<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Sky Blazers - Medium]]></title>
        <description><![CDATA[International sky, trail and ultra running team. - Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/skyblazers?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/proxy/1*TGH72Nnw24QL3iV9IOm4VA.png</url>
            <title>Sky Blazers - Medium</title>
            <link>https://medium.com/skyblazers?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Thu, 19 Nov 2026 14:00:07 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/feed/skyblazers" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[En shout-out til Sky Blazers]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/en-shout-out-til-sky-blazers-702a0036c5b3?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/702a0036c5b3</guid>
            <category><![CDATA[ultraløping]]></category>
            <category><![CDATA[mindset]]></category>
            <category><![CDATA[terrengløping]]></category>
            <category><![CDATA[prestashop]]></category>
            <category><![CDATA[løping]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 03 Jun 2019 06:23:29 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2019-06-03T14:47:10.519Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>For ganske nøyaktig fire år siden ble Sky Blazers dannet. Den gang var det bare en Facebook Messenger-chat hvor jeg og noen venner diskuterte logistikk og trening fram mot det som skulle bli vårt første fjell-løp, <a href="https://tromsoskyrace.com/">Tromsø Skyrace</a>. Lite visste vi hva vi hadde satt i gang.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Zu1xRm9mXB3E3QxxVP4yCA.jpeg" /><figcaption>Bilde-kreds: Johannes Rummelhoff, forfatteren av <a href="http://oslosti.no/">oslosti.no</a> — Oslos beste rute-guide for terrengløping.</figcaption></figure><p>La oss spole fram til nåtid. Det er fredag 31. mai. Klokka er 07:00. Jeg sitter ved frokostbordet på Disen i Oslo og Facetimer Sky Blazeren <a href="https://www.instagram.com/patrickstangbye/">Patrick Stangbye</a>. Han er i Lofoten sammen med min andre lagkompis, <a href="https://www.instagram.com/bjornareidsmo/">Bjørnar Eidsmo</a>. Sammen skal de løpe <a href="https://www.thearctictriple.no/lofoten-ultratrail/">Lofoten Arctic Triple</a>, et 166km langt race som skal ta de fra Moskenesøy to Austvågøy i Lofoten. Under samtalen med Patrick slo det meg. Dette er ikke normalt. Folk flest bruker ikke helga si på å løpe 166 kilometer gjennom fjellene i Lofoten. Hva var det som gjorde at Patrick og Bjørnar meldte seg på dette løpet? Hva var det som fikk de til å tenke at de kunne klare å stille opp i et slikt race, og ikke bare gjennomføre, men være med i kampen om medalje?</p><p>Fra å være en liten Messenger-chat med tre-fire dvaske karer som diskuterte hvor mange gels vi skulle spise i timen på Tromsø Skyrace i 2015 har vi nå blitt en gjeng på ca 40–50stk hvor normen ikke bare er å løpe langt og drøyt, men å potensielt vinne. Tre av oss skal løpe VM i år, liksom! Ok, jeg må jekke meg ned litt. Dette innlegget ble plutselig litt pretensiøst og <em>jantete</em>. Sorry. Dette er ikke ment som et skryte-innlegg, men jeg vil bare at vi skal bremse litt opp og reflektere litt over hva som har gjort at vi presterer så bra som vi gjør.</p><p>En kjent kar sa en gang at “du er gjennomsnittet av de fem menneskene du omgås mest med.” Om disse fem menneskene er ultraløpere som setter lista høyere for hver dag som går kommer du mest sannsynligvis til å bli en bedre ultraløper. Og om disse fem menneskene ikke er fem, men førti.. ja, da kan store ting skje.</p><h3>Stirsdag</h3><p>For et par år siden startet vi en ukentlig fellestrening. Hver tirsdag skulle vi etter planen løpe en fast runde på sti. Den fikk etterhvert det fengende navnet Stirsdag. Første gang vi arrangerte Stirsdag var det bare et knippe løpere som møtte opp. Nå er det helt normalt at vi er rundt tretti stk. I ekstreme tilfeller har det dukket opp over førti(!).</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*DRgAcNN4TOpEUmRDCreTCQ.jpeg" /><figcaption>Bildet er tatt av <a href="https://www.instagram.com/johannesr/">Johannes Rummelhoff</a> (skaperen av <a href="https://oslosti.no/">oslosti.no</a>) ved vår faste utsiktspost og pust-i-bakken-spot på vei opp til Grefsenkollen.</figcaption></figure><p>Stirsdag er ikke et sted du kommer for å konkurrere eller for å få din ukentlige VO2max-økt. Det er ikke et sted for å hevde deg eller for å vise hvor <em>alfa </em>du er. Stirsdag er et sted for å møte andre med samme interesse, snakke om race du har gjort, race du skal gjøre, treningsfilosofi, ernæringstrategier, og egentlig det meste mellom himmel og jord. Før du vet ordet av det har unnagjort 12km og 500 høydemetre på blå- og umerket sti. Som du kanskje skjønner er ikke Stirsdag en drøy treningsøkt. Det er heller ikke poenget. Stirsdag handler om menneskene du løper sammen med. Det handler om historiene som blir fortalt underveis. Det handler om hvor casual han karen bak deg nevnte at han løp et løp som het <a href="https://thespinerace.com/">Spine Race</a> for en uke siden. Det handler om hun som så syner da hun løp et løp som heter <a href="https://utmbmontblanc.com/en/page/23/23.html">PTL</a> som du ikke aner hva står for, men som du drar hjem og Googler og tenker “hva skjer med menneskeheten”? Stirsdag handler om han duden nede på Kjelsås som møter opp for å løpe sammen med noen folk for en gangs skyld, og siden han aldri har vært opptatt av idrett vet han ikke at to av de som løper rett foran han representert Norge i flere OL og VM. Stirsdag er en institusjon hvor du endrer perspektivet på hva menneskekroppen er kapabel til å gjøre — ikke fordi Stirsdag er en drøy løype, men fordi menneskene du løper sammen med har gjort drøyere ting enn deg. Om du er høy på deg selv fordi du nylig debuterte som ultraløper blir du fort dratt ned på jorda — ikke fordi janteloven er en greie på Stirsdag, men fordi du skjønner at 50km på blåsti og grus gjennom Romeriksåsen ikke kan måle seg med et race som går 7 dager i strekk gjennom Sahara.</p><h3>Prestasjoner</h3><p>Jeg fortalte mine lagkamerater at jeg skulle skrive litt om dette gruppepress-fenomenet vi har gående. I den forbindelse ba jeg de sende meg en liste over tre løperelaterte ting de var mest stolte over de to-tre siste årene. Da meldingene begynte å tikke inn på Messenger ble jeg fylt med en følelse av stolthet og mindreverdighet. Pro tip: Aldri be en gjeng med flink pike-syndrom sende deg en liste over ting de faktisk er stolte av. Spesielt når du selv har dette syndromet. Uansett.. her er lista:</p><h4>Johannes Rummelhoff</h4><ul><li>Sommeren 2018: Satt rekord på Jotunheimstien og løp den 400km lange løypa fra Operataket i Oslo til Galdhøpiggen på 104 timer. <a href="https://oslosti.no/jotunheimstien-fkt-df25f1670949">Les alt om prosjektet her</a></li><li>2. plass på Ecotrail 50km 2018</li><li>6. plass Hornindal Rundt 75km 2018</li></ul><h4><strong>Patrick Stangbye</strong></h4><ul><li>2. plass Bislett 50km, 2019</li><li>10. plass Hornindal Rundt 75km, 2018</li><li>2. plass Sätila Trail 80km, 2018</li></ul><h4>Ola Skatvedt</h4><ul><li>1. plass Ecotrail 80km 2019</li><li>1. plass Sätila Trail 80km 2018</li><li>1. plass Romeriksåsen På Langs 50km, 2016</li></ul><h4>Hans Kristian Smedsrød</h4><ul><li>2. plass KRSUltra 60km 2018</li><li>14. plass VM Ultra Skyrunning, Ben Nevis Ultra 2018</li><li>15. plass Transvulcania Ultramaraton 75km 2019</li><li>Skal representere Norge i VM Terrengultra, Trilhos dos Abutres, Portugal 8. juni 2019</li></ul><h4>Paul Ogier</h4><ul><li>1. plass Ecotrail 50km, 2018</li><li>7. plass Transgrancanaria Advanced 66km 2019</li></ul><h4>Runar Sæther</h4><ul><li>5. plass Festival De Templier, Endurance Trail 102km 2018</li><li>1. plass og løyperekord i Dobbeltravern 60k 2018</li><li>1. plass og løyperekord Blefjells Beste 21km 2018</li><li>Skal representere Norge i VM Terrengultra, Trilhos dos Abutres, Portugal 8. juni 2019</li></ul><h4>Askild Vatnbakk Larsen</h4><ul><li>1. plass Hornindal Rundt 75km, 2018</li><li>25. plass Transgrancanaria 128km, 2018</li><li>3. plass KRSUltra, NM terrengultra 60km, 2019</li></ul><h4>Olav Holden</h4><ul><li>4. plass Romeriksåsen På Langs 50km, 2018</li><li>2. plass Hodelyktløpet, 2018</li><li>15. plass Ivar Formos Minneløp, 2018</li><li><a href="https://www.strava.com/activities/1567119370">Denne langturen med Sky Blazers</a></li></ul><h4>Shanga Balendran</h4><ul><li>3.plass Ultra trail Cape Town 65km, 2017</li><li>‘Løpende lege’ for 54 løpere — Manaslu Trail Race 2018, 9 dager i høyden i Nepal</li><li>Selvforsynt og selvguidet fastpacking alene t/r Annapurna Base Camp, nov 2018</li><li>5.plass KRSUltra 60km / NM Terrengultra 2019</li></ul><h4>Pål Fredrik Lohne</h4><ul><li>8. plass i Viking Challenge, 2018</li><li>3. plass i Xreid Kristiansund 126km, 2017</li></ul><h4>Tim Dunham</h4><ul><li>Perset med 2 timer under årets Ecotrail 80km</li></ul><h4>Molly Strimbek Bazilchuk</h4><ul><li>2. plass Xreid Jotunheimen 105km, 2018</li><li>1. plass Ultra Tour Monte Rosa 100k, 2018</li><li>Maraton-pers i Rotterdam Maraton 2019 med tiden 3:03:54</li><li>Skal representere Norge i VM Terrengultra, Trilhos dos Abutres, Portugal 8. juni 2019</li></ul><h4>Thomas Øderud</h4><ul><li>The Spine Race 430km, 2018</li><li>Xreid Senja 122km, 2016</li><li>UTMB 170km, 2018</li></ul><h4>Tom Kuyken</h4><ul><li>6t30min Hornindal Rrundt 38km 2018</li><li>3t20min Oslo Marathon 2018</li><li>9h17min Ecotrail 80km 2019</li></ul><h4>Alexander Scharnewski Ulltang</h4><ul><li>Pers på halvmaraton — Fra 1:21:13 i 2017 til 1:17:52 i 2018</li><li>Hytteplanmila: 35:32 (pers) 2018</li></ul><h4>Anette Velde Sande</h4><ul><li>2. plass Dobbeltravern 60km, 2018</li><li>3. plass World Championship OCR Ultra 24 timers, 2018</li><li>Gjennomførte sin første 100-miler på Soria Moria til Verdens Ende, 2019</li></ul><h4>Liv Richter</h4><ul><li>2. plass i NM terrengultra 2018</li><li>7. plass i Ultra Trail Cape Town 100km 2018</li><li>6. plass Ecotrail 10km (i sjette måned graviditet!)</li></ul><h4>Erika Wollner</h4><ul><li>1. plass KRSUltra 60km 2018</li><li>2. plass Romeriksåsen På Langs 50km 2018</li><li>3. plass Ecotrail 50km 2018</li><li>3. plass Hornindal Rundt 2018</li></ul><h3>Noen dypere svar</h3><p>Responsen fra mine med-Blazers var ikke bare merittlister. Noen responderte med litt dypere tanker og følelser. En av de sendte meg race han var fornøyd med å ha gjennomført uten å nevne plassering, og skrev følgende:</p><blockquote>Det handlet lite om prestasjon men om vennskap.</blockquote><p>En av original-Blazerne, brasilianske Felipe Hefler, valgte å droppe merittlister og svarte følgende:</p><blockquote><em>This is not a feat of finish lines, nor great achievements, but last season training for Tromsø Skyrace Extreme was a testament to how starting Sky Blazers influenced me. I have null background in (any) sports. When I was a child in Brazil, I was always conditioned to be the last pick for a football team or relinquished to be the keeper, a typical position for those lacking the “jogo bonito” skills. I’ve tried with my hands then, during my teen years I played volleyball, I was at best a bad mediocre player, with a lot of power and zero coordination. Sports were not my thing, I sat in front of a computer and dedicated myself to design and coding. I got unhealthy, sloppy and a decadent body.</em></blockquote><blockquote><em>At 32, my body started to fail on me, I couldn’t carry a supermarket bag without locking up my back, sometimes jolts of pain shooting up through my spine would wake me up during the night. I’d had enough. I went to my GP and asked him for some drugs, he (not me), had to fix it! He tells me I should exercise before getting any medicine. My first reaction: get pissed at him, but I decided to prove him wrong. I thought: “this exercise thing is bull crap, it’s just him being lazy, not doing his job, I’m going to prove him wrong. I’m going to do exactly what he says and he’s screwed, I’m proving him wrong!” No need to say he was right, as I started training and my body was responding positively in relief.</em></blockquote><blockquote><em>I started learning everything from the scratch, in true baby steps fashion. I realised why I’m not a great athlete, or why the gap between me and other Blazers is that wide. I’m fine with that. I’m always catching up, I’m learning watching other Blazers, learning by proxy and learning on my own. I have to break the barriers and limitations of my mind, it’s a very slow process, a true struggle at this age, but at the same time it’s exciting. Every year in the last 5 years the improvements are real, they are visible, still far from a top level Blazer and it’s all good, it’s my personal race.</em></blockquote><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*D_OmD0_97tLWpLzUEUGcAw.jpeg" /><figcaption>Nok et blinkskudd av sti-fotografen Johannes <a href="https://www.instagram.com/johannesr/">Rummelhoff</a>. Sjekk ut <a href="http://oslosti.no/">Oslosti.no</a> og <a href="https://www.instagram.com/johannesr/">instagrammen</a> hans da!</figcaption></figure><h3>Avslutningsvis</h3><p>Jeg er litt usikker på hvor jeg vil ta dette innlegget. Det skulle egentlig ikke handle om hvor drøye vi er. Det skulle handle om hvordan vi som gruppe setter lista høyere gang på gang og hvordan dette fostrer store og små idrettsutøvere uten at det egentlig er det vi prøver på. Noen har som ambisjon å bli best i verden mens andre bare vil ha en gruppe å løpe sammen med. Uansett hva motivet ditt er vil du, uten at du vil det eller ei, bli dratt med i dragsuget og prestere bedre enn du trodde du var kapabel til.</p><p>Ses på Disen!</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=702a0036c5b3" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/en-shout-out-til-sky-blazers-702a0036c5b3">En shout-out til Sky Blazers</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[2017 Cross du Mont-Blanc — Reviewed]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/2017-cross-du-mont-blanc-reviewed-a000ae3364ca?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/a000ae3364ca</guid>
            <category><![CDATA[trailrunning]]></category>
            <category><![CDATA[running]]></category>
            <category><![CDATA[review]]></category>
            <category><![CDATA[race-report]]></category>
            <category><![CDATA[montblanc]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Felipe Hefler]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 01 Nov 2017 10:15:23 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-11-01T10:15:23.193Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*uKzFtN1vr_a_HnfIVbe0Og.jpeg" /><figcaption>Photo by Maindru Photo</figcaption></figure><p>The <strong>Cross du Mont-Blanc</strong> is a 23km race and it’s part of the famous <strong>Marathon du Mont-Blanc</strong>. That was my second time doing this race, so my expectations were a bit higher in regards to my performance. Set that aside, these are my thoughts on the <a href="http://www.montblancmarathon.net/en/races/mont-blanc-cross">Cross du Mont-Blanc</a>.</p><p><strong><em>NOTE: I started to write this review a week after the race. But procrastination got me, until now. This is my “über-late” review.</em></strong></p><h3>The course</h3><p>Starting at the paragliding landing site, the course goes over ups and downs, adding up to the almost 1,700 meters climb reaching the end near the Le Brévent. This is the original course, which in 2016 had its alternate course in place due to bad weather.</p><h4>This is how they describe it:</h4><blockquote>Starting from the paragliding landing field the route climbs steadily towards the upper valley, progressively passing through the hamlets of “les Bois” and Lavancher before reaching Argentière (1250m). Runners will bypass the village of Argentière and reach Le Planet by the “chemin des rambles”. Then, you will run on a local road, closed for the event, on 500m to go to Montroc.</blockquote><blockquote>Then, you will arrive in the hamlet of Tré le Champ, a pretty village based right before the Col des Montets, from where you will go via the Balcon Sud.</blockquote><blockquote>After crossing the magnificent Charlanon comb(1812m) the climb is gentle on a balcony path, with one of the most beautiful views of the Mont-Blanc, to reach Altitude 2000.</blockquote><h4>Start ⇢ les Bois ⇢ Lavancher ⇢ Argentière</h4><p>From the paragliding landing field the race starts on wide gravel roads, which are perfect for getting everybody moving without hiccups. I was a bit late to the starting line and found myself way further down the pack that I otherwise would rather not be, making me push a little bit more in the beginning to compensate for my late arrival.</p><p>Passing <em>le Bois</em> (around 2.3 km), the roads are not as wide as before. You go through the woods on a soft climb, which also works great as a warmup of what is yet to come.</p><p>Arriving at Lavancher — at the 5 km mark — , going through the village and hitting some meadows until the trails get more exciting, narrowing down considerably. This makes it harder to overtake other competitors — specially if you are in the mid–to-back of the field. For me, it’s also the appetiser before the first climb. But once you are over it, you just want to enjoy running in the rollercoaster like woods, descending fast towards Argentière.</p><h4>Argentière ⇢ Tré le Champs ⇢ Le Bechar</h4><p>Hitting Argentière it’s time to give the legs another fresh taste of steep trails. But not before being embraced by the locals cheering. Giving you that extra and much enjoyed boost.</p><p>Once you fuelled yourself with cheers, get ready to go up to Le Planet and take on the <em>Chemin des Travarchires</em> and <em>Chemin du Planet</em>. It is pure joy running through there and arriving at Montroc, where you run next to the train station, collecting more cheers and jumping back on a trail that goes over the train tunnel and takes you to Tré le Champs.</p><p>By now, you are reaching the 12 k mark — at least I was on my watch — , you will be looking forward to reach the first aid station and start the long ascent back to Chamonix. At that point you want to really get your energy fully backed up to 110 % as you climb up to Le Bechar, a true demanding, more “rockish” uphill and at some points narrower than otherwise in the race.</p><h4>Le Bechar ⇢ La Flégère</h4><p>Now at the top of Le Bechar it is time to run down basically the same amount you went up. 😅 For me, that is the most fun part of the race: steep descent, more technical and fun terrain to race, with very vivid memory from my previous year running there:</p><blockquote>Me, tumbling down a couple meters as I was too eager to “fly” down through the course. No harm was done, I just shaked it off and carried on.</blockquote><p>After running down, on tricky trails you are 250 meters lower — as if you never went up to Le Bechar — and 15.5 km in, approaching the longest and perhaps most arduous climb towards La Flégère. A climb that separates those who have any energy left from the ones that waisted it all. You get an extra motivation though, at the top you find the second and last aid station.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*54gs_sjt_9BwmmsVKxxrAg.jpeg" /><figcaption>A day before the race, temperatures were reaching 30.5 °C</figcaption></figure><p>The weather this year made it extra tough. Temperatures were around 25–28 °C and humidity was high, making it extra hard to the body.</p><p>Luckily, along 16.5 km there is this small waterfall crossing right through the trails, providing a great option to cool down your head and perhaps fill up your soft bottles.</p><p>Now with a “fresh” head, the focus is 100 % on reaching La Flégère, you are on the balcony trails — paraphrasing the organisers — and you are still somewhat surrounded by pine trees and other typical vegetation. But once you climbed enough, you notice that the pine trees are left behind and you are facing the ski slopes with La Flégère just in sight. Kid yourself not, you are ±1.2 km away, you need to gain another 186 meters (a 16 % slope), in a hot and humid climate, clocking almost 18 km, one word to describe it: <strong>HARD</strong>.</p><h4>La Flégère ⇢ La Charlanon ⇢ Altitude 2000 (Planpraz)</h4><p>You finally get to the aid station and at this point you are thinking the worst is over — 3.5 km to go. Looking at the course profile, one could really believe that and fall into a certain trap.