<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[Uttale.no - Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Norsk uttale - enkelt og greit - Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/uttale-no?source=rss----d88737360a93---4</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/proxy/1*TGH72Nnw24QL3iV9IOm4VA.png</url>
            <title>Uttale.no - Medium</title>
            <link>https://medium.com/uttale-no?source=rss----d88737360a93---4</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Tue, 17 Nov 2026 23:54:14 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/feed/uttale-no" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 3: Konsonanter]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-3-konsonanter-bfc89544951a?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/bfc89544951a</guid>
            <category><![CDATA[uttale]]></category>
            <category><![CDATA[ukrainsk]]></category>
            <category><![CDATA[undervisning]]></category>
            <category><![CDATA[andrespråk]]></category>
            <category><![CDATA[norsk]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Cecilie S. Knudsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 20 Mar 2022 11:41:36 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-03-20T11:42:08.591Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 3: Konsonanter</h3><p>Skrevet av Olaf Husby, tilrettelagt av Cecilie Slinning Knudsen</p><p><em>I en serie på fire bloggposter vil vi prøve å gi en kort fremstilling av den ukrainske fonologien med et spesielt blikk på hva som skiller seg fra norsk. Den første bloggposten gir et generelt overblikk over ukrainsk fonologi, mens de to påfølgende postene ser nærmere på vokalene og konsonantene i ukrainsk sammenlignet med norsk. Den siste posten går kort inn på prosodiske forhold. Postene avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke </em><strong><em>undervisningsforslag</em></strong><em>. Husk å klikke på lenkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.</em></p><h3>Konsonantinventaret i ukrainsk</h3><p>I det følgende presenteres det ukrainske konsonantinventaret i et sammenlignende perspektiv med norsk. Du kan lese mer om konsonanter generelt og om de norske konsonantene spesielt i <a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">dette blogginnlegget</a>. Figuren under viser konsonantene i ukrainsk satt inn i en tradisjonell <a href="https://snl.no/Det_internasjonale_fonetiske_alfabetet">IPA</a>-tabell som viser de ulike språklydene artikulasjonsmåte (loddrett) og artikulasjonssted (vannrett). Dentale/alveolare konsonanter kan være <a href="https://snl.no/palatalisering">palataliserte</a>, det vil si at de har en j-klang, eller ikke palataliserte. Grå felt i konsonantoversikten indikerer de 12 konsonantlydene som sammenfaller med norsk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*arjeGGSmvkORoMGgtiOd3w.png" /></figure><p>Oversikter over konsonantinventaret viser at ukrainsk har flere <a href="https://www.hf.ntnu.no/ipa/no/tema_010.html">affrikater</a>, det vil si konsonantlyder som starter med en plosiv som direkte går over i en frikativ uttalt på samme artikulasjonssted. En finner slike sekvenser i norsk også, jf. «vits» — /vits/ og «atsjo» — /ˈɑtʃu/. I norsk er det vanlig å beskrive dette som en sekvens av to ulike konsonanter, og ikke en affrikat.</p><p>Tabellen nedenfor viser det samme som den over, men her er de ulike bokstavene fra alfabetet satt inn. Dette kan brukes som hjelpemiddel dersom fonetiske symboler oppfattes som vanskelige. En kan peke på en bokstav og kommentere den tilhørende språklydens relasjon til norsk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1021/1*RKXdXRhY1Er5dIWpei1XIA.png" /></figure><p>Konsonantene deles i «harde» (upalataliserte) og «bløte» (palataliserte). Rent fonetisk er /j/ en palatal approksimant. Den er ikke en <em>palatalisert</em> lyd, det vil si at den ikke er uttalt en med j-klang i tillegg til sitt vanlige artikulasjonssted. /j/ er en «basislyd» i seg selv, den er ikke et produkt av en påvirkning fra et annet sted. Av denne grunn plasseres /j/ sammen med «harde» konsonanter i oversikten nedenfor:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/879/1*zdVSWK4Sk_eUMdfm7wrJNg.png" /></figure><p>Nedenfor er konsonantbokstavene stilt opp etter den rekkefølge de har i alfabetet. De to øverste linjene viser <a href="https://snl.no/majuskel">majuskler </a>og <a href="https://snl.no/minuskel">minuskler</a>. Som en ser, er bokstavformene identiske med ett unntak &lt; Б — б&gt;. Linjen «Norsk» viser translitterasjon til norsk. IPA-linjene viser transkripsjon av språklydene. Lyder som overlapper med norske lyder er satt i grå felt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/729/1*ravgAJM4HnObfjpxntZ1uw.png" /></figure><h4>Tilegnelse av norske konsonanter</h4><p>Ukrainsk mangler følgende konsonantlyder sammenlignet med norsk:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1011/1*RqdGf3VAk0_I3DGIn0ej1w.png" /></figure><p>I oversikter over lydinventar kan en finne at v-lyden beskrives som /w/ — stemt bilabial approksimant (jf. engelsk «what») eller /ʋ/ — stemt labiodental frikativ (en beskrivelse som også gjelder for norsk).</p><h3>Uttalemål — konsonanter</h3><p>Språklydene som er beskrevet ovenfor mangler i ukrainsk. De er sentrale i norsk og må mestres både produktivt og reseptivt av en person med god muntlig norskkompetanse.</p><p>Disse uttalemålene er sentrale når det gjelder konsonanter:</p><blockquote><em>Etablere retroflekser</em></blockquote><blockquote><em>Etablere frikativer</em></blockquote><blockquote><em>Etablere aspirasjon</em></blockquote><blockquote><em>Nasalen /ŋ/</em></blockquote><h4>Retroflekser</h4><p>Disse lydene uttales mede tungespissen bøyd oppover og litt bakover slik at tungespissen berører toppen av tannkammen eller området umiddelbart bak. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i /s/ og /ʃ/ som begge finnes i ukrainsk. /s/ har dental/alveolar uttale og er slik parallell med /t, d, n, l/, mens /ʃ/ uttales med tungespissen trukket mer bakover og slik vil den være parallell med /ʈ, ɖ, ɳ, ɭ /. Du finner et undervisningsopplegg om dette i <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">denne bloggposten.</a></p><p>Lydene må øves</p><p>- inne i ord («bo<strong>rt</strong>e») og i slutten av ord («læ<strong>rt</strong>»)</p><p>- over stavelsesgrense («sna<strong>r</strong>+<strong>t</strong>enkt»)</p><p>- over ordgrense («ha<strong>r t</strong>att»)</p><p>Lydene må mestres så godt perseptivt at språkinnlærerne er i stand til å utlede at i sekvensen [hɑˈʈʰɑt] står verbet «å ha» i presens (/ʈ/ er et produkt av sammensmelting av /r/+/t/), mens verbet i sekvensen [hɑˈtʰɑt] står i infinitiv («(skal) ha tatt»). Ukrainsktalende som lærer seg norsk i områder med dorsal /r/ — skarre-r — eller i områder med tungespiss-r, men uten retroflekser, trenger ikke å kunne uttale retrofleksene, men de må altså kunne skilles fra motsvarende dentale lyder /t, d, n, l/.</p><h4>Frikativer</h4><p>Frikativen /ç/ bør etableres som en kontrast til /s/ og /ʃ/. En måte å gjøre det på er å starte med /i/, lage passasjen mellom tunga og den harde ganen så trang som mulig (men med åpning) og «slå av stemmen». Språklærlingen kan prøve å løfte tunga så høyt opp at /ç/ lages. Tungespissen skal stå bak fortennene i underkjeven. En kan alternativt starte med /j/ og gjøre samme prosess. I <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">dette blogginnlegget</a> finner du mer om denne lyden.</p><h4>Aspirasjon</h4><p>Aspirasjon skyldes at luft fortsetter å strømme ut fra lungene når det er dannet et lukke i munnhulen og når passasjen gjennom nesehulen er stengt, f.eks. under artikulasjon av /p, t, k/. Læreren bør demonstrere dette trekket tydelig, og språklærlingen kan selv forsøk å registrere aspirasjon av /p/ ved å holde håndbaken mot munnen — eller et stearinlys med flamme eller en papirstrimmel. Mangel på aspirasjon kan føre til at /p, t, k/ vil oppfattes som /b, d, ɡ/. I det minste vil fraværet være et bidrag til tale med ukrainsk aksent som innlæreren bør bevisstgjøres. Et undervisningsopplegg om forskjellen mellom /p/ (aspirert) og /b/(stemt) finnes på <a href="https://uttale.no/klasserommet/p-b.html">denne sida</a>.</p><h4>/ŋ/</h4><p>Normalt er dette en lyd som allerede mestres, men den vil hos de med ukrainsk språkbakgrunn sannsynligvis «automatisk» bli etterfulgt av lydene /k/eller /ɡ/. Dette skjer i noen norske dialekter, noe som er et argument for ikke å arbeide med å artikulere en «rein» /ŋ/. På den annen side kan uttalen av /ŋɡ/ og /ŋk/ være et bidrag til uttale med ukrainsk aksent som innlæreren også bør bevisstgjøres.</p><h3>Bloggposter om ukrainsk (lenker kommer)</h3><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-1-introduksjon-3ad4a3e29f10">Del 1: Introduksjon</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-2-vokaler-d2069dc3f73c">Del 2: Vokaler</a></blockquote><blockquote>Del 3: Konsonanter</blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-4-prosodi-dd1c2ade543c">Del 4: Prosodi</a></blockquote><h4>Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?</h4><p>I boka <a href="https://www.fagbokforlaget.no/Uttaleundervisning/I9788245032000"><em>Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet</em></a><em> </em>av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.</p><p>I et kapittel i boka<a href="https://www.fagbokforlaget.no/Andrespr%C3%A5ksoppl%C3%A6ring-for-nyankomne-ungdommer/I9788245033601"> <em>Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring</em></a><em> </em>har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.</p><p><a href="http://www.uttale.no/">www.uttale.no</a></p><p>Lik oss på Facebook: <a href="https://www.facebook.com/uttaleno/">https://www.facebook.com/uttaleno/</a></p><p>Takk til <a href="https://brukere.snl.no/54599">Jørgen G. Bosoni</a> for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.</p><h3>Har du lest om…</h3><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=bfc89544951a" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-3-konsonanter-bfc89544951a">Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 3: Konsonanter</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 4: Prosodi]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-4-prosodi-dd1c2ade543c?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/dd1c2ade543c</guid>
            <category><![CDATA[ukrainsk]]></category>
            <category><![CDATA[norsk]]></category>
            <category><![CDATA[uttale]]></category>
            <category><![CDATA[undervisning]]></category>
            <category><![CDATA[andrespråk]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Cecilie S. Knudsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 20 Mar 2022 11:41:08 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-03-20T11:41:08.894Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 4: Prosodi</h3><p>Skrevet av Olaf Husby, tilrettelagt av Cecilie Slinning Knudsen</p><p><em>I en serie på fire bloggposter vil vi prøve å gi en kort fremstilling av den ukrainske fonologien med et spesielt blikk på hva som skiller seg fra norsk. Den første bloggposten gir et generelt overblikk over ukrainsk fonologi, mens de to påfølgende postene ser nærmere på vokalene og konsonantene i ukrainsk sammenlignet med norsk. Den siste posten går kort inn på prosodiske forhold. Postene avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke </em><strong><em>undervisningsforslag</em></strong><em>. Husk å klikke på lenkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.</em></p><h3>Lengde</h3><p>Ukrainsk skiller ikke mellom <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">lange og korte vokaler</a> slik det gjøres i norsk. Å mestre dette må være et sentralt mål, se innlegget om <a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-2-vokaler-d2069dc3f73c">vokaler</a>.</p><h3>Trykk</h3><p>Trykk i ukrainsk kan i prinsippet ligge på hvilken stavelse som helst (første, andre, nest siste, siste). Slik er ukrainsk lik norsk.</p><p>Trykksterke stavelser vi ha lengre varighet enn trykksvake. Vokaler i trykksterke åpne finale stavelser vil kunne være forlenget litt slik at de i et norsk øre kan oppfattes som lange. Dette er ikke et uttrykk for at ukrainsk har kontrasten lang/kort, men heller resultatet av en kombinert effekt av trykklegging, stavelsens plassering og sterkt trykk.</p><p>Grovt sagt er vokalkvaliteten er omtrent den samme i trykksterke og trykksvake vokaler i ukrainsk. I norsk er forholdet er omtrent det samme med unntak av /e/ som endrer kvalitet til «slapp e» — [ə] — i trykksvak posisjon.</p><h3>Tone</h3><p>Ukrainsk har ikke ordtoner. Norsk har <a href="https://www.hf.ntnu.no/ipa/no/tema_008.html">to tonelag</a>, som i ordparet «loven, låven», uttalt /¹lo:ven/, /²lo:ven/.</p><h3>Intonasjon</h3><p>Ukrainsk har en relativt fri ordstilling og <a href="https://snl.no/intonasjon_-_spr%C3%A5kvitenskap">intonasjonen </a>påvirkes av vekslingen mellom høyere og lavere toner i trykksterke stavelser i de ordene som vil være mest prominente. Trykksterke stavelser vil normalt ha en stigende-fallende eller fallende intonasjon. Fortellende setninger, setninger med hv-spørsmål, henvendelse til personer, utrop og opplistinger er preget av en fallende intonasjon. På den annen side vil ja/nei-spørsmål ha stigende intonasjon.</p><h3>Bloggposter om ukrainsk (lenker kommer)</h3><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-1-introduksjon-3ad4a3e29f10">Del 1: Introduksjon</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-2-vokaler-d2069dc3f73c">Del 2: Vokaler</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/@cecilie.knudsen/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-3-konsonanter-bfc89544951a">Del 3: Konsonanter</a></blockquote><blockquote>Del 4: Prosodi</blockquote><h4>Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?</h4><p>I boka <a href="https://www.fagbokforlaget.no/Uttaleundervisning/I9788245032000"><em>Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet</em></a><em> </em>av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.</p><p>I et kapittel i boka<a href="https://www.fagbokforlaget.no/Andrespr%C3%A5ksoppl%C3%A6ring-for-nyankomne-ungdommer/I9788245033601"> <em>Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring</em></a><em> </em>har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.</p><p><a href="http://www.uttale.no/">www.uttale.no</a></p><p>Lik oss på Facebook: <a href="https://www.facebook.com/uttaleno/">https://www.facebook.com/uttaleno/</a></p><p>Takk til <a href="https://brukere.snl.no/54599">Jørgen G. Bosoni</a> for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.</p><h3>Har du lest om…</h3><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=dd1c2ade543c" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-4-prosodi-dd1c2ade543c">Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 4: Prosodi</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 2: Vokaler]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-2-vokaler-d2069dc3f73c?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/d2069dc3f73c</guid>
