analogy for a design system" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Ja-0F899xqTLKqLss_jr8g.png" /></figure><p>Design systems are an essential aspect of modern web and software development. They help teams create consistent and cohesive user experiences across different platforms and devices. However, building a design system can be a challenging task, particularly when working with a small team. In this article, we will explore some of the challenges and solutions I’ve used when building a design system with a small team.</p><p><em>If you’d like an easy intro to understanding design systems, </em><a href="https://medium.com/dfind-consulting/creating-consistency-how-lego-can-help-us-build-better-design-systems-8de430df74d3"><em>check out this article</em></a><em> where I explore the concepts and use a relatable analogy of LEGO to explain the building blocks of a successful design system.</em></p><p>So, what should you keep in mind? Here’s a little list I’ve prepared, based on my own experiences.</p><figure><img alt="“If you wish to make apple pie from scratch, you must first invent the universe.” A quote by Carl Sagan. Image of the ingredients of an apple pie, in the style of Andy Warhol" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Bvp-Gqp_n5wP2uoZsjnXlw.png" /><figcaption>To make something great, you need to understand and know everything that goes into it, just like making an apple pie from scratch needs all the ingredients and a instructions on how to make it. Image by <a href="https://www.linkedin.com/in/henriknyqvist/"><em>Henrik Nyqvist</em></a></figcaption></figure><h3><strong>1. Don’t Reinvent the Wheel</strong></h3><figure><img alt="1. Don’t reinvent the wheel. Image of a yellow wheel, in the style of Andy Warhol" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*oBKXg7J0EVqkt_kGo1UHKQ.png" /><figcaption>Image by <a href="https://www.linkedin.com/in/henriknyqvist/"><em>Henrik Nyqvist</em></a></figcaption></figure><p>As a designer, it’s easy to go down the long winding road of trying to innovate anything and everything you touch, at least that’s the case for me. And that’s pretty time consuming when trying to build a design system, given how many challenges you’ll need to conquer. So, it is important to remember that many of the design problems we encounter have already been solved by others. It’s essential to take inspiration and even steal ideas from existing design systems.</p><figure><img alt="Image of the well-known quote “good artists copy, great artists steal” by Pablo Picasso, with an image of a banana replicating an album cover designed by Andy Warhol." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*3xkFshSf4TQapTECTPiPBw.png" /><figcaption>Andy Warhol created a series of artworks inspired by existing commercial images and products, like the famous cover for The Velvet Underground depicting a banana. Image by <a href="https://www.linkedin.com/in/henriknyqvist/"><em>Henrik Nyqvist</em></a></figcaption></figure><p>The well-known quote <em>“good artists copy, great artists steal”</em> by Pablo Picasso highlights the importance of taking inspiration from other sources and incorporating it into one’s own work. A good artist may simply copy the work of others, but a great artist takes inspiration from multiple sources and creates something new and unique.</p><p>So, take inspiration from other design systems, and save time building your own. Instead of starting from scratch, find out what already works, learn from the successes and failures of others, and adapt your findings to your own team’s specific needs and goals. <em>(Something I wished I’d thought of before I started my first project)</em></p><h3><strong>2. Know Your Limits</strong></h3><figure><img alt="Image of a woman with a measuring tape, in the style of Andy Warhol" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*XIXva4ExpIJzM-vbN1oq6Q.png" /><figcaption>Image by <a href="https://www.linkedin.com/in/henriknyqvist/"><em>Henrik Nyqvist</em></a></figcaption></figure><p>When working in a small team, be aware of the time constraints and the capacity of your team members. Building a design system is a long-term project and it’s not possible to do everything at once. Therefore, it’s important to start with the most <em>critical</em> elements of the design system, such as buttons, forms, colours or typography. So start small and prioritize low-hanging fruit.</p><p>It’s essential to identify who you need help from, and who is available to help you, whether it’s internal or external resources. This could be a developer, a designer, or an accessibility specialist. By bringing in new team members with different skills and perspectives, you can expand your resources and capabilities.</p><p>Some design systems also include code snippets and documentation, which is the ultimate goal, but also requires a lot of development time. Therefore, it may be wise to wait until the team becomes a bit larger before tackling the more complex components.</p><h3><strong>3. Find Out What Already Exists</strong></h3><figure><img alt="Images of color schemes, typography and grids from Monio Design System" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*AhXPGrrIbpJpNqDI6_xDWw.png" /><figcaption>Images from Monio Design System</figcaption></figure><p>Before starting to build a design system, it’s important to understand what already exists, what’s working well already and what’s not working and needs changing. A UI audit is a great way to do that, in which you evaluate the user interface of a website or application, identify issues and areas for improvement. This includes documenting existing styles, colours, typography, spacing, and other design elements. By conducting a UI audit, your team can identify what’s working well and what’s not, and make informed decisions about what to keep and what to change.</p><p>Ask a developer in your team with good knowledge of the code base and find all existing patterns, naming conventions, styles and components, and identify any inconsistencies. Involving technical resources early in the process can help build ownership of the project. They can also help to identify any technical constraints that need to be taken into account when building the design system.</p><h3><strong>4. Create Reusable Components</strong></h3><figure><img alt="Images of buttons, checkboxes and input fields from Monio Design System" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*aytEZ2dMiFJMRbYbKvlU8w.png" /><figcaption>Images from Monio Design System</figcaption></figure><p>A design system is a living project, it’s never “done”. Therefore, it’s essential to start with the basics and create reusable components that can be easily updated and maintained, which can save time and effort in the long run.</p><p>This could include designing a set of standardized buttons, forms, and other UI elements that can be used across different pages and platforms. This will not only save time in both the design and development processes, but also make it a lot easier to spot inconsistencies and maintain a uniform design language across all products and pages.</p><h3>5. Be Organized</h3><figure><img alt="Images of custom Figma project covers from Monio Design System" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*6FQ0Xro68gpCmdW6XxKTCA.png" /><figcaption>Small things like organizing design files in Figma by using custom covers that reflect the content and category can make it easier for others to find the right documents at the right time. Images from Monio Design System</figcaption></figure><p>It’s important to avoid “quick and dirty” solutions. While it may be tempting to take shortcuts and skip steps, in the long run, it’s more efficient to take the time to organize. This means establishing clear naming conventions, keeping design files and assets organized, and maintaining a consistent file structure across the design system. This can reduce communication errors and the need to go back and fix things later on, as well as reduce time looking for files.</p><p><strong>Naming Conventions</strong></p><p>Naming conventions are a critical aspect of organization and maintaining consistency in a design system. They help to standardize the names of design elements, such as buttons, forms, and other UI elements, across different pages and platforms.</p><p>Having a clear and consistent naming convention can improve the overall usability of the design system. It makes it easier for team members to understand the design elements and how they are used. It also makes it easier to update and maintain the design system in the future.</p><p><em>Read more about naming conventions in </em><a href="https://www.invisionapp.com/inside-design/naming-conventions/"><em>this article</em></a><em> by InVision.</em></p><h3>6. Be accessible</h3><figure><img alt="An image of a diverse group of people, to reinforce the idea that accessibility and inclusiveness in design benefits everyone, in the style of Andy Warhol, with the text “6. Be Accessible”." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*48nshEOhqWEtzhYqcYO4dg.png" /><figcaption>Image by <a href="https://www.linkedin.com/in/henriknyqvist/"><em>Henrik Nyqvist</em></a></figcaption></figure><p>Designing an accessible design system is crucial for creating inclusive and user-friendly products that cater to a wide range of users, including those with disabilities. Accessibility not only enhances the user experience but also provides a competitive advantage for businesses. According to the <a href="https://www.ssb.no/statbank/table/12760/">AKU survey</a> (Arbeidskraftundersøkelsen) conducted by the Norwegian SSB, the number of people with disabilities varies from year to year, and is between 15% and 18% of the population from 15 to 66 years old. In 2020, the proportion was 18%, which corresponds to approximately 636,000 people. People with disabilities face challenges in using technology such as difficulty lifting or grasping objects, cognitive or emotional impairments, vision or hearing impairments, and more.</p><p>Design systems help to streamline the process of creating accessible products by providing a baseline for accessibility. The baseline includes components such as colours, typography, spacing, and sizing, and helps to take decision-making away from designers so they can focus on the design itself. However, it is still necessary to conduct additional testing of the design system, interfaces, navigation, and user flows to ensure accessibility.</p><p>Testing tools can assist in evaluating the accessibility of design systems. Some essential tools are colour contrast checkers that evaluates UI components against WCAG standards for AA and AAA levels (if you use Figma — try out the <a href="https://www.figma.com/community/plugin/1149686177449921115/Use-Contrast">Use Contrast</a> or <a href="https://www.figma.com/community/plugin/733159460536249875/A11y---Color-Contrast-Checker">A11y</a> plugin) and a colour blindness simulator that allows designers to experience user interfaces from a colour blindness perspective. For MacOS users, you can use the <a href="https://support.apple.com/guide/mac-help/use-color-filters-mchl11ddd4b3/mac">built-in Colour Filters</a> under Accessibility settings which can be really helpful.</p><p>Implementing an accessible design system can be a time-consuming process, but it is essential to ensure that the final product is inclusive and usable by a wide range of users. You can make this task manageable by breaking it down into smaller, more manageable tasks and prioritizing the most critical elements first. For example, you could start by establishing clear accessibility guidelines and conducting an initial <a href="https://uxdesign.cc/getting-started-with-web-accessibility-testing-1c85c97f21b9">accessibility audit</a>. You could then focus on implementing the most important changes, such as ensuring that text has enough colour contrast, before moving on to more complex changes, such as improving keyboard navigation.