</p><blockquote>Compared to the year before, from this point on it was uncharted territory, in 2016, the bad weather route kicked in and everybody ran down to Chamonix. This year though, warm and damp air was slowly baking my head hot.</blockquote><blockquote>Naively enough, I refilled only one of my two bottles thinking it would not take long to the finish line.</blockquote><p>Now the Mont-Blanc beast is staring at you and you are looking back to its majestic figure as you go through these hard packed dirt, winding trails, up and down like you are playing on a seesaw reaching La Charlanon, you are not far from home, for real.</p><p>That last 200 meters plus climb needs all the energy you have — or don’t — , to power through the wide ski slopes tracks to reach Altitude 2000 and finally in a heart-warming crowd finish line. It will put a smile on any suffered face.</p><blockquote><strong>My score: 10 out 10<br></strong>I think overall these trails area a perfect challenge, increasing very gracefully in difficulty. Demanding a great combination of body and mind skills with spectacular views. A great course with everything you can ask for.</blockquote><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fembed%3Fmid%3D1AQ20emN024s6eIIXWyTVVct3kuU%26hl%3Den_US&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fviewer%3Fmid%3D1AQ20emN024s6eIIXWyTVVct3kuU%26hl%3Den_US&amp;image=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fthumbnail%3Fmid%3D1AQ20emN024s6eIIXWyTVVct3kuU%26hl%3Den_US&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=google" width="600" height="450" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/c89fbd33ccebd96d66c9124ca0ccff1f/href">https://medium.com/media/c89fbd33ccebd96d66c9124ca0ccff1f/href</a></iframe><h3>Aid stations</h3><p>Well, what to say Club des Sports de Chamonix are so seasoned organisers that they manage to provide both aid stations with the perfect amount of food with some chews, chocolate, Coca-Cola, water, fruits and no short of resourceful volunteers.</p><p>The finish line station you were welcomed with soda, sweets, water, all the usual suspects + beer!</p><blockquote>You get all my appreciation whenever you serve beer after the finish line. 👏🏼</blockquote><p>If I were to make one small remark, I would say that they could have sports drink in the aid stations. But more because they had a sports drink as one of the sponsors, so in a way I would expect them to showcase their products along aid stations.</p><blockquote><strong>My score: 10 out 10<br></strong>There was beer after the finish line. Nuff said!</blockquote><h3>Event organisation</h3><p>Again another impossible to miss-score them. Flawless organisation, from beginning to end.</p><ul><li>Bib pickup went so smooth, that I decided to invest in a new smaller, lighter vest, which lead me to have to get back to them so they could clear my gear again, all without a glitch.</li><li>The course was properly marked and volunteers were guiding whenever it required to. There was never a doubt which trails to follow.</li><li>Aid stations had enough food and beverage.</li><li>Runners who had bags to be collected after the race had them transported from start to the finish line. I haven’t heard of any problems.</li></ul><blockquote><strong>My score: 10 out 10<br></strong>Everything was awesome, but if — and there is always an “if” — there were one thing I would suggest to improve is the e-mails and website. Sometimes the communication can be a bit confusing with emails half in French and other half in English, would be nice to be able to get an e-mail with the language of my choice. But then again, you are in France, it is part of the charm and having an English translations is better than having nothing at all.</blockquote><h3>Conclusion</h3><p>Personally, I think the <strong>Cross du Mont-Blanc</strong> is the perfect event to further test your endurance. Overall, it gives a good taste of what the pros face in the <strong>Marathon du Mont-Blanc</strong>.</p><p>You get to see spectacular views of the Mont-Blanc and surroundings, the public support and vibe are unique. Chamonix’s embracement and warmth toward this event can be felt throughout the whole town. I can only imagine it surpassed by the <strong>UTMB</strong>. I’m already looking forward to next year.</p><blockquote><strong>Overall score:<br></strong>Course: 10<br>Runners aid: 10<br>Organisation: 10<br><strong>TOTAL: 30 out of 30 points</strong></blockquote><h3>“Le film”</h3><p>Just in time as I — finally — finish writing this review, the organisers posted an awesome video containing some pictures of what you just read here.</p><p><a href="https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2FMarathonDuMontBlanc%2Fvideos%2F1251215998318181%2F&amp;show_text=0&amp;width=560">Facebook</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=a000ae3364ca" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/2017-cross-du-mont-blanc-reviewed-a000ae3364ca">2017 Cross du Mont-Blanc — Reviewed</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hva kan du gjøre uka før et løp for å prestere optimalt?]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/hva-kan-du-gj%C3%B8re-uka-f%C3%B8r-et-l%C3%B8p-for-%C3%A5-prestere-optimalt-eb3958148b9d?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/eb3958148b9d</guid>
            <category><![CDATA[forberedelser]]></category>
            <category><![CDATA[terrengløp]]></category>
            <category><![CDATA[mental-trening]]></category>
            <category><![CDATA[skyrunning]]></category>
            <category><![CDATA[løping]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 27 Oct 2017 14:32:50 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-10-29T07:47:25.550Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>NB! Denne artikkelen ble skrevet før jeg skulle reise til Skottland for å løpe Glen Coe Skyline 17. september, men jeg rakk ikke publisere den før avreise. Derfor er det en liten mismatch mellom publiseringsdato og referansen til dette løpet. Men den er fortsatt super-relevant for alle som skal løpe alle slags race. Løp og les!</em></p><p>La oss sette scenen:</p><ul><li>Du skal løpe et race på lørdag. I dag er det mandag.</li><li>Du har trent godt, kontinuerlig og holdt deg skadefri</li><li>Du har kanskje eksperimentert periodisering og sørget for å få en formtopp på løpsdagen</li><li>Du har vært gjennom økter som kanskje er hardere enn selvet racet for å gi deg selv en fysisk og mental “edge” noen uker i forkant</li><li>Du har spist riktig og sovet nok</li></ul><p>Om du kan si “check” på flere av punktene i lista ovenfor så er du muligens i overkant interessert i å prestere skikkelig på løpsdagen. Du har kanskje et mål om å være blant topp ti eller muligens ende opp på pallen! Og nå er det altså bare 5–6 dager til det smeller på startstreken. Er det noe du kan gjøre nå bortsett fra å hvile deg i form? Absolutt!</p><p>Om ikke lenge skal jeg reise til Skottland for å løpe i <a href="http://www.skylinescotland.com/glen-coe-skyline/information/">Salomon Glen Coe Skyline</a> — et 54km langt Skyrace/fjelløp med 4750m stigning. La meg ta deg gjennom noen av mine rutiner og gjøremål i den nervepirrende uka før racet.</p><h3>Få unnagjort alt det praktiske</h3><p>Noe av det smarteste du kan gjøre er å sørge for at alt det praktiske er tatt hånd om god tid i forveien. Når løpsdagen kommer skal du ikke tenke på noe annet enn å prestere optimalt. Her er noen av de viktigste praktiske tingene jeg må få ordnet før jeg stikker til Kinlochleven, Skottland:</p><ol><li><strong>Fly, tog, buss og overnatting</strong>. I mitt tilfelle skal jeg bo på en Airbnb ca én times kjøretur fra løpsområdet sammen med noen andre løpere. Å få kabalen til å gå opp er et puslespill, men ikke noe problem.</li><li>Sørge for at jeg har alt det <strong>påkrevde utstyret</strong>. <a href="http://www.skylinescotland.com/glen-coe-skyline/information/#displayMandatoryClothingEquipment">Her er den påkrevde utstyrslista for racet i Skottland.</a></li><li><strong>Sjekke værmeldinga</strong> og sørge for at jeg har utstyr som passer været. Akkurat nå ser det ut til å være meldt ca 13 grader og litt regn på løpsdagen. Det blir bra!</li><li><strong>Studere ruta, terrenget og høydeprofilen</strong> så godt det lar seg gjøre. På denne måten slipper jeg noen overraskelser under løpet. Om man på forhånd vet hvor førstehjelp/mat/drikke-stasjonene er, kan man gjøre noen smarte grep med næringsinntak-strategien. Er racet sponset av en energidrikk? Serverer de den sportsdrikken på matstasjonene? Er det mye elver og bekker man kan drikke av? Da slipper man å tenke på å gå tom for vann, og man trenger muligens ikke å løpe med fulle drikkeflasker fra start av. Hvert gram teller! En bra måte å bli ekspert på ruta og høydeprofilen er å <strong>lagre det som bakgrunn på telefonen</strong> din i god tid i forkant. Da slipper man å stresse med å sette seg ned og studere den. Du får det da indirekte inn hver gang du unlocker telefonen. Jeg photoshoppet denne uka før racet:</li></ol><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*jxvMZzHJX1WI_gy3AYmebg.png" /></figure><h3>Trening uka før løpet</h3><p>Jeg bruker vanligvis å løpe litt hver dag. Men ikke noe lengre enn 7–8km. Dagen før løpet bruker jeg å ta en rolig 5km-tur med noen raskere drag for å holde løpesteget i gang og få litt spenn i muskulaturen. Husk at jobben allerede er gjort, og at det fysisk er minimalt du kan gjøre denne uka for å endre på resultatet på løpsdagen. Det er litt som å lese til eksamen–har du ikke vært en flittig student, så hjelper det lite å være våken natta før og drive med skippertakstaktikk. Fokuser heller på å få ned totalmengden av stress generelt i livet ditt. Dette kan være alt fra å ikke anstrenge deg for mye på jobb, velge å ikke sykle til/fra jobb, og generelt bare slappe av så mye som mulig. Inaktivitet er ikke bra heller, så du burde finne en måte å holde beina litt i gang.</p><p>Men jeg ville tatt mine råd med en neve salt. Vi vet faktisk ikke så mye om formtopping og ultraløping som vi skulle like å tro. Noen sverger til høyt treningsvolum tett opp mot løpsdagen, mens andre velger å ta det hel kuli. Kilian Jornet valgte to dager før Hardrock 100 Mile Endurance Run å ta seg en treningstur på 55km i 4000+ høydemeter. Og Jim Walmsley løp hele den 170km lange løypa til UTMB uka før selve løpet. Når det er sagt, så er disse gutta i en annen liga enn de fleste. Og det er mye bedre å være litt mer uthvilt enn nødvendig enn å være overtrent.</p><h3>kilian jornet on Twitter</h3><p>It&#39;s a long way to Mt. Eolus. We did get sun, lighting and hail 😅😅 56km for the last long training befpre #HR100</p><h3>Mat</h3><p>Du har sikkert hørt om de som hiver innpå med heftige pastamåltider dagene før de skal prestere i en eller annen fysisk anstrengende event. Såkalt “carb loading” ble veldig hypet opp av triatleter og syklister på 90-tallet, og har av en eller annen grunn fortsatt å være i bevisstheten til folk. Grunnen til at mange stresser med karbohydrater før et løp er for å sørge for at glykogenlagrene i musklene og leveren er fylt opp. Det mange ikke vet er at det ikke skal mye til for å fylle de opp. Et voksent menneske kan lagre opp til ca 500–600gr glykogen fordelt på musklene og leveren. Etter en hard treningsøkt og et normalt norsk kosthold vil kroppen fylle lagrene opp på under et døgn. Så hvorfor stresse med å trykke i deg pasta og muligens andre ting du vanligvis ikke spiser uka før race? Hold deg til det som funker for deg. For placeboens skyld kan du spise et måltid med pasta og poteter dagen før løpet og en <a href="https://medium.com/skyblazers/oppskrift-ultraboller-8eb07c8421ff">Ultrabolle til dessert</a>, men det er absolutt ikke kritisk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*S6JwyvqNh6toooslL25K_w.jpeg" /><figcaption>Pasta-måltid dagen før Tromsø Skyrace 2017. 4stk happy Sky Blazers. Felipe, Fredrik, Erika og meg.</figcaption></figure><h3>Drikke/hydrering</h3><p>Mange ultraløpere starter et ganske heftig vanndrikkings-regime 5–6 dager før løpsdagen. Jeg kjøper ikke den helt. Bare sørg for at urinen din ikke er gul, så tror jeg du er good to go!</p><h3>Snu døgnet (bittelitt)</h3><p>Starter løpet kjempetidlig? Da kan det være smart å begynne å snu døgnet allerede mandag eller tirsdag. Ved å gjøre dette blir det ikke et sjokk for kroppen når du på løpsdagen står opp kl 04:00 og dytter i deg havregrøten. Å justere bittelitt på din biologiske klokke kan derfor være kjempesmart. En bra måte å gjøre dette på er å tvinge deg grytidlig opp og spis frokost umiddelbart. Å spise frokost er jetlag-ekspertenes beste tips for å lure kroppen til å snu døgnet. Kom deg deretter ut og løp/småjogg på samme tidspunkt som løpet starter.</p><h3>Søvn</h3><p>Nå har jeg nettopp sagt at du skal tvinge deg opp grytidlig for å skru på den biologiske klokka. Dette tar i verste fall bare én dag, og du burde kunne hente inn tapt søvn natta etter. Det er da viktig/optimalt at du får 7–8 timer søvn i nettene opp mot løpsdagen. Søvn er den beste hvilen og beste måten kroppen reparerer seg selv på.</p><h3>Mentale forberedelser</h3><p>Om løpet ditt er et 160km terrengultraløp eller et 5km på asfalt, så er det kritisk å visualisere og forberede deg selv mentalt på alle mulige scenarier som kan oppstå på løpsdagen. Noen førstegangs-ultraløpere blir sjokkert over hvor hardt det faktisk er å løpe langt og velger derfor å ikke fullføre. Vær forberedt på at det kommer til å gjøre forbanna vondt. Vær også forberedt på at vondter kan gå over og at dine konkurrenter også har det minst like vondt. Det er den som klarer å deale med vondtene best som vinner. Å være 100% klar over dette i forkant vil gi deg en “edge”.</p><p>Å studere løypa i forkant vil definitivt være en bra måte å hjelpe deg under visualiseringen. Da kan du til og med på forhånd planlegge hvor du vil sette inn støtet og fyke fra konkurrentene dine. Jeg ser på løypeprofilen til løpet i Skottland at det avsluttes med 20km nedover en fjellskrent. Dette vil være en ekstrem påkjenning for låra etter å ha herjet i fjellet i seks timer. Men dette er definitivt et smart sted å ha litt ekstra krefter, og det er her jeg kan hente inn mange minutter på konkurrentene mine.</p><h3>Oppsummering</h3><p>Jeg håper jeg ikke har skremt deg med disse tipsene. Du trenger absolutt ikke gjøre alt jeg har nevnt for å prestere optimalt. Mest av alt, prøv å senk skuldrene og sørg for å ha det gøy og ikke la deg stresse. Om det er én ting du må huske på gjøre uka før race, så er det å glede seg! Det er få ting som er så fett som race her i livet. Spesielt skyrace!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*0ucZjH9sKhx7lON5PEjUBQ.jpeg" /><figcaption>Foto: <a href="https://www.flickr.com/photos/mountain-zac/albums/with/72157689251622865">Zac Poulto</a>. Tatt under Glen Coe Skyline på Aonach Eagach-ryggen.</figcaption></figure><p>Vi løpes!</p><p>//Hans Kristian</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=eb3958148b9d" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/hva-kan-du-gj%C3%B8re-uka-f%C3%B8r-et-l%C3%B8p-for-%C3%A5-prestere-optimalt-eb3958148b9d">Hva kan du gjøre uka før et løp for å prestere optimalt?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Løps-rapport: Salomon Glen Coe Skyline 2017]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/l%C3%B8ps-rapport-salomon-glen-coe-skyline-2017-72001135168d?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/72001135168d</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 25 Oct 2017 18:27:20 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-09-26T20:08:30.075Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Sesongens siste løp i Skyrunning Extreme-serien gikk av stabelen i sist helg. 4750 høydemeter fordelt på 55km skulle løpes og klyves i fjellene rundt den lille landsbyen Kinlochleven i Skottland. Salomon Glen Coe Skyline var en for historiebøkene. Her er noen erindringer fra årets race, som jeg var så heldig å dele med navn som Kilian Jornet, Jonathan Albon, Max King og resten av verdenseliten.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*sfIt_QXbESsvr1QIEfYcTw.jpeg" /><figcaption>Foto-kreds: Ian Corless. <a href="https://iancorless.org/2017/09/18/salomon-glencoe-skyline-2017-summary-migu-run-skyrunner-world-series/">https://iancorless.org/2017/09/18/salomon-glencoe-skyline-2017-summary-migu-run-skyrunner-world-series/</a></figcaption></figure><h3>Opplading</h3><p>Som jeg nevnte i min forrige <a href="https://medium.com/skyblazers/race-rapport-troms%C3%B8-skyrace-hamperokken-2017-5f06aff672e2">løpsrapport fra Tromsø Skyrace Hamperokken</a> så har treningen i 2017 gått relativt knirkefritt. Ingen store setbacks i form av skader eller sykdom. Jeg har også konkurrert akkurat passe nok til at jeg har klart å restituere meg og lade meg opp til neste konkurranse. Mellom Tromsø Skyrace og Glen Coe Skyline var det fem uker. Det var derfor tid til både restitusjon, en tre ukers lang treningsbolk, og til og med litt hvile for å ha freshe bein på løpsdagen. Slik så ukene mellom racene ut — kilometer- og høydemeter-messig:</p><p><strong>Uke 1:</strong> 23km | 305 høydemeter</p><p><strong>Uke 2:</strong> 85km | 3492 høydemeter</p><p><strong>Uke 3: </strong>129km | 7600 høydemeter</p><p><strong>Uke 4: </strong>93km | 3716 høydemeter</p><p><strong>Uke 5 (race week):</strong> 31km | 832 høydemeter</p><p>Disse ukene bestod som regel også av 3stk styrkeøkter og sykling til jobb stort sett hver dag, bortsett fra dagene rett etter Tromsø Skyrace og uka før Glen Coe.</p><h3>Løypa</h3><p>Som du kan se, så er Glen Coe Skyline en loop. Loops er digg, så slipper man å løpe samme løypa tilbake.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fembed%3Fmid%3D1ETjiN0LQXa_bRtQQBaHPVb0ErYU%26hl%3Den_US&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fviewer%3Fmid%3D1ETjiN0LQXa_bRtQQBaHPVb0ErYU%26hl%3Den_US&amp;image=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fthumbnail%3Fmid%3D1ETjiN0LQXa_bRtQQBaHPVb0ErYU%26hl%3Den_US&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=google" width="600" height="450" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/d9ab26a67b28b891b166cf27e72133a6/href">https://medium.com/media/d9ab26a67b28b891b166cf27e72133a6/href</a></iframe><h4>Høydeprofil</h4><p>CP = Checkpoint. Det var 15stk av de ute i løypa. Her måtte man stemple chippen vi hadde på håndleddet på en elektronisk enhet for å bevise at vi hadde vært innom stasjonen. Denne stemplingen sender også signaler til live-tracking-systemet slik at arrangører og folk der hjemme kan følge med.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/800/1*V_DBiqkpMEAKQz5TYRWXxw.png" /><figcaption>Høydeprofilen. CP = Checkpoint.</figcaption></figure><h3>Race week</h3><p>Tidligere har jeg slitt litt med nerver uka før løp. Når alt har gått bra i treninga, så blir hver dag fram mot løpsdagen mer og mer kritisk. For hver dag som går, så blir det enda viktigere å ikke bli forkjølet, ikke overanstrenge seg, spise riktig, justere bittelitt på døgnrytmen for å bli klar til å prestere tidlig på morgenen på løpsdagen osv.. Noen ganger kan det bli så mye fokus på å gjøre alt korrekt at det faktisk blir stressende og dermed kontraproduktivt. Dette klarte jeg å unngå denne gangen, og det er jeg sabla glad for. Det kommer muligens av at jeg faktisk innså at overanstrengelser ville føre til dårligere prestasjon. I tillegg har jeg slått meg til ro med at det meste av uhell og sykdom ikke er kontrollerbare faktorer. Og mest av alt var jeg bare dødsgira på å begi meg ut på en legendarisk løype sammen med legender. Jeg gledet meg til å studere Kilian i sitt rette element. Gjør han noe vi ikke gjør, mon tro? Eller er han bare en vanlig kis med en enorm utholdenhet? Jeg hadde også et ørlite håp om at han var sliten og ikke 100% restituert etter UTMB (Ultra Trail du Mont-Blanc -et 170km langt non stop løp rundt Mont Blanc). Det var nemlig bare 14 dager siden. Ville jeg klare å gi han en fight? Det hadde vært jævla rått.