            <category><![CDATA[ukrainsk]]></category>
            <category><![CDATA[norsk]]></category>
            <category><![CDATA[andrespråk]]></category>
            <category><![CDATA[undervisning]]></category>
            <category><![CDATA[uttale]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Cecilie S. Knudsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 20 Mar 2022 11:03:34 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-03-28T07:27:16.415Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 2: Vokaler</h3><p>Skrevet av Olaf Husby, tilrettelagt av Cecilie Slinning Knudsen</p><p><em>I en serie på fire bloggposter vil vi prøve å gi en kort fremstilling av den ukrainske fonologien med et spesielt blikk på hva som skiller seg fra norsk. Den første bloggposten gir et generelt overblikk over ukrainsk fonologi, mens de to påfølgende postene ser nærmere på vokalene og konsonantene i ukrainsk sammenlignet med norsk. Den siste posten går kort inn på prosodiske forhold. Postene avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke </em><strong><em>undervisningsforslag</em></strong><em>. Husk å klikke på lenkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.</em></p><h3>Vokalsystemet i ukrainsk</h3><p>I det følgende presenteres det ukrainske vokalsystemet i et sammenlignende perspektiv med norsk. Du kan lese mer om vokaler generelt og om de norske vokalene spesielt i <a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">dette blogginnlegget</a>. Figuren under viser de seks vokallydene en finner i ukrainsk satt inn i <a href="https://snl.no/Det_internasjonale_fonetiske_alfabetet">IPA</a>-firkanten. Ukrainsk skiller ikke mellom <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">lange og korte vokaler</a> slik norsk gjør, men de skiller mellom bløte og harde vokaler.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/463/1*benxhUSBvUXXxI5W5Jfq2Q.png" /><figcaption>Vokaler i ukrainsk</figcaption></figure><blockquote><em>/i/ — jf. kort norsk /i/, «sinn»</em></blockquote><blockquote><em>/ɪ, ɨ/ — finnes ikke i norsk. Lyden /ɪ/ er en mellomting mellom kort norsk /i/ — «sinn» og /ɨ/, lyden en får når en uttaler norsk /ʉ/ — som i «lutt» –med leppene i samme posisjon som når en sier norsk /i/ som i «si».</em></blockquote><blockquote><em>/ɛ/ — jf. kort norsk /e/, «lett». Denne er litt åpnere enn e-lyden i norsk, den kan sies å ha en snev av æ-klang.</em></blockquote><blockquote><em>/u/ — jf. kort norsk /u/, «bodd»</em></blockquote><blockquote><em>/ɔ/ — jf. kort norsk /o/, «nådd»</em></blockquote><blockquote><em>/a/ — jf. kort norsk /a/, «hatt»</em></blockquote><h4>Vokaler — «harde»</h4><p>Vokalene &lt;а, е, и, і, о, у&gt; benevnes enkelte steder som «harde». Disse vokalene uttales «rett fram», det vil si at de ikke har den innledende j-lyden som «bløte» vokaler har (se nedenfor). Fem av de harde vokalene overlapper relativt godt motsvarende korte norske vokaler. Lyder som mer eller mindre overlapper er markert med grått nedenfor. Radene som følger «Ukrainsk» viser vokalene skrevet som «store» og «små» bokstaver med det kyrilliske alfabetet. Raden «Norsk» viser hvordan bokstaven skrives når et ukrainsk ord translittereres til norsk. (NB: <a href="https://www.sprakradet.no/globalassets/sprakhjelp/skriverad/transkripsjon/transkripsjon-av-ukrainsk.pdf">Språkrådet </a>bruker &lt;o,u&gt; der vi bruker &lt;å, o&gt;.) Raden «IPA» viser den aktuelle lydverdien som bokstaven representeres. Lyder som overlapper med norsk, er satt i grå felt.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/625/1*zt_yQQlJoOMei0cF6PEpYQ.png" /><figcaption>Harde vokaler</figcaption></figure><h4>Vokaler — «bløte»</h4><p>De fire bløte vokalene er &lt;є, ї, ю, я&gt;. «Bløte» vokaler uttales med en j-lyd først, «harde vokaler uttales uten denne j-lyden.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/461/1*mGBiBglQn1i4Km-yXQSluA.png" /><figcaption>Bløte vokaler</figcaption></figure><p>Disse kan også ses på som kombinasjoner av konsonanten й — /j/ og en vokal (й + а = я, й + е = є, й + і = ї, й + у = ю).</p><h4>Tilegnelse av norske vokaler</h4><p>Ukrainsk mangler altså følgende vokaler som finnes i norsk:</p><blockquote><em>/y, yː/ — kort og lang y-lyd som «nytt, nyt»</em></blockquote><blockquote><em>/ʉ, ʉː/ — kort og lang u-lyd som «lutt, lut»</em></blockquote><blockquote><em>/ø, øː/ — kort og lang ø-lyd som «søtt, søt»</em></blockquote><blockquote><em>/eː/ — lang e-lyd som i «les»</em></blockquote><blockquote><em>/æː/ — lang æ-lyd som i «bær»</em></blockquote><blockquote><em>/ɑː/ — lang a-lyd som i «hat»</em></blockquote><blockquote><em>/uː/ — lang o-lyd som i «bor»</em></blockquote><blockquote><em>/o:/ — lang å-lyd som i «båt»</em></blockquote><p>Merk at ukrainsk /ɛ/ — &lt;e&gt; — ligger mellom norsk /e/ og /æ/. En kan forvente at enkelte av lydene vil være vanskeligere enn andre, det gjelder spesielt de fremre rundede lydene /y, ʉ, ø/ i både lang og kort versjon. Forsøksvis kan en anbefale ukrainere å bruke lyden /ɪ/ — representert av bokstaven &lt;и&gt; dersom /y/ er vanskelig.</p><h3>Uttalemål — vokaler</h3><p>Tre uttalemål er sentrale når det gjelder vokaler:</p><p>1. Etablere kontrasten mellom lange og korte vokaler.</p><p>2. Tilegne seg norske vokaler som ikke har noen motsvarighet i ukrainsk.</p><p>3. Tilegne seg norske diftonger.</p><h4>Lange og korte vokaler</h4><p>Det er flere måter å jobbe med den viktige forskjellen mellom korte og lange vokaler i norsk. I <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">dette blogginnlegget</a> finner du en video som bygger på tanken om minimale par (for eksempel pus, puss). Arbeidet med lengdekontrasten kan også ta utgangspunkt i de seks vokalene som finnes i ukrainsk. Disse overlapper norsk med hensyn til kvalitet i så stor grad at de direkte kan brukes som korte norske vokaler. Den lydlige overlappingen kan demonstreres ved hjelp av følgende ukrainske ord som har sin homofone motsvarighet i norsk:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/716/1*tvko6jdQAXEcGK4wZSMgrg.png" /></figure><p>Ukrainsk har flere interjeksjoner som bare består av vokallyder, og disse kan brukes til å illustrere lang vokal i norsk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/961/1*LoL8E5eBRi1j7GBu1-bVrw.png" /></figure><h4>Norske vokaler som ikke har noen motsvarighet i ukrainsk</h4><p>I tillegg til <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">den midtre /ʉ/</a>, som uttales med innrundede lepper, må de to fremre rundede vokalene /y, ø/, begge uttalt med utrundede lepper, på plass. (Her er det viktig at en ikke lar seg lure av translitterasjonen «Kyiv». Bokstaven &lt;y&gt; tilhører en skriftlig konvensjon og referer ikke til vokalen /y/. Den er, som oversikten over vokaler viser, fraværende i ukrainsk se <a href="https://medium.com/uttale-no/kyiv-hva-med-bokstaven-y-i-den-norske-skrivem%C3%A5ten-av-kyiv-8da7034b0272">dette innlegget</a> for mer om «Kyiv»).</p><p>Skillet mellom de fremre åpne /æ, æ:/ og de bakre åpne /ɑ, ɑ:/ må også etableres. Ukrainsk /a/ er mer fremre enn norsk /ɑ/, og norsk a-lyd må artikuleres med en mer bakre tungeposisjon. På den annen side må tunga skyves mer fram for /æ, æ:/.</p><h4>Norske diftonger</h4><p>Ukrainsk har ikke diftonger. Norske diftonger som inneholder vokalar som også finnes i ukrainsk, vil normalt være uproblematiske. Norske diftonger er fallende med det tyngste elementet først. Det er en del dialektal variasjon når det kommer til diftongene, så oversikten under er ikke fullstendig:</p><blockquote><em>/ɑi/ som i ordet &lt;hai&gt;</em></blockquote><blockquote><em>/ei/ som i ordet &lt;hei&gt;. Uttales /æi/ av en del nordmenn</em></blockquote><blockquote><em>/øy/ som i ordet &lt;øy&gt;</em></blockquote><blockquote><em>/æʉ/ som i ordet &lt;sau&gt;. Uttales /øʉ/ av en del nordmenn</em></blockquote><blockquote><em>/oy/ som i ordet &lt;oi&gt;</em></blockquote><blockquote><em>/ʉi/som i «hui og hast» er ikke så vanlig. Det er heller ikke /ui/ som i «hoie»</em></blockquote><p>Engelsktalende ukrainere vil kjenne diftongene /ai/ — «I», /ei/ — /hei/, /oy/ — «boy». Disse kan overføres til norsk selv om uttalen ikke er identisk med norsk. I tillegg til disse kommer de mer særegne norske /øy/, /æʉ/ — som uttales /øʉ/ av en del nordmenn — og de mindre vanlige /ʉi/ — som i «hui og hast» og /ui/ — som i «hoie». Du finner et undervisningsopplegg om diftonger i <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">denne bloggposten</a>.</p><h3>Bloggposter om ukrainsk</h3><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-1-introduksjon-3ad4a3e29f10">Del 1: Introduksjon</a></blockquote><blockquote>Del 2: Vokaler</blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/@cecilie.knudsen/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-3-konsonanter-bfc89544951a">Del 3: Konsonanter</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-4-prosodi-dd1c2ade543c">Del 4: Prosodi</a></blockquote><h4>Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?</h4><p>I boka <a href="https://www.fagbokforlaget.no/Uttaleundervisning/I9788245032000"><em>Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet</em></a><em> </em>av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.</p><p>I et kapittel i boka<a href="https://www.fagbokforlaget.no/Andrespr%C3%A5ksoppl%C3%A6ring-for-nyankomne-ungdommer/I9788245033601"> <em>Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring</em></a><em> </em>har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.</p><p><a href="http://www.uttale.no/">www.uttale.no</a></p><p>Lik oss på Facebook: <a href="https://www.facebook.com/uttaleno/">https://www.facebook.com/uttaleno/</a></p><p>Takk til <a href="https://brukere.snl.no/54599">Jørgen G. Bosoni</a> for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.</p><h3>Har du lest om…</h3><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=d2069dc3f73c" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-2-vokaler-d2069dc3f73c">Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 2: Vokaler</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Kyiv: Hva med bokstaven <y> i den norske skrivemåten av «Kyiv»?]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/kyiv-hva-med-bokstaven-y-i-den-norske-skrivem%C3%A5ten-av-kyiv-8da7034b0272?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/8da7034b0272</guid>
            <category><![CDATA[ukrainsk]]></category>
            <category><![CDATA[språkrådet]]></category>
            <category><![CDATA[norsk]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Cecilie S. Knudsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 20 Mar 2022 10:36:09 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-03-20T11:42:38.021Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>av Olaf Husby</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/960/1*w2kBjypUQyYvKVUKGgQfCg.jpeg" /></figure><p>I en artikkel skriver <a href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kyiv-og-andre-navn-i-ukraina/">Språkrådet</a>:</p><h4><strong>«Kyiv eller Kiev?</strong></h4><p>Hovedstaden i landet heter på ukrainsk Київ, og etter transkripsjonsreglene skulle det blitt <em>Kyjiv</em> på norsk. Her er det likevel formen uten <em>j</em> som har etablert seg i norske tekster, kanskje fordi det er den formen som brukes i engelsk. Etter samråd med Utenriksdepartementet og i lys av bruken i norske tekster anbefaler Språkrådet formen <em>Kyiv</em>. Også den tradisjonelle formen <em>Kiev</em> må fortsatt kunne brukes. Formen <em>Kiev</em> ligger nær det russiske navnet på byen, men strengt tatt tilsier transkripsjonsreglene for russisk at også denne formen skulle hatt med en<em> j</em> (<em>Kijev</em>).</p><p><strong>Uttale av navnet Kyiv</strong></p><p>Vi anbefaler uttalen /kyiv/ av det ukrainske navnet på hovedstaden, med to stavinger, trykk på første staving og enstavingstonelag (som i <em>bilen</em>). Den ukrainske lyden vi transkriberer med<em> y</em>, er ikke helt lik noen lyd vi har på norsk, men den norske y-en er det nærmeste vi kommer.»</p><p><strong>Kommentar til Språkrådets avgjørelse</strong></p><p>Når den ukrainske formen &lt;Київ&gt; blir &lt;Kyiv&gt; på norsk, erstattes &lt;и&gt; av norsk &lt;y&gt;. Språk­rådet sier at vokalen [y] er det nærmeste en kommer det ukrainske [ɪ] i norsk. Sett fra et fonetisk synspunkt er dette en tvilsom påstand ettersom den urundede [i] også er tilgjengelig, men siden dette er en etablert tradisjon, lar vi problemstillingen ligge her.</p><h3>Bloggposter om ukrainsk (lenker kommer)</h3><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-1-introduksjon-3ad4a3e29f10">Del 1: Introduksjon</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-2-vokaler-d2069dc3f73c">Del 2: Vokaler</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/@cecilie.knudsen/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-3-konsonanter-bfc89544951a">Del 3: Konsonanter</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-4-prosodi-dd1c2ade543c">Del 4: Prosodi</a></blockquote><h4>Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?</h4><p>I boka <a href="https://www.fagbokforlaget.no/Uttaleundervisning/I9788245032000"><em>Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet</em></a><em> </em>av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.</p><p>I et kapittel i boka<a href="https://www.fagbokforlaget.no/Andrespr%C3%A5ksoppl%C3%A6ring-for-nyankomne-ungdommer/I9788245033601"> <em>Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring</em></a><em> </em>har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.</p><p><a href="http://www.uttale.no/">www.uttale.no</a></p><p>Lik oss på Facebook: <a href="https://www.facebook.com/uttaleno/">https://www.facebook.com/uttaleno/</a></p><p>Takk til <a href="https://brukere.snl.no/54599">Jørgen G. Bosoni</a> for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.</p><h3>Har du lest om…</h3><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=8da7034b0272" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/kyiv-hva-med-bokstaven-y-i-den-norske-skrivem%C3%A5ten-av-kyiv-8da7034b0272">Kyiv: Hva med bokstaven &lt;y&gt; i den norske skrivemåten av «Kyiv»?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 1: Introduksjon]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-1-introduksjon-3ad4a3e29f10?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3ad4a3e29f10</guid>
