<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:cc="http://cyber.law.harvard.edu/rss/creativeCommonsRssModule.html">
    <channel>
        <title><![CDATA[WulffConsultingAS - Medium]]></title>
        <description><![CDATA[Bloggartikler fra Wulff Consulting AS - Medium]]></description>
        <link>https://medium.com/wulffconsultingas?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
        <image>
            <url>https://cdn-images-1.medium.com/proxy/1*TGH72Nnw24QL3iV9IOm4VA.png</url>
            <title>WulffConsultingAS - Medium</title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
        </image>
        <generator>Medium</generator>
        <lastBuildDate>Sun, 22 Nov 2026 04:56:14 GMT</lastBuildDate>
        <atom:link href="https://medium.com/feed/wulffconsultingas" rel="self" type="application/rss+xml"/>
        <webMaster><![CDATA[yourfriends@medium.com]]></webMaster>
        <atom:link href="http://medium.superfeedr.com/" rel="hub"/>
        <item>
            <title><![CDATA[“Menneskelig svikt” bør heller kalles “ledelsessvikt”!]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/menneskelig-svikt-b%C3%B8r-heller-kalles-ledelsessvikt-e169daa61420?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/e169daa61420</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 04 Nov 2026 09:17:39 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2026-11-04T13:21:05.475Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>I den fryktelige togulykken i Spania, og i mange andre store og mindre ulykker og feil som skjer, rapporterer media om “menneskelig svikt”. Jeg blir like forbannet hver gang, fordi det å kalle det menneskelig svikt er å peke på enkeltmennesker. Det vi bør gjøre er å peke på ledelsen som ikke har sørget for at det er lett å gjøre rett!</p><p>Nå når vi ruller ut mer og mer KI regner jeg med at det vil dukke flere artikler som roper ut om KI-svikt. Men igjen er det ledelsessvikt det vil være snakk om.</p><p>Ledelsen har ansvar for å designe sin del av organisasjonen slik at arbeid flyter godt, at det blir koordinert etter behov, at folk jobber sammen når det trengs på gode måter som gir de ønskede resultatene. Det betyr ikke at ledere må eller bør tenke ut alt dette selv, men at de har ansvaret for at det skjer.</p><blockquote>Det skal være lett å gjøre rett, og vanskelig å gjøre feil.</blockquote><p>Dette var ikke tilfelle hos JM Hansen som tydeligvis manglet et system som fanget opp viktige utlysninger. Dermed peker man på én eller kanskje noen få personer, når det er ledelsen som har sviktet i sitt design av organisasjonen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/777/1*hCorhrW7nT-LGHlk2Rs8zg.png" /><figcaption>Å ikke oppdage en utlysning er fort gjort, derfor må det være sikring i systemet.</figcaption></figure><p>Mens Bane Nor kunne berolige oss etter togulykken i Spania. Her har ledelsen og hele organisasjonen jobbet godt over flere år for å sikre at slikt ikke skal kunne skje i Norge.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/956/1*Q4vd2XBneJLI7cfTuT37rA.png" /><figcaption>Vi lager sikkerhetssystemer for at det skal være vanskelig å gjøre feil.</figcaption></figure><p>Hvor mange muligheter for å gjøre feil har du i løpet av en arbeidsdag? Hva gjør lederen din for at dere blir stadig bedre til å unngå slike feil? Hva har du anledning til å gjøre selv?</p><p>Innenfor sikkerhet har de noe som kalles sveitserostmodellen. Den bør flere tenke på: <a href="https://snl.no/organisatoriske_ulykker">https://snl.no/organisatoriske_ulykker</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=e169daa61420" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/menneskelig-svikt-b%C3%B8r-heller-kalles-ledelsessvikt-e169daa61420">“Menneskelig svikt” bør heller kalles “ledelsessvikt”!</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Ikke alle får til å forbedre sin egen arbeidsprosess med KI]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/ikke-alle-som-f%C3%A5r-til-%C3%A5-forbedre-sin-egen-arbeidsprosess-med-ki-47d85532af78?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/47d85532af78</guid>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 02 Oct 2026 08:03:41 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2026-10-04T09:02:38.850Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>På <a href="https://www.trondheim.tech/">Trondheim Tech Festival</a> hørte jeg en bra panelsamtale med to ting som jeg fikk lyst til å skrive om. Det første er at med KI ser man at forskjellen mellom de gode og de mindre gode øker. Det andre er at løsningen til store organisasjoner er å gi KI-lisenser og -opplæring til alle og håpe at de ser hvordan de kan forbedre sin egen — og kollegenes–arbeidsprosess.</p><blockquote>Utfordringen er at det er ikke alle som får til å forbedre sin egen arbeidsprosess. Hverken med eller uten KI.</blockquote><p>Denne utfordringen gjør at det lett blir store forskjeller mellom folk. De som blir gode i KI-bruk er vant til å se på arbeidet de gjør som prosesser som kan gjøres på forskjellige måter, og kan diskutere hva som vil være mest effektivt. Mens andre har ikke trening i å se prosesser, og sliter dermed med å finne ut hva KI kan brukes til. Faktisk, på et foredrag med en NTNU-forsker i 2016* ble det sagt at bare 40 % av oss <strong>ser</strong> prosesser.</p><p>Jeg har jobbet med prosessforbedring i mesteparten av min karriere, og erfart at endel trenger hjelp for å komme igang og så kommer de med forbedringsforslag selv når de begynner å få teket på det. Jeg har derfor troen på at mange flere kan bli bedre til å se prosesser og prosessforbedringer når de får trening i det.</p><figure><img alt="Bilde av et lite prosesskart." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*pWJY57OITGCKfDbp3Vu3_A.jpeg" /><figcaption>Prosesser må sees før de kan forbedres (Photo by <a href="https://unsplash.com/@kellysikkema?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Kelly Sikkema</a> on <a href="https://unsplash.com/photos/workflow-diagram-product-brief-and-user-goals-are-shown-wdnpaTNwOEQ?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a>)</figcaption></figure><p>I tillegg er mange ansatte lært opp til at de skal gjøre som sjefen sier. Når man så ikke skal gjøre det lenger trengs det trygghet og støtte for å våge seg frampå. (Se f.eks. Image Driven Growth for en god beskrivelse av dette <a href="https://idg.runroom.com/en/libro">https://idg.runroom.com/en/libro</a>)</p><p>Når arbeidsprosesser skal endres — og fjernes — så krever det i tillegg at:</p><ul><li>du faktisk ser prosesser,</li><li>at du har tid til overs til å gjøre ting på nye måter,</li><li>at du bruker kreativitet og kunnskap/faglighet for å finne ut hva som kan gjøres annerledes, og</li><li>at du har makt/autoritet til å få gjort noe med <strong>hele </strong>prosessen.</li></ul><p>For å få til dette må det være et samspill i små og store deler av organisasjonen. Derfor må de som jobber som ledere trø til i arbeidet for å forbedre arbeidsprosessene.</p><p>Hvis de ser prosessene, da :-) Ellers må de trene selv først.</p><p>— -</p><p>Rettelse: jeg skrev først 2022 men når jeg sjekket bildearkivet mitt ble sliden tatt bilde av på LOS-konferansen i Hurdal i 2016. Det ble beskåret i 2022. Tallene kom fra <a href="https://lectica.org/">Lectica</a>.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=47d85532af78" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/ikke-alle-som-f%C3%A5r-til-%C3%A5-forbedre-sin-egen-arbeidsprosess-med-ki-47d85532af78">Ikke alle får til å forbedre sin egen arbeidsprosess med KI</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Enterprise Resource Planning (ERP) — noe mer enn opplæring som skal til!]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/enterprise-resource-planning-erp-noe-mer-enn-oppl%C3%A6ring-som-skal-til-a22e021a59aa?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/a22e021a59aa</guid>