</p><h3>Race day</h3><p>Vekkerklokka ringte kl 04:00. Jeg hadde klart å få solide 7 timers søvn. Ikke dumt! Jeg hadde preppet alt utstyret kvelden før, så jeg slapp å stresse med det. Jeg satt på <a href="https://open.spotify.com/album/4gGmIazO7XO89UazsRf2KV">denne plata</a> høyt på soverommet mens jeg gnei inn utsatte steder med vaselin og teipet brystvortene. Nå var det bare å få i seg en stor porsjon havregrøt, én kopp kaffe, få på meg høydeprofil-tattoveringen, studere løypekartet én siste gang og varme opp muskler og ledd før det bar avgårde til løpsområdet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Qc2g5-yrYC3OiYHov-yFkQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*8OdridCPzyK6N5_TrSIZgQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4UyHd7ZzxPw-AMics7koZg.jpeg" /></figure><p>Vi ankom Kinlochleven i god tid, så jeg hadde god tid til å pisse og varme opp. Det var fortsatt ganske mørkt, men ikke mørkt nok til at vi måtte løpe med hodelykt. Det var skumring og tåkete, men det begynte som smått å klarne opp. Værmeldingen var til og med snudd fra “drittvær og snø på fjelltoppene” til “sjukt bra vær og litt tåke på fjelltoppene”. Under oppvarmingen møtte jeg på Kilian på en sti bak løpsområdet. Vi fikk øyekontakt. Han nikket. Jeg nikket tilbake. Han visste ikke hvem han nikket til, tenkte jeg. Neida. Joda. Ok da.</p><h3>Start</h3><p>Startskuddet gikk og det formet seg fort en tetgruppe på ca 25stk. Jeg følte fort at jeg ikke hadde helt “dagen”, men tok ikke så tungt på det. I lange løp som dette hvor man skal holde på i 6–8 timer kan mye endre seg underveis. Én etter én falt av mens vi nærmet oss den første toppen etter ca 500 meters stigning. Vi hadde holdt en fart på mellom 4–6min/km — noe jeg var komfortabel med. Det var akkurat så høy intensitet at jeg valgte å ikke delta så veldig mye i debatten om hvilke sko som hadde best egnet gummiblanding for løypa vi hadde i vente, ledet an av skravlebøtta Jon Albon. Jeg fokuserte heller på å puste riktig og å la meg fascinere av Kilian-groupies’ene som hadde stått opp grytidlig for å heie på han ute i løypa. Folk sprang på siden av stien med selfie-sticks og var helt euforisk. Reine Beatles-tendenser på stien.</p><blockquote>¡<em>Vamos Kilian vamos!</em></blockquote><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/528/1*ZNlZb70DrVGKquldtl-ZhQ.jpeg" /><figcaption>I tet: Max King, Kilian Jornet, Jon Albon, Alexis Sévennec, Bhim Gurung, Hecor Haines, Undertegnede. Foto: Julie Clarke</figcaption></figure><p>Det var fortsatt fin og løpbar sti, og da vi ankom den første toppen før CP1 (CP = checkpoint, ref høydeprofil-kartet), dukket sola opp bak fjellene vi snart skulle bestige. Alle var tydelig supergira og satt utfor Devil’s Staircase i en heidundrende fart. Jeg lå hakk i hæl på Kilian. Det var dette jeg hadde gledet meg til helt siden han meldte at han skulle delta i dette løpet tidligere i år. Det var dette øyeblikket som var grunnen til at jeg droppet NM og prioriterte nettopp dette løpet. Jeg ville være vitne til det som Anton Krupicka i filmen <a href="https://www.youtube.com/watch?v=4a26xp28jm0">Unbreakable</a> omtalte som “<em>the most beautiful thing I’ve ever witnessed in trail running</em>” — nettopp Kilian’s nedoverløpe-teknikk. Og my oh my var det et skue. Han lenet seg framover og rullet uanstrengt opp i tet. Før vi visste ordet av det var vi i bunnen av dalen og hadde den såkalte Curved Ridge foran oss — en regelrett loddrett vegg på 500m.</p><h3>Curved Ridge</h3><p>Tetgruppen bestod nå av ca 12stk, og det var et godt stykke tilbake til resten av feltet. Det ble brattere og brattere. Over tregensa var det mose. Så nådde vi mosegrensa. Mosegrensa? Ja, det var så bratt at det nå bare var en flat fjellside foran oss. Vi måtte nå ty til klyving og klatring. Her var det ikke vits i å tenke på å komme seg forbi noen. Det innebar for stor risiko. Et fall her ville bety slutten på både racet og karrieren. Naturligvis var noen raskere enn andre, og de raskeste var Jon, Kilian, Bhim og Max. Nå var det ingenting å gjøre med de. Her måtte jeg bare følge mannen foran meg, Cody Lind, helt til topps og komme meg helskinnet opp fjellsiden før jeg kunne prøve å hente inn folk over eggen og i nedstigningen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Y_VgvBtn_PMF6lBJVuYUBA.jpeg" /><figcaption>Foto: <a href="https://www.facebook.com/glencoeclimbing.co.uk/">Jamie Bankhead Mountaineering</a></figcaption></figure><p>Her er en video fra tatt av Cody Lind’s Instagram et par dager før racet på Curved Ridge:</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?type=text%2Fhtml&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;schema=instagram&amp;url=https%3A//www.instagram.com/p/BZEBI5SnTkS/&amp;image=https%3A//i.embed.ly/1/image%3Furl%3Dhttps%253A%252F%252Fscontent-iad3-1.cdninstagram.com%252Ft51.2885-15%252Fe15%252Fp640x640%252F21569386_116411112363711_140604842585358336_n.jpg%26key%3Da19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07" width="640" height="800" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/e9727f0491b21c0e8656c28cd7c0b2a5/href">https://medium.com/media/e9727f0491b21c0e8656c28cd7c0b2a5/href</a></iframe><p>Nedstigningen gikk knirkefritt. Jeg hadde fortsatt freshe bein og jeg hadde bra grep med underlaget. Siden klatringen var såpass teknisk hadde det ikke gått noe særlig utover muskulaturen til løpesteget. Jeg gønnet på og tok igjen en dude. Men jeg hadde også en dude bak meg. Det var tydelig at jeg var mer komfortabel i nedoverbakkene enn de andre. Treningscampen i Tromsø to uker tidligere hadde gitt meg selvtillit. Nedoverintervallene ned Tromsdalstinden og henget under Fjellheisen lå fresht i muskelminnet. Da stigningen begynte (mellom CP4 og CP5) skjønte jeg fort at de var bedre enn meg i bratte partier oppover. At de var “bedre” enn meg her lot jeg meg ikke stresse av. Jeg hørte også at de pustet og peset mer enn meg. Så det kunne like gjerne bety at de sleit seg uforsvarlig mye ut i disse partiene. Jeg valgte å tro det og holdt pulsen på et stabilt nivå og lot ikke syra krype inn i låra for mye. Syre over lang tid hører ikke hjemme i låra når du har 6 timer igjen av et løp.</p><p>Da jeg nådde toppen (fortsatt mellom CP4 og CP5) stod crewet mitt (Stian Angermund-Vik og Kristoffer Føllesdal) der og ga meg betryggende ord. Det var nemlig det eneste de fikk lov å gi meg etter som det var forbudt å motta support i form av feks vann eller sportsdrikk. “<em>Du ser jævla mye freshere ut enn de foran deg! Dette blir bra!!</em>”. Dette ga meg en heftig mental boost. Jeg satt utfor mot CP5 med et håp om å muligens ta igjen noen der. Og det gjorde jeg sannelig. Clemént Barrette var plutselig rett foran meg. Da jeg nådde bunnen, hoppet jeg inn i elva og fylte flaska med vann. Jeg hadde hittil overlevd bra på 500ml vann blandet med <a href="https://thejuice.no/product/sportsfuel/maurten-drink-mix-320/">Maurten 320</a>. Jeg hadde tre soft flasks liggende i vesten med denne sportsdrikken/gel’en ublandet. Det eneste jeg trengte å gjøre var å fylle vann på flaska og blande det ut. Tidligere har jeg satt min lit til å hive i meg en gel hver halvtime sammen med en god slurk vann. Nå var all næringa i vannflaska mi. En full anmeldelse og erfaringsdeling av Maurten i fjell/ultraløp kommer straks i en separat artikkel på <a href="https://thejuice.no/articles">JUICE’s nettsider</a> om ikke så lenge.</p><p>Anyways, nå var vi på et meget morsomt parti hvor stien faktisk var løpbar. Det var ca 5% oppoverhelning og jeg lå i hæla på Clemént. Han løp litt treigt, men jeg hadde veldig lite å gagne på å løpe forbi han, så jeg tok dette partiet som “gratisk frakt” fram til neste bratte stigning som ventet til CP7. Jeg hadde på forhånd blitt advart at det var kritisk å ha fulle vannflasker før man kommer opp i høyden etter som det ikke er noen vannkilder der oppe. Om man glemmer å fylle vann her, så er man i verste fall fucked i en periode på 1–2 timer. Det kan føre til dehydrering, og det var jeg sjukt innstilt på å unngå. Så jeg stoppet og fylte flaska igjen. Da satte Clemént inn et støt og fikk en luke på 50m.</p><h3>Bidean Nam Bian</h3><p>Vi var nå på toppen av Bidean Nam Bian 1150moh. Her bar det ut tur/retur på en rygg før nedstigningen begynte. Altså ville vi imøtekomme de som lå foran oss og det ville være en bra pekepinn på hvordan vi lå an. Jeg traff på Max King. “<em>Way to go</em>!”, ropte jeg. Han nikket med en alvorlig mine i ansiktet. Jeg tenkte først at han var i ledelsen, men jeg møtte hverken på Kilian eller Jon, så de må ha vært foran han. Jeg må ha misset de med bare et par minutter. Fanken. Jeg løp videre ut på eggen i bra driv og stresset ikke for mye med å ta igjen Clemént, men lot meg heller stresse av et pustende og pesende vesen bak meg. Han pustet så høyt at jeg kunne høre han selv om han var 80m bak meg. Utpustene hans produserte en såpass høy klang at det faktisk tok meg ut av min egen flow. Det føltes som at han stjal flowen min, og det hjalp ikke akkurat på irritasjonen at han viste seg å være svensk(!). No offense. Dette var ett av flere “low points” i racet, og jeg var klar over at min irritasjon ikke var rasjonell. Å ha en “low” under et ultraløp får ut det verste i deg. Han nådde meg rett før vi startet nedstigningen ned mot CP11.</p><h3>Ned fra Bidean Nam Bian</h3><p>Her var det vått og glatt, og skovalget mitt (et par nedslitte Salomon SLAB Sense SG) gjorde at jeg ikke lengre var like komfortabel i nedoverpartiene som jeg hadde vært tidligere i løpet. Svensken hadde tydeligvis ingen grep-problemer og fikk dermed enkelt en luke. Jeg lå nå på 12.-plass. Her var det ikke vits å prøve å henge med. Underlaget var en miks mellom gjørme, våt stein, grus og våte nedoverhellende trappetrinn. Jeg måtte bare fokusere på å finne farta jeg var komfortabel med for mine sko og mitt grep. Å gå på trynet her ville ikke være en mildt sagt ubehagelig opplevelse.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*L29pbjQhw9usn5f-LHTVgA.jpeg" /><figcaption>Halvveis ned fra Bidean Nam Bian. Mellom CP11 og CP12. Foto: Clark Hamilton.</figcaption></figure><p>Så skjedde det uunngåelige. Før jeg visste ordet av det lå jeg i fjellskråninga med heftige smerter i venstre lår, en sår nakke og smerter i hodet etter at jeg hadde, på en eller annen måte, klart å supe inn i fjellveggen med toppen av hodet først. Jeg lå der og hatet livet i ca 10 sekunder, reiste meg opp og prøvde å riste det av meg. Hode. Ok. Lår. Ikke OK. Dette var tidenes lårhøne. Jeg har hatt en del lårhøner opp gjennom årene som midtstopper på Tromsdalen UIL’s guttelag, men denne tok kaka. Jeg måtte fort finne ut om jeg var kapabel til å fortsette eller ikke. DNF (did not finish) ville vært århundrets nederlag i dette racet, og jeg kunne ikke kaste bort tid tid på å fundere, så jeg humpet meg litt nedover og tenkte at jeg kunne småjogge mens jeg tok en avgjørelse. Da ble jeg selvfølgelig tatt igjen av en annen løper. Er det ett sted under et fjelløp du ikke skal kaste bort tid, så er det i nedoverbakker. Jeg bestemte meg for å følge han til neste checkpoint for å få fokuset bort fra smertene. Vi løp sammen nedover. Kombinasjonen av smerter og glatte sko gjorde at jeg trynte nok en gang, men landet heldigvis på et mykere parti.</p><p>Nå var vi ikke langt fra bunnen av fjellet, og jeg kunne høre en kombo av sekkepiper, jubel og bjeller. Jeg ble sjukt gira. Jeg hadde ikke i mine villeste drømme tenkt at et fjelløp ville ha publikum som dette. Jo nærmere vi kom jo heftigere ble frysningene mine på ryggen. Da vi ankom stasjonen, som for øvrig var løpets eneste stasjon med mat, var jeg så gira og full av adrenalin at jeg totalt glemte av smertene etter fallet. Jeg kastet i meg en båt appelsin, drakk en halv kopp lunken kaffe, fylte opp vannflaska og tok med meg en hjemmelaget flapjack/granolabar. Nå var jeg litt over halvveis, jeg hadde besteget to heftige fjell, men hadde det heftigste foran meg, nettopp det fryktinngytende Aonach Eagach.</p><h3>Aonach Eagach</h3><p>Stigningen opp til ryggen av Aonach Eagach var rett og slett helt jævlig. Jeg brukte ca 40min på de første to kilometerne. Kombinasjonen av den bratte kontinuerlige skråninga med gjørme, vått gress og grus var til å le av. “<em>This climb is fucking shit, right?!!</em>” sa en kar oppi lia. Det viste seg å være Scott — en kar jeg delte Airbnb med som løp Ring of Steall-løpet dagen før og som nå var ute og tok bilder i løypa. “<em>It really sucks balls</em>” responderte jeg.</p><blockquote>This climb is fucking shit, right?!!</blockquote><p>Jeg holdt jevn driv opp fjellsiden, og før jeg visste ordet av det var jeg på toppen og kunne skue bortover den drøyeste fjellryggen jeg noen gang har sett. Jeg så også ned skråninga jeg nettopp hadde klyvet opp og kunne ikke skimte noen konkurrenter. Jeg kunne heller ikke se noen foran meg, så jeg var mentalt forberedt på å worst case klare å ro i land 13.-plassen jeg nå hadde. Men nå stod denne ryggen i fokus. Jeg måtte bare komme meg helskinnet over den, så var det bare nedoverbakker igjen.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fplugins%2Fvideo.php%3Fhref%3Dhttps%253A%252F%252Fwww.facebook.com%252Fkilianjornet%252Fvideos%252F10159359314785346%252F%26width%3D1280&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fkilianjornet%2Fvideos%2F10159359314785346%2F&amp;image=https%3A%2F%2Fscontent-iad3-1.xx.fbcdn.net%2Fv%2Ft15.0-10%2F21927168_10159355349030346_3220114741917646848_n.jpg%3Foh%3D6260241f1b783b0a352711b36d07e2b5%26oe%3D5A52C2A9&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=facebook" width="1280" height="720" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/5e7bc30c16d182686e724a8a22c348c0/href">https://medium.com/media/5e7bc30c16d182686e724a8a22c348c0/href</a></iframe><p>Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke husker så mye fra selve ryggen. Albon (fjorårets vinner) hadde nevnt til meg at dette var et parti som du av sikkerhetsmessige årsaker ikke burde pushe tempoet. Men om du vil hente inn tid på dine konkurrenter så var dette stedet å gjøre det på, men kun om du var komfortabel i terrenget. Jeg fant derfor et tempo som lå på grensen til hva som var sikkerhetsmessig forsvarlig og som jeg samtidig visste ville være vanskelig for andre å matche. Det fungerte bra, for plutselig tok jeg igjen en franskmann som var tydelig rystet over terrenget og som ikke var like komfortabel med risikoen som meg. Jeg passerte han.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*bm2njsvCg6OKFmSRh9j1Yg.jpeg" /><figcaption>Fotokreds: <a href="https://www.flickr.com/photos/mountain-zac/albums/with/72157689251622865">Zac Poulton</a></figcaption></figure><p>Litt lengre ut på eggen valgte jeg å angripe en av toppene fra høyre side. Da hørte jeg en skadefrydpreget latter og en mann som ropte “<em>Oh no, he took the shit route! Hahaha!</em>”. Jeg skjønte fort hvorfor han kalt det for “the shit route”. Foran meg lå det nemlig en stor klump med diarépreget avføring og toalettpapir. Jeg syntes synd på vedkommende som var nøden akkurat her. Av alle plasser i verden. Det må ha vært det luftigste toalettbesøket han/hun har hatt i sitt liv. Etter løpet snakket jeg med Jon Albon, og han hadde opplevd nøyaktig det samme som meg. “<em>Oh no, you took the shit route too!?</em>” sa han. Så fulgte han opp med å si “<em>It couldn’t have been Kilian, cause he wouldn’t have let the toilet paper there.</em>” Bra resonnert, tenkte jeg. Kilian ville ikke etterlatt seg toalettpapir i naturen. Det er ikke i hans ånd eller natur. Det må derfor ha vært en turist eller tilskuer.</p><blockquote>Oh no, he took the shit route! Hahaha!</blockquote><h3>Siste innspurt</h3><p>Etter litt over en times adrenalinfylt scrambling og regelrett klatring på Aonach Eagach-ryggen var jeg nå klar for å angripe de siste nedoverbakkene til målgangen i Kinlochleven. På CP14 (nest siste checkpoint) spurte jeg om det var langt opp til nestemann. “<em>Yes</em>”, sa han. “<em>But if you’re fast you might catch him!</em>”. “<em>I am fast</em>”, tenkte jeg og ga alt jeg hadde ned mot mål. Smertene i låret var fortsatt en stor faktor, men jeg klarte å differensiere mellom smerter skapt av slagskadene og smertene som kom av at jeg hadde løpt og klyvet i 7 timer. Jeg valgte å høre på løpesmertene, fordi de var de var de eneste smertene som kunne gi meg svar på hvor mye krutt jeg hadde igjen. De var faktisk ikke så ille, så jeg ga det jeg hadde den siste mila. Det var ikke enkelt, fordi underlaget var preget av mellomhøyt gress med gjørme og stein under. Hvert steg var russisk rulett, og jeg gikk på snørra flere ganger. Skovalget ergret meg nok en gang, men det var lite å gjøre med det nå. Plutselig kom jeg til et skilt hvor det stod “Only 5km left!”. Offroad-løpingen ble byttet ut med flott løpbar sti, og jeg kunne høre sekkepiper i det fjerne. Jeg kunne ikke skimte noen løpere foran meg. Ikke noen bak meg heller, så nå gjaldt det bare å gjøre som jeg alltid gjør på slutten av et løp — nemlig å se hvor fort jeg klarer å løpe de siste kilometerne på slitne bein. De siste seks splits’ene var på 4:45, 5:12, 4:17, 4:25, 3:59 og 3:49.</p><h3>Målgang</h3><p>Å høre at sekkepipene nærmet seg med bokstavelig talt stormskritt var en utrolig følelse. Denne løypa hadde krevd mer av meg enn noen andre løp tidligere. Jeg hadde vært langt nede i perioder, slitt med heftige smerter og vært på grensa til hva som var forsvarlig mtp fart i eksponerte områder. Og nå var jeg altså straks i mål. Da jeg rundet den siste svingen og så folkemengden som ventet, skjønte jeg plutselig hvorfor noen feller en tåre ved målgang. Jeg var på nippet selv. High five, high five, high five, sekkepipe, medalje, sekkepipe.</p><h3>Oppsummering</h3><p>Dette racet var altså mitt siste av totalt tre Skyrace denne sesongen. Planen før sesongen var å løpe tre stk Skyrace i Extreme-serien og se om jeg klarte å bli topp ti sammenlagt. Det er nemlig de to beste race-resultatene som teller i sammendraget. For min del ble det da Tromsø Skyrace og helgas Glen Coe Skyline. Å ende opp på 8.-plass og beste nordmann er mest av alt surrealistisk. Tatt i betraktning at jeg fortsatt er fresh i gamet, så er jeg rimelig sikker på at jeg, ved like hardt og konsist arbeid gjennom vinteren vil gjøre en enda bedre sesong neste år, og at pallen ikke er unna rekkevidde før jeg fyller tredve. Jeg har altså et par år på meg.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*KRaSE4gakGiZx96dXEOVjg.jpeg" /></figure><h3>What’s next?</h3><p>Det er noe som heter “post race blues”, dvs en midlertidig depresjon etter et race. Man kan sammenligne det litt med følelsen av å komme tilbake til jobb etter en lang ferie — altså et antiklimaks. Noen reagerer med å melde seg på neste års race i full panikk, mens andre går rundt og dagdrømmer. Jeg er dagdrømmeren. Og jeg har dagdrømmet meg fram til at sesongen ikke er helt over enda. Skyrunning Extreme-sesongen er kanskje over, men det fortsatt mange kule race nedover i Europa. <a href="http://www.abadesstonerace.com/">Abades Stone Race</a> i november står høyt på lista, så vi får se hva det blir til.</p><p>Har du noen andre bra tips? Kom på #<a href="https://thejuice.no/stirsdag-sky-blazers/">Stirsdag</a>, så kan vi snakke om det da. Vi løpes!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*KiIlx7RRjmUpcmNY4s2GRQ.jpeg" /><figcaption>Nyter en solid porsjon vegansk curry etter løpet.</figcaption></figure><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=72001135168d" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/l%C3%B8ps-rapport-salomon-glen-coe-skyline-2017-72001135168d">Løps-rapport: Salomon Glen Coe Skyline 2017</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Popp popcornet. I helga er det UTMB og CCC.]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/alt-om-utmb-2017-f%C3%B8r-under-og-etter-545b94fce11e?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/545b94fce11e</guid>
            <category><![CDATA[utmb]]></category>
            <category><![CDATA[preview]]></category>
            <category><![CDATA[ultrarunning]]></category>