</p><h3>7. Test &amp; Validate</h3><figure><img alt="Image of a man looking at an iPad, in the style of Andy Warhol" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*rfrEanK_6X0gEDovrvNIQw.png" /><figcaption>Image by <a href="https://www.linkedin.com/in/henriknyqvist/"><em>Henrik Nyqvist</em></a></figcaption></figure><p>A design system is not complete until it has been thoroughly tested and validated by real users. This means conducting user research, usability testing, and gathering feedback from the team and stakeholders.</p><p>User research and usability testing can help to identify any issues or areas for improvement in the design system. This can be done by recruiting a small group of users to test the design system, and gather feedback on the usability and overall experience. This feedback can then be used to make adjustments to the design system, and ensure that it meets the needs of the users.</p><h3>8. Monitor and Improve</h3><figure><img alt="Image of a man with glasses, a pencil and a drawing board, in the style of Andy Warhol." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Hvp6I6U3oXYFw-Cn6uUG-A.png" /><figcaption>Image by <a href="https://www.linkedin.com/in/henriknyqvist/"><em>Henrik Nyqvist</em></a></figcaption></figure><p>A design system is a living project and it should be continuously monitored and improved over time. This means regularly reviewing and updating the design system, and keeping it aligned with the overall goals and objectives of the project.</p><p>It’s important to regularly review and update the design system to ensure that it remains relevant and effective over time. This includes monitoring the usage of the design system, gathering feedback from users and stakeholders, and keeping it aligned with the latest design trends and best practices, so that it remains relevant and effective over time.</p><h3>TL;DR</h3><figure><img alt="Text saying “Too much to chew? Here’s the summary” with an image of a man with a huge sandwich in his hands that he can’t chew, in the style of Andy Warhol." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*AvPgEudpIPolSFS1PFrF1g.png" /><figcaption>Image by <a href="https://www.linkedin.com/in/henriknyqvist/"><em>Henrik Nyqvist</em></a></figcaption></figure><p>In conclusion, building a viable design system as a small team can be challenging, but it’s not impossible. By following a few key principles and best practices, even a small team can create a design system that is efficient, easy to use, and easy to maintain.</p><ul><li>Don&#39;t reinvent the wheel — borrow, steal or get inspired by other design systems and solutions</li><li>Know your limits and prioritize resources</li><li>Find out what already exists and build on strengths and address weaknesses</li><li>Create reusable components and be organized</li><li>Use a step-by-step approach to successfully implement accessibility guidelines when you’re short on time and resources</li><li>Test and validate with real users</li><li>Continuously monitor and improve over time</li><li>Tailor the design system to the specific needs and goals of the team.</li></ul><p>Sources</p><ul><li><a href="https://www.ssb.no/statbank/table/12760/"><em>https://www.ssb.no/statbank/table/12760/</em></a></li><li><a href="https://www.invisionapp.com/inside-design/naming-conventions/"><em>https://www.invisionapp.com/inside-design/naming-conventions/</em></a></li><li><a href="https://www.uxpin.com/studio/blog/design-system-accessibility/#h-summary"><em>https://www.uxpin.com/studio/blog/design-system-accessibility/#h-summary</em></a></li></ul><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=a4b36ed16b95" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/designing-efficiently-how-to-build-a-design-system-with-limited-resources-a4b36ed16b95">Designing Efficiently: How to Build a Design System with Limited Resources</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Erfaringer fra arbeid i tverrfaglige team]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/erfaringer-fra-arbeid-i-tverrfaglige-team-3243f38daab8?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3243f38daab8</guid>
            <category><![CDATA[tverrfaglighet]]></category>
            <category><![CDATA[teamwork]]></category>
            <category><![CDATA[smidig-utvikling]]></category>
            <category><![CDATA[programming]]></category>
            <category><![CDATA[systemutvikling]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Marius Ibsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 30 Jan 2023 19:11:35 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-03-10T11:19:58.070Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*EgsCn4V61NW3AYRs" /><figcaption>Photo by <a href="https://unsplash.com/@marvelous?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Marvin Meyer</a> on <a href="https://unsplash.com/?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Unsplash</a></figcaption></figure><p>I hele min karriere har jeg vært opptatt av å skape et nært bånd mellom design og utvikling. I team jobber man ofte mot de samme målene, og er avhengig av hverandre for å nå dem. Ved å ha et åpent sinn og transparent arbeidsmiljø, vil man kunne lære en hel del, om og av andre, som nesten alltid vil komme til nytte. I min tid som konsulent har jeg opplevd og blitt kjent med mange ulike kunder, prosesser, team og mennesker. Om det er noe viktig jeg har lært, så er det at samarbeid på tvers av fag, og tett kommunikasjon, er helt nødvendig når man jobber i tverrfaglige team.</p><p>Men hva syntes jeg har fungert bra, og hva har fungert mindre bra? Og hva må til for at et team skal føle at det er på bølgelengde? Noen tanker rundt disse spørsmålene, og egne erfaringer, skriver jeg om i innlegget. Innholdet er like relevant for designere og utviklere, som ledere, forretning- og domeneekspeter.</p><h3>Transparens og åpenhet</h3><p>Et team som er transparent, er et team som kommuniserer åpent og ærlig om arbeidet og prosessene de har. Når man vet hva alle de andre i teamet ditt jobber med og hvilket ansvar de har, og samtidig vet at alle de andre har motivasjonen for å ville levere like bra som deg, og du vet hvem du kan snakke med om ulike problemstillinger, da vet du at teamet er på samme bølgelengde.</p><h4>Èn av ni løsninger</h4><p>I et møte hos en tidligere kunde ble jeg plutselig overrasket. Det jeg ble vitne til da, var to avdelinger som knapt kommuniserte med hverandre. La oss kalle dem for avdeling <strong>A</strong> og <strong>B </strong>— begge avdelingene var eid av samme selskap, <strong>A</strong> var bruker og <strong>B</strong> jobbet med utvikling. Avdeling <strong>A</strong> holdt et innlegg for avdeling <strong>B</strong> om hvordan de jobbet i sin avdelingen, og hvilke verktøy de brukte. De brukte <em>èn av ni</em> verktøy som avdeling <strong>B</strong> hadde laget for dem. De åtte gjenværende verktøyene løste ikke lengre de utfordringene som avdeling <strong>A</strong> hadde. Avdeling <strong>A</strong> forklarte hva som var problemet med de åtte verktøyene og hadde sjeldent noe positivt å si om dem. Den niende løsningene ble derimot sett på som det eneste brukbare, som fra Avdeling <strong>B</strong> sin side var et utdatert, usikkert og et dårlig lagd system. Uten å ha kommunisert utfordringene tidligere, kjøpte avdeling <strong>A</strong> andre verktøy og løsninger, og la til side de som ikke ble brukt, uten å si noe til Avdeling <strong>B</strong>. Vel uvitende jobbet avdeling <strong>B</strong> med optimalisering og forbedring, i god tro om at det de hadde skapt ble brukt. Grunnen til at kun èn av ni løsninger ble brukt, var i hovedsak mangelen på kommunikasjon mellom avdelingene. Ingen av partene var åpne om systemenes tilstand eller tok initiativ til å diskutere fremtidige behov og utfordringer. Ingen av partene var heller så interessert i hva den andre parten gjorde eller jobbet med, enda de satt vegg i vegg med hverandre.</p><p>Selv om historien over ikke handlet om det tverrfaglige teamet, er poenget det samme. Dersom man unngår å holde hverandre informert om utfordringer, kan lignende situasjoner oppstå. Man bør ikke kommeet punkt hvor man bare leter etter feil, før man forsøker å kommunisere eller løse de utfordringene man allerede har.</p><h4>Synliggjøring</h4><p>Åpenhet kommer tydelig frem når man synliggjør hvem som er ansvarlig for hva. Den personen som starter med en oppgave, er sannsynligvis den mest kompetente til å løse den i starten — mens andre kan bli mer kompetente på sikt. Synliggjøring av kompetanse og ansvar gjør at teamet blir bedre på å delegere arbeid og teammedlemmene vet hvem man kan spørre om hjelp for ulike problemstillinger. Samtidig bidrar synliggjøring til at informasjon ikke holdes skjult, men det er heller en strøm av ressurser og ideer som flyter mellom medlemmene. Synliggjøring er med på å skape tillit i teamet og styrker hvordan man samarbeider i sin helhet.</p><h4>Oppsummering: Transparens og åpenhet</h4><p><em>Jeg tror at team som er transparente har mindre utfordringer og at problemer løses raskere. Grunnen kan være at i transparente team, vil man jevnlig snakke om utfordringer, feil man har gjort og bekymringer. Medlemmene kjenner hverandres styrker og svakheter. Strømmen av informasjonen som flyter rundt i teamet gjør det tydelig hvem som har ulikt ansvar, oppgaver og kompetanse. Teammedlemmene har stor tillit til hverandre. De er ikke redd for å dele, få tilbakemeldinger eller motta kritikk, fordi teamet i utgangspunktet deler med hverandre. Dersom vi tør å snakke om feilene vi gjør, vil vi unngå at andre gjør dem også. Vi må godta at andre kan gjøre feil, og gi dem ros når de deler erfaringene med oss.</em></p><h3>Kunnskapsdeling</h3><p>Kunnskap er ferskvare, mens erfaring får man jo mer man anvender kunnskap. Når man deler kunnskap, bidrar man til at andre kan utforske den samme kunnskapen og bygge mer erfaring. Deling er en kritisk forutsetning for personlig og andre sin utvikling. Noen ganger har vi behov for å få andres perspektiver, gjennom tilbakemeldinger, innspill og konstruktiv kritikk for å utvikle oss.</p><h4>Deling mellom designere og utviklere</h4><p>Det viktigste et tverrfaglig team gjør for å holde hverandre oppdatert, er å dele kunnskap. Team som jevnlig deler kunnskap vil kunne diskutere kompleksitet i mye større grad, på tvers av fagområder, enn team som ikke gjør det.</p><p>La oss ta for oss noen fordeler som utviklere og designere kan få ut av å dele kunnskap: Utviklere kan få bedre innsikt i hvordan designere <em>arbeider</em> og <em>verktøyene</em> de bruker. Man vil oppdage feil og mangler lettere. Man får bedre forståelse for informasjonsarkitektur, brukertesting, universell utforming og kontraster, for å nevne noe. Dette gjør det mulig for utviklere å ta egne avgjørelser og gjøre endringer i grensesnittet uten å være avhengig av en designer til enhver tid. Designere kan få bedre innsikt i hvordan <em>komponentene (</em>samspillet mellom koden og designet) oppfører seg i brukergrensesnittet. Skisser og prototyper kan utvikles med dypere teknisk innsikt når man skal lage nye eller videreutvikle eksisterende løsninger. Designeren blir mer bevisst på hvordan data prosesseres og flyter mellom systemene — fra backend via frontend til sluttbrukeren — og kan sammenligne kode og design.