            <category><![CDATA[project-management]]></category>
            <category><![CDATA[erp-solutions]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Fri, 21 Aug 2026 12:18:33 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2026-08-21T12:18:33.768Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Fra november 2025 til juli 2026 var jeg så heldig å være innleid prosjektleder i 70% for et ERP-prosjekt. Bedriften er i vekst og består av mange flotte folk som virkelig vil at dette prosjektet skal bli bra. Den 1. juni gikk vi live med første del (regnskap, innkjøp, lagerstyring, salg/kundeordrer), og så følger produksjonsdelen på — nå med intern prosjektleder.</p><p>Dette er en produksjonsbedrift med oppdragsproduksjon. Det betyr at når de får et oppdrag må fysiske artikler/varer kjøpes inn, mottas, settes på lager, hentes ut til produksjon og settes sammen til en ferdig vare. En helt annen virkelighet enn digital produktutvikling, så det var lærerikt og spennende.</p><p>ERP-løsningen som bedriften valgte presenteres som en standardisert løsning spesialdesignet for produksjonsbedrifter. De har gode opplæringsmoduler på nett. De stiller også krav til at bedriften skal ha en prosjektgruppe som læres opp av leverandørens konsulenter, som så etterpå lærer opp de andre i bedriften. Opplæringen av prosjektgruppen består av to halvdager i uken, og så er det forventet at hver deltaker trener en dag i uken, totalt to dager i uken. Det understrekes fra leverandøren at den største risikoen for at dette ikke skal gå bra er at man ikke bruker nok tid på opplæring og trening. Gode tanker, absolutt.</p><p>Det jeg spekulerte en del på underveis, og som jeg har rukke å tenke mer på i sommer, er at vi snakker om det som <strong>opplæring</strong>. Ikke at det var noe galt med å få opplæring, men jeg opplever ikke at det var dekkende for alt det vi som jobbet i prosjektet måtte gjøre.</p><blockquote>I begrepet opplæring synes jeg at det ligger mest det å lære hvordan jobben man gjør i dag kan gjøres annerledes i en ny løsning.</blockquote><p>I et fordrag på STS-konferansen i 2025 fra Hamid Mehmood fikk jeg forklart kompleksiteten i å være en prosjektgruppe som skal sørge for at virksomheten tar i bruk en ny IT-løsning. De som er involvert må forstå <strong>hvordan de jobber i dag, hvordan de skal jobbe i framtiden og hva som er mulig med den aktuelle IT-løsningen.</strong> Da kreves mye mer enn opplæring.</p><p>Noen utfordringer vi opplevde var de sammen som Mehmood fortalte om. Først, vi skulle ikke bare lære å bruk den nye løsningen, men vi skulle <strong>designe framtidig bruk</strong>. Dernest, så vi at det som kan fungere <strong>bra for en funksjon i bedriften kan gi utfordringer for en annen</strong> del. F.eks. at noe som fungerer bra for produksjon gir utfordringer for de som jobber på lageret. Tredje utfordring var at den nye ERP-løsningen bruker andre ord på oppgaver enn det som var brukt før. F.eks. at det heter kundeordre i stedenfor salgsordre. Dermed måtte vi <strong>ta i bruk nye begreper, </strong>og noen ganger var det vanskelig å vite om innholdet var det samme selv om ordet var nytt. Fjerde utfordring — som egentlig er fin — er at det var flere ting folkene i prosjektgruppen ikke var fornøyde med hvordan ble gjort i dag, dette var altså også en <strong>mulighet til å forbedre</strong>. Som tar tid, og krefter. Og når to dager er opptatt med opplæring og de resterende tre skal være både til å gjøre den vanlige jobben sin og forbedringer kan det være krevende.</p><p>Via en artikkel av <a href="https://aisel.aisnet.org/pacis2024/">Mehmood og Elbanna</a> (2024) fant jeg en modell fra <a href="https://pubsonline.informs.org/doi/10.1287/orsc.1040.0094">Carlile</a> (2004) som er nyttig for å rydde i dette.</p><p>Carlile (2004) beskriver tre nivå av kunnskapsoverføring: overføre, oversette, og transformere. Det første er å <em>overføre</em> kunnskap fra den ene til den andre personen/gruppen. I <em>oversette </em>handler det om nye begreper og å se hvordan man har avhengigheter til hverandre. I <em>transformere</em> kommer vi til hvordan man skal finne nye måter å jobbe på. Se figur hentet fra artikkelen.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*D4vSow2pI19c3tBN8bLiMw.png" /><figcaption>Carliles rammeverk, hentet fra Carlile 2004</figcaption></figure><p>Mulig at jeg er for firkantet, men jeg tenker at opplæring handler mye om å overføre kunnskap fra en person til en annen.</p><p>Oversette kom også inn hos oss, fordi det var brukt andre begreper i den gamle løsningen enn den nye brukte. Dessuten så tror jeg at når man tar i bruk en ERP-løsning havner man uansett på dette nivået fordi ERP-løsninger har <strong>innebygget avhengighet</strong>. De består av IT-løsninger for flere fagområder til én felles løsning der data flyter på tvers. For eksempel fra innkjøp til lager til produksjon. Det at de henger sammen gjør at man kan se samme data, som er en bra ting. Men det betyr også at man må ta større hensyn til hverandre, og passe på at man får til de beste løsningene på tvers slik at ikke noe som er bra for lager gjør ting vanskeligere for produksjon. Dermed er det viktig å forstå ikke bare egen, men også andres arbeidshverdag og jobbe i fellesskap for å definere hvordan oppsettet skal være.</p><p>Som figuren viser gjøres dette utviklingsarbeidet i <strong>mange iterasjoner</strong> der aktørene blir bedre til å se forskjeller og avhengigheter, og de bygger et fellesskap med felles begreper, mening og interesser (Carlile, 2004). Dette opplevde vi også. Vi trodde vi hadde kommet fram til enighet og noe som var smart, men så tenkte vi og utforsket videre og innså at nei, kanskje ikke det kan være slik likevel. Dermed må det være rom og forståelse for at det må skje mange iterasjoner, og at vi aksepterer at sånn må det være. Trøsten er at når man har kommet gjennom alle rundene har flere bygget dyp kunnskap om hvordan ting henger sammen.</p><p><em>Transformasjonen</em> skjer for denne bedriften hovedsaklig i å ta i bruk ERP-løsningen for produksjonsplanlegging og -gjennomføring.</p><p>Dermed er, i tillegg til en overflytting hos de delene som gikk live 1. juni, prosjektet også et <strong>innføringsprosjekt. </strong>Her handler det om å gå fra mange<strong> </strong>regneark og en tavle til en ERP-løsning. Carlile beskriver hvordan man må hente fram pragmatismen og ta kostnadene som kommer ved å måtte gjøre noe på en annen måte. Det handler om at arbeidet tar lengre tid i starten, at det er uenigheter om hvordan arbeidsoppgavene skal gjøres, og at det oppstår diskusjoner om hvem som skal bestemme hva.</p><p>Arbeidet blir mer standardisert når det legges inn i en IT-løsning, og da må ledelsen sørge for nok støtte og trykk til at det blir gjort. Derfor må ledelsen, tillitsvalgte og ansatte samarbeide. De som er involvert må kunne prøve ut alternativer, forstå hvilke avhengigheter som finnes og hvilke kompromisser de må gjøre.</p><p>Framover blir det interessant å se hva som skjer når ERP-løsningen er oppe og kjører for alle. Når data blir tilgjengelig for flere/alle endrer det på hva det betyr å være medarbeider, og hva det betyr å være leder. Kunnskap er makt sies det, og tilgjengelige data kan brukes til å bygge kunnskap blant flere. Dermed <strong>flyttes makt fra ledere til medarbeidere</strong> (Galbraith, 2014).</p><blockquote><strong>Trengs noe mer enn opplæring for å komme i gang med en ny ERP-løsning. Ja, absolutt!