            <category><![CDATA[utmb-ccc]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 31 Aug 2017 20:01:53 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-09-01T05:45:56.660Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>NB! Denne artikkelen er levende og blir fortløpende oppdatert med mer innhold.</em></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wuBd-xdyjXO_-Fa904575g.jpeg" /></figure><p>Før det hele braker løs fredag og lørdag har jeg samlet sammen det meste jeg kunne finne av verdifullt innhold og ressurser til dere som muligens ikke er 100% oppdatert eller informert om hvordan du kan følge racene, hvem du burde følge med på, og en solid dose pre race-intervjuer og inspirerende løpevideoer.</p><p>Til dere som ikke vet hva jeg snakker om, så kommer det nå en ekstremt kort beskrivelse:</p><h3>UTMB</h3><p>UTMB står for <strong>U</strong>ltra <strong>T</strong>rail du <strong>M</strong>ont-<strong>B</strong>lanc, og er i seg selv både et race og et arrangement bestående av flere søsken-race. Totalt sett består UTMB av følgende race:</p><ul><li><strong>UTMB</strong>: Ultra-Trail du Mont-Blanc (166 km med 9600 høydemeter)</li><li><strong>CCC</strong>: Courmayeur — Champex — Chamonix (101 km med 6100 høydemeter)</li><li><strong>TDS</strong>: Sur les Traces des Ducs de Savoie (119 km med 7250 høydemeter)</li><li><strong>OCC</strong>: Orsières — Champex — Chamonix (53 km med 3300 høydemeter)</li><li><strong>PTL</strong>: La Petite Trotte à Léon (300 km med 28000 høydemeter)</li></ul><p>UTMB er moderløpet, og blir av mange sett på som ett av de gjeveste løpene man kan delta i som ultraløper — sammen med løp som feks <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Western_States_Endurance_Run">Western States Endurance Run</a> og <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Hardrock_Hundred_Mile_Endurance_Run">Hardrock 100</a>.</p><p>For mange er CCC inngangsporten til UTMB fordi det er “bare” 100km og man får en forsmak på hva UTMB har å tilby. Det er også relativt løpbart med knappe 6000m stigning. Dette løpet har blitt mer og mer populært de siste årene, og flere av de som man kanskje skulle tro ville stilt til start på UTMB velger nå CCC.</p><p>I år er deltakerlisten tjåka full av “favoritter” i både UTMB og CCC. Faktisk så full at ekspertene ikke klarer å bestemme seg hvem de tror vil være blant topp ti. Det eneste de er enige om er at <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/K%C3%ADlian_Jornet_Burgada">Kilian Jornet Burgada</a> mest sannsynligvis kommer til å vinne — Spanjolen som har vunnet det meste som er å vinne av ultraløp og som i år ble kjent som mannen som besteg Everest to ganger på under en uke uten oksygen og tau. Vår egen Didrik Hermansen stiller også til start, og er også blant favorittene.</p><h3>Tidsskjema</h3><p>Onsdag 27.08.2017 kl 06:00: Start TDS</p><p>Torsdag 28.08.2017 kl 08:15: Start OCC</p><p>Fredag 29.08.2017 kl 09:00: Start CCC</p><p>Fredag 29.08.2017 kl 18:00: Start UTMB</p><h3>Ressurser</h3><h4><strong>1. Arrangørens live-sending</strong></h4><p>UTMB er kjent for å ha idrettens beste live-dekning — à la Tour de France. Du kan følge deres live-sending her: <a href="http://utmbmontblanc.com/en/live/">http://utmbmontblanc.com/en/live/</a></p><h4>2. iRunFar</h4><p>iRunFar har mest sannsynligvis den beste tredjeparts-live-dekningen av CCC og UTMB. I tillegg til <a href="http://www.irunfar.com/2017/08/2017-utmb-live-coverage.html">deres egne nettsider</a> finner du de her:</p><ul><li><a href="https://twitter.com/iRunFar">iRunFar på Twitter</a></li><li><a href="https://www.facebook.com/iRunFar">iRunFar på Facebook</a></li></ul><h4>3. Salomon</h4><p>Om du vil ha litt mer behind the scenes-dekning, anbefaler jeg å sjekke ut Salomon på sosiale medier. De poster vanligvis masse bilder og video. Siden Kilian og flere andre Salomon-løpere deltar, kommer det sikkert mye snacks her:</p><ul><li><a href="https://twitter.com/salomonrunning">Salomon Running på Twitter</a></li><li><a href="https://www.facebook.com/salomonrunning/">Salomon Running på Facebook</a></li></ul><h4>4. Instagram-kontoer som kan være greit å følge for litt behind the scenes-footage</h4><p>Her er det storyene som gir mest verdi for oss som følger med. Dette er rått og ferskt live-footage!</p><ul><li><a href="https://www.instagram.com/mykehphoto/">Myke Hermsmeyer</a> (mykehphoto). Han er tett på Jim Walmsley</li><li><a href="https://www.instagram.com/utmbmontblanc/">Arrangørens insta-konto</a> (utmbmontblanc)</li><li><a href="https://www.instagram.com/hokaoneone/">HOKA ONE ONE (hokaoneone)</a>. De kommer nok til å poste en del updates om atletene deres. Blant de er løpere som Walmsley, Miller, Canaday og Hawks.</li></ul><h3>Navn å legge merke til</h3><p>Lenkene går til instagram-kontoen deres.</p><h4>UTMB Kvinner:</h4><ul><li>Emilie Lecomte</li><li>Fernanda Maciel</li><li>Kaori Niwa</li><li>Aliza Lapierre</li><li>Gemma Arenas</li><li>Yulia Baykova</li><li>Sophie Grant</li><li>Amanda Basham</li><li>Amy Sproston</li><li>Joelle Vaught</li></ul><h4>UTMB Herrer:</h4><ul><li>Jim Walmsley</li><li>Kilian Jornet Burgada</li><li><strong>Didrik Hermansen! 🇳🇴👏</strong></li><li>Francois D’Haene</li><li>Sage Canaday</li><li>Zach Miller</li><li>Xavier Thevenard</li><li>Jeff Browning</li><li>Tim Tollefson</li><li>Dylan Bowman</li><li>Jason Schlarb</li><li>Gediminas Grinius</li><li>Andrew Symonds</li><li>Pau Capell</li><li>David Laney</li><li>Javier Ledo Dominguez</li><li>Andrew Miller</li></ul><p><strong>CCC Kvinner:</strong></p><ul><li>Clare Gallagher</li><li>Nathalie Mauclair</li><li>Maite Maiora</li><li>Cassie Scallon</li><li>Keely Henninger</li><li>Kelly Wolf</li></ul><p><strong>CCC Herrer:</strong></p><ul><li>Ludovic Pommeret</li><li>Hayden Hawks</li><li>Ryan Sandes</li><li>Erik Clavery</li><li>Tom Owens</li><li>Ryan Bak</li><li>Juan Jimenez Lloren</li><li>Jorge Maravilla</li></ul><h3>Pre race-intervjuer, filmer og andre posts</h3><h4>Mountain Outhouse’s siste episode. Mye UTMB-snacks her!</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FW98kVHs_M0A%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DW98kVHs_M0A&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FW98kVHs_M0A%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/bb00c549037f7fa30272e7085ee1d04e/href">https://medium.com/media/bb00c549037f7fa30272e7085ee1d04e/href</a></iframe><h4>Didrik Hermansen ga lyd fra seg fra Chamonix torsdag kveld. Heia Didrik!</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?type=text%2Fhtml&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;schema=facebook&amp;url=https%3A//www.facebook.com/didrik.hermansen/posts/10159608513900001&amp;image=https%3A//i.embed.ly/1/image%3Furl%3Dhttps%253A%252F%252Fscontent-iad3-1.xx.fbcdn.net%252Fv%252Ft1.0-9%252F21192408_10159608513725001_8254129285052674738_n.jpg%253Foh%253D1ff8d73f0cb9f06d2bff10d7a869dc4f%2526oe%253D5A5BB66A%26key%3Da19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07" width="600" height="600" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/20fd6d9741dadc03323c2c53220e4a0e/href">https://medium.com/media/20fd6d9741dadc03323c2c53220e4a0e/href</a></iframe><h4>iRunFar snakker med François D’haene, løyperekordholder (20t 11min 44 sek) og vinner av UTMB 2012 og 2014:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FJZTqb9Msv4c%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DJZTqb9Msv4c&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FJZTqb9Msv4c%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/dc34becfcfd020d693b751134cef1195/href">https://medium.com/media/dc34becfcfd020d693b751134cef1195/href</a></iframe><h4>iRunFar snakker med UTMB 2015-vinner Xavier Thévenard:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FNBhfop5_KCM%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DNBhfop5_KCM&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FNBhfop5_KCM%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/1f412e2cef0b24ab0b4abc77bc058dba/href">https://medium.com/media/1f412e2cef0b24ab0b4abc77bc058dba/href</a></iframe><h4>Kilian Jornet snakker om utstyr og sikkerhet i fjellet dagen dagen før UTMB:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fplugins%2Fvideo.php%3Fhref%3Dhttps%253A%252F%252Fwww.facebook.com%252FPetzl%252Fvideos%252F10155412930654892%252F%26width%3D640&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2FPetzl%2Fvideos%2F10155412930654892%2F&amp;image=https%3A%2F%2Fscontent-iad3-1.xx.fbcdn.net%2Fv%2Ft15.0-10%2F21277145_10155412967914892_5878209511092649984_n.jpg%3Foh%3Db003b30daac24b8ecdd176f9c6b2f1d1%26oe%3D5A284584&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=facebook" width="640" height="360" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/40aa3c306ad85c21db772aa2be2a406a/href">https://medium.com/media/40aa3c306ad85c21db772aa2be2a406a/href</a></iframe><h4>Sage Canaday snakker om utstyret han skal bruke under UTMB:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2Fq-UFsxoqmtA%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3Dq-UFsxoqmtA&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2Fq-UFsxoqmtA%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/8ff56e1af02dd3564bad6f04522f41f0/href">https://medium.com/media/8ff56e1af02dd3564bad6f04522f41f0/href</a></iframe><p>..samme mann lagde også nettopp en video med sine siste tanker før startskuddet går:</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2F_lpfslQm314%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3D_lpfslQm314&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2F_lpfslQm314%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/ad2b3952740e00546853137e889251ac/href">https://medium.com/media/ad2b3952740e00546853137e889251ac/href</a></iframe><h4>iRunFar intervjuer den lynraske og ambisiøse amerikaneren Hayden Hawks før CCC:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FVlEL2DL4bZw%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DVlEL2DL4bZw&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FVlEL2DL4bZw%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/1103f0e853a9ff80dffabfcb8c4a9d98/href">https://medium.com/media/1103f0e853a9ff80dffabfcb8c4a9d98/href</a></iframe><h4>iRunFar intervjuer fjorårets 2.plass-løper Andrea Huser:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2F3MAX__2uIs0%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3D3MAX__2uIs0&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2F3MAX__2uIs0%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/e7b128cb983c15ef3c075e0349f40356/href">https://medium.com/media/e7b128cb983c15ef3c075e0349f40356/href</a></iframe><h4>Mannen med den definitivt beste barten på startstreken til UTMB, David Laney blir intervjet av iRunFar dagen før dagen:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FM4Uf2ysGNPc%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DM4Uf2ysGNPc&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FM4Uf2ysGNPc%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/1e6c969074a3a872a1dc6e630fc44eb6/href">https://medium.com/media/1e6c969074a3a872a1dc6e630fc44eb6/href</a></iframe><h4>iRunFar intervjuer amerikaneren Tim Tollefson, som tidligere har en 3.-plass i UTMB og en 2.-plass i CCC på CV’en:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2F5Nk0yRfAfGk%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3D5Nk0yRfAfGk&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2F5Nk0yRfAfGk%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/df56a82e238fd9486c917f07080fd658/href">https://medium.com/media/df56a82e238fd9486c917f07080fd658/href</a></iframe><h4>Billy Yang’s skal tydeligvis dokumentere Zach Miller under årets UTMB. Her er teaseren han har laget:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FeMduYuxZKtI%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DeMduYuxZKtI&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FeMduYuxZKtI%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/4b0dd294f3805140a6ac66b15e382059/href">https://medium.com/media/4b0dd294f3805140a6ac66b15e382059/href</a></iframe><h4>iRunFar’s intervju av Caroline Chaverot, som vant Hardrock 100 for bare noen uker siden. Nå skal hun løpe UTMB og er en av favorittene.</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FeYCp5EX6d5s%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DeYCp5EX6d5s&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FeYCp5EX6d5s%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/ed91bff16e5d94bb23770aca0a3aafdc/href">https://medium.com/media/ed91bff16e5d94bb23770aca0a3aafdc/href</a></iframe><h4>iRunFar intervjuer en av CCC-favorittene Clare Gallagher:</h4><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FSqKFcfr4HXQ%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DSqKFcfr4HXQ&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FSqKFcfr4HXQ%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/f5427b9d7fbb3e2d245b703c2fdfcc9e/href">https://medium.com/media/f5427b9d7fbb3e2d245b703c2fdfcc9e/href</a></iframe><h3>Vil du ha mer? Har du ikke fått nok?</h3><p>Ikke alle favorittene har blitt intervjuet og filmet like før UTMB, så her kommer noen filmer som vil få deg varm i trøya og bli litt mer kjent med profilene:</p><h4>Jim Walmsley — Found on 49</h4><p>Denne dokumentaren tar deg på innsiden av en av de største utfordrerne til Kilian i årets utgave av UTMB. Han har kun løpt ett 100 mile-løp tidligere, men er fortsatt en av favorittene pga hans ekstreme fart og at han har knust alle konkurrenter og satt løyperekorder i nesten alle løp han har deltatt i de to siste årene (bortsett fra Western States fjor og i år).</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FDZb7jBYL9y8%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DDZb7jBYL9y8&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FDZb7jBYL9y8%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/fe4188953d642a7c96601d141152b9df/href">https://medium.com/media/fe4188953d642a7c96601d141152b9df/href</a></iframe><h4>Ryan Sandes</h4><p>Han vant Western States tidligere i år. Nå er han blant favorittene i CCC.</p><p><a href="https://www.redbull.com/int-en/ryan-sandes-dedicate-western-states-100">Watch Ryan Sandes win the Western States 100</a></p><h4>Zach Miller + Hayden Hawks</h4><p>Her har du prima-eksemplet på hva som bor i kroppene til tidligere CCC-vinner Zach Miller (i år blant favorittene i UTMB) og nykommer Hayden Hawks, som skal løpe CCC.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2F7DCR03UDggA%3Fstart%3D1%26feature%3Doembed%26start%3D1&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3D7DCR03UDggA&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2F7DCR03UDggA%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/0c5db2ba0ba7d235856634f8e0061025/href">https://medium.com/media/0c5db2ba0ba7d235856634f8e0061025/href</a></iframe><p>…flere videoer og updates kommer!</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=545b94fce11e" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/alt-om-utmb-2017-f%C3%B8r-under-og-etter-545b94fce11e">Popp popcornet. I helga er det UTMB og CCC.</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Oppskrift: Ultraboller]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/oppskrift-ultraboller-8eb07c8421ff?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/8eb07c8421ff</guid>
            <category><![CDATA[ultrabolle]]></category>
            <category><![CDATA[ultraløping]]></category>
            <category><![CDATA[oppskrift]]></category>
            <category><![CDATA[sky-blazers]]></category>
            <category><![CDATA[skyrunning]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 29 Aug 2017 06:51:23 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-09-04T05:46:49.622Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*FvhVgelNiKpXruDjvFqgTQ.jpeg" /><figcaption>Johannes og meg som nyter hver vår Ultrabolle på toppen av Hamperokken 1404moh. Fotocreds: Martin Holvik, VG.</figcaption></figure><p>Etter at <a href="http://pluss.vg.no/2017/08/19/2902/2902_24114200">VG-saken</a> som ble laget om meg og Johannes ble publisert sist helg har jeg blitt nedringt av ultraløpere og mammabloggere som ville vite mer om Ultrabolla jeg snakket så varmt om. Kort fortalt: Jeg bakte en batch Ultraboller, pakket de i løpevesten, og så tok jeg og Johannes med en VG-journalist/fotograf opp på en av Tromsø Skyrace’ fjelltopper, Hamperokken, for så å hive i oss Ultrabolla da vi nådde toppen. Se bilde under:</p><p>Ingrediensene ble publisert i VG pluss-artikkelen, men de unnlot å nevne noe om fremgangsmetode og bakgrunnen til at jeg valgte nettopp disse ingrediensene. I dette innlegget akter jeg å gjøre et dypdykk og fortelle deg hvordan jeg kom fram til denne suksess-oppskriften og hvordan du kan få til det samme resultatet gang på gang hjemme på kjøkkenbenken din. Vennligst les hele denne teksten før du hiver deg i bakinga.</p><h4>Bakgrunn</h4><p>Om du ikke har levd i en boble i det siste, så har du garantert fått med deg hashtaggen <a href="https://www.instagram.com/explore/tags/fueledbybolle/">#fueledbybolle</a> i sosiale medier. Jeg nevnte VG-artikkelen, men faktum er at søt gjærbakst har tatt ultra-verden med storm det siste året. Jeg kan forstå at utenforstående ikke skjønner bæret av hva det betyr, så her kommer en oppklaring.</p><p>Hva du putter i deg før, under og etter ei økt er essensielt for å bli en bedre idrettsutøver. Dette blir virkelig satt på spissen når man driver med ultraløping. Det som funker som “bensin” før og under et halvmaraton på asfalt kan faktisk bety “disaster pants” om du følger samme strategi under et ultraløp. For å prestere optimalt under et løp er det ikke nok å ha riktig “fuel” under selve racet, men du må ha et konsist inntak av riktig næring i hverdagen. Mange ultraløpere sverger til vegetar- og veganer-dietten. De bruker ofte hashtaggen <a href="https://www.instagram.com/explore/tags/fueledbyplants/">#fueledbyplants </a>eller “<a href="https://www.instagram.com/explore/tags/plantbased/">#plantbased</a>”. #<a href="https://www.instagram.com/explore/tags/fueledbybolle/">fueledbybolle</a> er rett og slett en gimmick og harselas med denne trenden — ikke fordi vi har noe imot vegetarianere og veganere. Tvert imot, faktisk. Flere av oss i Sky Blazers er for det meste vegetarianere og følger et plantebasert kosthold. Saken er bare at vi er fuckings obsessed med rosinboller og gjærbakst. For hva er ikke bedre enn en medium stor rosinbolle med masse juicy rosiner, en velbalansert smak av kardemomme, masse smør og akkurat nok sukker? Og hva med å feks supplementere med et par heftige skiver ekte brun geitost, og kanskje attpåtil en kopp kaffe? Herregud, jeg klarer nesten ikke skrive.</p><p>Sånn, da er jeg klar til å skrive videre. Mmmmm..</p><p>La oss grave litt dypere i ultrabolla. En ultrabolle er nemlig ikke en ordinær rosinbolle. Jeg deler gjerne min rosinbolleoppskrift (som for øvrig er uslåelig) en annen gang, men det er ikke derfor vi er samlet her i dag. Vi er her for å snakke om ultraboller. Konseptet med ultrabolla er å bruke søt gjærbakst for å innkapsulere alt du trenger å få i deg under et ultraløp eller en lang dag i fjellet/på stien. Og hva er det du trenger av næring under lange perioder i aktivitet, spør du sikkert. Jo, det er hovedsakelig dette:</p><ol><li>Glukose</li><li>Elektrolytter</li><li>Væske</li></ol><p>Nice-to-haves / ikke så mye forsket på / myteomspunnet:</p><ol><li>Kalium</li><li>Aminosyrer</li></ol><p>Om du får alle komponentene listet ovenfor inn via en sportsdrikk, gel eller energibar er egentlig hipp som happ — avhengig av hva du og din mage takler best mens du er i aktivitet. Men noe som kanskje ikke blir nevnt så ofte er at det du putter i deg burde gi deg følelsen av at det vil gi deg overmenneskelige krefter og muligens en større fordel enn dine konkurrenter. På en måte et imaginært dop. La oss kalle det en placebo-effekt. Men hvordan skal du kunne framprovosere placebo-effekten selv? I dette tilfellet er det to metoder:</p><ol><li>Kjøp en sportsdrikk/gel/energibar fra et merke som har vært så flinke til å markedsføre seg det at du biter på. Grunnen til at du kjøper akkurat deres produkt er jo fordi du føler at det vil gi deg en “edge”. Ikke sant?</li><li>Du sørger for at du selv står ansvarlig for alle ingrediensene i sportstrikken/gelen/energibaren. Du vil dermed kunne ta totalt eierskap over det du putter i deg. I tillegg vet du at ingen av konkurrentene dine bruker samme ernæringsstrategi som deg. Noe essensielt her er jo at du setter deg inn i hva du trenger under et ultraløp og sørger for at alle disse komponentene er med i eliksiren din.</li></ol><p>Under et race bruker jeg, hyklerisk nok, å ta i bruk alternativ 1 i form av gels, sportsdrikk, frukt og Snickers/Clif bars. Dette gjør jeg mest fordi det er tilgjengelig og lettvint. Det er også fordi det er dette som tar minst plass i et racebelte/løpevest. Derfor anbefaler jeg ironisk nok <strong>ikke</strong> å ta i bruk ultrabolla under et race. Jeg anbefaler deg å ta i bruk Ultrabolla når du vil gjøre langturen din litt ekstra spesiell. Om du velger å bruke Ultrabolla under et race, så vil jeg gjerne høre fra deg.