Jada

Takk “noen” for fint innlegg i gjesteboka mi! Ungkar kommer jeg nok ikke til å bli, for såpass tøff er jeg at jeg tør å ta sjanser for å unngå det..! Jeg nekter å være så patetisk. Det tar bare litt tid med meg, tålmodig som jeg er. Men det må da føles riktig når man skal “slå til” overfor noen, eller? Jeg er forøvrig ikke spesielt god i pengespill heller… Det som er faktisk interessant, er at når jeg blir “sjekket” opp av jenter (det slår meg bestandig i ettertid at jeg blir det..), så er det absolutt aldri noen jeg synes er tiltrekkende på den måten. Venninnepotensiale så absolutt, men aldri kjærestepotensiale. Et interessant faktum.