</strong></blockquote><p>Jeg synes Carlile-modellen gir en fin måte å snakke om de forskjellige oppgavene på, og håper at den kan være nyttig for deg også :-)</p><p>Ta gjerne kontakt hvis du vil høre mer!</p><p><strong>Referanser</strong></p><p>Carlile, P. R. (2004). Transferring, Translating, and Transforming: An Integrative Framework for Managing Knowledge Across Boundaries. Organization Science, 15(5), 555–568. <a href="https://doi.org/10.1287/orsc.1040.0094">https://doi.org/10.1287/orsc.1040.0094</a></p><p>Galbraith, J. R. (2014). Organizational design challenges resulting from big data. Journal of Organization Design, 3(1), 2–13.</p><p>Mehmood, H., &amp; Elbanna, A. (2024). Digital Transformation Projects and the Challenge of Knowledge Integration in Practice. PACIS, Ho Chi Minh City, Vietnam.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=a22e021a59aa" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/enterprise-resource-planning-erp-noe-mer-enn-oppl%C3%A6ring-som-skal-til-a22e021a59aa">Enterprise Resource Planning (ERP) — noe mer enn opplæring som skal til!</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hvordan utvikler du en nysgjerrighetskultur?]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/hvordan-utvikler-du-en-nysgjerrighetskultur-4ef29600c685?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/4ef29600c685</guid>
            <category><![CDATA[nysgjerrighetskultur]]></category>
            <category><![CDATA[datadrevne-organisasjoner]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Tue, 02 Dec 2025 15:11:09 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-12-02T17:42:01.120Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>På Make Data Smart i Trondheim 19. november snakket <a href="https://www.linkedin.com/in/gry-jordet-kibsgaard-882a885/">Gry J. Kibsgaard</a> om det å utvikle en nysgjerrighetskultur. Noe også Berndtsson et al (2020) understreker at er viktig, men som ofte blir glemt når man ønsker å utvikle en mer datadrevet organisasjon. Du må være nysgjerrig for å ta i bruk data til å gjøre noe annerledes enn du gjør det i dag. Derfor er det viktig.</p><p>Men hvordan utvikler man en nysgjerrighetskultur? En måte å ta tak i den utfordringen på er ved å bruke <a href="https://jaygalbraith.com/wp-content/uploads/2024/03/StarModel.pdf">Galbraith sin stjernemodell</a>. Ifølge den består en bedrift av fem områder: <strong>strategi, struktur, prosesser, belønningssystemer, og personer.</strong> Ved å gjøre endringer i en eller flere av de fem områdene endrer vi kulturen. Kulturendringer er altså et resultat av endringer vi gjør.</p><figure><img alt="Skilt med Stay curious foran en stabel med bøker." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*Al3u-MlfrwUCVMQQ3hqyMA.jpeg" /><figcaption>Bli eller forbli nysgjerrig — det er spørsmålet ;-) Photo by <a href="https://unsplash.com/@justinpheapco?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Justin Heap</a> on <a href="https://unsplash.com/photos/purple-and-white-i-love-you-printed-wooden-blocks-FY452QNxaNA?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a></figcaption></figure><p><strong>Strategi </strong>som gjør at vi blir mer nysgjerrige — hvordan ville du laget den? Jeg ville sagt noe om at vi har funnet ut at dette er et problem vi må løse, og vi må finne ut sammen hvordan vi skal løse det. For eksempel, hvis vi er mer opptatt av hva kundene kan gi oss, enn hva vi kan gi til kundene, så kan vi lage en strategi for å forstå kundene bedre og finne ut hva de faktisk vil ha. Helst bør det være noen rammer — f.eks. at vi skal hjelpe kunden til å øke sparepengene deres.</p><p><strong>Struktur </strong>som gjør at vi blir mer nysgjerrige — det handler om å få lov til å være nysgjerrig, det vil si at vi får mer <em>frihet til å utforske</em>, f.eks. gjennom å gi ansvaret til team. Teamet bør antagelig være tverrfaglig/kryssfunksjonelt for å sikre at det er nok variert kunnskap der.</p><p><strong>Prosesser</strong> som gir oss rom til å være nysgjerrige er åpne, og gir teamet muligheter til å definere hva de skal gjøre selv. Teamet får tilgang til data som viser <em>effekten</em> av det de gjør slik at de selv kan forbedre det de leverer.</p><p><strong>Belønningssystem</strong> som støtter nysgjerrighet — ja, hva skal vi legge der? Du kan ihvertfall ikke bli belønnet for å gjøre akkurat det sjefen din sier at du skal gjøre. Så det må være belønning for å tenke nytt, prøve ut nye måter å løse ting på. Helst bør <em>teamets arbeid premieres</em> slik at dere vet at dere står sammen om å lykkes.</p><p><strong>Personer</strong> som er nysgjerrige er trygge, føler tillit, får god hjelp til å <em>utvikle nye ferdigheter</em> og tilgang til <em>kompetanseheving</em> når det trengs. For eksempel kan det å lære seg å lage en oversikt over forretningsmodellen til en bedriftskunde være en god trening i å bli mer nysgjerrig på kunden.</p><p>Så har jeg lest at det er forskjell på hvor nysgjerrige vi er i utgangspunktet (Kashdan et al, 2018). Derfor må vi antagelig tenke på det når det gjelder hvem vi setter i teamene, og i hva slags utviklingsmuligheter vi gir folk.</p><p>For å utvikle en nysgjerrighetskultur må du altså jobbe med flere områder i bedriften, avhengig av hva dere allerede har på plass.</p><p>Hva tenker du er viktigst? Hva er vanskeligst?</p><p>Lykke til :-)</p><p>Referanser:</p><p>Berndtsson, M., Lennerholt, C., Svahn, T., &amp; Larsson, P. (2020). 13 Organizations’ Attempts to Become Data-Driven. International Journal of Business Intelligence Research (IJBIR), 11(1), 1–21. <a href="https://doi.org/10.4018/IJBIR.2020010101">https://doi.org/10.4018/IJBIR.2020010101</a></p><p>Galbraith, Jay, Stjernemodellen <a href="https://jaygalbraith.com/wp-content/uploads/2024/03/StarModel.pdf">https://jaygalbraith.com/wp-content/uploads/2024/03/StarModel.pdf</a></p><p>Kashdan, T. B., Stiksma, M. C., Disabato, D. J., McKnight, P. E., Bekier, J., Kaji, J., &amp; Lazarus, R. (2018). The five-dimensional curiosity scale: Capturing the bandwidth of curiosity and identifying four unique subgroups of curious people. Journal of Research in Personality, 73, 130–149. <a href="https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.jrp.2017.11.011">https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.jrp.2017.11.011</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=4ef29600c685" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/hvordan-utvikler-du-en-nysgjerrighetskultur-4ef29600c685">Hvordan utvikler du en nysgjerrighetskultur?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hvor dynamisk trenger beslutninger å være? (MTS del 3)]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/hvor-dynamisk-trenger-beslutninger-%C3%A5-v%C3%A6re-multiteam-system-del-3-adbd5f60e49a?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/adbd5f60e49a</guid>
            <category><![CDATA[multiteam-systemer]]></category>
            <category><![CDATA[systemic-thinking]]></category>