            <category><![CDATA[uttale]]></category>
            <category><![CDATA[undervisning]]></category>
            <category><![CDATA[ukrainsk]]></category>
            <category><![CDATA[norsk]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Cecilie S. Knudsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 20 Mar 2022 10:31:55 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-03-20T13:04:06.641Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 1: Introduksjon</h3><p>Skrevet av Olaf Husby, tilrettelagt av Cecilie Slinning Knudsen</p><p><em>I en serie på fire bloggposter vil vi prøve å gi en kort fremstilling av den ukrainske fonologien med et spesielt blikk på hva som skiller seg fra norsk. Den første bloggposten gir et generelt overblikk over ukrainsk fonologi, mens de to påfølgende postene ser nærmere på vokalene og konsonantene i ukrainsk sammenlignet med norsk. Den siste posten går kort inn på prosodiske forhold. Postene avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke </em><strong><em>undervisningsforslag</em></strong><em>. Husk å klikke på lenkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.</em></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/427/1*OAQoh068TjmH-QDFLsrQRg.png" /></figure><h3>Litt om ukrainsk — Українська</h3><p>Ukrainsk er et østslavisk språk som er i slekt med russisk og belarusisk (hviterussisk). Språket snakkes av rundt 45 millioner mennesker, de fleste bosatt i Ukraina, men også av minoriteter i Moldova, Ungarn, Serbia, Tsjekkia, Polen og Romania.</p><p>Ukrainsk er fortsatt landets eneste offisielle landsdekkende språk og det snakkes av rundt 70 % av befolkningen, russisk brukes av i underkant av 30 %, i tillegg kommer 3 % andre minoritetsspråk.</p><p>Ukrainsk skrives med det kyrilliske alfabetet, men med bokstaver som ikke finnes i andre språk som bruker alfabetet, på samme måte som at norsk har &lt;æ, ø, å&gt; som ikke finnes i det latinske alfabetet. Vokalsystemet er enklere enn i norsk, men med visse overlappinger. Konsonantsystemet er mer komplekst enn i norsk, det samme gjelder stavelsesstrukturen.</p><p>Beskrivelsen nedenfor bygger på det som kan kalles standardvarianten av språket og tar ikke hensyn til dialektale varianter.</p><h3>Alfabet</h3><p>Ukrainsk skrives med en tilpasset versjon av det kyrilliske alfabetet — Українська абетка — «ukrainska abetka»:</p><p>А Б В Г Ґ Д Е Є Ж З И І Ї Й К Л М Н О П Р С Т У Ф Х Ц Ч Ш Щ Ь Ю Я</p><p>Alfabetet inneholder 33 bokstaver med 22 konsonanter og 12 vokaler: 6 «harde» og 4 «bløte». I tillegg har ukrainsk tegnet Ь som kan signalisere bløt (<a href="https://snl.no/palatalisering">palatalisert</a>) uttale av foregående konsonant eller kommende vokal. Bokstavene Ґ, Є og Ї er unike for ukrainsk. Bokstavene finnes både som <a href="https://snl.no/majuskel">majuskler </a>(«STORE» bokstaver) og <a href="https://snl.no/minuskel">minuskler</a> («små» bokstaver). Vi går nærmere inn på dette i posten om <a href="https://medium.com/@cecilie.knudsen/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-3-konsonanter-bfc89544951a">konsonanter</a>.</p><p>Noen av bokstavene i det ukrainske alfabetet vil oppleves som gjenkjennelige for de som anvender det latinske alfabetet, slik som i Norge: vokalene &lt;А Е І О У&gt; og konsonantene &lt;В К М Н Р С Т Х&gt;. Noen av disse er det samme i det latinske alfabetet og det kyrilliske: Konsonantene &lt;K, M, T&gt; representerer de samme bokstavene i begge alfabetene, og vokalene &lt;A, E, I&gt; er omtrent de samme. Flere av disse bokstavene representerer imidlertid andre bokstaver enn hva de gjør i det latinske alfabetet. Kyrilliske &lt;B&gt; står for en latinsk&lt;V&gt;, &lt;H&gt; for &lt;N&gt;, &lt;P&gt; for &lt;R&gt;, &lt;C&gt; for &lt;S&gt; og &lt;X&gt; er omtrent lik siste lyd i navnet «Bach». Vokalene &lt; О, У&gt; er heller sammenfallende med norsk &lt;Å, O&gt;.</p><h4>/ь/ — «Bløtgjøringstegnet»</h4><p>«Bløtgjøringstegnet» &lt;ь&gt; står ikke for en egen lyd, men som navnet antyder, gjør det foregående konsonant «bløtere», det vil si at konsonanten blir palatalisert, den får altså en j-klang. I skrift settes &lt;ь&gt; bak konsonanten som skal palataliseres, som når д — /d/ endres til дь– /dʲ/. Dette tegnet brukes også foran “bløte” vokaler, se <a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-2-vokaler-d2069dc3f73c">dette innlegget</a>.</p><h3>Translitterasjon</h3><p>Det vises her til S<a href="https://www.sprakradet.no/globalassets/sprakhjelp/skriverad/transkripsjon/transkripsjon-av-ukrainsk.pdf">pråkrådets translitterasjonsnøkkel</a>.</p><h3>Stavelsesstruktur</h3><p>Stavelsesstrukturen i ukrainsk er mer kompleks enn i norsk idet en finner opptil fire konsonanter før og fire etter vokalkjernen i stavelsen (K)(K)(K)(K)V(K)(K)(K)(K). Det vil føre for langt å gå gjennom dette her. Det vises derfor til andre ressurser. Du kan lese om norsk stavelsesstruktur i <a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">dette innlegget</a>.</p><h3>Bloggposter om ukrainsk (lenker kommer)</h3><blockquote>Del 1: Introduksjon</blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-2-vokaler-d2069dc3f73c">Del 2: Vokaler</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/@cecilie.knudsen/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-3-konsonanter-bfc89544951a">Del 3: Konsonanter</a></blockquote><blockquote><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-4-prosodi-dd1c2ade543c">Del 4: Prosodi</a></blockquote><h4>Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?</h4><p>I boka <a href="https://www.fagbokforlaget.no/Uttaleundervisning/I9788245032000"><em>Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet</em></a><em> </em>av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.</p><p>I et kapittel i boka<a href="https://www.fagbokforlaget.no/Andrespr%C3%A5ksoppl%C3%A6ring-for-nyankomne-ungdommer/I9788245033601"> <em>Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring</em></a><em> </em>har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.</p><p><a href="http://www.uttale.no/">www.uttale.no</a></p><p>Lik oss på Facebook: <a href="https://www.facebook.com/uttaleno/">https://www.facebook.com/uttaleno/</a></p><p>Takk til <a href="https://brukere.snl.no/54599">Jørgen G. Bosoni</a> for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.</p><h3>Har du lest om…</h3><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3ad4a3e29f10" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-med-ukrainsk-som-spr%C3%A5kbakgrunn-del-1-introduksjon-3ad4a3e29f10">Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 1: Introduksjon</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Sang som veien til god uttale]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/9243d27bc774</guid>
            <category><![CDATA[sang]]></category>
            <category><![CDATA[musikk]]></category>
            <category><![CDATA[språk]]></category>
            <category><![CDATA[music]]></category>
            <category><![CDATA[second-language-learning]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Sunniva Neraas Bue]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 20 Apr 2020 12:21:48 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-07-09T11:38:34.273Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>Sang og musikk har vist seg å ha innvirkning på både blodtrykk, puls, pustefrekvens, immunforsvar og lykkefølelse. Musikkens potensielle kraft er mangfoldig, men visste du også at sang og musikk kan hjelpe med språkinnlæring? I denne posten skal jeg forsøke å belyse hvorfor og hvordan sang kan være et nyttig hjelpemiddel for deg i arbeid med innlærere av norsk som andrespråk. Jeg vil prøve å enkelt forklare mekanismene som ligger bak samtidig som jeg tar sikte på å gi noen konkrete tips til hvordan nettopp </em><strong><em>du </em></strong><em>kan komme igang med sang og musikk i </em><strong><em>ditt</em></strong><em> klasserom eller kurslokale.</em></p><p>Flere studier har vist at sang og musikk kan ha stor verdi når det kommer til andrespråkstilegnelse. Å synge kan være et fantastisk verktøy for memorering av vokabular, det kan hjelpe med <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Speech_segmentation"><em>ordsegmentering</em></a>,<em> </em><a href="https://snl.no/intonasjon_-_spr%C3%A5kvitenskap"><em>intonasjon</em></a><em>,</em> <em>trykkplassering </em>og <em>lyduttale</em>, forbindelsen mellom tunga og øret forbedres og vi blir i bedre <em>lydlig form. </em>Det vil for eksempel si at de som musiserer blir bedre til å oppfatte <a href="https://snl.no/prosodi">prosodi</a>en i tale, og at de blir bedre til å reprodusere denne. (Dette gjelder like mye for amatører som profesjonelle!) Sang og musikk kan også øke selvtilliten og motivasjonen hos språkinnlærere, øke fokus og oppmerksomhet — og ikke minst bidra til å redusere angst og stress — noe som igjen gir bedre læring.</p><figure><img alt="En hver fugl synger med sitt nebb." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/0*V3GIdRfKqmMG1xyd" /><figcaption>Fotografi av <a href="https://unsplash.com/@ryk?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Ryk Naves</a> på <a href="https://unsplash.com/?utm_source=medium&amp;utm_medium=referral">Unsplash</a></figcaption></figure><h4>Det doble dilemmaet og snik-språkifisering</h4><p><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Double_bind-hypotesen">Det doble dilemmaet</a> omhandler i denne konteksten at noen som skal lære et språk må bli sosialt inkludert av andre som snakker dette språket, men for å bli sosialt inkludert må man allerede kunne noe av målspråket. Tabors (2008) relaterer dette spesielt til barns læring og lek-situasjoner, men det er nærliggende å tro at voksne kan berøres av et lignende paradoks. Det er i alle tilfeller en situasjon som gjør at det i kan være vanskelig å komme seg over både den språklige og sosiale kneika. Nora Kulset poengterer i boka <em>Musikk og andrespråk</em> at man ikke trenger å kunne språket på lik linje med de andre for å delta i musikkaktiviteter, og dette gir en arena der man kan inkluderes og få et språklig grunnlag. ​</p><p>Både voksne og barn går ofte igjennom en taus periode som ikke nødvendigvis trenger å være problematisk i seg selv. Ifølge Berggreen og Tenfjord (1999) er det stort sett sånn at språkinnlærerne bruker den tause perioden til å forberede seg, men at det i noen tilfeller kan være et tegn på tilbaketrekning. Sang kan uansett være med på å <em>bryte </em>tausheten, <em>bryte</em> det doble dilemmaet og gi språkinnlæreren en følelse av å produsere <em>noe</em> språk. Språkinnlæreren kan få stimulert hjernen motorisk og lure inn melodi, rytme og artikulasjon ved hjelp av sang. <em>Altså en snik-språkifisering!</em></p><h3>Sang og hjernen</h3><p>Når vi synger aktiveres flere av hjernens nettverk. Motoriske og auditive nettverk, hukommelse og språk, emosjoner, til og med nettverk som er involvert i planlegging og organisering viser seg å lyse opp når man scanner hjernen til en som synger. Professor Sarah Wilson fra Universitetet i Melbourne kaller sang en form for “natural therapy”:</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FlSvY_oIIwMM%3Ffeature%3Doembed&amp;display_name=YouTube&amp;url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DlSvY_oIIwMM&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FlSvY_oIIwMM%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="640" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/f3af696d7417adfe4e54f56970147da1/href">https://medium.com/media/f3af696d7417adfe4e54f56970147da1/href</a></iframe><h4>Hvorfor sang hjelper med språk: OPERA-hypotesen</h4><p>Patel (2011) har formulert en hypotese på hvorfor sang har så god effekt på språkinnlæring: OPERA-hypotesen. OPERA står for <em>overlap</em>, <em>precision</em>, <em>emotion, repetition</em> og <em>attention</em>.