</p><p>Jo mer designere og utviklere vet om hverandres fagområder, desto bedre vil man kunne diskutere forandringer i utseende, tekniske utfordringer, prioriteringer, ytelse og testing m.m. Det vil være enklere å holde kode, design og dokumentasjon synkronisert. Designsystemer kan være svært nyttig til dokumentering, og er et fint verktøy for å samle, synkronisere, strukturere og organisere informasjon i èn felles plattform (en såkalt «<em>single source of truth»)</em>. Designere og utviklere som er synkroniserte tar bedre avgjørelser, alene og i fellesskap.</p><h4>Oppsummering: Kunnskapsdeling</h4><p><em>En ting jeg husker spesielt godt, fra et tidligere prosjekt, var da jeg og en designer gjorde par-programmering og par-design for å dele kunnskap. De gangene vi leste kode, forklarte jeg hvordan koden og elementene i grensesnittet — designet — hang sammen. Andre ganger satt vi i Figma og diskuterte hvilke tekniske utfordringer vi måtte tenke på når designet skulle utformes. Designeren inviterte meg stadig med på brukertesting for å observere hvordan brukerne opplevde å bruke applikasjonen i den stegvise utviklingen over seks uker. Det viste seg å ha stor verdi for løsningene vi lagde i ettertid. Personlig har det også vært en svært nyttig erfaring for løsninger jeg har bidratt med å lage i andre prosjekter. Når man lærer bort trenger det ikke alltid være noe nyttig, det viktigste er at man får noe ut av læringen. Lær bort det du vet kan være nyttig for andre. Det finnes utallige måter å dele kunnskap på og det kan skje i mange ulike forum. Whiteboard med notislapper, verktøy som Trello, Figma eller discussions i Github er noen eksempler.</em></p><h3>Frihet og eierskap</h3><p>I tiden vi lever i nå, hvor endringer skjer utrolig raskt, er bedrifter helt avhengig av å fornye seg for å henge med. Kreative prosesser, eierskap og frihet under ansvar er derfor nødvendig for at vi skal lykkes med å skape nye ideer og nyttige resultater.</p><h4>Frihet under ansvar</h4><p>Selskapene som fanger interessen til dagens designere og utviklere, er de som har og gir stor frihetsfølelse. Det er også de selskapene som gir rom for egne perspektiver, der det er høyt under taket og lite byråkratisk ledelsesstruktur. Når man hele tiden blir fortalt hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre, er det vanskelig å kunne være kreativ og bidra med sine beste ideer. Og, når man har fagkompetente mennesker som jobber for seg, er det snodig når en høyt oppe i systemet skal ta tekniske valg fordi de mener de har <em>en god magefølelse</em>. Å gi de ansatte større frihet til å velge selv, når de skal jobbe, hvordan og hvor de skal jobbe — om de vil delta på kontoret eller i møter — vil det mest sannsynlig resultere i lykkeligere ansatte. Det å stole på sine ansatte, og vite at de har kompetansen som trengs, er like viktig da de jo faktisk er profesjonelle på det de gjør. Der teamene har <em>frihet under ansvar,</em> kommer også lojalitet, produktivitet, fleksibilitet og effektivitet som et naturlig resultat.</p><h4>Eierskap</h4><p>At team tar eierskap for det man skaper, har sterk innvirkning på kvaliteten og arbeidsinnsatsen for sluttproduktet. For at teamet skal få følelsen av eierskap, må selskapene tørre å gi team og medlemmene <em>ansvar. </em>Ansvar betyr å gi teamet selvstendighet til å <em>eie</em> produktet ved å bestemme egne prosesser, metodikk, leveranser og teknologi. Med eierskap blir teamene mer selvdrevne og eksperter innenfor sitt domenet. Utviklerne og designerne kan fokusere på færre prosjekter, og de slipper å sjonglere mellom mange ulike domener, kontekster, prosesser og avhengigheter (møter, planlegging, standups) som ikke har noe med hverandre å gjøre. Eierskap gir mer trygghet, og dypere forståelse for det man jobber med, fordi man kan fokusere og bli ekspert på mindre deler av et prosjekt, domene, brukergruppe eller produkt.</p><h4>Oppsummering: Frihet og eierskap</h4><p><em>Jeg jobbet en gang i et team hvor en rekke utviklere og designere hadde fullt eierskap til flere løsninger innenfor et bestemt domene. Dersom en avhengighet utenfor domenet måtte løses, ble et annet team koblet på for å løse avhengigheten i det respektive domenet — fordi det var deres ansvarsområdet og ekspertområde. Jeg jobbet også i et annet team for ikke så lenge siden — der jeg kom helt fersk inn i domenet og selskapet –, hvor alle utviklerne kunne plukke utviklingsoppgaver fra mange ulike domener. Det var ikke så nøye hvem som gjorde hva, men oppgavene skulle løses. Utfordringen med å jobbe på denne måten, var at ingen fikk spesiell kompetanse på noen av domenene. Samtidig kunne du jobbe med enten SvelteJS, NextJS, NodeJS eller ren ReactJS, CSS, SCSS, CSS Modules eller StyledComponents. Personlig har jeg hatt en god opplevelse når det kommer til Frihet under ansvar. Men jeg tror at de teamene som har ansvar for få prosjekter, har lettere for å ta et større eierskap fordi de kan gå i dybden og konsentrere seg om færre ting. For mye eierskap kan gjør at man ikke kjenner godt nok til et domene. Dersom man er innom mange oppgaver og prosesser samtidig i ulike prosjekter, kan delegering av arbeid og ansvar fort føre til at man får mindre eierskap og oversikt for de enkelte prosjektene.</em></p><h3>Individuell og kreativ tenking</h3><p>Mange utviklingsteam jobber etter <em>smidige prosesser</em> som Scrum eller Lean. I smidige prosesser samles gjerne teamet en gang i blant for å snakke om ideer, progresjon, mål, oppgaver, ansvar og trivsel. Under samlingene, er målet som regel å arbeide og tenke som <em>et</em> lag. Men, det kan også handle om å finne roller og styrker i teamet eller meningen med hvorfor du og teamet eksisterer.</p><h4>Retrospektiv</h4><p>Retrospektiv er en ganske vanlig teknikk som benyttes i smidige prosesser. Teamet reflekterer sammen om hva som har fungert bra, og hva man kan forbedre i utviklingssyklusen. Dette er ofte kalt sprinter. En gang jobbet jeg med et team bestående av utviklere, designere, testere, devops, prosesseier og produkteier. Teamet var opptatt av å få med alle sine meninger, for det var viktig at alle ble hørt. Hver og en av oss tok en bunke post-it lapper og tusj. Vi fikk ti minutter til å skrive ned tanker og ideer i stillhet. En og en fra teamet fikk så henge opp sine post-it lapper på veggen og snakke om hva den handlet om foran de andre. På denne måten fikk alle formidle sine tanker og ideer som ble delt med resten av teamet. Til slutt hadde vi avstemning. Hvert teammedlem fikk tre røde prikker som kunne klistres på de lappene som man syntes burde diskuteres videre eller fortjente å være med videre til neste syklus.</p><h4>Hvorfor?</h4><p>Vet du meningen bak hvorfor akkurat <em>du</em> og <em>teamet ditt</em> eksisterer? Hvorfor dere skal løse de utfordringene dere er tildelt, og hvorfor du og dine egenskaper er viktig for å løse dem? Jeg husker godt da teamet mitt benyttet teknikker fra Simon Sinek’<a href="https://www.amazon.com/gp/product/B005JZD3B4/ref=kinw_myk_ro_title"> bok</a> og<a href="https://www.ted.com/talks/simon_sinek_how_great_leaders_inspire_action"> TED foredrag</a>,<a href="https://www.amazon.com/gp/product/B005JZD3B4/ref=kinw_myk_ro_title"> Start with Why</a>. Simon har laget en modell han kaller “The Golden Circle”, der han snakker om hvordan store ledere verden over inspirerer til innovasjon og definerer suksess; svaret er å starte med “Why”:</p><ul><li>”<em>hvorfor eksisterer vi som team i denne virksomheten?</em>”</li><li>“<em>hvorfor er jeg i teamet og hva kan jeg bidra med?</em>”</li><li>“<em>hvorfor er vi viktig for virksomheten, brukerne eller kundene?</em>”</li><li>“<em>hvorfor eksisterer produktene våres?</em>”</li><li><em>“hvorfor skal kundene bruke produktene vi lager?”</em></li></ul><p>Modellen fokuserer på <strong>hvorfor</strong>, fremfor <strong>hva</strong> og <strong>hvordan</strong>.</p><h4>Oppsummering: Individuell og kreativ tenking</h4><p><em>Selv tror jeg, at når enkeltmenneske kan reflektere og tenke individuelt, vil man få frem utrolig mange ulike ideer, meninger og følelser. Jeg tror også at det skapes flest ideer, og at de beste beslutningene blir tatt, når man får flest mulig perspektiver inn i diskusjonene, og hver person kan tenke for seg selv uten forstyrrelser. Det er viktig å finne ut hvem man selv er i teamet, og hvor man kan bidra med sine styrker. Simons Sinek’ modell, hjalp teamet mitt med å få et godt overblikk på hver enkeltes bidrag, ansvaret de hadde og hvorfor vi individuelt og teamet eksisterte. Retrospektiv er en veldig god aktivitet for alle mulige team, men jeg tror det er spesielt nyttig der teamene er tverrfalige. De ulike fagrettningene kan oppleve forskjellige utfordringer og kan dele de med resten av teamet. Mange teknikker i smidig utvikling handler om å prate og jobbe sammen som ett lag. Og det er jo fint det, men jeg har også opplevd når man jobber i workshops, at det er lett for at personene som har flest ideer eller de som snakker mest, ofte sitter med fasiten. Retrospektiv muliggjør for at alle kan tenke frem sine ideer og dele de med hele teamet. Fordi alle ideene, meningene og menneskene blir tatt seriøst, og er like viktige.</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3243f38daab8" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/erfaringer-fra-arbeid-i-tverrfaglige-team-3243f38daab8">Erfaringer fra arbeid i tverrfaglige team</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Tydeliggjøring av syntaksen i et budskap]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/tydeliggj%C3%B8ring-av-syntaksen-i-et-budskap-bce7165e0cd2?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/bce7165e0cd2</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Mats Vassli]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 30 Jan 2023 18:52:22 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-01-30T18:52:22.484Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="Scrabble bricks floating" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*zgxTpdSxw3M7wROIh0MS2g.jpeg" /><figcaption>Photo by <a href="https://unsplash.com/@tot87?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Piotr Łaskawski</a> on <a href="https://unsplash.com/photos/gL7oJLJOb_I?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a></figcaption></figure><h3>Introduksjon</h3><p>Det kan være svært frustrerende og tidkrevende å navigere gjennom en mengde tekst for å finne det vi leter etter uten en klar og tydeliggjort syntaks. I dette innlegget vil vi se på hvilke grep designere kan gjøre for å forbedre den opplevelsen. Design-grep som kontraster, avstander, tykkelser og størrelse er blant tingene vi skal snakke om.</p><h3>Bakgrunn</h3><p>Folk scanner tekst etter triggerord, det vil si at de har en mental modell av hva de ser etter og scanner teksten etter dette. Hvordan vi kan gjøre dette så enkelt som mulig for brukeren? Gjennom en god syntaks. Så, hva menes med syntaks? Syntaks er måten ord og setninger er satt sammen på for å formidle noe. Det kan også beskrives som en semantisk struktur, altså at et budskap blir formidlet på tydeligst mulig måte ved bruk av færrest mulig ord, uten å bli upresis. Dårlig tydeliggjort syntaks kan føre til forvirring, misforståelser og i verste fall, feil handlinger. Derfor er det meget viktig å ha en klar og tydelig syntaks for å sikre en god brukeropplevelse.</p><h3>Design-grep</h3><figure><img alt="Tools laying on a table" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GZiMQGsuVd5ZyKkA_Areyg.jpeg" /><figcaption>Photo by <a href="https://unsplash.com/@dancristianpaduret?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Dan Cristian Pădureț</a> on <a href="https://unsplash.com/photos/noOXRT9gfQ8?