            <category><![CDATA[organisasjonsdesign]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 22 Oct 2025 10:55:50 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-10-28T06:52:30.523Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Må beslutninger tas fortere enn din organisasjon er rigget for? En del organisasjoner har satt opp måtene å ta beslutninger for da de var i stabile omgivelser, og så gjør det vondt når omgivelsene blir mer dynamiske.</p><p>Et eksempel på dette står det om i kapittelet om Multiteam systemer (MTS) i offentlig sektor (Goodwin et al., 2012). Der beskriver de hvordan de som driver jernbanen i Nederland tidligere opplevde problemer fordi det var så mange ledere som måtte inkluderes i beslutninger. Jernbanen i Nederland er den mest trafikkerte i Europa, så det blir mange “følgefeil” hvis det blir en forsinkelse. Vendepunktet i organiseringen deres kom når en feil som ikke var så alvorlig i seg selv ledet til store forsinkelser fordi den skjedde i et knutepunkt — Utrecht — og at det tok lang tid å få besluttet hva man skulle gjøre.</p><blockquote>The existing working model for the prior 25 years required too many steps and forced parties to make decisions sequentially. A faulty train at a platform — not really a serious calamity — required some 28 telephone calls, 14 direct communications, and the involvement of at least 18 persons from multiple organizations and units (Montanus, 2008). In the words of a rail network specialist, “Often network situations change faster than the involved parties can communicate and act.” (Goodwin et al., 2012, p. 56)</blockquote><p>Løsningen som de kom opp med er en svær felles operasjonssentral der alle som er involvert i noe som har med jernbanen å gjøre har (kan ha) representanter. De har en svær tavle for å sikre felles situasjonsforståelse, og de forskjellige representantene jobber med sine ting helt til et problem skjer og de må finne sammen med andre. Da er det bare å reise seg/rope ut og samle de som trengs. Dermed får de løst ting veldig fort.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/960/1*4yAQr6fRRgBej6qcVsB5xA.png" /></figure><p>Nå lurer du sikkert på hvordan de løser det med hvem som skal gjøre hva og hvem som skal betale for det siden det er forskjellige organisasjoner som er involvert med dels forskjellige interesser.</p><blockquote>There is a built-in tension between the provider of the network, a monopoly position that is government appointed, and the users of the network. Tension arises, for instance, when there is an infrastructure failure (e.g., a malfunctioning switch that delays trains); customers will then first blame the transporter, not the provider. (Goodwin et al., 2012, p. 57)</blockquote><p>Måten de løser slike beslutninger på er at de har et styre med direktører fra de forskjellige selskapene, og så har de en nasjonal koordinator som er ansvarlig for å fasilitere at direktørene blir enige. Fordi direktørene tilhører forskjellige selskaper kan ikke én annen bestemme over dem, men de er nødt til å bli enige om en løsning. Slik jeg forstår det sitter også direktøren i det felles lokalet — og det må vel også bety at dette er en rolle som deles på flere–siden togene går hele døgnet.</p><blockquote>The directors will receive the responsibility to actively seek to resolve issues in collaboration and take shared responsibility for the decisions taken. That means that they should not only defend their own position to minimize their costs in a shared-solution approach, but also balance this with the interests of the partners.</blockquote><p>Samarbeidet er basert på at de har en felles situasjonsforståelse (shared situational awareness) av hva det er som skjer der og da. I tillegg er det viktig at de forstår hverandres perspektiver, posisjon, ansvar og prosesser slik at de forstår hvordan de kan samspille godt.</p><blockquote>Every team will have its own perspective, and part of the problem-solving process is to bring those perspectives on impact of the situation and possible solution approaches together. (Goodwin et al., 2012, p. 59)</blockquote><p>Det å sørge for at togtrafikken går så bra som mulig tross alle ting som kan oppstå er en veldig dynamisk situasjon, og da er det å sitte sammen — og at beslutningsmyndigheten er i rommet — veldig viktig.</p><p>For din organisasjon er det viktig å forstå hva slags grad av dynamikk dere opplever i de forskjellige delene av organisasjonen, og å sørge for at de delene er organisert slik at dere håndterer dynamikken på en god måte.</p><p>— — — — — -</p><p>Lyst på en prat? Ta kontakt!</p><p>Jeg er interessert i å lære om flest mulige organisasjoner — uansett om det kan bli et konsulentoppdrag utav det eller ikke. :-)</p><p>Referanse:</p><p>Goodwin, G. F., Essens, P. J., &amp; David, S. (2012). Multiteam systems in the public sector. In <em>Multiteam Systems</em> (pp. 53–78). Routledge.</p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=adbd5f60e49a" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/hvor-dynamisk-trenger-beslutninger-%C3%A5-v%C3%A6re-multiteam-system-del-3-adbd5f60e49a">Hvor dynamisk trenger beslutninger å være? (MTS del 3)</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Du trenger ikke være god til alt alene, samskaping er topp — og krevende]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/du-trenger-ikke-v%C3%A6re-god-til-alt-alene-samskaping-er-topp-og-krevende-2976eec729bf?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/2976eec729bf</guid>
            <category><![CDATA[samskaping]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 22 Sep 2025 10:04:23 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-09-22T10:04:19.520Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Du trenger ikke være god til alt alene, samskaping er topp — og krevende</h3><p>Endel mennesker tenker at de skal være god til alt alene — ser det ut til. Også jeg. Jeg kan bli skuffet over meg selv når jeg ikke er god til det andre er god til.</p><p>Nå som det er C<a href="https://www.boosterconf.no/2026/info/cfp/">all for presentations til Booster-konferansen</a> i Bergen 2026 (anbefales — det er en konferanse som treffer alle roller i teamet), har jeg tenkt litt over <a href="https://medium.com/u/dc91e92fd670">Anne Høymyr</a> og min sin Booster-reise i fjor.</p><p>Vi sendte inn et forslag til et erfaringsforedrag, og fikk noen uker senere spørsmål om vi kunne holde det som en keynote. “Ja, klart”, svarte jeg, “hm, ja, hvis vi får holde det tidlig, så jeg slipper å grue meg så lenge” svarte Anne. Booster-komiteen kom tilbake til oss med beskjed om at vi fikk åpningsforedraget.</p><p>Med det ble foredragsjobbingen straks mer alvorlig, dette måtte bli skikkelig bra.</p><blockquote>Grunnen til at Anne og jeg sendte inn foredraget sammen er fordi vi har forskjellige erfaringer og er god til forskjellige ting.</blockquote><p>Samtidig så merket jeg flere ganger underveis at usikkerheten lurte seg fram, burde jeg vært bedre? For eksempel er Anne flink til å se logikken i det vi presenterer, og til å se hva som trengs av forklaring. Når hun sa “her må vi ha en bedre forklaring av hvorfor vi snakker om smidig”, så kunne jeg tenke “ja, søren, det burde jeg tenkt på selv”. Noen ganger gikk vi inn i en (relativt mild) form for g<a href="https://medium.com/wulffconsultingas/tverrfaglig-probleml%C3%B8sning-for-innovasjon-4661faf2a672">roan zone</a> der det ble litt mye følelser. Siden vi er gode venner klarte vi å snakke om det — om ikke alltid med en gang. Jeg må ofte få roet hjerte og hode litt før jeg klarer å snakke om ting.</p><p>Anne er også kjempeflink til å lage gode illustrasjoner. Hun tegnet omtrent alt til presentasjonen, og det ble kjempebra. Samtidig som jeg gledet meg over det, så hadde jeg også dårlig samvittighet over alt som dermed falt på henne.</p><figure><img alt="Bilde av en person som dras mellom estimat og planer på den ene siden og eksperimenter og innovasjon på den andre siden." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/851/1*XMA9VOjVEVZYNNt34QN9FQ.png" /><figcaption>“The split” — hvordan man dras mellom forventninger fra interessenter og behovene for å eksperimentere i produktutvikling. ©Anne Høymyr</figcaption></figure><p>Fordi vi presenterte arbeidet vårt til forskjellige kolleger og venner underveis, så måtte vi tåle flere doser med usikkerhet før vi endte opp med å ha skapt en veldig bra keynote sammen synes vi — og vi fikk tilbakemelding om det fra andre også.