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GXlUt6NyvINYJTOIYPnHzQ.jpeg" /><figcaption>Her gir jeg én stk Ultrabolle til fotograf/journalist Martin Holvik på toppen av Hamperokken. Vel fortjent! Foto: Martin Holvik, VG.</figcaption></figure><h3><strong>For ca 20–30 Ultraboller(™):</strong></h3><ol><li>Ca 500gr fin/siktet hvetemel</li><li>2ts malt kardemomme</li><li>20gr gjær</li><li>1,5ts himalaya-salt, evt 2stk elektrolyttpiller</li><li>100gr kaldpresset kokos-olje</li><li>100gr finkvernet peanøttsmør</li><li>300gr tørket frukt (feks rosiner, aprikos, dadler, fiken)</li><li>8ss druemelasse</li><li>2ss honning</li><li>1/2 most banan, evt 2stk most potet eller søtpotet</li><li>Ca 5dl vann</li></ol><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*uSIhyBngtLpi59jOJV4FNg.jpeg" /></figure><h3>Ingrediens-breakdown</h3><p>Før vi kommer til bake-fremgangsmetoden vil jeg først leke djevelens advokat og komme alle “haters” der ute i forkjøp ved å forsvare alle ingrediensene i en type dialog-form.</p><h4>Hvorfor hvetemel og ikke et sunnere alternativ som spelt eller en grovere type?</h4><p><strong>Svar:</strong> Målet med Ultrabolla er ikke at den skal være sunn. Tvert i mot. Den skal gi deg kjapp energi, og da er finmalt det beste av alle ondene. Jo finere jo bedre. Stivelsen i hvetemelet vil raskt bli tatt opp i kroppen og omdannet til glykogen. Kroppen har kapasitet til å lagre ca 500gr glykogen, hvorav 300–400gr blir lagret i musklene og 100–200gr i leveren. Når du under racet eller treningsøkta har brukt opp alt glykogenet fra musklene, stepper leveren inn og regulerer blodsukkernivået. Når leveren går tom for glykogen begynner den å produsere glukose på egen hånd. Dette gjør den ved å omdanne proteiner til glukose. Om man slurver med næringsinntaket vil du havne i dette stadiet. Prøv å unngå det, fordi det bryter ned kroppen mer enn du har godt av. Å dytte i seg stivelse er en bra strategi, og da hjelper det på at den blir kjapt tatt opp av kroppen og enkelt å prosessere for magen. Jo høyere intensitet i løpinga, jo mindre prioriteres blodstrømmen til leveren. Det er derfor viktig å ha nok glykogen i musklene.</p><p>Og ang. grovere typer mel og kornsorter, så vil vi prøve å unngå dette, etter som magen må jobbe litt ekstra for å fordøye det. Siden du er i aktivitet og muligens i høy aktivitet vil blodstrømmen til musklene stå øverst på prioriteringslista til kroppen. Fordøying av korn som feks havre kan da bli for drøyt å håndtere parallelt. Det kan føre til mageproblemer. Fint hvetemel vil gjøre susen.</p><h4>Men er det ikke fryktelig mye <strong>gluten</strong> i hvetemel?</h4><p><strong>Svar: </strong>Jo, det er det. Det er dette som gjør ultrabolla så luftig og god. Om du er glutenintolerant foreslår jeg å bytte ut hvetemelet med <a href="http://www.allergikost.no/glutenfritt/mel-brod-og-kakeblandiger/jyttemel-orginal">Jyttemel</a>. Det har faktisk også en del fordelaktige ingredienser for ultraløping; rismel, potetmel og maismel — alle flotte stivelser med innslag av litt jern og kalium.</p><h4>Hvorfor kan jeg ikke bare bruke vanlig salt?</h4><p><strong>Svar: </strong>Det må du gjerne gjøre. Men husk at du kommer mest sannsynlig vis til å svette som en gris. Sørg for å fylle på med så mange essensielle elektrolytter som mulig. Himalayasalt kan være fordelaktig der (avhengig av kvaliteten på produktet), men ingenting slår elektrolyttpiller. <a href="https://no.iherb.com/pr/NutriBiotic-Essential-Electrolytes-100-Vegan-Capsules/5452">Jeg bruker disse.</a></p><h4>Jeg ser at du ikke har noen animalske ingredienser i Ultrabolla. Ingen egg og ingen melkeprodukter. Hva er greia?</h4><p><strong>Svar: </strong>Måten jeg kom fram til akkurat denne oppskriften var ved å plukke en vanlig rosinbolleoppskrift fra hverandre for så å så sy den sammen igjen. Da slo det meg: Hva skal vi med smør, egg og melk i en bolle egentlig? Og spesielt i en bolle hvor målet ikke er at den skal smake nøyaktig som den vi kjøper på Deli de Luca.</p><p>Å erstatte smøret med kokosfett var et bevisst valg fordi kokosfett har såkalte medium chain triglycerider. Disse er bedre kjent for helse-freaks der ute som MCT-olje, og har blitt en hit de siste årene gjennom å bli solgt som konsentrat på flaske. Noen utholdenhetsutøvere har forsøkt å ta MCT-olje under race, men jeg har ikke hørt at det har vært noen stor suksess. Kort oppsummert er dette mellomkjedede mettede fettsyrer som går rett gjennom cellemembranen og blir raskt tatt opp i leveren uten å måtte gå gjennom det tradisjonelle fordøyelsessystemet før det blir omdannet til energi.</p><p>Vennligst ta dette med en klype salt, etter som det viser seg (<a href="https://sunnskepsis.wordpress.com/2016/03/06/kokosfett-imponerer-fortsatt-ikke/">som du kan lese mer om i denne artikkelen</a>) du har lite å hente fra MCT-egenskapene i kokosfettet.</p><p><a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11447364">Dette studiet</a> konkluderte for øvrig med at bruk av MCT ikke utgjorde noen effekt på VO2 max etter en periode med kronisk bruk sammenlignet med testobjekter som brukte LCT-olje. Vi bruker altså ikke kokos og MCT for å oppnå bedre VO2 max-resultater, men som en teknikk for å unngå melkeprodukter (for the heck of it) og for å gjøre Ultrabolla til en litt mer utradisjonell og muligens sunnere bolle med noen mer ekstravagante ingredienser enn noe så kjedelig som smør.</p><p>Og hvorfor kutte ut melka? Fordi det kan være kjipt for magen for veldig mange, og da tror jeg ikke det er det beste å putte i seg under en ekstrem fysisk påkjenning. Den er ikke dominant nok i smak til å ha en god nok grunn til å være en del av deigen heller, så jeg så ingen grunn til å la den bli en del av Ultrabolla. Sorry, melk!</p><p>Ang. egg-fraværet, så er det for å kutte ned på saker og ting som magen må fordøye og jobbe med. Ellers er jeg ikke i mot bruken av egg. Test det gjerne ut. Det er sikkert bare bra.</p><h4>Tørket frukt? Jeg trodde dette var en rosinbolle?!</h4><p><strong>Svar: </strong>Poenget er å bruke biter av tørket frukt som små smaksbomber. Om du har spist julekake eller müslibolle, så har du sikkert vært borti andre typer tørket frukt i gjærbaksten. Men faktum er også at mange ultraløpere har med seg feks dadler på tur fordi de inneholder ekstremt mye sukker — ca 50/50-fordeling av fruktose og glukose. Glukose er den raskest opptakbare varianten for å fylle opp glykogen-lagrene i musklene. Dadler inneholder også en del fordelaktige elektrolytter, som feks kalium, kalsium og magnesium. Dette er gull for ultraløping. Men, husk å kjøpe de dadlene som er seige saftige — ikke de supertørre. Jeg har gått på en smell med dette et par ganger i butikken.</p><h4>Druemelasse? Hva er melasse, og hvorfor type drue?</h4><p><strong>Svar: </strong>Melasse er i utgangspunktet et avfallsprodukt fra sukkerindustrien. Det er en brun tyktflytende væske som blir igjen når sukkeret er utvunnet fra kilden — i dette tilfellet druer. Så hvorfor bruke melasse i Ultrabolla? For det første så gir melasse en dypere og mer nøtteaktig sødme i baksten enn vanlig sukker/farin. For det andre, så inneholder melasse mye jern og kalsium. Du får tak i det på klassiske innvandrerbutikker, og går ofte under det tyrkiske navnet <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Pekmez">Pekmez</a>. Om du ikke får tak i melasse, så må du gjerne bytte det ut med vanlig sukker/farin. Evt begge deler!</p><h4>Honning? Er det ikke nok med melasse?</h4><p><strong>Svar: </strong>Honningen er der kun for smakens skyld. Dropp den gjerne og erstatt med sukker/farin.</p><h4>Og hva med bananen, poteten og søtpoteten?</h4><p><strong>Svar: </strong>Disse har jeg valgt å ha i bolla fordi de er en utmerket kilde til kalium. I tillegg har de flotte egenskaper for gjærbaksten og gjør den luftig og fin. De er også stappfulle av karbohydrater, så hvorfor ikke?</p><h3>Fremgangsmåte</h3><ol><li>Ha alle de tørre ingrediensene i en bakebolle/eltemaskin. Smuldre gjæren inn i melet.</li><li>Tilsett vannet og elt deigen i 10min. Vi gjør dette for seg for å sørge for at glutenstrukturen blir optimal. I dette stadiet er deigen bare en vanlig brøddeig.</li><li>Smash bananen/potet/søtpotet og bland det sammen med de andre våte ingrediensene i en bolle. Tilsett deretter den våte massen deigen og fortsett eltingen. Her kommer du til å måtte justere på melet, ettersom deigen fort kan bli litt for våt i dette stadiet.</li><li>Etter 5min elting kan du tilsette den tørkede frukten. Dette gjør vi mot slutten av eltingen slik at frukten ikke blir ødelagt. Elt i et lite minutt før du setter deigen til sides og start hevingen.</li><li>Hev til deigen er doblet i størrelse. Dette kan ta 1–2 timer, eller 8 timer om du setter den i kjøleskapet. Perfekt tidspunkt å stikke ut på en langtur!</li><li>Ha litt mel på benken og spe deigen ut over. Del den opp i ønskede Ultrabollestørrelser. Det bør holde til minimum 20 boller.</li><li>Trill ut bollene og sett de på et brett med bakepapir med et tørkle over. La de heve til dobbel størrelse nok en gang. Det er her den ekstra gode smaken blir dannet, så ikke slurv med heving nr 2. Dette kan ta 45–60min.</li><li>Mens bollene hever, sett ovnen på 170°C. Dette er en lav temperatur for gjærbakst. Men siden kokosolje har et <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ykpunkt">røykepunkt</a> på 177 grader, så må vi holde oss under. Vi lager tross alt Ultraboller, og da kan vi ikke tukle med fettet! Frie radikaler hører hverken hjemme i denne oppskrifta eller i kroppen din. Og dessuten kan smaken bli harsk og ubehagelig dominant.</li><li>Sett bollene i ovnen og la de bake i 20–30min. Pga den lave temperaturen vil de ikke få den klassiske gyldne overflaten. Så bare kjenn litt på de og sørg for at de er gjennomstekte.</li><li>Ta de ut av ovnen og la de kjøle seg ned i noen minutter før du kan klappe deg selv på skulderen. Du er nå én av ekstremt få som har bakt Ultraboller.</li></ol><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QwzcfAstq7PXg2zkvSVHZA.jpeg" /><figcaption>Foto: Martin Holvik, VG</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*zvmvJqdrlKvwjCgKHHhlbg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*04xxwG4h4fZll8GBWmwOQQ.jpeg" /><figcaption>Heldige Stirsdag-deltakere som nyter en Ultrabolle etter en økt i Lillomarka.</figcaption></figure><p>Har du noen spørsmål? Ikke nøl med å legg igjen en kommentar, så svarer jeg så fort jeg kan.</p><p>Mye fine bolle- og sti-bilder finner du forresten på Sky Blazers <a href="https://www.instagram.com/skyblazersrunning/">Instagram</a>-konto og <a href="https://www.facebook.com/skyblazersrunning/">Facebook-side</a>.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=8eb07c8421ff" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/oppskrift-ultraboller-8eb07c8421ff">Oppskrift: Ultraboller</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Løps-rapport: Tromsø Skyrace Hamperokken 2017]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/race-rapport-troms%C3%B8-skyrace-hamperokken-2017-5f06aff672e2?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/5f06aff672e2</guid>
            <category><![CDATA[tromsø]]></category>
            <category><![CDATA[race-report]]></category>
            <category><![CDATA[skyrace]]></category>
            <category><![CDATA[hamperokken]]></category>
            <category><![CDATA[skyrunning]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 09 Aug 2017 19:42:10 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-08-09T19:42:14.323Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Dette er en aldri så liten oppsummering av min opplevelse i løypa til Tromsø Skyrace Hamperokken — et ikonisk fjelløp i Skyrace Extreme-serien i regi av ingen ringere enn Kilian Jornet og Emelie Forsberg.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*gA6oCgi-Iwimz4j9Ti5MLA.jpeg" /><figcaption>Heftige klyvetak opp til Hamperokken 1404moh. Foto: Martina Valmassoi (aka <a href="https://www.instagram.com/martiskka/">martiskka</a>)</figcaption></figure><h3>Løypa</h3><p>Dette var mitt andre forsøk på å gjennomføre den drøyt 57km lange løypa som til sammen har en netto høydeforskjell på 4800m. For deg som kjenner til fjellene i området så skjønner du fort alvoret når jeg forteller deg at løypa består av å løpe tur/retur Tromsø sentrum — Hamperokken 1404moh med to innslag av Tromsdalstinden 1238moh. Kartet nedenfor er min recording fra løpet.</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fembed%3Fmid%3D13AH6wQtz8SLh2SOLXCTFbOiQRLk%26hl%3Den_US&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fviewer%3Fmid%3D13AH6wQtz8SLh2SOLXCTFbOiQRLk%26hl%3Den_US&amp;image=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2Fmaps%2Fd%2Fthumbnail%3Fmid%3D13AH6wQtz8SLh2SOLXCTFbOiQRLk%26hl%3Den_US&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=google" width="600" height="450" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/952274f93117f268329c05e0fcc51389/href">https://medium.com/media/952274f93117f268329c05e0fcc51389/href</a></iframe><h3>Opplading of forarbeid</h3><p>Hittil i år har jeg løpt tre løp; <a href="http://krsultra.no/">KRS Ultra 60km</a> 22. april, <a href="https://www.madeiraskyrunning.com/?lang=en">Ultra Skymarathon Madeira</a> 4. juni og <a href="http://www.hornindalrundt.no/">Hornindal Rundt 38km</a> 7. juli. Jeg har altså hatt et relativt sunt løpsopplegg. Ikke for mye. Ikke for lite. Akkurat passe tid mellom løpene til å restituere meg i tillegg til å få inn treningsbolker til ny oppbygging og hvile til neste race. Gjennomføringen av treningen har gått relativt knirkefritt. Ingen signifikante skader eller setbacks — inntil ca 10 dager før Tromsø Skyrace. Jeg skulle bare ut i Lillomarka og gjennomføre en aller siste hard løpetur før Tromsø Skyrace. Jeg kjente noe “funky” i høyre kne, men valgte å ignorere det. Jeg har ofte noen små ting i beina som føles funky, men som går over etter noen minutter eller etter restitusjon, så det er ikke alltid like lett å lytte til kroppen og bestemme seg for hva som kan bety at man brygger på en skade eller ikke. Denne gangen var det alvor, og jeg endte opp med å være så og si inaktiv fram til løpsdagen. Jeg syklet til/fra jobb, gikk meg noen turer, jogget litt lett, tok litt badstue og gjorde enkle yoga/core-øvelser. Jeg fikk kneet sjekket ut, og det viste seg at jeg hadde en overbelastning i <a href="https://sml.snl.no/gracilis">gracilis-muskelen</a> (den lange muskelen som strekker seg fra skambeinet til kneet) som førte til smerter flere steder i kneet. Hvile ville være enste utvei. Hvile og håp om at jeg ville være fit for fight på race day. Om du leser dette, så tenker du sikkert: Men skal man ikke hvile uka før et løp? Det var sikkert bare bra at han ble tvunget til inaktivitet! Og til det kan jeg svare: Tjah, det har du sikkert rett i. Men stresset det medførte hadde jeg ikke trengt.</p><p>I fjor løp jeg inn til 26.-plass på tiden 9:19:17, og jeg hadde satt meg et mål om å være blant de ti beste i år. Det ville være for dumt å måtte stå over dette løpet når jeg på papiret ville ha truffet toppformen med glans på løpsdagen pga en filleskade. Jeg hadde virkelig gjort jobben for å hamle opp med teten, og oppi hodet mitt gikk jeg bare å tenkte på superkompensasjonen som muligens gikk til spille.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/576/1*VGrEt1xl0SCW0_B04teOLw.jpeg" /><figcaption>Bilde som illustrerer konseptet bak superkompensasjon. Man bryter kroppen ned med trening, restituerer, og oppnår en formkurve som burde være på sitt høyeste når det gjelder som mest.</figcaption></figure><p>Fredag, lørdag, søndag, mandag, tirsdag.. ingen store tegn til bedring. Bare tre dager til race day. Og jeg hadde nesten ikke løpt en dritt den siste uka, Jeg begynte å føle meg dvask og kjip i kroppen. Borderline utrent. Når man er vant til å legge inn 100–130km på sti og fjell i uka, så blir det et sjokk på kroppen å plutselig gjøre det motsatte. Onsdag, torsdag.. jeg satt meg på flyet til Tromsø. Fredag.. jeg syklet meg en tur til sentrum, hentet startnummeret, møtte de andre løperne i Sky Blazers, spiste et stort måltid med pasta, dro på race briefing hvor Kilian geleidet oss gjennom en powerpoint med bilder av løypa. “Be careful out there. Have respect for the mountains” osv. Nå begynte faktisk kneet å kjennes litt bedre ut. Det var håp.</p><h3>Løpsdagen</h3><p>Jeg aner ikke hva som skjedde natt til race day, men kneet virket faktisk til å være nesten 100%. For en fantastisk følelse.</p><p>Nok en gang hadde jeg den ære å dele løpsdagen med min lagkamerat Johannes Rummelhoff. Ting begynner å gå på automatikk nå. Vi trenger nesten ikke avtale når vi skal stå opp. Selvfølgelig skal vekkerklokka stå på 05:30 om startskuddet går kl 08:00. Vi må jo ha fått i oss havregrøten innen kl 6!!!</p><p>Jeg tok en kald dusj, satt på en batch med kaffe, kokte havregrøt og spiste den med en stor scoop blåbærsyltetøy og en spisesje peanøttsmør. Den satt. Nå var det bare å tøye, bøye og prøve å psyke seg selv opp til å kunne tåle en arbeidsdag med blod, svette og tårer. Så satt vi oss på syklene og syklet til startområdet. Vi var litt tidlig ute, så jeg tok en liten oppvarmingsrunde i Tromsø sentrum. Der møtte jeg Jonathan Albon. “What? are you warming up? You know you’ll have plenty of time for that on the course, right!?”. Selv om han var skeptisk til min oppvarmingsstrategi, joinet han meg likevel på en runde. Da fikk jeg innsikt i hva han hadde med seg av ernæring i løpevesten. 10 gels, 2stk clif bars, 1stk 500ml soft flask med vann og 1stk tom soft flask med litt pulver i (just in case). Jeg hadde med meg 9 gels, 2 snickers og 2stk 250ml flasker vann. Én av de hadde vann i seg og den andre tenkte jeg å fylle i en bekk på fjellet. Han mente det var ballsy med så lite mat. Men jeg satt min lit til at matstasjonene ville ha energibars og frukt nok til at jeg kunne ta det med meg når den tid kom. 1stk gel pr halvtime og snickers når jeg trengte en ekstra boost opp Hamperokken ville alene gitt meg ernæring nok til 6 timer løping. Tiden ville vise hvem som spilte ernæringskortene smartest.</p><p>Kilian ba folk komme til startstreken. Det var på tide å gjøre seg klar. Jeg ønsket mine lagkamerater Johannes og Erika lykke til. Vi showet litt for kamera:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4ap7l1UYeAfTAQ5_Rr0cgA.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: Meg, Johannes Rummelhoff, Erika Wollner. Klare til å blaze Hamperokken.</figcaption></figure><p>Nå var det alvor. Eliten samlet seg ved startstreken. Her var det ingen tvil om hvem som hadde ambisjoner. Alle så ut som de var født og oppvokst på 5000 meters høyde og ikke gjorde annet enn å løpe i fjellet. Pang! Nå var det bare å holde seg til game plan. Og hva var game plan? Jo, den var å holde teten så lenge som overhodet mulig. Og det var akkurat det jeg gjorde. Jeg visste fra fjorårets løp at det gjaldt å være langt foran i starten, fordi gangveien på Tromsøbrua er ganske smal. Å ende opp bak feil folk der ville bety waste av tid og stress for å ta igjen teten senere i løpet. Så jeg la meg bak Albon i tet. Han hadde følge av sin kompis Stian Angermund-Vik, som dagen før hadde vunnet VK-racet opp Store Blåmann. Han var ikke deltaker i racet, men var i løypa for å filme oss på vegne av Salomon til toppen av Tromsdalstinden. Dette resulterte i at vi snikk-snakket hele veien fra Tromsøbrua til godt på vei opp ryggen på Tromsdalstinden. Det var betryggende å høre at latter og snakking foregår i teten også. Det fikk meg til å glemme at jeg hadde 7–8 timer med hælvete foran meg. Svisj, så var 1.5 timer med løping unnagjort. Og jeg hadde bare hatt det fett på sti i fjellet og pratet løping med løpere mens værgudene viste seg fra sin beste side. Og i tillegg hadde kneet nesten ikke gitt lyd fra seg. Og da jeg tenkte det ikke kunne bli fetere, så dukket det opp en stor flokk på over 100 reinsdyr akkurat ved foten av siste stigning til Tromsdalstinden. For en dag!</p><p>Men det gikk fort fra spøk til alvor. Disse gutta var ikke her for å se på reinsdyr eller sole seg. De skulle faen meg vinne dette løpet. Og jeg tenkte ikke gi meg lett heller. Og der begynte plutselig løpet. Ca 1t 45min ut i løpet. Nesten på toppen av “Tinden”. Da vi nådde den siste kneika hvor man kunne skimte varden, satte de fem fremste gutta inn støtet og fikk seg en luke. Jeg skimtet at de kastet seg utfor baksiden av fjellet. Ned snø-partiet og videre nedover gjørma på de glatte steinene. Herifra så jeg aldri noe mer til teten. Snakkes, da!