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a></figcaption></figure><p>Et av de viktigste grepene man kan gjøre for å tydeliggjøre syntaksen i et budskap er ved å bruke kontraster. Det handler om å strukturere et logisk hierarki som gjør det enkelt for brukeren å forstå hva som er overskrift, ingress og brødtekst. Får man til det vil det gå veldig raskt for en bruker å identifisere hvor de skal lete etter den informasjonen de søker. Noen er kun ute etter essensen, og vil derfor søke etter ingressen. Dersom ingressen ikke skiller seg visuelt fra brødteksten, er den også vanskelig å identifisere. Måten man kan gjøre dette på er ved å bruke forskjellige fonter, farger eller skriftstørrelser for å skille mellom viktige deler av budskapet. Avstander kan også brukes for å skille mellom forskjellige elementer og gjøre det lettere å navigere gjennom teksten. Tykkelsen på skrifttypen kan også justeres for å fremheve viktige ord eller setninger.</p><p>Det finnes mange gode prinsipper å følge i UX-verdenen som kan hjelpe oss å skape gode brukeropplevelser. Derfor er det viktig å forstå disse. Et av dem er Gestalt prinsippene. Gestalt prinsippene tar for seg hvordan hjernen vår tolker visuell informasjon for å skape mening og forståelse. Her er noen av disse:</p><ol><li><strong>Nærhet</strong>: Tendensen å oppfatte ting som nært relatert hvis de er plassert i nærheten av hverandre.</li><li><strong>Likhet</strong>: Tendensen til å se ting som ligner hverandre som relatert.</li><li><strong>Lukking</strong>: Tendensen til å fullføre figurer eller mønstre, selv om de er ufullstendige.</li><li><strong>Symmetri</strong>: Tendensen til å se symmetriske figurer som mer organisert og harmonisk.</li><li><strong>Kontinuitet</strong>: Tendensen å se kontinuerlig og jevnt flytende linjer som beslektet.</li></ol><p>“Nærhet” og “Likhet” brukes ofte for å skape mening og sammenheng i et budskap. For eksempel kan lignende elementer grupperes sammen for å vise at de hører sammen, mens elementer som ikke er relatert kan plasseres fysisk lenger fra hverandre. Disse gestalt-effektene er grunnleggende prinsipper for hvordan hjernen vår organiserer og forstår visuell informasjon, og er noe vi burde tenke på når vi designer for å skape mer effektive og engasjerende opplevelser.</p><h3>Ting å huske på</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*DMW8ftvY8Sk8yXNnOZhxQw.jpeg" /><figcaption>Photo by <a href="https://unsplash.com/@brett_jordan?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Brett Jordan</a> on <a href="https://unsplash.com/photos/ofpr9Cw8Rj8?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a></figcaption></figure><p>Det er viktig å ikke overdrive bruken av design-grepene nevnt over. Det vil fungere i mot sin hensikt. Teksten vil da bli forvirrende og vanskelig å lese. En annen ting man må huske på er at man må sørge for at de blir brukt konsekvent gjennom hele teksten. Er man ikke det vil innholdet bli mye vanskeligere å fordøye for brukeren. Hold det enkelt og vær konsekvent. Dette vil føre til gode opplevelser. Helt til slutt, husk å test med brukere for å sikre at det er tydelig og lett å forstå.</p><h3>Konklusjon</h3><p>For å avslutte, ved å bruke design-grep som kontraster, avstander, tykkelser og gestalt-prinsipper, kan vi tydeliggjøre syntaksen i et budskap og forbedre brukeropplevelsen. Det er viktig å ikke overdrive bruken av disse for å sørge for konsekvent bruk for å unngå forvirring. Husk å alltid teste med ekte brukere for å sikre at det er tydelig og lett å forstå.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=bce7165e0cd2" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/tydeliggj%C3%B8ring-av-syntaksen-i-et-budskap-bce7165e0cd2">Tydeliggjøring av syntaksen i et budskap</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Creating Consistency: How LEGO Can Help Us Build Better Design Systems]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/creating-consistency-how-lego-can-help-us-build-better-design-systems-8de430df74d3?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/8de430df74d3</guid>
            <category><![CDATA[design-systems]]></category>
            <category><![CDATA[atomic-design]]></category>
            <category><![CDATA[lego]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Henrik Nyqvist]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 24 Jan 2023 11:26:59 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-01-24T11:26:59.059Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="Image of “Design Systems” spelled out with colorful lego bricks, showcasing how legos can be used as an analogy for a design system" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*JzLRrvtQL1tVMWn6w9GUGg.png" /></figure><p>Design systems have become a crucial part of creating user-centered and visually appealing products. They provide a set of guidelines that designers follow to ensure consistency, scalability and clarity throughout the design process. But where can we find inspiration for these systems? In this article, we explore the design principles of one unexpected source: LEGO. We will delve into how LEGOs can be used as an example of a natural atomic design system and how its design principles can be applied. Let’s dive in, think outside the box and see how LEGOs can inspire your next design system project.</p><p>As a designer, I’ve always been fascinated by the principles of design systems. So, when I was assigned to lead the rebranding of a previous employer’s identity, I realized that I had to find the right inspiration. That’s when it hit me: LEGO.</p><p>I had always loved playing with LEGOs as a kid, but as I began to study their design principles, I was truly amazed by their level of consistency, modularity, and clarity.</p><p>I realized that the iconic little blocks and pieces represent the atoms of a design system. Those atoms come together to form smaller components, which are the molecules, and molecules come together to form organisms, which form products that exist within a theme. The higher up the chain you go, the more specialized things become. This structure is very similar to Brad Frost’s <a href="https://atomicdesign.bradfrost.com/">Atomic Design principles</a>.</p><p>I learned a lot from my research and I want to share this knowledge with others. That’s why I decided to write this article, to show how LEGOs can be an excellent source of inspiration for any design system.</p><h4>1. Introduction</h4><blockquote>A design system is a collection of guidelines, components, and tools used to build and maintain a consistent user experience over time.</blockquote><p>LEGO can be used as an analogy to explain design systems. Just as LEGO bricks are used to build structures, design system components (such as colors, typography, and buttons) are used to create interfaces. Like LEGO bricks, design system components are modular and can be used in a variety of ways to create different designs.</p><p>In this article, we will explore how LEGO can be used as an analogy to explain design systems, the importance of design systems in creating a consistent user experience and how to implement a design system in your organization.</p><h4>2. Building with LEGO vs. a design system</h4><figure><img alt="A pile of various colored and shaped LEGO bricks, showcasing the modularity and flexibility of LEGO" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*hKmTUrlUo7V27Tmm" /><figcaption>Photo by <a href="https://unsplash.com/@xavi_cabrera?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Xavi Cabrera</a> on <a href="https://unsplash.com/photos/kn-UmDZQDjM?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a></figcaption></figure><p>Building with LEGO involves using a variety of different shaped and colored bricks to create structures. These bricks are designed to fit together in a specific way, allowing for the creation of intricate and complex designs. This modularity of LEGO bricks is similar to the modularity of design system components, which can be combined in various ways to create different designs.</p><figure><img alt="An image of a detailed replica of the Tatooine Cantina from Star Wars, built entirely out of lego bricks, showcasing the intricate designs and possibilities of lego building." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*i9RkGl2MFFRJvbGd" /><figcaption><em>LEGOs can be used to create anything you can imagine, as long as you have the right pieces and know how to put them together. Photo by </em><a href="https://www.flickr.com/photos/tales2astonish/"><em>marvelousRoland</em></a><em> on Flickr. (1)</em></figcaption></figure><p>In the same way that LEGO bricks have specific guidelines on how they should be used to create stable structures, design system components also have specific guidelines on how they should be used. These guidelines help ensure that the final product is consistent and visually pleasing.</p><p>Additionally, LEGO sets come with instructions on how to assemble the bricks into a specific, repeatable design. In the same way, a design system includes instructions on how to use its components to create cohesive designs. This allows for consistency across different designs and projects.</p><figure><img alt="“Consistency is one of the most powerful usability principles: when things always behave the same, users don’t have to guess what will happen.” — Jakob Nielsen" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*z9ye9ZgqD63y9sSE" /><figcaption><em>This quote from Jakob Nielsen highlights the importance of consistency in creating a user-friendly experience, which is one of the key principles of a design system.</em></figcaption></figure><h3>3. The LEGO Design System</h3><figure><img alt="An image of the packaging of a LEGO TIE-Bomber set, showcasing the branding and product design of LEGO." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*oGa8JGEdlFkRWgCV" /><figcaption><em>A LEGO Star Wars Tie Bomber set, showcasing how LEGO’s design system is used to create consistent and recognizable products across different franchises. Photo by </em><a href="https://www.flickr.com/photos/tales2astonish/"><em>marvelousRoland</em></a><em> on Flickr (2).</em></figcaption></figure><p>Just like any other company, LEGO has its own design system which is used to ensure consistency across its products. This design system includes a color palette, typography, and iconography that are used in the creation of LEGO sets, packaging, and other materials.</p><p>The LEGO design system is used in the development process of new products, from initial concept to final packaging. It ensures that all products have a recognizable LEGO look and feel, making it easy for consumers to identify them as LEGO products.</p><p>The different components of the LEGO design system, such as the color palette and typography, are used in combination to create consistent designs. This consistency helps to strengthen the LEGO brand and makes it easy for consumers to recognize and trust LEGO products.</p><h4>4. Implementing a Design System</h4><p>Implementing a design system in your organization can help to create a consistent user experience across all of your products and platforms. To begin creating your design system, it is important to involve all stakeholders in the process, including designers, developers, and product managers.</p><p>One of the first steps in creating a design system is to establish a set of design principles. These principles will guide the design decisions and provide a framework for the design system components.</p><p><strong>Some examples of design principles:</strong></p><ol><li><strong>Consistency: </strong>The consistent use of design elements across different platforms and devices to create a cohesive user experience and recognizable design <em>(LEGO bricks are designed to fit together in a specific way to create a consistent structure).