</p><p>Når vi mottar og prosesserer sang foregår det en<strong> overlapping</strong><em> </em>av de samme nettverkene som er involvert i mottakelse og behandling av språk, og her har vi O-en i OPERA. I <em>Musikk og andrespråk</em> sammenligner Nora Kulset hjernen med en storby i mørket. Flere “lys” tennes til ulike aktiviteter, og det som skjer ved både sang og språk, er at mange av de samme lysene tennes. Det er i stor grad de samme nettverkene i hjernen som aktiveres.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*B6ot85aKfz-CMpbkgncnYg.jpeg" /><figcaption>Fotografi av byArtists påCanva</figcaption></figure><p>Sang tenner faktisk <em>flere</em> lys enn det språk gjør, og det er her P-en kommer inn. Ifølge Patel trenger musikk større <strong>presisjon</strong> enn kun språk. Når vi synger er det flere ting som må koordineres: Toneart, tekst, melodi og ikke minst tempo og rytme. Alt dette gjør at hjernen aktiveres i <em>enda </em>større grad enn ved tale. Vi får et større apparat for behandling av språk, og vi kan produsere språk via sang selv når vi ikke er i stand til å produsere selvstendig tale. Felles for små barn, slagpasienter og demente er at de ofte kan synge selv om de ikke kan snakke, og sang blir også brukt som verktøy for å trene opp taleevnen hos slagpasienter. Hjernen kan på denne måten koble om nettverkene og få aktivitet i de riktige områdene igjen.</p><p>E-en i OPERA står som nevnt for <strong>emosjon</strong>. Evolusjonsmessig kan musikk ha spilt en viktig rolle for gruppetilknytning, og hjernen vil belønne tydelig sosialiserende atferd. Musikk utløser stoffer som <a href="https://sml.snl.no/dopamin">dopamin</a>, <a href="https://sml.snl.no/endorfin">endorfiner</a> og <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Oksytocin">oxytocin</a> og berører på denne måten hjernestrukturer som involverer motivasjon, belønning og lykkefølelse.</p><p><a href="https://utforsksinnet.no/det-limbiske-systemet-hva-er-det-og-hvordan-fungerer-det/">Hjernens<em> limbiske </em>system</a>, som blant annet består av <a href="https://sml.snl.no/amygdala">amygdala</a>, <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Hippocampus">hippocampus </a>og <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Hypothalamus">hypothalamus</a>, er de delene av hjernen som er kjent for å regulere følelsene våre. Disse er nært knytta til instinkt og overlevelse, og spiller en stor rolle når det gjelder læring og hukommelse. Hvis det limbiske systemet tror vi er i fare på en eller annen måte, vil ikke ny lærdom slippe så lett til. Det vil si at vi lærer bedre hvis vi deltar i aktiviteter som framkaller positive emosjoner og en følelse av trygghet, noe vi kan få fra sang og musikk.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/800/1*TYqYx-AYkeNdsbERA6t9RQ.png" /></figure><p><strong>Repetisjon</strong> er R-en i OPERA. Patel sier at musisering sørger for nødvendig pugging uten at det føles negativt. Den eneste måten vi kan få lagra innputt i langtidsminnet er å få den repetert, og sang gir oss som regel mange repetisjoner både innad i sangene, og fordi vi synger dem om og om igjen. Mange vil nok også si at det er morsommere å synge sanger de kan fra før! Som nevnt i forrige avsnitt utløser sang stoffer i hjernen som gjør at vi føler oss bra. Ved å trigge hjernens belønningssenter, kan vi repetere noe nesten i det uendelige uten at vi opplever det som arbeid.</p><p>Sang kan også bidra til en «involuntary mental rehearsal», altså en ufrivillig mental øving. (Murphey, 1990). Går sangen på repeat inni hodet ditt, vil du ha alle forutsetninger for å lære teksten bedre. (Det kan være noe å tenke på neste gang du har en irriterende sang på hjernen.)</p><p><strong>Oppmerksomhet </strong>(attention) er det siste nøkkelordet i OPERA-hypotesen. Sang fanger oppmerksomheten til mennesker helt fra spedbarnsstadiet. De som har vært i kontakt med spedbarn har kanskje opplevd at de rent intuitivt velger en annen måte å snakke på, med høyere og mer variert toneleie og roligere tempo. Dette blir ofte kalt <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Baby_talk"><em>motherese</em></a>, og det har mange likhetstrekk med sang.</p><p>Sang fanger oppmerksomheten til både barn og voksne, men så må man også <em>holde</em> på oppmerksomheten. Som nevnt i avsnittet om E-en, emosjon, frigjør sang dopamin i hjernen. Dette stoffet er nært knytta til konsentrasjon, og får vi nok av dette ligger forholdene bedre til rette for å holde fokus. Når hjernen og lykkefølelsen spiller på lag, klarer man å holde oppmerksomheten lengre.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*i5qhwwytBcwE1nwhw4T3vg.png" /><figcaption>Bilde fra Pixabay</figcaption></figure><h3>Sang og uttaleundervisning</h3><p>Sang egner seg kanskje spesielt godt til uttaletrening. Ordene blir dratt utover, og ved hjelp av melodien og rytmen blir lydene lettere å oppfatte — og dermed lettere å produsere. Sang sakker tempoet og forlenger hver vokal sånn at et utrent øre, som ellers har vanskelig for å skjønne hvor ett ord slutter og det neste starter, kan motta og behandle lydene lettere. Vi blir også i bedre lydlig form når vi musiserer på jevnlig basis, noe som gjør at vi generelt blir bedre til å oppfatte ord og uttale i støyende omgivelser. Dette kan vi bruke til språkinnlærernes fordel.</p><p>Musikk i undervisning kan være spesielt fordelaktig for analfabeter, siden sang gir prominent innputt som memoreres lett. Sang kan gjøre at vokabular og uttale fester seg uten hjelp av tekst, og innlærerne har mulighet til å øve på språklige enheter på en måte som er mer tilgjengelig for dem.</p><h4>Repertoar i andrespråksklasserommet</h4><p>Enhver lærer kjenner sine elever eller kursdeltakere best, og i samhandling med nettopp disse vil man etter hvert finne fram til repertoar som passer. Her må man bare prøve seg fram. Likevel er det ofte sånn at det enkle er det beste. Man skal altså ikke være redd for å bruke den mest banale barnesangen, spesielt med nybegynnere. Det har vist seg at hvis sangen er for lang, blir presentert for fort eller bare få ganger, kan læringseffekten bli redusert. Det kan til og med ha<em> negativ</em> effektiv hvis melodien er for vanskelig. Jenni Alisaari ved Universitetet i Turku påpeker at det er lettere å huske enkle og konvensjonelle melodier, som er typisk i barnesanger. Nedenfor følger en liste over kriterier for passende nybegynnersanger:</p><ul><li>Melodiene er lette å følge</li><li>Teksten gir mening</li><li>Syntaksen hører hjemme i norsk dagligspråk</li><li>Melodi, tekst og rytme følger hverandre på en logisk måte</li><li>Sangen er kort</li><li>Sangen er lang, men inneholder mange gjentakelser i teksten</li></ul><p>Etter hvert som innlærerne blir stødigere i språket, kan man selvfølgelig begynne å eksperimentere litt mer. Man skal heller ikke kimse av effekten av personlige preferanser, og pop-sanger elevene har et forhold til eller sanger du som lærer klør etter å få formidle, kan være et flott steg videre.</p><h4>Eksempeltips for nybegynnere:</h4><ul><li><em>Mandag, tirsdag, klapp, klapp, klapp;</em> <em>Hei hei hei, jeg heter _____ </em>og<em> Hode, skulder, kne og tå</em> eller andre “barnehage-sanger” er perfekte for å få på plass noe start-vokabular.</li><li><em>Ro ro din båt </em>og <em>Fader Jakob </em>er to superenkle sanger å starte med. Den førstnevnte er en kjent barnesang på engelsk, og den andre finnes på et utall språk. Dermed vil noen av innlærerne et forhold til dem fra før, noe som er en stor fordel. Her kan man f.eks. trene på /ɔ/-lyden, samt snike inn riktig trykkplassering i ord som “vuggende” og “klokka”. Begge sangene kan synges som kanon! (Lenke til Fader Jakob på flere språk i ressursbanken til slutt i innlegget).</li><li><em>Gubben Noa/Dummenikken/Se nå snør det </em>eller andre sanger på en og samme melodi. Dette er enkelt og greit når man introduserer nye tekster. Det finnes helt sikkert mange flere sånne sanger. Kanskje kan man også lage tekster selv? “Gutten Rino dro på kino, kjøpte godteri” = /ç/-øving!</li><li>Lek med vokalskifter som barn tradisjonelt gjør i sangen <em>Tre små kinesere.</em></li><li><a href="https://www.youtube.com/watch?v=Ea230eiSJHs"><em>Tre små tamburer</em></a><em> </em>er et eksempel på en litt lengre sang som inneholder mange gjentakelser, noe som gjør at sangen likevel er lett å lære.</li></ul><h4>Litt mer avansert:</h4><ul><li><a href="https://www.youtube.com/watch?v=RNcjUhj0hkc"><em>Barn av regnbuen</em></a><em>. </em>Her kan dere blant annet jobbe med konsonantsammenstillingen /mst/ i &lt;blomster&gt;.</li><li><a href="https://www.youtube.com/watch?v=o2M_vRKrmvw"><em>Tøff i pysjamas</em></a> inneholder masse fint både for vokabular, uttale og tolkning samtidig som den er enkel nok i form til at den ikke er for vanskelig å lære. Man kan også jobbe med tolkning, men dette avhenger av innlærernes nivå.</li><li>Man kan finne mye gull i både visesjangeren, norsk hiphop, pop og rock. Med avanserte innlærere kan man rett og slett prøve seg litt mer fram.</li></ul><h4>Tekst og visuell støtte</h4><p>Med innlærere som har knekt lesekoden, kan det være fint å bruke tekststøtte til sangene. Her kan man også få sneket inn litt lesetrening. Til eksplisitt uttaletrening er det fint å markere ord og lyder innlærerne trenger å være ekstra oppmerksomme på.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/406/1*hpeW4l4dWyMGoWOH2vcE9Q.png" /></figure><p>I eksemplet over har jeg markert den potensielt problematiske vokalen &lt;ø&gt; i grønt, assimilasjon av &lt;r&gt; og &lt;t&gt; over ordgrenser til retrofleks i blått og stum &lt;t&gt; er markert i gult. Ulike <a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">vokaler</a>, <a href="https://snl.no/assimilasjon_-_spr%C3%A5kvitenskap">assimilasjoner</a>, <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">retroflekser</a>, ortografiske forhold som stum &lt;t&gt;/&lt;d&gt;, og <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">vokallengde</a> er typiske ting man kan vie litt ekstra fokus til.</p><p>Analfabeter kan på sin side ha veldig stor nytte av visuell støtte for å lære de språklige enhetenes betydning. Her kan man for eksempel lage egne ark med bilder eller tegninger som representerer den aktuelle sangen. Tegn gjerne opp på tavla eller pek og vis med kroppen mens dere synger.</p><p>Nedenfor kan du se et eksempel på hvordan man kunne illustrert “Se, nå snør det”. Jeg velger å skrive noen viktige, enkle ord, slik at innlærerne også kan bruke illustrasjonen til lesetrening og knytte mening til ordbildet. Det er enda bedre hvis du i tillegg lar dem tegne selv!</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*UMgE11Db-wkrC6G9TxtqBQ.jpeg" /></figure><h4>Hvordan gå fram?</h4><p>Her har jeg først og fremst lyst til å minne om at det ikke trenger å være så komplisert. Siden sangen egentlig er en form for uttaletrening i seg selv, er det bare å ta en sang eller to og synge i vei. Lista nedenfor er kun ment som et forslag til hvordan du kan komme i gang.</p><ul><li>Finn en passende sang basert på kriteriene under avsnittet om <em>repertoar</em>.</li><li>Gi innlærerne en sjanse til å lytte til sangen først. Her kan du bruke opptak (ta en titt iressursene jeg lister opp til slutt i denne posten), eller du kan rett og slett synge sangen for dem.</li><li>Syng sammen. Begynn sakte og ha tydelig uttale selv, så det blir lett for innlærerne å følge deg. Ikke vær redd for å overdrive. Gjenta og øk tempoet etter hvert som du ser at de mestrer det. Dersom sangen er enkel nok, kan du også prøve å bare kjøre på og la dem henge seg på etter hvert.</li><li>Bruk tekst, bilde og kroppsspråk/gestikulering der det passer.</li><li>Vanskelig uttale kan tilsynelatende læres fort og så glemmes like fort igjen. Repetisjon og påminnelse er nøkkelen!</li><li>Velg noen viktige ord dere går igjennom sammen. Innlærerne kan gjerne skrive disse ned og tegne eller oversette til morsmål, og så kan de selv markere uttale som vist ovenfor.</li><li>Husk at vi tåler mye mer repetisjon av en sang enn andre tekster, og vi glemmer dem heller ikke så lett. Bruk den samme sangen om og om igjen og supplér gradvis med flere. Bare det å synge er god uttaletrening i seg selv.</li></ul><h4>Kan du snakke, så kan du synge!</h4><p>For å kunne hente fra sangens gullgruve er vi også nødt til å kvitte oss med stemmeskammen. Mange tror at de ikke kan synge og føler seg generelt inkompetente når det kommer til musikk. De fleste av oss har opplevd en tid før vi feilaktig begynte å tro at musikk er noe man må være “god” til for å holde på med. <strong>For elevene er det ikke nødvendigvis noen fordel at man synger praktfullt</strong><em>.</em> Det viktige er at vi faktisk synger. Sammen. Kanskje er den helt vanlige stemmen det som skal til? Den stemmen som faktisk inviterer til allsang og sier at her er alle stemmer velkomne? Kan du snakke, så kan du synge!<em> Og synger du, så lærer du fort å snakke.</em></p><p>Lykke til!</p><p><em>En stor takk rettes til Cecilie Slinning Knudsen for gode tilbakemeldinger jeg har lært mye av — og ikke minst for at jeg fikk slippe til med det glade budskap!</em></p><p>Er du interessert i å lese mer? Bestill Nora Kulsets bok <em>Musikk og andrespråk </em>på nett, hos din lokale bokhandler eller ditt lokale bibliotek.