</p><blockquote>Vi samskapte noe som hverken Anne eller jeg kunne laget alene — og det er stas!</blockquote><p>Poenget mitt er at når vi virkelig skal jobbe sammen så er vi sårbare, usikre, synes at vi selv ikke bidrar nok — eller alt for mye. Det er mange følelser i sving når vi skal lage noe som ikke finnes fra før, og som kommer fra oss selv.</p><p>Slik er det å drive produktutvikling. For å unngå å måtte dele følelsene tror jeg at noen utviklingsteam velger å jobbe sekvensielt, dvs at de overleverer oppgaver fra den ene til den andre i teamet, f.eks. forretningsutvikler til UX, UX til utvikling, utvikling til test, osv. Da slipper de å bryne seg på hverandre og dra inn så mange følelser i arbeidet.</p><blockquote>Fordi samskaping innebærer å måtte dele sine usikkerheter.</blockquote><p>Hvis jeg hadde skrevet denne bloggartikkelen sammen med <a href="https://medium.com/u/1798c1277818">Maja Megård</a>, så ville hun nå benyttet anledningen til å snakke om hvorfor det er så viktig å bygge trygghet nok i teamet. Håper du skriver den artikkelen, Maja!</p><p>For å få til ekte samskaping når jeg skal jobbe sammen med folk framover så vet jeg at jeg kan trene enda mer på å akseptere at jeg ikke trenger å være god til alt.</p><blockquote>Tenker <strong>du</strong> noen gang at du skal være god til alt?</blockquote><blockquote>Hvis du gjør det — kan det komme av at du sammenligner deg med andre istedenfor å sammenligne deg med deg selv?</blockquote><p>Jeg tror det. Det er helt umulig at jeg skal bli flinkere enn Anne til å tegne. Men, jeg kan bli flinkere til å forklare på en enklere måte. Hvis jeg bare passer på at jeg sammenligner meg med mine egne ferdigheter i forrige uke, eller forrige år, så er det lettere å bli fornøyd — og dermed lettere å være trygg i samarbeidet.</p><blockquote>Håper jeg har bidratt til litt mer samskaping!</blockquote><p>Anne og jeg ble så ivrig etter Booster (eller, det var vel mest jeg) at vi søkte om og fikk lov til å presentere en forbedret versjon på JavaZone. Her ligger den hvis du har lyst til å se: <a href="https://2025.javazone.no/en/program/e6beaa94-69d3-474c-ba05-0d0fdac12eb9?__EXPO_ROUTER_key=undefined-X5GR3CBxBtN2nbYsD66-s">https://2025.javazone.no/en/program/e6beaa94-69d3-474c-ba05-0d0fdac12eb9?__EXPO_ROUTER_key=undefined-X5GR3CBxBtN2nbYsD66-s</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=2976eec729bf" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/du-trenger-ikke-v%C3%A6re-god-til-alt-alene-samskaping-er-topp-og-krevende-2976eec729bf">Du trenger ikke være god til alt alene, samskaping er topp — og krevende</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Hvor godt håndterer din organisasjon interne avhengigheter?]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/hvor-godt-h%C3%A5ndterer-din-organisasjon-interne-avhengigheter-3ed12b9640c3?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3ed12b9640c3</guid>
            <category><![CDATA[avhengigheter]]></category>
            <category><![CDATA[uforutsigbarhet]]></category>
            <category><![CDATA[organisasjonsdesign]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Mon, 08 Sep 2025 08:42:27 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-09-22T09:59:15.544Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Hvis din organisasjon er strukturert etter fag, og dere trenger å jobbe flere fag sammen for å levere til kundene/brukerne deres så er det mange avhengigheter som må håndteres. F.eks. med epost og møter. Dette koster tid (koordineringskostnad). Hvis du opplever at mye av hverdagen går med i møter er det derfor verdt å ta en titt på hvordan dere er organisert.</p><p>Læring om organisasjonsdesign er heldigvis i framvekst i Norge. Vi ligger langt bak f.eks. Nederland. Derfor er det viktig at vi lærer oss mer for å bidra til mer produktive og slagkraftige organisasjoner.</p><p>I en forskningsartikkel av <a href="https://medium.com/u/486f8f086451">Nicolay Worren</a> og Federico Cammelli forteller de om hvordan de har testet ut gruppering av roller inn i organisasjonsenheter. Slik gruppering er ikke en enkel sak, fordi det finnes mange avhengigheter mellom forskjellige roller. Likevel, det er et arbeid som er verdt å gjøre.</p><blockquote>In principle, there are two distinct ways of making grouping decisions, which we compare in this paper. The first is to group by functional specialization. It is similar to how people reduce complexity by categorizing objects as belonging to groups, for example, by categorizing lower-level house-hold items like chairs, tables and sofas as members of the higher-level category “furniture” (Tversky and Hemenway 1984). A manager may similarly group employees together based on a pre-existing attribute such as their job title [e.g., “place all accountants in the Finance department” (cf. von Hippel 1990)]. In many cases, however, such a grouping will be suboptimal, because it ignores a key characteristic of roles and units inside an organization. <strong>The majority of roles and units are not independent but rather interdependent, because they rely on each other for information or resources to complete key tasks.</strong> (Worren &amp; Cammelli, 2025)</blockquote><p>Som Worren &amp; Cammelli beskriver her, så er det sjelden best å organisere etter fag, fordi det finnes avhengigheter (min utheving).</p><p>Derfor har jeg to enkle råd:</p><ol><li><strong>Organiser avhengigheter i samme gruppe</strong></li></ol><p>Når din organisasjon skal redesignes så er den første forutsetningen du må ta utgangspunkt i, at det sjelden er best å organisere etter fag. Grunnen til det er, at det er sjelden at bare ett fag leverer en tjeneste eller et produkt til en kunde. Som regel er flere fag involvert, og da har du en avhengighet. De som har en avhengighet til hverandre leverer best hvis de får samme informasjon og samme tilbakemelding som de sammen kan lære av.</p><p>Derfor, når man skal finne en organisasjonsstruktur som gir en effektiv organisasjon, er målet å finne ut hvilke avhengigheter som er mellom folk i sine forskjellige roller. Fordi koordinering går kjappere innenfor en organisasjonsenhet enn mellom dem, er det smart å sette de som er avhengige av hverandre for å levere godt til kunden i samme enhet — f.eks. et team.</p><p>Cherns (1987, p. 156) sier det slik:</p><blockquote>Boundaries must not be drawn to impede the sharing of information, knowledge and learning.</blockquote><p>Derfor er et av de viktigste organiseringsprinsippene for effektivitet og innovasjon at man parallelliserer (også kalt horisontal organisering). Ett tverrfaglig/kryssfunksjonelt team er et eksempel på parallellisering.</p><figure><img alt="Bilde av tre personer som sitter tett sammen og ser på samme datamaskin. Hun til venstre peker på noe på skjermen." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*7gORP3Xxkx9lwD-gGey0tQ.jpeg" /><figcaption>Teamarbeid Photo by <a href="https://unsplash.com/@brookecagle?utm_content=creditCopyText&amp;utm_medium=referral&amp;utm_source=unsplash">Brooke Cagle</a> on <a href="https://unsplash.com/photos/person-using-laptop-C-v1p2DTakA?utm_content=creditCopyText&amp;utm_medium=referral&amp;utm_source=unsplash">Unsplash</a></figcaption></figure><p>Produktorganisering der én organisasjonsenhet leverer til ett kundesegment er et annet eksempel.</p><p>Prosessorientering er ideelt sett det samme, der man organiserer folk slik at hver prosess fokuserer på å levere en helhetlig løsning/tjeneste/produkt til én type kunde, eller én geografisk lokasjon. Jeg skriver “ideelt sett” fordi noen ganger er organisasjonsstrukturen satt opp slik at det blir overleveringer underveis i utførelsen av en prosess, som betyr at man lager hindringer i å få prosessen til å gå med god fart.