</em></li><li><strong>Modularity: </strong>The design of the interface should be modular, with reusable and flexible components, allowing for adaptability and scalability <em>(LEGO bricks can be used in a variety of ways to create different designs).</em></li><li><strong>Clarity: </strong>The creation of a clear and simple interface that is easy to understand and use, providing a seamless user experience and providing clear instructions <em>(LEGO instructions guide you through the building process).</em></li></ol><p>Next, you should create a set of reusable components such as buttons, forms, and typography. These components should be tested and refined to ensure that they meet the established design principles.</p><figure><img alt="An image of a set of basic design elements in a system, including buttons, checkboxes, radio buttons, and input fields." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*bS7iqLOVzwpjDJXW" /><figcaption><em>An example of a few basic component sets in a design system. Images from Monio Design System.</em></figcaption></figure><p>Once the design system is in place, it is important to maintain and evolve it over time. This includes updating components as needed, and making sure that all new designs adhere to the established guidelines. It’s also important to provide training and resources to ensure that all team members are aware of the design system and understand how to use it.</p><h4>5. TL;DR</h4><ul><li>Design systems are essential for creating a consistent user experience across different platforms and devices. The LEGO analogy helps illustrate the importance of using a set of guidelines and modular components to create consistent and recognizable designs.</li><li>Implementing a design system in an organization can take some time and effort, but it is worth it in the long run. It will improve the overall user experience and make it easier for the organization to create consistent and recognizable designs.</li><li>A design system is like a set of LEGO bricks, when you have all the right pieces and know how to use them, you can build something great.</li><li>A design system is a living document: it is important to remember that a design system is not a one-time project, but a living document that should be constantly reviewed and updated to reflect the ever-changing needs of the organization and its users.</li><li>So, whether you’re building with LEGO bricks or designing interfaces, the principles of consistency, modularity, and guidelines will always be key to creating something great.</li></ul><p>Credits</p><p><em>(1) “Blast from the Past: Tatooine Cantina MOC from 2010” by marvelousRoland on Flickr. Used under the Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0) license. Image source: </em><a href="https://www.flickr.com/photos/tales2astonish/"><em>https://www.flickr.com/photos/tales2astonish/</em></a><em>. License terms: </em><a href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/"><em>https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/</em></a></p><p><em>(2) “LEGO TIE-Bomber packaging” by marvelousRoland on Flickr. Used under the Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0) license. Image source: </em><a href="https://www.flickr.com/photos/tales2astonish/"><em>https://www.flickr.com/photos/tales2astonish/</em></a><em>. License terms: </em><a href="https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/"><em>https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/</em></a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=8de430df74d3" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/creating-consistency-how-lego-can-help-us-build-better-design-systems-8de430df74d3">Creating Consistency: How LEGO Can Help Us Build Better Design Systems</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Snakk som et barn?]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/snakk-som-et-barn-90e5450c9a43?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/90e5450c9a43</guid>
            <category><![CDATA[ux-design]]></category>
            <category><![CDATA[ux-research]]></category>
            <category><![CDATA[ux-writing]]></category>
            <category><![CDATA[ux]]></category>
            <category><![CDATA[ux-strategy]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Marit Aurebekk Breland]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 08 Dec 2022 11:19:26 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-12-08T11:01:06.891Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><strong>Vi som jobber med UX har mye fokus på hvordan vi skal kommunisere for å nå brukerne på best mulig måte. Hvordan skal vi få sagt alt riktig? Hvordan skal vår kommunikasjonsstrategi være, og hvordan skal vi prioritere?</strong></p><p>Vi <em>voksne </em>bruker så mange ord. Så store ord, og kanskje til og med litt vanskelige ord. Ord som viser hvor veltalende vi er. Vi glemmer kanskje at mottakeren burde kunne det samme for å forstå det vi prøver å si? For det er vel egentlig målet? At de som tar imot skal forstå?</p><p>Hva hadde vi gjort om vi bare kunne noen få ord? Om vi ikke kunne si eller skrive det vi ønsket å formidle?</p><p>I vår satt jeg i stua med sønnen min som lekte sykehus. Han kom med noe til både meg, og til pappaen sin. Det var et brettet ark med et plaster på. Han er fem år, og kunne ikke skrive annet enn sin egen forbokstav. Men jeg var aldri i tvil om hva det var jeg fikk i hendene. Det var helt selvsagt en innkalling til sykehuset hans.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*fJGApaHmlhworwdVl67UaQ.png" /><figcaption>En femårings innkalling til sykehus</figcaption></figure><p>UX designeren i meg ble så imponert, stolt og nesten litt rørt over hans evne til å kommunisere hans mål på en så tydelig og enkel måte uten ord. Og dette satte virkelige tankene i spinn!</p><p><strong>Ord for overlevelse<br></strong>I ettertid har jeg opplevd flere og flere øyeblikk som har endret måten å skrive på. Min toåring har også fått meg til å tenke. Hun lærer seg stadig nye ord, og det fascinerer meg hvilke ord hun lærer først. De første ordene som kommer er de ordene hun trenger mest for å overleve. “Mamma” og “pappa” for trygghet. “Tørst”, “mer”, “banan” for ikke å sulte. Og så skader det jo ikke med litt “bø” og “tittei” på veien for å skape sosiale relasjoner.</p><p>Hun bruker ordene som trengs mest for å dekke hennes behov på raskest mulig måte. Hun bruker ordene som vi selv bruker for å nå inn til oss, og ord som har gitt viktig respons når hun tidligere har brukt de. Når hun må tisse så roper hun “Tisse!”. Men hva gjør jeg da? Jo, jeg begynner med masse fuzz og spørsmål om hun har tissa i bleia frem til hun avbryter meg med å rope “Potte”! Tisse. Potte. Du får det ikke mer klart. Et behov, to enkle ord. Greit… jeg forstår!</p><p>Når hun fikk vannkopper ropte hun “Au”, og “mau”! Og siden vi er i samme stamme så vet jeg at mau betyr maur. Men jeg vet også at hun ikke kan ordet klø, men at å klø kan kjennes ut som å ha en maur krypene oppover.</p><p><strong>Hvordan kan vi lære noe av måten barn snakker på?<br></strong>Nå er det sjeldent vi kan bruke kun to ord i vår kommunikasjon, og dette er jo slettes ikke verken barseltreff eller mammaforum. Så hvorfor tar jeg opp dette, og hvordan kan vi lære noe av nok en mamma som snakker om barna sine?</p><p>Jo, vi kan forenkle og forbedre måten vi skriver og kommuniserer på. Vi kan bruke enkle ord. Ord som sterkt dekker et behov, hvor det ikke er tvil. Ord som alle forstår, og ord som brukerne selv lærer oss. Vi kan bruke symboler som alle forstår, som har et klart budskap. Vi kan finne frem barnet i oss, gjøre det enkelt. Når ble vi så kompliserte? Hvor mange ganger har du ikke tenkt «årh.. hva er nå ordet for dette». Kanskje trenger du ikke det ordet… kanskje trenger du bare å beskrive hva du skulle finne et ord for. Kanskje er beskrivelsen av ordet lettere å forstå for alle andre også, og i tillegg vil en beskrivelse kunne åpne opp for enda mer følelser. Det er jo også ofte slik vi kommuniserer med andre som snakker et annet språk enn oss selv. Da bruker vi ordene vi begge forstår for å beskrive det vi egentlig mener.</p><p>Så kan vi kanskje ikke gå til en barnehage hver gang vi skal skrive for en målgruppe. Og det trenger vi heller ikke. Men vi kan gå til målgruppen. Vi kan lære deres språk, deres ord, deres stammespråk og deres tydeligste ord som dekker deres viktigste behov. Og vi kan bruke deres egne beskrivelser om ord og begrep.</p><p>Vi er inne i høysesong for dager hjemme med sykt barn. Nyt tiden med de små UX designerne, lytt, le og bli inspirert.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=90e5450c9a43" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/snakk-som-et-barn-90e5450c9a43">Snakk som et barn?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Workshops og samarbeid]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/workshops-og-samarbeid-df389a9088f5?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/df389a9088f5</guid>
            <category><![CDATA[teamledelse]]></category>
            <category><![CDATA[tips-til-workshops]]></category>
            <category><![CDATA[workshop]]></category>
            <category><![CDATA[team-building]]></category>
            <category><![CDATA[prosjektledelse]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Heidi Villmones Hundåla]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 07 Dec 2022 10:26:27 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-01-04T09:37:55.774Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Som teamleder må du legge til rette for godt samarbeid i teamet ditt. En måte å samarbeide på, eller å komme i gang med samarbeid på, er å ha workshops (/arbeidsmøter).</p><p>Det som er fint med workshops er at det krever involvering fra de som deltar. Å ha en workshop uten at alle <em>er med</em>, er kun et vanlig møte. Når vi <em>gjør</em> noe, lærer vi bedre. Benjamin Franklin sa “Tell me and I forget, teach me and I remember, involve me and I learn”. Og som gruppe kan vi få til mer enn når vi er alene, spesielt om vi er tverrfaglige.</p><p>Jeg skal kort gjennomgå noen tips til hvordan arrangere morsomme og interessante workshops.</p><p><strong>Tillit</strong></p><p>For å få folk til å komme med de beste idéene, er det viktig med tillit. En måte å skape tillit på er å starte workshopen med en «Ice breaker», — en uhøytidelig øvelse før man begynner. I Dfind Consulting brukte jeg nylig «ett ord i gangen»-øvelsen, hvor hver deltaker sier ett ord hver, i tur og orden, og til slutt blir ordene til en setning. Det skapte latter og det fikk folk til å slappe av. Resultatet ble, til min store overraskelse, fornuftig: «Inspirerende samarbeid er kult og alle bør være sammen om hverandres idé». 12 personer blir til 12 ord i en setning.</p><p>En annen viktig sak er å få etablert regler om hvordan vi skal være mot hverandre, såkalt etikette. I mindre sammensveisede miljøer er det lurt å tenke på regler som beskytter mot at noen blir krenket, for eksempel kan en generell regel være «Vi behandler kollegaer, kunder og ledere likt». En slik regel skal bidra til å fremme likebehandling og redusere konflikter.</p><p>Regler som inkluderer mangfold og inkluderingstankegang kan være:</p><ol><li>Snakk fra din egen erfaring i stedet for å generalisere.</li><li>Unngå å ugyldiggjøre en annens historie med din vurdering av deres innspill.</li><li>Målet er ikke å alltid være enig, målet er å få en bedre forståelse.</li><li>Vær bevisst på kroppsspråket ditt og ikke-verbal respons.