</p><h4>Ressurser</h4><p><em>Pudding-TV </em>er har spilt inn og animert en rekke barnesanger og eventyr. De er veldig konkrete og litt tøysete. <a href="https://www.youtube.com/channel/UC_BNvY1OzfY_CBvcuv7qkrg">https://www.youtube.com/channel/UC_BNvY1OzfY_CBvcuv7qkrg</a></p><p><em>Kor arti´</em> er en digital plattform med et godt utvalg sanger som kan synges karaoke med komp og tekst. Ikke bare barnesanger! Feide-innlogging. <a href="https://www.korarti.no/">https://www.korarti.no/</a></p><p><em>Sangfoni </em>er en serie fra Nrk Super som tar for seg en sang/melodi i hver episode. Det er lite snakking i episodene, noe som gjør at de er enkle å følge også for de som ikke har lært norsk ennå. <a href="https://nrksuper.no/serie/sangfoni/">https://nrksuper.no/serie/sangfoni/</a></p><p><em>Sangbanken</em> inneholder sanger som presenteres med video, lydspor og tekst. Her finnes det også konkrete tips til sangaktiviteter, undervisningsopplegg og webforedrag. Krever abonnement. <a href="https://www.sangbanken.no/">https://www.sangbanken.no/</a></p><p><em>Fader Jakob </em>på ulike språk. <a href="http://www.barnehageside.no/db/dokumenter/www.kleppesto.barnehageside.no/filer/Fader%20Jakob%20p%C3%A5%20ulike%20spr%C3%A5k.pdf">http://www.barnehageside.no/db/dokumenter/www.kleppesto.barnehageside.no/filer/Fader%20Jakob%20p%C3%A5%20ulike%20spr%C3%A5k.pdf</a><br>Lydspor <em>Fader Jakob</em> på arabisk. <a href="https://morsmal.no/no/om-barnehagen-norsk/sanger-og-fortellinger/1150-fader-jakob-pa-ulike-sprak">https://morsmal.no/no/om-barnehagen-norsk/sanger-og-fortellinger/1150-fader-jakob-pa-ulike-sprak</a></p><p>På <em>Youtube</em> kan du fort og gratis lære deg tre grep på ukulele eller gitar. Da kan man kompe selv til et utall sanger.</p><p>Og ellers det du måtte finne på <em>digitale strømmetjenester</em>, gamle <em>CDer</em> og <em>kassetter, </em>og selvfølgelig<em> sangbøker</em>.</p><h4>Har du lest om…</h4><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><h4>Kildeliste</h4><p>ABC classic. (13. august 2018) <em>How Music Works: What Happens to your Brain when you Sing?</em> Hentet fra <a href="https://www.youtube.com/watch?v=lSvY_oIIwMM">https://www.youtube.com/watch?v=lSvY_oIIwMM</a> 14.03.2020</p><p>Alisaari, J. (2016). <em>Songs and Poems in the Second Language Classroom — The hidden potensial of singing for developing writing fluency</em> (PhD). University of Turku, Turku. ​</p><p>Berggreen, H. &amp; Tenfjord, K. (1999). <em>Andrespråkslæring</em>. Oslo: Gyldendal Akademisk. ​</p><p>Degrave, P. (2019). Music in the Foreign Language Classroom. How and Why? <em>Journal of Language Teaching and Research, 10</em>. ​</p><p>Fomina, A. (2000). <em>Song Melody Influence on Speech Intonation Memorization</em>. ​</p><p>Fonseca-Mora, C. (2000). Foreign language acquisition and melody singing. <em>ELT Journal, 54</em>. https://doi.org/10.1093/elt/54.2.146​</p><p>Good, A., Russo, F. &amp; Sullivan, J. (2015). The efficacy of singing in foreign-language learning. <em>Psychology of Music, 43</em>, 627–640. https://doi.org/10.1177/0305735614528833​</p><p>Kulset, N. (2019). <em>Musikk og andrespråk</em> (2. utg.)Universitetsforlaget. ​</p><p>Kulset, N. (2017). <em>Musickhood</em> (Doktoravhandling). NTNU, Trondheim. ​</p><p>Legg, R. (2009). Using Music to Accelerate Language Learning: An Experimental Study. <em>Research in Education, 82</em>(1), 1–12. https://doi.org/10.7227/rie.82.1​</p><p>Lindbæk, M., Myskja, A. (2000). Hvordan virker musikk på menneskekroppen? <em>Tidsskriftet den norske legeforening</em>, 10. <a href="https://tidsskriftet.no/2000/04/medisin-og-musikk/hvordan-virker-musikk-pa-menneskekroppen">https://tidsskriftet.no/2000/04/medisin-og-musikk/hvordan-virker-musikk-pa-menneskekroppen</a></p><p>Ludke, K. M., Ferriera, F. &amp; Overy, K. (2013). Singing can facilitate foreign language learning. <em>Memory &amp; Cognition</em>. ​</p><p>Medina, S. (1990). <em>The Effects of Music upon Second Language Acquisition</em>. ​</p><p>Moradi, F. &amp; Shahrokhi, M. (2014). The Effect of Listening to Music on Iranian Children’s Segmental and Suprasegmental Pronunciation. <em>English Language Teaching, 7</em>.​</p><p>Murphey, T. (1990). “The Song Stuck in My Head Phenomenon: A Melodic Din in the LAD?”. <em>System, 18</em>. ​</p><p>Patel A. D. (2011). Why would Musical Training Benefit the Neural Encoding of Speech? The OPERA Hypothesis. <em>Frontiers in psychology</em>, <em>2</em>, 142. <a href="https://doi.org/10.3389/fpsyg.2011.00142">https://doi.org/10.3389/fpsyg.2011.00142</a></p><p>Schön, D. &amp; Francois, C. (2011). Musical expertise and statistical learning of musical and linguistic structures. <em>Frontiers in Psychology, 2</em>. ​</p><p>Tabors, P. (1997)<em> One Child, Two Languages: a guide for Preschool Educators of Children Learning English as a Second Language</em>. Baltimore: Paul Brookes Publishing</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=9243d27bc774" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774">Sang som veien til god uttale</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Stavelsesstruktur]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/f5a180e6789d</guid>
            <category><![CDATA[second-language-learning]]></category>
            <category><![CDATA[norwegian]]></category>
            <category><![CDATA[pronunciation]]></category>
            <category><![CDATA[teaching]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Cecilie S. Knudsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Thu, 31 Jan 2019 20:12:54 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-07-09T11:22:02.988Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>Tidligere bloggposter har sett på uttale på segmentnivået hvor vi finner vokaler og konsonanter. Disse kombineres for å danne stavelser som igjen danner ord. Vi begynner med å se på stavelsesstruktur i denne bloggposten. Neste måned går vi over til stavelsesvekt. Senere i vår skal vi se på trykkplassering på både ord- og setningsnivå. Hver bloggpost slutter med forslag til undervisningsopplegg, så du kan gå rett til bunnen (eller </em><a href="http://uttale.no/klasserommet/stavelsen.html"><em>uttale.no</em></a><em>) hvis du kun ønsker å lese om opplegget.</em></p><p>Når du skal dele opp et ord i stavelser, kan du ta utgangspunkt i to ting: 1) finn vokalen og 2) la det stå en konsonant før vokalen om det er mulig. For eksempel skal ikke ordet «lese» deles opp slik: les+e, men slik: le+se. For å identifisere en stavelse trenger vi altså ofte kun å finne vokalen, men hvilke konsonanter kan komme før og etter denne vokalen? Må det alltid være en vokal i en stavelse? I dette innlegget vil du finne en kort innføring i stavelsesstrukturen i et norsk perspektiv og hva som kan skje når noen med norsk som andrespråk skal tilegne seg norsk stavelsesstruktur. Til sist presenteres et forslag til undervisningsopplegg om stavelser som du kan finne <a href="http://uttale.no/klasserommet/stavelsen.html">her</a>.</p><h3>Stavelsesstruktur i et norsk perspektiv</h3><p>En stavelse har alltid en <strong>kjerne</strong>. Denne kjernen er nesten alltid en vokal. Norske stavelser foretrekker også å ha en <strong>opptakt</strong>, en konsonant (eller flere) som kommer før vokalen i kjernen. Kjernen ligger under enheten <strong>rim</strong>. Under rimet kan vi også ha <strong>koda</strong>. Dette er en eller flere konsonanter som kommer etter kjernen. I figuren under ser du at ordet «stavelse» består av tre stavelser: «sta», «vel» og «se». «sta» har to konsonanter i opptakt, og en slik opptakt med flere konsonanter kalles en kompleks opptakt. Vi kan forkorte denne stavelsen til KKV — Konsonant, Konsonant, Vokal. Neste stavelse, «vel», har formen KVK — enkel opptakt og enkel koda. «se» har enkel opptakt og ingen koda: KV.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/688/1*Wgh4NWvAuS0EE3gJNQ0Mgg.png" /><figcaption>Figur 1. Ordet &lt;stavelse&gt; delt opp i stavelser</figcaption></figure><p>Norske <strong>opptakter </strong>kan bestå av én til tre konsonanter. Eksempler er si, sti, stri. De fleste konsonantene kan danne opptakt. Unntakene er velar /ŋ/ (som i se<strong>ng</strong>) og retrofleksene (i isolerte ord). En stavelse kan også stå uten opptakt, som i egennavnet _Anne eller adjektivet _underlig.</p><p>Et <strong>rim </strong>kan som sagt bestå av både kjerne og koda. Tidligere ble det sagt at <strong>kjernen </strong>nesten alltid er en vokal, men i norsk kan denne også være konsonantene /n/ og /l/. Dette skjer når vi har trykklette stavelser i slutten av ord, som i &lt;bus<strong>n</strong>&gt; og &lt;hand<strong>l</strong>&gt;. I slike tilfeller sier vi at konsonanten er <em>stavelsesbærende </em>fordi den er kjernen i stavelsen. Som oftest finner vi derimot konsonanten i <strong>kodaposisjon </strong>i stavelsen, altså etter en vokalkjerne. I norsk kan vi ha null til fem konsonanter i koda, som sett i tabellen under:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/430/1*LAWYP58QjmtVyth2K9rqDw.png" /><figcaption>Tabell 1. Stavelsesstruktur i norsk</figcaption></figure><p>Merk at det ikke er et en-til-en forhold mellom bokstav og lyd, og at det er lydene og ikke bokstavene som gjelder i stavelsesoppbygging. I ordet &lt;norsk&gt; er det for eksempel to og ikke tre lyder i koda: /noʃk/. Vi kan forkorte mulige maksimale opptakter og kodaer innen norsk stavelsesstruktur slik: (KKK)V(V)(KKKKK), der K står for konsonant og V står for vokal. Merk at kjernen kan inneholde to vokaler hvis disse vokalene er en diftong.</p><p>I tillegg til å foretrekke å starte med en konsonant ønsker også norske stavelser å følge <strong>sonoritetsprinisippet</strong>. Å være sonor betyr å være klangfull, altså mest hørbar. Vi kan illustrere dette med de lydene som finnes i hver sin ende av skalaen, /a/ og /p/. Vokalen /a/ er betraktelig mer hørbar enn /p/. Dette er blant annet på grunn av forskjellen mellom den relative lydstyrken til lydene (amplitude), som kommer av vibrasjon i stemmebåndene. Et eksempel på sonoritetshierarkiet er gjengitt i figuren under.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/904/1*_Llfpif4t89lB919BcbXZQ.png" /><figcaption>Figur 2. Noen eksempler fra sonoritetshierarkiet.</figcaption></figure><p>Sonoritetsprinsippet er universelt, altså at alle språk forsøker å følge det. Prinsippet er at stavelser begynner med lite sonore lyder, stiger mot en sonor lyd og faller deretter mot en mindre sonor lyd. Vokaler er de mest sonore lydene, og det er derfor disse som oftest er kjernen i en stavelse. En plosiv, som en /b/, er av de minst klangfulle lydene og vil derfor helst opptre først eller sist i en stavelse.</p><p>Vi kan se på ordparet &lt;nfatt&gt; og &lt;fnatt&gt; som eksempel. Her ser du at konsonantkombinasjonen i opptakten til det første ordet, <em>nf</em>, går «feil vei» i hierarkiet. &lt;nfatt&gt; er heller ikke et mulig ord i norsk. <em>fn</em>, derimot, går «rett vei» og danner opptakten til det norske ordet &lt;fnatt&gt; (å få fnatt).</p><p>Hverken hierarkiet eller prinsippet er absolutt og det finnes mange unntak og variasjoner. Norsk avviker for eksempel fra sonoritetsprinsippet i opptakter som <em>sp</em> og <em>st</em>. /s/ er en frikativ, og /p/ og /t/ er plosiver, så ordene &lt;sport&gt; og &lt;stor&gt; bryter dette prinsippet.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/546/1*RPa6Ii7D2-qrI9c2M4HNLA.png" /></figure><h3>Strategier i møte med ukjent stavelsesstruktur</h3><p>Det er flere strategier en innlærer kan ty til når han møter en ukjent stavelsesstruktur. De vanligste strategiene er bortfall, epentese, metatese og substitusjon (Husby &amp; Kløve, 1998). Husk at dette ikke er bevisste strategier, men noe som skjer uten at innlæreren nødvendigvis er klar over det.</p><p>Hvordan uttaler du ordet <em>psykolog</em>? <em>Pstereo</em>? Begge disse ordene har den, i norsk, «ulovlige» konsonantsekvensen /ps/ i opptakt. Førstnevnte ord kommer fra gresk og ble lånt inn i norsk for så lenge siden at det knapt anses som et lånord mer. Det andre ordet er i utgangspunktet et album av DumDum Boys, nå også en musikkfestival i Trondheim. De aller fleste av oss vil kutte den første lyden i <em>psykolog </em>og uttale det &lt;sykolog&gt;. Det er dette som kalles <strong>bortfall </strong>av en lyd. For ordet <em>Pstereo </em>kan vi derimot observere varierende strategier. Noen tyr til bortfallstrategien og sier &lt;stereo&gt;, mens andre igjen kan si &lt;pestero&gt;. De setter altså i stedet inn en vokal for å bryte oppkonsonantsekvensen. Dette kalles <strong>epentese</strong>.</p><blockquote>Epentese: Å sette inn en lyd. Pstereo → P<strong>e</strong>stereo</blockquote><blockquote>Bortfall: Å ta bort en lyd: psykolog → _sykolog</blockquote><p>Som vi så tidligere, kan norsk ha en ganske omfattende stavelsesstruktur med opptil tre konsonanter i opptakt og hele fire/fem i koda. Mange språk har en enklere stavelsesstruktur enn norsk. Somali har for eksempel KVK som maksimal struktur, noe som betyr at konsonantkombinasjoner i både opptakt og koda må brytes opp ved hjelp av en av de nevnte strategiene (Husby, 2017).</p><p>Du har kanskje hørt «jeg er gift» uttalt som «jeg er giftig» og lurt på hvor i alle dager det ordet kom fra? En <em>mulig</em> forklaring for det er at dette ikke en leksikalsk feil, men en fonologisk strategi der den komplekse kodaen i «gi<strong>ft</strong>» blir brutt opp i to stavelser ved å legge på en epentesevokal, /ɪ/: «gi<strong>f-t</strong>i» — «Jeg er gif-tig».</p><blockquote>Husk at dette ikke er bevisste strategier, men noe som skjer uten at innlæreren nødvendigvis er klar over det.</blockquote><p>Somali (sst.) har også noen regler for hvilke lyder som kan opptre hvor i en stavelse. For eksempel er ikke /m/ tillatt sist i et ord og erstattes i somali med en /n/. Dette kalles <strong>substitusjon </strong>og gir oss det hypotetiske scenariet hvor «lim» kan bli uttalt «lin» av en innlærer med somali som morsmål.</p><p>Et annet alternativ er å bytte plass på lydene, kalt <strong>metatese</strong>.Hos innlærere med tigrinja som morsmål, hvor det heller ikke er tillatt med konsonantgrupper, kan denne strategien forekomme. Husby (2017) bruker endringen fra «språk» til «spårk» som eksempel. Resultatet her tilfredsstiller ikke tigrinjas foretrukne enkle opptakt og koda, men den er i alle fall enklere nå når opptakten har gått fra tre konsonanter til to.