</p><p>Men jeg lå jo tross alt på en 7–8.-plass. Jeg lå innafor grensa for hva jeg personlig syntes ville vært en respektabel plassering. Og foran og bak meg var det fortsatt noen seriøse fjellgeiter som ikke aktet å gi seg uten kamp. Jeg løp stort sett alene ned hele baksiden av Tromsdalstinden og ned til Ramfjorden. Jeg var kjent i dette terrenget, så jeg klarte å ha en bra fart uten å tenke så hardt på hverken løypa eller underlaget. Alt gikk på automatikk. Jeg ble tatt igjen av to dudes i full Scott-bekledning; Cody Lind og Hector Haines. Jeg slang meg med disse opp stigningen til Hamperokken. Vi hadde nå løpt i ca 2t 30min. Jeg prøvde å snakke litt med de, men de var dypt inni “bobla”. Hector stakk litt før “Middagsaksla”, mens Cody holdt følge med meg. Vi knivet stort sett sammen over hele eggen og opp til toppen. Hamperokken gikk også stort sett på automatikk. For to uker siden var jeg her og besteg fjellet tre ganger på samme uke. Jeg hadde kjørt intervaller her og eksperimentert med fart på nedstigningen. Jeg lot meg ikke stresse av de luftige svevene på begge sider av eggen. Det ser råere ut på bilder enn det faktisk er.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*_1m_NDTHucZWYKPJbypVFQ.jpeg" /><figcaption>Fra ryggen av Hamperokken. Bilde-kreds: Ian Corless</figcaption></figure><p>Jeg lå nå på ca 10. plass. Nå gjaldt det å bare ikke føkke noe opp. Cody var rask på nedstigningen. For rask for min smak. Jeg klarte ikke holde følge. Det var litt skuff. Jeg trodde jeg var en dyktig nedoverløper. Jaja, jeg hadde tross alt 3–4 timer igjen å ta han igjen på. Mye kunne fortsatt skje. Plutselig smatt Kilian fram bak en stein med en GoPro i hånda. Han joinet meg noen meter ned et snøparti. “Good luck!”, ropte han da han lot meg fortsette i fred nedover mot brevannet. Jeg så på klokka. Det stod 32km. Over halvveis! Kneet var fortsatt på lag med meg, og musklene i beina virket ikke å være så sjokkert av inaktiviteten den siste uka som jeg hadde fryktet. Jeg så meg tilbake. Det var Javier Bodas — en spanjol. Han skulle faen ikke forbi meg. Jeg gønnet på videre. Samtidig begynte skoene å fylle seg med småstein. Jeg får fikse det ved neste neste matstasjon, tenkte jeg. Den var ca 5km unna. På siste nedstigning til matstasjonen tok han meg igjen. Jeg visste jeg var en bedre bortover-løper enn Javier, så jeg ble ikke veldig bekymret. Neste strekning ville være 2km på et flatt mosebelagt terreng. Der visste jeg at jeg kunne hente inn mye tid. Jeg gjorde klar vannflaskene og satset på å gjøre så kort affære på matstasjonen som mulig. Da jeg ankom matstasjonen kastet jeg flaskene til funksjonærene og ba de fylle de med vann mens jeg heiv av meg skoene og ristet ut grusen. Jeg slukte en banan og litt sjokolade og la litt ekstra i sekken, takket for servicen og beinet videre. Rundt hjørnet stod en kompis av meg, Nils-Marius. Han high-fivet meg og ropte at jeg var like bak å være topp 10. Det ga meg en ufattelig mental boost, så tempoet på flata mellom Hamperokken og Tromsdalstinden var ca det samme som det var da jeg løp motsatt vei et par timer før. Bra tegn!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Vc1UqD-Y4cG5rSqmystmNA.jpeg" /><figcaption>Bildet er tatt av Gildwen i Sky Blazers fra Tromdalstinden da jeg var ved “Aid station” på vei tilbake til Tromsdalstinden</figcaption></figure><p>Så var det den der jævla Tromsdalstinden igjen da, aka samenes hellige fjell, aka <em>Sálašoaivi. </em>Jeg hadde lagt bak meg flata mellom matstasjonen, fått i meg næring og var i god driv. Litt småkramper her og der etter elvekrysningene, men ikke noe å bli bekymret for. Akkurat da jeg følte at jeg hadde fått kommet i gang med en bra flyt i løpinga, begynte den jævligste stigninge known to man — baksiden av Tromsdalstinden. Den starter med ca 2–300 høydemeter i et sjukt bratt terreng i tett skog, høyt gress og gjørme. Deretter er det et parti som er semi-løpbart på sti og myr med ca 4 elvekrysninger før det bærer opp på selve Tinden igjen. Om du trodde den første stigninga var noe dritt, så er det bare å bite tenna sammen her. Ca 900 høydemeter fordelt på under to kilometer.</p><p>Ca 50–100m foran meg oppi lia spottet jeg Javier og Cody. Javier hadde tatt igjen Cody. Jeg lot de holde på. Forhåpentligvis ville deres kamp dem i mellom slite hverandre ut til min fordel litt lengre fram i løypa. For min del var det da bare å komme seg helskinnet til toppen uten å bruke for mye krefter. Da jeg var ca 100m fra toppen hørte jeg “Heeey! Sky Blazers!!! Gogogo!” Det var Gildwen — en fellow Sky Blazer. Han løp VK’en på fredag og var på toppen og tok bilder og filmet løpet. Det ga meg en liten boost, men da jeg ankom toppen var jeg helt gåen. Han klapset meg på skuldra og sendte meg avgårde ned fjellet på andre siden. “Come on. Rip it! You got this!”</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2iScZ-qE-1xzYlAJs60nlQ.jpeg" /></figure><p>Det stod 42km på klokka. Altså et maraton. Jeg hadde vært ute i 6.5 timer. Den siste kilometeren opp Tromsdalstinden hadde gått unna på 28min. På dette tidspunktet begynte jeg å ta igjen en del folk som løp Tromsdalstinden Skyrace. Jeg måtte da løpe slalom mellom disse deltakerne. Det var egentlig ikke noe problem, men det gjorde at jeg ikke hadde oversikt over mine konkurrenter. Hvor ble det av Javier? Han blendet seg inn blant alle de andre. Jeg gønnet på ned fjellsiden, og plutselig da det begynte å flate seg litt ut, så jeg han ca 100m foran meg. Han så gåen ut. Jeg hadde fortsatt fart i beina og cruiset forbi han. For en følelse!</p><p>Jeg fortsatte i god driv ned til starten av siste stigningen i løpya — den som går opp den såkalte “traktorveien” opp til Fjellheisen. Nå lå jeg på 10.-plass og trengte bare å holde et jevnt tempo, så ville jeg kunne ro dette i land. Jeg var på dette tidspunktet begynt å gå tom for næring. Jeg hadde blingset litt, viste det seg. Matstasjonene hadde ikke noe særlig energi-bars. Bare bananer, epler, smågodt, potetgull og Stratos-sjokolade. Jeg hadde én gel og en liten bit banan igjen i vesten. Rett før stigningen til Fjellheisen er det en liten checkpoint. Jeg spurte funksjonærene desperat om de hadde noe mat. Da dro de fram en kurv med ferdig oppkuttede Snickers. Takk Gud!! Jeg nasket til meg en neve og begynte den siste stigningen. Den er på ca 6km med ca 2–300 høydemeter. Altså ingenting sammenlignet med hva jeg hadde vært gjennom tidligere i løpet. Javier var ikke å se bak meg, så jeg tillot meg å ikke pushe det så veldig hardt. Jeg var tross alt ganske sliten og var på grensen når det gjalt næring.</p><p>Da jeg ankom Fjellheisen, så jeg meg tilbake. Der var han faen meg igjen. Javier hadde hentet seg inn igjen og så ut til å ha blod på tann og los samtidig. Han trodde vel at siden han hadde klart å hente seg inn på meg at jeg var begynt å bli sliten. Lite visste han at jeg hadde mer på lager og hadde spart meg de siste fem kilometerne mens han tydeligvis hadde pushet hardt for å ta meg igjen. I tillegg gjenstod det et parti jeg var veldig komfortabel på, nemlig nedstigningen fra Fjellheisen. Jeg tok en håndfull vann fra en bekk og fant rester av litt gel i vesten og ga alt jeg hadde ned bakkene. Målet mitt var å få han til å miste håpet og gi opp da han så nedoverfarta mi, i tillegg til å drive et personlig eksperiment med å teste fort jeg klarte å løpe på slutten av et slik løp. Jeg gjorde det samme i Kristiansand under KRS Ultra 60km. Da lå jeg på sub 4min/km de siste kilometerne og tenkte jeg kunne prøve det samme her. Det gikk litt hardt opp Tromsøbrua, men da jeg ankom Tromsøya og bare hadde 2km igjen til mål, ga jeg alt jeg hadde. Jeg fløy forbi Tromsdalstind Skyrace-deltakere, samtidig som Javier var et hav bak meg. Jeg hadde sola i fleisen og kunne høre musikken fra målområdet, samt Emilie Forsberg i mikrofonen si “we have another Hamperokken finisher!”</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*gah4Zo1XLmLmrW-8plIJNw.jpeg" /></figure><p>Å løpe over den målstreken topper alle målganger hittil i karrieren. Selv om seieren i Kristiansand tidligere i år var en seier, var det noe spesielt med å hamle opp blant de ti beste sky racerne i verden, samt få en stor klem av familie, lagkamerater og slå av en prat med løpsarrangøren Kilian Jornet.</p><ol><li>10.-plass,</li><li>Beste nordmann</li><li>Pers med nesten 1.5 time</li></ol><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*71B6e5RIFsoAtC0hVdWM0g.jpeg" /><figcaption>Meg og Javier. Foto: Kilian Jornet.</figcaption></figure><p>Nå gjelder det bare å være tålmodig med restitusjon og begynne en ny treningsbolk fram mot mitt neste løp, nemlig Glencoe Skyline 17. september. Det blir mitt tredje Skyrace denne sesongen og det tredje i Extreme-serien. Kanskje jeg klarer en bedre plassering denne gangen? Det skal i hvert fall ikke stå på konkurransen. Både Kilian og Albon stiller til start.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Hf_jwTLSdqRsDU7f1DOffQ.jpeg" /><figcaption>Den bolla satt!</figcaption></figure><h3><a href="https://www.instagram.com/explore/tags/fueledbybolle/">#fueledbybolle</a> !!!</h3><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=5f06aff672e2" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/race-rapport-troms%C3%B8-skyrace-hamperokken-2017-5f06aff672e2">Løps-rapport: Tromsø Skyrace Hamperokken 2017</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Kult at du likte det! Om du er dnt-medlem har de plikt til å ordne seng til deg. Så nei :)]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/kult-at-du-likte-det-om-du-er-dnt-medlem-har-de-plikt-til-%C3%A5-ordne-seng-til-deg-s%C3%A5-nei-bae1a2ba69cc?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/bae1a2ba69cc</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 21 Jul 2017 19:29:52 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-07-21T19:29:51.859Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Kult at du likte det! Om du er dnt-medlem har de plikt til å ordne seng til deg. Så nei :)</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=bae1a2ba69cc" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/kult-at-du-likte-det-om-du-er-dnt-medlem-har-de-plikt-til-%C3%A5-ordne-seng-til-deg-s%C3%A5-nei-bae1a2ba69cc">Kult at du likte det! Om du er dnt-medlem har de plikt til å ordne seng til deg. Så nei :)</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Fastpacking gjennom Jotunheimen. En guide og erfaringsdeling.]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/fastpacking-gjennom-jotunheimen-en-guide-og-erfaringsdeling-c7fcf6caf83e?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/c7fcf6caf83e</guid>
            <category><![CDATA[jotunheimen]]></category>
            <category><![CDATA[fastpacking]]></category>
            <category><![CDATA[ultrarunning]]></category>
            <category><![CDATA[norway]]></category>
            <category><![CDATA[hiking]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 17 Jul 2017 22:20:10 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-07-17T20:09:06.043Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*S-fyjl7uWDwiaErypTCx0Q.jpeg" /></figure><p>Jeg ble nettopp ferdig med en 6-dagers uforglemmelig fastpacking-løpetur gjennom Jotunheimen. Jeg løp fra hytte til hytte og la bak meg ca 160km og ca 8000 høydemeter.</p><p>Dette er en komplett guide til deg som vil gjøre noe lignende og er ute etter tips og triks for hva man trenger og hva man ikke trenger å ta med seg på en slik tur.</p><h4>Innholdsfortegnelse:</h4><ol><li>Bakgrunn</li><li>Rute-beskrivelse</li><li>Budsjett</li><li>Utstyr og pakking</li><li>Utstyrs-debrief</li><li>Fotpleie</li><li>Apps</li><li>Værmelding</li><li>Telefondekning</li><li>Ekstra-tips</li></ol><h3>Bakgrunn</h3><p>Jeg driver med ultra-fjelløping og bor i Oslo. Og som vi alle vet, så er ikke Oslo begavet med så mange spektakulære fjell. For å trene meg opp til fjelløp tyr jeg ofte til å løpe opp og ned Grefsenkleiva som tar meg nøyaktig 6min fra bunnen av traséen til toppen. Derfor dagdrømmer jeg ofte om å bo et sted som er omringet av store og spektakulære fjell. Mange ultraløpere i samme situasjon som meg stikker derfor til Chamonix i sommerferien av denne enkle grunnen. Det er populært å løpe <a href="http://utmbmontblanc.com/en/">UTMB</a>-løypa (rundt Mont Blanc) på 3–4 dager og bo på diverse hytter langs stien. Men hvorfor dra til Frankrike og alpene når vi har spektakulære Jotunheimen og DNT? Dette ville jeg komme til bunns i, så jeg satt ut på en real rundtur i vår 37 år gamle nasjonalpark.</p><blockquote>Hvorfor dra til alpene når vi har spektakulære Jotunheimen og DNT?</blockquote><h3>Ruta</h3><p>Jeg ble tipset om <a href="https://www.ut.no/kart/?lat=61.4939850957349&amp;lng=8.81300926208496&amp;zoom=15&amp;ao=2.18032">denne</a> ruta som er egnet for 12 dager normalt tempo for turgåere. Jeg tenkte at det lot seg gjøre på 5–6 dager med løping. Men det betydde at jeg måtte legge opp et stramt program i forkant.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*LVdsOhvdyTkG95I8NjTYpg.png" /></figure><p>Slik fordelte jeg etappene:</p><p><strong>Dag 1: </strong>Gjendesheim — Glitterheim</p><p><strong>Dag 2:</strong></p><ol><li>Glitterheim — Spiterstulen (via Glittertinden)</li><li>Spiterstulen — Galdhøpiggen — Spiterstulen</li></ol><p><strong>Dag 3:</strong></p><ol><li>Spiterstulen — Leirvassbu</li><li>Leirvassbu — Olavsbu</li></ol><p><strong>Dag 4:</strong></p><ol><li>Olavsbu — Fondsbu</li><li>Båt fra Fondsbu til Torfinnsbu. Overnatting på Torfinnsbu.</li></ol><p><strong>Dag 5:</strong></p><ol><li>Torfinnsbu — Gjendebu</li><li>Gjendebu — Memurubu</li></ol><p><strong>Dag 6:</strong></p><ol><li>Memurubu — Besseggen — Gjendesheim</li><li>Gjendesheim — Knutshøe — Gjendesheim</li></ol><h3>Dag 1:</h3><h4>Gjendesheim — Glitterheim</h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1063824963">https://www.strava.com/activities/1063824963</a></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*hG1Tv-mNdJ4VXLV--TwkvA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wFWKsAm_ETTkS2lyxiJNyQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2TEhTCUv35Ic1rwG-Xal2Q.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1:</strong> Første kneika. Her har du utsikt over Gjende og Besseggen. Her vil du returnere om 5–6 dager.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*EulPYYtzSUModDiCwLpzRg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*OQiUzW6Nta51rbzMoPJjfQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QcHbeMjZbYqvBZrYq5NlVw.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>3:</strong> Her ser vi Galdhøpiggen i det fjerne. I morgen er du på toppen. Tenk så kult at det er beina dine som skal ta deg hele veien dit. Du er der i morgen!</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ecrsnAeZG7Vd6bboISYYPQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*38NxKBYnO9kThJcIomJGxg.jpeg" /><figcaption>Du vil møte på partier som ikke er så veldig løpbare. Noe snø og noen tekniske steinrøyser det kan være greit å roe litt ned for å minimere skaderisiko.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*8pu9-Wrve1q6yQtHJAYDig.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2Z2HgHm2jUEtlDDBJ0PF-Q.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>2: </strong>Rommet mitt på Glitterheim + alt utstyret mitt.</figcaption></figure><h3>Dag 2:</h3><h4><strong>Etappe 1: </strong>Glitterheim — Spiterstulen (via Glittertinden)</h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1063827147">https://www.strava.com/activities/1063827147</a></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*5nTKxJgapZ9CtGvapWKHLQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*70R6yY6YGmcx-AYwJtZeTw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Und9FDdQJj-oLBvHtjTHHA.jpeg" /><figcaption>En idiot på tur. Bak meg ser du Glittertinden. Det var en del snø på toppen denne dagen. Det anbefales å IKKE gå ut på skavla. Hold deg 50 meter på siden av det du tror er toppen. Det kan friste å ha lyst til å gå heeelt til toppen, men da utfordrer du også skjebnen.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*vAPjZgRd-mDo_h_3b-bCXQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*NOFdPenP6BGDORs3osgwaw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wdHRcJyQJU0MG39lj5ErrA.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>2: </strong>Er du uheldig som meg og løper i skare-snø, så anbefaler jeg deg å ikke løpe i shorts. Da får du fort kutt på leggen. <strong>3: </strong>Hjemmelaget energibar smakte himmelsk.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*L5VERLDUaXsy9QTCvBZ23w.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*t00_9jz3jhr1O287snBmHA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*6b2wF3sTauBhc0QRDPXFFw.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1:</strong> Selv om jeg hadde løypa innlagt på klokka, så belaget jeg meg ikke på den. Jeg brukte for det meste et fysisk kart — mest fordi det er gøy, men også fordi man blir tvunget til å lese terrenget og bli kjent med omgivelsene på et dypere nivå enn om man outsourcer det til teknologi. <strong>2: </strong>På vei ned til Spiterstulen. Over elva på andre siden av dalen ser man stigningen til Galdhøpiggen. 3<strong>:</strong> Jeg stoppet på Spiterstulen og tok en kaffe og litt å spise. Jeg booket også rom for natten.</figcaption></figure><h4><strong>Etappe 2: </strong>Spiterstulen — Galdhøpiggen — Spiterstulen</h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1064222127">https://www.strava.com/activities/1064222127</a></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*VUWQGZ39mr0LhP0ipBP6DQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QPnqne1sNSpOTfqFyoJUtw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*UkdPULFy7ZYmCEz_aD_E9Q.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*VGo50-vuvEHTev1P7n-ttw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*CTLcEb6fOlmtNeEwD0gW4g.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*C-ZdhL9iNa-vA-VCLerNgw.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1: </strong>Langt i det fjerne kan du skimte Glittertinden — Norges nest høyeste fjell. Nå skal vi straks opp på det høyeste. Forhåpentligvis har du bedre vær og mindre snø enn det jeg hadde.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*NXIocXQEPA07Olo0PKI7jw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*40YajTZxsNwnVP4CJ0hGow.jpeg" /><figcaption>Tips! Det er en hytte på toppen av Galdhøpiggen. Her kan du kjøpe div snacks og drikke. Men det er også svindyrt. Ikke belag deg på å kjøpe noe her. Jeg kjøpte en flaske med vann. 0,33l Imsdal til 40,-. Ta heller med deg vann opp fra en av bekkene.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ibi4j3a12_7gkrnZZvYjkw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*fc2M7vN5qjSKP_iZ8qekjg.jpeg" /><figcaption><strong>Til høyre: </strong>Rommet mitt på Spiterstulen.</figcaption></figure><h3>Dag 3:</h3><h4>Etappe 1: Spiterstulen — Leirvassbu</h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1066874045">https://www.strava.com/activities/1066874045</a></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*hVixmLKNTZKWyP22YJDF9Q.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*APcmP8pmWJgqHXW8um6UmA.jpeg" /><figcaption><strong>Fra venstre: 1: </strong>Frokost på Spiterstulen. Dette er porsjon nr. 2; havregrøt, müsli, kulturmelk og kanel. Og kaffe, selvsagt!</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*tS_st_UeY6Cx5e_IB1qv4A.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*cy0STrAvcHv46j5BbsuMug.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*8xrWy74MrEWl_SIdM2oWLQ.jpeg" /><figcaption>Å løpe mot ikoniske Kyrkja (2032moh) langt i det fjerne ga meg masse energi. Det trengtes sårt etter gårdagens harde økt.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*SB6FBpKtQoX7if1dfPxFqg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*j1f6jJ1HePlAGjA-IFC7tg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*f-0T29ZbRgSxpbAfYdPtVg.jpeg" /><figcaption>Ankomst Leirvassbu. Her passer det bra å ta en kaffe, en vørterøl og en bit sjokolade og studere kartet og ruta til neste stasjon. For meg bar det mot Olavsbu.