</li></ol><p>I tillegg bør man ha vanlige regler som at «hvert innspill er et godt innspill» og «store og sprø idéer er velkommen», slik at folk ikke blir redde for å si det de tenker.</p><p>For å være sikker på at alle får sagt det man mener, må man dele inn i mindre grupper, gjerne helt ned i 3 per gruppe. Gruppene bør ha en avtale på at alle skal si noe, og i den sammenheng kan man for eksempel bruke en penn. Den som har penna snakker, og penna går på rundgang. I virtuelle «breakout» rom, må man ha en talestyrer som passer på at alle sier noe.</p><figure><img alt="Morsomt med “Ice breaker”" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*oZkoNbaZjlhyFnM7" /></figure><p><strong>Forandring fryder</strong></p><p>Det er mange forskjellige teknikker å bruke når man skal kjøre en workshop. Min erfaring er at forandring fryder. Hvis teamet ditt er vant med at alt foregår på skjerm, er det fint å variere med en workshop der man bruker fysiske ting som en vanlig tavle eller en «white board». Og motsatt, er man vant med å bruke whiteboard og papir, bruk Miro på PC.</p><figure><img alt="Flytt ut av PC’en til tavla." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*gKOit8M1K1MgnvLd" /></figure><p>Nylig flytta jeg jira-tavla over på en fysisk tavle med én oppgave per post-it, som vi oppdaterte hver dag i en uke. Målet var å få flest mulig lapper over til høyre side (til status «Ferdig»). Dette hjalp på motivasjonen i teamet. Mange av de involverte likte å flytte lapper fysisk. Det krever selvsagt en del manuell oppdatering av fasilitator/meg å holde Jira-tavla og den fysiske tavla i synk, men det er også en glimrende mulighet for fasilitator/meg å se det man holder på med i et nytt perspektiv.</p><p><strong>Typer workshops</strong></p><p>Ellers er det haugevis med tips på nett til forskjellige workshop-teknikker. Men jeg anbefaler:</p><ul><li>Bryt opp og gjør noe annet, som for eksempel: flytt Jira-oppgaver (eller oppgaver i et digitalt verktøy) over på post-its og oppdatér tavla fysisk.</li><li><a href="https://cynefin.io/wiki/Future_backwards">«Future backwards»</a>, for å legge en strategi framover eller lage en plan. Ha god tid.</li><li><a href="https://theworldcafe.com/">«The world café»</a> for å få gode samtaler og produsert noe konkret, for eksempel lage et utkast til en ny applikasjon med bruk av papir og teip etc.</li></ul><figure><img alt="Det er avslappet stemning på kafé." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*oDPEiGpUUh-LJTmJ" /></figure><ul><li><a href="https://www.qualitativemind.com/projective-techniques/">Projisering</a>: Finn et bilde som for eksempel representerer hvilken opplevelse brukere skal ha av tjenesten vi skal utvikle og la gruppene diskutere og argumentere for <em>hvorfor</em> de har valgt seg det og det bildet. Kjernen i øvelsen er samtalene rundt bildene.</li><li>Og ikke minst, et forslag til virtuelle workshops: bruk «Tre små griser» som retrospektiv iblant. <a href="https://www.funretrospectives.com/three-little-pigs/">«Three little pigs»</a> er en morsom retrospektiv-metode som får frem litt andre poeng enn de vanlige typene retrospektiv: «Hus av strå», «Hus av pinner» og «Hus av mur» i stedet for «Hva var dårlig?», «Hva kan forbedres?» etc.</li></ul><p>Det viktigste kommer likevel til slutt: etterarbeidet og tiltak. Det man kommer fram til i workshopen <em>skal</em> brukes videre. Tiltak skal gjennomføres av team-deltakerne og teamleder må sørge for det. Det er viktig at teamleder tar hovedansvaret og sørger for at tiltak blir gjennomført.</p><p><strong>Oppsummering</strong></p><p>Oppsummert blir dette:</p><ul><li>Start med en «Ice-breaker»</li><li>Bestem regler for oppførsel</li><li>Del inn i grupper på 3 personer, også virtuelt i «break out rooms», og pass på at alle får sagt sin mening</li><li>Bruk en workshop-teknikk som er en variasjon i teamet sin hverdag</li><li>Teamleder sørger for at alle tiltak blir gjort</li></ul><p>Om du har spørsmål eller tanker, kontakt meg på <a href="/service/mailto:heidi.hundala@dfind.no">heidi.hundala@dfind.no</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=df389a9088f5" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/workshops-og-samarbeid-df389a9088f5">Workshops og samarbeid</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[About Writing Positive and Negative Variable Names]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/about-writing-positive-and-negative-variable-names-b42328d51e9c?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/b42328d51e9c</guid>
            <category><![CDATA[productivity]]></category>
            <category><![CDATA[javascript]]></category>
            <category><![CDATA[systemutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[readability]]></category>
            <category><![CDATA[code]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Marius Ibsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 26 Oct 2022 16:57:31 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-12-09T08:34:35.503Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*NcYlXOfb8Wdwa_jP" /><figcaption>Photo by <a href="https://unsplash.com/@zacdurant?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Zac Durant</a> on <a href="https://unsplash.com/?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Unsplash</a></figcaption></figure><p>Sometimes I see developers define variable names such asisNotSelected, hasNoData and shouldNotInclude. I avoid writing variable names like this as much as possible. Declaring variables like so focuses on the negative outcome. Variables written in a non-active, negative or reversed way give a feeling that the returned value is something we don’t want or that is not positive and good. Instead, writing code that focuses on something active, positive, or forwarding will make the code-reading experience more efficient and less frustrating.</p><h3>Variable naming: positive vs negative</h3><p><strong>We force our brains to think reversely</strong> when naming variables based on the negative outcome. Doing so is more strenuous than thinking in an active or forward way.</p><p><strong>The code we are producing should be easy to read and make sense. </strong>Naming our variables on the <em>positive</em> outcome is better for a developer’s reading experience because it feels active and valuable. If we eventually want the opposite outcome, the non-active or negative, we invert it when necessary. In my opinion, It’s easier to think that something is <em>active</em> and <em>inactive</em> instead of <em>in-active</em> and <em>not in-active. </em>Let’s make a comparison:</p><p><strong>Negative named variable:</strong></p><pre>const isNotActive = true<br>isNotActive // true</pre><p><strong>Positive named variable:</strong></p><pre>const isActive = false<br>isActive // false</pre><h3>Inverting</h3><p><strong>The exclamation mark (!)</strong> is almost ubiquitous in programming languages and is a suitable replacement for words like <em>no</em>, <em>not</em> and <em>doesn’t</em>. For instance, we can turn a boolean state to the opposite by using an exclamation mark.</p><p><strong>Use exclamation marks to turn positive to negativ (or the other way)</strong>. In When we see an exclamation mark on a variable that is initially based on something active or a positive outcome, developers generally know that the condition will turn to the opposite value. In the code example below, we could prepend exclamation marks to isNotActive<strong> </strong>and isActive. Still, the isActive variable would be easier to read for the common eye because it has an <em>active</em> state in the first place. On the other hand, when we initially base our variable name on the negative outcome, the results are not quite so clearly.</p><p><strong>Negative named variables:</strong></p><pre>const isNotActive = true<br>const hasNoData = true<br><br>if(isNotActive &amp;&amp; hasNoData) {<br>  // not active<br>}<br><br>if(!isNotActive &amp;&amp; !hasNoData) {<br>  // active<br>}</pre><p><strong>Positive named variables:</strong></p><pre>const isActive = false<br>const hasData = false<br><br>if(!isActive &amp;&amp; !hasData) {<br>  // not active<br>}<br><br>if(isActive &amp;&amp; hasData) {<br>  // active<br>}</pre><p>Working with arrays could be another example. Let’s say we have an array of vegetables and want to be sure that it does not contain <em>carrots</em>. We could make a couple of variables named doesNotContainsCarrots<strong> </strong>or containsCarrots and wrote the code like so:</p><p><strong>Negative named variable:</strong></p><pre>const vegetables = [&#39;potato&#39;, &#39;salad&#39;]<br>const doesNotContainsCarrots = vegetables.some(v =&gt; v !== &#39;carrot&#39;)<br><br>if(doesNotContainsCarrots) {<br>   // does not contain carrots, no chopping<br>}<br><br>if(!doesNotContainsCarrots) {<br>   // contains carrots, chop chop<br>}</pre><p><strong>Positive named variable:</strong></p><pre>const vegetables = [&#39;potato&#39;, &#39;salad&#39;]<br>const containsCarrots = vegetables.some(v =&gt; v === &#39;carrot&#39;)<br><br>if(!containsCarrots) {<br>   // does not contain carrots, no chopping<br>}<br><br>if(containsCarrots) {<br>   // contains carrots, chop chop<br>}</pre><p>Like previous examples, it’s easier to read and think that something <em>exists</em> and invert it if we want the opposite outcome (<em>positive</em> to <em>negative</em>).</p><h4>Consistency Throughout the codebase</h4><p>We write code that should function, exists and work. Refactoring will become easier if the naming of variables follows a specific format. How we name variables, functions, enums or types in our code should be consistent throughout the codebase to avoid confusion. Naming things both positively and negatively in the same file or within the same scope should also be avoided. If that is the case, we should choose to go for either the positive or negative naming style since mixing is confusing. But in the end, I guess you will choose to go with <em>positive</em> and <em>active</em> naming simply because it feels more natural.</p><h3>Summarize</h3><p>Writing code that focuses on the active state and should return a positive outcome in our variable increases readability. By doing so, we don’t have to think in reverse. The state would be easier to revert since you always turn something active to not active, and lastly, we will focus more on what we need in our code instead of what we don’t need. Finally, our code would be easier to keep consistent because we follow a specific format for naming variables (and functions, types, etc.) Code must be easy to read, and we should write variable names with that in mind.</p><p><em>Code foh shizzle</em></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=b42328d51e9c" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/about-writing-positive-and-negative-variable-names-b42328d51e9c">About Writing Positive and Negative Variable Names</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Agile 2 — Agile har blitt oppgradert?]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/agile-2-agile-har-blitt-oppgradert-98a407be3070?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/98a407be3070</guid>
            <category><![CDATA[scrum-agile]]></category>