</p><blockquote>Substitusjon: Å bytte ut en lyd med en annen. Lim → li<strong>n</strong>.</blockquote><blockquote>Metatese: Å bytte plass på lydene. Språk → Sp<strong>år</strong>k.</blockquote><h3>Undervisningsopplegg</h3><p>Ved å analysere nye ord i stavelser kan man plukke opp om innlæreren benytter seg av noen av de ovennevnte strategiene. Det er lite hensiktsmessig å øve på alle kombinasjoner av konsonantforbindelser i opptakt og koda. Til det er det for stor variasjon i forventede problemer og omfang av problemer. I stedet kan det være nyttig å <strong>bevisstgjøre</strong> innlærerne på hva en stavelse er og hvordan disse deles opp i norsk. Jeg har her tatt utgangspunkt i ord som er vanlige i begynnelsen av A1-kurs (Norsk nå!, NoW1, På Vei, God i norsk). Da slipper innlærerne å distraheres med nye ord og får i tillegg repetert vokabular de jobber med.</p><p>I denne øvelsen tas det ikke hensyn til <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">retroflekser</a> (hvo<strong>rd</strong>an), velarer (e<strong>ng</strong>elsk) eller andre fonologiske prosesser (o<strong>gs</strong>å) når stavelsene deles opp. Hvorvidt du tar opp dette i denne undervisningen kommer an på deg og hvilken gruppe du har. Det viktige er at bevisstgjøringen ligger på stavelsesinndeling. Bevisstgjøring på lyder anbefales gjort i egne økter. Stavelsesinndelingen er forøvrig gjort etter prinsippet om maksimal opptakt, altså at man forsøker å alltid ha en konsonant før vokalkjernen.</p><p>I det følgende presenteres hvert lysbilde for seg med tips til gjennomgang i klassen:</p><p><strong>Lysbilde 1</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/720/1*WR_s-0y6ZwVA8fXIHGvuJg.jpeg" /></figure><p>Her viser og forklarer du at antall vokaler samsvarer med antall stavelser. PowerPointen har animasjoner hvor du henter opp ett ord om gangen, ei kolonne om gangen. I kolonne to og tre identifiseres først vokalene før ordene deles opp i stavelser. Klapp gjerne stavelsene.</p><p>Det en fordel om ordene har blitt gjennomgått med fokus på lydene først. Dette er en vanligvis en naturlig del av begynnerundervisningen, så det blir nok ikke et problem. Husk at fokuset er på bevisstgjøring av stavelser i denne økta.</p><p><strong>Lysbilde 2</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/720/1*iw9la31J79uLy27QPcbWQQ.jpeg" /></figure><p>Dette lysbildet tar for seg enstavelsesord. Det er ord med og uten opptakt (nå, er), med og uten koda (er, nå) og ord med begge deler (men, bor, dag). Det er også et ord med diftong her, thai, for å vise at ei kjerne kan være to vokaler. Du finner undervisningsopplegg for diftonger på <a href="http://uttale.no/klasserommet/diftonger.html">uttale.no.</a></p><p><strong>Lysbilde 3</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/720/1*nRRe0WkqvJn6hpxmtHHbHg.jpeg" /></figure><p>Her kan du la innlærerne forsøke å finne vokalene først, så gå gjennom ord for ord. Deretter kan du gi innlærerne i oppgave å dele inn ordene i stavelser.</p><p><strong>Lysbilde 4</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/720/1*rTfpDgSq46AztnT_3G6wiA.jpeg" /></figure><p>Her kan innlærerne få i oppgave å både finne vokalene og dele inn i stavelser før dere går gjennom ordene sammen. Animasjonene går her radvis i stedet for kolonnevis som tidligere, altså at alle versjonene av et ord gjennomgås før man går videre til neste ord. Her er også et sammensatt ord til sist, norskkurs.</p><p><strong>Lysbilde 5: For avanserte innlærere</strong></p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/720/1*ZNLwPpp3-HIwNGvq-jV1Zg.jpeg" /></figure><p>Dette lysbildet er for avanserte innlærere på minimum A2-nivå. Det illustrerer reduksjon av trykklett-e som du kan lese mer om <a href="https://www.ntnu.edu/now/8/pronunciation">her</a>.</p><p>For dette opplegget finnes det ingen Quizlet eller Kahoot! Øving og repetisjon kommer ved at fokuset holdes på stavelsesinndeling så lenge det er nødvendig. La elevene/studentene identifisere vokaler og stavelser i nye ord som de lærer. Hvor lenge dette er nødvendig å fokusere på er individuelt. Kunnskap om stavelsesinndeling vil uansett komme alle til nytte når vi senere skal snakke om trykk og rytme!</p><p>Lykke til!</p><p><em>Takk til Jardar Eggesbø Abrahamsen og Perlaug Marie Kveen for kommentarer til et tidligere utkast av denne posten. Alle gjenværende feil er mine egne.</em></p><p><a href="http://www.uttale.no/">www.uttale.no</a></p><p>Lik oss på Facebook: <a href="https://www.facebook.com/uttaleno/">https://www.facebook.com/uttaleno/</a></p><h4><strong>Har du lest om…</strong></h4><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><h4>Kildeliste</h4><p>Abrahamsen, Jardar Eggesbø (2017). Når verktya endrar seg: hundre år etter fonemet. <em>Norsklæreren 1/2017</em>, 214–219.</p><p>Husby, Olaf. (2017). <em>Innvandreres morsmål : en ressursbok for lærere</em>. Bergen,Oslo: Fagbokforl. Landslaget for norskundervisning.</p><p>Husby, Olaf &amp; Kløve, Marit Helene. (1998).<em>Andrespråksfonologi: teori og metodikk</em>: Ad Notam Gyldendal.</p><p>Kløve, Marit Helene &amp; Husby, Olaf. (2008).<em>Norsk som andrespråk: Undervisningsopplegg i uttale </em>Hentet fra <a href="http://www.hf.ntnu.no/no2uttale/lererveiledning.pdf">http://www.hf.ntnu.no/no2uttale/lererveiledning.pdf</a></p><p>Kristoffersen, Gjert. (2000). <em>The Phonology of Norwegian</em>: United Kingdom: Oxford University Press.</p><p>Kristoffersen, Gjert. (2015). <em>Innføring i norsk fonologi </em>Hentet fra <a href="http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/15694/Fonologimanus_sep15_GK.pdf?sequence=1">http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/15694/Fonologimanus_sep15_GK.pdf?sequence=1</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=f5a180e6789d" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hva bør vi øve på? Med mandarin som språkbakgrunn]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3bb4ec692731</guid>
            <category><![CDATA[teaching]]></category>
            <category><![CDATA[norwegian]]></category>
            <category><![CDATA[pronunciation]]></category>
            <category><![CDATA[mandarin]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Eirik Slinning Karlsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 02 Sep 2018 17:42:12 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-07-09T11:34:35.845Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>I denne bloggposten gir to masterstudenter i kinesisk ved UiO, Eirik Slinning Karlsen og Annica Marie Fosli, en kort fremstilling av </em><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a"><strong><em>vokalene </em></strong></a><em>i mandarin. Posten avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke </em><a href="http://uttale.no/klasserommet/"><strong><em>undervisningsforslag</em></strong></a><em>. Husk å klikke på linkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.</em></p><p>For mange virker kinesisk som et helt umulig språk å kunne snakke, men siden rundt en milliard mennesker snakker det i dag, så er det kanskje ikke så vanskelig likevel! Kinesisk har mange av de samme lydene som vi har i norsk, men folk som lærer norsk med kinesisk som morsmål har likevel en del typiske problemområder. Disse problemområdene skal vi se nærmere på i løpet av denne bloggposten.</p><h3><strong>Hva er kinesisk?</strong></h3><p>Dette spørsmålet har mange svar, men når man snakker om kinesisk språk, så snakker man som oftest om det som i dagligtalen er kjent som mandarin. Andre store kinesiske språk er for eksempel kantonesisk, Wu-kinesisk og Minnan-kinesisk. Ettersom for eksempel kantonesisk, Wu-kinesisk, Minnan-kinesisk og mandarin lingvistisk sett kan regnes som forskjellige språk, holder vi oss til mandarin for nå.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/660/1*VMTY1whf5HjqmmnBJPjj8g.png" /><figcaption><a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Map_of_sinitic_languages_full-en.svg">Fig. 1</a> Kart over hvor de ti største språkene i Kina vanligvis snakkes.</figcaption></figure><p>Med mandarin mener man ofte Putonghua, som betyr standardspråk, noe som gjerne kan oversettes til standardkinesisk. Putonghua kan faktisk i stor grad sammenlignes med norsk bokmål! På samme måte som <a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">standardarabisk</a> er det ingen som egentlig har det som morsmål. Morsmålet er gjerne en lokal variant av mandarin, men de fleste kan derimot “legge om” til det standardiserte språket.</p><p>På slutten av 1950-tallet ble Putonghua satt sammen av de kinesiske myndighetene i et forsøk på å samle Kina under ett felles språk som alle skulle kunne bruke for å kunne snakke med og skrive til hverandre. De baserte det felles språket på mandarin slik de snakker det i Beijing, så Putonghua er med andre ord Beijing-mandarin. Til og med de kinesiske <em>tegnene</em> ble forenklet.</p><blockquote>På slutten av 1950-tallet fikk Kina ett felles språk som alle skulle kunne bruke for å kunne snakke med og skrive til hverandre.</blockquote><p>Det kinesiske <strong>skriftspråket </strong>har tidligere i den sørøst-asiatiske historien fungert litt sånn som latin gjorde i Europa for lenge siden. Det vil si at folk fra det som i dag er Japan, Korea og Kina kunne kommunisere med hverandre ved hjelp av kinesiske tegn, selv om alle hadde forskjellige <strong>talemål</strong>. Også kineserne seg i mellom hadde oftere enn ikke ulike talemål før i tiden, med dårlige sjanser for å forstå hverandre. Det var frem til Putonghua ble skapt.</p><p>I Kina prater man gjerne om <strong>topolekter </strong>i stedet for dialekter, da de kinesiske «dialektene» er ganske forskjellige. De er såpass forskjellige at noen ikke klassifiserer disse som dialekter, men noen ganger er de ikke så forskjellige at man kan klassifisere dem som ulike språk. Det har ofte med historiske, sosiale og politiske årsaker å gjøre at man ikke regner de som ulike språk. Naturlig nok er Kina derfor også hjem til mange forskjellige <strong>uttalevarianter</strong>. De kinesiske vokalene i dette blogginnlegget er baserte på mandarin som beskrevet i denne posten.</p><blockquote>I Kina kaller man gjerne de forskjellige typene talt kinesisk for topolekter fordi de har såpass store forskjeller at de ikke kan kalles dialekter, og av sosiale grunner ikke blir kalt forskjellige språk.</blockquote><p>Hver stavelse i mandarin representerer ett kinesisk tegn, f.eks. skrives Putonghua slik med forenklede tegn: 普通话. <strong>Ett tegn er lik én stavelse</strong>. Lydene i denne bloggposten er representerte gjennom <em>det internasjonale fonetiske alfabet</em> (<a href="https://www.internationalphoneticassociation.org/">IPA</a>) og <a href="http://static.ndla.no/kinesisk/Pinyin_beta/tabell.html"><em>Pinyin </em></a>(拼音). Pīnyīn er et lydsystem basert på 25 bokstaver (alle unntatt v) fra det latinske alfabetet og er i denne posten markert med {krøllparentes}.</p><p>En stavelse i mandarin består vanligvis av tre deler:</p><ul><li>En startende konsonant</li><li>En avslutning som består av en vokal eller diftong, eller en vokal og endekonsonantene -[n] eller -[ng]</li></ul><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/347/1*tJ0BICwwUvB_HY0mfgEkJg.jpeg" /><figcaption>Fig. 2 Stavelsesstruktur i mandarin</figcaption></figure><p>Eksempler på stavelser i mandarin er {Zhōng} og {guó}. Her ser vi i tilfellet med {Zhōng} at stavelsen starter med {zh}, deretter kommer en avslutning som består av vokalen {ō} og {ng}. Tonen, som her er det vi kaller en <em>førstetone</em>, representeres med en flat strek over vokalen. Med stavelsen {guó} er den startende konsonanten {g}. Avslutningen består av <br>diftongen {uó}, og tonen er i dette tilfellet det man kaller en <em>andretone. </em>Sammen former disse to stavelsene ordet {Zhōngguó} (中国), som betyr Kina!</p><h3><strong>Vokalsystemet</strong></h3><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/300/1*86-U93WV0WnvNbfOgrTlfA.jpeg" /><figcaption>Fig 3. <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Chn_vowels_1.jpg">Det mandarinkinesiske vokalsystemet</a></figcaption></figure><p>Noen teller opp til ni eller ti vokaler i kinesisk. <strong>/ɚ/ {er}</strong> og <strong>/ɨ/ {i} </strong>er eksempel på disse, men i denne bloggposten holder vi oss til de seks monoftongene nevnt nedenfor.</p><p><strong>/a/{a}</strong> Uttalen kan sies å ligge et sted mellom norsk /ɑ/, &lt;hatt&gt;, og /æ/,&lt;b<strong>æ&gt;.</strong></p><p><strong>/o/{o}</strong> Uttales lik <strong>å</strong> i norsk &lt;m<strong>å&gt;</strong>.</p><p><strong>/ɤ /{e}</strong> Dette er den urundede versjonen av /o/. Den kan oppfattes som lik <strong>ø </strong>i norsk &lt;sn<strong>ø&gt;</strong>. Den norske /ø/-lyden er derimot fremre, mens /ɤ / er bakre.</p><p><strong>/i/{i} </strong>Uttales lik <strong>i </strong>i norsk &lt;sm<strong>i&gt;</strong>.</p><p><strong>/u/{u}</strong> Uttales lik <strong>o</strong> i norsk &lt;t<strong>o&gt;</strong>.</p><p><strong>/y/{ü}</strong> Uttales <em>omtrent</em> som <strong>y</strong> i norsk &lt;s<strong>y&gt;</strong>, men den kinesiske vokalen er en mer fremre lyd og kan derfor høres ut som en mellomting mellom /ʉ/ og /y/ for nordmenn.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/506/1*NTq6E4bgwUsg_QxqJL9nXQ.png" /><figcaption>Fig. 4 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Chinese_vowel_diagram">Det mandarinkinesiske vokalsystemet representert med IPA og Pinyin</a></figcaption></figure><p>Konsonantene rundt kan også gjerne påvirke lydene som blir uttalt, som for eksempel lyden <strong>/o/{o}</strong>.<strong> </strong>Den lyden kommer<strong> </strong>sjeldent som stavelse alene, men den kommer ofte med startende konsonanter som /b/, /p/, /m/ og /f/. På grunn av den <em>bilabiale</em> eller <em>labiodentale</em> naturen til /b/, /p/, /m/, og /f/, høres /o/ nesten ut som diftongen /uo/, noe som vil si at det høres ut som den på en måte glir fra en kort /u/ til /o/.