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Kyic6-6IrUeAWgBIXVkcBA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*x4rFq9dAHTgsKLx0wbzJnQ.jpeg" /></figure><h4><strong>Etappe 2: Leirvassbu — Olavsbu</strong></h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1066874557">https://www.strava.com/activities/1066874557</a></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*6ocfyjpHJKcWTMoMrgDEVA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*UsIB0-_q8shnKMRcBXRo8Q.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*DTOxuY05oH-vh5SCjXhuKg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1FwwzjsD3ArLtrXaXHscNA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HkpY9r9pTkbx5h1nPymAVA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*w35A7o8ywIOJ24s25PX0rQ.jpeg" /><figcaption>Som du ser, så var dette en meget snøfylt etappe. Det anbefales å sjekke snømengden før du drar til Jotunheimen. Du burde også sjekke snømengden for de forskjellige områdene. Olavsbu ligger på 1440moh mens feks Spiterstulen ligger på 1106moh. Snømengden kan derfor variere betraktelig fra område til område.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Bb5cOtnowAJlnq4QnjlDtg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*CihTtEeWltpD2u5paIq8Rg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*NL3kGT63cE7HospaLcZJ-w.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*is9bUpAA2kVIGbHfNds8sw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*6JOoN2zQNDfwGZJCgA7QLA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*yZJULYigX2XlWYW0MNK6gw.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1:</strong> Å ta på seg sandaler ved ankomst etter flere timer med løping i snøen var helt fantastisk. <strong>2: </strong>Olavsbu er en ubemannet hytte, så du må lage mat, fyre opp i ovnen, hente vann i elva, vaske og gjøre alt selv. Uten telefondekning drar det deg rett tilbake til steinalderen. For meg var det helt fantastisk å bli tvunget til å bli “nullstilt” og bli dratt tilbake 100 år i tid. <strong>3: </strong>Døtiden på kvelden brukte jeg til å planlegge resten av ruta.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*DhyEjNyan4TrNkCLX3y6sg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*LHUxFF0q41tEK6Fg7J6mFA.jpeg" /><figcaption><strong>Fra venstre: 1: </strong>Solnedgang Olavsbu. <strong>2: </strong>Her kan du se hvilken type mat det er å få på DNT’s ubemannede hytter. Det er mye Toro, makrell i tomat, hermetikk og havregryn. Jeg spiste hermetisk bacalao til middag. Anbefales!</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ymiH3GHONh3T7CKNKy0klw.jpeg" /><figcaption>Sovesalen</figcaption></figure><h3>Dag 4:</h3><h4>Etappe 1: Olavsbu — Fondsbu</h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1066875331">https://www.strava.com/activities/1066875331</a></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ZV4ZvBpkK-RaKE8ZoMMHYA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wgWpaZq9r_G7KKAqPwEi5Q.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*I-Z5YBAYygqIYaokZleFAw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*uSvZI54wlLfVbBJNMtA0IQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*IMRSGtSQfgv7Wp1HulWkVg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*zY25tmzVBRNH9RX1KgG7Ng.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*kY34x106ShCXwf0sgFXUWw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ILOux8l7lSk_3mWJDtrnOQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*b2T1YabdjqK7hp3KdAg0TQ.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1: </strong>Her er jeg ca halvveis til Fondsbu. Men det er stort sett bare nedoverbakker som gjenstår. Fortsatt en del snø i sikte. <strong>3:</strong> “Du vet det er galskap det du driver med, ikke sant?”, sa han da jeg løp forbi han opp den snøbelagte skråninga. “Ja”, svarte jeg og løp videre.</figcaption></figure><blockquote>“Du vet det er galskap det du driver med, ikke sant?”</blockquote><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*BdtoQuwq-Zu108dWEva6jQ.jpeg" /><figcaption>Undertegnede i god driv fra Olavsbu til Fodsbu</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*3575Mk9eygW16IGtlgUCZA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*WVAkHlhdw5sU-o6jpSG56g.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*yPJ2dmzyMesM_mwlaQCToA.jpeg" /><figcaption>Siste nedstigning til Fondsbu. Mye fin og løpbar sti her.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4F_dG8ssaG38xhJ-OwOW4w.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*bDfveJkDVJyFTNGcmzSt9A.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*te0wdrtx3Rf1slbLP15l5Q.jpeg" /><figcaption>Ankomst Fondsbu. Her rakk jeg å ta et herremåltid før båten tok meg videre til Fondsbu kl 15:30.</figcaption></figure><h4>Etappe 2: Båt fra Fondsbu til Torfinnsbu. Overnatting på Torfinnsbu.</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*VWIG2OYgm8BQQkzv3tdmBg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*NBJ3aJ-KQnZUNXWlCChNug.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*4vh6YN46V2Y2ZZ14InCCww.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*pkQkVl3M2hD3Re7JgSM8uA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*yS_p5NnLqAM1p1hfOnvfDQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*uIpBcj3ko_0wNkCm8xyszQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HWo0YXdqm7RqRXO9Ao1kNg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Qzvl157bxOIZg3-D5wy85Q.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*iUNGRrbOxO-xa3rfFebkUQ.jpeg" /><figcaption>Noen bilder fra proviantlageret på Torfinnsbu. Nøyaktig samme utvalg som på Olavsbu. Det virker som DNT har et system. I kveld ble det potetmos, hermetiserte grønnsaker og makrell i tomat + 2stk knekkebrød til middag. Jeg klinket til med hermetisert ananas til dessert og sparte rester til frokosten.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*OwD5R2OzpibI6CHCtFssng.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*5IY2ibYOjzfwGgwdrrLvLA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GsAG7EHdFub5OhTlJiGIsg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*N_A1Gs2PzV4P89otxqrWig.jpeg" /><figcaption>Ved ankomst Torfinnsbu valgte jeg å ta på meg sandalene, legge meg i fjæra, tøye og bøye litt og sørge for at beina var freshe til morgendagen. Det bør du også gjøre!</figcaption></figure><h3>Dag 5:</h3><h4>Etappe 1: Torfinnsbu — Gjendebu</h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1068613269">https://www.strava.com/activities/1068613269</a></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*xCBLKw2LliA7kWqYrTb-IQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*7pwCwzxuvvcYRCbDcNJzFA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*S-WqPTBYOOFvPMxG8hOTfQ.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1: </strong>Utsikt fra utedoen. <strong>2:</strong> Frokosten. Havregrøt med en av mine hjemmebakte energibarer oppi og fire skiver ananas.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*_oV-K2natrBXaGbnXPQTag.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*tIDMQjGPBSAj_QK2GGnLlQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*SDaIM5kpMH7H24mRlcVIog.jpeg" /><figcaption>Velkommen til Nasjonalparken. Funfact: Visste du at Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980?</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*SfDy5ZNk2IRUCZaqOryxIA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Pryw20mukSMpeGuXbNWY7g.jpeg" /><figcaption>Fra Torfinnsbu bærer det oppover i ca 30min. Deretter er det løpbart stort sett helt fram til Gjendebu. Kos deg!</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*w9QA2KfBUCesgQMioNVvhA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-aP-DGxrcxEAKAmIwXrnfg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ARwAjUFpkiwRQnwsW2Gnxg.jpeg" /><figcaption>Følelsen av å løpe ned til Gjende og mot Gjendebu med denne utsikten er helt sjuk. Husk å se deg rundt!</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Wo3hUKRShJzN05KNnM961g.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*GD_7PqpNmv3zi3-zk16mqQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*etSu767wjcnRZHsGZ8Yg1A.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*9dky4cUvMq0MFDP19-sm4w.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Jj6fd2xVvU3nIElHver3YQ.jpeg" /><figcaption>Jeg tok meg en pitstop her nede ved vannet. En kaffe, en mandelsmør-energibar og en snickers var det som skulle til for at jeg fikk ladet batteriene til neste etappe.</figcaption></figure><h4>Etappe 2: Gjendebu — Memurubu</h4><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*il03k-Qr4LLiJyx9bK7vwA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*9B7KyPMdMsaL903nFGMEng.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*5WcwC9tSHBuyHjMJXbibFA.jpeg" /><figcaption>Her er det bare å følge skiltingen. Ca 3km langs vannet, før det bærer rett opp i fjellet opp den såkalte Brekkveggen. Jeg utfordrer deg til å ta Strava CR’en min på 33:10. Det skal være fullt mulig, siden jeg stoppet og tok bilder på veien. Dette er nok den bratteste stigningen på hele turen. Perfekt for intervaller!</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*QTH9K33UBuJs8y5X-iDN9g.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*gtVIOKLMPnztyqjQzjXlHQ.jpeg" /><figcaption>Etter Brekkveggen er du eksponert til denne fantastiske utsikten. Fra venstre: <strong>1: </strong>På andre siden av vannet er fjellene du nettopp løp over for å komme deg fra Torfinnsbu til Gjendebu. Tenk at dine apostlers hester har bragt deg hele veien hit.</figcaption></figure><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FsQ6vFcNJ-eQ%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DsQ6vFcNJ-eQ&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FsQ6vFcNJ-eQ%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/3ab08f5462838862a0769268dcb4e86b/href">https://medium.com/media/3ab08f5462838862a0769268dcb4e86b/href</a></iframe><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*RdQELBP4gbTeecpjfZauJg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*1lMAX28JYupokYc3lp0PlA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*sQK4UU0LjDkgDm_55RAR7w.jpeg" /><figcaption>Stopp og se deg rundt. Reine Tidemand og Gude-bilde, jo! Her har du utsikt over hele Gjende. Fra venstre: <strong>3: </strong>Gjendesheim i det fjerne. Besseggen på venstre side. Memurubu (dagens destinasjon) nede til venstre.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*U8wvpbSIFdcYBur9u7IOjA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*em62a9hTppvk78EeMt1Ecg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2_Eb0tZ_KTZZ1UbpyFprfA.jpeg" /><figcaption>Velkommen til Memurubu! Ta deg en velfortjent vørterøl, en kaffe og en vaffel med blåbærsyltetøy og brunost.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*cRapDf0AB2cmOjVZXQhFjw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*uOFtXYSWLvSp-Wa0cZG-fg.jpeg" /><figcaption>Fra venstre:<strong> 1:</strong> Her ser du patenten jeg lagde for å skåne korsryggen mot gnissingen. Patenten var også vond mot ryggen, men mindre vond enn gnissingen.</figcaption></figure><h3>Dag 6:</h3><h4>Etappe 1: Memurubu — Gjendesheim (via Besseggen)</h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1068643407">https://www.strava.com/activities/1068643407</a></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2ZUxbFD2SYd6_hlCaOSw0w.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*26DWpRxPsxrfhfwZel7yFw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ZdtbZwyGVEhYju1TyQmACg.jpeg" /><figcaption>Fra venstre:<strong> 1:</strong> Her har jeg kommet meg opp i høyden. Utsikt over Besseggen, ca 3km lengre borte.<strong> 3: </strong>Selve Besseggen er råere å se på fra avstand enn det er å løpe over. Det anbefales å stoppe opp og nyte utsikten her!</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*HPcKIPnEg2Ii5SqfWrJNgg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*2Ayw4EGjLKlG3ESHtRpsNA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ujjl3RWQWlpcqTMSjjDppg.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1:</strong> Nedstigning rett før selve Besseggen-klatringen starter. <strong>2:</strong> Fra Besseggen. Mye turister. <strong>3:</strong> Fra etappens høyeste punkt. Mye grus. Ikke morsomt å løpe på. Nå gjelder det bare å holde seg på beina før det raser nedover mot Gjendesheim.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ua-TiU-G9s3rg1-ipR3ZrQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*vKGkmrj1vgmNSUyk8DJvnA.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*DV0KHRqVK-BDnstao9qHiQ.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1 og 2</strong>: Straks nede ved Gjendesheim. Ganske løpbart. Avhengig av når på dagen du løper, kan det hende at du må løpe litt slalom mellom turister. Ellers tipp topp. <strong>3</strong>: Vørterøl, vaffel med blåbærsyltetøy, appelsin og en kaffe på Gjendesheim mens man gjør seg klar for fastpacking-eventyrets siste etappe — nemlig Knutshøe.</figcaption></figure><h4>Etappe 2: Gjendesheim — Knutshøe — Gjendesheim</h4><p>Strava-recording: <a href="https://www.strava.com/activities/1070384536">https://www.strava.com/activities/1070384536</a></p><p><strong>Tips 1</strong>: Jeg gjorde ikke nok research før jeg satt ut på denne turen. Det viste seg at for å komme til stien opp til Knutshøe, så er det ca 3–5km med asfalt. Det var ikke særlig fristende, så jeg prøvde meg på å krysse elva for å unngå det, men det gikk ikke så bra. Jeg endte opp med å haike fram og tilbake. Om du har bil, så ville jeg valgt å kjøre fram og tilbake til stien.</p><p><strong>Tips 2: </strong>Jeg droppet å løpe over hele eggen og ned i dalen. Dette ville resultert i en betydelig lengre tur, og et langt og flatt parti langs elva. Gjør som du vil, men jeg valgte heller å løpe til toppen av fjellet og ned samme vei.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*TpEQ93TAI8KXbTE9RCfKRQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*mXmTdttSF_wBbJYRl7B4Uw.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*vfBnhHtmrByvrFMz4nAsuw.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>2: </strong>Det er ganske bratt et par partier på denne turen. Tauene er mest til hjelp på nedstigningen. <strong>3: </strong>Utsikt fra eggen. Vannet på andre siden er Gjende og Besseggen.</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*k_Fz8KcKi5s1Ie_SfPOqRQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*V5pq8E3ORNmqOxgJywKOEg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wzv9EJRqHrQndHuHACIczg.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*T-Rn07ziHrfkyueEpeaLPw.jpeg" /><figcaption>Fra venstre: <strong>1: </strong>Inni bilen til en fremmed som var på vei til Lom. <strong>2: </strong>Hadet bra, fremmed! Takk for skyss!</figcaption></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*RJnF6g4x1833jgdX3sufdQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*i5bTH9-yScD422xBEOaP4A.jpeg" /><figcaption>Solnedgang og utsikt fra rommet på Gjendesheim.</figcaption></figure><h3>Budsjett</h3><p>Jeg kommer ikke til å gå inn i detalj på hva utstyr koster. Men la oss se på kostnadene som går med på kost og losji. Jeg tar da høyde for at du er DNT-medlem og drar nytte av alle rabatter og fordeler det har med seg.</p><p>Her er det du må regne med å bruke:</p><ul><li>Overnatting bemannet hytte med middag og frokost inkl: <strong>Ca 1000,-</strong></li><li>Overnatting ubemannet/selvbetjent hytte med hermetikk og frysetørret mat: <strong>Ca 600,-</strong></li><li>Buss tur/retur Oslo-Gjendesheim: Ca <strong>900,-</strong></li></ul><blockquote>Og om du vil ha et grovt estimat, så regn med én lapp om dagen.</blockquote><p>Tips! Om du er DNT-medlem får du rabatt på NOR-WAY Bussekspress.</p><h3>GPS-ressurser</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*T9kmiwlix8evjSStV29ugQ.jpeg" /></figure><p>Jeg har laget en gps-pakke med alle GPX-filer du trenger. Den inneholder følgende:</p><ol><li>.gpx-fil for hele ruta sammenhengende</li><li>.gpx-filer for alle etapper jeg gjennomførte (med forbehold om at jeg løp meg litt vill et par ganger, anbefaler jeg deg ikke til å følge disse slavisk)</li></ol><p><a href="https://drive.google.com/file/d/0B0Z2h7e_m160OXlvU2t4VHdXaEU/view">Last ned hele pakka her (452kb) ⤓</a></p><h3>Utstyr og pakking</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*KGWDuBIWNwE8IlymMr405A.jpeg" /></figure><p>Jeg la ut alt jeg skulle ha med meg på gulvet og noterte ned alt på notat-appen på telefonen. Det var lurt fordi:</p><ol><li>Det er greit å ha en oversikt over alt du har med deg i tilfelle du febrilsk leiter etter noe og er usikker på om du har det med deg eller ikke.</li><li>Du blir veldig klar over alt du har med deg. Du blir også veldig fort klar over hva du evt har glemt å kjøpe inn. Jeg anbefaler deg å gjøre dette i god tid før turen.</li><li>Om du mister eller blir frastjålet sekken din, er det greit å ha noe å vise til forsikringsselskapet.</li><li>Ved neste fastpacking-prosjekt vil jeg kunne gå tilbake og se hva jeg hadde med meg på denne turen, for så å kunne gjøre klokere valg.</li></ol><h4>Min utstyrsliste</h4><p>Her er utstyrslista mi. Jeg har “tagget” hver enhet med emojis, hvor emojiene betyr følgende:</p><p>😡 = Dette var virkelig unødvendig. Jeg brukte det aldri/kunne klart meg uten og var useless.</p><p>🤔 = Jeg tok det med just in case, men brukte det aldri.</p><p>😃 = Nyttig/essensielt. Jeg fikk bruk for det.</p><p>😍 = Ikke essensielt, men brukte det hyppig.</p><p><strong>Ymse:</strong></p><ul><li>1stk <a href="https://www.ospreyeurope.com/shop/no_nb/duro-15-17">15l løpesekk Osprey Duro 15L</a> 😃</li><li>2stk soft flasks som tilhørte Osprey-sekken 😡</li><li>1stk <a href="https://www.oslosportslager.no/produkt/sea-to-summit-tektowel-small-tur-reisehandkle-20435.aspx">mikrofiber-håndkle 62gr (Sea to Summit)</a> 😃</li><li>1stk sportsteip (Strapal) 🤔</li><li>1stk <a href="https://www.oslosportslager.no/produkt/sea-to-summit-premium-silk-travel-liner-mummy-lakenpose-36534.aspx">lakenpose 130gr (Sea To Summit)</a> 😃</li><li>1stk fett-klump (<a href="https://www.oslosportslager.no/produkt/climb-on-mini-bar-krem-20618.aspx">ClimbOn mini bar</a>) 😃</li><li>1stk first aid kit 😃</li><li>1pk gnagsårplaster 🤔</li><li>1stk liten negl-saks 😃</li><li>1stk <a href="https://www.solrx.no/produkt/solrx-spf-50-active-zinc-face-stick/">Solfaktor 50 face stick (SolRX)</a> 🤔</li><li>1stk <a href="https://www.solrx.no/produkt/solrx-spf-30-120ml/">Solfaktor 30 krem (SolRX)</a> 😃</li><li>2stk d<a href="https://www.ospreyeurope.com/shop/gb_en/ultralight-drysack-3l">rysack 3L (Osprey)</a> 😃</li><li>1stk <a href="https://www.ospreyeurope.com/shop/gb_en/ultralight-drysack-6l">drysack 6L (Osprey)</a> 😃</li><li>1stk space blanket (Salomon) 🤔</li><li>1stk Kart — 1: 100 000 Jotunheimen 😃</li><li>2stk 1m lange nylon-straps med clip 😍</li><li>1stk Kompass 🤔</li><li>1stk Bankkort 😃</li><li>1stk avkappet tannbørste</li><li>1 bitteliten tannkrem-tube</li></ul><p><strong>Tech:</strong></p><ul><li>1stk Hodelykt 😡</li><li>1stk Backup-telefon (liten Nokia) 🤔</li><li>1stk iPhone 7 😃</li><li>1stk GoPro Hero 4 😃</li><li>1stk Garmin Fenix 3 + ladekabel 😍</li><li>1stk mini usb-kabel 😃</li><li>1stk micro usb-kabel 🤔</li><li>1stk usb-stikkontakt med usb-uttak 😃</li><li>1stk Extra powerbank med solcellepanel 12000mAh 😡</li></ul><p><strong>Klær</strong></p><ul><li>1stk tynn ull-lue (Arcteryx) 😡</li><li>1stk vind- og vanntett jakke (Mizuno) 😃</li><li>1stk tynn ull-hals 😃</li><li>1 par tynne hansker (Salomon) 😃</li><li>1 par varme ull-hansker 🤔</li><li>3pr <a href="https://www.injinji.com/run-original-weight-mini-crew.html">tå-sokker. 2 for å løpe med, 1 for å sprade rundt med. (Injinji)</a> 😃</li><li>1stk løpetights (Salomon) 🤔</li><li>1stk <a href="https://store.nike.com/us/en_us/pd/flex-mens-5-running-shorts/pid-11332212/pgid-11882813">split shorts (Nike)</a> 😃</li><li>1stk lett bukse (til å sprade rundt med ved ankomst + overtrekks/ulykke-scenario. Nike) 😃</li><li>1stk superundertøy-overdel kortermet (Newline) 😃</li><li>1stk superundertøy høyhalset langermet (Craft) 😃</li><li>1stk lett teknisk t-skjorte til å sove med 😍</li><li>1stk Sky Blazers-caps (Patagonia) 😍</li><li>1 par <a href="http://www.salomon.com/no/product/trail-gaiters-low.html">gamasjer (Salomon)</a> 😡</li></ul><p><strong>Sko:</strong></p><ul><li>1 par flip flops for å sprade rundt med ved hytteankomst mens løpeskoene er på tørk 😃</li><li>1 par <a href="http://www.salomon.com/no/product/s-lab-sense-6-sg.html?article=391772">Salomon S-LAB Sense 6 SG</a> 😃</li></ul><p><strong>Mat:</strong></p><ul><li>12stk kalori-bombe-bars (hjemmelagde. Oppskrift kommer!) 