</p><p><strong>2. Uforutsigbarhet håndteres bedre når folk får tenke selv og lære <em>sammen</em></strong></p><p>Jo mer uforutsigbarhet og dynamikk, jo viktigere er det å få til kjapp koordinering. Derfor organiseres digital produktutvikling i team (høy uforutsigbarhet). Men også andre arbeidsoppgaver opplever en økende grad av uforutsigbarhet i sitt arbeid.</p><p>Her bør jeg kanskje legge til at min enkle definisjon av uforutsigbarhet er: vet du i detalj hva du skal gjøre neste arbeidsdag? Hvis ja, har du forutsigbare arbeidsoppgaver. Hvis arbeidsdagen din består av en blanding av oppgaver som kan beskrives på forhånd, og andre ikke, så har du en viss grad av uforutsigbarhet. Forutsigbare arbeidsoppgaver er ofte de som kan beskrives av noen andre enn deg, for eksempel i en arbeidsinstruks. Uforutsigbare oppgaver krever at du tenker selv, og vurderer situasjonen som du er i. Den bygger på det du har lært til nå, samt kanskje noe nytt du må lære deg.</p><p>Én av utfordringene du kan støte på i en organisasjon er at du utfører jobben din i henhold til en arbeidsinstruks, men så virker ikke det så godt sammen med det andre i organisasjonen gjør for å levere til kunden. Dette er et typisk eksempel på at ledelsen/de som har laget arbeidsinstruksen har for stor tro på forutsigbarheten i oppgaven, og ikke anerkjenner at det er en mer aktiv og variert felles oppgaveløsning som må til.</p><p>Derfor er det utrolig viktig at dere i din organisasjon er noenlunde enige om hva slags arbeid som er uforutsigbart og hva som er forutsigbart. Fortsatt er det beste verktøyet jeg har funnet for å legge til rette for dialog Cynefin. Slik som Anne og jeg forteller i dette foredraget:</p><p><a href="https://2025.javazone.no/en/program/e6beaa94-69d3-474c-ba05-0d0fdac12eb9?__EXPO_ROUTER_key=undefined-EUg-_yS1l8uTsn1Ap3nrh">https://2025.javazone.no/en/program/e6beaa94-69d3-474c-ba05-0d0fdac12eb9?__EXPO_ROUTER_key=undefined-EUg-_yS1l8uTsn1Ap3nrh</a></p><p>— —</p><p>Interessert i å lære mer? Ta kontakt med meg for en uforpliktende samtale <a href="https://wulffconsulting.no/">https://wulffconsulting.no/</a></p><p>Referanser</p><p>Cherns, A. (1987). Principles of Sociotechnical Design Revisited. <em>Human Relations</em>,<em> 40</em>(3), 153–162. <a href="https://doi.org/10.1177/001872678704000303">https://doi.org/10.1177/001872678704000303</a></p><p>Worren, N., &amp; Cammelli, F. (2025). Role grouping experiments: a new method for studying organization re-design decisions. <em>Journal of Organization Design</em>,<em> 14</em>(3), 169–187. <a href="https://doi.org/10.1007/s41469-025-00189-1">https://doi.org/10.1007/s41469-025-00189-1</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3ed12b9640c3" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/hvor-godt-h%C3%A5ndterer-din-organisasjon-interne-avhengigheter-3ed12b9640c3">Hvor godt håndterer din organisasjon interne avhengigheter?</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Finansieringsmodeller i IT — det finnes alternativer]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/finansieringsmodeller-i-it-det-finnes-alternativer-36409e16df27?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/36409e16df27</guid>
            <category><![CDATA[digital-produktutvikling]]></category>
            <category><![CDATA[finansieringsmodeller]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 06 Aug 2025 09:32:13 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-05-20T08:27:29.796Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<h3>Finansieringsmodeller i IT — det finnes alternativer</h3><p>NAV-direktør Hans Christian Holte skrev i en <a href="https://www.digi.no/artikler/debatt-digitalisering-av-nav-er-fortsatt-et-pionerarbeid/555578">kronikk på digi.no</a> den 6. februar: “Smidig metodikk har vært den mest brukte arbeidsmetoden i mange år nå, men finansieringsmodellen er fortsatt tilpasset fossefall.”</p><p>Fordi jeg foreleser i teknologi for økonomistudenter er jeg opptatt av å finne gode alternative finansieringsmodeller.</p><figure><img alt="Foto av mynter og sedler oppå flere ark med forskjellige grafer på." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*G05i-QXrXAaDKcCJOQ71kg.jpeg" /><figcaption>Photo by <a href="https://unsplash.com/@jakubzerdzicki?utm_content=creditCopyText&amp;utm_medium=referral&amp;utm_source=unsplash">Jakub Żerdzicki</a> on <a href="https://unsplash.com/photos/a-pile-of-money-sitting-on-top-of-a-table-28z82J607p4?utm_content=creditCopyText&amp;utm_medium=referral&amp;utm_source=unsplash">Unsplash</a></figcaption></figure><p>I rapporten “Effektiv oppstart av smidig IT-utvikling” av Jørgensen et al (2024) kommer de med denne anbefalingen:</p><blockquote>Økt åpenhet for, og eksperimentering med, finansieringsmodeller bedre tilpasset smidig IT-utvikling</blockquote><p>De presenterer fire alternative finansieringsmodeller som er verdt å se nærmere på:</p><ol><li>Faste årlige bevilgninger til produktområdene</li><li>Egen finansiering for utprøving og eksperimentering</li><li>Stegvis finansiering</li><li>Beyond budgeting — løpende budsjettering</li></ol><p>I alternativ 1, av noen kalt<strong> rammebevilgning, </strong>må man finne ut hvor mye man ønsker å satse på dette produktområdet, og benytte “underveisstyring” for å se at det kommer nok nytte ut av arbeidet. For de som jobber i et produktområde blir det dermed viktig å vise at de leverer verdi slik at de får bevilgninger framover. Jeg regner med at alle som er produktorganisering får slike faste bevilgninger, men vil gjerne høre fra dere hvis det ikke er tilfelle.</p><p>Alternativ 2 er at man gir penger til <strong>utprøving og eksperimentering</strong>, og når man har funnet ut av hva som virker riktig å lage så velger man en annen finansieringsmodell.</p><p><strong>Stegvis finansiering</strong>, alternativ 3, betyr at finansieringen er at hvert steg finansieres for seg. Neste steg finansieres hvis man har levert noe bra i forrige steg. Dette er en modell som også er anbefalt av Jeff Gothelf:</p><ul><li><a href="https://medium.com/@jboogie/funding-agility-whats-the-right-model-85075c3d0778">https://medium.com/@jboogie/funding-agility-whats-the-right-model-85075c3d0778</a></li><li><a href="https://jeffgothelf.com/blog/constraints-are-the-hidden-source-of-innovation/">https://jeffgothelf.com/blog/constraints-are-the-hidden-source-of-innovation/</a></li></ul><p>Alternativ 4, med sin <strong>løpende budsjettering</strong> er litt vanskelig å skille fra alternativ 3 med <strong>stegvis finansiering</strong>.</p><p>Det Bjarte Bogsnes beskriver i sin bok “This Is Beyond Budgeting” er at det er tre typer formål med et budsjett: “Target, Forecast, Resource allocation”.</p><ul><li><em>Target</em> er hva vi ønsker at skal skje</li><li><em>Forecast</em> er forventninger om hva vi tror vil skje</li><li><em>Resource allocation </em>er hvordan vi skal få mest mulig ut av det vi har</li></ul><p>Hvis vi ser for oss at et produktområde i offentlig sektor skal ha disse tre typer formål, hvordan blir det da? <strong>Target</strong> handler om hva vi ønsker skal skje, det vi skal strekke oss etter. For digital produktutvikling handler det kanskje om hva vi ønsker å oppnå av effektivisering av den aktuelle organisasjonen eller det eksterne brukere gjør. Dvs det som ofte kalles <em>nytte</em> eller <em>gevinst</em>? <strong>Forecast</strong> handler om hvor mye en bedrift tror de kommer til å tjene, og er ofte lavere enn Target. <strong>Resource allocation</strong> handler om hvordan vi skal fordele folk og penger, og eventuelt andre ressurser som trengs. Det er her det løpende, stegvise spesielt kommer inn. Her anbefaler Bogsnes både trend monitoring og KPI-målinger.