</p><h3><strong>Hva skal du undervise i?</strong></h3><p>Som nevnt finnes det såpass mange forskjellige kinesiske topolekter at kineserne som kommer inn klasserommet og skal lære seg norsk, sannsynligvis vil ha ulike bakgrunner og utgangspunkt for å lære seg de norske vokalene. Dette blogginnlegget dekker dessverre ikke alle de ulike vokalene som finnes i Kina, men kan fungere som en slags pekepinn for typiske problemområder for kinesere som skal lære seg norsk.</p><p>Mandarin har flere vokaler som er like eller nesten like de norske vokalene. Grunnen til at de høres ut som de er nesten like er fordi en vokal er ikke <em>ett</em> punkt i det akustiske rommet. Vokaler eksisterer innenfor en <strong>kategori</strong> som spenner fra én Hertz-verdi til en annen. Den norske /ʉ:/-en er for eksempel sagt å være 1500 Hz, men det viser seg at nordmenn oppfatter alle lydsignalene mellom 1100 og 2100 Hz som en /ʉ/ (<a href="https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/265751/640778_FULLTEXT01.pdf">Knudsen 2013</a>). Les mer om vokaler og kategoriforskjeller <a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">her</a>.</p><p>Når jeg har spurt kinesere som har mandarin som morsmål om hvilke norske vokaler de synes er vanskeligst å lære, sier de av og til “alle!”. Denne frustrasjonen kan komme av at norske vokaler har <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">både lange og korte varianter</a>, noe som kan bidra til forvirring for kineserne. Mandarin har nemlig ikke lange vokaler som vi har i norsk, så å lære seg forskjellen på de norske ordene &lt;synd&gt; og &lt;syn&gt; kan være utfordrende. Du finner et undervisningsopplegg om vokallengde <a href="http://uttale.no/klasserommet/kort-lang.html">her</a>.</p><p>Minimale par som &lt;lys&gt; og &lt;lus&gt; kan også være utfordrende, siden man da må skille mellom lydene /y/ og /ʉ/. For kinesere med mandarin som morsmål finnes ikke /ʉ/, så de kommer sannsynligvis bare til å registrere den lyden som enten /u/ eller /y/, noe man kan se visualisert i figur 5. Du kan lese mer om det <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">her </a>og finne undervisningsopplegg for &lt;i, y, u, o&gt; <a href="http://uttale.no/klasserommet/i-y-u-o.html">her</a>.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/proxy/1*1Qak6QCzDaiLfOcjW-qgcg.png" /><figcaption>Fig. 5 Oppfattelsen av /y/ og /ʉ/ i morsmålsnorsk og morsmålsmandarin</figcaption></figure><p>Noe av det viktigste man kan gjøre for at det skal bli lettere for kinesere å lære seg disse små, men avgjørende forskjellene, er <a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">semantisk bevisstgjøring</a>. Om man <a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">øver </a>med minimale par og <a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">viser til </a>de store (og noen ganger morsomme) forskjellene av betydning setningene de sier får, så vil nok kineserne som lærer seg norsk raskt forstå hvor viktig det er å skille mellom de mange vokalene i norsk!</p><blockquote>Takk til Øystein Krogh Visted og Cecilie Slinning Knudsen for behjelpelige diskusjoner, tips og kommentarer underveis. Alle gjenværende feil i innlegget er forfatternes egne.</blockquote><h4><strong>Har du lest om…</strong></h4><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><h4>Vil du vite mer?</h4><p>Husby, O., &amp; Jin, F. (2006). <em>Innføring i kinesisk for nordmenn, innføring i norsk for kinesere</em>. Tapir akademisk.</p><p>Knudsen, C. S. (2013). <em>Perceptual Acquisition of Norwegian Close Rounded Vowels by Mandarin Chinese Learners of Norwegian</em> (Masteroppgave, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for språk-og kommunikasjonsstudier).</p><p>Kane, D. (2006). <em>The Chinese language: Its history and current usage.</em> Tokyo. Tuttle Publishing.</p><p>Visted, Ø. K. (2011). <em>“Nuances of Pronunciation in Chinese”: Lexical Stress in Beijing Mandarin</em> (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3bb4ec692731" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Med mandarin som språkbakgrunn</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/8cc9ad52d450</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Cecilie S. Knudsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 31 Jul 2018 16:34:12 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2020-07-09T11:37:54.021Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*xhJzRQOsOh-qooFwfcRubA.jpeg" /></figure><p>Filosofien bak undervisningsoppleggene i uttale.no er at det skal være meningsfylt læring. Tanken er at meningsfylt læring gir elevene motivasjon for å lære fordi de ser umiddelbar nytte av undervisningen. En annen viktig forutsetning er at lærerne også ser nytten. Hvis du ikke tror på det, bruker du det ikke! Mens jeg forberedte seminarer og forelesninger for lærere og lærerstudenter, brukte jeg derfor en del tid på å underbygge denne påstanden slik at dere også skal se nytten.</p><p>Som en ekte humanist begynte jeg å lete etter bevis som ville legitimere faget mitt og vise at uttaleundervisning fortjener tid i klasserommet. I denne kildejakten kom jeg over følgende observasjon i en undersøkelse: lærere i engelsk som andrespråk underviser sporadisk i uttale, de er tilbakeholdne med eksplisitt undervisning, men retter feil etter hvert som de dukker opp. Hvor mye, hvordan og med hvilket fokus kommer helt an på den enkelte lærer. (Thomson &amp; Derwing 2014: 78)</p><p>Naturlig nok ble jeg nysgjerrig på om dette var overførbart til lærere i norsk som andrespråk, så jeg laget en kort undersøkelse som jeg postet i en lukket facebookgruppe for denne gruppen lærere. 44 lærere svarte, og de malte et mer optimistisk bilde av uttaleundervisning enn lærerne i engelsk fra undersøkelsen. Henholdsvis 68 % og 18 % underviser i uttale bortimot hver dag eller ukentlig, og ingen rapporterte å aldri undervise i uttale.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*7ystIJ1jHnpg-mVvrYL9qw.png" /></figure><p>De fleste lærerne kom fra grunnskolen/videregående (47 %) eller voksenopplæringa (38 %). Noen kom fra universitetet (6 %), private tilbydere (3 %) eller annet (6 %). 44 svar er et lite utvalg man vanskelig kan generalisere utifra. Vi skal derfor heller se nærmere på noen interessante utsagn som kom frem i undersøkelsen. Et eksempel er dette som trekker frem hvor viktig uttalekunnskaper er for flere sider av språket:</p><blockquote>God uttale hjelper ikke bare det muntlige språket (som også får mye hjelp av kontekst og felles/konkrete referanser) — det er helt avgjørende for god leseflyt og for å forstå norsk rettskriving. (Anonym lærer)</blockquote><h3>Uttaleundervisningens effekt</h3><p>På spørsmålet “Hvis du ikke underviser spesielt mye i uttale: Hvorfor ikke?”, var det kun én som svarte “Jeg mener at det ikke er nyttig.” Jeg vender meg til forskningen og spør: Er det nyttig? Uttaleundervisning har begynt å få mer fokus i forskningsmiljøet. Det har ikke blitt gjort så mange studier i klasserommet (intervensjonsstudier) ennå, og fokuset har til dels vært forskjellig, men vi har nå noe å støtte oss på når vi skal svare på dette spørsmålet.</p><p>I en metastudie om uttaleundervisning fra 2014 kan vi lese at å gjøre elevene oppmerksom på utfordrende områder og hva disse består av, har signifikant effekt på innlæringen:</p><blockquote>What we can confidently conclude is that explicit instruction of phonological forms can have a significant impact, likely because it orients learners’ attention to phonetic information, which promotes learning in a way that naturalistic input does not (<a href="https://www.researchgate.net/profile/Ron_Thomson/publication/271827649_The_Effectiveness_of_L2_Pronunciation_Instruction_A_Narrative_Review/links/54d24a100cf28e069723cd16/The-Effectiveness-of-L2-Pronunciation-Instruction-A-Narrative-Review.pdf">Thomson &amp; Derwing, 2014</a>:14)</blockquote><p>Når skal vi sette i gang med undervisningen? Kritisk alder til side, Derwing &amp; Munro (2015) peker på at fonologisk utvikling er mest aktiv i de første seks månedene til første året med aktiv trening og/eller eksponering for språket. Det å starte tidlig bygger i tillegg den språklige selvtilliten og gir forsterket forståelighet. (s. 99)</p><blockquote>Det viktigste er at de som lærer tør å snakke, slik at de får øve seg. Riktig uttale må komme med tid! (Anonym lærer)</blockquote><p>Påstanden fra læreren er ikke feilaktig, men det synes å være produktivt å i alle fall sette et lite fokus på uttaleområder helt i begynnelsen.</p><h3>Hvordan undervise i uttale?</h3><p>Det anbefales altså at læreren hjelper å identifisere problemene ved hjelp av eksplisitt instruksjon først (<a href="https://www.researchgate.net/profile/Ron_Thomson/publication/271827649_The_Effectiveness_of_L2_Pronunciation_Instruction_A_Narrative_Review/links/54d24a100cf28e069723cd16/The-Effectiveness-of-L2-Pronunciation-Instruction-A-Narrative-Review.pdf">Thomson &amp; Derwing, 2014</a>:14; Derwing &amp; Munro 2015:104). Jeg har gått inn for å gjøre denne eksplisitte undervisningen meningsfull, som skrevet om i <a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">denne bloggposten</a> i Språkprat. Alfa og omega for vellykket uttaleundervisning er det som denne læreren trekker frem:</p><blockquote>I et klasserom der man eksperimenterer med lyder og man ikke er redd for å dumme seg ut er det lettere å få gode resultater. (Anonym lærer)</blockquote><p>Etter den lærerstyrte, eksplisitte instruksjonen, bør elevene få øve selv. Dette bør skje både <a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">hjemme </a>og <a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">i klasserommet</a> (se under for mer om dette).</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ggJ-qOVIlpQEvYonuzmfLg.png" /></figure><p>Noen elever synes det er unyttig og til og med skadelig for dem å øve på uttale med de som ikke snakker morsmålsnorsk. Forskning har derimot vist at tilbakemelding fra klassekamerater (peers) legger til rette for læring. De får mer og grundigere tilbakemelding fra klassekamerater enn fra morsmålsbrukere og det er ofte et samarbeid for å komme frem til et riktig resultat. Tilbakemeldinger fra klassekamerater har vist positiv innvirkning på L2-læring (Lyster et al. 2013).</p><blockquote>[J]eg prøver å finne balansen mellom innholdet og uttalen. Hvis jeg korrigerer elevene hele tiden, blir de distrahert og klarer ikke å levere innholdet. (Anonym lærer)</blockquote><p>Det er absolutt en kunst dette å finne balansen på korrigering i klasserommet. Denne balansen er noe man må finne etter hvert, men det er viktig å merke seg at de fleste voksne elever ønsker korreksjoner og tilbakemeldinger. En ryddig oversikt over forskning på dette området kan du finne på side 4 i <a href="http://www.cambridge.org/elt/blog/wp-content/uploads/2018/02/Cambridge-Press_Whitepaper_Feedback_Speaking_2018.pdf">denne pamfletten fra Cambridge University press</a>.</p><h3>Hvor ofte bør man undervise i uttale?</h3><p>Det skal ikke så veldig mye til, tilsier forskningen (Thomson &amp; Derwing 2014: 93). Bare litt uttaleundervisning kan gi uttelling, og da gjerne med bevisstgjøring av uttalen. Undervisningsoppleggene på uttale.no legger opp til 10–15 minutter fokus på uttale per økt. De er bygget opp etter PPP-prinsippet (presentere, øve (practice) og produsere) og legger opp til flere runder med øving og produsering senere.</p><blockquote>Ved grundig og systematisk uttaleundervisning fra start opplever jeg at elevene blir bedre i både lesing og skriving. (Anonym lærer)</blockquote><p>Hva er systematisk undervisning? Det kommer selvsagt an på klassen, men det bør være et mål om å gjøre noe uttalerelatert hver dag. Et eksempel, men ikke en absolutt oppskrift, kan være (se mer om de forskjellige typene repetisjon <a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">her</a>):</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*azil46k-YizOBY3N5TaB5g.png" /></figure><p>Det er viktig at man stadig sirkler seg tilbake til uttaleområder man har undervist i tidligere. I de fleste øvelser kan man blande inn tidligere lyder for å repetere dem sammen med de nye lydene. <a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Battleships </a>er et eksempel på en morsom repetisjonsøvelse som dekker flere lyder.</p><h3>Hva bør man fokusere på?</h3><p>Fokuset kan deles inn i “ovenfra og ned” og “nedenfra og opp”, men i motsetning til hva man til tider kan få inntrykk av, trenger det ikke være enten-eller. For selv om mange, med rette, synes at fokuset skal være på kommunikasjonsferdigheter og ikke enkeltlyder, er det hverken bortkastet eller skadelig å bruke noen minutter på lydlære <em>i tillegg</em>.</p><p>Derwing og Munro (2015) bruker begrepet “progression of foci” om den linja jeg personlig har lagt meg på i undervisningen. Man begynner med de minste delene, lydene og enkel intonasjon, og utvider etter hvert med større fokus på blant annet intonasjon (s. 99f).</p><p>Hva gjør andre lærere? To av dem skriver:</p><blockquote>[E]levene er fra nivå 1 til 3 i samme gruppe. Dette gjør det vanskelig å kjøre felles opplegg og ha systematikk i uttale. Men jeg liker å tro at alle får noe ut av oppleggene. (Anonym lærer)</blockquote><blockquote>Tar stort sett bare opp de uttaleutfordringene som a) gjør elevene vanskelige å forstå eller b) gjelder flere elever. (Anonym lærer)</blockquote><p>Det er ikke til å komme unna at heterogene klasserom gjør uttaleundervisning utfordrende. Da jeg begynte i voksenopplæringen etter endt mastergrad, var min store plan og ambisjon å skape tilrettelagt uttaleundervisning for hver eneste elev. Jeg hadde lært om kontrastive analyser og hadde godt grep om både fonetikk og fonologi. Jeg hentet bunken med mapper og begynte å notere ned morsmål og områder å jobbe med. Oppgaven vokste seg fort så stor at jeg innså at slaget var tapt før det var begynt.