😡</li><li>6stk små melkesjokolader 😡</li><li>6stk <a href="https://no.iherb.com/pr/Clif-Bar-Organic-Nut-Butter-Filled-Energy-Bar-Chocolate-Peanut-Butter-12-Energy-Bars-1-76-oz-50-g-Each/69957">nut butter filled Clif bars </a>😡</li><li>3stk Snickers 😡</li><li>1stk makrell i tomat (liten boks) 😡</li><li>1stk Sponser recovery drink powder (essensielle elektrolytter og aminosyrer + carbs) 😍</li><li>10stk essential electrolytes capsules 😡</li><li>3stk te-poser grønn te 😡</li><li>80ml instant coffee 😍</li></ul><h3>Utstyrs-debrief. Hva kunne jeg gjort annerledes?</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*v5iWnLo3Dj0k0WZL7RQuBw.jpeg" /></figure><p><strong>Mat:</strong></p><p>Som du kan se, så er de fleste av “angry-face”-emojiene lagt til mat-seksjonen. Jeg erfarte tidlig at jeg ikke hadde trengt å ta med meg alt jeg skulle spise mellom hyttene fra dag 1. For å spare vekt kunne jeg heller kjøpt energi-bars/Snickers på hyttene. Mine hjemmelagde energi-bars er dessuten ganske tunge sammenlignet med feks Snickers. Ja, det blir et lite kompromiss på dietten, men du sparer vekt og det er ikke det dummeste du kan putte i deg mens du er i bevegelse. På den andre siden, så var det motiverende å spise seg ut av sekken. Den ble lettere for hver dag som gikk.</p><p><strong>Tech:</strong></p><p>Jeg kunne klart meg uten oppladbart batteri. Alle hyttene hadde strøm, og jeg fikk aldri bruk for det. Det ville til og med vært unødvendig i et nødstilfelle, ettersom jeg hadde med meg en backup-telefon som har en sykt bra batterikapasitet.</p><p><strong>Klær:</strong></p><p>Jeg kunne klart meg uten lua. Har man en god hals og en caps, så gjør det samme nytta. Jeg kunne også klart meg med ett par varme, lette og durable hansker i stedet for ett par tynne og ett par tykke/varme.</p><p>Jeg løp i shorts. Men hadde jeg lagt turen til høsten ville jeg nok løpt i tights. Jeg valgte den shortsen jeg var komfortabel med ikke ville skape gnaging på innsiden av lårene.</p><p><strong>Sko:</strong></p><p>Salomon S-LAB Sense SG var kjempefine til denne turen. Men alle typer løpesko som har en gummiblanding som funker på mye forskjellig underlag og har bra grep kombinert med en solid “rock plate” vil gjøre susen. Jeg løp gjennom alle tenkelige terreng; skog, gjørme, snø, is, lyng, kampesteiner, grus, glatte steiner med mose og over elver. Andre sko-valg kunne vært <a href="http://www.altrarunning.no/altra/afm1752g/altra-king-mt-m">Altra King MT (om du liker 0mm dropp)</a>, <a href="http://www.hokaoneone.eu/en/men-trail/speedgoat-2/1016795.html?dwvar_1016795_color=IBJG#start=1&amp;cgid=men-trail">Hoka One One Speedgoat (om du vil ha litt ekstra padding)</a>.</p><p><strong>Ymse:</strong></p><p>Jeg prøvde meg på å bruke gamasjer i de verste snø-partiene, men med liten effekt. Ja, de hindret snøen i å komme inn i skoen, men jeg ble selvfølgelig fortsatt våt og kald. Unødvendig bruk av plass og vekt.</p><p>Jeg fikk heller ikke noe bruk for vannflaskene. Det er såpass mange bekker og elver i Jotunheimen at jeg kunne drikke stort sett når jeg var tørst. Du trenger altså ikke ta med deg drikkeflasker. Om du har en liten og snedig kopp, kan det muligens være en idé. Jeg brukte bare hendene.</p><h3>Fotpleie</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ersJIM86YsUV0AJPuitnsQ.jpeg" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*SAKOyiQz9HYbeRqPb2XeqQ.jpeg" /></figure><p>Jeg hadde ingen problemer med gnagsår. Bildet ovenfor som viser avskrellet hud under foten fikk jeg etter den siste turen til Knutshøe hvor jeg prøvde å krysse ei elv i en halvtime før jeg gav opp, for så å løpe i tre timer med våte føtter.</p><p>Jeg anbefaler deg uansett å ta med basic utstyr for å holde føttene i sjakk.</p><p><strong>Her er mine råd:</strong></p><ol><li>Ta med deg <strong>sandaler</strong> som du kan sprade rundt med når du ankommer hytta.</li><li>Ta deg tid til å pleie føttene dine når du ankommer hytta. Jeg brukte negl-saksa og klippet av overflødig hud og smurte de inn med <a href="https://www.oslosportslager.no/produkt/climb-on-mini-bar-krem-20618.aspx">Climb On</a>-fett for å hindre oppsprekking når føttene tørket.</li><li>Ha med deg sportsape og gngsår-plaster just in case.</li></ol><h3>Apps</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*KIzDHoNMoUfLN6vVJCo9BQ.jpeg" /></figure><p>Det er ikke så bra telefondekning i Jotunheimen, så du må sørge for å laste inn kart og andre nødvendigheter før du setter ut på din ferd.</p><p>Apps jeg brukte på turen:</p><ol><li><a href="http://detaljert helningskart med 10meters oppløsning kombinert med topografisk kart for hele Norge.">Bratt</a> — detaljert helningskart med 10meters oppløsning kombinert med topografisk kart for hele Norge. Gode muligheter for å lagre kartet lokalt på telefonen din.</li><li><a href="https://itunes.apple.com/no/app/dnt/id922601501?l=nb&amp;mt=8">DNT</a> — greit å ha om du er medlem. Greit å kunne vise frem på hyttene ved innsjekk. Jeg tror også at de kommer til å tilby betalingsløsninger der i framtiden.</li><li><a href="https://itunes.apple.com/no/app/ut-no-turguide/id510575024?mt=8">UT.no turguide</a> — et bra oppslagsverk for ruter og hytter.</li><li><a href="https://itunes.apple.com/no/app/hjelp-113-gps/id363739748?l=no&amp;mt=8">Hjelp 113-GPS</a> — om du har telefondekning og uhellet skulle inntreffe, så tilbyr denne appen muligheten til å oppgi dine GPS-koordinater til nødetatene. Så slipper du å si “Hei, jeg ligger i ei skrent med et brukket bein sånn ca 600m sør-øst for Kjyrkja i Jotunheimen”.</li><li><a href="https://itunes.apple.com/us/app/audible-audio-books-original-series-podcasts/id379693831?mt=8">Audible </a>— lydbok-app levert av Amazon. Jeg hørte meg gjennom to lydbøker under turen, men kun etter ankomst til hyttene for å få tiden til å gå. En fysisk bok ville tatt både vekt og plass. Jeg har sjelden noe på øret mens jeg løper. Det er superviktig å ha alle sansene dine skjerpa når du er alene i fjellet. For hvert steg du tar bruker du alle sanser for å beregne det neste. Å eliminere hørselen kan bety fall + skade. Da kan du plutselig få bruk for Hjelp 113-GPS-appen!</li></ol><h3>Værmelding</h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Sh7QWaT50CAiiBKYlzIjew.jpeg" /><figcaption>Screenshot fra YR’en min. Ikke så dumt vær i sikte!</figcaption></figure><p>Været vil påvirke turen din på alle mulige måter— klesvalg, hvor lang tid turen tar, trivsel og risiko for skade. Å vite hvordan været blir er avgjørende, spesielt når du løper “light and fast”!</p><p>Gå inn på <a href="https://www.yr.no/nb">yr.no/nb</a> på smarttelefonen din og søk opp alle hytter og fjelltopper du skal løpe til. Lagre de deretter som “favoritter” slik at de legger seg i en liste på forsiden. De vil da være der neste gang du besøker YR. Er du ekstra smart, så organiserer du de i rekkefølgen du skal besøke hyttene. Det kan være store lokale værforskjeller i Jotunheimen, så å søke opp “Jotunheimen” er ikke spesifikt nok.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*NvVinYwI6puYWA7JD1niLg.jpeg" /></figure><p>De printer også ut et screenshot av dagens vær på de fleste hyttene. Men dette er heller ikke nøyaktig nok. Været kan endre seg ganske sporadisk utover dagen, så du kan ikke stole 100% på det som ble skrevet ut på papir kl 07:00.</p><h3>Telefondekning</h3><p>En av fjellvettreglene lyder at man alltid skal melde fra hvor man går. Dette gjelder spesielt for denne ruta, ettersom det er manko på telefondekning store deler av Jotunheimen.</p><p>Her er en liste over steder jeg definitivt husker jeg <strong>ikke hadde</strong> dekning:</p><ol><li>Store deler av turen fra Gjendesheim til Glitterheim</li><li>Glitterheim (men de hadde en betalingstelefon på hytta. 5kr pr 30sek)</li><li>Nesten hele veien fra Spiterstulen til Fondsbu.</li></ol><p>Her kan du regne med at det <strong>er</strong> dekning:</p><ol><li>Gjendesheim (4G)</li><li>På toppen av Glittertinden (Edge)</li><li>På toppen av Galdhøpiggen (4G!)</li><li>Spiterstulen (Edge)</li><li>Fondsbu (4G)</li><li>Torfinnsbu (4G)</li><li>Besseggen (Edge, 3 og 4G)</li><li>På toppen av Knutshøe (4G)</li></ol><h3>Ekstra-tips</h3><h4>Ekstra-tips #1:</h4><p>Siden dette er en rundtur i Jotunheimen med start og slutt på Gjendesheim så byr det på en gylden mulighet for å ha med seg litt ekstra stash som du kan ha bruk for når du er ferdig med turen. Jeg hørte med de ansatte på Gjendesheim om det var greit om jeg la fra meg baggen min der. Og 2det var det! Følelsen av å ankomme Gjendesheim og ha reine og tørre klær liggende der var fantastisk. Det bør du gjøre og.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*kNSaxgEEXDNwteY_VgHljQ.jpeg" /></figure><h4>Ekstra-tips #2:</h4><p>Pakk sandalene innerst mot ryggen. Da kan du pakke resten av sekken som du vil uten at det buler inn mot ryggen. Dette funker selvfølgelig bare om du har stive sandaler. Five fingers funker ikke!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*12qAnWDBnVLpg8FX7S15oA.jpeg" /></figure><blockquote>God tur, da!</blockquote><figure><a href="https://www.facebook.com/skyblazersrunning/"><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/324/1*BwJPNDO8qOp-tHIq59C6xQ.png" /></a></figure><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=c7fcf6caf83e" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/fastpacking-gjennom-jotunheimen-en-guide-og-erfaringsdeling-c7fcf6caf83e">Fastpacking gjennom Jotunheimen. En guide og erfaringsdeling.</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hans Kristian Smedsrød]]></title>
            <link>https://medium.com/skyblazers/hans-kristian-smedsr%C3%B8d-a3e64f0c5774?source=rss----404313c2a2d8---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/a3e64f0c5774</guid>
            <category><![CDATA[skyrunning]]></category>
            <category><![CDATA[running]]></category>
            <category><![CDATA[ultrarunning]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Fredrik Scheide]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 14 Jun 2017 20:56:38 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2017-06-15T09:14:36.512Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*TgTq_2HLdOv9KccL0Zi1Dw.jpeg" /><figcaption>Descending from Pico Ruivo (1861 m) at the Ultra Skymarathon Madeira 55km, 03.06.2017</figcaption></figure><h4>Six years ago, Hans Kristian was an elite speed skater. At 22 years old and he started struggling with over training injuries and lack of motivation. His personal best in his favourite distance, the 500m, was set in 2009 in Calgary, in 37.71 seconds. This year he won his first ultra marathon — in his third attempt!</h4><blockquote><strong>Name: Hans Kristian Smedsrød<br>Age: 28<br>Residence: Born in Tromsø, currently lives in Oslo<br>Nationality: Norwegian</strong></blockquote><blockquote><strong>Q: When did you start racing, and why did you start racing?</strong></blockquote><p>I Started out in 2015, and my debut was the <a href="https://tromsoskyrace.com/">Tromsø Skyrace</a>, the 28 km race. I ran together with <a href="https://medium.com/u/7c06bfdda70f">Johannes Rummellhoff</a> and <a href="https://medium.com/u/d9fabb9c970e">Felipe Hefler</a>. I placed 24th overall, and I realised then that I had a talent for running in the mountains. I had always utilised the mountains in Tromsø as a way to get in shape for the speed skating season, but didn’t know it was a sport. When I found out I just had to try it out.</p><blockquote><strong>Q: What would you say is the best running experience you’ve had?</strong></blockquote><p>I had a chat with my coach, Sondre Amdahl, after a week long training camp in Spain this winter, and I told him “I think I like the camps better than racing”. I didn’t get to finish the sentence before he cut in and said “I know! They are the BEST!”. And the best training camp was during my six months long stay in South America, and in particular my stay in Peru under the holy mountain of the Incas, Mt. Salkantay, running at 4-5500 meters for three days. I enjoyed it so much that I went back two more times. Because of the remoteness, it was just me, my head, and the Andes. And during my runs I was visualising the Tromsø Skyrace and the Hamperokken ridge all the way, which was four months away. Here’s a video from one of the camps:</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2Fvideoseries%3Flist%3DPLC4wekLfsjKBemGbhe9G2Wq-MSJ53vezS&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DYUTpMCu3ZvU&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FYUTpMCu3ZvU%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="640" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/0e4e0206d81fbfde53d6e2727286c035/href">https://medium.com/media/0e4e0206d81fbfde53d6e2727286c035/href</a></iframe><p>And here’s a video the same summer a couple of weeks prior to the Tromsø Skyrace Hamperokken, from the Hamperokken ridge:</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2Fvideoseries%3Flist%3DPLC4wekLfsjKBemGbhe9G2Wq-MSJ53vezS&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DPO-BLGUZ1W4&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FPO-BLGUZ1W4%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="854" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/3fd9f82e07d2e03f4ee0e346dab1ea40/href">https://medium.com/media/3fd9f82e07d2e03f4ee0e346dab1ea40/href</a></iframe><p>My best racing experience has got to be when I won the KRS Ultra 60km this year. It was one of those days when everything just came together, and smashed the course record by 30 minutes!</p><blockquote><strong>Q: What is the worst race experience you’ve had?</strong></blockquote><p>My worst experience is definitely my second race. It was the Ultima Frontera 83km in Loja, Spain, and I missed a marking on the trail, which in turn made me run past my dropbag. As a result I ran for the better half of the race without water or nutrition. So lesson learned in that race was that hydration is fucking important, and that you need to have respect for the distance. I was disqualified for missing that one checkpoint, but I finished 2nd even though I ended up running further than my competitors. I also ended up severely dehydrated and got diagnosed with rhabdomyolysis, and somehow got a meniscus injury. So I spent the next three months recovering and cross training from that.</p><blockquote><strong>Q: Do you have a dream race you want to run?</strong></blockquote><p>Oh! <a href="http://www.badwater.com/">Bad water</a>! I really want to run Bad Water. Because my first actual encounter with ultra marathons was when I was 7 years old. I found the Guinness Book of Records from 1996 in my local library, and I remember seeing a guy running on an endless asfalt road in the desert and that he had to run the on the white markings or his shoes would melt(!) The race starts at Badwater, Death Valley, which marks the lowest elevation in North America at 85 m below sea level. The race finishes at 2530 m, ‘135 miles! If you finish Bad Water 135 you’ve got instant Samurai Status. You’re a Ninja! It’s very different from what currently fascinates me the most, which is skyrunning, but it’s one of those perverse hairy goals that I one day wish to do. Now I just want to perfect my skyrunning abilities and see how good I can get at that. Combining your overall mountaineering abilities with running endurance is (in my eyes) the ultimate sport. And if you start young you’ve got at least twenty good years ahead of you. In speed skating you peak when you’re 28.</p><p>Wait a minute, I take the whole Badwater thing back. I’d much rather do UTMB or Hardrock 100. There are so many epic races out there you can do. Zegama, Kima, Ultrafiord, Andes Race, Tor des Geants, are also up there. Shit, I can’t decide. It’s a good thing I’m still relatively young. The bucket list and the races I find appealing change from year to year.</p><blockquote>If you finish Badwater 135 you’ve got instant samurai status. You’re a ninja!</blockquote><blockquote><strong>Q: What is your preferred brand of shoes and other equipment in races and training?</strong></blockquote><p>On technical trails and mountains I mostly run with Salomon’s <a href="http://www.salomon.com/no/product/s-lab-sense-5-ultra-sg.html">S-Lab Sense shoes</a>. On easier and more runnable trails I enjoy my pair of <a href="https://www.google.no/search?q=Hoka+Challenger+ATR+2&amp;source=lnms&amp;tbm=isch&amp;sa=X&amp;ved=0ahUKEwjKgsvUlbnUAhUMSJoKHbMkDfEQ_AUICigB&amp;biw=1637&amp;bih=1098#imgrc=a7h26O3LHNrtQM:">Hoka Challenger ATR 2</a> and a pair of <a href="https://www.google.no/search?q=La+Sportiva+Helios+SR&amp;source=lnms&amp;tbm=isch&amp;sa=X&amp;ved=0ahUKEwjwyJuAlrnUAhUsEJoKHVi4AW4Q_AUICigB&amp;biw=1637&amp;bih=1098&amp;dpr=2#imgrc=89PMRN2cm5V4nM:">La Sportiva Helios SR</a> .</p><p>For socks I use <a href="https://www.injinji.com/">Injinji</a>. They’re the best to prevent chafing and blisters!</p><p>I always wear a cap, but not of a particular brand. They need to be light and functional though. The things with caps is that they do more than just offer you shade from the sun — when running in the woods they protect your eyes from branches and shit. I carry extra nutrition and water if the run is longer than 15 km and its hot, and I bring food on runs stretching more than 20k.</p><p>Here is a photo of my current lineup of my go-to shoes:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*wEOUJbu4NJPaZ_aNvA79GA.jpeg" /><figcaption>Top shelf (from left): Altra The One, La sportiva Helios SR, Hoka One One Challenger ATR 2, La Sportiva Climbing shoes. Bottom row: Salomon S-Lab Sense Ultra Hard Ground 6, VJ IRock 2, Salomon S-Lab Sense Ultra Soft Ground 5, Salomon S-Lab Sense Ultra Soft Ground 6</figcaption></figure><blockquote><strong>Q: What is your race day regime? How do you prepare for a race?</strong></blockquote><p>I get up minimum 2 hours prior, then I take a really cold shower for an extent of about 30 deep breaths, it wakes me up and gets the blood flow and metabolism going. I do all race gear preparations the day before, so its just getting dressed and off I go. I eat a healthy portion of oatmeal porridge with big scoop of peanut butter, then I add raisins and cinnamon, and I drink two cups of coffee. Then its a few simple easy yoga poses, and a 1–2k easy warm up with some speedy sections and some hip exercises. Warming up sets my mind in race mentality. I’m fully aware that most people don’t warm up, and that I’ll have more than enough time during the beginning race to get my body warmed up.</p><blockquote><strong>Q: We get some questions from our followers on how we train. How do you train, and how much do you run weekly?</strong></blockquote><p>When I’m in Oslo, I invest about 100 — 120km per week on the local trails. I almost never run on asfalt, it instantly causes injuries. I’ve started climbing recently. I found out after my last race in Madeira, that I need to be train more versatile in order to have a better shot at the top positions in the Sky Running series. I’ve got a yoga and stretching routing which I do for about 15 minutes every morning. I try to squeeze in a weight lifting session every now and then, but now during the race season I don’t do it as much. All strength training is to prevent injuries. When I train to get stronger, I have special regimes in order to not get bigger. I lift heavy weights, but few repetitions, and good I make room for long breaks in between. Getting huge is not the point.</p><blockquote><strong>Q: Finally, do you have a pro-tip to those who would like to get into long distance running and Sky racing, but feel they don’t have what it takes?</strong></blockquote><p>The difference between me and others I guess, is that I just did it. Just about anyone can finish an ultra marathon, its just about how fast you want to complete it. Its all about enjoying the experience of the run, enjoying the views and the nature around you, and don’t focus on how far you are running, but where you are running! During the Skyrace in Madeira I stopped for a couple of seconds to enjoy the view. I don’t think many do that in Boston, New York or Berlin!</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=a3e64f0c5774" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/skyblazers/hans-kristian-smedsr%C3%B8d-a3e64f0c5774">Hans Kristian Smedsrød</a> was originally published in <a href="https://medium.com/skyblazers">Sky Blazers</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>