</p><p>Slik jeg tolker det nå så handler altså alternativ 3 stegvis finansiering om det samme som ressursallokeringen av Beyond Budgeting.</p><p>Så er jo spørsmålet om de som er ansvarlig for finansieringsmodellen aksepterer premisset med at vi hverken kan, eller bør, vite på forhånd hvor mye det digitale produktet vi tenker å lage kommer til å koste. Det må utforskes nærmere :-)</p><p>— — —</p><p>I tillegg til å jobbe for NTNU Handelshøyskolen tar jeg små og store oppdrag innenfor organisasjonsdesign for en mer uforutsigbar verden, fasilitering og det å bli mer datadrevet. Alt dette hos min nye arbeidsgiver — der jeg foreløpig er eneste ansatte — Wulff Consulting AS.</p><p>Referanser</p><p>Bogsnes, B. (2023). <em>This Is Beyond Budgeting A Guide to More Adaptive and Human Organizations</em>. John Wiley &amp; Sons, Inc.</p><p>Jørgensen, M., Hannay, J., Lassenius, C., Ngereja, B., &amp; Patón-Romero, J. D. (2024). <em>Effektiv oppstart av smidig IT-utvikling</em> (8284330539). <a href="https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3160623/Effektiv%20oppstart%20av%20smidig%20IT-utvikling.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3160623/Effektiv%20oppstart%20av%20smidig%20IT-utvikling.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=36409e16df27" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/finansieringsmodeller-i-it-det-finnes-alternativer-36409e16df27">Finansieringsmodeller i IT — det finnes alternativer</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Multiteam systemer (MTS)— et begrepsapparat jeg tror kan være nyttig! (Del 1)]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/multiteam-systemer-mts-et-begrepsapparat-jeg-tror-kan-v%C3%A6re-nyttig-3bd78b474521?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/3bd78b474521</guid>
            <category><![CDATA[multiteam-systemer]]></category>
            <category><![CDATA[organisasjonsdesign]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 06 Aug 2025 09:31:44 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-08-30T08:36:52.528Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>I 2001, samme år som det agile manifest ble skrevet, kom det i Handbook of Organizational Psychology, Vol. 2, et kapittel skrevet av Mathieu, Marks og Zaccaro som definerte en organisasjonsform de kalte “multiteam systems” (MTS). I år oppdaget jeg denne forskningen — sent, men vi får tro godt. Dette er organisasjonsdesignforskning som vil være nyttig for alle som har team som jobber sammen. Her kommer et utdrag av kapittelet.</p><p>Definisjonen av en MTS er:</p><blockquote>To eller flere team som har direkte og gjensidig kontakt som svar på miljømessige omstendigheter for å oppnå felles mål. MTS-grenser er definert ved at alle team i systemet, mens de forfølger forskjellige proksimale mål, deler minst ett felles distalt mål; og dermed viser de gjensidig avhengighet av input, prosess og resultat med minst ett annet team i systemet.</blockquote><p>Forskningen deres ser ut til å ha gått mye på helse, og eksemplene de bruker er fra team av helsepersonell, brannfolk og politi som samarbeider i forbindelse med ulykker.</p><figure><img alt="MTS er illustrert med at team av brannfolk og ambulanseteam er innenfor offentlig ledelse, og samtidig del av en MTS sammen med kirurgteam og akutteam på et sykehus." src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*WrUB6uPOuZnl8oOcexowYw.png" /><figcaption>Figur kopiert fra kapittelet, Mathieu, Marks &amp; Zaccaro 2001</figcaption></figure><p>Jeg tror beskrivelsen av MTS kan hjelpe oss som driver med digital produktutvikling med å se, og dermed snakke om, hva vi gjør bra og hva vi kan forbedre.</p><p>MTS’er finnes fordi de er gode til <strong>å respondere og tilpasse seg utfordrende omgivelser</strong> (f.eks. når man skal få et produkt til å være nyttig for brukerne). Omgivelsene kan være <em>komplekse</em> (mange elementer å forholde seg til), <em>dynamiske</em> (mye forskjellig som skjer), <em>nye/ukjente</em> situasjoner manmå agere i, og <em>usikre</em> (fordi uforutsigbarheten i omgivelsene ikke gjør det mulig å forutsi hva man bør gjøre på forhånd).</p><p>De beskriver <strong>hvordan teamene har forskjellige mål</strong> (proksimale = nære), samtidig som de også har felles mål (distalt/delt), og hvor viktig det er at teamene ser og forstår sine felles mål. De påpeker også hvor vanlig multitasking er — at hvert team har flere mål som gjør at de må velge mellom forskjellige oppgaver til enhver tid.</p><p>Teamene ser hverandres mål og hvordan de henger sammen:</p><blockquote>“A defining characteristic of nested goal hierarchies is that the interconnected network of team goals that support the larger MTS mission are cooperatively linked at a higher level in the network. In other words, component teams perceive that their goals are positively related, such that progress towards their proximal goal facilitates other teams’ chances at reaching their goals, and vice versa.”</blockquote><p>Erkjennelsen av at teamene er koblet sammen i et større system som skal fungere effektivt, gjør hvert team i stand til å bruke sine ressurser på en best mulig måte. Det gjør også at teamene deler informasjon, og støtter hverandre.</p><p>Effektiviteten til MTS er avhengig av hvor godt de enkelte teamene koordinerer sine aktiviteter. Et viktig grunnlag for effektiv koordinering er at de har en <strong>felles mental modell</strong>, det vil si en felles forståelse angående hva de skal gjøre i forskjellige situasjoner.</p><p>Fire mentale modeller blir beskrevet:</p><ul><li>oppgavemodell: forståelse av hva som er formålet til teamet innenfor MTS, dvs hvilke oppgaver de skal løse.</li><li>teammodell: forståelse av unike karakteristika ved eget og andre team. F.eks. hva slags kunnskap, ferdigheter, evner, holdninger og preferanser teamet har. Teamet vil bruke dette når de gjør sine valg om hva de skal gjøre selv, inkl. å kompensere for andre teams svakheter.</li><li>teamsamhandlingsmodell: forståelse av hvordan de forskjellige teamene må koordinere sine aktiviteter med hverandre.</li><li>strategisk modell: forståelse av hva omgivelsene krever og hva det betyr for hva de forskjellige teamene må gjøre.</li></ul><p>De forteller om mye mer, ledelse, koordinering osv, som jeg kan komme tilbake til i en senere bloggpost. Men nå, la meg avslutte med IT-bruk MTS. IT-bruken skjer vanligvis for: intern kommunikasjon, ekstern kommunikasjon, løsninger for å håndtere oppgaveinformasjon, anvendelse og analytiske verktøy, og for tilbakemelding.</p><blockquote>Feedback is a multifaceted concept that not only includes knowledge of results that clarifies the magnitudes of performance gaps at any given point in time, but can also provide formative guidance and help to keep processes aligned.</blockquote><p>Tilbakemelding er altså en måte å se hvordan de andre teamene ligger an, og tilpasse seg. La oss avslutte med en påminnelse om at tilbakemeldingene må gå til teamet:</p><p><em>Meyer (1998) submitted, ‘The overarching purpose of a measurement system [which provides feedback] should be to help a team, rather than top managers, gauge it progress’ (p. 52).’</em></p><p>Jeg tror som sagt at vi hadde hatt nytte av å bruke dette begrepsapparatet når vi snakker om digital produktutvikling med mange team, og er litt lei meg fordi jeg ikke oppdaget det før. Hva synes du?</p><p>Håper du får en solrik helg, og at du har lyst til å lese mer om MTS i neste uke :-) (Eller når du er ferdig med ferien ;-))</p><p>Referanse:</p><p>Mathieu, J. E., Marks, M. A., &amp; Zaccaro, S. J. (2001). Multiteam Systems. In N. Anderson, D. Ones, H. Sinangil, &amp; C. Viswesvaran (Eds.), <em>Handbook of Industrial Work &amp; Organizational Psychology</em> (Vol. 2: Organizational Psychology, pp. 289–313). SAGE Publications. <a href="https://doi.org/10.4135/9781848608368.n16">https://doi.org/10.4135/9781848608368.n16</a></p><p>Det går an å bestille en kopi av kapittelet fra uhuskypac.com som du finner lenke til her: <a href="https://www.business.uconn.edu/person/john-mathieu/">https://www.business.uconn.edu/person/john-mathieu/</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=3bd78b474521" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/multiteam-systemer-mts-et-begrepsapparat-jeg-tror-kan-v%C3%A6re-nyttig-3bd78b474521">Multiteam systemer (MTS)— et begrepsapparat jeg tror kan være nyttig! (Del 1)</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