</p><p>I tillegg er det ikke gitt at alle fra samme morsmål har problemer med de samme lydene. Jo visst kan en regne med at somaliere vil ha problemer med <a href="http://uttale.no/klasserommet/p-b.html">aspirasjon</a>, men det vil være individuell variasjon i hvor vanskelig det er å tilegne seg forskjellen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*-JvnDFCyN93NUSRt4zFSTg.jpeg" /></figure><p>Noen områder har de aller fleste problemer med, som for eksempel æ— lyden, <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">y,u,o</a> og den mye diskuterte <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">sj/tj</a>-forskjellen. Disse kan med fordel gås gjennom og øves på i plenum. For andre, mer språkspesifikke, forskjeller kan man sette sammen morsmålsgrupper eller gi individuell veiledning ved behov. Et eksempel er forskjellen <a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">i-e</a> som de med arabisk med morsmål kan oppleve som problematisk.</p><blockquote>Det er generelt for lite stoff for trening av uttale. Pga blandete klasser hos oss er det også vanskelig å tilrettelegge slik at de som trenger mye får nok. Savner gratis nettkurs i uttale. (Anonym lærer)</blockquote><p>Dette opplevde jeg også, så jeg begynte å utvikle mitt eget opplegg. Etter et par år kom ideen om <a href="http://uttale.no/">uttale.no</a>. Det er langt ifra tilstrekkelig, hverken med tanke på innhold eller variasjon, men det er en start som jeg er glad for at andre også har fått glede av.</p><h3>Uttaleundervisning i lærerutdanningene</h3><p>Forskning tilsier, ikke overraskende, at lærere drar fordel av utdanning innen uttaleundervisning (Derwing &amp; Munro 2015:80f). Likevel er dette noe flere lærere savner:</p><blockquote>[Ø]nsker meg videreutdanningskurs i uttale, gjerne med en logoped. Syns det mangler i de fleste videreutdanningsemnene innen dette feltet (Anonym lærer)</blockquote><p>Et spørsmål om utdanningsbakgrunn ble derfor inkludert i undersøkelsen. Det er dessverre ikke et tilstrekkelig antall besvarelser til å trekke noen slutninger rundt sammenheng mellom utdanning og trygghetsfølelse/kompetanse i å undervise i uttale, men resultatene ble som følger:</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*ilOcL02LpjUMUKWtW5cxCQ.png" /></figure><p>Hva bør så en slik undervisning inneholde? Hvor stor teoretisk innsikt bør en lærer ha? Emnet for <a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD2313#tab=omEmnet">uttaleundervisning ved NTNU</a>, hvor jeg underviser høsten 2018, forsøker å dekke både teoretisk innsikt, historisk overblikk og gi ferdigheter for både analyse av mellomspråk og utvikling av undervisningsopplegg. Spesielt det siste oppleves av noen som et neglisjert område:</p><blockquote>Norsk som andrespråk på [studiested] . Fikk lite didaktiske tips til hvordan drive m uttaleundervisning. Mye om at det er viktig. (Anonym lærer)</blockquote><p>Jeg hører dere, og jeg ser at jeg har en jobb å gjøre. Jeg skal gjøre mitt beste!</p><h4>Har du lest om…</h4><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><h3>Kilder</h3><p>Cambridge University Press (2017). Giving feedback on speaking. Hentet fra <a href="http://www.cambridge.org/elt/blog/wp-content/uploads/2018/02/Cambridge-Press_Whitepaper_Feedback_Speaking_2018.pdf">http://www.cambridge.org/elt/blog/wp-content/uploads/2018/02/Cambridge-Press_Whitepaper_Feedback_Speaking_2018.pdf</a></p><p>Derwing, T. M., &amp; Munro, M. J. (2015). <em>Pronunciation fundamentals: Evidence-based perspectives for L2 teaching and research</em> (Vol. 42). John Benjamins Publishing Company.</p><p>Knudsen, Cecilie S. (2017). Meningsdrevet uttaleundervisning i andrespråksklasserommet [bloggpost]. Hentet fra <a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/</a></p><p>Lyster, R., Saito, K., &amp; Sato, M. (2013). Oral corrective feedback in second language classrooms. <em>Language teaching</em>, <em>46</em>(1), 1–40.</p><p>Thomson, R. I., &amp; Derwing, T. M. (2014). The effectiveness of L2 pronunciation instruction: A narrative review. <em>Applied Linguistics</em>, <em>36</em>(3), 326–344.</p><p><a href="http://www.uttale.no/">www.uttale.no</a></p><p>Lik oss på Facebook: <a href="https://www.facebook.com/uttaleno/">https://www.facebook.com/uttaleno/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=8cc9ad52d450" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Uke 11: R eller L?]]></title>
            <link>https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea?source=rss----d88737360a93---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/ce8a142a9dea</guid>
            <category><![CDATA[pronunciation]]></category>
            <category><![CDATA[teaching]]></category>
            <category><![CDATA[norwegian]]></category>
            <category><![CDATA[norsk]]></category>
            <category><![CDATA[second-language]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Cecilie S. Knudsen]]></dc:creator>
            <pubDate>Sun, 26 Nov 2017 13:27:06 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2022-03-29T10:30:46.541Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p><em>Du finner undervisningsopplegget </em><a href="http://uttale.no/klasserommet/l-r.html"><em>her</em></a><em>.</em></p><p>Samlebetegnelsen for /r/ og /l/ er <strong>likvider</strong>. Ordet kommer fra latin og betyr «<a href="https://snl.no/likvid_-_spr%C3%A5kvitenskap">flytende</a>». Det er egentlig ganske passende siden forskjellen mellom disse lydene er ganske flytende for mange, kanskje spesielt asiater. /l/ er en såkalt lateral mens /r/ en rotisk <a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">konsonant</a>, og i noen språk er disse <a href="https://snl.no/allofon"><strong>allofoner</strong></a>. Det betyr at om det er en l eller r ikke spiller noen rolle for betydningen av ordet, så man til slutt ender opp med å ikke høre forskjell på lydene.</p><blockquote>«De fleste språk har minst én likvid (96 %), 72 % har to. /l/-segmenter er litt mer vanlige enn /r/-segmenter. De fleste likvider er stemte, og 87 % av dem er dentalalveolare.»</blockquote><blockquote>— <a href="http://www.hf.ntnu.no/no2uttale/lererveiledning.pdf">Husby og Kløve</a></blockquote><p>Bildet under er fra en veldig interessant <a href="https://www.ted.com/talks/patricia_kuhl_the_linguistic_genius_of_babies">TED talk </a>av Patricia Kuhl om hvordan man tilegner seg morsmålet. Her ser vi en illustrasjon på hva babyer i henholdvsis engelske og japanske omgivelser hører av r og l-lyder. Vi ser at det er overlapp mellom den japanske r-en og både engelsk r og l. Det betyr at når en japaner hører forekomster av engelsk r og l, vil det kategoriseres som én og samme lyd.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/853/1*lB7sHvOP6Xx4A3grnLKGQQ.png" /><figcaption>Fra Kuhls TED-talk om ‘<a href="https://www.ted.com/talks/patricia_kuhl_the_linguistic_genius_of_babies">The linguistic genius of babies</a>’</figcaption></figure><p>/r/ er på verdensbasis litt vanligere enn /l/, og den har mange forskjellige realisasjoner. Bare i Norge finnes det mange typer r-uttale, men disse er allofoner i norsk på samme måte som l og r er allofoner i japansk. Med andre ord endrer ikke forskjellige typer r-uttale innholdet i norske ord. For eksempel betyr “ratt” det samme uavhengig om det er uttalt med en bergensk skarre-r eller en nordvestlandsk rulle-r.</p><p><a href="http://www.hf.ntnu.no/ipa/no/tema_001.html">Norske språklyder </a>påstår at vi har hele elleve forskjellige typer /r/! Den vanligste er en kjapp tapp-[ɾ] som vi finner på Østlandet. I Quizleten vil dere derimot finne en rulle-[r] fordi innleseren er fra nordvestlandet hvor denne varianten er ganske vanlig. Nedover vestlandskysten mot Sørlandet finner vi forskjellige typer skarre-[ʁ]/[ɰ]/[ɣ]. Lengst nord, i Nordland, Troms og Finnmark, kan vi finne en veksling mellom den “vanlige” r-uttalen som vi finner på Østlandet, og den amerikansk-lignende [ɹ]-uttalen.</p><p>Hva er da den “optimale” r-lyden? Hva er godt nok? Det kan sikkert diskuteres lenge og vel, men det viktigste må være å ha to forskjellige lyder på l og r. Så lenge man kan høre forskjell selv og uttale dem på en måte som gjør det mulig å korrekt identifisere dem, er det bra nok. I opplegget fokuseres det på en tapp eller rulle-r.</p><h3>Å lære bort r-lyden</h3><p>Sjelden har et undervisningsopplegg tatt så lang tid å lage. Hvordan kan man effektivt og forståelig forklare forskjellen mellom l og r? En [r] lages ved at du tar tungspissen mot <a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">tannkammen</a> og lager ei slags skålform med resten av tunga. Sidene på tunga hviler mot de bakre tennene. En [l] kan ha en noe flatere tungespiss mot tannkammen og ei flat tunge. Sidene av tunga “vippes” opp mot de bakre tennene og lufta kommer ut på sidene. I videoen under forklarer Olaf Husby uttalevariantene i detalj. Den er vel verdt å se!</p><iframe src="https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FqTc1outuA5c%3Ffeature%3Doembed&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DqTc1outuA5c&amp;image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FqTc1outuA5c%2Fhqdefault.jpg&amp;key=a19fcc184b9711e1b4764040d3dc5c07&amp;type=text%2Fhtml&amp;schema=youtube" width="640" height="480" frameborder="0" scrolling="no"><a href="https://medium.com/media/8bc956b1d6358be471dc38f9135cb0db/href">https://medium.com/media/8bc956b1d6358be471dc38f9135cb0db/href</a></iframe><p>En annen innfallsvinkel på forklaringen av lydforskjellene kan du finne i <a href="http://tuppiluu.blogg.no/1461870108_ogs_var_det_denne_r_l.html">denne bloggposten</a> av en logoped.</p><p>Er det i det hele tatt mulig å “oversette” disse forskjellene med <a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">tagger i form av bilder</a>? Det blir uansett neppe like effektivt som <a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">kyssemunn</a> for å illustrere en [y]. Et par ideer ble kastet rundt. Tåspiss for r og flat fot for l? Det forklarer ikke nok av uttalen. Ei skål for r? Hva skal da representere l? Det endte opp med en fugl som har vingene opp for å illustrere sidene på tunga. Nå er jeg spent på å høre om dette fungerte for dere! Du finner undervisningsopplegget <a href="http://uttale.no/klasserommet/l-r.html">her</a>.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/851/1*qcgMlP0Igbzmdxb_2g3pJg.png" /></figure><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/960/1*8ksEaOTajwDPFfPhGCZtmQ.png" /><figcaption>Fugl med vingene løftet for å illustrere hvor luften kommer ut ved l-uttale. Skål for å illustrere tungas form ved r-uttale.</figcaption></figure><p>Gi dem i lekse å <a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">øve selv hjemme</a>, og <a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">repeter i klasserommet</a> etter noen dager.</p><p>Lykke til!</p><p><a href="http://www.uttale.no/">www.uttale.no</a></p><p>Lik oss på Facebook: <a href="https://www.facebook.com/uttaleno/">https://www.facebook.com/uttaleno/</a></p><h4><strong>Har du lest om…</strong></h4><p><a href="https://medium.com/uttale-no/stavelsesstruktur-f5a180e6789d">Stavelsesstruktur</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">R eller L?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-10-sau-eller-sei-a445c5831e19">Diftonger</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-8-%C3%A5-%C3%B8-e8678cb372bd">Å — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-6-%C3%A6-og-%C3%B8-ccc5272be2db">Æ — Ø</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-5-retroflekser-e4e555a4b099">Retroflekser</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-3-lus-eller-lys-e1ffac452085">Lus eller lys?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-2-%CA%83ylling-eller-%C3%A7ylling-61adaa8129e9">ʃylling eller çylling?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-1-vokallengde-cf5ba13fe403">Vokallengde</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/%C3%B8v-hjemme-da031bb354e3">Øv hjemme</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uttaleundervisning-repetisjon-i-klasserommet-1a735bd2296c">Repetisjon i klasserommet</a></p><p><strong>Bloggposter med litt mer teori:</strong></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/konsonanter-74a50e466e42">Hva er en konsonant?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/vokaler-6b693647998a">Hva er en vokal?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-mandarin-3bb4ec692731">Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-b%C3%B8r-vi-%C3%B8ve-p%C3%A5-arabisk-e13f690f3582">Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/">Meningsdrevet uttaleundervisning</a>, i <a href="https://sprakprat.no/">Språkprat </a>(2017)</p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/hva-tenker-norskl%C3%A6rere-om-uttaleundervisning-8cc9ad52d450">Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?</a></p><p><a href="https://medium.com/uttale-no/sang-som-veien-til-god-uttale-9243d27bc774?source=collection_home---4------0-----------------------">Sang som veien til god undervisning</a></p><p><a href="https://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/#more-3458">Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?</a> i Språkprat (2020)</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=ce8a142a9dea" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/uttale-no/uke-11-r-eller-l-ce8a142a9dea">Uke 11: R eller L?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/uttale-no">Uttale.no</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>