            <category><![CDATA[agile]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Oyvind Osterhus]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 06 Oct 2022 12:36:14 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2023-01-04T09:46:19.964Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Agile 2 — Agile har blitt oppgradert?</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QczHI4JoE5yrlGfjIyTqdQ.png" /></figure><p>Nylig leste jeg en bok som heter <a href="https://agile2.net/">Agile 2 — The next iteration of Agile</a> og la meg starte med å si at det er ikke en oppgradering, men en gjennomtenkt nytenkning av det opprinnelige Agile manifestet. Men først en liten tur ned memory lane.</p><p>I februar 2001, hadde 17 meget dyktige mennesker samlet seg på et hotell i Utah. Her ble det gjort et stykke arbeid, som endret arbeidshverdagen for mange mennesker til det bedre og enklere. Det var på det hotellet i Utah det Agile manifestet så sitt dagslys.</p><p>Det Agile manifestet er et bygd opp på <a href="https://agilemanifesto.org/iso/no/manifesto.html">fire verdier</a> og <a href="https://agilemanifesto.org/iso/no/principles.html">tolv prinsipper</a> for hvordan man bør jobbe med agil programvareutvikling.</p><ol><li>Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy</li><li>Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon</li><li>Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger</li><li>Å reagere på endringer fremfor å følge en plan</li></ol><p>De som laget verdiene over, er også tydelige på at verdiene både på venstre og høyre side er viktige, men at verdiene på venstre side av “fremfor” bør verdsettes høyere.</p><p>Nå tenker du kanskje, dette høres fornuftig og logisk ut, og jeg er helt enig. Det er nok også en veldig stor grunn til at agil programvareutvikling har blitt såpass utbredt som det er i dag. Men, det har skjedd mye innenfor agil programvareutvikling på de 20+ årene som har gått siden de så dagslys. Det er det boken Agile 2 — The next iteration of Agile tar for seg. Boken er skrevet av <a href="https://agile2.net/about/">15 personer</a>, med omfattende erfaring innen agil programvareutvikling fra hele verdenen.</p><p>Forfatterne av Agile 2 er veldig tydelige på at de ikke har laget et rammeverk for prosess, for som de selv påpeker i boken, er at det er ikke noen prosess i det agile.</p><p>I boken tar de for seg det som er positivt med det Agile manifestet. Og at intensjonen med Agile 2 er ikke å erstatte Agile, men å foredle og utvide. Men også på noen områder å justere noen av de opprinnelige ideene som kanskje nå i etterpåklokskap, har vær litt for enkle, ekstreme eller at de passer til alle typer problemstillinger.</p><p>Apropos det enkle, så mener forfatterne av Agile 2 at det Agile manifestet forenklet en del ting og ikke tok hensyn til ledelsesteori, atferdspsykologi og kognitiv kunnskap.</p><p>Som et eksempel så tar boken for seg hvordan man i det agile fokuserer på team i veldig stor grad. Her mener forfatterne at man har gått litt for enkelt til verks, og at hvert enkelt individ i et team har blitt glemt litt oppi det hele. I boken bryter de ned til et så banalt eksempel som det daglige rituale mange agile team kjører, bedre kjent som stand-up. Se for deg et gitt eksempel med at du jobber som utvikler og teamet ditt har en daglig stand-up kl 08:45. Du kommer kanskje på jobb rundt kl 08:00 og du vet hva du skal jobbe med å løse denne dagen. Og her kommer allerede et viktig poeng i boken, og det er at å skrive kode er ikke noe man bare gjør på stående fot, men at det til tider kan være et ganske krevende tankearbeid. Så når du da har satt deg ned på plassen din og du vet at det er i underkant av 45 minutter til stand-up, så er det kanskje ikke hensiktsmessig å starte på dette tankearbeidet, for du vil bli avbrutt når du skal på stand-up. I stedet henter du deg kanskje noe å drikke, samt at du muligens snakker litt med en kollega om noe. Deretter kommer du til stand-up, hvor alle på tur går igjennom hva de har jobbet med dagen før, hva de skal jobbe med i dag og evt om de har noen problemer.</p><p>Her kommer Agile 2-boken inn på enda et viktig poeng som kanskje har blitt neglisjert litt i oppi iveren etter det agile. Hvor mye verdi/interessant er egentlig denne informasjonen for de andre i teamet? Hvor viktig er det å vite hva kollegaen din har jobbet med dagen før eller skal jobbe med om det faktisk ikke påvirker deg eller ditt arbeid? Kanskje det kan løses på andre måter, hvor man likevel får delt nødvendig informasjon med teamet, uten at man trenger å kjøre tradisjonell stand-up?</p><p>Men nå tenker du kanskje, ja men da har man jo god tid etter stand-up til å jobbe? Igjen, så kommer har forfatterne av boken et godt poeng og jeg tror de av oss som har jobbet noen år vil kjenne seg igjen i dette. Som oftest er ikke dagen møtefri etter stand-up, men består gjerne av både planlagte og uforutsette møter som bryter opp dagen i mange biter. Så når skal man egentlig komme seg i en flytsone og få tid til tankearbeidet? Dette og mye annet ønsker Agile 2 boken å belyse, men den kommer også med forslag til hvordan kan løse de ulike problemstillingene på en god måte.</p><p>Dersom du har lest ned helt hit, så kanskje du har blitt litt nysgjerrig på boken selv? Jeg vil absolutt anbefale deg å lese boken, den er et friskt pust til det agile. Selv satt jeg igjen med en god del nyttige aha-opplevelse og nyttige refleksjoner for hvordan jeg selv har arbeidet med agile.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=98a407be3070" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/agile-2-agile-har-blitt-oppgradert-98a407be3070">Agile 2 — Agile har blitt oppgradert?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[JavaZone 2022 — Key takeaways]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/javazone-2022-key-takeaways-b344a33962f9?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/b344a33962f9</guid>
            <category><![CDATA[systemarkitektur]]></category>
            <category><![CDATA[systemutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[javazone]]></category>
            <category><![CDATA[ux-design]]></category>
            <category><![CDATA[programming]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Marius Ibsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 25 Sep 2022 21:50:58 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-09-26T10:45:39.148Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>JavaZone 2022 — Key takeaways</h3><h4>JavaZone er en av verdens største samfunnsdrevne konferanser og tar for seg ulike temaer innenfor teknologi, sikkerhet, UX og ledelse. Konferansen gikk over to dager med fullpakket program og mange interessante<strong> </strong>foredrag.</h4><p>Skrevet av <a href="https://medium.com/@mathias.hartveit"><strong>Mathias Hartveit</strong></a><strong> og </strong><a href="https://marius-ibsen.medium.com/"><strong>Marius Ibsen</strong></a></p><p><em>Som alle tidligere år ble JavaZone holdt i Oslo Spektrum. Konferansen hadde mer enn 3200 deltakere, over 100 foredrag og foredragsholdere.</em></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wSQSpqbrXGVXOyQuJoQMCQ.jpeg" /><figcaption><a href="https://www.instagram.com/p/CiQCSulKngJ/?utm_source=ig_web_copy_link">https://www.instagram.com/p/CiQCSulKngJ/?utm_source=ig_web_copy_link</a></figcaption></figure><p>Vi har tatt med oss mange erfaringer fra årets JavaZone som vi syntes er viktig å belyse. Erfaringene og kompetansen vi har tatt med i år handler hovedsakelig om mennesker.</p><h3>Utvikling handler om mennesker</h3><p>Utviklere blir mer og mer tilknyttet flere deler av organisasjonen og tar valgene som tidligere ble tatt av personer uten innsikt eller kunnskap om faget. Dette kommer nok av at man forstår bedre hva utviklerrollen er og at den kan flettes inn med de andre fagdisiplinene i organisasjonen.</p><p>På JavaZone i år delte flere foredragsholdere om egne erfaringer som ikke nødvendigvis hadde hovedfokus på kode. Det handlet også om mennesker, forventninger til utviklere og at utvikling ikke alltid trenger å være så seriøst.</p><p>Hva betyr det å være en god utvikler? Christin Gorman fra Kodemaker mener at vi må oppdatere hvilke forventninger om hva programmering egentlig er; dette snakket hun om i foredraget<a href="https://2022.javazone.no/#/program/a28cd1fa-9696-4a1f-97b0-ce1c0bbad6dc"> <em>What makes a good developer?</em></a>. Det som forventes av en utvikler i dag er gode mattekunnskaper og å kunne skrive algoritmer. Programmering som fag blir ofte fremstilt som en idyllisk verden hvor det ikke oppstår problemer eller utfordringer men dette stemmer ikke overens med virkeligheten. Utviklere opplever utfordringer i hverdagen slik som i andre jobber, vi løser bare ulike utfordringer og har andre behov.</p><p>Forventningene som stilles i dag er nesten irrelevant og langt ifra hva en utvikler faktisk jobber med. Utviklere flest bruker svært lite matematikk i det daglige, og de færreste av oss skriver en algoritme. Det er hverken nødvendig med gode mattekunnskaper eller å kunne skrive algoritmer for å være en god utvikler. Christin mener vi bør fokusere på andre egenskaper som er mer nødvendige og relevante for det arbeidet vi driver med. Hvordan man jobber med mennesker og forstå problemene vi må løse for menneskelige behov er av viktigere art; en utvikler programmerer hovedsakelig løsninger for å løse menneskelige utfordring. Christin nevner tre egenskaper man bør se etter når man skal rekruttere nye talenter:</p><ul><li>De viktigste egenskapene en utvikler må ha er <em>tålmodighet</em> og <em>utholdenhet</em>.</li><li>Jo mer vi kan av det grunnleggende desto bedre valg kan vi ta i fremtiden.</li><li>Vi trenger mer menneskelig interesse. Vi må bry oss om menneske vi lager løsninger for, og vi må forstå utfordringene brukerne våre opplever.</li></ul><p>Stian Veum Møllersen fra NRK tok oss med på en <a href="https://2022.javazone.no/#/program/8c383c4d-e6ab-44f0-a5a2-ae0782d20e9f"><em>røverhistorie</em> om Popcorn og klokker</a>. For noen år siden startet han et moro-prosjekt for å gjenskape låten Popcorn, en meme-låt fra 1969. Prosjektet gjorde at man måtte løse ulike problemstillinger og finne riktige datastrukturer for å håndtere tid og lyd synkront i nettleseren. Utfordringene han måtte løse gjorde at han fikk innsikt i flere av nettleserens verktøy, som blant annet setInterval, setTimeout, requestAnimationFrame og WebAudio-klokka. En annen foredragsholder, Vegard Veiset fra Bekk, viste frem sin hjemmesnekra spillmotor laget i Kotlin. Spillmotoren hadde han laget fordi han ville forstå hvordan en spillmotor fungerer, ikke for å faktisk lage spill. Prosjektet hadde han jobbet med i over fire år på hobbybasis.</p><p>Både Stian og Vegard lagde noe med interesse for å løse andre problemer enn det de vanligvis støttet på. De trengte ingen spesiell grunn eller mening de ville bare gjøre noe gøy for å lære seg ny kunnskap. Det vi lager trenger ikke være seriøst eller nyttig, ei heller profesjonelt for å være lærerikt. Det viktigste er at man får noe ut av det man lager</p><p>Nina Bakken, designer i NAV, hold innlegget <a href="https://2022.javazone.no/#/program/77ba7dac-424f-401f-ac34-2539aeba2807"><em>Fart, flyt og hyppige leveranser = bedre brukeropplevelse</em></a> hvor hun delte erfaringer om det å lære et team å arbeide sammen i smidige prosesser. Essensen av smidig utvikling handler om å gjøre små ting, ofte. Ved å gjøre dette, vil man redusere risiko ved store lanseringer. Smidig utvikling handler også om kontinuitet, og at man jobber med små porsjoner som kan lanseres hele tiden. En typisk designmetodikk går gjennom flere steg — ide, konsept, testing og utvikling. Utviklere jobber gjerne etter en kortere prosess hvor de “slipper unna” de stegene som <em>ikke</em> har med utvikling å gjøre og feil fikses ofte umiddelbart. Hvis man får alle de ulike fagdisiplinene til å arbeide sammen som et team, så er det ikke noe i veien for at alle de tverrfalige rettningene kan jobbe slik utviklere gjør. Det bør ikke være separate faser men noe som skjer kontinuerlig. Innsikt, konsept, testing, utvikling og videreutvikling er noe man alltid må gjøre uansett.