        <item>
            <title><![CDATA[Multiteam system (MTS) og avhengigheter (Del 2)]]></title>
            <link>https://medium.com/wulffconsultingas/multiteam-system-mts-og-avhengigheter-0051e021900b?source=rss----4bbd38da8448---4</link>
            <guid isPermaLink="false">https://medium.com/p/0051e021900b</guid>
            <category><![CDATA[multiteam-systems]]></category>
            <category><![CDATA[organizational-design]]></category>
            <dc:creator><![CDATA[Kristin Wulff]]></dc:creator>
            <pubDate>Wed, 06 Aug 2025 09:31:13 GMT</pubDate>
            <atom:updated>2025-08-30T08:37:22.775Z</atom:updated>
            <content:encoded><![CDATA[<p>Det som kjennetegner MTS er at teamene har avhengigheter til andre team.</p><p>Definisjonen er slik:</p><blockquote>Two or more teams that interface directly and interdependently in response to environmental contingencies toward the accomplishment of collective goals. MTS boundaries are defined by virtue of the fact that all teams within the system, while pursuing different proximal goals, share at least one common distal goal; and in doing so exhibit input, process, and outcome interdependence with at least one other team in the system</blockquote><p>Omgivelsene som gjør at et MTS er nødvendig og nyttig er at de er <strong>komplekse</strong> med mange forskjellige elementer som må håndteres, <strong>dynamiske</strong>, <strong>nye/ukjente</strong> situasjoner man må yte i, og <strong>usikkerhet </strong>fordi det er begrenset hvor mye man kan forutsi hva man må gjøre før man er i situasjonen.</p><p>Målene som teamene har sammen gjør at de har avhengigheter mellom seg. Avhengighetene som er mellom teamene kaller Mathieu et al (2001) for funksjonelle avhengigheter:</p><blockquote>“Functional interdependence is a state by which entities have mutual reliance, determination, influence, and shared vested interest in processes they use to accomplish work activities.”</blockquote><p>De beskriver tre funksjonelle avhengigheter som alle må være tilstede for at man skal kunne si at teamet er med i et MTS. De tre er:</p><ul><li>input</li><li>process</li><li>output</li></ul><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*NUptaF1qasBuhTpU8sLaSw.png" /><figcaption>Mathieu et al (2001): hvilke team som er en del av MTS-en og hvilke som er utenfor</figcaption></figure><p><strong>Funksjonell input-avhengighet</strong> handler om at teamene deler på ressurser, f.eks. folk, lokaler, utstyr, informasjon. Disse ressursene brukes for å nå egne og felles mål.</p><p><strong>Funksjonell prosess-avhengighet</strong> handler om at man er avhengig av at andre team gjør jobben sin. Det er tre måter å jobbe på for å håndtere avhengighetene: sekvensielt, syklisk (reciprocal) og intensiv. <em>Sekvensielt</em> innebærer at ett team sender fra seg oppgaven til et annet team når de har gjort sitt. <em>Syklisk</em> innebærer at først gjør det ene teamet noe, så det andre teamet og så tilbake til det første igjen. Zaccaro et al (2012) beskriver for eksempel hvordan i en bilulykke brannteamet og ambulansepersonell må gjøre sine deler av oppgavene. Brannteamet må slukke brannen før redningsmannskapene kan gå inn, og så må de kanskje bidra igjen med å få folk ut av bilen. I det å få folk ut av bilen samarbeider de kanskje direkte, og det kalles intensivt. <em>Intensiv</em> avhengighet er altså at teamet må samarbeide samtidig og kollektivt. Som du skjønner vil team kunne veksle mellom å samarbeide sekvensielt, syklisk og intensivt avhengig av oppgaven som skal løses.</p><figure><img alt="" src="https://cdn-images-1.medium.com/max/1024/1*LRgf8mrVg3JmAzlyMNAo5A.png" /><figcaption>Mathieu et al (2001): illustrasjon av avhengighetene</figcaption></figure><p><strong>Funksjonell output-avhengighet </strong>handler om at i MTS er teamene avhengige av hverandre for å nå det overordnede målet. I tillegg kan det være to eller flere team som er avhengig av hverandre for sine mål for teamet også. For eksempel at hvis ikke de får personen ut av bilen i ulykken nevnt over, så kan ikke kirurgene/operasjonsteamet gjøre jobben sin.</p><p>Et annet eksempel finner vi i kapittel tre i Zaccaro et al (2012) sin bok. Der skriver Goodwin, Essens og Smith om togtrafikken i Nederland og hvordan de innså at det var alt for mange som måtte kontaktes når problemer skulle håndteres og det tok alt for lang tid. Derfor valgte de å anerkjenne at det er avhengigheter mellom de forskjellige aktørene og at problemer måtte løses raskt ved å opprette en felles operasjonssentral: Operational Control Centre Rail. Løsningen var altså å sette folk i det samme rommet for at togtrafikken skal flyte best mulig. Da må de ha med alle viktige aktører, inkludert de som bruker togene (transporters). Samarbeidet er basert på to konsepter:</p><ul><li>Felles forståelse av helheten og hva som foregår nå (organizational awareness and shared situational awareness).</li><li>Teamarbeid og lederskap</li></ul><p>Lederskap handler blant annet om å ha satt opp gode kjøreregler for hvordan de skal håndtere forskjellige interesser hos de forskjellige aktørene.</p><p>Det er ikke så mange MTS-er som må håndtere så mange forstyrrelser så fort, men kanskje er det verdt å diskutere hva som kunne vært løst direkte mellom de forskjellige teamene hos dere også?</p><p>Og kanskje blir du med på organisasjonsdesignkonferansen i Trondheim i slutten av september der blant annet MTS blir diskutert? <a href="https://www.stskompetanse.no/sts-conference-2025">https://www.stskompetanse.no/sts-conference-2025</a></p><p>Referanser:</p><p>Goodwin, G. F., Essens, P. J., &amp; David, S. (2012). Multiteam systems in the public sector. In <em>Multiteam Systems</em> (pp. 53–78). Routledge.</p><p>Mathieu, J. E., Marks, M. A., &amp; Zaccaro, S. J. (2001). Multiteam Systems. In N. Anderson, D. Ones, H. Sinangil, &amp; C. Viswesvaran (Eds.), <em>Handbook of Industrial Work &amp; Organizational Psychology</em> (Vol. 2: Organizational Psychology, pp. 289–313). SAGE Publications. <a href="https://doi.org/10.4135/9781848608368.n16">https://doi.org/10.4135/9781848608368.n16</a></p><p>Zaccaro, S. J., Marks, M. A., &amp; , &amp; DeChurch, L. (2012). <em>Multiteam Systems: An Organization Form for Dynamic and Complex Environments</em>. Routledge. <a href="https://doi.org/10.4324/9780203814772">https://doi.org/10.4324/9780203814772</a></p><img src="https://medium.com/_/stat?event=post.clientViewed&referrerSource=full_rss&postId=0051e021900b" width="1" height="1" alt=""><hr><p><a href="https://medium.com/wulffconsultingas/multiteam-system-mts-og-avhengigheter-0051e021900b">Multiteam system (MTS) og avhengigheter (Del 2)</a> was originally published in <a href="https://medium.com/wulffconsultingas">WulffConsultingAS</a> on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.</p>]]></content:encoded>
        </item>
    </channel>
</rss>