</p><p>Inkludering av de tverrfaglige fagrettningene i hverandres prosesser vil etter hennes mening gi økt fart, flyt og hyppigere leveranser. Åpenhet om kode og design vil skape mindre usikkerhet i teamet. Det er viktig å kunne vise frem og snakke om uferdig arbeid for å unngå tap av innsikt og læring. Hun trekker frem noen tilnærminger som har fungert bra for deres team, blant annet parprogrammering, par-design og datadreven utvikling.</p><p>Samlingen av disse foredragene og tilnærmingsmåtene danner et bilde av en norsk industri i vekst hvor fokuset på den tekniske og den organisatoriske og menneskelige siden av utvikling blir mer sammenflettet.</p><h3>Fremtiden er Sosio-Teknisk</h3><p>Norske bedrifter og organer har over lengre tid hatt fokus på en digitaliseringsprosess av deres tjenester og produkter. Denne prosessen ser ut til å ha ført de fleste opp mot en felles problemstilling. <em>Hvordan skaper man og vedlikeholder IT-baserte team, programvare og prosesser som er bærekraftige, langsiktige og stabile for medlemmer, produktet og brukere?</em></p><p>Dersom man spør 10 bedrifter får man nok 10 forskjellige svar, og derfor er det veldig givende at mange av Norges IT-kjemper deltar på JavaZone for å dele sine erfaringer og anmodninger om hvordan nettopp de oppnår sine mål — uten å slite ut både teknologien og menneskene involvert.</p><p>Vipps utforsker sine utfordringer, opplevelser og erfaringer i foredraget <a href="https://2022.javazone.no/#/program/5a831bdc-03be-4142-9e47-ec24dd95713c"><em>Hva er digital produktutvikling? En historie fra Vipps.</em></a><em> </em>Moquan Chen og Marit Andreassen understreker viktigheten av å danne tverrfaglige og myndiggjorte team. Et myndiggjort team dannes når medlemmene har autonomi til å ta de valgene fagpersonene mener er best for å oppnå målet definert av ledelsen. For mye styring ovenfra fører til mikrostyring, noe som ofte fører til teknisk dårligere produkter og mindre eierskap for selve laget som utfører oppgavene. Man ønsker å teste teorier og hypoteser så tidlig som mulig i prosessen frem mot et produkt for å luke ut hvilke muligheter teamene har fremover.</p><p><a href="https://2022.javazone.no/#/program/85187a21-c215-43f8-90e8-88989b7a945d">Einar W. Høst fra NAV</a> mener at moderne utviklere og it-systemer er “sosio-tekniske” fenomener. Organisasjonens krefter påvirker utviklingen av programvare, som igjen påvirker arbeidsmåten til organisasjonen. Utviklere som ønsker å påvirke organisasjonen må være mer enn bare teknisk dyktige, de må også være sosialt dyktige. I foredraget tar Einar oss gjennom de personlige utfordringene som kan oppstå individuelt og internt i team som blir mer og mer myndiggjort i dagens landskap.</p><p>Det eneste som ser ut til å være sikkert i tverrfaglige, teknologiske og myndiggjorte team er at landskapet rundt endrer seg kjapt, og det endrer seg ofte. Dette gjelder både teknisk med tanke på teknologiske utfordringer og muligheter som åpner for nye løsninger, men også samfunnsmessige endringer. Lover og regler, fokus på nye brukergrupper eller endringer i brukernes daglige behov kan slå inn på hva fremtiden til teamet skal se ut som. Desto viktigere er det at teknologene er fokusert på å bygge bærekraftige løsninger. Med bærekraftige løsninger menes det tekniske løsninger som tåler endring og vedlikehold over lang tid, med skiftende fokus og landskap.</p><p><a href="https://2022.javazone.no/#/program/b0d4acb2-2255-48db-acf0-f1268017b49e">Kristofer Giltvedt Selbekk</a> deler sine erfaringer fra 10 år med design systemer og frontend komponentbibliotek for å belyse hvordan man designer React komponenter med fokus på den fremtidige utvikleren. <a href="https://2022.javazone.no/#/program/8a2fd154-b7d0-466c-99b4-ffce79cc6e2f">Vegard Haugstvedt</a> forteller om NAVs pågående arbeid med å digitalisere alle sine søknader. Til nå estimerer de at de har digitalisert om lag 300 søknader på 3 år! Teamet må underveis ta hensyn til flere lag med brukere, samt endringer i lover og regler, endringer i nav-kunders behov og ikke minst ønsker om å kunne bruke tjenesten <em>utenfor </em>den digitale sfæren.</p><p>Som deltaker på JavaZone 2022 har det vært svært givende å delta i diskusjonene og erfaringene som deles av mange av Norges fremste teknologiske bedrifter. Dette er utfordringer som er universelle for alle team i alle sektorer, og byr på et spennende blikk inn i fremtiden for mange “sosio-teknologer”.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=b344a33962f9" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/javazone-2022-key-takeaways-b344a33962f9">JavaZone 2022 — Key takeaways</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Fra student til konsulent — Løft blikket før skredet tar deg]]></title>
            <link>https://medium.com/dfind-consulting/fra-student-til-konsulent-l%C3%B8ft-blikket-f%C3%B8r-skredet-tar-deg-5cde7e60910?source=rss----76d4e27cc6e4---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5cde7e60910</guid>
            <category><![CDATA[ux-design]]></category>
            <category><![CDATA[systemarkitektur]]></category>
            <category><![CDATA[systemutvikling]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Dag Brede Ihle]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 18 Aug 2022 07:06:06 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-08-18T08:43:49.542Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Fra student til konsulent — Løft blikket før skredet tar deg</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*TE4iDhsn-kLJC4x4hHptgA.jpeg" /><figcaption>Fra Camp Dfind 2022</figcaption></figure><p><strong>August er alltid en spennende tid hos oss i Dfind Consulting. Sommerstudentene har nettopp blitt offboardet, mens våre nyutdannede kollegaer har sin første arbeidsdag som eksperter i IT. Dette innebærer naturligvis forventninger fra oss som arbeidsgiver, fra kunder og ikke minst fra den nyansatte selv. I dette innlegget skriver jeg om hvordan Dfind Consulting sørger for å møte deres forventninger gjennom vår onboarding-uke. Hensikten med uken er å gi nyutdannede en trygg start på karrieren og samtidig hjelpe dem på veien til å bli gode konsulenter. Slik lykkes Dfind Consulting i å utvikle markedsledende løsninger for våre kunder.</strong></p><h4>En nyutdannet sin styrke</h4><p>Erfaring, hva har det egentlig å si i IT-bransjen? En erfaren topptur-gåer kan mest sannsynlig gå fortere, gjøre bedre sporvalg og klare seg bedre enn en uerfaren topptur-gåer. Statistikken viser derimot at jo mer erfaren du er, jo mer utsatt er du for å bli tatt av snøskred. Kan man basert på dette anta at jo mer erfaren du er, jo høyere er sannsynligheten for at du følger “kjente spor” i stedet for å se nye løsninger eller legge merke til endrede forutsetninger?</p><p>Det er nettopp her de nyutdannede rett fra skolebenken har sin styrke, og dette gjelder spesielt i IT-bransjen. Teknologi, rammeverk og språk endrer seg så raskt at innen du kan kalle deg erfaren, kan forutsetningene ha endret seg, eller det det kan ha kommet en ny løsning på problemstillingen. Derfor mener jeg at nyutdannede med ufargede sinn, er særlig relevante og stiller sterkt for å se de beste løsningene for våre kunder.</p><p>Innenfor frontend finnes det flere gode eksempler på hvor raskt teknologi og etterspurt kompetanse utvikler seg. Du rekker knapt å bli erfaren i et rammeverk før det har kommet et nytt og mer “moderne” på banen. Illustrasjonen nedenfor viser endring i popularitet for hvert frontend-rammeverk siden 2016. Dette gjenspeiler riktignok ikke etterspørsel i markedet, men det gir et interessant bilde av hvor raskt det skjer endringer i teknologi, som igjen påvirker etterspørselen av kompetanse.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*jqHJBEkG4TMpemwl" /><figcaption><em>“THE STATE OF JS 2021: FRONT-END FRAMEWORKS AND LIBRARIES”. Alex Ivanovs. 19. februar, 2022</em></figcaption></figure><h4>Utvikler vs. konsulent</h4><p>Våre nyutdannede konsulenter har i løpet av studietiden blitt eksperter innenfor sitt tekniske fagfelt. Dette har vi sikret gjennom grundige screeningprosesser og intervju. Felles for alle er at ingen har hatt “konsulentfaget” på skolen. Konsulent og utvikler er i mine øyne to veldig forskjellige roller. Vi konsulenter går hele tiden på line. Oppgaven vår er å balansere mellom å utfordre kundene våre, og samtidig se at løsningen vi oppfatter som perfekt, nødvendigvis ikke er den som skaper høyest verdi. Det er nettopp her det er så utrolig viktig at vi bruker kompetansen vår til å hjelpe kundene våre i å gjøre gode vurderinger.</p><p>Det finnes ingen fasit på hva som definerer en god konsulent. Du har muligheten til å lage din egen definisjon basert på din personlighet, erfaring og kompetanse. En god konsulent er uavhengig av personlighetstrekk. Forskjellen finner vi i hvordan du lærer å bruke disse trekkene sammen med din kompetanse til å spille deg selv og våre kunder gode. Det betyr at jo større mangfold vi har, jo større arsenal tilegner vi oss av fremgangsmåter for å hjelpe kundene våre. Dette er etter min mening, det som virkelig gjør jobben vår til en av de mest givende, utviklende og utfordrende jobbene innenfor IT. Så hvordan utgjøre denne forskjellen som konsulent, uten erfaring? Jo, Camp Dfind.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*chojcC4cbVf1Pd8lIz18lA.jpeg" /><figcaption>Det ble luftig på Camp Dfind 2022</figcaption></figure><h4>Camp Dfind</h4><p>Vi kan ikke påstå at vi er de eneste i bransjen som har en onboarding-uke for nyutdannede konsulenter. Derimot tør vi påstå at vi har bransjens kanskje mest unike omboardinguke. Konseptet bak Camp Dfind er å trene opp våre egne, av våre egne. De nyutdannede får under trygge forhold bryne seg på typiske fallgruver man som konsulent opplever, og kjenne på presset som kan oppleves ute hos kunde. Samtidig blir de kjent med sine nye kollegaer og ledere på en utflukt ute av byen. Hensikten med Camp Dfind er å gi konsulentene en verktøykasse de kan ta med seg ut til sitt første prosjekt. Dette gjør at våre nyutdannede kollegaer kan senke skuldrene når første kunde står for tur. De vil føle seg tryggere, skape mer verdi og på den måten føle seg mer verdsatt, som til syvende og sist fører til høyere trivsel.</p><p>Teknologi og språk er selvsagt også en viktig del av Camp Dfind. Vi har fokus på at konsulentene får tatt i bruk nye spennende språk og rammeverk som de kanskje ikke har vært borti før. Dette gjenspeiler også noen av utfordringene når man går fra skolebenken til konsulent hos en ny kunde. Evnen til å tilegne seg kunnskap i ukjente språk, rammeverk, metodikker og teknologier raskt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QYQcyj9GCKA8Sli_xV6jPg.png" /><figcaption><em>Deltakernes beskrivelse av Camp Dfind 2022</em></figcaption></figure><p>Camp Dfind er under kontinuerlig utvikling for å sikre våre nyutdannede den beste starten på sin karriere hos oss. Ser du for deg en fremtid som IT-konsulent og har lyst til å vite mer om Camp Dfind? Vi kan dessverre ikke røpe mer om konseptet, men håper du har lyst til å oppleve det med oss. Kanskje vi sees på Camp Dfind?</p><p>Referanser</p><p><em>The State of JS 2021: Front-end Frameworks and Libraries. </em>2022. Hentet fra <a href="https://stackdiary.com/front-end-frameworks/">https://stackdiary.com/front-end-frameworks/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5cde7e60910" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/dfind-consulting/fra-student-til-konsulent-l%C3%B8ft-blikket-f%C3%B8r-skredet-tar-deg-5cde7e60910">Fra student til konsulent — Løft blikket før skredet tar deg</a> was originally published in <a href="https://medium.com/dfind-consulting">Dfind Consulting</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>